Har vi råd til å la være?

Transkript

1 Har vi råd til å la være? Et informasjonshefte om fritidsklubber, ungdomshus og lignende tilbud

2 Fritidsklubber og ungdomshus er ofte spydspissen i kommunenes generelle forebyggende arbeid. Det er i alle fall ikke pengene det skal stå på. Barne-, likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne Dagsavisen, 11 desember FN kommenterer selv at mange barn får begrenset sine rettigheter i barnekonvensjonen av blant annet for mye voksenledet aktivitet. Det handler om å skape en fritid der barn og unge kan være uavhengige av de voksnes krav og frie til å gjøre «ingenting». Her er fritidsklubbene og ungdomshusenes rolle unik. Dere skaper rom for utfoldelse og kreativitet. Fremfor å kontrollere og styre aktivitetene er rollen å kunne veilede og hjelpe barn og ungdom på deres egne premisser. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne, Ung&Fri 04/13 - Fritiden er en viktig arena i de fleste ungdommers liv, og åpne tilbud som fritidsklubber og ungdomshus er spydspissen i mange kommuners barne- og ungdomsarbeid. Vi må fortsette å stimulere kommunene til å utvikle dette tilbudet slik at barn og unge får gode møteplasser som er inkluderende og billig. Tidligere barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken 2011, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet - Fritidsklubber må bli en viktigere del av kommunepolitikken enn det har vært til nå. De har vært for lite politisert, og i mange kommuner blir derfor temaet et venstrehåndsarbeid. Fritidsklubbene må bli løftet opp som en del av det totale ungdomsarbeidet. Vi ser at de som gjør en god jobb, får uttelling for dette. Tidligere barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) til Ungdom og Fritid, september Gode møteplasser, som veldrevne fritidsklubber og ungdomshus, får stor oppslutning av barn og unge fra lokalmiljøet, og er sentrale arenaer for forebyggende og holdningsskapende ungdomsarbeid. Både kommuner og statlige myndigheter har ansvar for å tilrettelegge for at det finnes møteplasser, som fritidsklubber, med mulighet for kontakt og aktivitet. Tidligere barne- og familieminister Laila Dåvøy (Krf), tale under Hammersborg fritidsklubbs 50 års jubileum Oslo, 17. november Da den kommunale økonomien ble trangere på slutten av 70-tallet, gikk det dessverre ut over fritidsklubbene. I ettertid har jeg ingen problemer med å se at det var galt. Vi trenger slike steder hvor barn og unge kan få tilhørighet og ha kontakt med voksne. Tidligere Oslo-ordfører Albert Nordengen (H) Aftenposten, 4. mars 1998

3 Hva er åpne møteplasser og hvorfor trenger vi det? En investering i fremtida Fritidsklubber, ungdomshus og andre åpne møteplasser for barn og unge er en viktig aktør i kommuner og lokalmiljøer. De er aktive kulturskapere og spiller en sentral rolle i forebyggingsarbeidet. En rekke undersøkelser viser at når barna kommer i tenårene, søker mange seg bort fra prestasjons- og treningspresset i idretten med tilhørende voksenstyring, mot det uformelle samværet med jevnaldrende. Det er derfor viktig at kommunene tar ansvar og legger til rette for trygge og gode møteplasser. Fritidsklubber og lignende tiltak fungerer slikt sett godt med sitt fokus på medbestemmelse, brukerstyring og voksenveiledning. Velfungerende fritidstiltak med voksen tilstedeværelse er også gode arenaer for å forebygge rasisme, hærverk, kriminalitet, vold, rusmisbruk og mobbing. Dette vet vi etter hvert en del om, likevel velges ofte dyre reparasjoner fremfor billig forebygging. Det er viktig å påpeke at det ikke er kun ut fra et forebyggende perspektiv kommunene bør satse på rusfrie møteplasser for de unge. Det er også en viktig arenader unge kan utvikle sin egen kultur, og selv er med på å utforme innholdet. Fritidsklubber og ungdomshus er også viktige kommunale samarbeidspartnere, blant annet ved å sitte i nettverksgrupper og delta i SLT-samarbeid. De samarbeider med lokalt næringsliv, leier lokaler i private kulturhus, på kjøpesentre eller er samlokalisert med andre private eller offentlige aktører. De bidrar også aktivt til stedsutviklingen ved å være viktige lokale kulturaktører. De står for synlige ungdomskulturelle uttrykk og aktiviteter i det offentlige rom. Tor Haave Styreleder i Ungdom og Fritid

4 Rammevilkår Vi vet at fritidsklubber og ungdomshus er en viktig kulturaerna for ungdom og at de har en viktig forebyggende funksjon. Det er derfor urovekkende å se hvor dårlige rammevilkår mange fritidsklubber og ungdomshus opererer under. Tekst: Pål Isdahl Solberg Rammevilkårene styrer kvaliteten på tilbudene kommunene klarer å gi til barn og ungdom. Hvis rammevilkårene er for dårlige, vil forebyggingseffekten bli dårligere og tilbudet vil bli mindre attraktivt for de ungdommene man ønsker å nå. 1/3 av alle klubber har vært truet med nedleggelse de 3 siste årene. Mer enn 50 % av alle fritidsklubber og ungdomshus har under ,- totalt til aktiviteter, vedlikehold og utstyr. 70 % av alle klubber og tiltak har under ,-. Dette er de midlene som er tilgjenglige for å skape innhold i klubber og tiltak. 1 av 10 klubber har ikke mulighet til å gi et regelmessig tilbud til sine brukere. Færre kommuner nevner fritidsklubber og ungdomshus i sine plandokumenter nå enn tidligere. Kilde: Klubbundersøkelsen Fakta om klubb (2008) Ungdom og Fritids tilstandsrapport over fritidsklubbene i Norge. Ifølge KOSTRA er det 702 kommunale fritidsklubber i Norge (tall fra 2013), noe som er en svak nedgang fra året før. Siden 2002 har det vært en nedgang i antall årsverk i sektoren på i underkant av 40 % (ssb.no). Nedgangen i antall årsverk har ført til lavere voksentetthet (Klubbundersøkelsen 2008). Ifølge tall fra Ungdata er fritidsklubber den nest mest brukte fritidsaktiviteten etter idrett. Ungdatarapporten fra viser at i underkant av 40 % av landets ungdommer mellom år bruker fritidsklubber to ganger i måneden eller mer, mens den siste rapporten viser at tallet ligger på rundt 30 %. Rapporten viser en nedgang i de fleste kategoriene av fritidsaktiviteter, bortsett fra religiøse organisasjoner og kategorien «annen organisasjon» (Ungdata , Ungdata 2013).

5 En viktig kulturarena Barn og unge må ha gode arenaer for å utvikle sin egen kultur og sine egne kulturuttrykk. Under stadig tøffere rammevilkår, har fritidsklubber og ungdomshus i over 60 år vært blant de viktigste kulturarenaene for ungdom. Det er ikke få av dagens kjente artister som tok sine første gitargrep, eller danset sine første steg på en fritidsklubb eller et ungdomshus. Mange av de kulturtilbudene ungdom i dag har, er styrt av voksne. Det er derfor viktig at ungdom har arenaer hvor de kan drive med det de selv opplever som sin kultur, arenaer de selv er med på å utforme. Fritidsklubber og ungdomshus er tuftet på brukerdemokrati. Det betyr at ungdommene selv er med i planleggingen, utformingen og gjennomføringen av det som skjer der. Fritidsklubber, ungdomshus og lignende fritidstiltak er viktige lokale kulturarenaer med deres satsing på blant annet musikk, dans, media og teater. Her kan de unge gjøre seg kjent med den sunne delen av ungdomskulturen, og samtidig utvikle sine iboende talenter og oppleve en form for mestring som mange ikke gjør på skolen eller fotballbanen, der alt måles i karakterer og scoringer. En viktig forskjell mellom kulturskolen og fritidsklubben, er at fritidsklubben er en arena der ungdom selv kan initiere og styre aktivitetene, og den er åpen for alle. På klubben får ungdommene mulighet til å utrykke sin egen kultur på egne premisser, de får lov til å være kunstnere i sitt eget liv. Operahuset i Oslo ble ikke bygget det var en viktig kulturpolitisk satsing. Ungdom har også krav på rom hvor de kan utøve sine kulturuttrykk. En heldig bivirkning, er at dette også skaper en god arena for forebygging. for at voksne skulle drikke mindre, men fordi man mente Tekst og foto: Ida Schmidt

6 Den kulturelle grunnmuren I Kulturutredningen 2014 fikk fritidssektoren en etterlengtet anerkjennelse som kulturarena. Fritidsklubbene fikk mye omtale, og en rekke tiltak ble anbefalt for å styrke fritidsklubbene. I Kulturutredningen heter det blant annet at: Etter utvalgets oppfatning er det likevel grunn til å hevde at fritidsklubber burde fått større kulturpolitisk oppmerksomhet i denne perioden.(...) Satsingen på rytmisk musikk er en viktig side ved kulturpolitikken etter Sett i lys av at kulturhus for ungdom er utviklingsarenaer for nettopp rytmiske uttrykksformer, er det påtakelig at det ikke har blitt lagt mer vekt på å styrke disse arenaene og på deres rolle som en del av kulturlivet. Fritidsklubber står imidlertid på egne bein som kulturelle møteplasser for ungdom. Det viser seg særlig tydelig der fritidsklubbene fungerer som «kulturhus for ungdom». Fritidsklubbene er en kulturarena som flere steder har god deltakelse fra ungdom med ulik etnisk bakgrunn. Å satse på fritidsklubber kan derfor være viktig for å oppnå inkludering i kulturlivet. Utvalget vil understreke at den kulturpolitiske begrunnelsen for fritidsklubber er tilstrekkelig for å anse fritidsklubber og åpne møteplasser for ungdom som del av den kulturelle grunnmuren, og at det er denne grunnleggende begrunnelsen som bør avgjøre fritidsklubbenes framtid og styre hvordan vi utvikler politiske strategier for dem. Kilde: Kulturutredningen, kapittel Fritidsklubben - Ungdomshus er viktig for ungdom på mange måter. De skaper en tilhørighet og med tilhørighet fører trygghet. Når en føler seg trygg er det mye lettere og bruke sine kunnskaper og evner. For ungdom som brenner for en kunstart eller bare trenger et sted å være sosial, er ungdomshus ekstremt viktig! Det kan også være en av de største grunnene til at ungdommen er så mye mer tolerante til flerkulturelle miljøer og har forståelse overforandre med annen religiøs og regional bakgrunn enn dem selv. Juice Crew, Ung&Fri 2014 Foto: Jonas Mailand

7 Åpne møteplasser er viktige for selvorganisert fysisk aktivitet Reidar Säfvenbom ved Norges Idrettshøgskole (NIH) har lenge forsket på fritidsaktiviteter, og da særlig fysisk aktivitet. Forskningen hans viser at når ungdom blir år, beveger de seg fra den organiserte idretten og over i den selvorganiserte. Her er det ikke prestasjon og konkurranse som er viktig, men opplevelser og individuell utvikling. Tekst: Heidi Anderssen Mange ungdommer finner ikke sin plass innen de klassiske ungdomsidrettene, og er mer opptatt av å ha det gøy, lære nye triks og la seg inspirere av nye trender de finner ut av på internett. Säfvenbom velger å kalle dem «feel good-miljøer» og forteller at de skiller seg fra den klassiske ungdomsidretten ved at de ikke har noen trener, ingen treningsprogrammer eller nødvendigvis faste treningstider og -steder. 80 prosent av de som begynner med slike aktiviteter, fortsetter med det. Fritidsklubber og andre åpne møteplasser er de viktigste arenaene for denne typen fysisk aktivitet. Der foregår det et stort utvalg av aktiviteter som sykling, skating, parkour, dans og triksing. Säfvenbom har funnet ut at helsegevinsten er større i denne type idrett enn organisert idrett, den er også «sunnere» enn gym. Årsaken til dette ligger nettopp i det frivillige, at det ikke er prestasjonsbasert, det er ikke voksenstyrt, og at nye internasjonale trender raskt kan plukkes opp via Youtube, uten å ta veien om en voksen trener. Kilde: Foto: Almedie.no

8 - Hei Fabian Stang, og alle dere i bystyret som snakket så varmt om sangen min. Hvis dere stemmer for å legge ned flere fritidsklubber i Oslo har dere ikke rett til å flotte dere med «Nilsen». Den er ikke en kosesang for dere som på Don Martin, offentlige lønninger løper Osloby.no 12/2013 fra ansvaret dere har for Foto Mathias Fossum byen vår. Den er min trass, den er vår tro og drøm. Da er sangen min en diss, et gedigent fuck you, til hver enkelt av dere som løfter hånda deres for å gjøre oppveksten vanskeligere for ungdom i Oslo. Da har dere ingen rett til å forferde dere over barneran eller peke fingre mot fortvilte foreldre fordi det er deres, våre, Oslos ungdommer dere har forrådt. Da er Nilsen hatets sang, en elv i strøm. - Oslopolitiet klarer neppe å overgå Don Martin i levende språk. Vi deler like fullt hans bekymring for nedleggelse av fritidstilbud for byens unge. Dialog og tillit er helt avgjørende for politiets kriminalitetsforebyggende arbeid. Veldrevne fritidsklubber er én av disse møteplassene, som også fungerer som et viktig alternativ til å reke rundt i sentrumsgatene. Vi er avhengig av god kontakt med ungdomsmiljøene, ikke minst for å kunne sette inn målrettede tiltak mot unge i faresonen, ofte sammen med Oslo kommune. Å avverge at disse trekkes mot kriminalitet, sparer politiet uendelig mange løpeturer. Men langt viktigere kan det redde liv og fremtid, og dét er god samfunnsøkonomi. Roger Andresen Visepolitimester, Oslo politidistrikt. Aftenposten 12/2013

9 Forebygging Vi vet at det nytter å jobbe langsiktig, og at vi bør nå ungdom tidlig. Forebygging er et arbeid som må pågå kontinuerlig. Tekst: Pål Isdahl Solberg Sosiolog Vegard A. Schancke har skrevet en kunnskapsoppsummering, basert på internasjonal og norsk forskning, som har som målsetting å belyse hva forebyggende og helsefremmende arbeid er, samt skissere hvilke typer tiltak og strategier som faktisk kan redusere problematferd og styrke barn og unges sosiale kompetanse. I rapporten pekes det blant annet på at: Tiltak bør som hovedregel gis og organiseres innenfor barns og unges normale oppvekst og læringsmiljøer. Det bør tilstrebes å tenke bredde/helhet i iverksettelse av tiltak. Tiltak bør utformes og tilpasses målgruppen. Tiltak bør nedfelles i planverk. Det bør arbeides ut fra et langsiktig perspektiv. I et livsløpsperspektiv bør tiltak iverksettes tidlig. Tiltakene har størst potensiell virkning dersom de iverksettes før det observeres problematferd/antisosialt atferdsmønster. Kontinuitet i arbeidet er nødvendig. Aktiv deltakelse av målgruppen synes å være en forutsetning for gjennomføring av hensiktsmessige tiltak. Mye taler for at interaktive læringsopplegg med ressursorientert tilnærming er den mest lovende innretningen på programmer og tiltak. Kilde: Vegard A. Schancke, KoRus-Nord, Skriftserie rapport 1/2005 Samarbeid er viktig for forebygging Forskning fra NOVA har vist at lokalt samarbeid er viktige for å skape gode, åpne møteplasser for ungdom. Samarbeid mellom kommunale instanser som har med ungdom å gjøre, bidrar til å styrke alle tjenestene som er involvert. Tekst: Heidi Anderssen Forskning fra Nordlandsforskning viser at 80% av klubbene oppgir å samarbeide med eksterne aktører. Mange fritidsklubber har en koordinerende rolle i såkalte SLT eller SALTO- nettverk. Forskning viser at kriminalitetsforebyggende nettverk, slik som SLT, har stor betydning for å forebygge ekstremisme. Den andre tilnærmingen til forebygging, er gjennom såkalte byggende aktiviteter. Fritidsklubbene har ambisjoner langt utover bare å tilby et sted å være. De skal i tillegg tilby en rekke aktiviteter. Gjennom fritidsklubbene dyrkes og utvikles ulike aktiviteter innenfor dans, musikk og selvorganisert idrett. Mange ungdommer skaper egne prosjekter og kulturarrangementer i fritidsklubbene, der de kan bygge ungdomskulturelle uttrykk og skape aktiviteter på det nivået de selv ønsker. For ungdom fra etniske minoritetsgrupper, har vi sett at både dans og musikk er svært viktige fellesskapsfaktorer i klubben, og flere av dagens artister og tv-fjes med minoritetsbakgrunn, startet sin karriere i fritidsklubber. Kilde: Inger Marie Sunde (Red.) Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett Politihøgskolen, Oslo 2013 Kilde: Hege Gjertsen og Terje Olsen. Mangfold og engasjement i motvind. En studie av åpne fritidstiltak for ungdom. NF- rapport mr. 1/2011 Kilde: Viggo Vestel og Ida Hydle. Fritidsklubb kvalifisering og rusforebygging? NOVA rapport 15/09.

10 Hva koster det å unnlate å forebygge? Vi vet at kostnadene ved å nedprioritere det forebyggende arbeidet er svært høye. Gjennom å kutte i eller legge ned gode forebyggende tiltak, vil kommunen på sikt pådra seg betydelige utgifter. Tekst: Ida Schmidt Ingvar Nilsson og Anders Wadeskog er to prisvinnende svenske samfunnsøkonomer som har forsket på de økonomiske effektene av tidlige og samordnede innsatser omkring barn og unge. Stadig flere samfunnsforskere bruker slike beregninger for å forutse fremtidens kostnader. Nilsson og Wadeskog spør seg om hva det koster å redde et individ, og hva det koster å la være. De har utviklet en kalkulator der man kan regne seg fram til dette. Nilsson og Wadeskog regnet ut at forebyggende fritidstilbud til 800 barn i faresonen, koster ca SEK på årsbasis, eller ca per deltakende barn. De beregnet samtidig at kostnaden ved å ikke forebygge, beløper seg på rundt 39 millioner per person i året, eller 835 millioner SEK i et livslangt perspektiv. I dette tallet ligger behandling, trygdeytelser og andre offentlige tjenester. Produksjonstapet som følger av at personen ikke deltar i arbeidslivet, er ikke inkludert i denne beregningen. Vi kan normalt få mye av forebyggende tjenester for samme pris som en enkelt person som er marginalisert påfører samfunnet. Du trenger faktisk ikke engang å være spesielt effektiv i forebyggende arbeid for fortsatt å være lønnsom. Kilde: DET ÄR BÄTTRE ATT STÄMMA I BÄCKEN ÄN i ÅN Att värdera de ekonomiska effekterna av tidiga och samordnade insatser kring barn och unga Ingvar Nilsson & Anders Wadeskog

11 Ungdoms medvirkning, innflytelse og demokrati på åpne møteplasser Tekst: Ida Schmidt Hege Gjertsen og Terje Olsen gjorde i 2011 en undersøkelse i norske fritidsklubber over hele landet, som resulterte i rapporten Mangfold og engasjement i motvind. Forskerne fant ut da de intervjuet ungdom og ansatte at selve ideen om medvirkning og deltakelse, har bred oppslutning på åpne møteplasser. Gjertsen og Olsen fant et mangfoldig felt av åpne møteplasser, med et stort engasjement og innsatsvilje både blant ansatte og ungdommer. For ungdommene var fritidstiltaket en viktig møteplass, et sted å dyrke og videreutvikle interesser og ferdigheter, og en del av deres sosiale identitet. De fant at det ble nedlagt mye arbeid, både fra ungdommer og voksne, for å skape gode tiltak. Tydelig fokus på medbestemmelse og brukerdemokrati Alle Ungdom og Fritids medlemsklubber vektlegger at brukerne selv skal utforme tilbudet. Fritidsklubber er også en arena for rekruttering til barne- og ungdomsråd. De sørger dermed for at også ungdom med færre muligheter får mulighet til å påvirke både sitt eget fritidstilbud, og til å delta i samfunnet. Dette ble også trukket fram i utredningen Ungdom, makt og medvirkning. Klubbene er således viktige for å fremme medborgerskap og sosial inkludering. Dette fordrer likevel at det finnes tilstrekkelig antall ansatte med god kompetanse på en rekke områder. Ansatte som jobber med ungdom har behov for kompetanse om alt fra kunnskap om samfunnsutvikling, ungdomsmiljøene til medvirkning og kommunal organisering. Inkluderende møteplasser Forskningsrapporten Mangfold og engasjement i motvind, viser at inkludering, forebygging av rasisme og marginalisering, er viktige begrunnelser for å drive kommunale fritidstiltak for ungdom. Derfor har feltet blitt forsket mye på. Samlet sett viser denne forskningen at det er relativt klare sammenhenger mellom det å satse på lokale åpne møteplasser, og å få et kvalitativt godt arbeid for å motvirke rasisme, holdningsarbeid, mer aktiv og forebyggende virksomhet og mer inkluderende ungdoms- og oppvekstmiljøer. Kilde: NOU- Norges offentlige utredninger 2011: 20 Ungdom, makt og medvirkning Kilde: Hege Gjertsen og Terje Olsen. Mangfold og engasjement i motvind. En studie av åpne fritidstiltak for ungdom. NF- rapport mr. 1/2011 «Fritidsklubber og ungdomshus gir ungdom et sted å være og tilrettelegger for aktiviteter av ulikt slag. Men de kan også være demokratibyggende arenaer. For det første fordi mange har et fungerende internt klubbdemokrati og for det andre fordi dette er institusjoner som en del steder velger representanter til det lokale ungdomsrådet. Dette betyr at ungdomsrådet kan være representert med flere og ulike stemmer enn om det bare er elevråd ved skolene som er rekrutteringskanalen.( ) Fritidsklubbene må involvere ungdom i driften, og et klart flertall av har klubbstyre og like mange har klubbkasse som de disponerer. Som sosialiseringsarena har klubbene flere kvalifiseringsaspekter, og ett av dem dreier seg om deltakelse, medvirkning og innflytelse; med andre ord om demokratisk kvalifisering.» Kilde: Ungdom, makt og medvirkning. Ungdommens maktutredning 2011.

12 Moddi Ung&Fri 2013 Foto Hilde Mesics - Vi pleide å arrangere masse gøy. Fra bandøvingslokaler til rusfrie arrangementer annenhver uke. Det var med på å skape samhold og aktivtet blant ungdommen, og gjorde at jeg kunne drive med musikk på en regelmessig basis uten å måtte spille i korps. Samsaya, Ung&Fri 2010 Foto: Samsaya/pressefoto Den optimale klubben er det sted med høy aktivitet i form av ulike spennende samfunnsbevisste prosjekter, der man gir ungdom muligheten til å se verden fra en annen side enn den de kanskje ser på skolen. Jeg har selv aldri vært best i klassen, men fikk større selvtillit av å utvikle sangferdighetene mine på klubben.

13 Norske myndigheter er forpliktet til å gi ungdom et godt fritidstilbud FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk rett i 2003, noe som betyr at den gjelder som norsk lov. Artiklene i barnekonvensjonen skal ikke tolkes uttømmende, de skal også sees i en samfunnsmessig kontekst. Konvensjonen må også sees i lys av kommentarene til FNs barnekomite. Barnekonvensjonens artikkel 31 gir norske barn rett til et godt, utviklende fritidstilbud som de selv skal bestemme innholdet i, og det skal være like godt for alle barn, uavhengig av barnets sosioøkonomiske status eller geografiske beliggenhet. FNs Barnekonvensjon, artikkel 31: 1. Partene anerkjenner barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet. 2. Partene skal respektere og fremme barnets rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og skal oppmuntre tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviter. Følgende merknader er spesielt sentrale for å belyse artikkel 31: 9. Lek og rekreasjon er viktige for helsen og trivselen til barn, og fremmer utviklingen av kreativitet, fantasi, selvtillit, mestringstro, samt fysiske, sosiale, kognitive og emosjonelle styrker og ferdigheter. De bidrar til alle aspekter av læring; de er en form for deltakelse i hverdagslivet og er av egenverdi for barnet, bare i forhold til den nytelsen og gleden de fører til. Resultater fra forskning viser at lek også er sentralt i barns spontane driv etter utvikling, og at det har en betydelig rollen til utviklingen av hjernen, særlig i de første årene. Lek og rekreasjon legger til rette for barns evne til å forhandle, gjenvinne følelsesmessig balanse, løse konflikter og ta beslutninger. Gjennom å engasjere seg i lek og rekreasjon, lærer barn ved handling; de utforsker og opplever verden rundt dem, eksperimenterer med nye ideer, roller og erfaringer og lærer på den måten å forstå og konstruere sin sosiale posisjon i verden. 10. Både lek og rekreasjon kan finne sted når barn er på egenhånd, sammen med jevnaldrende eller med støttende voksne. Barns utvikling kan støttes av kjærlige og omsorgsfulle voksne som forholder seg til barn gjennom lek. Deltakelse med barn i lek gir voksne unik innsikt og forståelse i barnets perspektiv. Det bygger respekt mellom generasjoner, bidrar til effektiv forståelse og kommunikasjon mellom barn og voksne, og gir muligheter til å gi veiledning og stimulans. Barn drar nytte av fritidsaktiviteter som involverer voksne, inkludert frivillig deltakelse i organisert idrett, lek og andre fritidsaktiviteter. Imidlertid er fordelene reduserte, særlig i utviklingen av kreativitet, lederskap og lagånd, hvis kontrollen fra voksne er så gjennomgripende at den undergraver barnets egen innsats for å organisere og gjennomføre sine lekeaktiviteter.

14 Ungdom og Fritid Postboks 9024 Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Grønland Oslo Tlf: / Fax: post@ungdomogfritid.no facebook.com/ungdomogfritid twitter.com/ungdomogfritid instagram.com/ungdomogfritid# Ungdom og Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende tiltak.