Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 3A

Transkript

1 Teknologisk Fremsyn i Tekna Arbeidsrapport nr. 3A Foresight med Tekna-avdelingene i Nord-Norge Workshop Hurtigruta april 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

2 INTRODUKSJON Tekna gjennomfører for tiden ( ) et prosjekt for å utvikle scenarier for norsk infrastruktur i år Som del av dette prosjektet ble det i mars 2008 gjennomført en idédugnad for utvikling av scenarier for de tre nordligste fylkene. Alle deltakere på idédugnaden var medlemmer av Tekna som arbeider eller er studenter i Nord-Norge. I løpet av idédugnaden ble det skissert tre ulike scenarier for utviklingen i Nord-Norge. Disse ble gitt navnene Nordlysekspressen, Eldorado og Matrix. Nordlysekspressen beskriver en fremtid for Nord-Norge der turisme er dominerende næring. Eldorado fokuserer på utnytting av naturressursene og industriell virksomhet. Matrix gjør utdanning, forskning og utvikling til avgjørende viktige aktiviteter i landsdelen. Første del av denne rapporten er en rapport fra denne idedugnaden. Idédugnaden varte en ettermiddag og en påfølgende dag. Tredve mennesker var tilstede. For å prøve ut resultatene fra denne samlingen ble det i ettertid gjennomført en medlemsundersøkelse blant Teknamedlemmer i Nord-Norge basert på scenarioskissene fra idedugnaden. Resultatene av denne undersøkelsen er gjengitt som andre del av denne rapporten. Ca 400 Teknamedlemmer i Nordland, Troms og Finnmark har gitt sin vurdering av ideen fra idédugnaden, dels ved å fylle ut å returnere et papirskjema, dels ved å gi sin tilbakemelding i en nettversjon av undersøkelsen. Presentasjonen som utgjør del av denne rapporten er basert på de 226 første svarene fra denne undersøkelsen. Vi har erfaringer som tilsier at resultatene vi får med 400 respondenter ikke vil avvikle vesentlig, men vi vil i løpet av sommeren legge frem en rapport der alle svar er med. En- og en halv dag med idédugnad med tredve entusiastiske mennesker og en enkel undersøkelse med 400 respondenter gir ikke konsistente scenarier for utviklingen i Nord- Norge. Vår arbeidsprosess er for løst organisert til det. Men noen tanker og ideer om fremtiden i Nord-Norge er kommet frem. Og denne undersøkelsen sier også noe om hva mennesker som bor i landsdelen mener om dem. Om for eksempel OL i Tromsø Tredje del av denne rapporten inneholder en kokebok for gjennomføring av scenarier. Dette er et tilbud til medlemmer og avdelinger i Nord-Norge som ønsker å gå videre med utvikling av scenarier i sine miljøer. Denne delen av rapporten vil også bli lagt frem som egen rapport slik at den er tilgjengelig for andre deler av Tekna som ønsker å gjennomføre tilsvarende prosjekter. Oslo juni 2008 Øystein Olsen og John Mikal Raaheim 2

3 Innhold 1. Innledning Hva er vi usikre på? Kreativ på vegne av fremtiden Fra usikkerheter til ideer til fremtidsbilder Fra fremtidsideer til fremtidshistorier Fremtidsbilder for Nord-Norge Vedlegg: Usikkerhetsakser

4 1. Innledning Dette notatet oppsummerer en workshop for Teknas Nord-Norge-avdelinger som ble gjennomført på Hurtigruten april Teknologisk framsyn i Tekna Tekna arrangerer i perioden et Teknologisk framsynsprosjekt der hensikten er å øke forståelsen for viktige endringsprosesser i samfunnet, samt å mobilisere og engasjere tillitsvalgte og ansatte i Tekna om fremtidens utfordringer og muligheter. Man kan lese om Teknas Teknologiske framsyn på følgende hjemmeside: Prosjektet fokuserer på infrastrukturutfordringer for Norge. I forbindelse med framsynet er det utviklet tre scenarier som særlig fokuserer på fremtidens samferdselsinfrastruktur. Formål med workshopen Foruten å skape et medlemsarrangement som engasjerer, så var hensikten med workshopen for Nord-Norge-avdelingene å sette fokus på utviklingen i Nord-Norge og slik supplere de tre scenariene som allerede er laget med aktuelt stoff om Nord-Norge. Et annet viktig mål har vært å introdusere en metodikk for hvordan avdelingen i Nord- Norge selv kan arbeide med å analysere trender og hva som skjer i omgivelsene. Derfor har vi i tillegg til denne oppsummeringen lagt vekt på å utvikle et arbeidshefte som de ulike avdelingene kan bruke for å jobbe med fremtidens utfordringer og muligheter. Det hele ledsages av en spørreundersøkelse der over 2000 medlemmer i Nord-Norge ble bedt om å vurdere betydningen av ulike trender og teknologiområder. Fremtidsbilder der Nord-Norge lykkes I workshopen arbeidet vi med å utvikle ideer om fremtidens Nord-Norge for å belyse veivalg og noen ulike retninger utviklingen i landsdelen kunne ta. Vi inviterte deltagerne til å være optimistiske på vegne av Nord-Norge, fordi vi var ute etter de gode ideene og de gode innspillene til hvordan Nord-Norge kan utvikle seg. Derfor utfordret vi deltagerne på å utvikle positive bilder av fremtidens Nord-Norge. Vi gjør oppmerksom på at i andre sammenhenger vil det være behov for å betrakte Nord- Norge fra flere perspektiver for å få et godt beslutningsgrunnlag. Dette har ikke vært hensikten denne gangen. Mange regioner se helheten Nord-Norge strekker seg fra Helgeland til Nordkapp og består av flere regioner. Vi har lagt vekt på å få frem de regionale forskjellene i nord. 4

5 I underkant av 10 prosent av Norges befolkning bor i de tre nordligste fylkene. Dvs personer av (SSB, 1. januar 2008) Til tross for store avstander, har vi lagt vekt på å forsøke å tenke helhetlig om Nord- Norges utvikling. Kan man for eksempel se noen helhetlige infrastrukturgrep for hele Nord-Norge? Opplegg Vi hadde en kveld og en hel dag til rådighet. Dette er ikke mye tid dersom man skal analysere omgivelsene på en grundig måte og utvikle fullverdige scenarier. Hensikten var derfor å introdusere arbeidsmetoden, prøve ut forskjellige teknikker og utvikle relativt enkle fremtidsbilder som evt kan videreutvikles til scenarier. Dette notatet oppsummerer de stegene vi var gjennom i workshopen: - Brainstorming om trender og deretter fokus på viktige usikkerheter - Beskrive ulike ideer til fremtidsbilder ved å ta utgangspunkt i usikkerheter knyttet til utviklingen i regionen - Velge ut noen ideer til fremtidsbilder og beskrive disse nærmere Vi delte deltagerne inn i tre grupper. En gruppe fikk i oppgave å fokusere spesielt på trender og drivkrefter for Nordland. En annen gruppe gjorde det samme for Troms, mens en tredje gruppe hadde fokus på Finnmark. Idé og opplegg for workshopen er utviklet av John Raaheim (Tekna), Øystein Olsen (Tekna) og William Fagerheim (Mind the Gap/Foresight Norge). 5

6 Deltagerne Medlem Kamilla Sande Hansen Tor-Åge Holand Thomas Føre Buff Ulrika Jensen Jan-Kåre Michalsen Silje Fløtnes Hansen Bjørn Blix Camilla Y Bådsvik Gerd Nilsen Jo-Willie Hansen Asbjørn Dahl Lars Martin Thorstein Arnt Edmund Ofstad Leiv Hellefossmo Arild Seim Nancy Schreiner Kjell-Harald Johansen Runar Gjerp Solstad Kurt Solaas Camilla Robertsen Hilde Høiem Edward Juliussen Berit Jegervatn Reidun Klykken Lie Camilla Bjørn Mette Klungseth TorHovde David Sundby Anja Sofie Bårnes Arbeidsg/Tekna avd SK UiT Avinor/Helgeland avd NorInnova/Tromsø avd Sør Varanger kommune/finnmark avd Selvstendig næring/helgeland SK UiT Hammerfest Energi/Finnmark avd Grenland Arctic/Harstad avd Biotec Pharma/Tromsø avd SK HiN SK HiN SK HiN Ishavsjenester/Finnmark avd UNN/Harstad avd StatoilHydro/Harstad avd Ruukki/Helgeland avd Ruukki/Helgeland avd SK UiT Statens vegvesen/bodø avd SK UiT AF-Consult/Bodø avd Narvik avd AsplanViak/Tromsø avd OliVita/Tromsø avd Troms Fylkeskommune/Tromsø avd Tekna (distriktskontor Nord-Norge) Unik kompetanse/harstad avd SK UiT SK UiT 6

7 2. Hva er vi usikre på? Nord-Norge har de seneste årene på ny kommet i skuddlinjen. Det norske oljeeventyret har flyttet seg nordover og Harstad og Hammerfest har blitt nye oljebyer. Norges grense mot Russland kan komme til myknes opp, mens Russland har på nytt blitt en militær supermakt og patruljerer farvannene i nord. Mye skjer! Men hvordan vil dette slå ut for Nord-Norge? Vil noen av disse trendene snu dagens flyttestrøm fra nord til sør? Vil verdiskapingen og ny næringsvirksomhet komme Finnmark til gode? Dette er eksempler på spørsmål vi belyste i workshopen. Deltagerne utarbeidet en rekke forslag til hva som kan være viktige usikkerheter i nord. I vedlegget finner man en oversikt over alle forslagene, mens vi her skal presentere utvalgte usikkerheter. Vi har gruppert trendene, slik som figuren nedenfor viser. UTDANNING OG KOMPETANSE DEMOGRAFI MILJØ OFFENTLIG OG POLITIKK HELSE OG VELFERD NÆRINGSLIV OG RESSURSER HVA SKJER? KULTUR OG UNDERHOLDNING ENERGI VERDIER OG HOLDNINGER FYSISK INFRASTRUKTUR Spørsmålet vi stilte var følgende: Hvilke drivkrefter eller trender kan komme til å påvirke Nord-Norges utvikling fremover? Man besvarte spørsmålet ved å utarbeidet en såkalt usikkerhetsakse. Aksen leses på følgende måte: Over pilen beskrives hva usikkerheten handler om. Pilspissene illustrerer hva usikkerheten består i (se eksemplene nedenfor). 7

8 OL avgjørende for Nord-Norges utvikling? Det er ingen tvil om at et OL i Tromsø i 2018 kan være en viktig faktor for utvikling i Nord-Norge, og deltagerne identifiserte derfor usikkerheten knyttet til om OL vil tildeles Tromsø eller ikke i OL 2018 Ja Nei Olje og gass i nord Kommer olje- og gassressursene i landsdelen Nord-Norge til gode? Dette er også en viktig usikkerhetsakse. For selv om det er stor aktivitet i nord, så betyr ikke dette nødvendigvis at kompetansen og arbeidskraften i stor grad kommer fra nord. Blir dette et nordnorsk eventyr eller stikker søringene av med størsteparten av gevinsten? OLJE- OG GASSRESSURSER I BARENTSHAVET Involvert Ekskludert Fremtiden for fiskerinæringen Fiskerinæringen har vært og er viktig for Nord-Norge. Spørsmålet er om fiskerinæringen i fremtiden vil være åpen for utvikling eller om den vil rygge inn i fremtiden. Uansett retning, så vil denne usikkerheten ha avgjørende betydning på Nord-Norges utvikling. FISKERINÆRING Bakstreversk Åpen for utvikling Et konkret eksempel på en utfordring innenfor fiskerinæringen er hvordan Norge kan utnytte en ny ressurs i havet, nemlig kongekrabben. KONGEKRABBE God forvaltning Ingen forvaltning Regionalisering i landsdelen Demografi er en viktig usikkerhet. Et eksempel fra workshopen handler om hvordan regionaliseringen innenfor landsdelen vil skje. En av gruppene stilte spørsmålet om det er slik at Bodøs rolle vil øke på bekostning av Tromsø? REGIONALISERING 8

9 Bodø (+) Tromsø (-) En moderne infrastruktur? Teknologisk framsyn i Tekna har et særskilt fokus på infrastruktur. Den kanskje mest opplagte usikkerheten går på om det vil investeres i infrastruktur eller ikke. Gruppene jobbet for øvrig med mange spørsmål knyttet til infrastruktur, som også kom til uttrykk i ideene til fremtidsbilder som ble laget. INFRASTRUKTUR Forfall Investeringer En egen stat? En original idé gikk på om Nord-Norge ville bli en egen stat eller ikke. Mulighetene som åpner seg i Russland er viktig som bakteppe for denne ideen. Nå er det kanskje ikke så trolig at Nord-Norge blir egen stat, men usikkerheten er reell nok, og handler om Nord- Norge vil være tilkoblet resten av Norge eller om landsdelen så å si vil leve sitt eget liv. EGEN STAT Frakoblet Norge Tilkoblet Norge Nordområdene Nordområdene har vært mye i fokus de siste årene. Ikke minst har nordområdene vært en av utenriksminister Jonas Gahr Støres viktige saker. Men er det et reelt innhold i nordområdesatsningen, eller er det bare politisk retorikk og kosmetikk? NORDOMRÅDESATSNING Reell Kosmetisk Kulturelt mangfold men i hvilken retning? Nord-Norge dvs. deler av Nord-Norge med deler av Troms og Finnmark spesielt har i mange hundre år vært en kulturell smeltedigel. Den samiske kulturen er et godt eksempel. Men spørsmålet er om det kulturelle mangfoldet i regionen(e) vil holde seg slik som i dag, eller om det vil øke som resultat av at nye grupper flytter til regionen. Dette kan være innvandring fra Russland, men også innvandrere som Norge som nasjon er forpliktet til å ta inn osv. KULTURELT MANGFOLD (VERDISYN) Stabilt Mangfold 9

10 Noen usikkerhetsakser Finnmarksgruppen lagde. 10

11 3. Kreativ på vegne av fremtiden Ved hjelp av usikkerhetsaksene vi kom frem til, ble det utviklet ideer til fremtidsbilder. Fra usikkerheter til ideer til fremtidsbilder Fremgangsmåten var følgende. Hver gruppe fikk i oppgave å krysse en usikkerhetsakse med en annen. Man skal skulle velge ut de usikkerhetsaksene som kunne få størst betydning for den regionen man arbeidet med. Ved å krysse aksene, fikk man i hvert kvadrat en mulig idé til et fremtidsbilde. Ikke alle ideene er like gode, men i et godt aksekryss kan man gjerne bruke to eller tre av ideene. Kreativt arbeid - Finnmark Nedenfor ser man resultatet av en av øvelsene som Finnmarksgruppen gjorde. Gruppen hadde krysset en akse som de kalte for Det ville nord (usikkerheten handlet om puritanisme vs. aksept) med en akse de hadde kalt olje/gass-ressurser i Barentshavet (involvert vs. ekskludert). Et frilynt folkeferd kombinert med stor aktivitet av aktører fra regionen, ville skape fremtidsbildet Vegas. Fremtidsbildet ville kjennetegnes av god økonomi og mange lykkejegere. En av de positive effektene ville være økt tilflytting, mens en av de negative effektene ville være økt kriminalitet, ifølge Finnmarksgruppen. 11

12 I denne (overfor) har man krysset en akse som handler om eierskap med en akse som handler om utdanning. Tar vi utgangspunkt i at utdanningsnivået vil øke, vil likevel Nord-Norge ifølge Finnmarksgruppen kunne utvikle seg i forskjellige retninger basert på om utviklingen videre kjennetegnes av hhv. privat eierskap eller offentlig eierskap (de to kvadrantene til høyre). Kreativt arbeid Troms Tromsgruppen laget et scenariekryss ved å bruke usikkerhetsaksen om hvorvidt Nord- Norge var tilkoblet eller frakoblet Norge og usikkerhetsaksen om hvorvidt det er høy eller lav aktivitet innen fiskerinæringen/havbruk. Høy aktivitet og frakobling gir for eksempel en sterk region hvor man tar skjeen i egen hånd. Dette ville føre til stor råderett over egne ressurser og økonomi. Mens frakobling og liten næringsvirksomhet ville føre til et stagnasjonsscenario med sterk anger over hva man hadde gjort (ikke gjort...). Aksekrysset viser at det er om å gjøre å skape høy aktivitet i landsdelen og gjerne ved å utnytte ressursene slik man selv ønsker. 12

13 13

14 Kreativt arbeid Nordland Nordlandsgruppen krysset en usikkerhet knyttet til om man lykkes med fornybar energi på bekostning av olje og gass eller ikke på den ene siden og stagnasjon vs. utvikling i næringslivet på den annen. Fremtidsbildet med vekst vil være der man lykkes både med næringsutvikling og fornybar energi. Da kan man også eksportere kompetanse ut av regionen og tjene penger på dette forutsatt at man lyktes med FoU og å heve utdanningsnivået i regionen. Vekst vil det også bli dersom man lykkes med næringsutvikling. Olje og gass vil være en viktig næring. Gruppen ser for seg mange oljerelaterte arbeidsplasser, fortsatt stor produksjon, men ulike typer miljøavgifter. Fra fremtidsideer til fremtidshistorier De tre gruppene produserte til sammen nærmere 40 slike ideer til fremtidsbilder. Noen er mer spenstig og troverdig enn andre, men det er hensikten med kreativt arbeid. Man må forsøk seg frem, sortere ut og gå videre med de gode ideene og de ideene som kan utfordre hvordan vi tenker. Det finnes ingen formel som gir gode og relevante fremtidsbilder. Vi har bare noen velprøvde teknikker og arbeidsmetoder til rådighet. Det avgjørende for en god scenarieprosess er kreativiteten til deltagerne og at de tør utfordre hverandre. 14

15 Innsatsviljen og kreativiteten var høy i gruppene. Nærmere 40 ideer til fremtidsbilder på en dag er mye, og att på til jobbet de videre med tre av ideene. Vi skal i det følgende presentere de tre fremtidsbildene som ble utviklet videre i workshopen. Det kan selvsagt være andre fremtidsbilder som er relevante for Nord-Norge, men dersom man ønsker å jobbe videre med disse fremtidsbildene eller lage egne, så kan man gjøre dette ved å ta utgangspunkt i malen som er beskrevet i Foresight arbeidshefte, som alle deltagerne har fått tildelt og som også kan lastes ned fra Teknas hjemmesider. 15

16 4. Fremtidsbilder for Nord-Norge Følgende framtidsbilder ble utviklet noe videre i workshopen: Nordlysexpressen Eldorado Dagens Nord-Norge Matrix Som tidligere nevnt er ikke dette fullverdige scenarier (dersom man skal bruke disse på en systematisk måte i en organisasjon eller lignende), men snarere et utgangspunkt for videre refleksjon om framtidens muligheter og utfordringer i Nord-Norge. Alle disse tre fremtidsbildene som her presenteres, er fremtidsbilder i ordets rette forstand. Det er en mulig vei å gå fra dagens situasjon til den fremtidige situasjonen som fremtidsbildet beskriver. Vi håper de kan stimulere til tanker om hva Nord-Norge kan bli. Horisonten for vår fremtidstenkning er 2040 eller der omkring. Poenget er at vi har prøvd å tøye strikken og se forbi dagens situasjon. 16

17 Nordlys-expressen til lands, til vanns og til fjells Dette fremtidsbildet handler om å gjøre Nord-Norge til en turistmagnet ved å satse på århundrets sprøeste idé. I dag er 1 million turister årlig i Nord-Norge. Hvordan kunne det skje? Man visste at store deler av Nord-Norge med Svalbard kunne bli en sterk merkevare for arktisk reiseliv. Spektakulær natur og en mangfoldig og rik kultur har alltid vært ingredienser for å utvikle et reiseliv i nord. Det var særlig to utfordringer knyttet til dette. For det første hvordan få til volumøkning i reiselivet. For det andre hvordan skape et helhetlig reiseliv der ulike regioner i Nord- Norge jobbet mot et felles mål. Svaret på disse to utfordringene var å lansere ideen om Nordlys-expressen og senere bygge den. Tildelingen av vinter-ol til Tromsø i 2012 var startskuddet på et fyrtårnsprosjekt av de sjeldne. Investorer både private og offentlige var villig til å bidra for å realisere drømmen. Nordlys-expressen går langs kysten - fra Helgelandskysten og ender i Vardø. Expressen skal innom alle byene her beskrevet etter hva som karakteriserer den enkelte av dem: Vindens by, Heksenes by, Syndens by, Nordlysbyen, Registerbyen, Fiskebyen, OL-byen, Kulturbyen (festbyen), Landsbyen, Melkebyen, Fjellbyen, Myggbyen, Malmbyen. 17

18 I Lofoten har man bygget undersjøisk glasstunnel og glasskuppel. Figuren nedenfor viser utviklingen av Nordlys-expressen fra idé til realitet. Nordlys-expressen blir en realitet Tegningen nedenfor viser hvordan regioninndelingen vil se ut i fremtiden og antall mennesker i de ulike regionene og noen byer. Til sammen bor det nærmere mennesker i Nord-Norge inkludert Svalbard i

19 Eldorado næringslivet blomstrer i Nord-Norge Dette fremtidsbildet handler om hvordan Nord-Norge klarer å utvikle høyteknologiske, industrielle næringsklynger i Nord- Norge. Gass og olje ble ikke et eventyr for Nord-Norge i dette scenariet. Tvert imot har oljebransjen vært i nedgang i en lang periode. I dag (2040) har utnyttet ressursene i nord. Med et fundament i universitetet i Nord- Norge, har man utviklet høyteknologisk, verdensledende industri innen gruvedrift (gullgruver i Finnmark), brenselsceller og romteknologi. Nord-Norge har som følge av de økende transportkostnadene på 2020-tallet, lykkes med å etablere en sterk foredlingsindustri som tar hånd om større deler av verdikjeden enn før. Andøya er i dag, sammen med kommunikasjonssentralen på Svalbard og Tromsø, et europeisk romsenter. Dette samfunnet er et utpreget konkurransesamfunn. Næringsmiljøene blir gode dels ved at bedrifter og dels ved at regioner konkurrerer mot hverandre. Entreprenørskap er viktig og ingeniørfagene har fått en renessanse i nord. Regionene har blitt knyttet sammen av jernbane nord-sør og øst-vest. For å støtte opp under den voksende industrien, har veinettet fått en solid oppgradering og stamveier har blitt enveiskjørte motorveier (veger med fysisk midtdeler eller atskilte kjørebaner). 19

20 Det bor i dag rundt 1 million mennesker i Nord-Norge. Figuren nedenfor viser veien frem. Utvalgte hendelser Kartet nedenfor viser infrastrukturen i scenariet. Infrastruktur for sjøfart, tog og fly er godt utbygd sammen med veinettet 20

21 Matrix kunnskapsregionen Nord-Norge Matrix er et fremtidsbilde som handler om å gjøre Nord-Norge til en topp moderne kunnskapsregion. Fremtidsbildet tar utgangspunkt i de attraktive forskningssentraene som i dag finnes i regionen. Universitetet i Tromsø er sentralt. Hovedtanken er å skape sterke, lokale satellitter av de ledende forskningsmiljøene i regionen. Herav navnet Matrix som er en metafor på hvordan de store forskningsinstitusjonene utvikler kunnskapssentre som opererer i nettverk. Teknologi er en viktig drivkraft i dette fremtidsbildet. En godt utbygget IKT-infrastruktur i landsdelen blir avgjørende. Blant annet vil disse lokale navene være tilkoblet moderorganisasjonen via nett i neste generasjons videokonferanserom. Dette vil føre til godt tilrettelagte og desentraliserte studietilbud og utdanningsnivået (som er lavt sett i forhold til landsgjennomsnittet i dag) vil heves betraktelig. 21

22 Et viktig poeng i Matrix er å skape en internasjonal landsdel og slik være attraktiv for internasjonal kraft. Nord-Norge har gode internasjonale barnehager, grunnskoler, og videregående skoler. Landsdelen er også attraktiv på grunn av satsning på kultur. Kulturtilbudet er rikholdig. I 2040 har Nord-Norge gode rammevilkår for forskning med langsiktig finansiering. Man har satset på områder der Nord-Norge har hatt kjernekompetanse, som for eksempel innen fiskeri og havbruk, arktisk forskning, bioteknologi m.m. Fyrtårnet er forskningsstasjonene som også er hotell som ligger under vann. Dette har blitt et varemerke for Nord-Norge. Denne tidsaksen er ment å illustrere veien mot den gode kunnskapsregionen. Der man tidligere hadde fokus på primærnæringen har man nå fokus på å utvikle attraktive forskningsinstitusjoner. Fra torskehau til forskerhau Teknapartiet Langsiktighet Forskningsfinansiering Eliteskoler Kunnskapsbevissthet Knoppskyting I dag 2040 Kartet nedenfor viser hvordan gruppen ser for seg fremtidens næringsstruktur i dette fremtidsbildet. 22

23 23

24 Vedlegg: Usikkerhetsakser Kultur og underholdning OL 2018 Ja Nei KULTURTILBUD Snevert Allsidig URFOLKSFOKUS Integrering Re(i)ndyrking Energi FUNN AV DRIVVERDIGE FELT Ja Nei OLJEPRIS Lav Høy OLJE- OG GASSRESSURSER I BARENTSHAVET Involvert Ekskludert FORNYBAR ENERGI Fortsatt olje Nyutvikling OLJE NYE ENERGIFORMER Forbud mot fossilt brensel Som i dag 24

25 Næringsliv og ressurser FISKERINÆRING / HAVBRUK Lav aktivitet Høy aktivitet JORDBRUK Nedleggelse Økt produksjon VIDERE FOREDLINGSGRAD Lav Høy EIERSKAP Offentlige Privatisering FISKERINÆRING Bakstreversk Åpen for utvikling BILPRODUKSJON Satsning Ikke TURISME Rekreasjon Volum MATPRODUKSJON Forurenset Ren GRUVEDRIFT Nedbygging Ny giv KONGEKRABBE God forvaltning Ingen forvaltning 25

26 Demografi BEFOLKINGSUTVIKLING Fraflytting Tilflytting BEFOLKNINGSVEDLIKEHOLD Import Reproduksjon FLYTTESTRØM Sentral, sør Desentralt, nord REGIONALISERING Bodø (+) Tromsø (-) Fysisk infrastruktur INFRASTRUKTUR Forfall Investeringer SAMFERDSEL Kollektiv Privat JERNBANEUTBYGGING Narvik Troms VEIUTBYGGING Kollisjoner Kun enveiskjøring 26

27 Miljø KLIMAENDRINGER Kaldt Temperert MILJØKRAV Lav Høy BIOLOGISK FORVALTNING Ingen Stor KLIMAENDRING Muligheter Trusler Offentlig og politikk STATLIGE BEVILIGNINGER Redusert Økt POLITISK UTVIKLING I EUROPA Mindre makt Mer makt EGEN STAT Frakoblet Norge Tilkoblet Norge INTERNASJONALISERING Region i Norge Region i verden GEOPOLITISK VERDIORIENTERING Uinteressert Interessert 27

28 SAMFUNNSSIKKERHET Usikkerhet / terrorisme Trygghet OVERFØRING FRA PETRO TIL SAMFUNNET??? Ja Nei HVEM HAR MAKTA? Politiker sentralt Lokale rikinger NORDOMRÅDESATSNING Reell Kosmetisk RUSSLANDS POLITIKK Sentralisering Desentralisering FORSVAR Tilstede Ikke tilstede Utdanning og kompetanse HØYERE UTDANNING Lav tilpasning Høy tilpasning UTDANNING Lav Høy FJERNUNDERVISNING Lav fokus Høy FOU Satsning / arbeidsplasser Ingen ting 28

29 GLOBALT ARBEIDSLIV Stengt Åpen Verdier og holdninger KULTURELT MANGFOLD (VERDISYN) Stabilt Mangfold VILLE NORD Puritanisme Aksept MUSLIMSK POLITIKK (DOMINANS) Lav Sterk Helse og velferd HELSEVESEN Reaktiv Proaktiv 29