Har vi råd til å la være? Et informasjonshefte om fritidsklubber, ungdomshus og lignende tilbud

Transkript

1 Har vi råd til å la være? Et informasjonshefte om fritidsklubber, ungdomshus og lignende tilbud

2 En investering i fremtida Gode møteplasser er avgjørende for å skape et godt oppvekstmiljø. Jeg er opptatt av at alle skal kunne delta. Slagordet Ulike mennesker. Like muligheter må vi gjøre til virkelighet. En god møteplass er åpen, inkluderende og billig. Målet må være at alle skal ha gode fritidstilbud der de bor, som er interessante og morsomme, og som skaper fellesskap og tilhørighet. Audun Lysbakken, barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Ung&Fri 04/09 Fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser for barn og unge er en viktig aktør i kommuner og lokalmiljøer. De er aktive kulturskapere og spiller en sentral rolle i forebyggingsarbeidet. En rekke undersøkelser viser at når barna kommer i tenårene, søker mange seg bort fra prestasjons- og treningspresset i idretten med tilhørende voksenstyring, mot det uformelle samværet med jevnaldrende. Det er derfor viktig at kommunene tar ansvar og legger til rette for trygge og gode møteplasser. Fritidsklubber og lignende tiltak fungerer slikt sett godt med sitt fokus på medbestemmelse, brukerstyring og voksenveiledning. Velfungerende fritidstiltak med voksen tilstedeværelse er også gode arenaer for å forebygge rasisme, hærverk, kriminalitet, vold, rusmisbruk og mobbing. Dette vet vi etter hvert en del om, likevel velges ofte dyre reparasjoner fremfor billig forebygging. Det er viktig å påpeke at det ikke er kun ut fra et forebyggende perspektiv kommunene bør satse på rusfrie møteplasser for de unge. Det er også en viktig arenader unge kan utvikle sin egen kultur, og selv er med på å utforme innholdet. Fritidsklubber og ungdomshus er også viktige kommunale samarbeidspartnere, blant annet ved å sitte i nettverksgrupper og delta i SLT-samarbeid. De samarbeider med lokalt næringsliv, leier lokaler i private kulturhus, på kjøpesentre eller er samlokalisert med andre private eller offentlige aktører. De bidrar også aktivt til stedsutviklingen ved å være viktige lokale kulturaktører. De står for synlige ungdomskulturelle uttrykk og aktiviteter i det offentlige rom. Bård K. Vinge, Styreleder i Ungdom & Fritid Foto: Berit Roald/ Scanpix

3 Mange av de kulturtilbudene ungdom har, er styrt av voksne. Det er derfor viktig at ungdom har arenaer hvor de kan drive med det de synes er viktig, og at de selv deltar aktivt i å utforme tilbudene. Fritidsklubber og ungdomshus har alltid hatt fokus på at ungdom skal drive med det de selv opplever som sin kultur, og at ungdom selv er de som utformer tilbudet. Fritidsklubber, ungdomshus og lignende fritidstiltak er viktige lokale kulturarenaer med deres satsing på blant annet musikk, dans, media og teater. Her kan de unge gjøre seg kjent med den sunne delen av ungdomskulturen, og samtidig utvikle sine iboende talenter og oppleve en form for mestring som mange ikke gjør på skolen eller fotballbanen, der alt måles i karakterer og scoringer. Operahuset i Oslo ble ikke bygget for at voksne skulle drikke mindre, men fordi man mente det var en viktig kulturpolitisk satsing. Ungdom har også krav på rom hvor de kan utøve sine kulturuttrykk. En heldig bivirkning, er at dette også skaper en god arena for forebygging. Den optimale klubben er et sted med høy aktivitet i form av ulike spennende samfunnsbevisste prosjekter, der man gir ungdom muligheten til å se verden fra en annen side enn den de kanskje ser på skolen. Jeg har selv aldri vært best i klassen, men fikk større selvtillit av å utvikle sangferdighetene mine på klubben. Samsaya, popartist, Ung&Fri 01/10 En viktig kulturarena Det er viktig at barn og unge har gode arenaer for å utvikle sin egen kultur og sine egne kulturuttrykk. AV IDA SCHMIDT Foto: Sebastian Ludvigsen/ Tinagent

4 Nyere forskning Vi vet at fritidsklubber og ungdomshus er viktige og gode arenaer for forebyggingsarbeid. De siste årene har dette blitt godt dokumentert gjennom forskning og undersøkelser. AV NICOLAI STEINEGER Klubbarbeidere, pedagoger og forskere har lenge forstått fritidsklubber som en egnet arena for forebygging. Rapporten Hvem bruker Fritidsklubbene (Øia, 2008) viser at fritidsklubber og ungdomshus rekrutterer fra alle lag av befolkningen, men også når ut til en gruppe unge som ikke så lett fanges opp av andre. Særlig gjelder dette ungdom som befinner seg i gråsonen mellom inkludering og ekskludering, med svake hjemmeressurser målt gjennom fattigdom, kulturell kapital og yrkestilknytning. Ungdom som går i fritidsklubb, og som befinner seg i en risikosone, har et lavere inntak av rusmidler sammenlignet med tilsvarende ungdom som ikke går i fritidsklubb. Rapporten konkluderer med at fritidsklubbene når grupper av unge som i større grad er ute på kjøret, og de gjør noe med det. Jo mer attraktive klubbene er, dess lettere er det å trekke til seg ungdommer. Og kvalifiserte ledere vil gjøre klubbene mer attraktive. Viggo Vestel, Ung&Fri 04/09 NOVA-forskerne Viggo Vestel og Ida Hydle ga i 2009 ut den omfattende rapporten Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging. Den så blant annet på kritikken som med jevne mellomrom fremkommer i media om at de fritidsklubbene kan bidra til å fremme kriminalitet og rusbruk. Rapporten diskuterer og imøtegår langt på vei disse påstandene. I denne sammenhengen er det særlig det rusforebyggende arbeidet ved klubbene som fremheves. Rapporten peker på at fritidsklubber og ungdomshus er gode arenaer for fore - bygging, og at ungdom som benytter seg av disse tilbudene har gode og sterke relasjoner til de som er ansatt der. Videre vektlegger rapporten at økt kompetanse styrker klubbenes evne til å etablere gode strategier for ungdomsarbeidet. Kilder: Hvem bruker fritidsklubbene 2008 Tormod Øia (Nova) NOVA Rapport 15/09: Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging 2009 Viggo Vestel og Ida Hydle (Nova) Foto: Ida Schmidt

5 Rammevilkår Fra forskning til praksis Vi vet at fritidsklubber og ungdomshus har en viktig forebyggende funksjon. Det er derfor urovekkende å se hvor dårlige rammevilkår mange fritidsklubber og ungdomshus opererer under. Vi vet at det nytter å jobbe langsiktig, og at vi bør nå ungdom tidlig. Forebygging er et arbeid som må pågå kontinuerlig. AV PÅL ISDAHL SOLBERG AV HEIDI ANDERSSEN Rammevilkårene styrer kvaliteten på tilbudene kommunene klarer å gi til barn og ungdom. Hvis rammevilkårene er for dårlige, vil forebyggingseffekten bli dårligere og tilbudet vil bli mindre attraktivt for de ungdommene man ønsker å nå. Kilde: Klubbundersøkelsen /3 av alle klubber har vært truet med nedleggelse de 3 siste årene. Mer enn 50 % av alle fritidsklubber og ungdomshus har under ,- totalt til aktiviteter, vedlikehold og utstyr. 70 % av alle klubber og tiltak har under ,-. Dette er de midlene som er tilgjenglige for å skape innhold i klubber og tiltak. 1 av 10 klubber har ikke mulighet til å gi et regelmessig tilbud til sine brukere. Færre kommuner nevner fritidsklubber og ungdomshus i sine plandokumenter nå enn tidligere. Jeg har full tro på fritidsklubber som et oppdragende og sosialt sted. Begge deler går hånd i hånd spør du meg. Man lærer å fungere i sameksistens, samtidig som det er et sted for ungdom. De voksne lederne skal være der på ungdommenes premisser. Samt at lederne har taushetsplikt, så man kan åpne seg for dem uten å få en moralsk finger tilbake. Fritidsklubber skulle vært obligatorisk for hver bydel i Oslo, og de burde ha hatt ressurser til å være oppe hver dag. Thomas Felberg, vokalist i rockebandet WE, ballade.no 2006 Sosiolog Vegard A. Schancke har skrevet en kunnskapsoppsummering, basert på internasjonal og norsk forskning, som har som målsetting å belyse hva forebyggende og helsefremmende arbeid er, samt skissere hvilke typer tiltak og strategier som faktisk kan redusere problematferd og styrke barn og unges sosiale kompetanse. I rapporten pekes det blant annet på at: Tiltak bør som hovedregel gis og organiseres innenfor barns og unges normale oppvekst- og læringsmiljøer. Det bør tilstrebes å tenke bredde/helhet i iverksettelse av tiltak. Tiltak bør utformes og tilpasses målgruppen. Tiltak bør nedfelles i planverk. Det bør arbeides ut fra et langsiktig perspektiv. I et livsløpsperspektiv bør tiltak iverksettes tidlig. Tiltakene har størst potensiell virkning dersom de iverksettes før det observeres problematferd/antisosialt atferdsmønster. Kontinuitet i arbeidet er nødvendig. Aktiv deltakelse av målgruppen synes å være en forutsetning for gjennomføring av hensiktsmessige tiltak. Mye taler for at interaktive læringsopplegg med ressursorientert tilnærming er den mest lovende innretningen på programmer og tiltak. Kilde : Vegard A. Schancke, KoRus-Nord, Skriftserie rapport 1/2005 Fritidsklubbene er en viktig del av barn og unges liv. Kommunene og politikerne må ha et langsiktig perspektiv på dette arbeidet. Det koster å prioritere i tøffe tider, men gevinsten er enorm både fra et samfunnsperspektiv og for den enkelte ungdom. Benedicte Alice Hertwig, klubbleder Sola Fritidsklubb

6 Jeg var på klubben når jeg hadde mulighet. Det var disko hvor man kunne spille plater og eget bandrom i kjelleren. Der åpnet det seg nye muligheter. UKM var det hippeste da. Det var en fantastisk mulighet til å spille og å møte andre likesinnede. Det føltes bra å være med det ble krevd noe av oss. Mathias Eick, trompetist og jazzmusiker, Ung&Fri 04/09 Hva koster det å unnlate å forebygge? Vi vet at kostnadene ved å nedprioritere forebyggende arbeid er svært høye. Gjennom å kutte ned på eller legge ned gode forebyggende tiltak vil kommunen på sikt pådra seg betydelige utgifter. AV NICOLAI STEINEGER I en svensk utredning fra 2008 har Ingvar Nilsson og Anders Wadeskog forsøkt å beregne de økonomiske effektene av tidlige og samordnede innsatser omkring barn og unge. Pressefoto, Mathias Eick Utenforskap relatert til misbruk, psykisk sykdom eller langtidsarbeidsledighet, skaper det de kaller et velferdsgap eller et marginaliseringsgap. Dette beskriver de som gapet mellom hva som vil skje om vi mislykkes i de forebyggende innsatsene og hva som vil skje om vi lykkes. De fant ut at gjennomsnittlige kostnader varierer fra ,- til ,- for en person på årsbasis, avhengig av om det gjelder utvikling av henholdsvis langtidsledighet eller misbruksproblematikk. De har da sett på kostnader knyttet til arbeidsformidling, trygd, kommunen, fylkeskommunen, rettsvesenet samt øvrige kostnader. Kilde: Det är bättre att stämma i bäcken än i ån. Att vardere de ekonomiska effektarna av tidliga och samordnade innsatser kring barn och unga 2008 av Ingvar Nilsson og Anders Wadeskog, utgitt av Skandia AB

7 Ungdom & Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdoms hus og lignende tiltak.