VALEVIKA, SULA STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver RES Eiendomsutvikling AS Rapporttype Støyutredning Dato VALEVIKA, SULA STØYUTREDNING

2 2 (14) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Støyutredning Valevika, Sula Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Valevika støyvurdering Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Håkon H. Rake Kontrollert av Silje Haugen Godkjent av Håkon H. Rake Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F

3 STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING STØY, MILJØ OG DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Beregningssituasjon og kildebeskrivelser Driftssituasjon Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER OG KONKLUSJON Støysonekart årsgjennomsnitt KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder Figur 2 Oversikt med plassering av planområde og omriss av fiskerimottaket. 7 Figur 3 Støysonekart iht. T meter over terreng Figur 4 Støysonekart iht. T ,5 meter over terreng Figur 5 Støysonekart iht. T meter over terreng for natt TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 6 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder Tabell 5 Utstyr på fiskemottaket med støynivå og støyspekter Tabell 7 Driftssituasjon for årsgjennomsnitt med kilder definert i tabell Tabell 8 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 4 meter over terreng Vedlegg 2: Støysonekart 1,5 meter over terreng Vedlegg 3: Støysonekart 4 meter over terreng for nattperioden Ramboll

4 4 (14) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering for nytt boligfelt i Valevika, Sula kommune, har fått i oppgave å utføre en støyutredning av industristøy fra nærliggende fiskerimottak på vegne av RES Eiendomsutvikling AS. Støyutredningen tar for seg industristøy fra fiskemottaket Sevrin Tranvåg AS. Støyutredningen er basert på informasjon om støykilder fra fiskerimottak og tegninger fra arkitekt. 2. STØY, MILJØ OG DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid (1 bil om natten teller like mye som 10 biler om dagen, og 1 bil om kvelden teller like mye som 3 biler om dagen). L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier.

5 STØYU TRE DNING 5 L p,aeq,t Et mål på det gjen nomsnittlige A - veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. lydnivå, altså et L 5AF A - veid maksimalt lydn ivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Frittfelt Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husveg ger o.l. Støyfølsom bebyggelse Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A - veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler a v frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. M YN DIGH E TSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan - og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav me d hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard N S 8175: 2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandar den). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser N S 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442) som er b eskrevet nedenfor. L OVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan - og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M Veileder til Miljøverndep artementets retningslinje Figur 1 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder. T er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan - og bygningsloven. Denne anbefaler at de t beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Ramboll

6 6 (14) STØYUTREDNING I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs Utendørs støynivå Utendørs støynivå i støynivå i nattperioden kl. nattperioden kl Uten impulslyd: Uten impulslyd: Havner og 55 Lden 45 Lnight 65 Lden 55 Lnight terminaler Med impulslyd: 60 LAFmax Med impulslyd: 80 LAFmax 50 Lden 60 Lden Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder Ld eller Lde, Lp,AFmax,95, Lp,ASmax,95, Lp,ALmax, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune.

7 STØYUTREDNING 7 Tabell 4 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholdsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder Lp,AFmax (db) Natt, kl Lp,Aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. Lp,AFmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Beregningssituasjon og kildebeskrivelser Det aktuelle planområdet og plassering av fiskemottak er angitt i figur 2. I beregningene er det utelukkende støy fra fiskemottaket som er vurdert. Dette betyr at støy fra blant annet vegtrafikk ikke er vurdert. Figur 2 Oversikt over området med plassering av planområdet og omriss av fiskerimottaket. Industristøy fra fiskerimottaket vil i hovedsak komme i forbindelse med lossing av fiskebåter og selve båttrafikken inn og ut fra båthavna. Etter informasjon fra Sevrin Tranvåg AS vil størrelsen på skipene varier fra mindre sjarker på omtrent 30 fot til større båter opp mot 200 fot. Støy fra selve båtkilden er antatt å være den samme under lossing som når den er i bevegelse under transport inn og ut av havna. I forbindelse med lossingen vil det delvis være aktivitet med kran og trucker, der trucker vil være den dominerende støykilden. Antallet trucker vil varier i forhold Ramboll

8 8 (14) STØYUTREDNING til mengden fisk og størrelse på båten, men det er oppgitt å være mellom 1-6 trucker i aktivitet per lossing. Blant disse er det både diesel, gass og elektrisk drevne trucker. Kildedataen for trucker er hentet fra kildebiblioteket til SoundPlan og tilsvarer en generell truck under aktivitet. I kildedataen for fiskebåter er det antatt middels store fiskebåter i aktivitet og lydeffektnivå er estimert ut i fra erfaringsdata. Kildebeskrivelsene er definer i tabell 5. Tabell 5 Utstyr på fiskemottaket med støynivå og støyspekter. Utstyr Type Støynivå Lw (dba) Støyspekter Båt Fiskebåt 98 1 Flatt Truck Løftetruck 89 2 Soundplan 4.2 Driftssituasjon Basert på informasjon fra Sevrin Tranvåg AS mottar fiskemottaket omtrent tonn fisk årlig og gjennomsnittlig lastemengde vil være på 100 tonn. Dette vil bety 200 lossinger av båter i løpet av et år. På grunn av kravene til kvalitet på fiskeprodukter i dagens marked blir lossing av fisk iverksatt straks båter er i havn. Dette gjelder alle ukedager og tider på døgnet, og vil potensielt medføre støy på alle tider av døgnet. Hvor lang tid en lossing vil ta vil være svært varierende og er avhengig av mengden fisk og størrelsen på båten. Selv om det vil være aktivitet på natt som beskrevet over, vil hoveddelen av arbeidet ved fiskemottaket skje på dag og kveld. Det er tatt utgangspunkt i en årsmidlet driftssituasjon basert på 200 lossinger i løpet av et år. Det er antatt at hver lossing har en varighet på 4 timer og at det vil være 6 trucker i aktivitet under lossing. Ut ifra dette er det beregnet en årsmidlet driftsprosent som representerer et gjennomsnittlig døgn per kilde. Støykilden for fiskebåter er beskrevet som en linjekilde for transport inn og ut av havna og som en stasjonær punktkilde under lossing. Støykilden for aktiviteten til truckene er beskrevet som en arealkilde. Alle støykildene er plassert 1 meter over terreng. Driftssituasjonen er beskrevet i detalj tabell 6. Tabell 6 Driftssituasjon for årsgjennomsnitt med kilder definert i tabell 5. Utstyr Antall Aktivitet Driftsprosent, årsgjennomsnitt kildbeskrivelse Fiskebåt 1 Transport inn/ut 1 % Linjekilde Fiskebåt 1 Stilleliggende, losses 10 % Punktkilde Truck 6 Lossing 10 % Arealkilde 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter beregningsmetode for industristøy ISO :1996. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av 3D digitalt kartverk gitt av oppdragsgiver. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 7. 1 Basert på erfaringsdata 2 Basert på generell kildedata Soundplan

9 STØYUTREDNING 9 Tabell 7 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 m og 1,5 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. 5. RESULTATER OG KONKLUSJON 5.1 Støysonekart årsgjennomsnitt Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold til T-1442 for støy fra havner og terminaler. Støy fra havneaktivitet kan ha impulskarakter, som ofte kommer i forbindelse med lossing av containere og slag mot metall. Lossingen på fiskemottaket vil være av fisk og foregå med sideluker og/eller kran. Det vurderes til at dette ikke faller innenfor definisjonen av impulsstøy i T Grenseverdien for gul og rød støysone for støy fra havner og terminaler uten impulsstøy er beskrevet i tabell 2. Det er beregnet to støysonekart for årsgjennomsnitt av driften som gjelder for 4 og 1,5 meter over terreng, disse er presentert i figur 3 og 4. Beregningshøyde 4 meter over terreng er standard beregningshøyde for vurdering av boliger. Beregningshøyde 1,5 meter over terreng brukes til å vurdere uteoppholdsareal på bakkenivå. Beregningene viser at hele planområdet ligger utenfor gul støysone for beregningshøyde på 4 og 1,5 meter over terreng. T-1442 har i tillegg et krav om at støy i nattperioden (23-07), L night, ikke skal overskride 45 db. Dette er et krav som skal begrense støy på natt. Støysonekartet med dette kravet er presentert i figur 5. Dette viser at planområdet ligger utenfor gul støysone i nattperioden. Ramboll

10 10 (14) STØYUTREDNING Figur 3 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng Figur 4 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 1,5 meter over terreng

11 STØYUTREDNING 11 Figur 5 Støysonekart iht. T-1442 med beregningshøyde 4 meter over terreng for natt 6. KONKLUSJON Når man legger til grunn et årsgjennomsnitt av aktiviteten på fiskerimottaket og vurderer støyen til å ikke ha impulskarakter, vil de planlagte boligene og tilhørende uteoppholdsareal ligge utenfor gul støysone for industristøy fra fiskemottaket. Planområdet ligger også utenfor gul støysone for støy i nattperioden. Ramboll

12 12 (14) STØYUTREDNING VEDLEGG

13 STØYUTREDNING 13 Ramboll

14 14 (14) STØYUTREDNING