Kvalitetsutvikling i Nes-skolen

Transkript

1 NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Kvalitetsutvikling i Nes-skolen Plan for kompetanseutvikling juni 2015

2 Innhold Innhold INNLEDNING STATLIGE FØRINGER KOMMUNALE FØRINGER MÅLGRUPPE FOR KOMPETANSEPLANEN VURDERING AV KOMPETANSEPLANEN GRUNNLAG FOR PRIORITERINGER UTDANNINGSNIVÅ, PEDAGOGISK PERSONALE TILSTANDSRAPPORTEN GJENNOMFØRING AV PLANEN TILTAK INITIERT FRA STATLIG NIVÅ TILTAK PÅ KOMMUNALT NIVÅ

3 1. Innledning Denne planen er laget for å synliggjøre den kompetanseutviklingen som skal foregå innen enhet for oppvekst og utdanning i Nes kommune det kommende skoleåret. I tillegg vil planen være et viktig verktøy for skolelederne i kommunen som skal planlegge og gjennomføre kompetansehevingstiltak ved sin skole. Første delen av planen beskriver hvilke statlige og kommunale føringer som ligger til grunn for utarbeidelse av planen. Videre gjøres det i del 2 rede for kartleggingsarbeidet som ligger til grunn for denne planen. I gjennomføringsdelen av planen er det en oversikt over hvilke kompetansehevingstiltak som er planlagt for skoleåret 2015/2016. Her finnes en kortfattet beskrivelse av tiltakene, hvilken målgruppe tiltaket er beregnet for og praktisk informasjon rundt påmelding og gjennomføring av tiltakene. I tillegg har skolene også sine egne utviklingsplaner. 1.1 Statlige føringer Lærere med høy faglig pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes læring. Videre viser forskning at videreutdanning gir størst effekt på elevenes læring når den er knyttet til lærerens daglige arbeid i skolen. Samtidig er det en nasjonal utfordring at ca. 40% av lærerne i grunnskolen mangler faglig fordypning i fagene de underviser i. På bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med KS og organisasjonene, har laget strategiplanen Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning. I denne strategiplanen legges det opp til å øke lærernes og skoleledernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom formelle videreutdanningstiltak knyttet nært opp mot lærernes yrkespraksis. I perioden 2012 til 2015 vil videreutdanning i fagene matematikk, norsk, samisk og engelsk bli prioritert som følge av endring i Kompetanseforskriften for ungdomstrinnet. Videreutdanning i leseopplæring vil også prioriteres i denne perioden. Noen midler vil også settes av til andre fag ut fra lokale behov for videreutdanning, som fysikk, kjemi og yrkesfaglige Programfag i videregående opplæring. Praktisk-estetiske fag og rådgiving er også aktuelle områder. I Meld.St. 20 ( ) «På rett vei» vurderer Kunnskapsdepartementet at grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring) står overfor fire hovedutfordringer. Disse er: - bedre læringsutbytte for alle - høyere gjennomføring av videregående opplæring - mer relevante utdanningstilbud i videregående opplæring - inkludering, mestring og det brede samfunnsmandatet (Første og siste punkt er de mest relevante for grunnskolen) I årene fremover er det viktig å heve både elever med faglig svake og elever med sterke forutsetninger samtidig. Departementet vurderer at det blant annet er behov for at hovedelementene i Kunnskapsløftet videreføres. Lite tyder på at sammenhengen mellom - 2 -

4 elevenes sosiale bakgrunn og læringsutbyttet er blitt svakere i løpet av 2000-tallet. Selv om sammenhengen heller ikke er blitt klart sterkere, gir dette grunnlag for å vurdere mer målrettede tiltak for å redusere betydningen av sosial bakgrunn. I tilknytning til siste punkt vurderer departementet at det er behov for å forsterke tiltakene for å bedre læringsmiljøet til elevene, og i større grad enn tidligere forankre slike tiltak i den ordinære virksomheten. Arbeidet for bedre læringsmiljø skal ha et dobbelt mål: Et godt læringsmiljø for alle elever er både et mål i seg selv og et middel for å oppnå bedre læringsutbytte. Den enkelte skole må selv utvikle kultur for kontinuerlig læring, der alle tar ansvar for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Lærende organisasjoner kjennetegnes av evnen til kontinuerlig refleksjon over de mål som er satt, refleksjon over egen og andres praksis, fleksibilitet i arbeidsmåter og, og de preges av kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. For å lykkes med dette er man avhengig av tydelig og visjonær ledelse. St.meld. 31( ) viser til at skolelederne har fått mer omfattende oppgaver og større ansvar de siste årene. Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at den virksomheten som lederen er ansvarlig for, er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden. En rektor har derfor også et samfunnsoppdrag, i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skole. For å lykkes i jobben må skolelederne ha analytisk og pedagogisk kompetanse, evne til å håndtere motsetninger og interessekonflikter og evne til å kommunisere godt med ulike aktører. Det er derfor viktig med en systematisk heving av skoleledernes kompetanse slik at de kan møte disse utfordringene. Sentralstyret i KS mener dette kjennetegner en god skoleeier (med skoleeier menes folkevalgte og administrasjon): En god skoleeier har til enhver tid oversikt over virksomheten i sine skoler, driver systematisk oppfølgingsarbeid og gjennom kompetent ledelse bidrar aktivt i å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. St.meld.31( ) viser til at Norge kjennetegnes av at mange beslutninger og oppgaver er desentralisert til lokalt nivå. Dette innebærer at den skolefaglige kompetansen som skoleeier besitter er viktig for å kunne omdanne statlige føringer og intensjoner til god praksis. I Nes kommune er det satset mye på å utvikle denne kompetansen, blant annet ved at Pedagogisk tjeneste har en støttefunksjon i arbeidet med kompetanse -og organisasjonsutvikling i skolene. «Ungdomstrinn i utvikling» er en nasjonal satsing på ungdomstrinnet med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse og de grunnleggende ferdighetene regning, lesing og skriving. Elevene skal oppleve mestring og motivasjon for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning. Bakgrunnsdokumenter for «Ungdomstrinn i utvikling» er Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter Ungdomstrinnet og strategidokumentet Motivasjon og mestring for bedre læring felles satsing på klasseledelse, regning, lesing og skriving. Runni og Vormsund ungdomsskole har valgt å delta, og hele det pedagogiske personalet skal involveres i utviklingsarbeidet

5 Skolene samarbeider med egen utviklingsveileder i fylket og Høgskolen i Lillehammer. Ungdomsskolene i Nes deltar fra høsten 2015 og hele I 2015 lanseres en ny nasjonal realfagsstrategi. Målet med tiltaket er å stimulere til at kommunene tar et helhetlig og strategisk ansvar for å forbedre barns og unges ferdigheter og kunnskaper i realfag. Satsningen skal gå fra barnehage til fullført grunnskole og bruke kunnskapsbaserte virkemidler for å nå sine mål. Utvikling av såkalte realfagskommuner skal være et sentralt virkemiddel i den nye strategien. Nes er en av 34 kommuner som får status som realfagskommune i Realfagskommunene skal utvikle en lokal realfagsstrategi basert på en analyse av status for realfagene i kommunen. Det skal settes avgrensede og realistiske mål. Til hjelp i arbeidet vil det bli utarbeidet innsatsområder som kommunen kan arbeide med. Nes kan selv velge å avgrense innsatsen til de nivåene der utfordringen er størst. Realfagskommunene skal få faglig støtte og veiledning ved at det etableres lærende faglige nettverk for lærere i matematikk og naturfag. Lærerne deltar i nettverksbasert kompetanseutvikling i fagene sammen med kolleger på egen barnehage eller skole og eventuelt med lærere fra andre barnehager eller skoler. I nettverkene skal blant annet bruk av metoder og fagdidaktikk basert på deltakernes egen undervisningspraksis diskuteres. I tillegg gis det systematisk kompetanseutvikling gjennom eksterne veiledere fra universiteter og høyskoler. 1.2 Kommunale føringer Et løft i Nes-skolen ble vedtatt i kommunestyret 17. september Denne handlingsplanen legger føringer for arbeidet med kvalitetsutvikling i Nes-skolen. Arbeidet har et tidsperspektiv på 4-5 år. Handlingsplanen gir felles føringer på prioriterte områder for videreutvikling av kvalitet i Nes-skolen. Samtidig skal mangfoldet i skolene få utvikle seg slik at den enkelte skole kan utvikle sitt særpreg. Elevens læring står i sentrum. For å oppnå et optimalt læringsmiljø, som ivaretar kontinuitet og videreutvikling, skal skolene ha en helhetlig plan i forhold til kvalitet, både når det gjelder utviklingsarbeid, struktur, prosess, resultater og oppfølging. Dette krever en kontinuerlig utvikling av ansattes kompetanse. En viktig faktor for at Nes-skolen skal kunne få et løft, er en felles satsning i hele kommunen. Her må politikere, administrativ skoleeier, skoleledelse, lærere, andre skoleansatte, elever og foresatte drar i samme retning og ha stor vilje til å lykkes. Det vil være av vesentlig betydning at tiltak i denne handlingsplanen realiseres og følges opp. Medvirkning i alle ledd vil være en viktig faktor. Prosjektperioden vil vise om vi er på rett veg. Det er imidlertid avgjørende for utviklingen i Nes-skolen at prosjektperioden får en glidende overgang til slik gjør vi det i Nes-skolen`. Dette krever langsiktig politisk styring og engasjement, og selvsagt forpliktelser i hele Nes-skolen

6 Handlingsplanen om kvalitetsutviklingen i Nes-skolen vil fokusere på 4 hovedområder. 1. Læringsmiljø og klasseledelse 2. Hjem-skole samarbeid 3. Grunnleggende ferdigheter 4. Ledelse 1.3 Målgruppe for kompetanseplanen Alle ansatte i skole- og barnehage skal omfattes av tiltak innenfor kompetanseutvikling, slik det også har vært tidligere. For barnehagen foreligger det en egen kompetanseplan, men noen av tiltakene vil være overlappende, slik at de også er med her. Pedagogisk tjeneste er en ressurs og en støttefunksjon for å få gjennomført kompetansehevingen på ulike nivå. 1.4 Vurdering av kompetanseplanen Alle tiltakene i planen vil bli systematisk vurdert og fulgt opp av kommunalsjef for oppvekst og utdanning. Dette vil være med på å danne grunnlag for neste års plan for Kvalitetsutvikling i Nes skolen. Evaluering av tiltakene skjer kontinuerlig i skoleledermøtene. 2. Grunnlag for prioriteringer I forbindelse med utarbeidelsen av denne planen ble det foretatt en kartlegging av kompetansenivået på de ulike enhetene i Nes-skolen, med vekt på utdanningsnivå og faglig fordypning til det pedagogiske personalet i Nes kommune. Dernest har resultater fra kommunale og nasjonale prøver (resultatkvalitet) og elevundersøkelsen (prosesskvalitet) blitt grundig analysert, og er med på å danne grunnlaget for tiltakene i denne planen. I tillegg har Pedagogisk tjeneste fulgt opp disse analysene ved å gå igjennom/drøfte resultatene sammen med ledergruppene på hver enkelt skole. Resultatet av dette arbeidet er også med på å danne grunnlag for prioriteringer i denne planen. Tiltakene i denne kompetanseplanen har også tatt hensyn til behov lærere og ledere har for å kunne realisere målene for Et løft i Nes-skolen. Til slutt har tiltakene i forrige års kompetanseplan blitt evaluert på hver enkelt skole, i skoleledergruppa og på skoleeiernivå. 2.1 Utdanningsnivå, pedagogisk personale Av alle ressurser i skolen er lærernes kompetanse, motivasjon og ambisjoner på elevenes vegne de faktorer som påvirker elevenes prestasjoner mest. Kvalitetsutvikling i skolen krever at skolen både har mulighet til å rekruttere kompetente, engasjerte og motiverte lærere og skoleledere, og har virkemidler som gjør det mulig å beholde og utvikle - 5 -

7 personalressursene. Det er en utfordring å styrke og videreutvikle lærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Dette blant annet fordi det i stor grad må skje parallelt med at elevene skal ha sin opplæring. Denne planen bygger på at undervisningspersonalet har en pedagogisk grunnutdanning, samtidig som den forutsetter at annen nødvendig kompetanse rekrutteres inn i skolen etter behov. 2.2 Tilstandsrapporten 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det er for skoleåret 2014/2015 utarbeidet en tilstandsrapport, som gjør rede for tilstanden i opplæringen i Nes kommune, målt opp mot nasjonale og lokale målsetninger. I rapporten legges det vekt på indikatorer som synliggjør læringsresultater og læringsmiljø, vist gjennom resultater fra nasjonale prøver, eksamensresultater, standpunktkarakterer og resultater fra elevundersøkelsen. Denne rapporten har følgelig gitt konsekvenser for prioritering av tiltak i Plan for kompetanseutvikling. 3. Gjennomføring av planen Tiltakene i denne planen bygger på kartlegging av kompetanse i de ulike virksomhetene, kommunale føringer og statlige krav og føringer. De ulike tiltakene i planen er kategorisert i forhold til hvilket nivå de er initiert fra; statlig nivå og kommunalt nivå. Med statlig nivå menes tiltak som er initiert fra utdanningsdirektoratet. Gjennomføringen av de statlig initierte tiltakene er allikevel delegert til fylkeskommunene som bestiller tjenester fra høgskoler og universiteter. De kommunale tiltakene gjennomføres i regi av Nes kommune. I forbindelse med gjennomføringen vil Pedagogisk tjeneste ha en sentral rolle, samtidig som eksterne kompetansemiljøer vil leies inn ved behov. I forbindelse med gjennomføring av de kommunale tiltakene, er det lagt vekt på å bruke lærende nettverk som metode i tillegg til kurs. I et lærende nettverk skal deltakerne dele og videreutvikle kunnskap og erfaringer. Å skape en arena for læring der deltakerne forplikter seg til å bidra, krever at alle gir av seg selv. Deltakerne skal gå sammen om å utvikle ny kunnskap og erfare sammen underveis, noe som krever både åpenhet, forpliktelser og engasjement hos alle deltakerne

8 3.1 Tiltak initiert fra statlig nivå Tiltak S1 Videreutdanning av lærere Nes kommune har prioritert ledelse og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning for videreutdanning skoleåret De fleste tilbudene vil være på 30 studiepoeng, og vil bli gitt ved utvalgte høyskoler og universiteter. Pedagogisk personale Øke kompetansen innen sentrale fagområder Se planer fra høgskoler og universiteter. Ulike universiteter og høgskoler på oppdrag for staten. Se planer fra høgskoler og universiteter 8 lærere har fått plass for skoleåret Tiltak S2 Ungdomstrinn i utvikling «Ungdomstrinn i utvikling» er en nasjonal satsing på ungdomstrinnet med støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse og de grunnleggende ferdighetene regning, lesing og skriving. I utgangspunktet er dette et tilbud til alle skoler med ungdomstrinn. Når en skole har valgt å delta, slik Runni og Vormsund har gjort, skal hele det pedagogiske personalet involveres. Elevene skal oppleve mestring og motivasjon for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning. (Strategi for ungdomstrinnet s. 5) Deltakelse på sentrale samlinger. Samarbeid med utviklingsveileder og høyskole. Individuelt og kollektivt arbeid på den enkelte skole knyttet til valgt tema (klasseledelse for begge skoler). Skoleeier, samt skoleledelse og utvalgte ressurslærere på den enkelte skole. I tillegg vil utviklingsveiledere i fylket og høgskolen i Lillehammer være delaktige/ansvarlige for satsingen. Tidsrommet fordelt på fire puljer nasjonalt. For ungdomsskolene i Nes: Høsthalvåret 2015, samt hele 2016 (tre semester). Tiltak S3 Omtale/mål: Rektorutdanning Rektorskolen er et nasjonalt opplæringstilbud som rektorer og assisterende rektorer kan søke på. Utdanningsdirektoratet har stått for utformingen av innholdet. I utdanningen blir det lagt vekt på følgende områder: Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Forhold til lederrollen Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng, og varer omtrent halvannet år. Rektorer i Nes UH-sektoren Skoleåret Høsten 2015 avslutter 3 skoleledere rektoropplæring. Det skal rekrutteres lederkandidater for rektorutdanning i 2016/17. Rektorene bidrar til å identifisere aktuelle kandidater

9 Tiltak S4 Omtale/mål: Realfagskommune I 2015 lanseres en ny nasjonal realfagsstrategi. Målet med tiltaket er å stimulere til at kommunene tar et helhetlig og strategisk ansvar for å forbedre barns og unges ferdigheter og kunnskaper i realfag. Utvikling av såkalte realfagskommuner skal være et sentralt virkemiddel i den nye strategien. Nes er en av 34 kommuner som får status som realfagskommune i Realfagskommunene skal få faglig støtte og veiledning ved at det etableres lærende faglige nettverk for lærere i realfag. Lærerne deltar i nettverksbasert kompetanseutvikling i fagene sammen med kolleger på egen barnehage eller skole, og eventuelt med lærere fra andre barnehager eller skoler. I tillegg gis det systematisk kompetanseutvikling gjennom eksterne veiledere fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Innen 1. oktober 2015 skal det utarbeides en lokal realfagsstrategi denne danner utgangspunktet for det videre arbeidet. Strategien skal blant annet definere formål, mål,, målgrupper, innhold osv. Ressurspersoner fra barnehage og barneskole som skal inngå i lærende faglige nettverk innen realfag. Pedagogisk tjeneste i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Høgskolen i Oslo og Akershus. Tre semestre: høst 2015, vår 2016 og høst 2016 Parallelt som lokal realfagsstrategi utarbeides må deltagende barnehager og skoler identifisere ressurspersoner som skal inngå i de lærende faglige nettverkene. 3.2 Tiltak på kommunalt nivå Tiltak K1 Halv planleggingsdag med fokus på «Et løft i Nes-skolen» Kommunalsjef og hovedtillitsvalgt skisserer forventinger og ambisjoner for skoleåret 2015/16 knyttet til arbeidet med «Et løft i Nes-skolen». Filosof og forfatter Einar Øverenget holder foredraget «Valg og tenking i lærerpraksisen». Dette skal bidra med inspirasjon og refleksjon i arbeidet med implementeringen av «Et løft i Nes-skolen». Øverenget har doktorgrad i filosofi og er rektor ved ACTIVA Humanistisk Akademi. Han er opptatt av å gjøre filosofien tilgjengelig og har i en årrekke vært Nitimens husfilosof. Personale i grunnskolen Danne grunnlag og utgangspunkt for videre implementeringsarbeid med «Et løft i Nes-skolen». En økt på 2,5 timer der alle lærere fra trinn deltar. Pedagogisk tjeneste Planleggingsdag, 14.august, kl til Sted: Kulturhuset i Nes kommune Obligatorisk for alle skoler Tiltak K2 Systematisk resultatoppfølging I Nes-skolen gjennomføres undersøkelser, kartlegginger og prøver som skal bidra til å bedre resultatkvaliteten. Noe er pålagt, mens andre er frivillige. Systematisk resultatoppfølging skal bidra til at skolene bruker resultatene for å utvikle egen organisasjon og kvaliteten på det arbeidet som gjøres dette skal føre til bedre læringsresultater for elevene. Oppfølgingen vil være spesielt innrettet mot skolens ledelse (og eventuelle ressurspersoner som ledelsen ønsker å ha med seg) og hvordan de kan jobbe for at resultatoppfølging blir en naturlig del av den enkelte skoles utviklingsarbeid. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). I barnehagene i Nes skal foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år i alle barnehagene, mens den er frivillig i årene mellom. For å heve foreldrenes opplevelse av barnehagenes kvalitet, så kreves - 8 -

10 det grundig analyse og oppfølging av resultatene fra undersøkelsen. Skoleledere og barnehagesjef/styrere Systematisk resultatoppfølging skal bidra til å bedre resultatkvaliteten på den enkelte skole, og i barnehagene skal den bidra til å heve foreldrenes opplevelse av barnehagekvaliteten. For skolene: I etterkant av gjennomførte undersøkelser/kartlegginger settes det opp avtaler mellom Pedagogisk tjeneste og den enkelte skole (innen 14 dager). Skolene definerer behovet, og Pedagogisk tjeneste gir veiledning på bakgrunn av dette. Det kan dreie seg om alt fra å hente ut resultater og organisere disse til grundige analyser innenfor et utvalgt område. I første omgang settes det av 1,5-2 timer veiledning per skole, men avtaler for videre oppfølging kan gjøres dersom det er behov og ressurser til det. Pedagogisk tjeneste utarbeider et årshjul for systematisk resultatoppfølging. Ståsteds- og organisasjonsanalysen følges opp gjennom eget tiltak («Analyse og oppfølging av skolens praksis og organisasjon») For barnehagene: veiledning og oppfølging fra Pedagogisk tjeneste med utgangspunkt i foreldreundersøkelsen Pedagogisk tjeneste Avtales mellom skoleledelsen/barnehagesjef (evt. styrere) og Pedagogisk tjeneste. Det utarbeides et årshjul for systematisk resultatoppfølging i skolene. Obligatorisk for alle skolene. Skolene melder inn veiledningsbehov innen 14 dager etter at en undersøkelse/kartlegging er avsluttet. Tiltak K3 Analyse og oppfølging av skolenes praksis og organisasjon. Skolene i Nes gjennomfører en grundig analyse av egen organisasjon i form av en ståstedsanalyse og en organisasjonsanalyse. Dette arbeidet blir fulgt opp av Pedagogisk veileder. I første omgang gjennom samtaler med rektor + ressurspersoner ved skolene, med utgangspunkt i resultatet fra undersøkelsene. Aktuelle temaer for veiledningen er: Ansattes vurdering av skolen opp mot tegn på god praksis Skolens resultater. Se sammenheng mellom oppnådd resultat og valgte strategier. Analysekompetanse, kvalitetsvurdering og initiering av prosesser for å utvikle kvaliteten ved de ulike skolene. Tydelig ledelse Organisasjonsutvikling Utvikling/mobilisering av kompetanse og ressurser Samarbeidsstrukturer Veiledningen oppsummeres med styrker og tips/råd om utfordringer man bør arbeide med videre. Alle ansatte besvarer undersøkelsene. Rektor/ledergruppe får veiledning av Pedagogisk tjeneste. Rektor følger opp videre arbeid i personalet. Å sette den enkelte skole i best mulig stand til å analysere tilstanden på egen skole, sette realistiske mål for virksomheten og legge gode strategier for hvordan disse målene skal nåes. Pedagogisk tjeneste, eventuelt sammen med kommunalsjef for oppvekst og utdanning, møter rektor/ledergruppe ved de respektive skolene. Kommunalsjef/Pedagogisk tjeneste Skoleåret , ståstedsanalysen gjennomføres i januar 2016 Obligatorisk. Pedagogisk tjeneste, i samråd med kommunalsjef for oppvekst og utdanning, setter opp avtaler for gjennomføring av skolebesøkene

11 Tiltak K4 Kompetanse for mangfold I har det blant annet blitt gjennomført samlinger, kompetanseøkter og veiledning (gitt av Høgskolen i Oslo og Akershus). «Kompetanse for mangfold» er i år et tiltak underlagt kommunalt nivå i fjor lå det under tiltak fra statlig nivå. Dette representerer en dreining der etablert erfaring, kunnskap og kompetanse knyttet til «kompetanse for mangfold» skal deles og spres i egen organisasjon. Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når ledelse og ansatte i barnehage og skole deltar i en prosess der den samlede kompetansen til organisasjonen utvikles (barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling). Alt pedagogisk personale i barnehage og skole. Mål for kompetanseutviklingen: Økt bevisstgjøring hos personalet når det gjelder ivaretakelse av det kulturelle mangfoldet som barna representerer.. Økt kompetanse bl.a. innen følgende områder: Fagdidaktikk tilrettelegging av opplæring når det gjelder innhold, metoder og materiell. Foreldresamarbeid med vekt på språkopplæring og kulturforståelse. Kompetanseøkter for lærere med ressurser fra f.eks. NAFO. Pedagogisk tjeneste tar initiativ til dette. Samarbeidsmøter mellom skolene/barnehagene og Innføringstilbudet. Tema kan være språkutvikling/språkopplæring/kulturelt mangfold. Innføringstilbudet tar initiativ til å lage avtaler med skolene/barnehagene. Gjennomføres primært på onsdager. Veiledning fra Innføringstilbudet til enkeltlærer(e). Skolene/barnehagene tar initiativ til dette. Ansatte i skole/barnehage kan besøke Innføringstilbudet for å lære gjennom praksis. Skolene/barnehagene gjør avtale med Innføringstilbudet. Nettverksmøter (for skoleledere og barnehagestyrere) der det legges opp til informasjon/ samarbeid mellom skolene/barnehagene og Innføringstilbudet. Innføringstilbudet i samarbeid med Pedagogisk tjeneste. Avtaler gjøres fortløpende Avtaler gjøres fortløpende Tiltak K5 Veilederstillinger Veiledere i pedagogisk tjeneste skal bistå skolene og barnehagene i arbeidet med: - Regning som grunnleggende ferdighet - Lesing som grunnleggende ferdighet - Grunnleggende digitale ferdigheter Prioriterte klassetrinn: 3. klasse og oppover Pedagogisk personale i Nes kommune Heve skolenes faglige og didaktiske kompetanse innenfor regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter, slik at vi kan øke læringstrykket og bedre barnas læringsresultater. Lese- og regneveilederne arbeider i 7-8 uker sammenhengende ved hver skole, og har fokus på regning og lesing som grunnleggende ferdigheter. Tett samarbeid med ressurspersoner (innen lesing og regning) ved den enkelte skole er essensielt med hensyn til kompetansespredning i egen organisasjon. I år vil det være rom for å prøve ut kortere prosjektperioder (inntil 14 dager) der arbeidet med digitale ferdigheter prioriteres. Arbeidet kan implementeres i lese- og regneveiledernes perioder ute på skolene. Den enkelte skole tar initiativ til et samarbeid med Pedagogisk tjeneste/veileder der det legges vekt på utviklingen av digitale ferdigheter i tilknytning til et tema eller lignende. Erfaringer fra 2015/16 vil danne grunnlag for hvordan dette arbeidet kan systematiseres på sikt. Pedagogisk tjeneste Skoleåret 2015/2016. Se egen plan

12 Tiltak K6 SLL-nettverk u-trinn/ VGS SLL-satsingen (språk lesing og læring) er avsluttet som prosjekt, og går nå over i drift. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner+ leder fra hver enkelt skole. Denne ressurspersonen skal være pådriver for implementering i eget personale. SLL-nettverk og Ungdomstrinn i utvikling må være integrert på en måte som bidrar til et helhetlig utviklingsarbeid ved den enkelte skole. Det er viktig at tiltakene supplerer og utfyller hverandre. Fra hver av skolene: Ressurslærere + en fra ledelsen Implementering av tiltak og praksis i SLL-planen Nettverk Leseveileder fra Pedagogisk tjeneste er nettverkskoordinator Høst: To dager fra Vår: To dager fra (Tidspunkter koordineres med tidspunkter for nettverk i regning) Frist 1.sept.2015 til leseveileder i Pedagogisk tjeneste Tiltak K7 Nettverk i regning for ungdomsskolene og de videregående skolene i Nes Nettverket er initiert fra Kvalitetsforum Nes. Samarbeidet vil i hovedsak springe ut fra målsettingen under. Ressurspersonene skal bidra med læringsøkter og erfaringsøkter på egen skole. Hovedmålsettingen er å få til en praksisendring med mål å heve de faglige resultatene i begge skoleslagene. Som en del av ny nasjonal realfagsstrategi, så skal realfagskommunene få faglig støtte og veiledning ved at det etableres faglige nettverk for lærere i matematikk og naturfag. Nes-skolen har allerede organisert nettverk i regning for barne- og ungdomstrinnet. I arbeidet med å etablere Nes som realfagskommune vil disse nettverkene kunne spille en viktig rolle. Nettverk i regning og Ungdomstrinn i utvikling må være integrert på en måte som bidrar til et helhetlig utviklingsarbeid ved den enkelte skole. Det er viktig at tiltakene supplerer og utfyller hverandre. Fra hver av skolene: Ressurslærere + en fra ledelsen Nettverket har som mål å fremme: Et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom skoleslagene. En læringsfremmende undervisningspraksis for å heve de faglige resultatene Grunnleggende ferdigheter i regning Vurdering for læring Nettverk Regneveileder fra Pedagogisk tjeneste er nettverkskoordinator Høst: To dager fra Vår: To dager fra (Tidspunkter koordineres med tidspunkter for SLL-nettverk) Frist 1.sept til regneveileder i Pedagogisk tjeneste

13 Tiltak K8 SLL- nettverk barnetrinn SLL satsingen (språk lesing og læring) er avsluttet som prosjekt, og er nå over i drift. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner fra hver enkelt skole. Disse ressurspersonene skal være pådrivere for SLL-arbeidet i eget personale. Ressurslærere + evt. andre lærere som har fulgt SLL-skoleringen Implementering av tiltak og praksis i SLL-planen Nettverk Leseveileder fra Pedagogisk tjeneste er nettverkskoordinator , kl , kl , kl , kl Sted: Kommunestyresalen Frist 1.sept.2015 til leseveileder i Pedagogisk tjeneste Tiltak K9 Nettverk regning barnetrinn (TRL- Tall, Regning og Læring) Det foreligger nå en plan for regning som grunnleggende ferdighet for skolene i Nes kommune. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner fra hver enkelt skole. Disse ressurspersonene skal være pådrivere for gjennomføringen av planen i eget personale. Som en del av ny nasjonal realfagsstrategi, så skal realfagskommunene få faglig støtte og veiledning ved at det etableres faglige nettverk for lærere i matematikk og naturfag. Nes-skolen har allerede organisert nettverk i regning for barne- og ungdomstrinnet. I arbeidet med å etablere Nes som realfagskommune vil disse nettverkene kunne spille en viktig rolle. Ressurslærere Implementering av tiltak og praksis i regneplanen (TRL-planen) Nettverk Regneveileder fra Pedagogisk tjeneste er nettverkskoordinator , kl , kl , kl , kl Sted: Formannskapssalen Frist 1.sept til regneveileder i Pedagogisk tjeneste Tiltak K10 Nettverk for skolebibliotekansvarlig Nettverk mellom skolenes bibliotekansvarlige og det kommunale biblioteket. Skolebibliotekansvarlige bør bl.a. få opplæring og kompetanseheving på: - Det digitale biblioteksystemet (for tiden Tidemand) - Formidling av litteratur til elevene - Lesestimulerende tiltak - Boksamlingsutvikling - Utstillingsteknikker

14 Skolebibliotekansvarlige Etablere et godt samarbeid mellom skoler og det kommunale biblioteket, slik at vi kan får til best mulig kvalitet på lesestimulering for elever i skolene. Leselyst hos elevene er det primære målet med tiltaket. 2 nettverksmøter i året + en kompetanse økt med fokus på biblioteksystemet Tidemann. Det kommunale biblioteket + PT (Petter Finstad) Kommer tilbake til tidspunkt Faste deltakere - skolens bibliotekansvarlige Tiltak K11 Kurs livredning/førstehjelp + årlig sertifiseringsprøve Opplæring i livredning og førstehjelp for lærere som har svømmeundervisning. Alle lærere som har svømmeundervisning må hvert år avlegge en obligatorisk sertifiseringsprøve, der de viser at de behersker livredning i vann samt grunnleggende hjerte og lungeredning. Dette tiltaket tar sikte på å gjennomgå teori og praktiske øvelser, som vil gjøre lærerne best mulig rustet til å greie dette kravet. Lærere og assistenter som har eller er med på svømmeundervisning. Gi deltakerne en teoretisk innføring og praktisk øving på livredning og førstehjelp i vann. Sertifisering av svømmelærere. - 4 timer - Teori og praktisk trening på: sikre og observere skadested, sjekk av pasient, sideleie, HLRforløpet på dukke, rytme og styrke på kompresjoner, innblåsinger, kvelning og bruk av hjertestarter - Teoriprøve med gjennomgang - Gruppeoppgave - Praktisk livredning i vann (dykke med utligning, livredingshopp, selvberging med mer) - Årlig sertifiseringsprøve Pedagogisk tjeneste (kursholder: Bjørn Harald Olstad) Uke 35 og 36. Angivelse av konkrete tidspunkter vil være avhengig av hvor mange som meldes på, og når kursholder har anledning til å stille opp. Rektorene ønsker at kurset legges til onsdag (mot slutten av dagen). 12. juni (Pedagogisk tjeneste har sendt informasjon og påmeldingsskjema til skolene) Tiltak K 12 Årlig sertifiseringsprøve m/oppfriskning I forbindelse med svømmeundervisning sier forskriftene (se rundskriv Udir ) at det skal være en voksen med livredningskompetanse pr. 15 elever. Ved begynneropplæring skal det alltid være to med livredningskompetanse tilstede. Dersom elevgruppa er på over 15 elever må det altså være tre tilsynspersoner som har godkjent livredningskompetanse. I tillegg heter at ved forhold som gjør opplæringen vanskelig/setter sikkerheten i fare skal tilsynet styrkes. Da kan det benyttes assistenter som ikke trenger å ha godkjent livredningskompetanse (se 4.2 i rundskrivet). Det er rektors ansvar at lærerne innehar denne kompetansen, noe som sikres ved at aktuelle lærere deltar på en årlig sertifiseringsprøve. Lærere og assistenter som har eller er med på svømmeundervisning. - 2 timer - Teori og praktisk trening på: sikre og observere skadested, sjekk av pasient, sideleie, HLRforløpet på dukke, rytme og styrke på kompresjoner, innblåsinger, kvelning og bruk av hjertestarter - Teoriprøve med gjennomgang - Årlig sertifiseringsprøve Pedagogisk tjeneste (kursholder: Bjørn Harald Olstad) Uke 35 og 36. Angivelse av konkrete tidspunkter vil være avhengig av hvor mange som meldes på, og når kursholder har anledning til å stille opp. Rektorene ønsker at kurset legges til onsdag (mot

15 slutten av dagen). 12. juni (Pedagogisk tjeneste har sendt informasjon og påmeldingsskjema til skolene) Tiltak K 13 Nettverk for IKT-ansvarlige på skolene. Et nettverk som har til hensikt å dele erfaringer og utvikle kompetanse for de IKT ansvarlige på skolene. IKT-ansvarlige. Utvikle kompetansen til de IKT-ansvarlige på skolene. Nettverkssamlinger. Tar opp aktuelle og nødvendige temaer og problemstillinger. Pedagogisk tjeneste/petter Finstad 2 samlinger i året Faste deltakere IKT-ansvarlige Tiltak K 14 Veiledning av nyutdannede lærere med vekt på klasseledelse Skoleeier er som arbeidsgiver ansvarlig for at nyutdannede får den veiledning og oppfølging de trenger. Nes kommune vil gjennom dette tiltaket gi nyutdannede nødvendig veiledning det første arbeidsåret etter utdanning. Nyutdannede lærere Gi nyutdannede lærere veiledning og opplæring innenfor sentrale temaer som lovverket, læringsledelse, kommunikasjon og foreldresamarbeid. 6 nettverkssamlinger, oppfølging av mentor på egen skole mellom samlingene. Pedagogisk tjeneste Skoleåret Påmelding 1. september Tiltak K 15 Energycamp-lærerkurs August, 2015 Invitasjon kommer. Lærerkurs i naturfag med fokus på praktisk metodikk. Inspirasjon til å gjøre undervisningen mer interessant og praktisk rettet. Naturfaglærere på mellomtrinn og ungdomstrinn. Øke lærernes metodiske kunnskap i naturfag. Lærerkurset gjennomføres samtidig med Energy camp, en sommerskole for åringer som skal gi elevene økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Kurset vil legge vekt på forelesninger om naturfagsmetodikk, praktiske forsøk og refleksjon over egen praksis. Et samarbeid mellom University of Alberta, Kunnskapsbyen i Lillestrøm, Bro Aschehoug kompetanse, Hvam videregående skole og Nes kommune

16 Tiltak K 16 Skoleåret Veiledning fra Skåningsrud Skåningsrud har en 20 % stilling til utadrettet tjeneste i Nes-skolen. Denne brukes til veiledning av lærere i arbeid med elever med spesielle behov. Skoler og enkeltlærere Bedre pedagogisk praksis i arbeid med elever med spesielle behov Veiledningsøkter på egen skole Pedagogisk tjeneste Tiltak K 17 Vold og kriser der barn blir berørt Barn kan oppleve vold og kriser i oppveksten. For ansatte som jobber med barn, er det nødvendig å kunne identifisere, ivareta og iverksette nødvendige tiltak for disse barna. Ansatte i skole, barnehage og hjelpetjenestene. Identifisere, ivareta og følge opp barn som opplever vold og kriser. Halv fagdag med Ane H. Simonsen. Ane er spesialrådgiver hos Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Øst). Hun jobber innenfor området barne- og familievern. RVTS Øst tilbyr kompetanseutvikling som er praksisnær og tilpasset det daglige arbeidet i barne- og familievernet. I og med at skole og barnehage utgjør en stor andel av målgruppen, vil det vektes hvordan ansatte innenfor disse sektorene kan identifisere, ivareta og følge opp barn som opplever vold og kriser. Pedagogisk tjeneste i samarbeid med Anne-Lise Bruteig 9. september Kl Kulturhuset i Nes Sted: Egen invitasjon med påmelding. Tiltak K 18 Påmelding Nettverk for skoleledere og barnehagestyrere i Nes Nettverkssamlinger som setter kvalitetsutvikling i skoler og barnehager på dagsorden. I St.meld. nr. 18 Læring og fellesskap ( ) vektlegges tidlig innsats og gode læringsmiljøer. Tidlig innsats handler om at utdanningssystemet skal legge til rette for at alle inkluderes i gode læringsprosesser tidlig. Videre viser forskning at gode læringsmiljøer er en av de viktigste faktorene når det gjelder å påvirke elevenes læring. Samtidig ser en at god kvalitet og sammenheng i utdanningssystemet kommer alle barn, unge og voksne til gode, og har særlig stor betydning for grupper og individer som står i fare for å ikke lykkes i utdanningssystemet. Det er derfor viktig med en helhetlig tenkning rundt barns utvikling fra de begynner i barnehage og til de går ut av videregående skole. Aktuelle perspektiver vil blant annet være: - Helhetlig oppvekstplan - Nes som realfagskommune - TRL-plan - Overgangsplan - Oppfølging av SLL-plan Skoleledere og barnehagestyrere Å utvikle en felles kultur for læring i organisasjonen innenfor skoler og barnehager. Utvikle forståelse og felles praksis for hvordan man kan skape gode overganger mellom barnehage og skole, og hvordan man kan sikre barna en helhetlig utvikling fra de begynner i barnehage til de går ut av grunnskolen. Nettverkssamlinger minimum 2 ganger per halvår. Suppleres eventuelt med samlinger ved behov. Kommunalsjef, leder for Pedagogisk tjeneste og barnehagesjef. Minimum 2 x høst 2015 og 2 x vår 2016 (torsdager) Nærmere informasjon kommer i forbindelse med sakslister til felles møter

17 Tiltak K 19 Påmelding Skoleledermøte (nettverk for skoleledere i Nes) Hver måned gjennomføres det skoleledermøte der skoleledere, skoleeier, skolefaglig rådgiver og Pedagogisk tjeneste er faste medlemmer. Organisatoriske og utviklingsorienterte sider ved Nesskolen løftes frem og drøftes i fellesskap. Skoleledere og skoleeier Forankre implementerings- og utviklingsarbeidet knyttet til «Et løft i Nes-skolen» på ledelsesnivå Månedlige møter. Noe av innholdet i møtene varierer i takt med behovene, men «Et løft i Nesskolen» er en rød tråd. Status og fremdrift i implementeringsarbeidet står sentralt hver gang skolelederne møtes. En overordnet hensikt med planen er å få Nes-skolen til å «dra i samme retning», og skoleledermøtene skal bidra til at arbeidet med dette er forankret på ledelsesnivå. Kommunalsjef, skolefaglig rådgiver og Pedagogisk tjeneste 1 gang i måneden. Se egen plan Obligatorisk. Tiltak K 20 Påmelding Foreldre som ressurs i barns læring Med utgangspunkt i «Et løft i Nes-skolen» har skoleadministrasjonen satt i gang arbeidet med å utvikle og definere målsettinger, innhold og rammebetingelser for den gode foreldreskolen (1. og 8. trinn). Det legges blant annet opp til at skolene skal: - Lage sin egen plan for foreldreskole i tråd med den kommunale planen - Tilby foreldreundervisning - Frem til 2017 jevnt øke frekvensen av og deltagelsen på foreldreskole I dette arbeidet kan skolene ha behov for bistand Skoler/skoleledere Yte veiledning som bidrar til å utvikle foreldreskolen slik den er beskrevet i «Et løft i Nes-skolen». Pedagogisk tjeneste bidrar med kompetanse og veiledning ut fra hva som er skolenes behov. Samarbeidet mellom Pedagogisk tjeneste og den enkelte skole vil reguleres av de målsettinger, innhold og rammebetingelser som den kommunale planen for foreldreskole beskriver. Pedagogisk tjeneste og skoleldere Avtaler gjøres fortløpende Melde behov i skoleledermøter Tiltak K 21 Påmelding Kompetanseutvikling for lærere på arbeidslivsfag Ungdomsskolene, Nes og Hvam videregående skoler har tatt initiativ til et samarbeid mellom lærere fra yrkesfag (videregående) og lærere på arbeidslivsfag (ungdomsskole). Kvalitetsforum vil bidra til at samarbeidet realiseres. For å gjøre undervisningen på arbeidslivsfag enda mer spennende og praksisorientert skal lærere fra videregående komme og ha et undervisningsopplegg over en åtteukers periode. Denne modelleringen skal bidra til kompetanseutvikling for lærerne på ungdomstrinnet Lærere på arbeidslivsfag Heve lærernes fagdidaktiske kompetanse. Lærere fra videregående har undervisning 2 timer i uka over en åtteukers periode på 10. trinn. Detaljert planlegging (temaer, aktuelle yrkesfaglærere osv.) skjer i samarbeid mellom skolene og involverte lærere. Oppstart av planleggingsarbeidet skjer i forbindelse med høstens første møte i Kvalitetsforum Rektorene ved Nes og Hvam videregående, samt rektorene ved Vormsund og Runni ungdomsskole Fastsettes (møte i Kvalitetsforum) Ingen påmelding. Rektorene identifiserer aktuelle lærere