FJELLSPRENGNINGSDAGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FJELLSPRENGNINGSDAGEN"

Transkript

1 2 007 FJELLSPRENGNINGSDAGEN Oslo, 22. november 2007 BERGMEKANIKKDAGEN Oslo, 23. november 2007 GEOTEKNIKKDAGEN Oslo, 23. november 2007 ARRANGØR: Norsk Jord og Fjellteknisk Forbund

2 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK Oslo, 22. november 2007 BERGMEKANIKK Oslo, 23. november 2007 GEOTEKNIKK Oslo, 23. november 2007 Hovedarrangør: NORSK JORD- OG FJELLTEKNISK FORBUND Redaksjon: Jan Kristiansen, Anne Braaten, Roger Olsson, Knut R. Berg

3 FORORD Boken inneholder referat fra foredrag på Fjellsprengningsdagen, Bergmekanikkdagen og Geoteknikkdagen, arrangert i Oslo november Årets arrangement er det 45. i rekken og emnene er i likhet med tidligere års valg, hentet fra en rekke områder som faller inn under interesseområdet til Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF), Norsk Bergmekanikkgruppe (NBG) og Norsk Geoteknisk Forening (NGF). Programmet for årets arrangement er fastlagt og godkjent av foreningenes styrer. Hovedarrangøren, Norsk Jord- og Fjellteknisk Forbund, vil takke alle medvirkende forfattere for den innsatsen som er nedlagt i utarbeidelsen av forelesningene og referater. Den enkelte forfatter er ansvarlig for foredragets innhold, ortografi og billedmateriale. Norsk Jord- og Fjellteknisk Forbund

4 DEL I FJELLSPRENGNINGSDAGEN Åpning - Utdeling av årets gullfeisel Sivilingeniør Ruth Gunlaug Haug, Vegdirektoratet Formann i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk 2. Høyhastighetsjernbane i Norge Visjon eller virkelighet Seksjonsleder Lars Erik Nybø, Jernbaneverket Utredning 3. Verdens beste malmhavn bygges i fjell Prosjektleder Ann Pedersen, Leonhard Nilsen & Sønner As 4. Produksjon av råstoff til flytende marmor for papirindustrien Dr.ing. Trond Watne, Hustadkalk AS - Brønnøy Kalk AS 5. Ras på stuff i Ravneheitunnelen, Farsund Sivilingeniør Kjetil Moen, Multiconsult AS 6. Tung anleggsdrift i boligstrøk - utfordringer i forhold til nærmiljøet Utbyggingssjef Knut Jørgensen, Jernbaneverket Infrastruktur Utbygging, Knut Knutsen, Nina Rongved, Johan Mykland, Jørn Harald Grøndal, Håvard Kjekol, Oddrun Vågbø, Hilde Lillejord, Vidar Tveiten, alle ansatt eller innleid i Jernbaneverket Utbygging 7. Mineralleting i Norge mutbare mineraler Bergmester Per Zakken Brekke, Bergvesenet 8. Historisk kvarter Utbyggjinga av Tyssedal Kraftanlegg og industrireisinga i Odda eit norsk industrieventyr Bygg- og anleggsleiar Terje Kollbotn, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum 9. Nytt fra NFF Dr. ing Eivind Grøv, SINTEF Berg- og Geoteknikk 10. Driving av tunnelar i Sverige från krav på skadezon i konturen til verifiering av bärförmåga Prof. Finn Ouchterlony, SWEBREC Tekn. Dr. Thomas Dalmalm, Vägverket 11. Svalbard Utfordringer ved å etablere fjellhaller i permafrost frølager for fremtidige generasjoner Sivilark. Magnus Bredeli Tveiten, Statsbygg Sivilingeniør Sverre Barlindhaug, Multiconsult AS 12. Ny skytebassertifisering blir etablert hva betyr det for bransjen? Seniorrådgiver Anne-Wenche Eketuft, DSB 13. Ombygging av tørrdokk ved Haakonsvern store anleggstekniske utfordringer Sivilingeniør Jan G. Rohde, SWECO Grøner AS 14. Er vi i ferd med å forby naturen? - Luftforurensninger og dokumentasjon. En frimodig ytring Professor, dr. ing. Tom Myran, Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU

5 15. Undervannssprengning i nærheten av fiskeoppdrettsanlegg - Begrensninger og krav til gjennomføring. Sjefingeniør Arve Fauske, Orica Mining Services 16. Hanekleiva - Hva så man bak hvelvene grunnlag for beslutninger Sivilingeniør Anders Beitnes, SINTEF Byggforsk Ingeniørgeolog Audun Langelid, Statens vegvesen Geolog Ole Cristian Ødegaard, Statens vegvesen 17. E 18 tunnelene i Vestfold Sivilingeniør Jarle Hovland, Veidekke AS 18. Prosessen etter Hanekleiva - Vegdirektoratets strategi. Nye rutiner og tiltak Utbyggingsdirektør Lars Aksnes, Vegdirektoratet DEL II FELLESSESJON BERGMEKANIKK- / GEOTEKNIKK 19. Erfaringer fra dimensjonering og utførelse av slissevegg og grop for E18 over Sørenga Sivilingeniør Kjell Karlsrud, NGI 20. Byggandet av järnvägsstationen Triangeln i Malmö Ett bergrum i kalksten Peter Damgaard, Citytunnelprosjektet Bitr. projektledare Johan Brantmark, Citytunnelprosjektet Gösta Ericson, Sweco 21. HMS i geoteknisk prosjektering - formidling av forutsetninger og resultatet av risikovurderinger foretatt under prosjektering Sivilingeniør Ola Bruskeland, Multiconsult AS 22. Må vi heretter støpe ut alle våre veitunneler? Cand. Real Eystein Grimstad, NGI GEOTEKNIKKDAGEN 23. Formannens ti minutter Cand.Scient Anne Braaten, Jernbaneverket Utbygging 24. Utfyllinger i sjøen Grunnundersøkelser, Sivilingeniør Tore Braaten, Multiconsult AS Fylling Kongsgårdbukta Prosjektering og oppfølging, Sivilingeniør Arne D. Stordal, Multiconsult AS Myndighetskrav og tillatelser, Cand.Scient. Annette Askland, Multiconsult AS 25. Tildekking som et middel mot forurenset sjøbunn Sivilingeniør Audun Hauge, Cand.Scient Espen Eek, Dr. Gijs Breedveld, Cand.Scient Arne Pettersen, NGI

6 26. Offshore geoteknikk etter GBS tiden Sivilingeniør Karl Henrik Mokkelbost, NGI Senioringeniør Per Magne Aas, NGI 27. Offshore geotechnics fatigue life assessments of conductors and connecting anchor analyses (Digin) to mooring analyses (Deep C) Sivilingeniør Jan Holme, DNV 28. Ormen Lange rørleidning døme på geotekniske prosjekteringsoppgåver Dr.ing. Gudmund Eiksund, GeoPartner 29. Prosjektering av byggegroper i bløt leire Sivilingeniør Kjell Karlsrud, NGI 30. Erfaringer og utfordringer med geotekniske grunnundersøkelser på Svalbard Sivilingeniør Maj Gøril Bæverfjord, SINTEF Byggforsk / NTNU geoteknikk Forsker Marleen de Vries, SINTEF Byggforsk 31. Jernbaneverkets beredskap mot skred og flom Hydrolog Steinar Myrabø, Jernbaneverket Dr.ing. Kjell Arne Skoglund, Jernbaneverket Ingeniørgeolog Roar Nålsund, Jernbaneverket 32. Rassikring og geoteknikk, erfaringer fra krevende vegprosjekter i Troms siste 5 år Sivilingeniør Ole-André Helgaas, Statens Vegvesen Region Nord BERGMEKANIKKDAGEN 33. Lederens 10 minutter Dr. ing. Roger Olsson, NGI 34. Design og overvåkning av bergsikring og berg i Svea Nord Bergingeniør Tom Frode Hansen, Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Bergingeniør Eivind Hegbom, Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Siv.ing. Student David Hovland, Inst. for geologi og bergteknikk, NTNU 35. Observations and modelling of fallouts of hard rock masses Tech.Lic. Catrin Edelbro, Luleå University of Technology 36. Thermal over-closure of joints and rock masses and implications for HLW repositories Dr. Nick Barton, Nick Barton Associates 37. Stabilization of highly stressed weak and soft rocks observations, principles and practice Professor Chalie C. Li, NTNU 38. Stabilitetsmodeller for Åkneset Sivilingeniør Vidar Kveldsvik, NGI og NTNU

7 39. Boring i oppsprukne formasjoner Sivilingeniør Ole Havmøller, StatoilHydro PhD. Frederic J. Santarelli, Geomec 40. Retningsstyrt kjerneboring i gruve- og anleggsindustrien Sivilingeniør Rune Lindhjem, Devico AS 41. Sprøytbar membran i kombinasjon med sprøytebetong til vanntetting av underjordsanlegg - Prosjektering, utførelse og nyere erfaringer. Sivilingeniør Karl Gunnar Holter, BASF UGC Europe, Sveits 42. Ombygging av tørrdokk ved Haakonsvern Sivilingeniør Torun Rise, Sweco Grøner Sivilingeniør Jan K.G. Rohde, Sweco Grøner

8 1.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK 2007 BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK Sivilingeniør Ruth Gunlaug Haug, Vegdirektoratet Formann i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk ÅPNING UTDELING AV ÅRETS GULLFEISEL Innlegget gitt muntlig på konferansen uten utgivelse av skriftlig referat.

9 2.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK 2007 BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK Seksjonsleder Lars Erik Nybø Jernbaneverket Utredning Høyhastighetsjernbane i Norge Visjon eller virkelighet Innlegget gitt muntlig på konferansen uten utgivelse av skriftlig referat.

10 3.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK 2007 VERDENS BESTE MALMHAVN BYGGES I FJELL The best iron-port in the world is being built underground. Prosjektleder Ann Pedersen, Leonhard Nilsen & Sønner AS Fo 3.1 Sammendrag: Bakgrunnen for prosjektet er at LKAB s nåværende malmhåndteringsanlegg er gammelt, utidsmessig og svært ressurskrevende å drive. Effektivitet og miljøforbedring er hovedmålsetting med utbyggingen av nytt lossings-, lagrings- og transportanlegg på SILA i Narvik. LKAB besluttet derfor å bygge et nytt anlegg bestående av ca 600 meter lossehall, 13 store fjellsiloer for lagring av malmproduktene fra gruvene i Kiruna og Malmberget, samt ca 2,6 km transporttunneler i fjell. Bergartene består av omdannede sedimentære bergarter fra kambor-silur, hovedsakelig granatglimmer -gneis eller - skifer. Bergartene tilhører Narvikdekke-komplekset. LKAB sendte forespørsel til 6 entreprenører i Norden og valgte Leonhard Nilsen & Sønner AS som samarbeidspartner. I desember 2005 ble det inngått partneringavtale på nærmere 800 millioner. Avtalen er utformet som en totalentreprise hvor LNS har flere underentreprenører som også har avtaler etter totalentreprisemodellen. Arbeidet ble igangsatt 1.jan 2006 og skal ferdigstilles høsten Summary: The main arguments for this project are today s old, not up to day, and very recource - demanding handling of LKAB s iron ore. The upgrade of SILA in Narvik by construction of a whole new storage and discharging structure, will improve the efficiency and environment. LKAB decided to build å new concept including about 600m concrete culvert for unloading trains, 13 large underground storage silos for storing the iron ore from the Kiruna-miners, and also about 2,6 km of underground tunnels for conveyor. The rock types are transformed Cambrian- Silurian sedimentary rocks, mainly garnet, mica, gneiss or slates. The rocks belong to the Narvikcoveringcomplecs. LKAB asked 6 contractors in north of Europe for a presentation and choose Leonhard Nilsen & Sønner AS as partner. In December 2005 a partnering agreement approximately 800 millions were signed. The contract was designed as a turn key project, but LNS has also several subcontracts designed as turn key projects. The construction started in January 2006 and will be finished the autumn of

11 Innledning: Leonhard Nilsen & Sønner AS inngikk etter et lengre samarbeid, kontrakt av typen partneringavtale med LKAB i desember 2005 om bygging av en helt ny lagrings- og lossingsstruktur i Narvik med siloer innebygd i fjell. Prosjektet som med endringer nå er passert 1 milliard, ble igangsatt 1. jan 2006 og skal ferdigstilles høsten Partneringavtalen er oppbygd slik at partene har felles interesse av å nå de fastsatte mål, positive avvik gir økonomisk gevinst, mens negative avvik straffes økonomisk. Alle underentrepriser; bygningsteknisk arbeider, el, VVS, mekanikk, osv er inngått direkte mellom LNS og respektiv underentreprenør, totalt ca ½ milliard. Bakgrunnen for prosjektet er at LKAB s nåværende malmhåndteringsanlegg er gammelt, utidsmessig og svært ressurskrevende å drive. Endret logistikk og kjøp av nye lokomotiver og malmvogner samt oppgradering av Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik til 30 tonns akseltrykk, har resultert i en total gjennomgang av malmhåndteringen i Narvik fra lossing av malmvognene frem til lasting av skip for videre eksport. I dag skipes 2/3 deler av LKABs produksjon ca tonn i året ut via Narvik som har isfri havn og dypvannskaier. Effektivitet og miljøforbedring er hovedmålsetting. Det aller meste av lossing, transport og lasting skal foregå lukket i det nye anlegget. Det nye konseptet vil redusere støy og støv. Siloene, tappepunkter og omlastingspunkter utrustes med støvavtrekkssystem. Når anlegget står ferdig regner LKAB med å skipe opptil 19 mill tonn i året. Partneringavtalen ble utformet som totalentreprise veien blir til mens vi går. Alle underentreprisene er også inngått som totalentrepriser der hver entreprenør er ansvarlig for detaljprosjektering av sin leveranse. 3.3 Layout /funksjon: fra tog til båt: I dag kommer det hver dag malmtog fra Kiruna. Denne trafikken skal gå uforstyrret av anleggsdriften, noe som tidvis kan by på utfordringer. De nye malmtogene vil bestå av 68 vogner á 100 tonn, som laster totalt tonn mot dagens tonn. Disse skal kjøre gjennom en spyle- og lossehall hvor malmen slippes ned i en av siloene ved at vognene åpner seg i bunnen når de passerer den aktuelle siloen. (rullende lossing). Siloene rommer fra tonn pellets som tilsvarer ca 16 togsett til tonn fines. Totalt lager blir opp mot 1,5 millioner tonn. De 12 siloene, 10 store og 2 mindre, har tappeanordning i bunnen over et transportband. Malmen fraktes så videre via flere transportband, gjennom siktestasjon opp til ca 30 meter over havet hvor den forlater siste transportband og utleggeren plasserer malmen utover i lasterommene på tonns malmbåter Anlegget bygges for en lastekapasitet på tonn pellets og tonn fines i timen. Anleggets layout og funksjon var bestemt av LKAB og lå som grunnlag for entreprisene. 2

12 3.3 Fig. 1 Flyfoto. 3.4 Geologi: Løsmasseforhold: Løsmassemektigheten varierer fra ca 1 m til ca 11 m. Løsmassene består grovt sett av 1-2 m sand/grus over siltig leire over fjellet. Leirelaget er hovedsakelig hardt og tørt i midten, men bløtere i topp og bunn. Bergarter: Berggrunnen omkring Narvik sentrum består i følge NGUs geologiske kart av omdannede sedimentære bergarter fra kambor-silur, hovedsakelig granatglimmer -gneis eller -skifer. Bergartene tilhører Narvikdekkekomplekset, og ble skjøvet inn fra nordvest og omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Omkring siloområdet er bergarten hovedsakelig glimmergneis med antatt granittisk til granodiorittisk sammensetning. Hovedmineralene er feltspat og kvarts, i tillegg til glimmer(biotitt, muskovitt). Stedvis inneholder bergarten noe granat, og sporadisk forekommer epidot. 3

13 Utstyr: Tunnelarbeidet ble gjennomført med 3 tunnelrigger, AMV 21 SGBC-CC, AtlasXL3 og AMV 2ABC-CC. Splittlekt ble benyttet for å flytte stein til utfylling av Fagernes industriområde og etablere fylling fra sjøsiden. 10 borevogner benyttes i siloboringen. I tillegg: 40 andre maskinenheter, mobilkraner, gravemaskiner, dumpere, lastebiler, lifter, sprøyterigg m.m. 3.6 Beskrivelse av anlegget i tall: Bunntunnel hvor transportbandene skal monteres ligger ca meter under havflata og har varierende profil etter hvilken funksjon den skal ha i anlegget. Fig.2 Tunnelprofiler på SILA-anlegget Totalt er det sprengt ut ca 2,8 km tunneler og noen bergrom for blant annet en drivstasjon og en omlastingsstasjon totalt ca fm3. Tunnelene var ferdig utsprengt i april Lagersiloene har en diameter på 38 m og en dybde ca 60 m. Topp silo ligger ca 42 m over havet. Det står igjen en fjellstabbe på 12 m mellom hver silo som i tillegg til å skille siloene skal være opplegg for jernbanebruene over hver silo. I en del av siloene skal det etableres er innersilo av betong md 10 meters diameter og 49 m høyde. De 12 siloene utgjør til sammen ca fm3 og har en samlet overflate på ca m2. Konturboring av siloene utgjør ca bm. Det var beskrevet c/c 60 cm, men på store deler er det sømboret c/c 20 cm for ikke å rive fjellet for mye opp. Det antas at man når opp i over bolter (ca 900 tonn) og at det vil gå med ca m3 sprøytbetong. Den eksisterende B57 tunnelen er strosset for å få et større tverrsnitt. Dette for å bedre kunne utnytte denne i forbindelse med utlastingen fra siloene. B57-tunnellen er en gammel tunnel som går gjennom alle siloene meter under topp. 4

14 3.5 Fig.3 Snitt og planskisse av siloene. I tillegg til raisedrill boring av 17 hull a ca 40 meter i siloene skal det bores en ventilasjonssjakt på 60-70m fra topp silo-område ned til bunntunnelen. Det er gravd ut ca m3 løsmasser. Av disse massene skal ca halvparten tilbakefylles rundt siloer. Det øvrige gis bort til samfunnsnyttige tiltak i Narvik. Steinmassene m3 går til oppfylling av havnearealer. 3.7 Bemanning/arbeidstid: LNS har ca 130 ansatte på SILA, men med underentreprenørene vil det på topp bli ca 250 personer på anlegget. Det blir benyttet flere arbeidstidsordninger avhengig av arbeidets karakter, pendler/lokal arbeidskraft osv. 12/9-ordning ble benyttet for fjellarbeid på bunntunnelen. De fleste fjellarbeiderne er pendlere. Det skal være stille mellom kl og For arbeid ute i dagen har det i hovedsak vært benyttet en variant av 2 skift mandag til lørdag kl.16. Det ble også leid inn noe lokal fjellarbeidskapasitet. Det kan bli aktuelt med nattskift for enkelte arbeider i bunntunnelen i en periode hvor utlasting av siloer enda pågår. 3.8 Utfordringer: Prosjektere mens arbeidet pågår. Det er meget krevende å prosjektere et så stort og komplekst anlegg samtidig som arbeidet utføres. 5

15 3.6 Utførelsen av arbeidet har til tider gått raskere enn man har klart å beslutte løsninger i prosjektet. Eksempelvis ble bruløsning over siloene besluttet så sent at fjellforsterkning for brufundamenter ble utført på en lite optimal måte da man var kommet så dypt i siloene at det ble vanskelig å nå de aktuelle fjellflatene. Fremdrift Prosjektets karakter (veien blir til mens vi går) og med stadig endringer av layout, har det ikke vært enkelt å få på plass en omforent fremdriftsplan. LNS så tidlig at det ville bli meget vanskelig å holde den fremdrift LKAB ønsket. Alle steiner er snudd og vendt på for å knipe inn på tiden. Ett forhold som er verd å nevne, er at det ble gjennomført en risikoanalyse for å finne ut om det var forsvarlig å støpe innersiloer med glid samtidig som det foregikk sprenging i andre siloer. Noen av landets fremste eksperter på glide-støp og rystelser var samlet og konkluderte med at hvis man lot det være to siloer mellom sprenging og støp, ville risikoen for skader på betongen være svært liten. Logistikk Logistikk både hva gjelder transporter inn og ut av tunneler og ute på øvre plan rundt siloene har skapt en del hodebry. Innredningsarbeider i bunntunnel samtidig med uttransport av masser fra 4-5 siloer har krevd nøye planlegging med tanke på tekniske løsninger, men ikke minst HMS. Tidvis er luftkvaliteten problematisk. På øvre plan arbeides det nær jernbanen med de restriksjonen det gir. Ved flytting av maskiner, spesielt de store mobilkranene har vi stadig operert i grenseland med jernbanen. Det er satt opp flere bjelkestengsler for å gi mulighet for passasjer mellom siloer og jernbane/naboer. Ekstra utfordring oppstod da det største bjelkestengselet som holder jernbanefyllingen på plass raste ut i en lengde på 50 meter. Togtrafikken stanset, og vi fikk vite at for hvert malmtog som ble kansellert, var tapet ca 1 mill kroner. Stoppen ble i underkant av et døgn. For å holde den stramme fremdriften har det i siloene blitt arbeidet i flere nivåer. Det vil si at man har jobbet i bunnen med boring sprenging og utlasting eller sjaktboring mens NCC har arbeidet i toppen av siloen med å etablere siloringer og brufundamenter. Det har satt spesielle krav til HMS-arbeidet. Sprengningstekniske utfordringer Bunntunnelen ble gjennomført på tradisjonelt vis uten noen spesielle utfordringer. Denne ble utført først i prosjektet slik at den var ferdig og kunne benyttes til utkjøring av stein fra siloene. Man hadde ingen større vannproblemer til tross for at man befant seg ned til 39 meter under havflaten. Noen mindre utfordringer knyttet til utsprenging av et par bergrom i bunntunnelen hvor det var lite overdekking, hadde man. For å understøtte fjellet måtte det etter halvsprengt tverrsitt, bygges en betongvegg før man kunne sprenge ut resterende del av fjellhallen. Det er ikke hverdagskost i Norge å ta ut fjellsiloer med diameter 38 m og dybde opp mot 70 m. Det store spørsmålet ble: Hvordan få ut fjellet midt i Narviks indrefilet? Her var både sprengning og utlasting en utfordring. 6

16 3.7 Da arbeidsstedet er midt i sentrum av Narvik by, må LNS forholde seg til både støv-, støy- og rystelseskrav. Samtidig skal man finne gode tekniske løsninger og holde en stram fremdrift. Støykravet har medført begrenset arbeidstid. Rystelseskrav begrenser salvestørrelser, salvedesign, sprengstoffvalg etc. for oppfølging er 6-8 rystelsesmålere utplassert ved de nærmeste boligene(50 meter unna), slik at tiltak kan iverksettes dersom nødvendig. Ved et tilfelle, en stor salve lørdag kveld nær boliger valgte man av sikkerhetsmessige grunner å evakuere et par av de nærmeste boligene. I tillegg er det risiko for steinsprut. Erfaring fra denne type fjelluttak er begrenset i norsk sammenheng dette ble nybrottsverk. 3.9 Metode for utsprenging av Siloer: Arbeidet startet i toppen med konturboring (c/c60cm til c/c 20 cm). Pallsprenging med 5 salver pr pall ble valgt. Pallhøyden varierte. Over B57 var pallhøyden i snitt 8-10 meter, men kunne komme opp i meter. Under B57 måtte man ned i 5-6 meter av hensyn til raise-hullet og risiko for kiling. Åpning av ny pall over B57 ble gjort ved å bore kutt og vanlig pallsprenging med bormønster 1,75 x 2,25m. Under B57 hvor han måtte ta hensyn til raishullet, ble det boret 3 meter bred grøft med bormønster 1x1meter. Etter at denne var åpnet, ble det gjennomført ordinær pallsprenging med bormønster 1,75x2,25. I gjennomsnitt blir det ca salver pr.silo. I kontur ble det brukt 22 mm dynopre. I resten av salva brukes anolitt / slurry. Non-el tennere (U500 og U475) ble benyttet på grunn av nærheten til jernbanestrøm(16kv), men også for å begrense rystelsene fra større salver ved å bruke mange intervall. Alle salver over B57 ble tildekket med gummimatter. Det samme gjaldt åpningsgrøfta under B57, mens for den øvrige pallsprengingen under B57 ble det benyttet fiberduk. Utlasting av den øverste del av siloen, (1. og 2.) pall foregikk ved vei opp fra siloen, Videre ble det sprengt sjakt ned til B57-tunnelen som ble utnyttet til utlasting, Jevnt over ble det jobbet i 5-6 siloer samtidig med sprengningsarbeider /sikringsarbeider og det meste av tiden måtte maskinene løftes opp og ned av siloene for hver salve, noe som satte store krav til logistikk for våre 3stk, (300tonn, 200tonn og 70 tonn) mobilkraner som skulle serve dette arbeidet. Vår største underentreprenør NCC har i tillegg tre kraner til i silo-området. Fra B57-nivået ble det raiseboret en sjakt. Opprinnelig skulle det være 2 sjakter med diameter 2,75meter. Dette ble endret til en sjakt og da valgte man å gå opp til 3,10 meters diameter for å minske risikoen for at sjakta skulle gå tett ved kiling av stein. Først ble det boret et 12 pilothull ned til bunntunnelen, hvor det ble koblet på en krone med diameter 3,1 m, som rømmet opp sjakta helt opp til B57-nivået. Denne loddsjakta ble så benyttet til utlasting av stein gjennom bunntunnelen. Sjaktene var opp til 50 m lange. LNS var spent på om denne metoden ville fungere eller om stein ville kile seg og tette sjakta. Prinsippet er at sjakta fylles med stein som siger ned i 7

17 3.8 bunntunnelen etter hver som den lastes ut. Det har så langt fungert meget bra, men vi har hatt noen småproblemer. Nederste del av siloene er formet kont, hvor d=38 m snevres inn til d=3,10 m over en høyde på ca 18 m. Det skal stå igjen 3 meter fjell mellom silobunn og bunntunnel. 3 teoretiske meter er ikke mye når en tar i betraktning den betydelig pelletslast samt lasten fra innersiloen som skal tas opp i silobunnen. Fjellforsterkning av silobunnen løses ved vel 300 sikringsbolter og 6 sikringsbuer av sprøytebetong i bunntunnelen under hver silo, samt spesiell sikringsbolting av fjellet i bunn av siloen. Bunntunnelen har heller ikke en gunstig profil under siloen for å ta stor last, da hengen av andre årsaker har en flat utforming. Fig.4 Snitt av silo over bunntunnel. Fig 5 Sikring under bunn i silo. Sikringsarbeider Generell fjellsikring Systematisk bolting i mønster 2x2meter, med fullt innstøpte 4 og 8 meters Ø32-bolter er den generelle regel. I tillegg ble det daglig av den faste geologen, gjort konkrete vurdering av sikringsbehovet nedover i siloen. 8

18 3.9 Ved spesiell belastning på fjellet, f. eks under brufundamenter, ble det foreskrevet tettere bolting, 1x1meter. I toppen rundt siloene ble det satt horisontale 12-metersbolter, Ø32 med c/c 1 meter, (ca 120 bolter pr silo). I alle siloene blir veggflatene 100 % dekket med sprøytebetong for å ivareta personsikkerheten ved arbeid i siloene. I hardeste vintersesongen har det pga kulden, ikke vært mulig å sprøyte etter hvert som man går nedover, noe man dermed måtte ta igjen når det ble vanskeligere å nå de aktuelle flatene. Spesiell fjellsikring /fjellforsterkning: Valg av jernbanebru var ei hard nøtt og tok tid. Noe som har medført at fjellforsterkning for brufundamenter har kommet på et for sent tidspunkt. Vi var kommet så dypt ned i siloene at det var vanskelig å komme til å bolte meter opp i siloene. Utført på et riktig tidspunkt hadde man spart både tid og penger. Sikringsarbeidet generelt har viste seg å bli mer omfattende enn på forhånd anslått. Begrunnelsen for dette er fjellets beskaffenhet, sleppesystemer etc. Sikringsarbeidet har vært omfattende og meget krevende pga at stabene mellom siloene er fundament for Norges tyngste jernbane, 30 tonns aksellast og det lastbilde dette medfører. Siloene, med sin utforming, dybde på nær 70 m og kon utforming av nederste del ikke bare gitt praktiske og tekniske utfordringer med også betydelige HMS-utfordringer HMS: Prosjektet har hatt høy fokus på HMS generelt, men spesielt forbundet med arbeid i siloene. 1-2 personer er heltidsengasjert med HMS-arbeid. Alle gjennomgår sikkerhetskurs når de ankommer anlegget. For arbeid i siloene er det nødvendig med stadig oppfølging og konkrete tiltak for å sikre de som arbeider i nedre nivå. I vårløsningen var tineproblemene størst, da det til tross for nøye rengjøring/rensk av kantene på silotoppen, kunne løsne stein og komme ned i siloen. Senere har jobbing i flere nivå krevd gode sikkerhetsrutiner (det kan nevnes kommunikasjonsutstyr, jobbing i sikre sektorer, passasje under arbeid i høyere nivå varsles omstendelig.) I utgangspunktet hadde prosjektet besluttet at jobbing i flere nivåer ikke skulle skje, men som et tiltak i å korte ned byggetiden, ble det gjennomført sikker-jobb-analyse som konkluderte med at det på visse premisser kunne jobbes i flere nivåer.. Det er likevel en tankevekker at vi har det så travelt i utbyggingsfasen av de fleste byggeprosjekter. Mange aktører på begrenset område og med mange fjellrom medfører utfordring i å evakuere all disse ved sprengning. NCC utfører betongarbeider på ulike steder, mens LNS arbeider med sikring, VA, etc. på mange plasser 9

19 Avslutning: Vi er nå ca halvveis i anleggsperioden, og det gjenstår fortsatt 8-10 måneder med fjellarbeider. Etter den tid vil være ca 1 år med bygningstekniske arbeider samt betydelige installasjonsarbeider knyttet til bandtransportører og andre tekniske leveranser. Til slutt skal anlegget kobles sammen med deler av eksisterende malmutlastingsanlegg før man starter en prøvedriftsperiode på 1 måned. 10

20 4.1 FJELLSPRENGNINGSTEKNIKK BERGMEKANIKK/GEOTEKNIKK 2007 PRODUKSJON AV RÅSTOFF TIL FLYTENDE MARMOR FOR PAPIRINDUSTRIEN Production of raw material for ground calcium carbonate (GCC) for the paper industry Dr.ing. Trond Watne, Hustadkalk AS Brønnøy Kalk AS SAMMENDRAG Brønnøy Kalk AS er et heleid datterselskap av Hustadkalk AS. Hustadkalk AS er igjen råstoffleverandør til Hustadmarmor AS, som er verdens største produsent av kalkbaserte fyllstoff og bestrykningsmiddel for papirindustrien. Årlig produserer og leverer Brønnøy Kalk AS ca 2 millioner tonn kalkråstoff fra Akselberg dagbrudd i Brønnøy kommune, og bedriften dekker med det 2/3 av råstoffbehovet til Hustadmarmor AS. I tillegg brytes og deponeres rundt 1 million tonn sideberg per år. Brønnøy Kalk AS sysselsetter i dag ca 85 personer, hvorav 47 er fast ansatte. Presentasjonen gir en oversikt over virksomheten, og et innblikk i hvordan produksjonen av råstoff til et høyteknologisk produkt med utgangspunkt i en komplisert forekomst foregår, samt noen av de geologiske, tekniske og politiske utfordringer dette byr på. SUMMARY Brønnøy Kalk AS is a subsidiary of Hustadkalk AS, which provides raw material for Hustadmarmor AS, the world s largest producer of ground calcium carbonate fillers and pigments for the paper industry. Brønnøy Kalk AS produces 2 Mt of calcite raw material from open pit annually, in addition to 1 Mt of sidewall rock. The company employs approximately 85 persons. The presentation gives an overview of the operation, and an introduction to how raw material for high-tech applications is produced from a complicated deposit. Oversikt over Akselberg dagbrudd i Brønnøy, juni 2007.

21 4.2 OM BEDRIFTEN(E) Hustadkalk AS er leverandør av kalkråstoff til Hustadmarmor AS, som er verdens største produsent av kalkbaserte fyllstoff og bestrykningsmiddel for papirindustrien. Hustadmarmor AS er eid av sveitsiske OMYA AG, mens Hustadkalk AS er et norsk selskap eid av familien Steinsvik. Brønnøy Kalk AS er et heleid datterselskap av Hustadkalk AS. Årlig produserer og leverer Brønnøy Kalk AS ca 2 millioner tonn kalkråstoff, og bedriften dekker med det 2/3 av råstoffbehovet til Hustadmarmor AS. Det øvrige råstoffet leveres av Visnes Kalk AS, Naas Kalksteinsbrudd AS og Langnes Marmorbrudd AS, alle i Eide kommune. Brønnøy Kalk AS sysselsetter i dag ca 85 personer, hvorav 47 er fast ansatte. Transport av råstoff fra dagbrudd til knuser skjer i regi av T. Engene AS med ca 20 personer. I tillegg kommer rundt 20 personer fra lokale bedrifter som er innleid på forskjellige prosjekter. FLYTENDE MARMOR Kalkspat eller kalsiumkarbonat (CaCO 3 ) er et allsidig mineral, som sammen med bergartene det danner har en rekke industrielle anvendelser. Nedmalt kalsiumkarbonat, såkalt GCC (ground calcium carbonate) benyttes som fyllstoff i en rekke produkter. Et viktig anvendelsesområde er som fyllstoff og bestrykningsmiddel i papir. Vanlig kopipapir kan bestå av vektprosent kalsiumkarbonat, mens finere magasinpapir kan inneholde rundt 50 vektprosent kalsiumkarbonat. Som fyllstoff i papiret bidrar kalsiumkarbonat til kostnadsreduksjon ved å erstatte cellulose, men det bidrar også med ettertraktede egenskaper som opasitet, tekstur og hvithet. Med bestrykning (overflatebehandling) av kalsiumkarbonat oppnås glans og bedre trykkeegenskaper i tillegg til hvithet og opasitet. Bruk av kalsiumkarbonat i papir motvirker også nedbryting av cellulosefibrene over tid, og gir et papir som ikke gulner eller blir sprøtt. Hustadmarmor AS produserer kun GCC-slurry, eller flytende marmor, til papirformål. Produksjonen foregår i en våt prosess, som forenklet består av nedmaling av kalkråstoffet, fjerning av uønskede mineraler ved flotasjon, og påfølgende mikronisering av konsentratet i spesialmøller. I utgangspunktet har råstoffet en syreuløselig andel på 2-5%, mens flotert konsentrat kun har en syrerest på 0,01%. En moderne papirmaskin bestryker papir i 10 m bredde i en fart av over 100 km/t, og kravene til renhet er følgelig svært strenge. Det er også viktig at hvithet og andre fysiske/kjemiske egenskaper er stabile. Hustadmarmor AS produserer et titalls forskjellige produkter, som skiller seg på egenskaper som kornfordeling, faststoffinnhold, hvithet og ladning. Produktene, som er flytende, har typisk en midlere kornstørrelse i området 0,4-1,5 µm og har et faststoffinnhold på 65-78%. Produktene skipes med kjemikalitankere til papirfabrikker i Nord-Europa, og fra 2007 også til Canada. Tilnærmet 100% av produksjonen eksporteres. Bruk av flytende marmor medfører også energibesparelser i papirfremstillingen. For hvert tonn cellulose som kan erstattes med kalkslurry spares ca kwh. Med en årsproduksjon på 3 millioner tonn flytende marmor årlig, og bidrar dermed Hustadmarmor AS til en årlig energibesparelse på ca 3 TWh.

FJELLSPRENGNINGSDAGEN

FJELLSPRENGNINGSDAGEN 2 007 FJELLSPRENGNINGSDAGEN Oslo, 22. november 2007 BERGMEKANIKKDAGEN Oslo, 23. november 2007 GEOTEKNIKKDAGEN Oslo, 23. november 2007 PÅMELDINGSFRIST: FREDAG 9. NOVEMBER 2007 ARRANGØR: Norsk Jord og Fjellteknisk

Detaljer

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann

NOTAT. Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann NOTAT Oppdrag 1350005929 Kunde Activa Eiendom AS Notat nr. G-not-001 Dato 17-09-2014 Til Svein-Erik Damsgård Fra Jørgen Fjæran Kopi Stefan Degelmann Byggeprosjekt Tvedestrand Dato 17. september 2014 Rambøll

Detaljer

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen Sandeidet Bjørndalen Figur 1: Sykkelveien vil gå langs med dagens Fv. 557 Bjørgeveien (rødt). 3 Grunnlagsmateriale Følgende grunnlagsmateriale er benyttet i utarbeidelsen av dette notatet: Norge i bilder

Detaljer

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Ingeniørgeologi Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord Gunstein Mork, Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen, Ingeniørgeolog Temaer Generell geologi / ingeniørgeologi Tunneldriving Fjellskjæringer

Detaljer

Geologiske forhold og bolting

Geologiske forhold og bolting Geologiske forhold og bolting Av siv.ing. Kjetil Moen, MULTICONSULT AS Kurs Bolting i berg, Lillehammer 7 9. oktober 2008 Geologiske forhold og bolting 2 Geologiske forhold og bolting 3 Geologiske forhold

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014 Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Om oss Saman Mameghani Ingeniørgeolog Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Temaer

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2

Detaljer

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen

ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK. Bergen, Kari H. Berntsen ELEKTRONISKE TENNERE ET KRAV I VÅRE PUKKVERK Bergen, 8.3.2016 Kari H. Berntsen AGENDA Kort om Veidekke Bakgrunn Prosess Erfaringer Status Veien videre HVEM, HVA, HVOR ER VEIDEKKE? Norges største og Skandinavias

Detaljer

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? NORSK JERNBANESKOLE Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? 2015 Hanne Wiig Sagen Ingeniørgeolog Foto: Anne Mette Storvik (Jernbaneverket) Temaer Innføring ingeniørgeologi geologi Metoder

Detaljer

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen

Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen FRANZEFOSS PUKK AS Driftsplan for Franzefoss Pukk AS avdeling Lierskogen Lier kommune Gnr/Bnr: 124/2, 8, 10, 71, 131 og Gnr/Bnr: 149/1 April 2002 Av: Kari Aslaksen BAKGRUNN 3 BESKRIVELSE AV TILTAKET 3

Detaljer

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen

Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen TUNNEL Registrering av geologi og bergsikring i Lørentunnelen Novapoint Brukermøte Sundvolden, 9. mai 2012 Arild Neby Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Tunnel- og betongseksjonen Innhold Fakta om Lørentunnelen

Detaljer

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket Fra fjell til tunnel Jernbaneverket Fellesprosjektet E6-Dovrebanen Fra Minnesund i Eidsvoll kommune til Kleverud i Stange kommune blir det samtidig utbygging av veg og bane fra 2012. E6 utvides til fire

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv

Detaljer

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering

Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Vårsleppet NBG 12. mars 2009 Armerte sprøytebetongbuer Bakgrunn og dimensjonering Eystein Grimstad NGI FORUTSETNING FOR DIMENSJONERING For å kunne dimensjonere tung sikring riktig må en kjenne lastene

Detaljer

SIGMA H as Bergmekanikk

SIGMA H as Bergmekanikk H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H H SIGMA H as Bergmekanikk RAPPORT vedrørende Analyse av mulig påvirkning fra ny parabolantenne ved EISCAT på gruvedriften i Store Norske Spitsbergen Grubekompanis

Detaljer

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen Til: Kystverket v/kristine Pedersen-Rise Fra: Norconsult v/anders Kr. Vik Dato: 2013-11-20 Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen BAKGRUNN/FORMÅL Norconsult er

Detaljer

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon Permanent lagring av geologi- og bergsikringsregistreringer for landets vegtunneler i QuadriDCM Jan Erik Hoel Mari Lie Arntsen Hanekleiv Tunnel, E-18 sør for Oslo 25/12-06, 23:00 Oslofjordtunnelen, 2003

Detaljer

Driftsplan for Balhald steinbrudd

Driftsplan for Balhald steinbrudd INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 DAGENS SITUASJON. 3 2.0 BESKRIVELSE AV FOREKOMST. 3 3.0 PLAN FOR UTTAK. 3 3.1 Installasjoner... 3 3.2 Sprengning... 3 3.3 Knusing/sikting... 4 3.4 Sikring av drift... 4 3.5 Framdrift...

Detaljer

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler Andreas Ongstad, Norconsult Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler 1. Prosjektet Arna - Bergen og Nye Ulriken

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 22.02.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Mål Ikke ras på stuff Ikke behov for rehabilitering av bergsikring Tiltak Hb 025 Prosesskoden - revisjon NA rundskriv 2007/3 Forundersøkelser NS 3480 også for tunneler Oppfølging og dokumentasjon Revisjon

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Øvre Riplegården 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.06.10 Rapportens tittel: ROS

Detaljer

NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE

NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE Tilsluttet: TEKNA Norsk Jord- og Fjellteknisk Forbund International Society for Rock Mechanics International Association for Engineering Geology and the Environment Norwegian Group

Detaljer

Vegfylling på kalk- og sementpeler

Vegfylling på kalk- og sementpeler Vegfylling på kalk- og sementpeler Forfatter: Vikas Thakur 1 Med bidrag fra: Ove Strømme 1, Per Bjørn Gjelsten 2, Odd Arild Lindseth 3, Audun Egeland Sanda 4 1 Geotekniker, Statens vegvesen 2 Prosjektleder,

Detaljer

Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes?

Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes? Sikringsnivå i gruver og bergrom Hvilket nivå kreves fra byggherre og hvilken levetid forventes? Sivilingeniør Tom Frode Hansen Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Innhold Fastleggelse av krav - krav

Detaljer

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial Kalkindustrien i Verdal En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial «Kalken» Franzefoss Minerals AS Franzefoss Miljøkalk AS 100 % Verdalskalk AS 55 % NorFraKalk AS 50 % Norsk Miljøstabilisering

Detaljer

NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE

NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE NORSK BERGMEKANIKKGRUPPE Tilsluttet: TEKNA Norsk Jord- og Fjellteknisk Forbund International Society for Rock Mechanics International Association for Engineering Geology and the Environment Norwegian Group

Detaljer

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren.

Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Driftsplan, Moe Steinbrudd, Sanddalen Gnr.43. Bnr.1 Grunneier: Rolf Moe, Støren. Innledning: Det starte ny drift i Moe Steinbrudd. Ta ut stein til produksjon av grus og pukk til mange bruksområder, primært:

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Smedasundet 66, NO-5528 Haugesund Pb. 458, NO-5501 Haugesund Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Norconsult AS v/raymond Tuv Fra: Norconsult AS v/gunvar Mjølhus Dato: 2012-04-24 Supplerende grunnundersøkelser (grunnvann) Innledning Stavanger kommune skal bygge ny svømmehall på Hundvåg ved Austbø.

Detaljer

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet

Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet CIR-dagen 2008 Erfaringer fra tunnelras i Norge 25.12.2006 Mona Lindstrøm Teknologiavdelingen, Vegdirektoratet mona.lindstrom@vegvesen.no Hanekleivtunnelen, des. 2006 Nedfall fra tunneltaket (250 m 3 )

Detaljer

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare

N o t a t 2 M U L T I C O N S U L T. Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare N o t a t 2 Oppdrag: Reguleringsplan Skarsfjellia, Lyefjell Dato: 23. september 2009 Emne: Risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med rasfare Oppdr.nr.: 213767 Til: Lyefjell Utbyggingsselskap AS Tove

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Kleppestø Sentrum - Parkeringsanlegg DOKUMENTKODE 614369-1-RIGberg-NOT- 01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Askøy kommune OPPDRAGSLEDER Åsta Midtbø KONTAKTPERSON SAKSBEH Anne Hommefoss

Detaljer

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg...

Dette notatet gir en overordnet orientering om geotekniske forhold i planområdet. 1 Innledning...2 2 Innhentet informasjon om løsmasser og berg... NOTAT OPPDRAG Lørenskog Vinterpark DOKUMENTKODE 125331-RIG-NOT-005 EMNE Geotekniske forhold TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Selvaag Gruppen AS OPPDRAGSLEDER Espen Thorn KONTAKTPERSON Lars P. Thorbjørnsen

Detaljer

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Vår ref. Olav Haugen Vår ref. Olav Haugen Tlf: 48072791 Dato: 21.07.10 E-post: olav haugen@ mesta.no BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik. Mesta Drift Fjellsikring har utført befaring

Detaljer

00 15.1.2015 Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 15.1.2015 Utarbeidet TMP KAAA KAAA REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Taraldrud alunskiferdeponi DOKUMENTKODE 125868-RIG-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øst Plan AS OPPDRAGSLEDER Inger Marie Bjølseth KONTAKTPERSON Terje Rønning SAKSBEH Truls

Detaljer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer

Statens vegvesen. Ev 134 Stordalsprosjektet - Geologisk og geoteknisk vurdering av alternativer Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Knut Nyland Ragnhild Øvrevik og Øystein Holstad Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 06.12.2010 Vår referanse: 2010/083935-022 Ev 134 Stordalsprosjektet

Detaljer

NCC Fjøsangerveien 68. Oppfølgende vurdering av geologiske forhold i Mjølkeråen. Sammendrag

NCC Fjøsangerveien 68. Oppfølgende vurdering av geologiske forhold i Mjølkeråen. Sammendrag NCC Fjøsangerveien 68 COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Oppfølgende vurdering av geologiske forhold i Mjølkeråen Sammendrag Det er ikke registrert

Detaljer

Novapoint Tunnel Tunnelprosjektering og dataflyt til anlegget

Novapoint Tunnel Tunnelprosjektering og dataflyt til anlegget Novapoint Tunnel Tunnelprosjektering og dataflyt til anlegget Thorvald Wetlesen, Bever Control Jan Erik Hoel, Vianova Systems Agenda Introduksjon og presentasjon Demo prosjekt: Strindheimtunnelen Novapoint

Detaljer

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011

E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 PMS 485 E6 ALTA VEST INFORMASJON OKTOBER 2011 Full drift på hele strekningen Fra vinteren 2011/2012 blir det full drift på hele E6 Alta vest mellom Talvik og Hjemmeluft. PMS versjon PMS Cool Grey 9 PMS

Detaljer

Slik bygges jernbanetunneler

Slik bygges jernbanetunneler Slik bygges jernbanetunneler Innledning Alle tunnelprosjekter krever omfattende forarbeider. En lang rekke faktorer og forhold kartlegges grundig og brukes som grunnlag for å fastsette ulike krav og tiltak.

Detaljer

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel

Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel informasjon E39 Svegatjørn Rådal Veg- og tunnel- bygging i Fana bydel august 2015 E39 Svegatjørn Rådal nærinfo nr. 1 Klar for byggestart Før byggestart er høyspentlinjen langs deler av Flyplassvegen lagt

Detaljer

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter

Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter Refundamentering Oppgradering av bygninger utfordringer og muligheter NBEF 1. og 2. november 20111 Per Spjudvik, Multiconsult 1 Bakgrunn Per Spjudvik, seniorrådgiver i Avd Spesialrådgiving Ing. Bygg fra

Detaljer

Kompetanse og innovasjon: Bygging og drift av tunneler. Frode Nilsen Administrerende direktør, LNS Professor II, UiT

Kompetanse og innovasjon: Bygging og drift av tunneler. Frode Nilsen Administrerende direktør, LNS Professor II, UiT Kompetanse og innovasjon: Bygging og drift av tunneler Frode Nilsen Administrerende direktør, LNS Professor II, UiT Hva er det spesielle det med Norsk tunnelteknologi? Hva er våre verktøy? Hva skjer nå?

Detaljer

Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser for sjøfronten og laget forslag til alternative utbedringsmetoder.

Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser for sjøfronten og laget forslag til alternative utbedringsmetoder. TEKNISK NOTAT TIL: Knarberg båtforening v/roar Aasvang Kopi: Fra: GRUNNTEKNIKK AS Dato: Dokumentnr: 110493n1 Prosjekt: 110448 Utarbeidet av: Geir Solheim Kontrollert av: Runar Larsen Knarberg båthavn,

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 24.06.2011 Vår referanse: 2011/035606-011 Fv

Detaljer

God og dårlig byggegrunn

God og dårlig byggegrunn Fjell regnes normalt som god byggegrunn. Bare ved spesielt dårlige bergarter må vi behandle fjellgrunnen også. Men vi må sørge for at det aldri står vann under veikroppen. Derfor kan det være nødvendig

Detaljer

Teknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia.

Teknisk notat. Innhold. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende SiMn-deponi på Fosselandsheia. Teknisk notat Til: Eramet Norway Kvinesdal A/S v/: Leif Hunsbedt Fra: NGI Dato: 30. april 2012 Dokumentnr.: 20111039-00-11-TN Rev.nr. / Dato: 2, 03. april 2013 Prosjekt: Deponier på Fosselandsheia i Kvinesdal

Detaljer

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01

Rapport_. Verdal kommune. OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd. EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Rapport_ Verdal kommune OPPDRAG Planområde Lysthaugen syd EMNE Forundersøkelse, geoteknisk vurdering, prøvegraving DOKUMENTKODE 416282 RIG RAP 01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien

Detaljer

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014 Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster Oslo, september 2014 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Bore- og sprengningsmønster for Engebøprosjektet... 3 3.

Detaljer

00 03.03.2014 Geotekniske vurderinger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

00 03.03.2014 Geotekniske vurderinger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Tiendeholmen park, Namsos DOKUMENTKODE 416566-rig-not-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Jon A. Olsen Arkitektkontor OPPDRAGSLEDER Erling Romstad KONTAKTPERSON Mikael Løfsnes Haagensen

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE

EV105- HP02- KM0,3: INGENIØRGEOLOGISKE VURDERING AV ETABLERING AV HØYE BERGSKJÆRINGER VED ELVENES, I SØR- VARANGER KOMMUNE GEOLOGISK NOTAT 1 Til: Fra: Kopi: SVV Plan og veg - Øst-Finnmark v/ Bjarne Mjelde Andreas Persson og Elisabeth Rasmussen Stig Lillevik Saksbehandler/innvalgsnr: Andreas Person Kvalitetskontroll: Stig Lillevik

Detaljer

Effektiv og sømløs dataflyt fra prosjekterende ut til anlegget. Muligheter og begrensninger basert på erfaring fra Norge

Effektiv og sømløs dataflyt fra prosjekterende ut til anlegget. Muligheter og begrensninger basert på erfaring fra Norge Effektiv og sømløs dataflyt fra prosjekterende ut til anlegget Muligheter og begrensninger basert på erfaring fra Norge Jan Erik Hoel Vianova Systems April 2014 Hvilke datatyper snakker vi om? Geometridata:

Detaljer

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010

NOTAT. 1. Planer KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 NOTAT Oppdrag 6090886 Kunde Malvik kommune Notat nr. G-not-001 Til Willy Stork Fra Fredrik Johannessen, Kåre Eggereide KORT OPPSUMMERING ETTER BEFARING 08. JUNI 2010 Rambøll har på vegne av Malvik kommune

Detaljer

State of the art Boreteknikk

State of the art Boreteknikk State of the art Boreteknikk Arne Schram Simonsen, Multiconsult og Geir Veslegard, Hallingdal Bergboring 2014-01-15 1 Metode for boring med støttevæske uten rør i løsmasser og berg med moderat trykkstyrke

Detaljer

Grunnforsterkning - Jetpeler 1. 2. november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord

Grunnforsterkning - Jetpeler 1. 2. november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord Grunnforsterkning - Jetpeler 1. 2. november 2012 Rica Park Hotel Sandefjord Siv.ing. geoteknikk Knut Erik Lier kelier@jetgrunn.no Jetgrunn AS w w w. j et g r u n n. n o Innhold 1. Utvikling av metoden

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Tredjepartskontroll i praksis

Tredjepartskontroll i praksis Vårsleppet 22. mars 2012 Tredjepartskontroll i praksis 1 Innledning Bakgrunn for denne presentasjonen Rammeavtale for SVV region Sør SINTEF underleverandør til COWI innen ingeniørgeologi 5 av totalt 8

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune

Utfordringer og muligheter i kommunene. Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Utfordringer og muligheter i kommunene Ny teknologi og foredling av kalkstein i Ibestad kommune Befolkningsprognose Ibestad 1 600 1 400 1 200 362 368 1 000 382 800 381 333 600 400 863 803 698 540 455 200

Detaljer

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip

http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Betongarbeidene ved Hardangerbrua Entreprise BRU-01 Lise Bathen Veidekke Entreprenør AS Spesialprosjekt, V-teknikk 1 http://www.bt.no/tv/?id=21657&tip Første halvdel av forankringsplata med trompetkasser

Detaljer

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2004.055 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kartlegging av spesialsand for Rescon Mapei AS i

Detaljer

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU

Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU Sørum Kommunalteknikk KF NY HAMMEREN BRU EVALUERINGSRAPPORT 1. INNLEDNING...3 2. FREMDRIFT...4 3. KVALITET...5 4. ØKONOMI...5 5. BRUKERTILFREDSHET...6 3 1. INNLEDNING Hammeren bru ligger i Sørum kommune

Detaljer

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune

Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 Sogndal Telefon 02694 www.cowi.no Notat Helge Henriksen 04.11.2009 Rasrisikovurdering gnr. 110 bnr. 53 Lønningen, Bergen kommune 1. Innledning Fagetaten for

Detaljer

Statens vegvesen. UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Kontrollert av: Rv.7 Måbøtunnelen Geologiske vurderinger etter brann 19.05.

Statens vegvesen. UTM 33 ref.: EUREF 89 Geoteknisk kategori: Kontrollert av: Rv.7 Måbøtunnelen Geologiske vurderinger etter brann 19.05. Statens vegvesen Notat Til: Frå: Kopi: Vegseksjon Voss og Hardanger v/svein Erik Sandal Geo- og skredseksjonen v/mari Åmellem Brøto Stein Olav Njøs Sakshandsamar/innvalsnr: Mari Åmellem Brøto - 48101133

Detaljer

M U L TI C O N S U L T

M U L TI C O N S U L T Tybakken-Norsafe Ras- og sikringsvurdering M U L TI C O N S U L T Tybakken 116 og 118. Det står også en del busker og trær av ulik størrelse i det undersøkte området. Det ble ikke registrert steder med

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26

Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole. Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole Utgave: 1 Dato: 2009-06-26 Grunnundersøkelser ved Levanger videregående skole 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Grunnundersøkelser ved

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Flaktveittræet 20 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Flaktveittræet 20 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 28.01.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske undersøkelser,

Detaljer

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid T Sporveien bygger Lørenbanen en ny T-banestrekning i tunnel fra Grorudbanen mellom Hasle og Økern til Ringbanen ved Sinsen. Vi bygger i

Detaljer

E39 Eiganestunnelen og Rv. 13 Ryfast

E39 Eiganestunnelen og Rv. 13 Ryfast E39 Eiganestunnelen og Rv. 13 Ryfast Tidsplan / Entrepriser Oppstart forskjæring Solbakk nov. 2012 Oppstart E02 Ryfylketunnelen fra Solbakk mai 2013 Oppstart E03 Ryfylketunnelen fra Hundvåg august 2013

Detaljer

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING

DRIFTSPLAN. For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING DRIFTSPLAN For UTVIDET NARSÆTRA MASSETAK 2.04.2014 UTARBEIDET AV SIV.ARK. TERJE EEK FOR LØITEN ALMENNINING ERSTATTER TIDLIGERE DRIFTSPLAN DATERT 28.6.2012 SOM BLE LAGT IL GRUNN FOR INNVILGET DRIFTSKONSESJON

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Geologisk vurdering Oppdrag 20130404G

Geologisk vurdering Oppdrag 20130404G Geologisk vurdering Vurdering av stabilitet / skredfare plass Gnr / bnr 21 / 2, Rapport nr 01. Situasjon Skjærbugen, Snillfjord Geologisk / geoteknisk vurdering / vurdering av stabilitet, skredfare Skjærbugen

Detaljer

Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer.

Videre prosjektering av sikring må gjøres av en geologisk fagkyndig etter utsprengning og rensk av utsprengte skjæringer. Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 NOTAT Til: pka Arkitekter Dato: 11.10.2011 Kopi til: Prosjekt: Eikåsen 1. Vurdering av geologiske forhold, utglidninger, radon Nr: 97787001

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Kompetanserettet kurs i injeksjonsteknikk. Kursnr: 1426151 Tid og sted: 28. 30. oktober 2014, Clarion Hotel Oslo Airport

Kompetanserettet kurs i injeksjonsteknikk. Kursnr: 1426151 Tid og sted: 28. 30. oktober 2014, Clarion Hotel Oslo Airport Kursnr: 1426151 Tid og sted: 28. 30. oktober 2014, Clarion Hotel Oslo Airport Kurskomite og foreleser:, Skedsmo Betong, AF Gruppen Erik Frogner, AF Gruppen, SINTEF Hans- Olav Hognestad, BASF Alf Kveen,

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Breivika Nord DOKUMENTKODE 711865-RIG-NOT-002 EMNE Etablering av mudringsrenne TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Tromsø Havn OPPDRAGSLEDER Erlend B. Kristiansen KONTAKTPERSON Erling Bangsund

Detaljer

Vegdrift 2014 - sommerdrift

Vegdrift 2014 - sommerdrift Tekna konferanse 3-4 november, Britannia Hotell, Trondheim Vegdrift 2014 - sommerdrift Kartlegging av skred og potensiell skredfare på fv.30 i Sør - Trøndelag Gunne Håland, TMT, Vegdirektoratet 05.11.2014

Detaljer

Vurderinger av fundamenteringsforhold

Vurderinger av fundamenteringsforhold 1 Vurderinger av fundamenteringsforhold Utbygging av Møllendalsområdet krever en vurdering av fundamenteringsforholdene I forbindelse med den miljøtekniske grunnundersøkelsen ble det boret i løsmassene/avfallsmassene

Detaljer

N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0

N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0 N o t a t 415823-RIG-NOT-1-REV-0 Oppdrag: Røstad studentboliger Dato: 21. mars 2013 Emne: Oppdr.nr.: 415823 Til: Stiklestad Eiendom as v/gunnar Reitan reitan@bygginvest.no Kopi: Utarbeidet av: Erling Romstad

Detaljer

Ut fra vår generelle kjennskap til grunnforholdene, mener vi det er mulig å benytte både tomten på Ytterkollen og på Brakerøya til sykehusformål.

Ut fra vår generelle kjennskap til grunnforholdene, mener vi det er mulig å benytte både tomten på Ytterkollen og på Brakerøya til sykehusformål. TEKNISK NOTAT TIL: Nedre Eiker kommune v/rune Bratlie Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 110868n1 Prosjekt: 110759 Utarbeidet av: Janne Reitbakk Kontrollert av: Geir Solheim Ytterkollen og Brakerøya

Detaljer

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Full kontroll ved tunneldriving Innledning Full kontroll ved tunneldriving Innledning Teknologidagene 2011 Alf Kveen Vanntunneler Jernbanetunneler Vegtunneler Historisk Tunnelbyggingen i Norge Utviklingen følger utviklingen av teknisk utstyr Vanntunneler

Detaljer

Velkommen til beboermøte for Sørenga

Velkommen til beboermøte for Sørenga Velkommen til beboermøte for Sørenga HAV Eiendom Bjørvika Infrastruktur Sørenga Utvikling Hva vil skje på Sørenga fremover? Byggetrinn 5: Innflytting 3. kvartal 2015 Byggetrinn 6: Innflytting 4. kvartal

Detaljer

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien.

Tittel Undersøkelsesarbeideri Ringnes gruve, Flesberg, Årsrapport 1995 og 1996. 1: 50 000 kartblad I 1: 250 000 kartblad 17144 Skien. Bergvesenet Postboks3021, N-7441 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 4688 235695 83/97 Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Skien kommune Nordre Grini

Skien kommune Nordre Grini TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Nordre Grini GNR. 57, BNR. 2 OG 289 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Gardsnummer: 57 Bruksnummer:

Detaljer

Burøyveien rassikring - finansiering av tiltaket

Burøyveien rassikring - finansiering av tiltaket Kommunalteknisk kontor Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.03.2011 15197/2011 2010/13570 Q10 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/46 Formannskapet 23.03.2011 11/48 Bystyret 14.04.2011 Burøyveien rassikring

Detaljer

2. Utførte undersøkelser

2. Utførte undersøkelser 2. Utførte undersøkelser Befaringen ble utført av rådgiver Asbjørn Øystese fra Multiconsult AS. Tomten og området bak ble undersøkt til fots 8. januar 2014. Temaene i undersøkelsen bestod i hovedsak av:

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90

Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER. Bjørgegrend 86, 88 og 90 Storetveitv. 98, 5072 Bergen Telefon: 55 27 50 00 Faks: 55 27 50 01 ROS II GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER Bjørgegrend 86, 88 og 90 PROSJEKTNR.: 96793001 DATO: 15.02.10 Rapportens tittel: ROS II, Geotekniske

Detaljer

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA

Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Askøy kommune Søre Askøy hovedavløpsrenseanlegg - SAHARA Ingeniørgeologisk rapport Hallplassering Heiafjellet/Gråskolten Forprosjekt 2014-10-10 J02 2014-10-10 Rapport til bruk MaKRo KTLof JMH J01 2013-04-19

Detaljer

Sprengningsarbeider. Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen

Sprengningsarbeider. Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen Sprengningsarbeider Harald Fagerheim Fagansvarlig-sprengning. Fellesprosjektet - E6-Dovrebanen Fellesprosjektet E6-Dovrebanen 21 km 4 felts vei og 17 km dobbelt spor. Til sammen skal det sprenges 5,2 millioner

Detaljer

Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket?

Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket? Produksjonsteknisk konferanse 2014 - Kunnskap om kraft Påvirker variabel regulering langsiktig stabilitet av vannveier i kraftverket? Krishna K. Panthi Institutt for geologi og bergteknikk, NTNU E-mail:

Detaljer

Ulvintunnelen. Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning

Ulvintunnelen. Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning Ulvintunnelen Erfaringer fra beslutning til gjennomføring av membran og full utstøpning nfv seminar Bergen 2014! Jan Ausland Leder av fagstab i Fellesprosjektet Per Jonsson Anleggsleder JV Veidekke Hochtief

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

BETONGUTSTØPING. METODER KRAV til UTFØRELSE ERFARINGER og UTFORDRINGER FOU? FRAMTID

BETONGUTSTØPING. METODER KRAV til UTFØRELSE ERFARINGER og UTFORDRINGER FOU? FRAMTID BETONGUTSTØPING METODER KRAV til UTFØRELSE ERFARINGER og UTFORDRINGER FOU? FRAMTID Gunnar Gjæringen Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Teknologiavdelingen, Tunnel- og Betongseksjonen Metoder I Stålbuer

Detaljer

MoFix AS sin hjemmeside: www.mofix.no E-postadr: mo@mofix.no MOFIX-STØTTEMUR

MoFix AS sin hjemmeside: www.mofix.no E-postadr: mo@mofix.no MOFIX-STØTTEMUR MoFix AS sin hjemmeside: www.mofix.no E-postadr: mo@mofix.no MOFIX-STØTTEMUR MoFix-støttemur er tatt frem for å holde hele jernbanespor og veger på plass under anleggsarbeider og for å sike jernbanespor

Detaljer

RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geoteknisk rapport Grunnundersøkelser og vurd deringer 110230r1 11.

RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geoteknisk rapport Grunnundersøkelser og vurd deringer 110230r1 11. RAPPORT Lothe Bygg AS Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Geotekniskk rapportt Grunnundersøkelser og vurderinger 110230r1 11. april 2012 RAPPORT Prosjekt: Sandved Gartneri Bolig, Sandnes Dokumentnavn: Geoteknisk

Detaljer