KVALITETSUTVIKLING I NES-SKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

Transkript

1 KVALITETSUTVIKLING I NES-SKOLEN PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING

2 Innhold Innledning... 3 Statlige føringer... 3 Krav for tilsetting og undervisning på barne- og ungdomstrinnet... 4 Kommunale føringer... 5 Målgruppe for kompetanseplan... 5 Vurdering av kompetanseplan... 5 Grunnlag for prioriteringer... 5 Utdanningsnivå, pedagogisk personale... 6 Kvalitetsmelding... 6 Gjennomføring av planen... 6 Tiltak initiert fra statlig nivå... 7 Tiltak på kommunalt nivå

3 Innledning I Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse legger regjeringen frem forslag til hvordan innholdet i grunnskolen skal fornyes en fornyelse av Kunnskapsløftet. I utgangspunktet vil ikke endringene i læreplanen gi konkrete behov for videreutdanning (Meld. St. 28, s. 72). Fortolkning av nye læreplaner og videreutvikling av undervisningen i fagene vil kunne håndteres med den faglige og fagdidaktiske kompetansen som skolen og lærerne innehar. Dette betyr selvsagt ikke at kapasitetsbygging og kompetanseutvikling ikke er nødvendig. «Nøkkelen til å løfte elevenes kunnskap og læring er å satse på lærernes kompetanse, det profesjonelle lagarbeidet på skolene og tydelig skoleledelse og skoleeierskap» (Meld. St. 28, s. 71). Denne planen er laget for å synliggjøre den kompetanseutviklingen som skal foregå innen enhet for oppvekst og utdanning i Nes kommune det kommende skoleåret. I tillegg vil planen være et viktig verktøy for skolelederne i kommunen som skal planlegge og gjennomføre kompetansehevingstiltak ved sin skole. Første delen av planen beskriver hvilke statlige og kommunale føringer som ligger til grunn for utarbeidelse av planen. Videre gjøres det i del 2 rede for kartleggingsarbeidet som ligger til grunn for denne planen. I gjennomføringsdelen av planen er det en oversikt over hvilke kompetansehevingstiltak som er planlagt for skoleåret 2017/2018. Her finnes en kortfattet beskrivelse av tiltakene, hvilken målgruppe tiltaket er beregnet for og praktisk informasjon rundt påmelding og gjennomføring av tiltakene. I tillegg har skolene også sine egne utviklingsplaner. Statlige føringer Lærere med høy faglig pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes læring. Videre viser forskning at videreutdanning gir størst effekt på elevenes læring når den er knyttet til lærerens daglige arbeid i skolen. Samtidig er det en nasjonal utfordring at ca. 40% av lærerne i grunnskolen mangler faglig fordypning i fagene de underviser i. På bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med KS og organisasjonene, har laget strategiplanen Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning. I denne strategiplanen legges det opp til å øke lærernes og skoleledernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom formelle videreutdanningstiltak knyttet nært opp mot lærernes yrkespraksis. I perioden 2012 til 2015 vil videreutdanning i fagene matematikk, norsk, samisk og engelsk bli prioritert som følge av endring i Kompetanseforskriften for ungdomstrinnet. Videreutdanning i leseopplæring vil også prioriteres i denne perioden. Noen midler vil også settes av til andre fag ut fra lokale behov for videreutdanning, som fysikk, kjemi og yrkesfaglige Programfag i videregående opplæring. Praktisk-estetiske fag og rådgiving er også aktuelle områder. I Meld.St. 20 ( ) «På rett vei» vurderer Kunnskapsdepartementet at grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring) står overfor fire hovedutfordringer. Disse er: - bedre læringsutbytte for alle - høyere gjennomføring av videregående opplæring - mer relevante utdanningstilbud i videregående opplæring - inkludering, mestring og det brede samfunnsmandatet (Første og siste punkt er de mest relevante for grunnskolen) I årene fremover er det viktig å heve både elever med faglig svake og elever med sterke forutsetninger samtidig. Departementet vurderer at det blant annet er behov for at hovedelementene i Kunnskapsløftet videreføres. Lite tyder på at sammenhengen mellom elevenes sosiale bakgrunn og læringsutbyttet er blitt svakere i løpet av 2000-tallet. Selv om sammenhengen heller ikke er blitt klart sterkere, gir dette grunnlag for å vurdere mer målrettede tiltak for å redusere betydningen av sosial bakgrunn. I tilknytning til siste punkt vurderer departementet at det er behov for å forsterke tiltakene for å bedre læringsmiljøet til elevene, og i større grad enn tidligere forankre slike tiltak i den ordinære virksomheten. Arbeidet for bedre 3

4 læringsmiljø skal ha et dobbelt mål: Et godt læringsmiljø for alle elever er både et mål i seg selv og et middel for å oppnå bedre læringsutbytte. Den enkelte skole må selv utvikle kultur for kontinuerlig læring, der alle tar ansvar for og føler seg forpliktet til å realisere felles mål. Lærende organisasjoner kjennetegnes av evnen til kontinuerlig refleksjon over de mål som er satt, refleksjon over egen og andres praksis, fleksibilitet i arbeidsmåter og, og de preges av kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. For å lykkes med dette er man avhengig av tydelig og visjonær ledelse. St.meld. 31( ) viser til at skolelederne har fått mer omfattende oppgaver og større ansvar de siste årene. Ledelse er å ta ansvar for at det oppnås gode resultater. En leder er også ansvarlig for at resultatene oppnås på en god måte, at medarbeiderne har et godt og utviklende arbeidsmiljø, og at den virksomheten som lederen er ansvarlig for, er rustet til å oppnå gode resultater også i framtiden. En rektor har derfor også et samfunnsoppdrag, i tillegg til å sørge for den daglige ledelsen av den enkelte skole. For å lykkes i jobben må skolelederne ha analytisk og pedagogisk kompetanse, evne til å håndtere motsetninger og interessekonflikter og evne til å kommunisere godt med ulike aktører. Det er derfor viktig med en systematisk heving av skoleledernes kompetanse slik at de kan møte disse utfordringene. Sentralstyret i KS mener dette kjennetegner en god skoleeier (med skoleeier menes folkevalgte og administrasjon): En god skoleeier har til enhver tid oversikt over virksomheten i sine skoler, driver systematisk oppfølgingsarbeid og gjennom kompetent ledelse bidrar aktivt i å utvikle skolene i takt med samfunnets behov og endrede krav. St.meld.31( ) viser til at Norge kjennetegnes av at mange beslutninger og oppgaver er desentralisert til lokalt nivå. Dette innebærer at den skolefaglige kompetansen som skoleeier besitter er viktig for å kunne omdanne statlige føringer og intensjoner til god praksis. I Nes kommune er det satset mye på å utvikle denne kompetansen, blant annet ved at Pedagogisk tjeneste har en støttefunksjon i arbeidet med kompetanse -og organisasjonsutvikling i skolene. Krav for tilsetting og undervisning på barne- og ungdomstrinnet Den 1. august 2015 trådte endringene i 14-2 og 14-3 i forskrift til opplæringsloven i kraft. Disse omhandler blant annet krav til formell kompetanse for å kunne undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på både barnetrinnet og ungdomstrinnet. For å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet kreves det at læreren har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. For å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet kreves det at læreren har minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. For å undervise i andre fag på ungdomstrinnet kreves det at læreren har minst 30 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjelder ikke for valgfagene, utdanningsvalg og arbeidslivsfag. Reglene om unntak fra kompetansekravene ble presisert i februar Her fremkommer det blant annet at det er et mål at alle skoler skal kunne fylle kravene i fagene matematikk, engelsk og norsk innen det har gått 10 år. Kompetanse for kvalitet (statlig strategi for videreutdanning av lærere) er trappet opp for å legge til rette for at kompetansekravene kan oppfylles i løpet av tiårsperioden. I tiårsperioden skal muligheten til å fravike, altså gjøre unntak fra kravene, forstås som en relativt vid mulighet som skoleeiere kan benytte. Dette gir Nes kommune et visst handlingsrom. I Nes kommune vil det bli en stor jobb å imøtekomme forskriftens krav på dette området. Kommunen må i årene som kommer drive massiv videreutdanning det må vurderes å kombinere statlige og kommunale ordninger i forbindelse med dette arbeidet. 4

5 Kommunale føringer Et løft i Nes-skolen ble vedtatt i kommunestyret 17. september Denne handlingsplanen legger føringer for arbeidet med kvalitetsutvikling i Nes-skolen. Arbeidet har et tidsperspektiv på 4-5 år. Handlingsplanen gir felles føringer på prioriterte områder for videreutvikling av kvalitet i Nes-skolen. Samtidig skal mangfoldet i skolene få utvikle seg slik at den enkelte skole kan utvikle sitt særpreg. Elevens læring står i sentrum. For å oppnå et optimalt læringsmiljø, som ivaretar kontinuitet og videreutvikling, skal skolene ha en helhetlig plan i forhold til kvalitet, både når det gjelder utviklingsarbeid, struktur, prosess, resultater og oppfølging. Dette krever en kontinuerlig utvikling av ansattes kompetanse. En viktig faktor for at Nes-skolen skal kunne få et løft, er en felles satsning i hele kommunen. Her må politikere, administrativ skoleeier, skoleledelse, lærere, andre skoleansatte, elever og foresatte drar i samme retning og ha stor vilje til å lykkes. Det vil være av vesentlig betydning at tiltak i denne handlingsplanen realiseres og følges opp. Medvirkning i alle ledd vil være en viktig faktor. Prosjektperioden vil vise om vi er på rett veg. Det er imidlertid avgjørende for utviklingen i Nesskolen at prosjektperioden får en glidende overgang til slik gjør vi det i Nes-skolen`. Dette krever langsiktig politisk styring og engasjement, og selvsagt forpliktelser i hele Nes-skolen. Handlingsplanen om kvalitetsutviklingen i Nes-skolen vil fokusere på 4 hovedområder. 1. Læringsmiljø og klasseledelse 2. Hjem-skole samarbeid 3. Grunnleggende ferdigheter 4. Ledelse Et løft i Nes-skolen revideres våren Ny handlingsplan skal behandles politisk i løpet av høsten I kommunestyremøtet den presiseres det at kompetansehevingen i Nes-skolen skal bidra til effektiv læring, godt læringsnettverk og enda bedre faglig samhandling. Tiltakene som er beskrevet i denne planen imøtekommer dette ved å legge vekt på lærende nettverk som arena for kompetanseutvikling både for lærere og ledere. Økt læringsutbytte skal realiseres gjennom tiltak som for eksempel systematisk resultatoppfølging og pedagogisk bruk av læringsbrett i Nesskolen. Målgruppe for kompetanseplan Alle ansatte i skole og barnehage skal omfattes av tiltak innenfor kompetanseutvikling, slik det også har vært tidligere. For barnehagen foreligger det en egen kompetanseplan, men noen av tiltakene vil være overlappende, slik at de også er med her. Pedagogisk tjeneste er en ressurs og en støttefunksjon for å få gjennomført kompetansehevingen på ulike nivå. Vurdering av kompetanseplan Alle tiltakene i planen vil bli systematisk vurdert og fulgt opp av kommunalsjef for oppvekst og utdanning. Dette vil være med på å danne grunnlag for neste års plan for Kvalitetsutvikling i Nes skolen. Grunnlag for prioriteringer I forbindelse med utarbeidelsen av denne planen ble det foretatt en kartlegging av kompetansenivået på de ulike enhetene i Nes-skolen, med vekt på utdanningsnivå og faglig fordypning til det pedagogiske personalet i Nes kommune. Dernest har resultater fra kommunale 5

6 og nasjonale prøver (resultatkvalitet) og elevundersøkelsen (prosesskvalitet) blitt grundig analysert, og er med på å danne grunnlaget for tiltakene i denne planen. I tillegg har Pedagogisk tjeneste fulgt opp disse analysene ved å gå igjennom/drøfte resultatene sammen med ledergruppene på hver enkelt skole. Resultatet av dette arbeidet er også med på å danne grunnlag for prioriteringer i denne planen. Tiltakene i denne kompetanseplanen har også tatt hensyn til behov lærere og ledere har for å kunne realisere målene for Et løft i Nes-skolen. Til slutt har tiltakene i forrige års kompetanseplan blitt evaluert på hver enkelt skole, i skoleledergruppa og på skoleeiernivå. Utdanningsnivå, pedagogisk personale Av alle ressurser i skolen er lærernes kompetanse, motivasjon og ambisjoner på elevenes vegne de faktorer som påvirker elevenes prestasjoner mest. Kvalitetsutvikling i skolen krever at skolen både har mulighet til å rekruttere kompetente, engasjerte og motiverte lærere og skoleledere, og har virkemidler som gjør det mulig å beholde og utvikle personalressursene. Det er en utfordring å styrke og videreutvikle lærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Dette blant annet fordi det i stor grad må skje parallelt med at elevene skal ha sin opplæring. Denne planen bygger på at undervisningspersonalet har en pedagogisk grunnutdanning, samtidig som den forutsetter at annen nødvendig kompetanse rekrutteres inn i skolen etter behov. Kvalitetsmelding Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Årlig utarbeides det en kvalitetsmelding som gjør rede for tilstanden i opplæringen i Nes kommune, målt opp mot nasjonale og lokale målsetninger. I meldingen legges det vekt på indikatorer som synliggjør læringsresultater og læringsmiljø, vist gjennom resultater fra nasjonale prøver, eksamensresultater, standpunktkarakterer og resultater fra elevundersøkelsen. Kvalitetsmeldingen har følgelig gitt konsekvenser for prioritering av tiltak i Plan for kompetanseutvikling. Gjennomføring av planen Tiltakene i denne planen bygger på kartlegging av kompetanse i de ulike virksomhetene, kommunale føringer og statlige krav og føringer. De ulike tiltakene i planen er kategorisert i forhold til hvilket nivå de er initiert fra; statlig nivå og kommunalt nivå. Med statlig nivå menes tiltak som er initiert fra utdanningsdirektoratet. Gjennomføringen av de statlig initierte tiltakene er allikevel delegert til fylkeskommunene som bestiller tjenester fra høgskoler og universiteter. De kommunale tiltakene gjennomføres i regi av Nes kommune. I forbindelse med gjennomføringen vil Pedagogisk tjeneste ha en sentral rolle, samtidig som eksterne kompetansemiljøer vil leies inn ved behov. I forbindelse med gjennomføring av de kommunale tiltakene, er det lagt vekt på å bruke lærende nettverk som metode i tillegg til kurs. I et lærende nettverk skal deltakerne dele og videreutvikle kunnskap og erfaringer. Å skape en arena for læring der deltakerne forplikter seg til å bidra, krever at alle gir av seg selv. Deltakerne skal gå sammen om å utvikle ny kunnskap og erfare sammen underveis, noe som krever både åpenhet, forpliktelser og engasjement hos alle deltakerne. 6

7 Tiltak initiert fra statlig nivå Tiltak S1 Videreutdanning av lærere Nes kommune prioriterer norsk, matematikk og engelsk for videreutdanning skoleåret De fleste tilbudene vil være på 30 studiepoeng, og vil bli gitt ved utvalgte høyskoler og universiteter. Det kan åpnes for annen videreutdanning dersom det er behov for det på den enkelte skole. I løpet av skoleåret vil det vurderes om det skal etableres et regionalt/lokalt videreutdanningstilbud. Engelsk er særlig aktuelt å prioritere i denne sammenhengen. Pedagogisk personale Øke kompetansen innen sentrale fagområder Se planer fra høgskoler og universiteter. Ulike universiteter og høgskoler på oppdrag for staten. Se planer fra høgskoler og universiteter 16 lærere er innstilt til videreutdanning for skoleåret Tiltak S2 Omtale/mål: Rektorutdanning Rektorskolen er et nasjonalt opplæringstilbud som rektorer og assisterende rektorer kan søke på. Utdanningsdirektoratet har stått for utformingen av innholdet. I utdanningen blir det lagt vekt på følgende områder: Elevenes læringsresultater og læringsmiljø Styring og administrasjon Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere Utvikling og endring Forhold til lederrollen Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng, og varer omtrent halvannet år. Rektorer i Nes UH-sektoren Skoleåret er innstilt til rektorutdanning skoleåret Tiltak på kommunalt nivå Tiltak K1 Opplæring i pedagogisk bruk av læringsbrett I Nes-skolen skal tilgang på teknologi og anvendelsen av denne bidra til økt læring og motivasjon for elever og lærere. Læringsbrett vil være et sentralt verktøy i arbeidet med å realisere dette. Grundig opplæring og oppfølging av lærerne anses som en nøkkelkomponent i arbeidet med å sørge for at teknologien gir den merverdien man ønsker. Alle lærere i Nes-skolen Lærerne mestrer skolens teknologirike omgivelser ved å være tydelige ledere og strukturere læringen på en god måte, samt praktisere en læringsfremmende vurderingspraksis som imøtekommer prinsippene om god underveisvurdering. Organisering fastsettes så snart utrullingsplanen for læringsbrettene er klar. Opplæringen gis av ekstern aktør, og dialogen med tilbyder vil være avgjørende for å lage skreddersydde løsninger. Praktisk opplæring Egen praktisering Modellering Vurdering av egen praksis Petter Finstad og Sølvi Egner-Kaupang Vår og høst 2017 (eventuelt vår 2018 ved behov) 7

8 Tiltak K2 Systematisk resultatoppfølging I Nes-skolen gjennomføres undersøkelser, kartlegginger og prøver som skal bidra til å bedre resultatkvaliteten. Noe er pålagt, mens andre er frivillige. Systematisk resultatoppfølging skal bidra til at skolene bruker resultatene for å utvikle egen organisasjon og kvaliteten på det arbeidet som gjøres dette skal føre til bedre læringsresultater for elevene. Oppfølgingen vil være spesielt innrettet mot skolens ledelse (og eventuelle ressurspersoner som ledelsen ønsker å ha med seg) og hvordan de kan jobbe for at resultatoppfølging blir en naturlig del av den enkelte skoles utviklingsarbeid. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). I barnehagene i Nes skal foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år i alle barnehagene, mens den er frivillig i årene mellom. For å heve foreldrenes opplevelse av barnehagenes kvalitet, så kreves det grundig analyse og oppfølging av resultatene fra undersøkelsen. De kommunale barnehagene gjennomfører også ståstedsanalysen. Skoleledere og barnehagesjef/styrere Systematisk resultatoppfølging skal bidra til å bedre resultatkvaliteten på den enkelte skole, og i barnehagene skal den bidra til å heve barnehagekvaliteten. For skolene: Skolene definerer behovet, og Pedagogisk tjeneste gir veiledning på bakgrunn av dette. Det kan dreie seg om alt fra å hente ut resultater og organisere disse til grundige analyser innenfor et utvalgt område. Pedagogisk tjeneste utarbeider et årshjul for systematisk resultatoppfølging. For barnehagene: Veiledning og oppfølging fra Pedagogisk tjeneste med utgangspunkt i foreldreundersøkelsen og/eller ståstedsanalysen. Pedagogisk tjeneste Avtales mellom skoleledelsen/barnehagesjef (evt. styrere) og Pedagogisk tjeneste. Det utarbeides et årshjul for systematisk resultatoppfølging i skolene. Obligatorisk for alle skolene. Tiltak K3 Analyse og oppfølging av skolenes praksis og organisasjon. Skolene i Nes gjennomfører grundige analyser av egen organisasjon og praksis på bakgrunn av kartlegginger og brukerundersøkelser. Dette arbeidet blir fulgt opp av kommunalsjef. I første omgang gjennom samtaler med rektor + ressurspersoner ved skolene, med utgangspunkt i resultater fra undersøkelsene. Aktuelle temaer er: Ansattes vurdering av skolen opp mot tegn på god praksis Skolens resultater. Se sammenheng mellom oppnådd resultat og valgte strategier. Analysekompetanse, kvalitetsvurdering og initiering av prosesser for å utvikle kvaliteten ved de ulike skolene. Tydelig ledelse Organisasjonsutvikling Utvikling/mobilisering av kompetanse og ressurser Samarbeidsstrukturer Samtalen oppsummeres med styrker og tips/råd om utfordringer man bør arbeide med videre. Rektor/ledergruppe får innspill og anbefalinger fra kommunalsjef. Rektor følger opp videre arbeid i personalet. Å sette den enkelte skole i best mulig stand til å analysere tilstanden på egen skole, sette realistiske mål for virksomheten og legge gode strategier for hvordan disse målene skal nås. Kommunalsjef for oppvekst og utdanning møter rektor/ledergruppe ved de respektive skolene. Kommunalsjef Skoleåret Obligatorisk. Kommunalsjef for oppvekst og utdanning setter opp avtaler for gjennomføring av skolebesøkene. 8

9 Tiltak K4 Veilederstillinger Lese- og regneveiledere i Pedagogisk tjeneste skal bistå skolene i arbeidet med de grunnleggende ferdighetene (lesing og regning). Pedagogisk personale i Nes kommune Heve skolenes faglige og didaktiske kompetanse innenfor regning og lesing slik at vi kan øke læringstrykket og bedre barnas læringsresultater. De første 6-8 ukene i skoleåret: - Leseveileder er på alle barneskolene for å jobbe med begynneropplæringen i lesing. - Regneveileder er på begge ungdomsskolene for å jobbe med regning som grunnleggende ferdighet. Resten av skoleåret fordeles i veilederperioder på barneskolene, justert etter størrelse og kunnskapsgrunnlag. Tett samarbeid med ressurspersoner (innen lesing og regning) ved den enkelte skole er essensielt med hensyn til kompetansespredning i egen organisasjon. Pedagogisk tjeneste Skoleåret 2017/2018. Se egen plan. Tiltak K5 Sted: Tiltak K6 Sted: Tiltak K7 SLL- nettverk barnetrinn SLL-satsingen (språk lesing og læring) er avsluttet som prosjekt, og er nå over i drift. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner fra hver enkelt skole. Disse ressurspersonene skal være pådrivere for SLL-arbeidet på egen skole. Ressurslærere + evt. andre lærere som har fulgt SLL-skoleringen Implementering av tiltak og praksis i SLL-planen Nettverk Leseveileder fra Pedagogisk tjeneste er nettverkskoordinator Leseveileder innkaller til samlinger. - 25/ / / /04-18 Vil stå i innkalling. Frist 1.sept.2017 til leseveileder i Pedagogisk tjeneste Nettverk regning barnetrinn (TRL- Tall, Regning og Læring) Det foreligger en plan for regning som grunnleggende ferdighet for skolene i Nes kommune. For å sikre implementering av praksis på skolene, arrangeres det nettverk for ressurspersoner fra hver enkelt skole. Disse ressurspersonene skal være pådrivere for gjennomføringen av planen i eget personale. Ressurslærere Implementering av tiltak og praksis i regneplanen (TRL-planen) Nettverk Regneveileder fra Pedagogisk tjeneste er nettverkskoordinator Regneveileder innkaller til samlinger. - 25/ / / /04-18 Vil stå i innkalling. Frist 1.sept til regneveileder i Pedagogisk tjeneste Nettverk for skolebibliotekansvarlig Nettverk mellom skolenes bibliotekansvarlige og det kommunale biblioteket. 9

10 Skolebibliotekansvarlige bør bl.a. få opplæring og kompetanseheving på: - Det digitale biblioteksystemet (for tiden Tidemand) - Formidling av litteratur til elevene - Lesestimulerende tiltak - Boksamlingsutvikling - Utstillingsteknikker Skolebibliotekansvarlige Etablere et godt samarbeid mellom skoler og det kommunale biblioteket, slik at vi kan får til best mulig kvalitet på lesestimulering for elever i skolene. Leselyst hos elevene er det primære målet med tiltaket. Nettverksmøter Det kommunale biblioteket 1 møte høst og 1 møte vår Skolens bibliotekansvarlige tiltaket er frivillig. Tiltak K8 Livredningskurs og/eller årlig sertifiseringsprøve Opplæring i livredning og førstehjelp for lærere og assistenter som deltar i svømmeundervisning. Lærere (og eventuelle assistenter) må hvert år avlegge en obligatorisk sertifiseringsprøve, der de viser at de behersker livredning i vann samt grunnleggende hjerte og lungeredning. Dette tiltaket tar sikte på å gjennomgå teori og praktiske øvelser, som vil gjøre lærerne og assistentene best mulig rustet til å greie dette kravet. Lærere og assistenter som har eller er med på svømmeundervisning. Sertifisering av lærere og assistenter. Vil avhenge av om man trenger både kurs og sertifisering, eller kun sertifisering. Det er Nes svømmehall som organiserer og arrangerer kursene. Nærmere beskrivelse av kursene utarbeides og publiseres av svømmehallen. Nes svømmehall Nes svømmehall setter opp kurs etter at påmeldinger er mottatt. Sendes til Nes svømmehall tlg@nes-ak.kommune.no. Frist: 1. august Tiltak K9 Nettverk for IKT-veiledere på skolene. Det foreligger en IKT-strategi for Nes-skolen. Sammen med rektorene er IKT-veilederne sentrale aktører i arbeidet med å implementere denne i praksis. Dette innebærer at den enkelte IKT-veileder må bruke mer tid på pedagogisk utviklingsarbeid (knyttet til IKT) enn drift. Nettverkssamlingene er en arena der deltagerne deler erfaringer og utvikler hverandres kompetanse for å realisere dette. IKT-veiledere. Implementere IKT-strategien for Nes kommune. Nettverkssamlinger. Minimal bruk av tid på aktuelle driftssaker. Pedagogisk utviklingsarbeid knyttet opp mot IKT er det overordnede temaet. For skoleåret 2017/18 vil bruk av læringsbrett være et sentralt område som nettverket skal jobbe med. Pedagogisk tjeneste og Petter Finstad 4 samlinger i året. Faste deltakere IKT-veiledere. Tiltak K10 Samling for mentorer Det foreligger både nasjonale og lokale føringer/anbefalinger for mentorordningen (for nyutdannede lærere). Føringer og anbefalinger vil bli presentert og belyst, samtidig som 10

11 mentorene diskuterer hva slags betydning dette eventuelt får for deres praksis. Mentorer for nyutdannede Sikre enhetlig praksis i mentorenes oppfølging av nyutdannede lærere i Nes-skolen Årlig samling i starten av skoleåret. Pedagogisk tjeneste Invitasjon sendes ut i september 1. september. Samlingen er obligatorisk for mentorene Tiltak K11 Pedagogisk tjeneste Skoleåret Påmelding 1. september Veiledning av nyutdannede lærere Skoleeier er ansvarlig for at nyutdannede får den veiledningen og oppfølgingen de trenger. Nes kommune vil gjennom dette tiltaket gi nyutdannede nødvendig veiledning det første arbeidsåret etter utdanning. Dette kommer i tillegg til mentorordningen som er på den enkelte skole. Nyutdannede lærere Gi nyutdannede lærere veiledning og opplæring innenfor sentrale temaer som lovverk, læringsledelse, kommunikasjon og foreldresamarbeid. Organisering og innhold tilpasses ut fra behov. Tiltak K12 Påmelding Nettverk for skoleledere og barnehagestyrere i Nes Nettverkssamlinger som setter kvalitetsutvikling i skoler og barnehager på dagsorden. I St.meld. nr. 18 Læring og fellesskap ( ) vektlegges tidlig innsats og gode læringsmiljøer. Tidlig innsats handler om at utdanningssystemet skal legge til rette for at alle inkluderes i gode læringsprosesser tidlig. Videre viser forskning at gode læringsmiljøer er en av de viktigste faktorene når det gjelder å påvirke elevenes læring. Samtidig ser en at god kvalitet og sammenheng i utdanningssystemet kommer alle barn, unge og voksne til gode, og har særlig stor betydning for grupper og individer som står i fare for å ikke lykkes i utdanningssystemet. Det er derfor viktig med en helhetlig tenkning rundt barns utvikling fra de begynner i barnehage og til de går ut av videregående skole. Aktuelle perspektiver vil blant annet være: - Helhetlig oppvekststrategi - Nes som realfagskommune - TRL-plan - Overgangsplan - Oppfølging av SLL-plan Skoleledere og barnehagestyrere Å utvikle en felles kultur for læring i organisasjonen innenfor skoler og barnehager. Utvikle forståelse og felles praksis for hvordan man kan skape gode overganger mellom barnehage og skole, og hvordan man kan sikre barna en helhetlig utvikling fra de begynner i barnehage til de går ut av grunnskolen. Nettverkssamlinger minimum 2 ganger per halvår. Suppleres eventuelt med samlinger ved behov. Kommunalsjef, leder for Pedagogisk tjeneste og barnehagemyndighet. Minimum 2 x høst 2017 og 2 x vår 2018 (torsdager) Nærmere informasjon kommer i forbindelse med sakslister til felles møter. Tiltak K13 Skoleledermøte (nettverk for skoleledere i Nes) Hver måned gjennomføres det skoleledermøte der skoleledere, skoleeier, skolefaglig rådgiver og Pedagogisk tjeneste er faste medlemmer. Organisatoriske og 11

12 Påmelding utviklingsorienterte sider ved Nes-skolen løftes frem og drøftes i fellesskap. Skoleledere og skoleeier Forankre implementerings- og utviklingsarbeidet knyttet til «Et løft i Nes-skolen» på ledelsesnivå Månedlige møter. Noe av innholdet i møtene varierer i takt med behovene, men «Et løft i Nes-skolen» er en rød tråd. Status og fremdrift i implementeringsarbeidet står sentralt hver gang skolelederne møtes. En overordnet hensikt med planen er å få Nes-skolen til å «dra i samme retning», og skoleledermøtene skal bidra til at arbeidet med dette er forankret på ledelsesnivå. Skoleledermøtene har en Del 2 der skolen utvidede ledergruppe deltar. Denne delen organiseres etter prinsippene for «Lærende møter». Kommunalsjef, skolefaglig rådgiver og Pedagogisk tjeneste 1 gang i måneden. Se egen plan Obligatorisk. Tiltak K14 Nettverk for skolesekretærer med fokus på IKT Det innføres fortløpende nye fagsystemer og programvare. Skolesekretærene er nøkkelpersoner for å utnytte og hente ut gevinster i innføringen av disse. Ved effektiv utnyttelse av alle systemer vil dette bidra til å frigjøre lærerens tid til pedagogisk arbeid, og skolelederens tid til pedagogisk ledelse. Nettverket skal bidra til at sekretærene jobber effektivt Skolesekretærer Effektiv utnyttelse av fagsystemer, integrasjoner og IKT-verktøy (programvare) Opplæring fagsystemer Opplæring integrasjoner Utvikling av skriftlige prosedyrer for alle skolesystemer Kompetanseheving Petter Finstad med intensjon om å utpeke en skolesekretær til leder for nettverket slik at nettverket på sikt kan være selvgående. 4 samlinger i året. Faste deltakere - skolesekretærer Tiltak K15 Nettverk for SFO-ledere Følgende faktorer har betydning for økt kvalitet i SFO (udir.no): - Sammenheng og samhandling mellom skole og SFO - Ledelse, bemanning og kompetanse hos de SFO-ansatte - Forventningsavklaring, informasjon og dialog med hjemmet - Innholdet i SFO (bredde, variasjon, verdigrunnlag, miljø og medvirkning) Nettverk for SFO-ledere skal bidra til å sikre og utvikle en mer enhetlig kvalitet på SFOtilbudet i Nes kommune. SFO-ledere Sikre og utvikle kvaliteten på SFO-tilbudet i Nes kommune. Innholdet vil ta utgangspunkt i faktorer som har betydning for økt kvalitet i SFO. Organiseres som lærende nettverk. Kommunalsjefens stab (eventuelt Pedagogisk tjeneste og Petter Finstad) 4 samlinger i året. Obligatorisk for SFO-ledere. 12