Kvalitetsutvikling i Nes skolen
|
|
- Helene Aronsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Kvalitetsutvikling i Nes skolen Plan for kompetanseutvikling juni, 2013
2 Innhold: INNHOLD: INNLEDNING STATLIGE FØRINGER MÅLGRUPPE VURDERING GRUNNLAG FOR PRIORITERINGER UTDANNINGSNIVÅ, PEDAGOGISK PERSONALE TILSTANDSRAPPORTEN GJENNOMFØRING AV PLANEN TILTAK INITIERT FRA STATLIG NIVÅ VIDEREUTDANNING TILTAK PÅ KOMMUNALT NIVÅ PROSJEKTER
3 1. Innledning Denne planen er laget for å synliggjøre den kompetanseutviklingen som skal foregå innen enhet for oppvekst og utdanning i Nes kommune det kommende skoleåret. I tillegg vil planen være et viktig verktøy for skolelederne i kommunen som skal planlegge og gjennomføre kompetansehevingstiltak ved sin skole. Første delen av planen beskriver hvilke statlige og kommunale føringer som ligger til grunn for utarbeidelse av planen. Videre gjøres det i del 2 rede for kartleggingsarbeidet som ligger til grunn for denne planen. I gjennomføringsdelen av planen er det en oversikt over hvilke kompetansehevingstiltak som er planlagt for skoleåret 2013/2014. Her finnes en kortfattet beskrivelse av tiltakene, hvilken målgruppe tiltaket er beregnet for og praktisk informasjon rundt påmelding og gjennomføring av tiltakene. I tillegg har skolene også sine egne utviklingsplaner. Denne planen er lokalt forankret i økonomiplanen / årsbudsjett Statlige føringer Lærere med høy faglig pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes læring. Videre viser forskning at videreutdanning gir størst effekt på elevenes læring når den er knyttet til lærerens daglige arbeid i skolen. Samtidig er det en nasjonal utfordring at ca. 40% av lærerne i grunnskolen mangler faglig fordypning i fagene de underviser i. På bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med KS og organisasjonene, har laget strategiplanen Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning. I denne strategiplanen legges det opp til å øke lærernes og skoleledernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom formelle videreutdanningstiltak knyttet nært opp mot lærernes yrkespraksis. I perioden 2012 til 2015 vil videreutdanning i fagene matematikk, norsk, samisk og engelsk bli prioritert som følge av endring i Kompetanseforskriften for ungdomstrinnet. Videreutdanning i leseopplæring vil også prioriteres i denne perioden. Noen midler vil også settes av til andre fag ut fra lokale behov for videreutdanning, som fysikk, kjemi og yrkesfaglige - 2 -
4 Programfag i videregående opplæring. Praktisk-estetiske fag og rådgiving er også aktuelle områder. Den enkelte skole må selv utvikle kultur for kontinuerlig læring, der alle tar ansvar for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Lærende organisasjoner kjennetegnes av evnen til kontinuerlig refleksjon over de mål som er satt, refleksjon over egen og andres praksis, fleksibilitet i arbeidsmåter og, og de preges av kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. For å lykkes med dette er man avhengig av tydelig og visjonær ledelse. St.meld. 31( ) viser til at skolelederne har fått mer omfattende oppgaver og større ansvar de siste årene. Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at den virksomheten som lederen er ansvarlig for, er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden. En rektor har derfor også et samfunnsoppdrag, i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skole. For å lykkes i jobben må skolelederne ha analytisk og pedagogisk kompetanse, evne til å håndtere motsetninger og interessekonflikter og evne til å kommunisere godt med ulike aktører. Det er derfor viktig med en systematisk heving av skoleledernes kompetanse slik at de kan møte disse utfordringene. Sentralstyret i KS mener dette kjennetegner en god skoleeier (med skoleeier menes folkevalgte og administrasjon): En god skoleeier har til enhver tid oversikt over virksomheten i sine skoler, driver systematisk oppfølgingsarbeid og gjennom kompetent ledelse bidrar aktivt i å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. St.meld.31( ) viser til at Norge kjennetegnes av at mange beslutninger og oppgaver er desentralisert til lokalt nivå. Dette innebærer at den skolefaglige kompetansen som skoleeier besitter er viktig for å kunne omdanne statlige føringer og intensjoner til god praksis. I Nes kommune er det satset mye på å utvikle denne kompetansen, blant annet ved at Pedagogisk tjeneste har en støttefunksjon i forhold kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i skolene
5 Høsten 2011 ble Nes kommune med i NyGiv prosjektet, et ledd i regjeringens satsing for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målgruppa for denne satsningen er elever som sliter med motivasjon og mangler grunnleggende ferdigheter i regning, skriving og lesing. Tiltaket omfatter 10% av elevene på 10 trinn, og deltakende elever blir gitt en intensivopplæring i grunnleggende lese, regne og skriveferdigheter vårsemesteret. Målet er å øke disse elevenes motivasjon for skolearbeid, og gi de verktøy for å mestre videregående opplæring. Lærerne som gjennomfører intensivopplæring deltar på omfattende skolering i regning, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet, noe som også vil komme flere elever til gode. Viktige elementer og tiltak fra NyGiv prosjektet vil videreføres i ordinær drift når prosjektet offisielt avsluttes desember Pedagogisk tjeneste i Nes leder dette prosjektet lokalt og regionalt (Akershus), og har også en viktig rolle i kompetanseutvikling innad i prosjektet i samarbeid med Akershus fylkeskommune og Kunnskapsdepartementet. St.meld nr. 22 ( ) "Motivasjon - Mestring - Muligheter", den såkalte Ungdomstrinnmeldingen, inneholder føringer som skal bidra til å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og relevant. Ett element i denne strategien har vært innføringen av valgfag på ungdomstrinnet, høsten Videre er det utarbeidet en nasjonal innføringsstrategi (ungdomstrinnstrategien) for denne meldingen, noe som innebærer at det i perioden satses på skolebasert kompetanseheving av samtlige ungdomsskoler i Norge innenfor temaene, elevvurdering, regning, lesing, klasseledelse og organisasjonslæring. Begge ungdomsskolene i Nes vil motta dette tilbudet i perioden Målgruppe Alle ansatte i skole- og barnehageetaten skal omfattes av kompetanseutvikling, slik det også har vært tidligere. For barnehagen foreligger det en egen kompetanseplan, men noen av tiltakene vil være overlappende, slik at de også er med her. Pedagogisk tjeneste er en ressurs og en støttefunksjon for å få gjennomført kompetansehevingen på ulike nivå
6 1.3 Vurdering Alle tiltakene i planen vil bli systematisk vurdert og fulgt opp av kommunalsjef for oppvekst og utdanning. Dette vil være med på å danne grunnlag for neste års plan for Kvalitetsutvikling i Nes skolen. Evaluering av tiltakene skjer kontinuerlig i skoleledermøtene. 2. Grunnlag for prioriteringer I forbindelse med utarbeidelsen av denne planen ble det foretatt en kartlegging av kompetansenivået på de ulike enhetene i Nes skolen, med vekt på utdanningsnivå og faglig fordypning til det pedagogiske personalet i Nes kommune. Dernest har resultater fra kommunale og nasjonale prøver (resultatkvalitet) og elevundersøkelsen (prosesskvalitet) blitt grundig analysert, og er med på å danne grunnlaget for tiltakene i denne planen. I tillegg har Pedagogisk tjeneste fulgt opp disse analysene ved å gå gjennom/drøfte resultatene sammen med ledergruppene på hver enkelt skole. Resultatet av dette arbeidet er også med på å danne grunnlag for prioriteringer i denne planen. Til slutt har tiltakene i forrige års kompetanseplan blitt evaluert på hver enkelt skole, i skoleledergruppa og på skoleeiernivå. 2.1 Utdanningsnivå, pedagogisk personale Av alle ressurser i skolen er lærernes kompetanse, motivasjon og ambisjoner på elevenes vegne de faktorer som påvirker elevenes prestasjoner mest. Kvalitetsutvikling i skolen krever at skolen både har mulighet til å rekruttere kompetente, engasjerte og motiverte lærere og skoleledere, og har virkemidler som gjør det mulig å beholde og utvikle personalressursene. Det er en utfordring å styrke og videreutvikle lærernes faglige og pedagogiske kompetanse, blant annet fordi det i stor grad må skje parallelt med at elevene skal ha sin opplæring. Denne planen bygger på at undervisningspersonalet har en pedagogisk grunnutdanning, samtidig som den forutsetter at annen nødvendig kompetanse rekrutteres inn i skolen etter behov
7 2.2 Tilstandsrapporten 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det er for skoleåret 2012/2013 utarbeidet en tilstandsrapport, som gjør rede for tilstanden i opplæringen i Nes kommune, målt opp mot nasjonale og lokale målsetninger. I rapporten legges det vekt på indikatorer som synliggjør læringsresultater, frafall og læringsmiljø, vist gjennom resultater fra nasjonale prøver, eksamensresultater, standpunktkarakterer og resultater fra elevundersøkelsen. Denne rapporten har følgelig gitt konsekvenser for prioritering av tiltak i Plan for kompetanseutvikling. 3. Gjennomføring av planen Tiltakene i denne planen bygger på kartlegging av kompetanse i de ulike virksomhetene, kommunale føringer og statlige krav og føringer. De ulike tiltakene i planen er kategorisert i forhold til hvilket nivå de er initiert fra; statlig nivå og kommunalt nivå. Med statlig nivå menes tiltak som er initiert fra utdanningsdirektoratet. Gjennomføringen av de statlig initierte tiltakene er allikevel delegert til fylkeskommunene som bestiller tjenester fra høgskoler og universiteter. De kommunale tiltakene gjennomføres i regi av Nes kommune. I forbindelse med gjennomføringen vil Pedagogisk tjeneste ha en sentral rolle, samtidig som eksterne kompetansemiljøer vil leies inn ved behov. I forbindelse med gjennomføring av de kommunale tiltakene, er det lagt vekt på å bruke lærende nettverk som metode i tillegg til kurs. I et lærende nettverk skal deltakerne dele og videreutvikle kunnskap og erfaringer. Å skape en arena for læring der deltakerne forplikter seg til å bidra, krever at alle gir av seg selv. Deltakerne skal gå sammen om å utvikle ny kunnskap og erfare sammen underveis, noe som krever både åpenhet, forpliktelser og engasjement hos alle deltakerne
8 3.1 Tiltak initiert fra statlig nivå videreutdanning Tiltak S1 Tid: Tiltakets navn: Videreutdanning av lærere Nes kommune har prioritert ledelse og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning for videreutdanning skoleåret De fleste tilbudene vil være på 30 studiepoeng, og vil bli gitt ved utvalgte høyskoler og universiteter. Dette tiltaket innebærer en estimert kostnad på ,- pr. lærer. Av dette beløpet dekker staten 50 % (125000,-), kommunen 25 %(67500,-) og den enkelte lærer 25 %. Lærerens bidrag på 25% er bruk av egen tid ved å gjennomføre deler av studiet utenfor arbeidstiden. Den frikjøpte tiden skal dekke arbeid med studier og gjennomføring av eksamener. Frikjøpet forutsetter at læreren gjennomfører studiet og får godkjent eksamen. Pedagogisk personale Øke kompetansen innen sentrale fagområder Se planer fra høgskoler og universiteter. Ulike universiteter og høgskoler på oppdrag for staten. Se planer fra høgskoler og universiteter Påmelding: 6 lærere er påmeldt for skoleåret Tiltak S2 Tiltakets navn: NyGiv samarbeid Akershus fylkeskommune Nasjonalt initiert prosjekt som har til mål å øke gjennomføringen i videregående skole, ved å øke 10. klasse elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Prosjektet innebærer omfattende etterutdanning av involverte lærere. Prosjektet går over i drift desember 2013, men det forventes at mange av tiltakene videreføres gjennom et tett samarbeid med Akershus fylkeskommune. Lærere som arbeider på ungdomstrinnet Tid: Skoleåret Øke lærernes kompetanse på å arbeide med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, og regning. Hovedansvarlig: Akershus fylkeskommune. Pedagogisk tjeneste har rolle som lokal prosjektleder, samt koordinerende prosjektleder i Akershus
9 Tiltak S3 Tiltakets navn: Ungdomstrinnsstrategien St.meld nr. 22 ( ) "Motivasjon - Mestring - Muligheter", den såkalte Ungdomstrinnmeldingen, inneholder føringer som skal bidra til å gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og relevant. Ungdomstrinnsstrategien er en nasjonal innføringsstrategi for denne meldingen, noe som innebærer at det i perioden satses på skolebasert kompetanseheving av samtlige ungdomsskoler i Norge innenfor temaene, elevvurdering, regning, lesing, klasseledelse og organisasjonslæring. Begge ungdomsskolene i Nes vil motta dette tilbudet i løpet av perioden Lærere og ledere ved begge ungdomsskolene. Gjøre ungdomstrinnet mer praktisk og relevant for elevene Skolebasert kompetanseheving av ca. 1,5 års varighet på begge ungdomsskolene i perioden Ikke endelig avklart når våre skoler mottar tilbudet. Utdanningsdirektoratet og regionale koordinatorer, i samarbeid med relevante høgskoler og universiteter, skolens ledelse og kommunalsjef/pedagogisk tjeneste Tid: I løpet av perioden Tiltak S4 Tiltakets navn: Etterutdanning av enkeltlærere og rådgivere i regi av høgskoler og universiteter. En del lærere og rådgivere vil ta etterutdanningskurs i regi av høgskoler og universiteter. Disse kursene er ikke klare ennå, men informasjon vil gå ut fortløpende etter hvert som tilbudene kommer. Lærere i grunnskolen. Heve fagkompetansen hos enkeltlærere og rådgivere innen fagspesifikke områder. Etterutdanningskurs Høgskoler og universiteter Tid: Skoleåret Tiltak S4 Omtale/mål: Tiltakets navn: Rektoropplæring Rektorskolen er et nasjonalt opplæringstilbud som rektorer og assisterende rektorer kan søke på. Utdanningsdirektoratet har stått for utformingen av innholdet. I utdanningen blir det lagt vekt på følgende områder: Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Forhold til lederrollen Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng, og varer omtrent halvannet år. Rektorer i Nes ILS ved Universitetet i Oslo Tid: Skoleåret Påmelding: Høsten 2013 avslutter 3 skoleledere rektoropplæring, og to nye starter opp
10 3.2 Tiltak på kommunalt nivå Tiltak K1 Tid: Påmelding: Tiltakets navn: Bedre læringsmiljø gjennom god klasseledelse og en læringsfremmende vurderingspraksis Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen, og positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. Videre vet vi at en læringsfremmende vurderingspraksis er en av de viktigste faktorene i skolen når det gjelder å bedre elevenes læringsutbytte Dette tiltaket er ment for å følge opp kompetansehevingen lokalt på hver enkelt skole når det gjelder disse viktige temaene. Alle lærere Utvikle gode læringsmiljøer ved å øke lærernes kompetanse på klasseledelse og læringsfremmende vurderingspraksis Kurs / nettverk på hver enkelt skole. Omfang bestemmes av hver enkelt rektor. Pedagogisk tjeneste PU tid (mandag, tirsdag og onsdag) på hver enkelt skole Avtaler må gjøres med Yngve Rønning, PT, så tidlig som mulig. Tiltak K2 Veilederstillinger Det er tilsatt to veiledere i pedagogisk tjeneste som skal bistå skolene i arbeidet med: - Regning som grunnleggende ferdighet - Lesing som grunnleggende ferdighet - Grunnleggende digitale ferdigheter Prioriterte klassetrinn: 3. klasse og oppover Pedagogisk personale i Nes kommune Heve skolenes faglige og didaktiske kompetanse innenfor regning lesing, skriving og digital kompetanse, slik at vi kan øke læringstrykket og bedre elevenes læringsresultater. De to veilederne arbeider i 6-7 uker sammenhengende ved hver skole, og har fokus på regning og lesing som grunnleggende ferdighet. Pedagogisk tjeneste Tid: Skoleåret 2013/2014. Se egen plan
11 Tiltak K3 Tiltakets navn: SLL: Nettverk u-trinn/ VGS Organisering SLL satsingen (språk lesing og læring) er avsluttet som prosjekt, og går nå over i drift. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner+ leder fra hver enkelt skole. Denne ressurspersonen skal være pådriver for implementering i eget personale. Ressurslærer + en fra ledelsen Implementering av tiltak og praksis i SLL-planen Nettverk PT er nettverkskoordinator Tid: Høst: 2 mandager Vår: 2 mandager Nettverksgruppa er etablert Påmelding: Tiltak K 4 Organisering Tiltakets navn: SLL: Nettverk barnetrinn SLL satsingen (språk lesing og læring) er avsluttet som prosjekt, og går nå over i drift. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner+ leder fra hver enkelt skole. Denne ressurspersonen skal være pådriver for implementering i eget personale. Ressurslærer + en fra ledelsen Implementering av tiltak og praksis i SLL-planen Nettverk PT er nettverkskoordinator Tid: Høst: 2 onsdager Vår: 2 onsdager Nettverksgruppa er etablert Påmelding:
12 Tiltak K5 Organisering Analyse og oppfølging av skolenes praksis og organisasjon. Skolene i Nes gjennomfører en grundig analyse av egen organisasjon i form av en ståstedsanalyse og en organisasjonsanalyse. Dette arbeidet blir fulgt opp av Pedagogisk veileder. I første omgang gjennom samtaler med rektor + ressurspersoner ved skolene, med utgangspunkt i resultatet fra undersøkelsene. Aktuelle temaer for veiledningen er: Ansattes vurdering av skolen opp mot tegn på god praksis Skolens resultater. Se sammenheng mellom oppnådd resultat og valgte strategier. Analysekompetanse, kvalitetsvurdering og initiering av prosesser for å utvikle kvaliteten ved de ulike skolene. Tydelig ledelse Organisasjonsutvikling Utvikling/mobilisering av kompetanse og ressurser Samarbeidsstrukturer Veiledningen oppsummeres med styrker og tips/råd om utfordringer man bør arbeide med videre. Alle ansatte besvarer undersøkelsene. Rektor/ledergruppe får veiledning av Pedagogisk tjeneste. Rektor følger opp videre arbeid i personalet. Å sette den enkelte skole i best mulig stand til å analysere tilstanden på egen skole, sette realistiske mål for virksomheten og legge gode strategier for hvordan disse målene skal nåes. Pedagogisk tjeneste, eventuelt sammen med kommunalsjef for oppvekst og utdanning, møter rektor/ledergruppe ved de respektive skolene. Kommunalsjef/pedagogisk tjeneste Tid: Skoleåret Påmelding: Obligatorisk. Pedagogisk tjeneste, i samråd med kommunalsjef for oppvekst og utdanning, setter opp avtaler for gjennomføring av skolebesøkene. Tiltak K6 Tiltakets navn: Andrespråksdidaktikk Et tiltak som setter fokus på bedring av norskopplæringen for minoritetsspråklige elever. Lærere som underviser minoritetsspråklige elever Øke lærernes kompetanse i tilrettelegging av leseopplæring for minoritetsspråklige Halvdagssamling med forelesning og drøftinger Pedagogisk tjeneste som innhenter kompetanse fra relevante fagmiljøer Tid: Skoleåret
13 Tiltak K7 Tiltakets navn: Kurs livredning/førstehjelp + sertifiseringsprøve Opplæring i livredning og førstehjelp for lærere som har svømmeundervisning. Alle lærere som har svømmeundervisning må hvert år avlegge en obligatorisk kompetanseprøve, der de viser at de behersker livredning i vann samt grunnleggende hjerte og lungeredning. Dette tiltaket tar sikte på å gjennomgå teori og praktiske øvelser, som vil gjøre lærerne best mulig rustet til å greie dette kravet. Nytt av året er at dette kurset også inkluderer sertifiseringsprøven, som er obligatorisk for svømmelærere. Omfanget av kurset er altså økt med en time, slik at deltakerne kan ta begge deler på samme tid. Lærere og assistenter som har svømmeundervisning. Gi deltakerne en teoretisk innføring og praktisk øving på livredning og førstehjelp i vann. Sertifisering av svømmelærere. 4 timers kurs som inneholder: 1. Teori, livredning og førstehjelp i vann 2. Praktisk hjerte og lungeredning 3. Praktisk livredning i vann 4. Sertifiseringsprøve Tid: Påmelding: Pedagogisk tjeneste Tirsdag 3. september kl Det er plass til inntil 12 deltakere på en kursdag. Dersom antallet overstiger 12, vil det bli satt opp ekstra kursdag (torsdag 29. august). Til Yngve innen 16. august Tiltak K 8 Tiltakets navn: Sertifisering av svømmelærere. I forbindelse med svømmeundervisning sier forskriftene (se rundskriv Udir ) at det skal være en voksen med livredningskompetanse pr. 15 elever. Ved begynneropplæring skal det alltid være to med livredningskompetanse tilstede. Dersom elevgruppa er på over 15 elever må det altså være tre tilsynspersoner som har godkjent livredningskompetanse. I tillegg heter at ved forhold som gjør opplæringen vanskelig/setter sikkerheten i fare skal tilsynet styrkes. Da kan det benyttes assistenter som ikke trenger å ha godkjent livredningskompetanse (se 4.2 i rundskrivet). Det er rektors ansvar at lærerne innehar denne kompetansen, noe som sikres ved at aktuelle lærere deltar på en årlig sertifiseringsprøve. Sertifiseringsprøve for lærere som skal være med på svømmeundervisning. Hoppe fra bassengkanten, svømme direkte 100 meter bryst og 100 meter rygg. Dykke og hente livredningsdukke fra dypeste punkt i bassenget (170 cm!) og ilandføre en partner 20 meter. Bringe partner opp på bassengkanten. Gjennomføre hjerte og lungeredning på øvingsdukke i henhold til gjeldende retningslinjer for HLR (2005) Kunne redegjøre for bruk av forlenget arm! Kunne gjøre rede for alarmplan i egen svømmehall. Deltakerne deles inn i grupper og får en starttid. Gjennomføring tar ca. 45 minutter pr. gruppe. Pedagogisk tjeneste Tid: Onsdag 4. september i tidsrommet Torsdag 5. september i tidsrommet Til Yngve innen 16. august. Påmelding:
14 Tiltak K 9 Tid: Påmelding: Tiltakets navn: Nettverk/kurs for IKT ansvarlige på skolene. Et nettverk som har til hensikt å dele erfaringer og utvikle kompetanse for de IKT ansvarlige på skolene. IKT ansvarlige. Utvikle kompetansen til de IKT ansvarlige på skolene. Nettverkssamlinger. Tar opp aktuelle og nødvendige temaer og problemstillinger. Pedagogisk tjeneste/petter Finstad 2-4 samlinger i året Avtales seinere Tiltak K 10 Tid/påmelding Tiltakets navn: IKT pedagogisk programvare Lærere og skoleledelse får informasjon/opplæring i bruk av relevant pedagogisk programvare og It`s learning. Lærere og skoleledelse Øke skolens kompetanse på bruk av relevant pedagogisk programvare Samlinger på den enkelte skole PT/IT-avdelingen Hver enkelt skole tar kontakt med PT/Petter Finstad for å avtale tid Tiltak K 11 Tiltakets navn: Veiledning av nyutdannede lærere med vekt på klasseledelse Skoleeier er som arbeidsgiver ansvarlig for at nyutdannede får den veiledning og oppfølging de trenger. Nes kommune vil gjennom dette tiltaket gi nyutdannede nødvendig veiledning det første arbeidsåret etter utdanning. Nyutdannede lærere Gi nyutdannede lærere veiledning og opplæring innenfor sentrale temaer som klasseledelse, kommunikasjon, elevvurdering og foreldresamarbeid. Tid: Skoleåret 2013/ nettverkssamlinger, oppfølging av mentor på egen skole mellom samlingene. Pedagogisk tjeneste Påmelding Avtales seinere
15 Tiltak K 12 Tiltakets navn: Energycamp-lærerkurs Lærerkurs i naturfag med fokus på praktisk metodikk. Inspirasjon til å gjøre undervisningen mer interessant og praktisk rettet. Naturfaglærere på mellomtrinn og ungdomstrinn Øke lærernes metodiske kunnskap i naturfag Lærerkurset gjennomføres samtidig med Energy camp, en sommerskole for åringer som skal gi elevene økt kunnskap om energi, ny teknologi, klimaspørsmål og miljø. Kurset vil legge vekt på forelesninger om naturfagsmetodikk, praktiske forsøk og refleksjon over egen praksis. Et samarbeid mellom University of Alberta, Kunnskapsbyen i Lillestrøm, Bro Aschehoug kompetanse, Hvam videregående skole og Nes kommune. Tid: august, 2013 Påmelding: 6 lærere fra Nes er foreløpig påmeldt Tiltak K 13 Tiltakets navn: Grunnleggende ferdigheter i regning Etterutdanning i matematikk med vekt på å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i regning. Det legges opp til en praktisk metodisk tilnærming der lærerne får tips til undervisningsmetodikk de kan ta i bruk raskt i eget klasserom. Alle lærere som underviser i matematikk på mellomtrinnet og øvre del av småskoletrinnet Øke lærernes metodiske kompetanse i å undervise i regning på mellomtrinnet Høst 2013: tirsdag 10. september + tirsdag 15. oktober Vår 2013: tirsdag 7. januar+ tirsdag 4. februar Gyldendal kompetanse i samarbeid med Pedagogisk Tjeneste i Nes. Tid: Skoleåret Påmelding: Påmelding innen 1. september til Pedagogisk tjeneste v/ Yngve Rønning Tiltak K 14 Tiltakets navn: ART Kursing og sertifisering av skolens ansatte i ART metodikken. ART (Aggression Replacement Training) er et undervisningsopplegg for økt sosial kompetanse og reduksjon av atferdsvansker hos barn, ungdom og voksne. Programmet er i bruk innen skoleverket, barnevernet, psykisk helsevern og i fengselsvesenet. Det består av tre komponenter: Sosial ferdighetstrening Sinnekontrolltrening Moralsk resonneringstrening Ansatte i skoleverket Reduksjon av atferdsvansker og økt sosial kompetanse hos skoleelever i Nesskolen Et antall heldagssamlinger Familiens hus
16 Tiltak K 15 Tiltakets navn: Vold i nære relasjoner- er under planlegging Tid: Tiltak K 16 Tiltakets navn: Veiledning fra Skåningsrud Skåningsrud har en 20% stilling til utadrettet tjeneste i Nesskolen. Denne brukes til veiledning av lærere i arbeid med elever med spesielle behov. Skoler og enkeltlærere Bedre pedagogisk praksis i arbeid med elever med spesielle behov Veiledningsøkter på egen skole Pedagogisk tjeneste Tid: Skoleåret
17 3.3 Prosjekter Tiltak P1 Tiltakets navn: Arbeidslivsfag på ungdomsskolen Nes kommune opplever at mange av elevene våre har behov for en praktisk tilnærming til lærestoff, og i liten grad har utbytte av fremmedspråk eller norsk/engelsk fordypning. Videre har vi en elevgruppe med stor overvekt av elever som søker seg til praktiske program på videregående skole. I 2010 fikk vi innvilget en søknad om å få gjøre forsøk med nytt praktisk fag på ungdomstrinnet. Det nye faget skulle inngå som et alternativ til fremmedspråk og norsk/engelsk fordypning. I tillegg skulle faget knyttes opp mot videregående yrkesfaglige utdanningsprogram, men tilpasses ungdomskolens nivå. Prosjektet blir avsluttet våren 2013 (10. klasse), men utdanningsdirektoratet gir oss lov til å fortsette faget i ordinær drift. Elever på ungdomsskolene med behov for ytterligere praktisk tilnærming til lærestoff. Hensikten med forsøket er å finne ut av om et praktisk rettet arbeidslivsfag på ungdomsskolen vil øke motivasjonen for læring hos denne elevgruppen, ved at innholdet oppleves som relevant for et videre utdanningsløp med praktiske program på videregående skole. 2 grupper a`15-25 elever på hvert klassetrinn på begge ungdomsskolene. Ledelsen på involverte skoler + Pedagogisk tjeneste Tiltak P2 Tiltakets navn: Ny Giv- overgangsprosjektet Kunnskapsdepartementet initierte høsten 2010 et treårig landsdekkende prosjekt, Ny GIV, der alle fylkeskommuner og et utvalg kommuner deltar. Formålet med Overgangsprosjektet, som er ett av tre delprosjekter i Ny GIV, er å kartlegge og følge de 10 % svakest presterende ungdommene med potensial til å bestå videregående opplæring. Oppfølgingen av ungdommene starter siste halvår av 10. trinn, og de skal følges tett fram til fullført og bestått videregående opplæring. Prosjektet avsluttes desember 2013, men det er forventet at fylkeskommunen vil initiere et samarbeid med kommunene der flere av tiltakene blir videreført i ordinær drift. En endelig avklaring på dette forventes å foreligge juni Lærere og elever på ungdomsskolene Øke gjennomføringen på videregående skole, ved å øke elevenes motivasjon og grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Identifisering av de 10% svakeste elevene med et potensiale til å bestå videregående opplæring. Disse elevene tilbys inntil 7,5tm pr. uke intensivkurs i grunnleggende ferdigheter vårsemesteret i 10. klasse, samt et sommerkurs med mulighet for sommerjobb. Det vurderes om tidspunktet for intensivopplæring skal flyttes tidligere i skoleløpet Etterutdanning av lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet i grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og Videreutvikle/implementere en utvidet IKO modell med hjelp av dataprogrammet VOKAL (utviklet av Læringslaben). Etablere formelle og forpliktende samarbeidsstrukturer mellom kommunene og de videregående skolene (opplæringslovens 13-3c) Lokal prosjektstyring: Pedagogisk Tjeneste. Tid: Skoleåret
18 Tiltak P3 Tiltakets navn: Oppfinnermesse i Nes Videreføring av samarbeidet med University of Alberta om å arrangere Oppfinnermesse i Nes. Prosjektet involverer en til tre skoleklasser ved alle vår 10 skoler (8 barneskoler og 2ungdomsskoler). Arbeidet startet opp i oktober og avsluttes med Oppfinnermessen i mars/april. Arbeidet foregår etter følgende modell: Elevene er «forskere/oppfinnere», dvs. de lager en problemstilling/tese basert på ting i dagliglivet. Deretter designer de et produkt/oppfinnelse som skal løse dette «problemet». Deretter lager de en prototype av oppfinnelsen, virker den etter intensjonen eller må den justeres? Det ferdige produktet stilles ut på Oppfinnermessen i Nes, mandag 18. mars i Nes kulturhus. Her vil det være åpent for publikum, personer tilknyttet det lokale næringsliv vil være dommer og bedømme produktene etter gitte kriterier Realfagslærere på mellomtrinn og ungdomstrinn Øke elevenes interesse for realfag ved at elevene deltar i et spennende prosjekt. Realfag knyttes til noe praktisk og konkret, noe vi tror øker motivasjonen for mange. Her vil elevene se at matematikk og naturfag ikke bare handler om oppgaver de skal løse i ei bok (hva skal vi bruke dette til?) men faktisk er verktøy som brukes til å løse meningsfulle oppgaver. Koble teori og praksis sammen på en forståelig måte for elevene. Teorien brukes til å løse praktiske problemer elevene kjenner seg igjen i. Vise frem realfagenes relevans for publikum. Øke interessen for realfag og entreprenørskap i kommunen. Pedagogisk tjeneste styrer prosjektet lokalt. Robert Ritter, direktør for CMASTE instituttet ved UoA (Centre for Mathematics, Science and Technology Education), koordinerer arbeidet fra UoA. Kandise Salerno (UoA) veileder skolene/lærerne i arbeidet i til sammen 7 uker (2+2+3) Tid: Skoleåret
Plan for kompetanseutvikling
KVALITETSUTVIKLING I NES SKOLEN Plan for kompetanseutvikling 2012-2013 13.juni 2012 Innhold: INNHOLD:...1 1. INNLEDNING...2 1.1 STATLIGE FØRINGER...2 1.2 MÅLGRUPPE...5 1.3 VURDERING...5 2. GRUNNLAG FOR
DetaljerKVALITETSUTVIKLING I NES-SKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING
KVALITETSUTVIKLING I NES-SKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2017-2018 Innhold Innledning... 3 Statlige føringer... 3 Krav for tilsetting og undervisning på barne- og ungdomstrinnet... 4 Kommunale føringer...
DetaljerKvalitetsutvikling i Nes-skolen
NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Kvalitetsutvikling i Nes-skolen Plan for kompetanseutvikling 2015-2016 1. juni 2015 Innhold Innhold...1 1. INNLEDNING...2 1.1 STATLIGE FØRINGER...2 1.2 KOMMUNALE
DetaljerPlan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere
Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for
DetaljerKompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal
Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2
DetaljerPlan for kompetanseutvikling For personalet i Nessetskolen
Plan for kompetanseutvikling 2017-20 For personalet i Nessetskolen 1 Vedtatt i Utvalg for oppvekst og kultur 8-mars 2017, sak PS 4/17 Innhold 1. VISJON OG MÅL 3 2. BAKGRUNN 3 3. KURS- OG PLANLEGGINGSDAGER
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag. Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2019 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerNes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )
Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 17/2204
Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2016 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerTiltaksplan Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen ( )
Tiltaksplan 2018 Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett på realfag Nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015-2019) Tett
DetaljerDet er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.
Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5
KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling
DetaljerKompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum
Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning
DetaljerKommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen
Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljer2 dager - regning som grunnleggende ferdighet
Program for 4 kursdager innen Regning, lesing og skriving som grunnleggende ferdighet - for voksenopplæringen i Akershus Fylkeskommune Etterutdanningskurset har fire kursdager 1. Onsdag 24. september -
DetaljerSYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE
SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling
DetaljerPERSONALE I GRUNNSKOLEN
PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 2015 MÅLGRUPPE PERSONALE I GRUNNSKOLEN Visjon: Livskvalitet og vekst side 1 av 6 1. Innledning Planen for kompetanseutvikling omfatter prioriterte opplæringstiltak for
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...
DetaljerStrategi for utvikling av ungdomstrinnet
Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2016-17 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerKompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015
1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012
DetaljerLøpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
DetaljerKvalitetsutvikling i Nes-skolen
NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Kvalitetsutvikling i Nes-skolen Plan for kompetanseutvikling 2016-2017 1. juni 2016 Innhold Innhold...1 1. INNLEDNING...2 1.1 STATLIGE FØRINGER...2 Krav for
DetaljerKompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011
Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene
DetaljerKVALITETSUTVIKLING I NES-SKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING
KVALITETSUTVIKLING I NES-SKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2018-2019 Innhold Innledning... 3 Kvalitets- og kompetanseutvikling... 3 Statlige føringer... 3 Krav for tilsetting og undervisning på barne-
DetaljerDET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kommunene Kristne Friskolers Forbund (KFF) Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL) Norsk Montessoriforbund Steinerskoleforbundet Private skoler med ungdomstrinn(etter
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerImplementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad
Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerOppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerMål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng
Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap
Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerSki kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring
Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerKompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010
Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven
DetaljerSamarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1
Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen
DetaljerLÆRERLØFTET. Kompetanse for kvalitet 2009-2012. Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer.
LÆRERLØFTET Kompetanse for kvalitet 2009-2012 Strategi for videre- og etterutdanning av lærere og rektorer. Innhold Innhold... 2 Visjon for skolene.... 3 Utviklingsmål... 3 Mål for kompetanseheving og
DetaljerR E AL F AG S TR ATE GI
R E AL F AG S TR ATE GI Lokal strategi for realfag Leksvik og Rissa kommuner Leksvik og Rissa kommune r 08.01.2016 Innhold Bakgrunn... 3 Forankring... 3 Hovedmål... 3 Hovedmålgrupper... 4 Innsatsområder...
DetaljerKVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE
KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING
KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerAktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet
Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune
2017-2021 Kompetanseplan for grunnskolen i Berlevåg kommune Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Mål for kompetanseplan... 2 1.3 Målgruppen... 2 2. Kompetansebehov... 3 2.1 Eksisterende
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS
DetaljerKompetanse for kvalitet
Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke
DetaljerKvalitetsutvikling i Nes-barnehagene
NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Kvalitetsutvikling i Nes-barnehagene Plan for kompetanseutvikling 2015-2016 18. mai 2015 Innhold Innhold...1 1. INNLEDNING...2 1.1 STATLIGE FØRINGER...2 1.2
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010
Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge våren 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så
DetaljerArk.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1
Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerBalsfjordskolen kvalitet for framtida
BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida
DetaljerKOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16
Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2015-16 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser
DetaljerKompetanseplan for grunnskolen 2016 2017
Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling
DetaljerMål. Nasjonale indikatorer
Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN
Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/1429-1 430 DRAMMEN 26.04.2006 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN 2006 - GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Kompetanseutviklingsplanen
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert
DetaljerVedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/ System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/8 017 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune Barnehage - Skole - B arnehage - Skole - Barnehage - Skole - Barnehage - S kole - Barnehage - Skole
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerHelhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Mål med konferansen: Skoleeiere i Akershus ser ulike satsinger i sammenheng for å lykkes med kvalitetsutvikling i skolen. Konferansen skal belyse
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerFylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.
Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger
DetaljerSaksframlegg. UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830
Saksframlegg UTTALELSE OM STATENS KOMPETANSESTRATEGI FOR GRUNNSKOLEN Arkivsaksnr.: 08/40830 Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar å oversende følgende innspill til regjeringen: Kompetanse for utvikling.
DetaljerKompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene
2018-2019 Kompetanse for kvalitet Kompetanseplan for grunnskolene Vedtatt i kommunestyret 2. mai 2018 Innhold Innledning... 2 1. Videreutdanning: Faglige prioriteringer, organisering og økonomi... 3 Kompetansekrav...
DetaljerKUNNSKAPSLØFTET EN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I VERDAL OG LEVANGER KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING
KUNNSKAPSLØFTET: PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING FOR PEDAGOGISK PERSONALE I GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MAI 2005 1. Innledning Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av
DetaljerLæringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling
Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.04.2014 22817/2014 2013/6187 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/9 Komitè for levekår 24.04.2014 Bystyret 07.05.2014 Læringsmiljø, herunder trivsel
DetaljerNy LederGIV i Rogaland, september 2012
Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt
DetaljerKRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN
Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge
DetaljerI Trysil skal vi være stavtaket foran
Nytt skoleår I Trysil skal vi være stavtaket foran Hva bidro læringslyst til? Min vurdering: Gode verktøy Skriftliggjøring av standarder og rutiner. Fokus på og synliggjøring av verdier Sitater fra RIVs
DetaljerOvergangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder
Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning
DetaljerStudieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet
VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerKompetanse for kvalitet
Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Midlertidig utgave Kompetanse gir resultater
Detaljer