Har vi råd til å la være?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har vi råd til å la være?"

Transkript

1 Har vi råd til å la være? Et informasjonshefte om fritidsklubber, ungdomshus og lignende tilbud

2 Fritidsklubber og ungdomshus er ofte spydspissen i kommunenes generelle forebyggende arbeid. Det er i alle fall ikke pengene det skal stå på. Barne-, likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne Dagsavisen, 11 desember FN kommenterer selv at mange barn får begrenset sine rettigheter i barnekonvensjonen av blant annet for mye voksenledet aktivitet. Det handler om å skape en fritid der barn og unge kan være uavhengige av de voksnes krav og frie til å gjøre «ingenting». Her er fritidsklubbene og ungdomshusenes rolle unik. Dere skaper rom for utfoldelse og kreativitet. Fremfor å kontrollere og styre aktivitetene er rollen å kunne veilede og hjelpe barn og ungdom på deres egne premisser. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne, Ung&Fri 04/13 - Fritiden er en viktig arena i de fleste ungdommers liv, og åpne tilbud som fritidsklubber og ungdomshus er spydspissen i mange kommuners barne- og ungdomsarbeid. Vi må fortsette å stimulere kommunene til å utvikle dette tilbudet slik at barn og unge får gode møteplasser som er inkluderende og billig. Tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken 2011, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - Fritidsklubber må bli en viktigere del av kommunepolitikken enn det har vært til nå. De har vært for lite politisert, og i mange kommuner blir derfor temaet et venstrehåndsarbeid. Fritidsklubbene må bli løftet opp som en del av det totale ungdomsarbeidet. Vi ser at de som gjør en god jobb, får uttelling for dette. Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) til Ungdom og Fritid, september Gode møteplasser, som veldrevne fritidsklubber og ungdomshus, får stor oppslutning av barn og unge fra lokalmiljøet, og er sentrale arenaer for forebyggende og holdningsskapende ungdomsarbeid. Både kommuner og statlige myndigheter har ansvar for å tilrettelegge for at det finnes møteplasser, som fritidsklubber, med mulighet for kontakt og aktivitet. Tidligere barne- og familieminister Laila Dåvøy (Krf), tale under Hammersborg fritidsklubbs 50 års jubileum Oslo, 17. november Da den kommunale økonomien ble trangere på slutten av 70-tallet, gikk det dessverre ut over fritidsklubbene. I ettertid har jeg ingen problemer med å se at det var galt. Vi trenger slike steder hvor barn og unge kan få tilhørighet og ha kontakt med voksne. Tidligere Oslo-ordfører Albert Nordengen (H) Aftenposten, 4. mars 1998

3 Hva er åpne møteplasser og hvorfor trenger vi det? En investering i fremtida Fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser for barn og unge er en viktig aktør i kommuner og lokalmiljøer. De er aktive kulturskapere og spiller en sentral rolle i forebyggingsarbeidet. En rekke undersøkelser viser at når barna kommer i tenårene, søker mange seg bort fra prestasjons- og treningspresset i idretten med tilhørende voksenstyring, mot det uformelle samværet med jevnaldrende. Det er derfor viktig at kommunene tar ansvar og legger til rette for trygge og gode møteplasser. Fritidsklubber og lignende tiltak fungerer slikt sett godt med sitt fokus på medbestemmelse, brukerstyring og voksenveiledning. Velfungerende fritidstiltak med voksen tilstedeværelse er også gode arenaer for å forebygge rasisme, hærverk, kriminalitet, vold, rusmisbruk og mobbing. Dette vet vi etter hvert en del om, likevel velges ofte dyre reparasjoner fremfor billig forebygging. Det er viktig å påpeke at det ikke er kun ut fra et forebyggende perspektiv kommunene bør satse på rusfrie møteplasser for de unge. Det er også en viktig arenader unge kan utvikle sin egen kultur, og selv er med på å utforme innholdet. Fritidsklubber og ungdomshus er også viktige kommunale samarbeidspartnere, blant annet ved å sitte i nettverksgrupper og delta i SLT-samarbeid. De samarbeider med lokalt næringsliv, leier lokaler i private kulturhus, på kjøpesentre eller er samlokalisert med andre private eller offentlige aktører. De bidrar også aktivt til stedsutviklingen ved å være viktige lokale kulturaktører. De står for synlige ungdomskulturelle uttrykk og aktiviteter i det offentlige rom. Tor Haave Styreleder i Ungdom og Fritid

4 Rammevilkår Vi vet at fritidsklubber og ungdomshus er en viktig kulturaerna for ungdom og at de har en viktig forebyggende funksjon. Det er derfor urovekkende å se hvor dårlige rammevilkår mange fritidsklubber og ungdomshus opererer under. Tekst: Pål Isdahl Solberg Rammevilkårene styrer kvaliteten på tilbudene kommunene klarer å gi til barn og ungdom. Hvis rammevilkårene er for dårlige, vil forebyggingseffekten bli dårligere og tilbudet vil bli mindre attraktivt for de ungdommene man ønsker å nå. 1/3 av alle klubber har vært truet med nedleggelse de 3 siste årene. Mer enn 50 % av alle fritidsklubber og ungdomshus har under ,- totalt til aktiviteter, vedlikehold og utstyr. 70 % av alle klubber og tiltak har under ,-. Dette er de midlene som er tilgjenglige for å skape innhold i klubber og tiltak. 1 av 10 klubber har ikke mulighet til å gi et regelmessig tilbud til sine brukere. Færre kommuner nevner fritidsklubber og ungdomshus i sine plandokumenter nå enn tidligere. Kilde: Klubbundersøkelsen Fakta om klubb (2008) Ungdom og Fritids tilstandsrapport over fritidsklubbene i Norge. Ifølge KOSTRA er det 702 kommunale fritidsklubber i Norge (tall fra 2013), noe som er en svak nedgang fra året før. Siden 2002 har det vært en nedgang i antall årsverk i sektoren på i underkant av 40 % (ssb.no). Nedgangen i antall årsverk har ført til lavere voksentetthet (Klubbundersøkelsen 2008). Ifølge tall fra Ungdata er fritidsklubber den nest mest brukte fritidsaktiviteten etter idrett. Ungdatarapporten fra viser at i underkant av 40 % av landets ungdommer mellom år bruker fritidsklubber to ganger i måneden eller mer, mens den siste rapporten viser at tallet ligger på rundt 30 %. Rapporten viser en nedgang i de fleste kategoriene av fritidsaktiviteter, bortsett fra religiøse organisasjoner og kategorien «annen organisasjon» (Ungdata , Ungdata 2013).

5 En viktig kulturarena Barn og unge må ha gode arenaer for å utvikle sin egen kultur og sine egne kulturuttrykk. Under stadig tøffere rammevilkår, har fritidsklubber og ungdomshus i over 60 år vært blant de viktigste kulturarenaene for ungdom. Det er ikke få av dagens kjente artister som tok sine første gitargrep, eller danset sine første steg på en fritidsklubb eller et ungdomshus. Mange av de kulturtilbudene ungdom i dag har, er styrt av voksne. Det er derfor viktig at ungdom har arenaer hvor de kan drive med det de selv opplever som sin kultur, arenaer de selv er med på å utforme. Fritidsklubber og ungdomshus er tuftet på brukerdemokrati. Det betyr at ungdommene selv er med i planleggingen, utformingen og gjennomføringen av det som skjer der. Fritidsklubber, ungdomshus og lignende fritidstiltak er viktige lokale kulturarenaer med deres satsing på blant annet musikk, dans, media og teater. Her kan de unge gjøre seg kjent med den sunne delen av ungdomskulturen, og samtidig utvikle sine iboende talenter og oppleve en form for mestring som mange ikke gjør på skolen eller fotballbanen, der alt måles i karakterer og scoringer. En viktig forskjell mellom kulturskolen og fritidsklubben, er at fritidsklubben er en arena der ungdom selv kan initiere og styre aktivitetene, og den er åpen for alle. På klubben får ungdommene mulighet til å utrykke sin egen kultur på egne premisser, de får lov til å være kunstnere i sitt eget liv. Operahuset i Oslo ble ikke bygget det var en viktig kulturpolitisk satsing. Ungdom har også krav på rom hvor de kan utøve sine kulturuttrykk. En heldig bivirkning, er at dette også skaper en god arena for forebygging. for at voksne skulle drikke mindre, men fordi man mente Tekst og foto: Ida Schmidt

6 Den kulturelle grunnmuren I Kulturutredningen 2014 fikk fritidssektoren en etterlengtet anerkjennelse som kulturarena. Fritidsklubbene fikk mye omtale, og en rekke tiltak ble anbefalt for å styrke fritidsklubbene. I Kulturutredningen heter det blant annet at: Etter utvalgets oppfatning er det likevel grunn til å hevde at fritidsklubber burde fått større kulturpolitisk oppmerksomhet i denne perioden.(...) Satsingen på rytmisk musikk er en viktig side ved kulturpolitikken etter Sett i lys av at kulturhus for ungdom er utviklingsarenaer for nettopp rytmiske uttrykksformer, er det påtakelig at det ikke har blitt lagt mer vekt på å styrke disse arenaene og på deres rolle som en del av kulturlivet. Fritidsklubber står imidlertid på egne bein som kulturelle møteplasser for ungdom. Det viser seg særlig tydelig der fritidsklubbene fungerer som «kulturhus for ungdom». Fritidsklubbene er en kulturarena som flere steder har god deltakelse fra ungdom med ulik etnisk bakgrunn. Å satse på fritidsklubber kan derfor være viktig for å oppnå inkludering i kulturlivet. Utvalget vil understreke at den kulturpolitiske begrunnelsen for fritidsklubber er tilstrekkelig for å anse fritidsklubber og åpne møteplasser for ungdom som del av den kulturelle grunnmuren, og at det er denne grunnleggende begrunnelsen som bør avgjøre fritidsklubbenes framtid og styre hvordan vi utvikler politiske strategier for dem. Kilde: Kulturutredningen, kapittel Fritidsklubben - Ungdomshus er viktig for ungdom på mange måter. De skaper en tilhørighet og med tilhørighet fører trygghet. Når en føler seg trygg er det mye lettere og bruke sine kunnskaper og evner. For ungdom som brenner for en kunstart eller bare trenger et sted å være sosial, er ungdomshus ekstremt viktig! Det kan også være en av de største grunnene til at ungdommen er så mye mer tolerante til flerkulturelle miljøer og har forståelse overforandre med annen religiøs og regional bakgrunn enn dem selv. Juice Crew, Ung&Fri 2014 Foto: Jonas Mailand

7 Åpne møteplasser er viktige for selvorganisert fysisk aktivitet Reidar Säfvenbom ved Norges Idrettshøgskole (NIH) har lenge forsket på fritidsaktiviteter, og da særlig fysisk aktivitet. Forskningen hans viser at når ungdom blir år, beveger de seg fra den organiserte idretten og over i den selvorganiserte. Her er det ikke prestasjon og konkurranse som er viktig, men opplevelser og individuell utvikling. Tekst: Heidi Anderssen Mange ungdommer finner ikke sin plass innen de klassiske ungdomsidrettene, og er mer opptatt av å ha det gøy, lære nye triks og la seg inspirere av nye trender de finner ut av på internett. Säfvenbom velger å kalle dem «feel good-miljøer» og forteller at de skiller seg fra den klassiske ungdomsidretten ved at de ikke har noen trener, ingen treningsprogrammer eller nødvendigvis faste treningstider og -steder. 80 prosent av de som begynner med slike aktiviteter, fortsetter med det. Fritidsklubber og andre åpne møteplasser er de viktigste arenaene for denne typen fysisk aktivitet. Der foregår det et stort utvalg av aktiviteter som sykling, skating, parkour, dans og triksing. Säfvenbom har funnet ut at helsegevinsten er større i denne type idrett enn organisert idrett, den er også «sunnere» enn gym. Årsaken til dette ligger nettopp i det frivillige, at det ikke er prestasjonsbasert, det er ikke voksenstyrt, og at nye internasjonale trender raskt kan plukkes opp via Youtube, uten å ta veien om en voksen trener. Kilde: Foto: Almedie.no

8 - Hei Fabian Stang, og alle dere i bystyret som snakket så varmt om sangen min. Hvis dere stemmer for å legge ned flere fritidsklubber i Oslo har dere ikke rett til å flotte dere med «Nilsen». Den er ikke en kosesang for dere som på Don Martin, offentlige lønninger løper Osloby.no 12/2013 fra ansvaret dere har for Foto Mathias Fossum byen vår. Den er min trass, den er vår tro og drøm. Da er sangen min en diss, et gedigent fuck you, til hver enkelt av dere som løfter hånda deres for å gjøre oppveksten vanskeligere for ungdom i Oslo. Da har dere ingen rett til å forferde dere over barneran eller peke fingre mot fortvilte foreldre fordi det er deres, våre, Oslos ungdommer dere har forrådt. Da er Nilsen hatets sang, en elv i strøm. - Oslopolitiet klarer neppe å overgå Don Martin i levende språk. Vi deler like fullt hans bekymring for nedleggelse av fritidstilbud for byens unge. Dialog og tillit er helt avgjørende for politiets kriminalitetsforebyggende arbeid. Veldrevne fritidsklubber er én av disse møteplassene, som også fungerer som et viktig alternativ til å reke rundt i sentrumsgatene. Vi er avhengig av god kontakt med ungdomsmiljøene, ikke minst for å kunne sette inn målrettede tiltak mot unge i faresonen, ofte sammen med Oslo kommune. Å avverge at disse trekkes mot kriminalitet, sparer politiet uendelig mange løpeturer. Men langt viktigere kan det redde liv og fremtid, og dét er god samfunnsøkonomi. Roger Andresen Visepolitimester, Oslo politidistrikt. Aftenposten 12/2013

9 Forebygging Vi vet at det nytter å jobbe langsiktig, og at vi bør nå ungdom tidlig. Forebygging er et arbeid som må pågå kontinuerlig. Tekst: Pål Isdahl Solberg Sosiolog Vegard A. Schancke har skrevet en kunnskapsoppsummering, basert på internasjonal og norsk forskning, som har som målsetting å belyse hva forebyggende og helsefremmende arbeid er, samt skissere hvilke typer tiltak og strategier som faktisk kan redusere problematferd og styrke barn og unges sosiale kompetanse. I rapporten pekes det blant annet på at: Tiltak bør som hovedregel gis og organiseres innenfor barns og unges normale oppvekst og læringsmiljøer. Det bør tilstrebes å tenke bredde/helhet i iverksettelse av tiltak. Tiltak bør utformes og tilpasses målgruppen. Tiltak bør nedfelles i planverk. Det bør arbeides ut fra et langsiktig perspektiv. I et livsløpsperspektiv bør tiltak iverksettes tidlig. Tiltakene har størst potensiell virkning dersom de iverksettes før det observeres problematferd/antisosialt atferdsmønster. Kontinuitet i arbeidet er nødvendig. Aktiv deltakelse av målgruppen synes å være en forutsetning for gjennomføring av hensiktsmessige tiltak. Mye taler for at interaktive læringsopplegg med ressursorientert tilnærming er den mest lovende innretningen på programmer og tiltak. Kilde: Vegard A. Schancke, KoRus-Nord, Skriftserie rapport 1/2005 Samarbeid er viktig for forebygging Forskning fra NOVA har vist at lokalt samarbeid er viktige for å skape gode, åpne møteplasser for ungdom. Samarbeid mellom kommunale instanser som har med ungdom å gjøre, bidrar til å styrke alle tjenestene som er involvert. Tekst: Heidi Anderssen Forskning fra Nordlandsforskning viser at 80% av klubbene oppgir å samarbeide med eksterne aktører. Mange fritidsklubber har en koordinerende rolle i såkalte SLT eller SALTO- nettverk. Forskning viser at kriminalitetsforebyggende nettverk, slik som SLT, har stor betydning for å forebygge ekstremisme. Den andre tilnærmingen til forebygging, er gjennom såkalte byggende aktiviteter. Fritidsklubbene har ambisjoner langt utover bare å tilby et sted å være. De skal i tillegg tilby en rekke aktiviteter. Gjennom fritidsklubbene dyrkes og utvikles ulike aktiviteter innenfor dans, musikk og selvorganisert idrett. Mange ungdommer skaper egne prosjekter og kulturarrangementer i fritidsklubbene, der de kan bygge ungdomskulturelle uttrykk og skape aktiviteter på det nivået de selv ønsker. For ungdom fra etniske minoritetsgrupper, har vi sett at både dans og musikk er svært viktige fellesskapsfaktorer i klubben, og flere av dagens artister og tv-fjes med minoritetsbakgrunn, startet sin karriere i fritidsklubber. Kilde: Inger Marie Sunde (Red.) Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett Politihøgskolen, Oslo 2013 Kilde: Hege Gjertsen og Terje Olsen. Mangfold og engasjement i motvind. En studie av åpne fritidstiltak for ungdom. NF- rapport mr. 1/2011 Kilde: Viggo Vestel og Ida Hydle. Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? NOVA rapport 15/09.

10 Hva koster det å unnlate å forebygge? Vi vet at kostnadene ved å nedprioritere det forebyggende arbeidet er svært høye. Gjennom å kutte i eller legge ned gode forebyggende tiltak, vil kommunen på sikt pådra seg betydelige utgifter. Tekst: Ida Schmidt Ingvar Nilsson og Anders Wadeskog er to prisvinnende svenske samfunnsøkonomer som har forsket på de økonomiske effektene av tidlige og samordnede innsatser omkring barn og unge. Stadig flere samfunnsforskere bruker slike beregninger for å forutse fremtidens kostnader. Nilsson og Wadeskog spør seg om hva det koster å redde et individ, og hva det koster å la være. De har utviklet en kalkulator der man kan regne seg fram til dette. Nilsson og Wadeskog regnet ut at forebyggende fritidstilbud til 800 barn i faresonen, koster ca SEK på årsbasis, eller ca per deltakende barn. De beregnet samtidig at kostnaden ved å ikke forebygge, beløper seg på rundt 39 millioner per person i året, eller 835 millioner SEK i et livslangt perspektiv. I dette tallet ligger behandling, trygdeytelser og andre offentlige tjenester. Produksjonstapet som følger av at personen ikke deltar i arbeidslivet, er ikke inkludert i denne beregningen. Vi kan normalt få mye av forebyggende tjenester for samme pris som en enkelt person som er marginalisert påfører samfunnet. Du trenger faktisk ikke engang å være spesielt effektiv i forebyggende arbeid for fortsatt å være lønnsom. Kilde: DET ÄR BÄTTRE ATT STÄMMA I BÄCKEN ÄN i ÅN Att värdera de ekonomiska effekterna av tidiga och samordnade insatser kring barn och unga Ingvar Nilsson & Anders Wadeskog

11 Ungdoms medvirkning, innflytelse og demokrati på åpne møteplasser Tekst: Ida Schmidt Hege Gjertsen og Terje Olsen gjorde i 2011 en undersøkelse i norske fritidsklubber over hele landet, som resulterte i rapporten Mangfold og engasjement i motvind. Forskerne fant ut da de intervjuet ungdom og ansatte at selve ideen om medvirkning og deltakelse, har bred oppslutning på åpne møteplasser. Gjertsen og Olsen fant et mangfoldig felt av åpne møteplasser, med et stort engasjement og innsatsvilje både blant ansatte og ungdommer. For ungdommene var fritidstiltaket en viktig møteplass, et sted å dyrke og videreutvikle interesser og ferdigheter, og en del av deres sosiale identitet. De fant at det ble nedlagt mye arbeid, både fra ungdommer og voksne, for å skape gode tiltak. Tydelig fokus på medbestemmelse og brukerdemokrati Alle Ungdom og Fritids medlemsklubber vektlegger at brukerne selv skal utforme tilbudet. Fritidsklubber er også en arena for rekruttering til barne- og ungdomsråd. De sørger dermed for at også ungdom med færre muligheter får mulighet til å påvirke både sitt eget fritidstilbud, og til å delta i samfunnet. Dette ble også trukket fram i utredningen Ungdom, makt og medvirkning. Klubbene er således viktige for å fremme medborgerskap og sosial inkludering. Dette fordrer likevel at det finnes tilstrekkelig antall ansatte med god kompetanse på en rekke områder. Ansatte som jobber med ungdom har behov for kompetanse om alt fra kunnskap om samfunnsutvikling, ungdomsmiljøene til medvirkning og kommunal organisering. Inkluderende møteplasser Forskningsrapporten Mangfold og engasjement i motvind, viser at inkludering, forebygging av rasisme og marginalisering, er viktige begrunnelser for å drive kommunale fritidstiltak for ungdom. Derfor har feltet blitt forsket mye på. Samlet sett viser denne forskningen at det er relativt klare sammenhenger mellom det å satse på lokale åpne møteplasser, og å få et kvalitativt godt arbeid for å motvirke rasisme, holdningsarbeid, mer aktiv og forebyggende virksomhet og mer inkluderende ungdoms- og oppvekstmiljøer. Kilde: NOU- Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning Kilde: Hege Gjertsen og Terje Olsen. Mangfold og engasjement i motvind. En studie av åpne fritidstiltak for ungdom. NF- rapport mr. 1/2011 «Fritidsklubber og ungdomshus gir ungdom et sted å være og tilrettelegger for aktiviteter av ulikt slag. Men de kan også være demokratibyggende arenaer. For det første fordi mange har et fungerende internt klubbdemokrati og for det andre fordi dette er institusjoner som en del steder velger representanter til det lokale ungdomsrådet. Dette betyr at ungdomsrådet kan være representert med flere og ulike stemmer enn om det bare er elevråd ved skolene som er rekrutteringskanalen.( ) Fritidsklubbene må involvere ungdom i driften, og et klart flertall av har klubbstyre og like mange har klubbkasse som de disponerer. Som sosialiseringsarena har klubbene flere kvalifiseringsaspekter, og ett av dem dreier seg om deltakelse, medvirkning og innflytelse; med andre ord om demokratisk kvalifisering.» Kilde: Ungdom, makt og medvirkning. Ungdommens maktutredning 2011.

12 Moddi Ung&Fri 2013 Foto Hilde Mesics - Vi pleide å arrangere masse gøy. Fra bandøvingslokaler til rusfrie arrangementer annenhver uke. Det var med på å skape samhold og aktivtet blant ungdommen, og gjorde at jeg kunne drive med musikk på en regelmessig basis uten å måtte spille i korps. Samsaya, Ung&Fri 2010 Foto: Samsaya/pressefoto Den optimale klubben er det sted med høy aktivitet i form av ulike spennende samfunnsbevisste prosjekter, der man gir ungdom muligheten til å se verden fra en annen side enn den de kanskje ser på skolen. Jeg har selv aldri vært best i klassen, men fikk større selvtillit av å utvikle sangferdighetene mine på klubben.

13 Norske myndigheter er forpliktet til å gi ungdom et godt fritidstilbud FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk rett i 2003, noe som betyr at den gjelder som norsk lov. Artiklene i barnekonvensjonen skal ikke tolkes uttømmende, de skal også sees i en samfunnsmessig kontekst. Konvensjonen må også sees i lys av kommentarene til FNs barnekomite. Barnekonvensjonens artikkel 31 gir norske barn rett til et godt, utviklende fritidstilbud som de selv skal bestemme innholdet i, og det skal være like godt for alle barn, uavhengig av barnets sosioøkonomiske status eller geografiske beliggenhet. FNs Barnekonvensjon, artikkel 31: 1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviter. Følgende merknader er spesielt sentrale for å belyse artikkel 31: 9. Lek og rekreasjon er viktige for helsen og trivselen til barn, og fremmer utviklingen av kreativitet, fantasi, selvtillit, mestringstro, samt fysiske, sosiale, kognitive og emosjonelle styrker og ferdigheter. De bidrar til alle aspekter av læring; de er en form for deltakelse i hverdagslivet og er av egenverdi for barnet, bare i forhold til den nytelsen og gleden de fører til. Resultater fra forskning viser at lek også er sentralt i barns spontane driv etter utvikling, og at det har en betydelig rollen til utviklingen av hjernen, særlig i de første årene. Lek og rekreasjon legger til rette for barns evne til å forhandle, gjenvinne følelsesmessig balanse, løse konflikter og ta beslutninger. Gjennom å engasjere seg i lek og rekreasjon, lærer barn ved handling; de utforsker og opplever verden rundt dem, eksperimenterer med nye ideer, roller og erfaringer og lærer på den måten å forstå og konstruere sin sosiale posisjon i verden. 10. Både lek og rekreasjon kan finne sted når barn er på egenhånd, sammen med jevnaldrende eller med støttende voksne. Barns utvikling kan støttes av kjærlige og omsorgsfulle voksne som forholder seg til barn gjennom lek. Deltakelse med barn i lek gir voksne unik innsikt og forståelse i barnets perspektiv. Det bygger respekt mellom generasjoner, bidrar til effektiv forståelse og kommunikasjon mellom barn og voksne, og gir muligheter til å gi veiledning og stimulans. Barn drar nytte av fritidsaktiviteter som involverer voksne, inkludert frivillig deltakelse i organisert idrett, lek og andre fritidsaktiviteter. Imidlertid er fordelene reduserte, særlig i utviklingen av kreativitet, lederskap og lagånd, hvis kontrollen fra voksne er så gjennomgripende at den undergraver barnets egen innsats for å organisere og gjennomføre sine lekeaktiviteter.

14 Ungdom og Fritid Postboks 9024 Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Grønland Oslo Tlf: / Fax: facebook.com/ungdomogfritid twitter.com/ungdomogfritid instagram.com/ungdomogfritid# Ungdom og Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende tiltak.

Har vi råd til å la være? Et informasjonshefte om fritidsklubber, ungdomshus og lignende tilbud

Har vi råd til å la være? Et informasjonshefte om fritidsklubber, ungdomshus og lignende tilbud Har vi råd til å la være? Et informasjonshefte om fritidsklubber, ungdomshus og lignende tilbud En investering i fremtida Gode møteplasser er avgjørende for å skape et godt oppvekstmiljø. Jeg er opptatt

Detaljer

Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus

Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus Barne og ungdomskonferansen 2009 Pål Isdahl Solberg Ungdom & Fritid Åpne hus innhold og aktiviteter i klubber og ungdomshus Ungdomshus og fritidsklubber

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Dette handler litt om Håkon Bleken, litt om og Maria Mena. og litt om Oskar 11 år Det er 1 118

Detaljer

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009

Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? Viggo Vestel og Ida Hydle NOVA Rapport nr 15/ 2009 Yo Pro er et resultat av et EU finansiert prosjekt, hvor ungdomsarbeidere og pedagoger fra Norge, Italia,

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vurderingskriterier i barne- og ungdomsarbeiderfaget Formål Barne- og ungdomsarbeiderfaget skal bidra til tilrettelegging og gjennomføring av pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0 18 år. Barne-

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Hvordan engasjere ungdom til å medvirke på åpne møteplasser?

Hvordan engasjere ungdom til å medvirke på åpne møteplasser? Hvordan engasjere ungdom til å medvirke på åpne møteplasser? Fra Ungdom og Fritid Heidi Anderssen-Dukes Samfunnskontakt - Kid Oslo og Lier 80-90-tallet - Klubbleder Manglerud ungdomshus - Rådmannen og

Detaljer

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013 1. Innledning Alle mennesker har behov for å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasi gjennom kunstneriske og kulturelle

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter

BARNEOMBUDET. Høringssvar - Høring av rapport fra Tvibit ungdomshus - Nasjonalt kompetansesenter BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00452-2 Thomas Wrigglesworth 008;O;KFM 5.4.2013 Høringssvar

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold

Sjumilssteget i Østfold Sjumilssteget i Østfold Fylkesmannen skal - stimulere til samarbeid og samordning på tvers av fagområder i saker som omfatter barn og unge med særskilte behov - følge opp tiltak som er rettet mot barn

Detaljer

Handlingsplan 2015. SLT-arbeidet i Steinkjer kommune

Handlingsplan 2015. SLT-arbeidet i Steinkjer kommune Handlingsplan 2015 SLT-arbeidet i Steinkjer kommune SLT står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. SLT-arbeidet i Steinkjer kommune er samarbeidsprosjekt hvor politiet, kommunale og

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Kommune/bydel: Oslo / Bydel Grünerløkka Prosjektnavn: Danseglede Prosjektperiode (maksimalt

Detaljer

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage. Vår 2014 1 Hei! Dette er en halvårsplan for vårhalvåret 2014. Vi er fortsatt den samme barnegruppa, så vi vil holde på fokuset vi hadde i høst med

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE

FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Saltdal kommune Enhet - Saltdal barnehager FELLES VIRKSOMHETSPLAN FOR BARNEHAGENE I SALTDAL KOMMUNE Engan gårdsbarnehage Saltnes barnehage Knekthågen barnehage Trollskogen barnehage Rognan barnehage Høyjarfall

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Ungdomsstrategi 2014-2017 Ny ungdomsstrategi - 4 innsatsområder

Ungdomsstrategi 2014-2017 Ny ungdomsstrategi - 4 innsatsområder Ungdomsstrategi 2014-2017 Ny ungdomsstrategi - 4 innsatsområder Sandnes kommune har lagt om det kommunale kultur- og fritidsarbeidet til ungdom fra 2012. Hovedinnsatsområdene er rettet inn mot det å skape

Detaljer

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016

Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Til: Årsmøtet Fra: Styret Sak 8 Arbeidsprogram for UngOrg 2015-2016 Barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo (UngOrg) er en interesseorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Oslo.

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen

Tønsberg kommune. Side 1 av 7. Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 14/26470 Saksbehandler: Ketil Teigen, telefon: 33 35 42 80 Kulturskolen Høringsuttalelse - Ny rammeplan for kulturskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Ungdomsrådet

Detaljer

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14.

KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025. Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156. Gjerdrum, 27.11.14. KULTUREN KALLER! Kulturplan for Gjerdrum kommune 2015-2025 Vedtatt i kommunestyret 10.12.14 i sak 14/156 Gjerdrum, 27.11.14. Foto: Anders Valde LANDART 2013 1 FORORD Kulturopplevelse og deltakelse får

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016 PERIODEPLAN FOR AVDELING KNOTTEN VINTER/VÅR 2016 Det mest avgjørende som skjedde oss da vi var barn, var at det var kjærlige øyne som så oss. Så oss med glede og varme. Ikke fordi vi hadde de og de gode

Detaljer

Strategi for barn og unge i Norden

Strategi for barn og unge i Norden 2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO

bodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs

Godt skolemiljø. Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Godt skolemiljø Erfaringer fra utvikling av forebyggende tiltak på Ulsrud vgs Hva skal skje de neste 20 minuttene Forebyggende arbeid for å fremme inkludering og felleskap 1. Skolens strategi hvordan utvikle

Detaljer

Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN

Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN Av Harald Fåkvam og Peter L. Lawrence MEDVIRKNING I VEFSN Harald Fåkvam SLT-koordinator/Barnas talsperson Peter L. Lawrence Leder Vefsn ungdomsråd «Gjør som gullfisken» FNs Barnekonvensjon artikkel 12:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR 2012-2016 Prioritert tiltaksliste Kortsiktige tiltak (2012-2013) 2.1.2 Det legges til rette for et bredt spekter av tilbud rettet mot barn og unge Videreutvikling av gode bibliotektjenester

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014

Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater. Drammen, 30. januar 2014 Kultur for å delta et prosjekt, en plan og noen foreløpige resultater Drammen, 30. januar 2014 1 Om prosjektet Tittel: Kultur for å delta. Kulturell opplevelse og deltagelse som kilde til utvikling og

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom Kommune/bydel: Bydel Grünerløkka Prosjektnavn: Schous plass Prosjektperiode (maksimalt 3 år)

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator

Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Oppvekstplan barn og unge i

Oppvekstplan barn og unge i Oppvekstplan barn og unge i Marker kommune Innhold Innledning... 3 Mandat og planprosess... 3 Visjon og Målsettinger... 4 Overordnede mål og visjoner Marker kommune (Utdrag fra kommuneplanen)... 4 Målsettinger

Detaljer

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops. RELASJON, RESSURSER OG ROBUSTHET Det er de samme tingene som driver oss om vi jobber med barn, unge eller voksne. Alene, i grupper eller i systemer. Vi fremmer de gode mellommenneskelige relasjonene og

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016 PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016 I løpet av barnets to første leveår er tilknytning en sentral utviklingsoppgave for oss, og er derfor et viktig fokusområde for småbarnsavdelingene. En god tilknytning

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Identifisering av utfordringer i Vestnes

Identifisering av utfordringer i Vestnes Snipetorpgata 31, 3715 Skien Læringslaboratorium Dagens program Introduksjon av prosjekt Sosial Innovasjon i velferdsutformingen Presentasjon av deltagere Identifisering av utfordringer i Vestnes Kunnskapsplattform

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2014-2016 retning mot 2020 Vedtatt på forbundstinget 2014 Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

.en kommunal oppgave?

.en kommunal oppgave? .en kommunal oppgave? ..fra lek og moro til alvor og beredskap...en skyfri dag.. ..men er forpliktet gjennom lov og forskrifter å være forberedt på å handtere at det kan skje alvorlige ulykker være forberedt

Detaljer

Hvem er vi. Visjonen vår. Vårt mål. Vårt overordna mål:

Hvem er vi. Visjonen vår. Vårt mål. Vårt overordna mål: Hvem er vi Visjonen vår Solstua barnas hus, med barnas beste i sentrum! En barnehage full av latter og omsorgsfulle, varme og tydelige og engasjerte voksne. «Det spørsmål du ikke svarer på i dag kommer

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen

Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen Barn og unges medvirkning i samfunnsplanleggingen Nordisk konferanse i Bergen Storbyens hjerte & smerte -inkludering og deltakelse- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse

Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse KOMMUNE OG FYLKESTINGSVALGET 2011 Her finner dere et utdrag av kva de enkelte fylkespartiene i Vest-Agder har i sitt program 2011-2015 om idrett og folkehelse Kultur Program Vest-Agder Høyre for 2011-2015

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Barn og unge i kommuneplanarbeidet

Barn og unge i kommuneplanarbeidet Barn og unge i kommuneplanarbeidet Plan og bygningsloven 3-1 e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f)fremme befolkningens

Detaljer

M ANIFEST M OT M OBBING

M ANIFEST M OT M OBBING Udir-Tiltak_06-08_bokm 29-08-06 10:29 Side 1 M ANIFEST M OT M OBBING TILTAKSPLAN 2006 2008 Udir-Tiltak_06-08_bokm 29-08-06 10:29 Side 2 2 FORORD Fortsatt er det mange barn og unge som blir utsatt for mobbing

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer

Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Oslo Extra Large!* For en romsligere by, mot rasisme og fordommer Hvordan jobber vi? Siktemål Barn og unge er en viktig målgruppe for OXLO. Siden startsskuddet for OXLO-arbeidet i 2001 har det vært gjennomført

Detaljer

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand

Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Velkommen til Skolefritidsordningen i Lillesand Innledning På Kunnskapsdepartementets nettside kan man lese: SFO skal være en trygg oppholdsplass for barna utover skoletiden, gi barna omsorg og tilsyn,

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

A R E N D A L K O M M U N E ROM FOR ALLE

A R E N D A L K O M M U N E ROM FOR ALLE A R E N D A L K O M M U N E PLAN FOR UTVIKLING AV KVALITET I ARENDAL S FO ROM FOR ALLE Forord Dette arbeidet ble satt i gang som en del av arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst. Arbeidsgruppen har bestått

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Åpne barnehager i Norge organisering, bruk og betydning

Åpne barnehager i Norge organisering, bruk og betydning Åpne r i Norge organisering, bruk og betydning Kjell-Åge Gotvassli og Anne Sigrid Haugset, Trøndelag forskning og utvikling AS Oppdraget: Oppdragsgivers problemstillinger Hvordan er de åpne ne organisert

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer