Rammebetingelser i endring

Transkript

1 Rammebetingelser i endring Likviditet og kapitalnivå Fundingkostnader og marginer Tore Øystein Gløersen Mob: Sektorsjef Bank/Finans Eika

2 Ansvarsforhold Denne rapporten kan ikke benyttes av andre enn de personer som har mottatt denne direkte fra forfatter av rapporten. Forfatteren fraskriver seg ethvert ansvar for mottakerens benyttelse av rapporten. Rapporten bygger på opplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder, uten at forfatteren påtar seg ansvar for å redegjøre for opprinnelsen av opplysningene. Forfatter av rapporten innestår ikke for opprinnelsen eller korrektheten av opplysningene som rapporten bygger på. Rapporten skal kun oppfattes som oppsummering og uforpliktende sammenstillinger og betraktninger rundt den informasjon som fremkommer av rapporten. Rapporten kan ikke benyttes som grunnlag for beslutninger, analyser eller planer hos mottaker, heller ikke som grunnlag for investeringsbeslutninger. 2

3 Likviditet

4 Økte krav til likviditet - hva kommer Økt krav til mer likviditet Økt krav til likviditetens kvalitet Økt fokus på langsiktig finansiering Flere nye indikatorer lanseres LCR (kort likviditet) fra 2015 NSFR (lang funding) - fra 2018 Konsekvens økte kostnader for bankene og økte marginer/økte andre inntekter evt. kostnadskutt eller lavere egenkapitalavkastning

5 Økt andel med likviditet i sparebankene - Økte betydelig etter finanskrisen 25,0 % Likviditet i % av forvaltningskapitalen 20,0 % 20,3 % 20,8 % 20,5 % 20,4 % 19,6 % 15,0 % 15,8 % 10,0 % 9,7 % 9,4 % 10,6 % 10,7 % 10,8 % 12,2 % 5,0 % 0,0 %

6 LCR nivåer på snitt over krav (> 100%) LCR norske banker 1H2014 (2013 definisjon) 140 % 120 % 131 % 123 % 120 % 100 % 84 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Mindre Mellom Store Snitt 6 Kilde: Finanstilsynet

7 LCR krav opptrappingsplan i CRD IV 120,0 % Innfasning av LCR krav i følge CRD IV -LCR skal minst utgjøre 100,0 % 90,0 % 100,0 % 80,0 % 70,0 % 80,0 % 60,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 %

8 LCR utfordring i Norge Begrenset med papirer i nivå 1 (høyest nivå) Lite med norske statsobligasjoner Innskudd i sentralbanken (svært lav avkasting - pt. 0,5% over kvote) Nivå 2A likviditet kan maks utgjøre 40% av sum likvider med høy kvalitet. Nivå 2B maks 15% Foretaksobligasjoner, OMF og offentlig gjeld (20% vekt kommune) Åpning for å inkludere OMF er i nivå 1, dog begrenset til Inntil 70% av nivå 1 likviditet med avkortning på 7% Krav om størrelse på OMF serie på minst Euro 500 mill. Positivt for bankene - vil redusere kostnadene ved å oppfylle LCR

9 LCR konsekvenser for innskudd Innskudd som vil få økt verdi relativt til andre innskudd Innskudd fra privatmarkedet (PM) Innskudd fra SMB-markedet Store innskudd fra BM og kommuner vil få redusert verdi Betydelig avkortning Flere innskuddsprodukter med fast rullerende oppsigelse Spesielt for innskudd fra BM og kommune pga høy avkortning Økt kostnad for bankene betaling for bindingstid (likviditetspremie) Mulige effekter (alt annet like) Hardere konkurranse om PM/SMB-innskudd = lavere margin Mindre konkurranse om BM/kommune innskudd = bedre margin

10 Mulige tiltak for å styrke LCR Hvordan komme over 100% Kjøpe mer statspapirer Øke andelen med innskudd i Norges Bank (evt. kontanter) Øke andel OMF er og øvrige godkjente papirer Lansere innskuddsprodukter med bindingstid/rullerende oppsigelse Redusere beholdningen med illikvide eiendeler Ikke vanskelig å tilfredsstille LCR krav, men dyrt

11 Økt innskuddsdekning i bankene - gjennom økt bruk av boligkreditt (BK) Innskuddsdekning 90,0 % 85,0 % 80,0 % Innskuddsdekning inkl. ovf. til BK 75,0 % 70,0 % 65,0 % 60,0 % 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 %

12 Innskuddsdekning - klar sammenheng mellom størrelse og nivå Innskuddsdekning (mor) og størrelse - tall for ,0 % 92,3 % 90,0 % 80,0 % 84,1 % 85,6 % 80,5 % 78,3 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % FVK under 1,5 mrd. FVK fra 1,5 til 3 mrd. FVK fra 3 til 5 mrd. FVK fra 5 til 10 mrd. FVK over 10 mrd. 12

13 Nivå på innskuddsdekning - avhenger blant annet av Størrelse på banken og tilgang til ekstern funding Større banker har større rammer og bedre adgang til kapitalmarkedene og kan derfor ha lavere innskuddsdekning Rating? Tilgang på og bruk av Boligkreditt Næringskredittselskap Innskuddsmassens kvalitet og sammensetning Det er lett å «kjøpe» seg høy innskuddsdekning, men kvaliteten? Mindre og mange innskudd (diversifisert) er bedre enn få og store Finanstilsynet og kredittanalytikere liker innskudd

14 Økende bruk av boligkreditt Andel av PM-lån overført til Boligkreditt 90,0 % 80,0 % 70,0 % Sparebank1 Eika Øvrige banker DNB 66,7 % 74,9 % 81,3 % 84,4 % 83,3 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 41,9 % 37,3 % 35,4 % 42,0 % 42,1 % 40,4 % 42,5 % 30,0 % 20,0 % 20,8 % 14,4 % 27,0 % 14,2 % 17,8 % 30,1 % 17,5 % 27,3 % 22,1 % 25,9 % 28,9 % 10,0 % 0,0 % 9,3 % 7,5 % 6,3 % 4,3 % 0,0 %

15 Hvorfor bruker bankene boligkreditt Redusert finansieringsrisiko (likviditetsrisiko) BK har internasjonal rating Større tilgang på funding Bedre tilgang på lengre funding BK er en fundingkilde for banken BK som likviditetsbuffer Bedret lønnsomhet BK låner billigere enn bankene BK gir stordriftsfordel på funding Økt kapitaleffektivitet Lavere kapitalkrav i BK enn i bankene (Med dagens regler) 15

16 Forsvarlig overføringsgrad - ingen fast grense, men Overføring opptil 35% av total PM-lån Uten noen stor risiko relativt problemfritt Mye boliglån igjen på egen balanse Overføring fra 35% til 50,0% av alle PM-lån Bør vurdere likviditet, kapitaldekning og risiko i gjenværende portefølje Overføring av over 50% av totale PM-lån Banken må meget nye vurdere restrisiko i porteføljen Banken bør ha en høy innskuddsdekning Banken bør ha en stor likviditetsbuffer Banken bør ha en bra kapitaldekning 16

17 Ikke bare overførselsgrad som er viktig - må også se på hva den «frigjorte» likviditeten er brukt til Nedbetaling av dyr eksternfinansiering (obligasjonslån) Styrking av likviditet (kjøp av OMF, statspapirer med mer) Utlånsvekst innenfor næring og toppfinansiering Viktig å følge utviklingen i gjenværende balanse Utviklingen i risiko avhenger av den frigjorte likviditeten brukes til! Overføring i seg selv øker ikke risikoen 17

18 «Bail In» kommer Hva er «bail in» Regelverk som åpner for nedskrivning eller konvertering av gjeld til egenkapital som ledd i avvikling eller rekapitalisering av banker Medfører endret prioritetsrekkefølge på bankens gjeld I dag er eks. kundeinnskudd og obligasjoner likestilt Med bail in vil flere typer innskudd få bedre prioritet enn obligasjoner NB! OMF er unntatt «bail in» Begrensninger på i hvilken grad myndigheter kan redde banker Hvorfor kommer «bail in» Tap i bank skal fremover tas av investorer og ikke av myndighetene (det vil si skattebetalerne) Når kommer «bail in» - trer i kraft fra

19 Konsekvenser av «Bail in» for innlånskostnad Senior bankobligasjoner må ta tap (bail in not out) = høyere risiko for investorene = høyere kredittspreader alt annet like Større prisdifferensiering mellom banker Ved tap vil den relative størrelsen på senior transjene få betydning Relativt liten andel få å dele tapene på ergo større tap Relativt stor andel flere å dele tapene ergo mindre tap Lavere kredittsprader for banker med mye ekstern funding Lavere kredittsprader for banker med høy kapitaldekning Økt fokus på andel ekstern funding og soliditet (ikke kun størrelse) OMF unntatt «bail in» Økt kredittspread mellom seniorbank og OMF alt annet like Fra ratingbyråene - oppgradering av OMF og nedgradering av senior 19

20 Kredittspreader inn over 100 bp siste 2,5 år - tross bail-in Indikative kredittspreader norske sparebanker (løpetid 3 år) 2,75 % 2,50 % 2,25 % 2,00 % 1,75 % 1,50 % 1,25 % 1,00 % 0,75 % 0,50 % 0,25 % des.01 jun.02 des.02 jun.03 des.03 jun.04 des.04 jun.05 des.05 jun.06 des.06 jun.07 des.07 jun.08 des.08 jun.09 des.09 jun.10 des.10 jun.11 des.11 jun.12 des.12 jun.13 des.13 jun.14 0,00 % -0,25 % -0,50 % DnB Regionale sparebanker Større lokale sparebanker Mellomstore lokale sparebanker Små lokale sparebanker 20

21 Noen forklaringer Mer solide banker styrket kapitaldekning pga økte krav Mindre sannsynlighet for soliditetskonkurs Bankene har mer likviditet av høyere kvalitet Redusert sannsynlighet for likviditetskonkurs Kredittspreadene var høye sett i forhold til risiko Investorene fikk vel godt betalt for sparebankrisiko Norske sparebanker blir sett på som en god kreditt, med en enkel og litt forståelig forretningsmodell med lav sannsynlighet for tap Markedet har priset inn «bail in» allerede Etter Kypros var det vel klart hva løsningene vil bli fremover 21

22 Noen forklaringer (forts.) Tilbud og etterspørsel Lavere etterspørsel etter kreditt lavere finansieringsbehov God innskuddsvekst Økt bruk av boligkreditt (OMF er), redusert behov for senior Lavt rentenivå relativ meravkastning og søken etter yield Mye likviditet i markedet Gode resultater i bankene (og lave tap) Kommer ikke ennå (først fra 2016)! Investorer har ikke tatt dette innover seg i tilstrekkelig grad ennå Tar tid for markedet å tilpasse seg 22

23 «Bail in» og ekstern funding fremover «Bail in» øker, alt annet like, risikoen for investor Spesielt for banker med liten senior transje og lav kapitaldekning «Bail in» for mindre banker??? neppe, blir løst på andre måter Oppkapitalisering evt. fusjon Usikkerhet rundt senior markedet for banker fremover Godt med likviditet nå til stadig lave spreder, men Fremtidens finansiering av mindre banker gjennom Egenkapital, innskudd og boligkreditt (evt. OMF næringskreditt)? Vil senior markedet fortsatt være tilgjengelig og til hvilken pris? 23

24 Råd ved opptak av seniorlån Lag en plan for forfallsstrukturen Diversifisert forfallsstruktur Lån lite og ofte fremfor mye og sjeldent Vær tilstede i lånemarkedet Sjekk priser med flere meglere

25 Kostnad ved å ha lav likviditetsrisiko Høy Risiko Mye likviditet av god kvalitet + Lang funding Lav Kostnad Høy

26 Lav Likviditetsrisiko Høy Lang Finansieringens løpetid Kort Stabile Diversifisert Ustabile Konsentrert Stor Finansieringskilder Likviditetsbuffer Liten

27 Verktøy og prosesser for god likviditetsstyring Likviditetspolicy Vesentlige momenter Styrevedtak Årlig revidering Kobling med stresstest Beskrive risikotoleranse God rammesetting Risikoanalyse Stresstest Likviditetsprognose Organisasjon Kompetanse Beredskapsplan Simuleringsmodeller Daglig styring/ overvåkning Rapportering Uavhengig bekreftelse

28 Eika VIS bistår bankene med Likviditetspolicy Eika ViS mal Risikoanalyse Stresstest Likviditetsprognose Eika ViS mal Eika ViS mal Eika ViS mal Organisasjon Kompetanse Beredskapsplan Eika ViS mal Simuleringsmodeller Eika ViS mal Overvåkning Rapportering Eika ViS mal Uavhengig bekreftelse

29 Kapitalkrav

30 Kapitalkrav inkl. buffere til norske banker Opptrapping av kapitalkrav 18,0 % 16,0 % 14,0 % Ren kjerne Kjerne Kapital 12,5 % 13,5 % 14,5 % 12,5 % 12,5 % 14,0 % 16,0 % 12,0 % 10,0 % 9,0 % 10,5 % 11,5 % 10,0 % 11,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % ???? 30

31 Motsyklisk buffer skrus på med 1% fra 2Q15 Finansdepartementet fastsatt nivået på den motsykliske buffer ( ) til 1% fra og med 2. kvartal 2015 Nivået på 1% var som ventet Innføres noe senere (Norges Bank foreslo 1. januar 15) NB! 1 års varslingsfrist ved økning ingen tidsfrist ved reduksjon Hvorfor ikke full motsyklisk buffer med engang? Svakere utvikling i norsk økonomi Ønsker ikke å innføre kapitalkravene for raskt Rentekutt fra bankene er god søknad om full buffer raskt Bankene bør planlegge med at motsyklisk buffer øker Full buffer i fra???? 31

32 Nivå på soliditeten Ta høyde for fulle buffere i egen kapitalplanlegning Planlegg med at full motsyklisk buffer fases inn Mål på minst: Ren kjernekapitaldekning på 12,5% Kjernekapitaldekning på 14,0% Kapitaldekning på 16,0% Ved disse nivåene vil banken tilfredsstille både minimumskrav og alle kapitalbufferkravene, uavhengig om motsyklisk buffer er slått på I tillegg bør bankene ha en margin ned til bufferne på minst 1% 32

33 Nivå på sikkerhetsmargin - Noen sentral kriterier for vurdering Risiko i porteføljene Utlån, obligasjon og evt. aksje Høyere risiko = høyere nivå på soliditeten Aksje/egenkapitalbevisbank Mulighet for å hente ren kjernekapital Størrelse Større banker har en bedre tilgang til kapitalmarkedet Nivå på og avhengighet av markedsfinansiering Ønsket risikotoleranse 33

34 Optimal kapitalstruktur Optimal kapitalstruktur sett fra et: Kostnadsperspektiv billigst mulig kapital Soliditetsperspektiv best mulig kapital Kostnadsoptimal kapitalstruktur Krav til 4,5% ren egenkapital (består av ren egnekapital) Krav til 6% kjernekapitaldekning består av: 4,5% ren egenkapital 1,5% fondsobligasjoner Krav til 8% kapitaldekningen består av: 4,5% ren egenkapital 1,5% fondsobligasjoner 2,0% ansvarlig lån Alle bufferkrav og sikkerhetsmargin må bestå av ren kjernekapital

35 Økt antall banker med FO og ansvarlig lån Antall banker med FO og/eller ansvarlige lån

36 Færre systemkritiske banker enn antatt Kravet for å bli klassifisert som systemkritisk bank er Forvaltningskapital på 10% av BNP Markedsandel på utlån til publikum på 5% Finansdepartementet kjøpte ikke argumentet om regionalt systemkritiske Følgende banker er klassifisert som systemkritiske: DNB, Nordea og Kommunalbanken Finanstilsynet foreslo i tillegg regionbankene: SR-BANK (tett på), SMN, Sør, Vest og Nord Norge. men ikke Kommunalbanken

37 Færre systemkritiske banker enn antatt (2) Mulige konsekvenser for regionbankene: Formelt lavere kapitalkrav ergo Større vekstmuligheter Høyere utbyttekapasitet Men også Mulig svakere rating (mindre systemstøtte) Høyere fundingkostnad NB! Regionbankene har guidet samme nivå på kapitaldekningen som de systemkritiske. De ønsker å bli sammenlignet med disse

38 De mindre og mellomstore ligger godt an - klar sammenheng mellom størrelse og kapitaldekning 25% 20% Nivå på ren kjerne, kjerne- og kapitaldekning (ultimo 2013) Kapitaldekning Kjernekapital Ren kjerne 15% 10% 5% 0% < 1,5 1,5-3 3,0-5,0 5,0-10,0 > 10 Store IRB Størrelse på bank i NOK milliarder 38

39 Mange muligheter for å styrke soliditeten Over driften høyere egenkapitalavkastning enn vekst Øke inntjeningen økte marginer/andre inntekter og kostnadskutt Moderat vekst og evt. avlasting/reduksjon av egen balanse Reallokering av balansen (eks. obligasjonsporteføljen) Reduksjon av poster som gir fradrag i egen kapitaldekning Eks. bankaksjer/ek-bevis, fondsobligasjoner og ansvarlige lån Salg av bankbygg Store urealiserte gevinster i de fleste bankene Emisjon av Egenkapitalbevis, fondsobligasjoner og ansvarlig lån Kutt i utbytte/gaver

40 De større bankene har økt ren kjernekapital 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % Ren kjernekapitaldekning - større banker 12,5 % 12,3 % 11,8 % 11,1 % 11,1 % 11,2 % 10,7 % 10,7 % 10,6 % 10,3 % 10,0 % 10,0 % ,9 % 11,4 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % DNB Nordea SR-BANK SMN NONG Vest Sør 40

41 Men de er ikke i mål! - krav inkl. fulle buffere på 14,5% 16,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 11,8 % 12,7 % 11,1 % 11,1 % 12,3 % 11,2 % 11,9 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 10,0 % 8,0 % 8,0 % 6,0 % 6,0 % 4,0 % 4,0 % 2,0 % 2,0 % 0,0 % DNB Nordea SR-BANK SMN NONG Vest Sør 0,0 % 41

42 De nye kravene nås igjennom Økt inntjening Marginforbedringer og økte andre inntekter Kostnadskutt (nedleggelse av kontorer og nedbemaning) Lav utlånsvekst (bankene guider lav vekst) Relativt lav utbytteandel I området fra 15% til 35%, mot normalt 50% Emisjon av Egenkapital, fondsobligasjoner og ansvarlig lån

43 Redusert utlånsvekst i sektor siste to år - rullerende årlig utlånsvekst inkl. overført til boligkreditt 16,0 % Banksektor 14,0 % Eika banker 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 1Kv14 4Kv13 3Kv13 2Kv13 1Kv13 4Kv12 3Kv12 2Kv12 1Kv12 4Kv11 3Kv11 2Kv11 1Kv11 4Kv10 3Kv10 2Kv10 1Kv10 4Kv09 3Kv09 2Kv09 1Kv09 4Kv08 0,0 % -2,0 % 43

44 CRD IV i Norge Innføres 30 september i år rapportering fra 3Q14 Endrede fradragsregler for investering i finans Fradragene skal i hovedsak gjøres i ren kjernekapital I utgangspunktet fradrag mot samme type kapital som det er investert i Grensen for fradrag etter 10% regel endres fra egen ansvarlig til ren kjernekapital Fondsobligasjoner og ansvarlig lån kan ikke brukes til heve terskel før fradrag Bortfall av 50/50 fradrag, men overgangsregler hindrer et brått fall i ren kjernekapitaldekning for banker med ansvarlig kapital og fradrag for finans Grensen for fradrag for eierandel økes fra 2% til 10% Strengere regler for fondsobligasjoner og ansvarlig lån Nye regler for store engasjementer Ikke lavere risikovekt for SMB lån

45 Marginutviklingen fremover - Argumenter for å holde marginene oppe Økte kapitalkrav En betydelig høyere egenkapitalbase skal forrentes Økte kostnader med et større volum av FO og ansvarlig lån Økte krav til mer likviditet av høy kvalitet Normalisering av utbyttenivåer Noe høyere utlånsvekst (vekst krever kapital) Fortsatt lavt rentenivå? (lav avkastning på fri EK) For IRB-banker videreføring av Basel I gulv, økt PD og LGD

46 Faktorer som trekker i motsatt retning Hard og økende konkurranse, spesielt om boliglån Banker som søker å ta markedsandeler gjennom pris Lav etterspørsel hard kamp om få nye utlånskroner God inntjening (lave tap lavere risikoprising) Forbruker/mediapress NB! Ved kutt i utlånsrenter bør kompenseres gjennom Kutt i innskuddsrenter Økt fokus på øvrige inntekter Økt fokus på kostnadsbruk/effektivisering

47 Ansvarsforhold Denne rapporten kan ikke benyttes av andre enn de personer som har mottatt denne direkte fra forfatter av rapporten. Forfatteren fraskriver seg ethvert ansvar for mottakerens benyttelse av rapporten. Rapporten bygger på opplysninger fra offentlig tilgjengelige kilder, uten at forfatteren påtar seg ansvar for å redegjøre for opprinnelsen av opplysningene. Forfatter av rapporten innestår ikke for opprinnelsen eller korrektheten av opplysningene som rapporten bygger på. Rapporten skal kun oppfattes som oppsummering og uforpliktende sammenstillinger og betraktninger rundt den informasjon som fremkommer av rapporten. Rapporten kan ikke benyttes som grunnlag for beslutninger, analyser eller planer hos mottaker, heller ikke som grunnlag for investeringsbeslutninger. 47

48