Å fremme håp når selvmord truer

Transkript

1 Å fremme håp når selvmord truer Avdeling for sykepleierutdanning, Oslo Bachelor i sykepleie Hvordan kan sykepleier kommunisere for å fremme håp hos den selvmordstruede pasient Kull: 09FUS Kandidat nummer:2042 Dato for innlevering: Antall ord:10920

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: INNHOLDSFORTEGNELSE:...2 ABSTRACT INNLEDNING Bakgrunn og begrunnelse for valg av tema Førforståelse Presentasjon, avgrensning og presisering av problemstilling Definisjon av begreper Formålet med oppgaven Oppgavens disposisjon METODE Valg av metode Litteraturgjennomgang Presentasjon av valg av artikler Kildekritikk TEORIDEL Behandling i institusjon Pasient i institusjon Kartlegging og vurdering ved selvmordsfare i institusjon Kontinuerlig observasjon Selvmord Selvmordsmetoder Risikofaktor Møte med selvmordstruet pasient Nonverbal kommunikasjon Hjelpende kommunikasjon Kommunikasjon og håp sett i lys av Joyce Travelbees begreper Håp Holdninger Motiverende intervju Temaer for samtale hos den selvmordstruende pasient DRØFTING Case Hvordan kan sykepleier fremme håp til en selvmordstruet pasient?

3 4.3 Utfordringer i kommunikasjonen med selvmordstruede pasienter Har sykepleierens holdninger betydning for å skape håp? KONKLUSJON OG OPPSUMMERING LITTERATURLISTE

4 Sliten av å være redd Sliten av å være plaget Sliten av å være usikker Jeg ønsker ro Jeg ønsker trygghet Jeg ønsker forutsigbarhet Dessverre er ikke de faktorene i mitt liv Dessverre er slitet for å lure fortsatt stort Dessverre er det fortsatt vanskelig å se lyset Hvor finner man krefter for å fungere Hvor finner man krefter for å leve Hvor finner man krefter for å føle Nye mennesker skal hjelpe Nye mennesker må forklares Det er lettere å si det er greit Nye mennesker må du godta Nye mennesker må du gi tillitt Det er lettere å lukke seg og si det er greit (Pasient: Anonymisert) 4

5 ABSTRACT Bacheloroppgavens hensikt er å sette fokus på selvmordstruede pasienter innlagt i akuttpsykiatrisk avdeling, og hvordan fremme håp gjennom kommunikasjon. I arbeidet med selvmordstruede pasienter, er det grunnleggende nødvendig å etablere tillit og en god relasjon til pasienten. For å skape håp hos pasienten, er det nødvendig at sykepleieren er i stand til å bruke kommunikasjonen som et redskap for å oppnå dette. En bevissthet rundt kommunikasjonens innhold og hensikt, vil være avgjørende for i hvilken grad man vil lykkes i samhandling med den selvmordstruede pasient. Selvmordstruede pasienter i døgnenhet krever ofte tett oppfølging. I noen tilfeller er det nødvendig med kontinuerlig observasjon for å ivareta liv og helse. I slike tilfeller kommer sykepleieren tett på pasienten uten mulighet til å trekke seg bort. Dette skaper gode muligheter for dialog og relasjonsbygging, men fordrer at sykepleieren innehar kommunikasjonsferdigheter som på sikt kan fremme håp hos den selvmordstruede pasienten. Bacheloroppgaven er et litteraturstudium hvor det er benyttet faglitteratur innen temaet, og det er brukt deler av Joyce Travelbees begreper som bakgrunn for innsikt og tilnærming til temaet. Faglitteraturen som er benyttet er hentet fra pensumlitteraturen, men også relevant forskningslitteratur er benyttet. 5

6 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og begrunnelse for valg av tema Som beskrevet av Bruland Vråle (2009:15) er det en stor utfordring ved å våge og gi møtet med det selvmordstruede mennesket et innhold som kan endre pasientens oppmerksomhet fra døden til livet. Mine erfaringer fra helsefremmende og forebyggende arbeid i akuttpsykiatrien, har gitt meg en stor interesse for temaet kommunikasjon og relasjon med selvmordstuede pasienter. Under denne perioden møtte jeg flere pasienter som ønsket å avslutte livet. Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra pasienter der de påpeker viktigheten av gode samtaler, bruke nok tid, ta seg tid til å lytte og kunne trøste samt gi støtte. Dette vil slik de opplever det være med på å skape tillit til sykepleierne. Flere av de pasientene jeg kom i kontakt med fortalte at tiden med sykepleieren var viktig for å kunne bygge en god pasient- sykepleier relasjon. Som sykepleierstudent har jeg et ønske om å tilegne meg mere kunnskaper om bruk av kommunikasjon, da jeg ser at dette vil ha en stor betydning i møte med selvmordstruede pasienter. Jeg er av den oppfatning at for å kunne lykkes i behandlingen av selvmordstruede pasienter, vil det være avgjørende å inneha kunnskaper om relasjonsbygging for å komme i dialog med pasienten. På bakgrunn av dette har jeg valgt temaet: Kommunikasjon med selvmordstruede pasienter innlagt i akuttpsykiatrisk avdeling. 1.2 Førforståelse Ifølge Dalland (2007:92) er våre fordommer og vår egen førforståelse alltid med oss inn i en undersøkelse. Ved at man har en fordom har man allerede dannet seg en mening om fenomenet før undersøkelsen er igangsatt. Når man har klargjort tanker rundt fenomenet på forhånd, vil det bli lettere å lete etter data som kan avkrefte de forklaringer som vi selv har funnet av fenomenet i forkant. Min erfaring i møte med pasienter er at tillit er noe som må bygges opp over tid. Det første møte med pasienten blir viktig for etableringen av den tryggheten som er med på å skape den 6

7 gode relasjonen mellom sykepleier og pasient. Dette er noe jeg selv har erfart i møte med pasienter. Ifølge Hummelvoll (2005: 381) vil utviklingen av en felles forståelse og fellesskap, skje i et dynamisk samspill mennesker imellom. Kommunikasjon blir altså et viktig virkemiddel i denne relasjonen for å fremme håp. Av erfaring har jeg opplevd at tilstrekkelig tid til pasientene ofte kan gå på bekostning av andre gjøremål i en travel arbeidssituasjon. På bakgrunn av dette kan man stå i fare for å nedprioritere kvalitetstid med pasienten og dermed miste en viktig mulighet for den gode og nødvendige samtalen. Jeg har også erfart at denne pasientgruppen har et stort behov for forutsigbarhet og kontinuitet i sykepleier pasient relasjonen. 1.3 Presentasjon, avgrensning og presisering av problemstilling Ut fra temaet, kommunikasjon med selvmordstruende pasienter innlagt i akuttpsykiatrisk avdeling har jeg valgt følgende problemstilling: Hvordan kan sykepleier kommunisere for å fremme håp hos den selvmordstruede pasient? I min bachleroppgave har jeg valgt å skrive om pasienter som er i risikogruppen for å utføre selvmord. Jeg har valgt å avgrense oppgavens omfang til andregangs innleggelse av pasienter i akuttpsykiatrisk avdeling. Med selvmordstruede pasienter mener jeg de som har forsøkt å ta sitt eget liv, har ytret ett ønske om å dø eller har konkrete planer for å begå selvmord. Jeg vil ikke gå inn på diagnoser eller medikamentell behandling, dette for ikke å gå utover oppgavens tema og problemstilling samt oppgavens størrelse. I drøftningskapitlet vil jeg veksle mellom og bruke Emilie og pasient. Jeg vil beskrive meg selv som sykepleierstudent og jeg. 7

8 1.4 Definisjon av begreper For at man skal kunne få en helhetlig forståelse, vil det være nødvendig å definere noen nøkkelbegreper. Begrepene: pasient, selvmordsforsøk og tvunget psykisk helsevern, er begreper som jeg følgende vil definere nærmere. Pasient I følge Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) av 2. juli 1999 nr. 63. er definisjonen på pasient: En person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle(pasientrettighetsloven). Selvmordsforsøk Ifølge Retterstøl (1990) er selvmordsforsøk definert som følger. Selvmordsforsøk omfatter situasjoner, der en person har utvist en faktisk eller tilsynelatende livstruende atferd med den hensikt å sette sitt liv på spill eller å gi det utseende av en slik hensikt, men som ikke har resultert i døden (Mehlum, 1999:42). Tvunget psykisk helsevern Reglene om tvunget psykisk helsevern er opparbeidet slik at pasienter ikke skal overlates til seg selv når de ikke er i stand selv til å oppsøke nødvendig hjelp. I følge loven er det klare regler for hvordan man griper inn i slike situasjoner: Alvorlige sinnslidelser Minst ett tilleggskriterium Bedringskriteriet Farekriteriet Frivillig helsevern fører ikke fram Tvang er den beste løsningen for pasienten Unntak; når pasienten er til fare for andre (Aarre, Bugge, Juklestad:2009:243). 8

9 1.5 Formålet med oppgaven Formålet med oppgaven vil være å kunne tilegne seg mer kunnskap og forståelse om temaet selvmordstruede pasienter. Mitt mål vil være å få utviklet mine kunnskaper om samtaletemaer som kan bidra til å endre pasientens tanker om å avslutte livet, samt at jeg ønsker og lære mer om hvordan jeg som sykepleier skal møte denne pasientgruppen. Målet er å kunne tilføre et behandlingsmiljø en bevissthet rundt det å kommunisere med den selvmordstruede pasienten. Det å inneha kunnskap om kommunikasjon opplever jeg som relevant og nyttig slik at sykepleieren kan inneha de faglige forutsetningene for å skape en god relasjon til pasienten. I drøftningen vil jeg drøfte litteraturen opp imot en case. Meningen er gjennom en opplevd praksisnær eksemplifisering, å belyse aktuell litteratur sett i lys av casen. 1.6 Oppgavens disposisjon Besvarelsen på oppgaven er delt opp i fem hovedkappitler for å gi en systematisk og god oversikt over oppgavens innhold. Kapittel 1: Oppgaven starter med en kort innledning. Deretter kommer presentasjon og avgrensning av problemstillingen samt definisjoner av de forskjellige begrepene som er benyttet i oppgaven. Til slutt kommer min førforståelse av valgt tema. Kapittel 2: Under dette kapittelet beskriver jeg hvilken fremgangsmåte jeg har brukt for å finne frem til litteraturen som er blitt benyttet i oppgaven. Videre kommer begrunnelsen for mitt valg av metode og mitt valg av kilder. Kapittel 3: Dette kapittelet vil bestå av teori om hvordan sykepleier møter den selvmordstruede pasient med håp, samtaler, vurderinger og risikofaktorer. Teorien vil bli knyttet opp mot en anonymisert historie fra virkeligheten. Kapittel 4: I dette kapittelet vil jeg drøfte teorien og forskning opp imot casen, samt dra inn mine egne erfaringer fra praksisperioden. Kapittel 5: I dette kapittelet vil jeg komme med en oppsummering og konklusjon av oppgaven. 9

10 2 METODE I dette kapitelet vil jeg gjøre rede for hva metode er. Jeg vil presentere hvilken metode jeg vil benytte, samt gi en begrunnelse for valg av metode. Dalland (2008:83), definerer metode som en fremgangsmåte som har det formål å frembringe kunnskap eller etterprøve påstander som fremsettes med krav om å være gyldige, sanne eller holdbare. Begrunnelsen for valg av en bestemt metode, vil være at vi mener den gir oss bra data, samt at den belyser spørsmål på en faglig interessant måte. Metoden vil være et redskap som hjelper oss til og samle data og informasjon som vi trenger til undersøkelsen (Dalland, 2008:83). Ifølge Dalland (2008:84-85), skiller metodelæren mellom kvalitativ og kvantitativ tilnærming. I kvalitative metoder tar man sikte på å fange opp meninger og opplevelser som ikke lar seg måle eller tallfeste. De kvantitative metodene vil forme informasjonen om til målbare enheter, som i sin tur gjør det mulig å finne gjennomsnitt og prosenter av en større mengde. 2.1 Valg av metode Oppgaven vil være en litteraturstudie og vil ha en kvalitativ tilnærming. Kvalitativ tilnærming er blant annet nyttig for å forstå mennesker gjennom samtale og observasjon, eller for å forstå et biologisk fenomen gjennom observasjon (Magnus, Bakketeige, 2002:64). I oppgaven benyttes faglitteratur, fagartikler og forskningsartikler til å belyse temaet. Ifølge Magnus m.fl. (2002) er litteraturstudie en oppgave som systematiserer kunnskap fra skriftlige kilder, samt belyser og avklarer faglige spørsmål (Magnus m.fl.2002:37:41). Jeg vil drøfte på bakgrunn av en case, samt bruke egne erfaringer fra en akuttavdeling. Personer tilknyttet casen og eksemplene jeg vil bruke, er anonymiserte slik at de ikke kan spores tilbake til bestemte personer. Jeg vil på bakgrunn av metodevalget tilstrebe å få en helhetsforståelse rundt temaet selvmordsproblematikk. Jeg ønsker å finne ut hvordan kommunikasjon kan bidra til å fremme håp hos den selvmordstruede pasient i akuttpsykiatrien. 10

11 Om jeg hadde valgt og intervjue sykepleiere i flere avdelinger kunne jeg fått belyst flere sider av temaet. En slik tilnærming ville tilført oppgaven en mere praksisnær dimensjon, men også vært et mere tidkrevende prosjekt i forhold til valgt metode. I oppgaven vil jeg ta utgangspunkt i et hermeneutisk vitenskapssyn. Hermeneutikken handler om å tolke og forstå grunnlaget for menneskelig eksistens, noe som vil være en viktig oppgave for de som skal arbeide med andre mennesker. All forståelse må kunne ses i en historisk sammenheng fordi mennesket er et handlende, tenkende, villende og skapende vesen (Dalland, 2008:55-57). Hermeneutikken vil for meg være til hjelp for å kunne forstå pasientens handlinger, tankeslutninger og reaksjoner i sykepleier- pasient relasjonen. 2.2 Litteraturgjennomgang Oppgaven bygger på litteraturstudier og jeg har i tillegg til forskningsartikler, benyttet meg av faglitteratur for å belyse temaet. Litteraturen jeg har benyttet meg av utover fagbøker, har jeg funnet gjennom å søke i vitenskaplige databaser. De vitenskapelige artiklene jeg har benyttet har jeg funnet i databasen Pub Med, Google Scholar, Chinal gjennom et systematisk litteratursøk. Jeg har i tillegg søkt i bibliotekdatabasen BIBSYS samt nettsøk på helsedirektoratets sider. I Chinal benyttet jeg søkeordene: Suicide, communication, relation. Søkene ble begrenset til tidsrammen til oktober Det første søket jeg gjorde med søkerordene suicide, communication, relations, gav 888 treff. I andre søket ble suicide attempted, brukt som term, og gav 96 treff. Siste søk med de samme søkerordene samt Psychiatric Nursing som mashterm endte på 7 treff. Av disse ble 3 artikler trukket ut og funnet relevant for mitt tema. Etter faglig diskusjon med arbeidskollegaer om temaet selvmordstruende pasient, kontinuerlig tilsyn og tillit til pasienten, ble jeg oppfordret til å søke på navnet Len Bowers på Pub Med. Jeg fikk opp 52 treff hvor jeg fant en som kunne være relevant for mitt tema. Etter gjennomlesing vurderte jeg artikkelen som mindre relevant for oppgaven, Jeg fant likevel en artikkel i referanselisten til Len Bowers som mere relevant, og som jeg søkte opp i Google Scholar. 11

12 I Google Scholar søkte jeg opp på artikkelens tittel: Suicidal inpatients perceptions of therapeutic and non-therapeutic aspects of constant. Jeg valgte denne artikkelen da jeg fant denne relevant for temaet i oppgaven. På Sykepleien.no, benyttet jeg søkeordene: kommunikasjon, håp, samtale og sykepleier. Dette resulterte i to treff, hvor jeg valgte en undersøkelse fra Sunnås sykehus gjort i tidsrommet (Prebensen, Vråle) og som jeg fant relevant for mitt tema. I BIBSYS fant jeg flere bøker angående temaet, men bestemte meg for en bok, tilbake til livet, selvmordsforebygging i teori og praksis skrevet av Lars Mehlum (red.) i Valget falt på denne boken fordi den gir en forståelse omkring årsaksforholdene og forebygging av selvmord. Jeg har valgt å benytte meg av faglitteratur fra pensum i 1.2. og 3 studieenhet. De bøkene jeg har benyttet meg mest av i oppgaven er: Eide og Eide, 2010, kommunikasjon i relasjoner, samhandling, konfliktløsning og etikk. Bruland Vråle Gry, Møte med det selvmordstruende mennesket 3.utgave, Hummelvoll Jan Kåre, Helt ikke stykkevis og delt, Psykiatrisk sykepleie og psykisk helse, Kristoffersen Nina, Finn Nordtvet, Skaug Eli-Anne Grunnleggende sykepleie, På Helsedirektoratets sider har jeg tatt ut: nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern, som relevant for temaet (Sosial- og helsedirektoratet, 2008). 2.3 Presentasjon av valg av artikler De seks artiklene jeg har valgt ut, vil alle berøre temaet i større og mindre grad. Alle vil ikke berøre problemstillingen direkte, men være med på å belyse temafeltet. Følgende kriterier er lagt til grunn for søket: Voksne fra og med 18 år, artiklene er hentet fra både europeisk og amerikansk forskning og ikke eldre enn Følgende forsknings artikler er benyttet: 1. McLaughlin C (1999). An exploration of psykhiatric nurses`and patients`oponions regarding in-patient care for suicidal patients. 12

13 Denne studien er gjennomført med intervju av 20 sykepleiere og 17 pasienter for å finne ut hvordan omsorgen for suicidale pasienter kunne forbedres. Resultatene fra intervjuet viste at sykepleiere og pasienter mener kommunikasjonen med pasientene om deres problemer, er den viktigste ferdigheten i psykiatrisk sykepleie. Sykepleierne var skuffet over den begrensede tiden de hadde til kommunikasjon med pasientene. De ønsket å tilbringe mer tid med pasienten for å løse problemer. 2. Carlsen P, Bengtsson A (2008) Suicidal patients as experienced by psychiatric nurses in inpatient care. Dette kvalitative studiet ble gjennomført ved hjelp av et semistrukturert intervju av 11 psykiatriske sykepleiere. Målet med studien var å undersøke hvordan psykiatriske sykepleiere opplevde pasienter med suicidal adferd innenfor innleggelse i psykiatrisk institusjon. Studien gir støtte til den konklusjonen at det er to viktige forhold som er representert i omsorgen av pasienter med selvmordsproblematikk. Det ene er det tekniske og praktiske perspektivet, det andre er sykepleieperspektivet. Artikkelen fremhever viktigheten av støtte fra organisasjonen for at disse to perspektivene skal kunne virke sammen. 3. Talseth A, Jacobsson L, Norberge A (1999) The meaning of suicidal psychiatric inpatients`experiences of being cared for by mental health nurses. Dette studiet ble gjennomført av 21 inneliggende psykiatriske pasienter, som hadde tenkt forsøkt samt gitt utrykk for å begå selvmord. Målet med denne undersøkelsen var å belyse betydningen av suicidale pasienters opplevelse av å bli tatt vare på av sykepleier. Pasientene uttrykte et behov for at sykepleieren gav de håp og evne. For å gi håp er det avgjørende at sykepleieren har tid til å snakke og lytte til hva pasienten har å si. Når pasientene ønsket å snakke om sine selvmordstanker fant de ofte at sykepleieren unngikk emnet. Konklusjon: Denne studie viste tydelig at disse pasientene har et behov for å bli bekreftet i sitt løpende samspill med sykepleieren. 4. Cardell Rebecca, Pitula Carol Rogers (1999) Suicidal Inpatients` Perceptions of Therapeutic and Nontherapeutic Aspects of Constant Observation. 13

14 Dette er en kvalitativ studie som ble utført med bakgrunn i 20 suicidale pasienter som hadde opplevd kontinuerlig observasjon mens de var innlagt i en psykiatrisk avdeling. Studien ønsket og finne ut hvordan pasientene opplevde og være konstant overvåket og om det stemmer at kontinuerlig observasjon vil være terapeutisk og beskyttende for pasienten. Resultatet viste at 13 av de 20 pasientene gav positive tilbakemeldinger på at helsepersonellet var vennlige, hjelpende, ga samtaler og var emosjonell støttende og beskyttende. Pasientene rapporterte også at deres angst i forhold til selvmordstanker ble redusert når helsepersonellet var optimistisk, og når pasienten ble annerkjent som menneske. 5. Prebensen Eli, Vråle B. Gry (2006) Den gode veiledningen. Det ble gjennomført en undersøkelse ved Sunnaas sykehus hvor de skulle evaluere pasienters og sykepleieres erfaringer med pasientveiledning. Resultatet viste at sykepleierne og pasientene så på pasientveiledning som et helsefremmende og betydningsfullt tiltak. Pasientveiledningen kunne være planlagt eller inngå i pasientens behandlingsprogram, eller skje spontant i løpet av døgnet. Ved noen anledninger kunne pasienten ytre et klart behov for samtale, og andre ganger kunne sykepleieren bli oppmerksom på pasientens behov, ved å observere behovet gjennom indirekte tegn hos pasienten. Denne behandlingsformen innebærer en mellom-menneskelig relasjon med preg av respekt, empati, anerkjennelse og åpenhet. Ifølge artikkelen kan veiledning blant annet gis til pasienter som strever med å komme videre og trenger kunnskapstilførsel og motivasjon eller har psykiske lidelser. 2.4 Kildekritikk Ifølge Dalland (2008:72) betyr kildekritikk å vurdere og karakterisere den litteraturen som er benyttet. De kildene jeg har brukt i oppgaven ser jeg på som svært relevante og pålitelige fordi de er forskningsbaserte. Jeg har benyttet litteratur fra 1999 og fram til i dag. Det meste av litteraturen jeg har brukt er fra 2008 og senere. Jeg ser dessuten at ved å være selektiv i utvelgelsen av litteratur, kan jeg risikere å få et skjevt perspektiv på problemet. En annen fare, 14

15 og som det er verdt å være oppmerksom på er at, hvis jeg blir for subjektiv i utvelgelsen av litteratur kan det få meg til å bekrefte problemstillingen bevisst eller ubevisst. Dette er det verd å tenke gjennom. Jeg har i oppgaven benyttet meg av både primærkilder og sekundærkilder. I søket etter relevant litteratur fant jeg mye forskning på kommunikasjon i forhold til selvmordstruede pasienter. De fleste artiklene er skrevet på engelsk og oversettelse fra et annet språk kan ha gitt rom for andre fortolkninger i forhold til originalmaterialet. Artiklene er hentet fra anerkjente databaser/tidsskrifter, slik at de fyller kravene til gyldighet og pålitelighet. Personen jeg omtaler, Emilie, er fiktiv og er en representant for flere pasienter jeg har møtt. Hun vil dermed være en god representant for de pasientene jeg har møtt i de ulike behandlingssituasjonene. 15

16 3 TEORIDEL Ifølge offisiell statistikk tar i overkant av fem hundre mennesker livet sitt hvert år i Norge. Man tror at dette tallet er % mindre enn det reelle, på grunn av mangel på registreringsrutiner (Aarre, Bugge, Juklestad:2010:232). I arbeidet med selvmordstruede pasienter vil det være viktig å inneha kjennskap til ulike og mulige risikosituasjoner samt å vite noe om årsakssammenhenger til selvmord. Ved å inneha denne kunnskapen vil man som sykepleier kunne identifisere og vurdere faren ved de forholdene som kan ha utløst selvmordstrusselen (Vråle, 2009:35). 3.1 Behandling i institusjon Mennesket som er selvmordstruet eller har gjort et selvmordsforsøk, vil ha et behov for å bli ivaretatt av helsepersonell (Dahl, Eitinger, Malt, Retterstøl:2000:486). Lov om helsepersonell m.v.(helsepersonelloven). av 2. juli 1999 nr.64 sier: Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (nr juli 1999). Det er en kjent sak at pasienter som blir behandlet i døgn- og dagavdelinger står i fare for å begå selvmord. En undersøkelse av Nils Retterstøl og Rolf Hessø (1975, i Vråle 2009:44,45) bekrefter dette. En økning i antall selvmord fra 1955 til 1972, skjedde parallelt med at institusjonene ble mer åpne med mere aktive behandlingsformer og moderne medisiner. Den økte selvmordsraten tenker man seg hadde sammenheng med en økt pasient og personalsirkulasjon i avdelingene. Dette mener man skapte mindre tilhørighet og kontroll av selvmordstruede pasienter. På tross av en noe annerledes situasjon i dag, ser man likevel en mangel på kontinuitet også i dagens behandlingskjede (Vråle, 2009:44). Bruk av tvang kan være en annen faktor som kan 16

17 medvirke til økt selvmordstrussel i denne pasientgruppen. Fordommer og tabuer knyttet til psykisk sykdom, henger fortsatt igjen, på tross av at det har blitt en større åpenhet omkring psykiske lidelser. Fordommer i pasientens omgivelser kan føre til avvisning og nedvurdering av den psykiske syke, og skape en opplevelse av nederlag og skam (vråle, 2009:44,45) Pasient i institusjon Det vil være viktig for pasienten at det etableres en direkte og omtenksom form for tilsyn ved at man knytter en bestemt sykepleier til pasienten, eller at man lar pasienten komme i en mindre enhet som har fast tilsyn av en sykepleier. I en avdeling vil det til stadighet være skifting av personalet på bakgrunn av turnus arbeid. Det vil derfor være viktig at de som jobber ettermiddagsskift samt nattskift forsøker å etablere et kontaktforhold til den selvmordstruede pasienten, slik at pasienten ikke skal føle seg ensom og overlatt til sine egne tanker. For å kunne skape et slikt forhold vil det være viktig å lytte og la pasienten få fortelle om sine problemer. Sykepleieren må også kunne vise en forståelse og støttende holdning, og gi uttrykk for sympati for pasienten (Dahl m.fl. 2000:486). Den beste forebygging mot selvmord i avdelingen er en våken, veltrent og forståelsesfull stab i godt samarbeid med hverandre og med pasienten (Dahl m.fl. 2000:486). Ved at pasienten får etablert et nært forhold til personalet i avdelingen, vil det være en større sjanse for at han vil kunne fortelle personalet om sine planer. Å stimulere pasientens selvfølelse vil være viktig, da lav selvfølelse er noe som ofte er til stede hos selvmordstruede pasienter. Det er viktig at pasienten ikke blir underlagt for streng kontroll i for lang tid. Selv om dette kanskje er det sikreste sett fra personalets side, kan dette belaste pasienten i betydelig grad. I gitte tilfeller kan nettopp dette være med på å provosere fram nye selvmordsforsøk. En gradvis økende frihet og deltagelse i ulike aktiviteter, kan bidra positivt i motsatt retning. Det viktige prinsippet er at alt personalet rundt pasienten snakker sammen, og er informert om de skritt som tas under hele behandlingsprosessen (Dahl m.fl. 2000:486:487). 17

18 3.1.2 Kartlegging og vurdering ved selvmordsfare i institusjon I arbeidet med å forebygge selvmord og selvmordsforsøk vil det være viktig at dette blir utført av helsepersonell som er kvalifisert til å oppdage selvmordsrisiko. Definisjon av selvmordsrisiko er når pasienten står i fare for å ta livet sitt i en bestemt periode og i en bestem situasjon. For og kunne vurdere en slik risikosituasjon vil det være en forutsetning at helsepersonellet har kunnskap om de viktigste risikosituasjonene, diagnostikk samt kliniske intervjuferdigheter. For at helsepersonellet skal kunne komme i en god dialog med pasienten, er det en forutsetning at den som utfører denne vurderingen har relasjonskompetanse (Sosialog helsedirektoratet, 2008:14). Ifølge Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (2008), er vurdering av selvmordsrisiko en av de vanskeligste oppgavene et helsepersonell møter. Selvmordsforsøk eller selvmord skjer ikke bestandig på grunn av utilstrekkelig risikovurdering eller behandling. Målet vil være å sikre forsvarlig helsehjelp, for å hindre omfanget av selvmord i større grad (Sosial- og helsedirektoratet, 2008:14:15) Kontinuerlig observasjon Ifølge Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (2008), brukes kontinuerlig observasjon når det er overhengende fare for selvmord. Det vil si at personalet skal kunne se pasienten til enhver tid og ikke vende ryggen til pasienten. Personalet skal være så fysisk nær pasienten, at farlige situasjoner som selvmord eller selvskading skal kunne avverges. Pasienten skal ikke under noen omstendigheter være alene eller uten tilsyn. Dette gjelder også når pasienten er på wc eller på badet. Om natten gjelder også de samme reglene. Nattlys på rommet bør være på (Sosial- og helsedirektoratet, 2008:21). For å kunne evaluere selvmordsfare samt ta en vurdering på hvor tett tilsyn en pasient trenger, må dette gjøres av personell med kompetanse i å vurdere selvmordsrisiko. For å iverksette kontinuerlig observasjon, må en beslutning på dette gjøres av en overlege ved avdelingen (Vråle, 2009:98). Skulle det plutselig oppstå en situasjon der det blir vurdert at en pasient må ha kontinuerlig tilsyn på grunn av akutt selvmordsfare, kan personalet på eget initiativ 18

19 igangsettes kontinuerlig tilsyn inntil overlege får vurdert situasjonen. Dette gjelder kun i nød situasjoner og i kortere perioder (Vråle, 2009:98). 3.2 Selvmord For den selvmordtruede pasient, vil det være en gradvis utvikling fra og ha tanker om å avslutte livet og fram til å utføre selvmord. Hvis tankene rundt det å ta livet sitt blir sterke nok, vil en kunne legge konkrete planer for hvordan man vil utføre handlingen. Under denne perioden vil man kunne finne sted, dato og metode for handlingen, samt finne utstyr til bruk for selvmord. Prosessen kan få utløp i selvmordsforsøk eller i selvmord. Ikke alle har langtidsplaner rund selvmord, noe skjer impulsivt uten planlegging. Pasienter som ikke utrykker å ha noen form for selvmordstanker om morgenen, kan plutselig utføre selvmord samme kveld (Aarre m.fl., 2010:232) Selvmordsmetoder I Norge i perioden var det flere metoder som ble brukt ved selvmord som, hengning/kveling, gift, skyting (oftest bare menn), drukning, skjærende redskap og sprang fra høyder (Rapport fra kunnskapsenteret nr.24,2006). De som benyttet bilkjøring til å begå selvmord, og overdosedødsfall viste det seg å være manglende registrering rundt (Aarre m.fl.2010:234) Risikofaktor Yngre menn har størst risiko for å begå selvmord. De pasientene som er i høyrisikogruppen med tanke på selvmord er psykiatriske pasienter (Aarre m.fl.2010:235). Når vi som sykepleiere skal jobbe med pasienter med selvmordsplaner, vil det være viktig og vite om risikosituasjonene. De generelle risikosituasjonene i et menneskes liv kan være plutselige kriser og katastrofer som kan gi voldsomme forandringer og overganger i livet. Disse 19

20 forandringene kan være arbeidsløshet, økonomiske problemer, følelse av krenkelse og nederlag (Vråle, 2009:46). Helger og ferier samt høytider er også en risikofaktor for en økning av selvmord, dette fordi rytmen i hverdagen forstyrres. I høysesongen mai og juni viser det seg at det er stor fare for at selvmord blir begått. Retterstøl (1995, i Vråle 2009:46,47) hevder at det ikke er funnet noen forklaring på dette annet enn at man antar at sommerens lys og livskraft kan vekke sinne og en påminnelse om pasientens opplevelse av ensomhet og isolasjon. 3.3 Møte med selvmordstruet pasient Ifølge Mehlum (red.) (1999) vil mennesker som kommer i en psykisk krise kunne vise en mere uvillig side av seg selv ved at de ikke kommuniserer eller fungerer sosialt, slik som de bruker å gjøre. Mange av disse menneskene sliter med fordømmelse av seg selv samtidig som de fremstår med en lav selvfølelse når de er i en suicidalkrise (Mehlum (red.) 1999:142). Det selvmordstruede mennesket kan være avventende, tilbaketrukket og sårbart når det kommer i møte med sykepleieren og de andre i omgivelsen. Hos disse menneskene vil følsomheten for avvisning være sterk. De kan stille seg spørsmål som hvordan vil de reagere? kommer de til å forstå? Skal kommunikasjonen samt kontakt kunne etableres, må vi som sykepleiere komme selvmordstruede i møte og vise at vi ønsker å bry oss og forstå. For å få dette til vil det være viktig med en god klinisk vurdering, bruke god tid, samt at det må være rom for å kunne ta imot de smertefulle følelsene som kan komme fra pasienten (Mehlum (red.), 1999:142). Ifølge Vråle (2009) stilles det spørsmål om det på en kort og bestemt måte er mulig og beskrive personer som er selvmordstruet. For å kunne gjenkjenne den selvmordstruede pasient må man bruke følelsesladede ord som forteller noe om disse pasientene som håpløshet, lidelse, ensomhet, oppgitthet og verdiløshet (Vråle, 2009:29). Slike opplevelser vil kunne kjennetegne den selvmordstruede pasienten uavhengig av kjønn, alder, yrke og diagnose. Dette kan komme av at de bærer med seg en sårbarhet som følge av tidligere traumer i livet, eller hendelser som de vet vil oppstå (Vråle, 2009:29). Man kan ikke vente at sykepleieren som jobber med den selvmordstruede pasienten skal kunne forstå hva selvmordsproblemet handler om, eller forstå hvordan pasienten har det psykisk når de er selvmordstruet. Skal man kunne gå inn i disse vanskelige spørsmålene må sykepleieren hjelpe den enkelte pasient til å 20

21 kunne beskrive samt gjøre rede for hvilke forhold som er med på å true deres liv (Vråle, 2009:29). 3.4 Nonverbal kommunikasjon Gjennom nonverbal kommunikasjon signaliserer vi i hvilken grad vi er innstilt på å lytte og hjelpe. Ifølge Eide & Eide (2010:198) er dette er avgjørende for om pasienten blir godt ivaretatt og føler seg trygg. Viktige punkter i nonverbale kommunikasjonsferdigheter vil være øyekontakt uten å stirre, åpen kroppsholdning, å være henvendt, å være bekreftende, opptre avslappet og naturlig samt å la ansiktsutrykket utrykke ro, tilstedeværelse og interesse. Nonverbal kommunikasjon er et responderende språk som vil si noe om begge parter er i en dialog, og om det vil være en relasjon mellom disse. Å lytte aktivt til den andres nonverbale språk, vil være viktig slik at man blir i stand til å oppfatte den informasjonen personen nonverbalt utrykker (Eide m.fl. 2010:198). Ifølge Samuelsen (2006:67) deles kommunikasjon inn i to nivåer: det verbale og det non- verbale plan. Det verbale er det som blir fortalt med ord, det som gjelder innholdet eller budskapet. Ved å møte pasienten på en bekreftende, oppmuntrende og støttende måte vil det kunne skape en trygghet og tillit som den andre trenger for å kunne åpne seg, samt dele sine tanker og følelser. Slik nonverbal kommunikasjon kan være et viktig hjelpemiddel for å skape en relasjon, motivasjon og å stimulere den andre til å bruke sine ressurser så godt som mulig. Ved å utføre denne form for kommunikasjon vil det bidra til å skape tillit, trygghet og motivasjon uansett hvilken pasient vi har med å gjøre (Eide m.fl. 2010:198:199) Hjelpende kommunikasjon Ifølge Eide m.fl. (2010) er kommunikasjonsferdigheter et hjelpemiddel slik at man kan forstå pasienten som en person, forstå relasjonen, gi bedre hjelp og støtte, ta gode beslutninger sammen samt stimulerer den andres utvikling på en best mulig måte. Det kommer også frem i forskning at gode kommunikasjonsferdigheter vil bidra til bedre helse for pasienten (Stewart m.fl i Eide m.fl. 2010:21). Det er ofte kort tid for sykepleieren å etablere kontakt samt å 21

22 skulle skaffe seg et helhetlig bilde av situasjonen rundt pasienten. Aktiv lytting samt det og kommunisere klart og tydelig, vil være en forutsetning for at man kan identifisere hva situasjonen krever. På denne måten vil man kunne forebygge uheldige valg og dårlige løsninger. Blir kommunikasjonen mangelfull eller dårlig, vil det kunne oppstå fare for profesjonelle feil og mangler. En god kommunikasjon vil være en kvalitetssikring av det helsefaglige arbeidet (Eide m.fl. 2010:21). 3.5 Kommunikasjon og håp sett i lys av Joyce Travelbees begreper Travelbee mener at kommunikasjon vil være et viktig verktøy for sykepleieren når det skal etableres et menneske til menneskeforhold. Hun sier at kommunikasjonen gjør sykepleieren i stand til å bli kjent med pasienten som menneske, med det formål å oppnå sykepleiens mål og hensikt. Hun hevder videre at sykepleiens mål og hensikt vil være å hjelpe pasienten med å forebygge og mestre sykdom, og om mulig hjelpe til med å finne mening i disse erfaringene (Travelbee, 2005:135). Travelbee hevder at for å kunne lære den syke å kjenne, må man være i stand til å kunne se mennesket bak pasienten. I møtet med pasienten må man derfor være i stand til å oppfatte, respondere på samt å kunne respektere det unike ved vedkommende. Dette fordrer at sykepleieren må være i stand til å ta i mot det hun sanser og å sette den andre i fokus. Det blir viktig å kunne se bak merkelappen pasient og se med friske øyne uten å sette pasienten i bås (Travelbee, 2005:140). Begrepet kommunikasjon har en stor plass i Travelbees tenkning. Hun sier kommunikasjon er en prosses der man vil kunne formidle følelser og tanker oss mennesker imellom. Ved de anledninger mennesker møtes, utspiller det seg en kontinuerlig kommunikasjon hvor man kommuniserer med ord og ved bruk av berøring, mimikk, tonefall og bevegelser. Gjennom denne måten å kommunisere på, mener hun at man blir kjent med pasienten, og kan skille den fra andre pasienter. For å kunne bli kjent med pasienten som en person ved å identifisere hans behov, vil det være en forutsetning at sykepleieren kan planlegge samt utføre en sykepleie som samsvarer med behovet til pasienten (Kristoffersen m.fl. 2006:32). Taevelbee sier følgende: 22

23 Vi mener at det å lære den syke personen å kjenne er en like opplagt og nødvendig sykepleieaktivitet som det å utføre prosedyrer eller sørge for fysisk omsorg. Enhver samhandling kan fremme den prosessen det er å lære (pasienten) å kjenne. Dersom samhandlingen ikke bevisst oppfattes som en måte å oppnå dette målet på, er det en stor fare for at de aktivitetene sykepleieren utfører, vil få forrang framfor det enkeltmennesket som aktiviteten utføres for (Kristoffersen m.fl.2006:32). Kommunikasjonene mellom sykepleier og pasient vil være sentralt for å sikre at de tiltakene sykepleieren iverksetter, er i samsvar med pasientens behov. Travelbee hevder at detaljerte kommunikasjonsferdigheter og tekniker er noe sykepleieren må jobbe med (Kristoffersen m.fl. 2006:32). Travalbee mener at når sykepleier bruker seg selv terapeutisk, vil det være med på å fremme en ønsket forandring hos pasienten. Forandringen vil være terapeutisk ved at den bidrar til å minske eller lindre plagene til pasienten. Når sykepleieren skal bruke seg terapeutisk er det viktig at hun er bevist på hvordan hennes adferd innvirker på pasienten. Som sykepleier vil man kunne utvikle seg gjennom praktisk erfaring og teori (Kristoffersen m.fl. 2006:32). I arbeid med pasienter vil som Travelbee hevder, kommunikasjon være det viktigste redskapet sykepleieren bruker for å kunne skape et tillitsforhold til pasienten. Det er en stor forskjell på å ha en samtale med venner eller familiemedlemmer, og den samtalen man fører med pasienten. I samtalen med pasienten vil sykepleieren være profesjonell ved at hun setter pasienten i sentrum og lytter til de følelsene han utrykker om sine problemer (Hummelvoll, 2005:387). Ifølge Travelbee vil kommunikasjon være et middel for å kunne bli kjent med pasienten, forstå samt møte pasientens behov, og hjelpe vedkommende til å kunne mestre sykdom, lidelse og ensomhet. Kommunikasjon er en tosidig prosess og det vil være svært viktig at sykepleieren forstår pasientens budskap både verbalt og nonverbalt, slik at sykepleieren kan bruke denne informasjonen til å planlegge samt iverksette sykepleiertiltak (Eide m.fl. 2010:136). 23

24 3.5.1 Håp Ifølge Travelbee har håp seks kjennetegn. Disse er knyttet til avhengighet av andre og til valg, det er framtidsorientert, håp er videre knyttet til ønsker, tillit, utholdenhet og mot. Travelbee poengterer at mennesket i høy grad er avhengig av hverandre på tross av at selvstendighet og uavhengighet er idealer i vår del av verden. I situasjoner der personens egne ressurser blir utilstrekkelig, blir dette svært tydelig. Håpet vil da være knyttet til forventningen om å kunne motta hjelp fra andre (Kristoffersen m.fl. 2006:27). En som håper retter sin oppmerksomhet mot en framtidig endring til det bedre. Håpet gjør at fortvilelsen man føler der og da blir utholdelig. En som håper vil oppleve en viss mulighet til å velge. Dette gir en opplevelse av frihet og autonomi, noe som igjen gir følelsen av kontroll over eget liv og egen skjebne (Kristoffersen m.fl. 2006:27). Travelbee fremhever også at når håp er knyttet til det å ønske, så må den som håper vurdere det som sannsynlig at man oppnår det man håper på. Ønsker kan ofte være urealistiske og uoppnåelige, som for eksempel et ønske om å vinne en milliongevinst. Troen på at andre vil hjelpe oss når det trengs knytter håp til tillit. Evnen til å prøve på nytt og på nytt, knytter håp til utholdenhet, og mot kreves for at vi skal kunne erkjenne våre tap, lidelse og sykdom (Kristoffersen m.fl. 2006:27). Håp som fenomen er mye vektlagt i forskning og i sykepleieteori og har betydning for mennesker som av ulike årsaker lider. En viktig rolle hos sykepleieren, er å hjelpe til å fremme menneskers opplevelse av håp, holde fast ved håpet og unngå håpløshet. Erfaringer og studier viser at menneskers opplevelse av håp, er å holde fast ved håpet og unngå håpløshet (Kristoffersen m.fl. 2006:177). Erfaringer og studier viser også at menneskers opplevelse av håp, er avgjørende for hvordan de mestrer sin livssituasjon når de opplever tap, lidelse og usikkerhet. Det å kunne bevare håpet har erfaringsmessig en direkte innvirkning på det å kunne overleve alvorlige krise og sykdom (Kristoffersen m.fl. 2006:177). Dufault og Martocchio definerer håp som: en sammensatt dynamisk livskraft karakterisert ved en trygg, men likevel usikker forventning om å oppnå noe som for den personen som håper, er realistisk å oppnå, og har stor personlig betydning (1985, i Kristoffersen m.fl. 2006:177). Det avhenger av den enkelte personen selv og hans livssituasjon, hva håp helt konkret er knyttet til. En livssituasjon med lidelse og tap vil alltid være en individuell opplevelse full av 24

25 omkostninger og være smertefull. Å finne ut av hvor den enkeltes håp er å finne, vil sykepleieren finne ut av ved å tilby sitt nærvær, respekt og hjelp overfor pasienten i krise. Det sentrale i et menneskes håp synes å være positive forventninger om at det finnes en vei ut av lidelsen, og at man har en tro på å kunne mestre vanskelighetene. Tilstedeværelse av håp gir pågangsmot og glede noe som fører til åpenhet og kreativitet mot verden (Kristoffersen m.fl. 2006: ). Hos Travelbee er håp sentralt knyttet til sykepleierens mål og hensikt. Ved å understøtte håpet hos det lidende mennesket, vil man hjelpe dem til å mestre sin lidelse, samt i større grad bære sykdom og tap enn de ellers ville ha gjort. Når håpet forsvinner har man mistet troen på problemløsning, eller en vei ut av de vanskelighetene man opplever (Kristoffersen m.fl. 2006:27). 3.6 Holdninger I arbeidet med å bygge allianse med selvmordstruede pasienter vil innsatsen til sykepleieren være avgjørende. Det stilles store krav til interesse og utholdenhet for å kunne lykkes i relasjonsbyggingsprosessen med pasienten. Det blir derfor viktig for meg og si noe om egne holdninger. I en psykiatrisk avdeling ble tidligere inneliggende pasienter forspurt om og delta i en undersøkelse, om hvordan de opplevde at personalets holdninger hadde bidratt til pasientens bedringsprosses (Hummelvoll, 2005:436). Resultatet ble slik: Personalholdninger som oppleves som positive Personlig omsorg Innlevelsesevne Åpenhet og evne til å vise seg som person Håp og optimisme Likeverdighet Fleksibilitet og evne til nytenkning Gi trygghet og støtte 25

26 Humoristisk sans Personalholdninger som oppleves som negative Manglende innlevelsesevne Moralisering og «bedreviter-holdning» Travelhet Passivitet og «snillhet» Manglende evne til å skille mellom egne og pasientens problemer (Hummelvoll, 2005:436). I møte med pasienten vil sykepleierens holdninger og væremåte ha en stor betydning for å kunne etablere en terapeutisk relasjon. Våre holdninger vil kunne ses i form av den måten vi fremstår i gitte situasjoner. Ved at man viser en oppriktig bekymring eller medfølelse for pasienten, vil dette kunne ses på kroppsspråket, stemmen og blikket til sykepleieren. Det vil være viktig som sykepleier og kunne vise empati samt kunne ha en innlevelse i pasienten. Har man ikke disse evnene vil det kunne være vanskelig å bli en god sykepleier (Kristoffersen m.fl. 2006:164). Pasienter som har kommet i en psykisk krise og ikke kan bestemme selv, vil være avhengig av at sykepleieren kan vise evne til innlevelse og gode holdninger (Kristoffersen m.fl. 2006:165). 3.7 Motiverende intervju Forkortelsen på Motiverende intervju er MI og defineres av Miller og Rollnick (I Ivarsson 2010:9) på denne måten: MI er en klientsentrert rådgivning der en i samarbeid mellom klient og rådgiver stimulerer til positiv endring gjennom å lokke frem og forsterke personens egen motivasjon (Ivarsson, 2010:9). Opphavsmannen til MI er en amerikansk psykolog, professor William R. Miller. Han begynte å utvikle metoden rundt tallet der han arbeidet med alkoholavhengige pasienter. I senere tid fikk han et samarbeid med psykolog og metodeutvikler innen rådgivning for helseog omsorgssektoren Steven Rollnick (Ivarsson, 2010:9). MI samtale er en metode, som er 26

27 personsentrert slik at pasienten selv skal få frem sitt eget syn på situasjonen og livsstil under samtalen. Endringer må skje på pasientens premisser og tempo. Rådgiver vil styre samtalen ved å stille spørsmål som fokuserer på og rette oppmerksomheten mot det pasienten mener vil føre til positiv utvikling for seg selv (Ivarsson,2010:9). Under samtalen ønsker rådgiveren å finne frem til pasientens egne grunner for endring. I samtalen vil rådgiveren hjelpe pasienten til å bli bevisst på og utforske den ambivalensen pasienten ofte opplever i spørsmål omkring sin livsstil. Pasienten vil ofte kunne ønske å gjøre endringer samtidig som de ønsker å bevare ting slik de er. Disse tankene kan ofte dra i hver sin retning slik at det vil kunne bli vanskelig å oppnå endring. Rådgiveren vil kunne her bistå med å hjelpe pasienten til å løse ambivalensen ved at man tar et velbegrunnet valg i positiv retning. Når man har kommet frem til en beslutning og endringen er tatt, vil rådgiveren støtte og hjelpe pasienten med å sette et mål samt utarbeide en handlingsplan for pasienten (Ivarsson, 2010:11). Lytting og holdninger er grunnsteinen til MI. Ved at man lytter oppmerksomt vil man kunne gripe tak i det som vil kunne lede til en positiv retning og øke pasientens mestringstillit (Ivarsson, 2010:10). Ifølge Ivarsson (2010:11) er det åtte grunnleggende elementer i MIsamtale. Interesse Lytte Empati Aksept Respekt Åpen innstilling Selvbestemmelse Optimisme 3.8 Temaer for samtale hos den selvmordstruende pasient Som sykepleier vil det være viktig og kunne tørre samt ta utfordringen med å våge seg inn i vanskelige samtaletemaer med den selvmordstruende pasienten (Vråle, 2009:104). Ifølge Vråle (2009) er kunsten å kunne komme frem til de smertefulle temaene på pasientens 27

28 dagsorden, slik at pasienten vil bli mer reflektert rundt begrepene håp, mening, verdifullhet og respekt. Når pasienten får mer innsikt i sine egne følelser og tanker, vil dette kunne føre til at pasienten får større kontroll over livet sitt, slik at selvmordstankene vil kunne bli redusert (Vråle, 2009:104). Å snakke om temaet selvmord vil ikke forhindre eller øke faren for at selvmord skjer. Det vil i stede redusere selvmordsfaren. Den beste måten å finne ut om pasienten har selvmordsplaner, er og spørre pasienten direkte. Ved å ha en åpen samtale samt vise empati og omsorg, vil man kunne minske selvmordsfaren. Om man unngår temaet kan pasienten føle seg mer alene, samtidig som det kan bli vanskeligere å be om hjelp (Amundsen, Bjørneset, Mehlum, Silvola, Tallaksen, Ystgaard, 2001:19). Samtalen kan være svært vanskelig både for sykepleieren og pasienten, men på sikt vil dette kunne gi vekst og utvikling for begge. Pasienten har et stort behov for å kunne snakke om liv og død selv om selvmordstrusselen er stor eller lav (Vråle, 2009:105). Som sykepleier vil det være flere måter og komme i samtale med pasienten på, som kan ha et innhold og en bearbeidelse av de tankene og temaer som kan føre til selvmord (Vråle, 2009:107). En arbeidsform som sykepleier og pasient kan utføre er ifølge Vråle (2009): Man kan samtale om dem og sette ord på det vanskelige. Pasienten kan få i oppdrag å arbeide med et begrep, definere det og gi det innhold ved å arbeide med ulike metoder, for eksempel rollespill, collage, tegning og maling, bevegelse, noveller, eventyr og liknende. Pasienten kan sammen med medpasienter og behandlere lese romaner, noveller, eventyr og dikt om emnet, eller se en film eller et teaterstykke som handler om et viktig tema. Pasienten kan nærme seg emnet ved å skjerpe bevisstheten om det som er viktig. Han kan få i oppgave å finne fram til tre ting som gir livet mening og verdi, og tre ting som bryter ned. Ved å fokusere på dette og snakke om det, kan han redusere hemmeligholdelsen og kanskje gjøre muligheten for selvdestruktivitet noe mindre (Vråle, 2009:107). Slike vanskelige samtaletemaer innebærer møter mellom mennesker, ikke bare at vi jobber etter en eller annen metode (Vråle, 2009:107). Selvmordstruede pasienter opplever ofte håpløshet og meningsløshet, og er ofte engstelig for å snakke om disse vanskelige temaene som er forbundet med selvmord. Det å kunne møte andre pasienter med samme opplevelse vil kunne både gi trøst og lindring. Arbeidet med å kunne utvikle håp og mening vil bidra til en bedringsprosses samt gi livskraft for pasientene (Vråle, 2009:121). 28

29 4 DRØFTING Jeg vil i drøftningsdelen bruke en case for å belyse problemstillingen som er, Hvordan kan sykepleier kommunisere for å fremme håp hos den selvmordstruede pasient? 4.1 Case I casen er alle data anonymisert og endret slik at det ikke skal være mulig og identifisere hovedpersonen som har fått navnet Emilie. Bakgrunnshistorie: Emilie er en dame i slutten av 20 årene, ugift og har ingen barn. Hun har mor, far samt en søster som er 10 år eldre. Hun har liten kontakt med sin søster. Emilie ble seksuelt misbrukt av sin far fra tre års alderen, frem til hun var 17 år. Hun flyttet i egen bolig da hun fylte 18 år, og gjennomførte skolegangen med gode resultater. Emilie har et lite sosialt nettverk. Emilie bruker mye av sin tid på hester som er hennes hobby. Hun jobber til daglig skift i en butikk, noe som har fungert greit frem til det siste halve året. Hun anmeldte sin far for overgrep for ca. 3 måneder siden, men trakk klagen på grunn av at det ble for vanskelig psykisk for henne. Hun har slitt med selvmordstanker store deler av oppveksten og har hatt en tidligere innleggelse i psykiatrien. Etter en episode hvor hun forsøkte å ta sitt eget liv, blir hun innlagt ved somatisk avdeling. Hun blir etter to dager, overført fra somatisk avdeling til akutt psykiatrisk avdeling hvor hun legges inn etter Lov om psykisk helsevern 3.2 jf. 3.3 (tvungen observasjon) (Molven, 2010:113,114) Aktuell situasjon: Det er torsdag morgen hvor jeg kommer på dagvakt. Personalet møtes til morgenrapport fra kvelden før. Jeg ser på arbeidslisten at jeg er blitt tildelt en pasient som hadde vært innlagt for ca. tre måned siden. Jeg hadde kun fått en pasient denne dagen på grunn av at pasienten hadde blitt satt på kontinuerlig tilsyn, noe som tilsier at man må se pasienten hele tiden visuelt. Innleggelsesårsaken var overdose av medikamenter for fire dager siden, hvor hensikten hadde vært å avslutte livet. Vurderende overlege finner pasienten lite kontaktbar med en noe avflatet ansiktsmimikk. På spørsmål om hun har konkrete suicidale planer, svarer hun bekreftende ved å nikke på hodet. Overlege vurderer pasienten i behov av kontinuerlig tilsyn inntil videre. 29