SKOLELEDEREN. Forandrer barns hjerne seg som følge av ny teknologi? Effektive strategier for skoleutvikling. Hjerneforsker (og baronesse):

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 2 februar 2015 Fagblad for skoleledelse Hjerneforsker (og baronesse): Forandrer barns hjerne seg som følge av ny teknologi? Professor Michael Fullan: Effektive strategier for skoleutvikling s 4: Benjaminprisen til Uranienborg skole s 15: London-skole satser på lærernes læring s. 4 s. 15 s. 22 s 22: Toppmøte om mobbing

2 / INNHOLD Leder s 3 Redaktørens tastetrykk s 4 Mobbing og mistrivsel nesten borte s 4 Uranienborg skole i Oslo fikk Benjaminprisen Skolelederens favoritter s 5 Omorganisering/fristilling av skoleledere s 6 Skolelederforbundets advokat redegjør for en sak der et medlem ble tilkjent erstatning s 8 Den digitale teknologien er invaderende og gjennomtrengende, sier hjerneforsker Susan Greenfield. Ny teknologi forandrer barns hjerne s 8 Effektiv endring s 12 Skal en få til endring, må det utvikles samarbeidskulturer, og det må være et systemfokus, sier professor Michael Fullan. Aldri ferdig utlært s 15 Utviklingsveiledere et støttetiltak for skoleutvikling s 18 s 15 London-skole med sterk satsing på lærernes læring. Toppmøte om mobbing s 22 Tower Hamlets en suksesshistorie s 26 Bydel i London har snudd fra å ha landets dårligste skoler til å bli blant de beste på 15 år. Bow School deling av god praksis s 28 s 28 En skole i bydelen Tower Hamlets som har lykkes veldig godt med å forbedre elevresultatene (Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Små bilder: HL-senteret og Tormod Smedstad ) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: post@skolelederforbundet.no Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: tsm@skolelederforbundet.no Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: lakris@lakrismedia.no Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse For få uker siden deltok jeg på toppledermøte om mobbing. Statsministeren hadde på vegne av regjeringen invitert ledere av ulike organisasjoner og sentrale aktører fra forskning og nasjonale myndigheter til et møte. Felles for alle inviterte var et sterkt engasjement i arbeidet mot mobbing og deres mulighet for å utgjøre en forskjell for oppvekstmiljøet til barn og unge. Hensikten var å gi regjeringen innspill til hva som bør og kan gjøres i arbeidet med å forebygge, hindre og gripe fatt i mobbing. I møtet fikk vi høre unge og voksne som fortalte hjerteskjærende historier om hvordan det er å leve i angst hver dag for å møte mobberne og bli utsatt igjen og igjen for krenkelser og vold enten av psykisk eller fysisk karakter. Det skal mot til for å stå frem og fortelle om en tragisk barndom og ungdom. Det var liten tvil om at dette berørte alle som var tilstede. I gruppediskusjonene som etterfulgte innledninger av statsminister, kunnskapsminister, forskere, mobbeofre og sentrale aktører fra praksisfeltet ble de inviterte deltakerne oppfordret til å gi innspill og råd til regjeringen i forhold til hva de mener skal til for å gi barn og unge en trygg og god oppvekst i barnehage, skole og fritid. Oppsummeringen fra gruppene gir ikke grunn til å tro at ansvaret som hviler på den enkelte kommune og virksomhets ledelse og ansatte blir mindre i tiden som kommer, og at hvilke grep som blir tatt eller kanskje rettere sagt ikke blir tatt, vil bli gjenstand for stadig større oppmerksomhet. At det er krefter som arbeider for at flere saker skal havne i rettsapparatet, ble tydelig formulert. Jeg håper det ikke er i den retningen vi beveger oss. Troen på at straff og bøter er veien å gå deles i alle fall ikke av de skolelederne jeg har diskutert denne viktige saken med. Rundt medio mars legger Djupedalutvalget frem sin rapport om mobbing. Skolelederforbundet har overbragt innspill fra våre medlemmer om viktige tiltak for å bekjempe mobbing, og jeg er spent på om noe av dette er tatt med i rapportens anbefalinger. Etter å ha hørt innlegg på møtet hos statsministeren, er det tydelig at det settes stor lit til hva ledere på ulike nivå skal kunne bidra med. Gode eksempler både fra praksisfelt og forskning viste da også tydelig at god og engasjert ledelse er nøkkelen til redusert mobbing både i skoler og barnehager. Ledere som gir uttrykk for at de ikke setter barn og unges trivsel og trygghet i sentrum, har jeg aldri møtt. Men jeg har møtt mange ledere som gir uttrykk for frustrasjon over mangel på ressurser og kompetente støttespillere på virksomhets- eller kommunenivå. Omsorgsfulle voksne med tid til å se og lytte til hvert enkelt barn og ungdom og følge det opp i forhold til de behov som avdekkes, er med andre ord sterkt etterspurt. Det er i disse dager stort trykk på skoleeierne i forhold til å gi lærere mulighet til videreutdanning innenfor mange områder. Og det er liten tvil om at mange lærere og skoler opplever behov for å heve kompetansen på viktige områder. En rask titt på tilbudene gir likevel klart inntrykk av at de områdene som tilbys i svært liten grad berører det sosialfaglige området som er så avgjørende for å forebygge og bekjempe mobbing. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om den prestisjetunge satsingen på videreutdanning har en slagside i forhold til at den nesten bare møter de rent faglige utfordringene i skolen. Hvordan ser regjeringen for seg at lærerne og skolen skal være rustet for å møte de sosialfaglige utfordringer skolene står overfor når det i liten grad satses på et sosialfaglig løft både i lærerutdanning, videreutdanning eller i form av insitament for kommunene til å tilsette medarbeidere med den relevante kompetansen? Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK Normer og lederskap På konferansen Ledelse og kvalitet, som NTNU arrangerer, snakket universitetslektor Ulf Leo fra Universitetet i Umeå om normer som styrer rektors lederskap. I et rettssosiologisk perspektiv kan vi snakke om hva skole ledere skal gjøre (rettslige normer), hva rektor bør gjøre (profesjonelle normer) og de handlingene rektor faktisk gjør. Sosiale normer kan defineres som et sosialt kitt og en måte å regulere oppførsel og handlinger i et sosialt miljø. De fleste normer er internaliserte, og vi tenker ikke over dem. Vi handler ubevisst etter dem. Det er ingen lov at rektor skal holde en avslutningstale for eksempel, men det kan være en tradisjon som er sterk. På samme måte kan det være normer som styrer hele vår skolekultur som vi følger mer eller mindre bevisst. Vi ar avhengige av dette sosiale limet for at samspillet skal fungere. At vi har sånn noenlunde like vurderinger og «innebygde» retningslinjer er praktisk og greit. Men en behagelig konsensus kan selvsagt hindre utvikling. Slik har vi alltid gjort det her! Underforstått: Kom ikke her og prøv deg med noe nytt. Vi vet at det ikke går Vi trenger altså noen som bryter normene og stiller spørsmål både i lærerkollegiet og blant ledere. Uten normbrytere, ingen utvikling, sa Leo. Han viste til eksempelet med Rosa Parks, den afroamerikanske syersken som nektet å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Å synliggjøre, og snakke om, hvilke normer som gjelder i egen virksomhet og kultur kan være en nyttig øvelse. Det sosiale trykket og forventningene på hva en skal og bør gjøre kan være veldig sterkt. Mange har strenge normkrav til seg selv. Det kan føre til en usunn flinkhet. Normer spres gjennom sosial reproduksjon. Noen ganger kan det være mange handlingsalternativ, og man må velge hvilken norm man skal følge. Hva en vil legge hovedvekt på og prioritere i sitt lederskap styres av normer og personlige egenskaper, selvsagt. I reportasjen om Londonskolen Highlands Primary School, i dette nummeret av bladet, har rektor tydelig valgt å være en lærende leder. Denne lederrollen støttes av metaforskning som professor Vivian Robinson har utført. Det påvirker elevenes læring veldig positivt. Da må det være en god norm? Er det fordi rektor har for mange administrative oppgaver som ikke kan delegeres, eller fordi det er mer behagelig «å skylde på» for mye administrasjon når en leder velger ikke å ta denne rollen? Normer er ikke noe en kan velge bort. De er der. Heldigvis. Rettslige normer skal tolkes og formelle beslutninger skal fattes. Rektor har ansvar for beslutninger som angår organisasjonens drift og elevenes rettssikkerhet. Utdanningen skal skje i overensstemmelse med grunnleggende demokratiske vurderinger. Det store spørsmålet er selvfølgelig: hvilke normer skal jeg følge, og hvilke(n) vil jeg prøve å forandre. Mobbing og mistrivsel nesten borte Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen delte ut Benjaminprisen til Uranienborg skole for skolens arbeid mot rasisme, antisemittisme og mobbing. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD De er opptatt av og arbeider aktivt mot mobbing, antisemittisme, rasisme og utestenging. Alle blir tatt med i arbeidet, og de leter hele tida etter nye og bedre måter for å sikre at Uranienborg skal være en skole der alle har det bra, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under prisutdelingen. Uranienborg er en barne- og ungdomsskole i bydel Frogner i Oslo med 680 elever. 54 språk og 50 nasjonaliteter er representerte på skolen. Skolen ble overrakt prisen på en tilstelning i Universitets Aula med de fleste elevene tilstede ( klasse), sammen med noen foreldre og mange gjester. Rektor Randi Elisabeth Tallaksen innledet med å takke for prisen og fortelle om skolens systematiske arbeid mot mobbing. I løpet av tre år har skolen i følge Elevundersøkelsen redusert mobbingen fra 10 til 2 %! Tallaksen 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Vigdis Vatne stilling Rektor skole Høyland skoleslag/elevtall Ungdomsskole/340 Hva er din viktigste egenskap som skoleleder? Jeg er svært engasjert i alt jeg gjør og er opptatt av at alle skal bli sett og hørt. Det er viktig for meg å skape tillit gjennom å utfordre og delegere, samt å ha fokus på helhet og strategi. Jeg håper og tror at jeg er god på relasjonsbygging. Godt humør er et must! Fv: Rektor Uranienborg skole Randi Tallaksen, ordfører Fabian Stang, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, elevrådsleder Astrid Rose Hegnar, juryleder Einar Ove Standal. (Foto: HL-senteret) Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Når en er ny er det viktig å ikke glemme at alle har vært nyansatte en gang og at ingen spørsmål er dumme. fortalte også at elevene er med i arbeidet med å analysere Elevundersøkelsen. Elevaktivitet og medvirkning er i det hele tatt en rød tråd ved skolen. Et velfungerende elevråd er viktig. I tillegg er det mange elever som melder seg på egne ressursgrupper for diverse arrangementer. Elevene er også trivselsledere i friminuttene og sørger for at alle blir inkludert. Skolen har satset sterkt på fellesskap og samhold gjennom diverse fellesmarkeringer i skolegården. Det er for eksempel slik at de markerer Global Dignity Day og Holocaust-dagen. Her er elevene aktive med taler og skuespill. Skolen har noe de kaller Urra-foten og Urra-tonen. FOT står for folkeskikk, omsorg og toleranse. Urra-tonen beskriver nærmere hva de forventer av hverandre på skolen. Dembra (=demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et kursopplegg for ungdomsskoler for forebygging av antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. Det er et opplegg hvor vi skal få økt kunnskap om noe vi uansett skal jobbe med. Selv om kursopplegget er beregnet for ungdomstrinnet, har vi også trukket inn barnetrinnet. Vi har deltatt på kurs og samlinger, forteller Tallaksen. Rektor Tallaksen roser en dyktig lærerstab. Lærere som bryr seg er hverdagsheltene, sier hun. Hun trekker også fram foreldrenes engasjement for å bedre elevmiljøet. I sin tale sa elevrådsleder Astrid Rose Hegnar (15) blant annet at det er viktig å ha klart for seg hvorfor det er så ekstremt viktig å bekjempe mobbing, rasisme og fordommer på en skole. For det er nemlig på skoler man legger grunnlaget for de holdningene alle elever tar med seg videre inn i livet, og det er derfor også ekstremt viktig å ha skoler som former individer til åpne, respekterende og inkluderende mennesker. Vi lever i et samfunn som bare blir mer og mer mangfoldig, bare på Uranienborg kan man finne 54 forskjellige morsmål! Dette er helt klart noe positivt, som bidrar til et mye bredere spekter av blant annet livssyn, identiteter og kunnskap. fakta Om Benjaminprisen Prisen blir delt ut kvart år til ein skole som arbeider aktivt og langsiktig mot rasisme og diskriminering. Prisen er kalla opp etter Benjamin Hermansen, som 15 år gamal blei offer for eit rasistisk motivert drap utført av nynazistar på Holmlia den 26. januar Prisen er på kronar, eit diplom og ein miniatyr av minnesmerket over Benjamin Hermansen som står på Holmlia i Oslo. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Min favorittlærer må være bevisst på egne holdninger og verdier, ha god faglig og didaktisk kompetanse, være løsningsorientert samt ha evnen til å samarbeide og skape gode relasjoner til elevene. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? Min favorittdag ville ha startet med en økt på kjøkkenet, så en økt med samfunnsfag og til slutt en økt med språkfag. Hvilken bok er du glad for at du har lest? En av de siste bøkene jeg har lest er skrevet av Jojo Moyes og heter Et helt halvt år. Denne boken traff meg midt i hjertet og anbefales på det sterkeste! Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Jeg lytter til mye forskjellig, men er veldig glad i rock og har i det siste lyttet mye til Volbeat. Er også veldig glad i lokale band som Kaizers Orchestra og Tønes. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Å lage mat er terapi for meg, og jeg eksperimenterer gjerne med nye retter. Tapas er en favoritt for da kan jeg finne på nye småretter for hver gang Skolelederen 5

6 Omorganisering/fristilling av skoleledere Skolelederforbundet behandler årlig et stort antall konfliktsaker. I de aller fleste av disse sakene er det uenighet om de faktiske forhold, samt holdbarheten av sakens beviser. Derav er det både i skoleeiers interesse og i skolelederens interesse at partene kommer frem til en minnelig løsning. Hvilket også som oftest skjer. AV ADVOKAT BJØRN ERIKSEN 2 NYHETER ROMSDALS BUDSTIKKE Fredag 30. januar 2015 Ansv. redaktør og adm. direktør: Ole Bjørner Loe Welde Nyhetsredaktør: Torill Skuseth Politisk redaktør: Richard Nergaard Reportasjeredaktør: Jan Inge Tomren Torill Skuseth Nyhetsredaktør torill.skuseth@r-b.no Mobil: tips@rbnett.no NRK må kutte stillinger ÅLESUND: Distriktsdivisjonen til NRK skal slankes, totalt 40 årsverk skal bort, melder NTB. De største kuttene vil skje i Trøndelag (9,6 årsverk) og Hedmark/Oppland (11,4 årsverk). I Møre og Romsdal skal det kuttes 2,5 årsverk, melder Sunnmørsposten. Disse fordeles med 1,5 redaksjonelle årsverk og ett årsverk i administrasjonen. Etter kuttene vil distriktsdivisjonen til NRK ha rundt 960 årsverk, og mellom 500 og 600 av dem er knyttet til nyhetsproduksjon. Ytterst få ganger oppstår det prinsipielle juridiske problemstillinger. En slik prinsipiell problemstilling oppstod imidlertid i mai 2014 når en skoleeier gjennom et kommunestyrevedtak fattet vedtak om at en stilling som enhetsleder/rektor skulle splittes i to stillinger. Hvor av en stilling skulle være en enhetslederstilling og den andre stillingen skulle være en rektorstilling. Vårt medlem ble derav såkalt fristilt fra stillingen som enhetsleder/rektor, og måtte søke på en av de to nye stillingene, dvs. enten på stillingen som enhetsleder eller rektorstillingen. Fristilling er ikke et juridisk begrep og er ikke anvendt hverken av lovgiver eller domstolene. I juridisk teori har det blitt anført at fristilling er ulovlig i det dette ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett. Sivilombudsmannen har i en uttalelse gitt uttrykk for det samme syn. Imidlertid har ikke en slik sak tidligere vært behandlet av domstolene. På denne bakgrunn brakte derav vårt medlem saken inn for Romsdal tingrett med støtte av Skolelederforbundet. Vårt medlem fikk fullt medhold av tingretten og ble tilkjent en erstatning på kr ,-. Han var allerede blitt ansatt i en annen stilling slik at for han var det ikke sentralt å få tilbake sin gamle stilling. Han fikk også betalt sine saksomkostninger. Videre beklaget kommunen den belastningen saken hadde påført han. Fra Romsdal tingretts premisser fremkommer det følgende: Det sentrale tema i saken er om det ligger innenfor kommunenes styringsrett å unnlate å tilby N.N. stillingen som rektor, og i stedet tilby ham en stilling som lærer eventuelt rådgiver ved rådmannens stab. I realiteten har han blitt fristilt fra sitt arbeidsforhold, samtidig som han hadde fått beskjed om at han kan melde seg som søker til den utlyste stillingen som rektor. Videre viste retten til boken Arbeidsrett, av Anne Marie Borgerud m.fl. hvor det fremkommer: For det første innebærer en fristilling i seg selv en så betydelig endring i arbeidsforholdet og de oppgaver som er tillagt stillingen, at beslutningen ligger utenfor styringsrettens grenser og derved innebærer en faktisk og også en formuriktig oppsigelse. Retten konkluderer med: Retten kan derfor ikke se det annerledes at kommunen må gå veien om en ordinær endringsoppsigelse dersom kommunen ikke ønsker at han skal fortsette i stillingen som rektor. Organisatoriske endringer skjer oftere og oftere innenfor skolesektoren i kommuner og fylkeskommuner. Da må skoleeiere enten holde seg innenfor sin styringsrett, foreta endringsoppsigelser eller etter enighet med skolelederne inngå en ny ar beidsavtale. Utdanning i endring: Høgskolen i Molde er uhyre viktig for Molde som studentby og for kompetansemiljøet. Hvem skal skolen slå seg sammen med? Uviss framtid for Høgskolen i Molde Hvor går vegen videre for Høgskolen i Molde? Kommer skolen til å stå på egne bein i årene som kommer, eller blir Høgskolen i Molde slått sammen med en eller flere andre høgskoler, med eller mot sin vilje? Situasjonen virker uklar etter at styret ved NTNU i Trondheim onsdag vedtok å fusjonere NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Den nye høgskolen får studenter, og blir en gigant i norsk målestokk. LEDER Studie-Norge er i endring. På samme måte som vi ser debatten om kommunesammenslåinger, strukturendring i politiet og helsevesenet skjer det endringer i høgskolestrukturen. I Møre og Romsdal har debatten om høgskolene pågått i merr enn ti år. Fylkeskommunen har ivret for at høgskolene i Volda, Molde og Ålesund skulle slå seg sammen til Mørealliansen. Alle forsøk har mislyktes. Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet kom nylig med kritikk av skolen i Molde: For lite forskning, for få som tok bachelorgrad og for liten søkning til sjukepleierutdanninga. Ledelsen ved høgskolen parerte kritikken: Blir kvaliteten bedre om høgskolene blir større? Utfordringene er uansett store: Konkurransen om studentene blir hardere. Ansatte forventes å ha topp utdanning og drive forskning. Molde har rundt studenter. Høgskolen i FOTO: ERIK BIRKELAND «Høgskolen i Molde er bærebjelken i kunnskaps- og kompetansemiljøet.» Molde er bærebjelken i kunnskaps- og kompetansemiljøet. Vi er opptatt av at høgskolen spiller kortene riktig og finner samarbeidspartnere som bidrar til å heve kvaliteten på studietilbudene. Den største risikoen når staten skal bestemme ny høgskolestruktur er at alle finner seg partner mens Høgskolen i Molde står igjen alene på dansegolvet og blir oversett. Styret ved Høgskolen i Molde sitter med et ansvar som aldri har vært større. Romsdals Budstikke arbeider etter regler for god presseskikk slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Ta kontakt med redaksjonen dersom du mener deg urimelig behandlet i en avisomtale. Du kan også klage til Pressens faglige utvalg, pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. E-post: pfu@presse.no. Tlf: Faks: Vant fram: Tvisten mellom Sandøy kommune og rektor Nils Magne Abelseth (t.h.) er over, kommunen må ut med over én million kroner i kompensasjon og oppreising. Abelseths advokat var Bjørn Eriksen. FOTO: RICHARD NERGAARD Må ut med én million Sandøy kommune tapte rektorsaken Sandøy kommune ble kvitt en rektor. Men det kostet dem over én million kroner. AGNAR GJENDEM agnar.gjendem@r-b.no SANDØY: Rettsmeklingen i Romsdal tingrett endte med forhandlinger og forlik. Arbeidsforholdet mellom rektor Nils Magne Abelseth og Sandøy kommune opphører 31. januar Prisen Sandøy kommune må betale er 1,08 millioner kroner. Abelseth mottar en kompensasjon fra kommunen på kroner. I tillegg kommer kroner i oppreising. Dette skal utbetales 12. februar. På toppen er kommunen pålagt å dekke Abelseths sakskostnader, som beløper seg til kroner. Ble oppsagt. Nils Magne Abelseth var fra september 2009 ansatt i delt stilling som rektor ved Harøy skole og enhetsleder for undervisningstjenestene. Før den tid hadde han vært både kulturskolerektor i 14 år og ordfører i åtte år. Da Sandøy fikk Ann-Heidi Paulsen Orvik som ny rådmann i august 2013, satte hun i gang en omfattende omorganisering. Skole og undervisning ble også berørt. Ble endret. Stillinga Abelseth hadde, ble endret til to fulle stillinger; en stilling som enhetsleder og en stilling som rektor ved skolen. Striden dreier seg om rektorstillingen, som ble vedtatt utlyst internt. Sjøl om Abelseth allerede var ansatt som rektor ved skolen. Han var i ferd med å fullføre rektorutdanningen da kommunen lyste ut rektorstillingen, de fant Abelseth ikke kvalifisert. Abelseths krav var å få beholde rektorstillingen ved Harøy skole, med ansvars- og arbeidsoppgavene som følger med. Belastning. Etter kommunens mening har omorganiseringen endret innholdet i rektorstillingen. Det var ikke Romsdal tingrett enig i ved første kjennelse. I rettsmeklingen ble partene enig om ikke å gi kommentarer til denne saken, men de ønsker hverandre det beste framover. Og kommunen har beklaget den belastningen denne saka har representert for Abelseth. Opp og avgjort. Med denne avtalen er alle forhold av arbeidsmessig og økonomisk karakter mellom partene opp og avgjort. Partene skriver fra seg all rett til å fremme ytterligere krav mot hverandre i arbeidsforholdet og avslutningen av dette. Tingrettsdommer Oddne Hansen ledet rettsmeklingen. Abelseth hadde bistand fra Bjørn Her er en faksimile fra Romsdals Budstikke som omhandler saken hvor en rektor fra Sandøy kommune ble «fristilt» fra sin stilling uten at det forelå en oppsigelse. Han bestred det lovlige grunnlaget for en slik fristilling med støtte fra Skolelederforbundets advokat. Det ble rettsmekling i Romsdal tingrett med forhandlinger og forlik. Rektoren fikk tilkjent en million kroner i kompensasjon og oppreisning. Eriksen i Skolelederforbundet, Sandøy kommune fra advokat Frode Lauareid fra KS Advokatene. 6 Skolelederen

7 høystakk nål Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem. CN108/02-R1A

8 Ny teknologi forandrer Den virkelig store utfordringen er å skape ei framtid der teknologien ikke skaper frustrasjon, men aktivt fremmer dypere tenkning, kreativitet og ekte livsglede, sier britisk hjerneforsker. TEKST: TORMOD SMEDSTAD Det var nok mer av generell nysgjerrighet, smiler Susan Greenfield, enn en tidlig interesse for hjernen. Jeg spør om den gangen hun som tenåring kjøpte en død kanin hos slakteren, tok den med seg hjem og dissekerte hjernen med morens sysaks foran en storøyd tre-år gammel bror. Broren ble for øvrig «tvunget» til å lære seg bruddstykker av Shakespeare utenat. Han klarte det, men hadde selvfølgelig ingen forståelse av symboler og bildebruk. Greenfield understreker at læring innebærer noe mer, det å ha en dypere forståelse av noe. Vi må ikke forveksle kunnskap og informasjon, sier hun. Jeg har avtalt intervju med baronesse Susan Greenfield i lobbyen på et hotell i London. Hun har tatt turen fra Oxford University, hvor hun er professor i farmakologi og hjerneforsker, til London blant annet for å bli intervjuet av Skolelederen. Hun forteller at hun har blitt intervjuet i norske medier før. Hun har vært med på Skavlan På skolen syntes jeg naturfagene var kjedelige jeg elsket de klassiske fagene! I gresk og latin fikk man mer innsikt i menneskets utvikling og livets mysterier. Her møter man engasjerende og eventyrlige historier som man kan leve seg inn i, og man lærer språk med en kompleks struktur som krever hukommelse og kombinasjon. Fra enkle kår til baronesse Selv om hun kom fra enkle kår, kom hun inn på en god skole hvor hun tok sin eksamen i de klassiske fagene og matematikk. Hun kom senere inn på Universitetet i Oxford og tok doktorgraden i filosofi, men fant ut at hun egentlig var mer interessert i psykologi og hvordan hjernen fungerte og så ble hjerneforskningen hennes fagfelt. I sin forskning har hun konsentrert seg om hjernens fysiologi, særlig hos personer med Parkinson og Alzheimer. Greenfield har skrevet en rekke bøker, og hun er kjent for sin evne til å popularisere vitenskap og forklare vanskelige ting på en enkel måte ( noe som gjør meg litt roligere i forhold til å intervjue henne). Hun foreleser på mange kurs og konferanser, og er også flittig brukt i radio- og TV-sammenheng. I januar 2000 ble hun adlet for sin innsats for folkeopplysning om naturvitenskapene. Hun kunne således kalle seg baronesse og innta en plass i Overhuset The House of Lords. Du har også skrevet en roman, sier jeg? Ja, den har jeg akkurat solgt filmrettighetene til. Det er en framtidsroman, kalt 2121 hundre år fram i tid, hvor en hjerneforsker har hovedrollen. Håper på George Clooney i den rollen Baronesse Greenfield har nylig skrevet ei bok som heter Mind Change (Random House, 2014). Den handler om hvordan digitale teknologier setter sitt preg på hjernen vår. (foto: John Lawrence) Hva tenker hun om skole og teknologi? Alle husker en god lærer. Teknologien kan ikke overta læringen. En inspirerende lærer betyr alt. En ipad kan ikke 8 Skolelederen

9 barns hjerne gi deg innsikt og hjelpe deg å kombinere ny kunnskap med ting du kjenner til. Vi må først spørre hva vi ønsker. Hvilke ferdigheter vil vi utvikle? Hva er den kulturelle rammen, hvilken aldersgruppe snakker vi om? Når vi for eksempel lærer historie, holder det ikke bare med fakta. Vi må spørre hvorfor var denne begivenheten viktig? Vi må utvikle et innhold og tilpasse det til de rammene vi opererer innenfor. Jeg vil likevel være forsiktig med å gi råd om ikke å bruke teknologi. Man må være klar over at det er et hjelpemiddel med klare begrensninger. Jeg tror det er for mange som forveksler informasjon med kunnskap og som tenker at hjelpemiddelet er målet. Mitt ønske er at nevroforskere, dataeksperter og lærere skulle samarbeide om å utvikle programvare og systemer som hjelper elevene å se «skjermlivet» i en mye større sammenheng. Les sammen, kombiner litteratur og fortellinger, hjelp barn med å sette ideer inn i en større kontekstuell ramme. Gi folk tid til å tenke og reflektere, er ett av hjerneforskerens råd. Greenfield gjør oppmerksom på at en norsk forsker, Anne Mangen, har funnet ut at det å lese på papir har flere fordeler framfor å lese på skjerm; øyet blir fortere trøtt ved skjermlesing, hyperteksten distraherer, skjermen er bedre tilpasset overflatisk lesning og den innbyr til multi-tasking. Hjernen tilpasser seg Har det ikke alltid vært advart mot «ny teknologi» og faren for påvirkningen på barn. Hvorfor er det mer alvorlig nå? Den digitale teknologien er så invaderende og gjennomtrengende. Man skaper et parallelt univers som er todimensjonalt det er syn og hørsel som brukes. Du kan arbeide, handle og spille spill i dette universet. Hvordan skal barn lære de sosiale ferdighetene som kreves? Å se folk i øynene? At handlinger har konsekvenser? De har tross alt ikke den referanserammen som dagens voksne har. Hyppig interaksjon alene foran skjermen kan føre til at du kan utvikle manglende empati og oppleve at livet er en logisk oppgave som krever umiddelbar respons. Språket utvikler seg ikke heller ikke evnen til å forestille seg og analysere. Du kan få kortere oppmerksomhetsevne. Vi har hatt tradisjon og evne for å lytte til lengre fortellinger og la refleksjonen utvikle seg over tid. Nå er det rask handling og rask respons som gjelder. Som hjerneforsker er jeg interessert i hvordan vår skjermorienterte tilværelse med smarttelefoner, ipader, pc-er og x-bokser påvirker hjernen og radikalt forandrer vårt dagligliv. Det har også konsekvenser for vår identitet og tankeliv. Er vi fornuftige og selvregulerende nok til å unngå at barn ikke blir besatt av skjerm og spillverden? Dataspill Noe av det som bekymrer meg mest er skifte fra innhold til prosess. Det er forskjell på å lese en fortelling i ei bok og å spille et dataspill! Hvis vi for eksempel leser ei bok om prinsessen i tårnet, bryr vi oss om hvordan det går med henne. I et dataspill blir prinsessen målet. Det å redde henne er en del av spillet. Men du bryr deg egentlig ikke om prinsessen, det er den forestående belønningen du kan få hvis du klarer oppgaven, som betyr noe. Å redde prinsessen eller å klare oppgaven produserer et nevrohormon i hjernen kalt dopamin. Det bringer fram en lykkefølelse. Men for mye dopamin kan skade hjernens frontallapp, og det kan begrense evnen til å forstå det som skjer utover «her og nå». Rusmidler kan ha den samme effekten. Disse spillene har ingredienser som er utrolig sterke med hensyn til hjernens plastisitet; læring, oppmerksomhet og synsinntrykk, og som Bailey påpeker (2010) kan høyt forbruk av disse spillene redusere effektiviteten i prosessene med proaktiv kognitiv kontroll. Det fører til problemer med å opprettholde en målrettet informasjonsprosess i omgivelser som ikke naturlig holder på ens oppmerksomhet, forklarer Greenfield. Londons drosjesjåfører Drosjesjåførene i London bruker to år på å lære seg gater og hvordan komme fram i millionbyen. De må ha lagret mye i hukommelsen og det må brukes daglig. Har dette ført til noen fysiske forandringer i hjernen deres? Noen har undersøkt det ved å skanne hjernene (Maguire, 2000) og fant at de hadde en forstørret hippocampus, den delen av hjernen hvor hukommelsen er. Dette understreker at hjernen vår er veldig sensitiv for forandringer. Vi tilpasser oss. Baronesse Greenfield har nylig skrevet ei bok som heter Mind Change (Random House, 2014). Den handler om hvordan digitale teknologier setter sitt preg på hjernen vår. Akkurat som vi i lang tid har snakket om klimaforandringer, og har fått en forståelse for hva det innebærer, kan vi nå snakke om endringer i hjerne og sinn, er hennes påstand. Dagens skjermteknologi skaper omgivelser som forandrer måten vi framskaffer informasjon, i hvilken grad vi er villig til å ta sjanser, hvordan vi sosialiseres og i hvilken grad vi har empati med andre. Det å søke lykke og glede har alltid vært en del av livet vårt. Det er motstykket til å skape mening. Jeg er redd vi er i ferd med å skifte for mye over til «her og nå-opplevelsen» og mister meningssøken, sammenheng og innhold til fordel for raske prosesser. Greenfield viser meg et sitat av Andrew Keen fra 2007: My Space og Facebook skaper en ungdomskultur med digital narsissisme You-tubegenerasjonen er mer interessert i å uttrykke seg selv enn å lære om verden; kakofonien av anonyme blogger og bruker-orientert innhold gjør dagens ungdom døve for kunnskapsrike eksperters stemme Barn er så opptatt med Skolelederen 9

10 fakta Baronesse Susan Greenfield beskrives ofte som den fremste kvinnelige forskeren i Storbritannia. Hun er seniorforsker ved Lincoln College, Universitetet i Oxford. Hun er nevroforsker, forfatter, kjent fra medieformidling og medlem av Overhuset. Hennes spesialfelt er å anvende nevrovitenskap på spørsmål som hvordan dagens teknologi virker inn på hjernen, og hun har utviklet nye metoder i forhold til sykdommer som Parkinson og Alzheimer. Hun har mottatt over 30 æresbevisninger fra britiske og utenlandske universitet. Hun har skrevet en rekke vitenskapelige artikler og flere bøker. Hennes siste bok heter Mind Change; den handler om hvordan den digitale teknologien endrer hjernen. Hun har også skrevet en framtidsroman som heter å kringkaste seg selv på sosiale nettverk at de ikke lenger klarer å nyte det kreative arbeidet til profesjonelle musikere, forfattere og filmskapere. Det er viktig at folk får tid til å tenke og reflektere. Kombiner lesing og fortellinger, skap relasjoner mellom input og output. Er det mulig å påvirke til redusert teknologibruk? Da jeg vokste opp på 50-tallet, var det mange kvinner som hadde som mål å kjøpe seg en pelskåpe. I dag er det nesten ingen som ønsker dette. Endring i folks holdninger er mulig. Vi kan ikke tro at politikere eller den teknologiske industrien skal påvirke en endring i forhold til forbruk av teknologi, men det kan altså skje en endring i folks syn på dette. Den virkelig store utfordringen er å skape ei framtid der teknologien ikke skaper frustrasjon, men aktivt fremmer dypere tenkning, kreativitet og ekte livsglede. Hun ønsker å skape debatt om skjermtid og teknologi. Det er ingen tvil om at teknologien vil sette sitt preg på forandringer i barnas hjerner. Er dette den beste måten å utvikle hjernen på? Hvor mange penger er det investert i undervisningssektoren på nettbrett, læringsspill og elektroniske tavler uten at det har hatt noen påvist effekt på elevenes læring? Susan Greenfield er utrolig produktiv i form av forskningsartikler, bøker, intervjuer og forelesninger. Jeg spør hvordan hun får tid til alt? Hun prioriterer selvfølgelig ikke å bruke tid på Facebook og Twitter. Det angår ikke mitt liv. Jeg elsker å skrive og lese og bruker gjerne helgene til dette. Jeg trenger ikke hagearbeid og golf for å slappe av. 20. mars kommer hun til Norge. Da skal hun forelese på Skolelederforum. Som skoleleder tar du hånd om våre viktigste investeringer for fremtiden. Har du kompetansen du trenger? Søknadsfrist 15. mars Bli en enda bedre leder søk rektorutdanningen Den nasjonale rektorutdanningen bidrar til at du og din skole øker kvaliteten på elevenes læring. Tidligere deltakere sier at rektorutdanningen gir dem både trygghet og klarhet i lederrollen, og at det er en verdifull møteplass for støtte og erfaringsutveksling. Utdanningen er et gratis deltidsstudium over halvannet år. Studiet gir 30 studiepoeng og er lagt til rette for å kunne kombineres med en krevende jobb. Ta rektorutdanningen! udir.no/rektorutdanning 10 Skolelederen

11 ill.bilde??? Søk på våre studietilbud! KOMPiS NTNU Kompetanse i skolen Faglig og didaktisk sterke lærere for fremtidens skole. Etter innføring av strategien Kompetanse for kvalitet defineres lærerutdanning som grunnutdanning, oppfølging av nyutdannete lærere og etter- og videreutdanning av lærere. KOMPiS NTNU tilbyr videreutdanning for lærere og skoleledere. Våre samlings- og nettbaserte studier holder høy faglig og fagdidaktisk kvalitet. Alle lærere og skoleledere kan søke om å delta i videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet i perioden 1. februar mars Kompetanse for kvalitet videreutdanning (30 sp) for lærere og skoleledere studieåret : Matematikk 1 ( trinn) med vekt på trinn Matematikk 2 ( trinn) med vekt på trinn Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn Fysikk 1 ( trinn) Norsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Studietilbudet har fokus på norsk i mediesamfunnet Engelsk 1 ( trinn) med vekt på trinn Engelsk 2 ( trinn) med vekt på trinn Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Rådgivning 1 Ledelse i skolen Rektorutdanning Andre videreutdanningstilbud tilpasset lærere i jobb studieåret : Matematikk DELTA (60 sp) Kjemi 1 (30 sp) Teknologi og forskningslære (30 sp) Nordisk språk og litteratur nettbasert (60 sp) Engelsk «Take Credit» nettbasert (60 sp) Spansk 1 (30 sp) Samfunnskunnskap 1 (30 sp) Kunstpedagogikk (30 sp) Veileder- og mentorutdanning (30 sp) Relasjonsbasert klasseledelse (30 sp) Smart læring for praksisfellesskap (15 sp) Yrkesopplæring i skolen (30 sp)

12 EFFEKTIV ENDRING Det å utvide lærerutdanningen og satse på individuell profesjonell utvikling for lærere, er ikke den mest effektive måten å forbedre skolen på, påpeker professor Michael Fullan. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD For å få til stor-skala endringer i skolesystemene, må man arbeide både på mikro- og makronivå, på politisk nivå, regionalt og på skolenivå. Skap partnerskap! Vi vet hva som skal til for skape endring, sa professor emeritus Michael Det må utvikles samarbeidskulturer, og vi må ha et systemfokus, sa professor emeritus Michael Fullan. Fullan fra Canada. Han var i Norge for å forelese for skoleledere og skoleeiere på to konferanser. Den ene var Skoleutvikling i praksis som Utdanningsdirektoratet arrangerte, den andre var den årlige konferansen Ledelse og kvalitet i utdanningen som Skoleutvikling og utdanningsledelse ved NTNU arrangerer. Fullan fortalte at han først høstet erfaring med storskala endring da han, blant flere, ble bedt om å evaluere endringene som Blair-regjeringen gjorde i utdanningssektoren i England. Han konkluderte der med at det var to positive og to negative funn. Det positive var at de holdt fokus over lang tid på to avgrensede områder; lesing/leseforståelse og matematikk/tallforståelse (Iiteracy and numeracy.) Det andre positive var at de satset på å utvikle kapasiteten i sektoren. Det ble satset på ferdighet og kompetanse, pedagogikk og endringsforståelse. Støttesystemer ble etablert og ekstra ressurser ble tilgjengelig. Det som var negativt med de nevnte endringene var, for det første, at det var et ris bak speilet, man ble straffet for å ikke nå målene, det Fullan kaller punitative accountability. Konkurranse i resultater og konkurranse i ansvarliggjøring fører galt av sted. Det utviklet seg også en besettelse i forhold til å nå gitte mål. Det er ok med mål, men de må ikke virke distraherende på prosessen, sa Fullan. Ontario I 1998 begynte arbeidet med endring av skolene i Ontario i Canada. Det er en provins med 13 millioner innbyggere og med et stort kulturelt mangfold. Det dreier seg om 5000 skoler og 72 distrikter. Skolesystemet var på det jevne. Fullan, med flere, fikk i oppgave av nyvalgte politikere å forbedre systemet. Det er ingen god ide å bruke all energien på ett enkelt mål og være overivrig på raske resultater og måling av effekten på satsingen. Hvem skal i så fall klandres for at det ikke er rask nok framgang? Arbeidet med å finne syndebukker er ødeleggende, forklarer Fullan. En lang historie kort: endringene som ble iverksatt i Ontario var en stor suksess. Gjennomføringen i videregående skole steg fra 68 % til 83 %. Resultatene i lesing ble meget god godt over PISA-standarden. Fullan bruker begrepet Simplexity om endringsprosessene (sammensatt av simple=enkel og complex=vanskelig.) Det er relativt enkelt å bestemme seg for et sett av kjernefaktorer som en skal satse på, men vanskeligere å implementere dem slik at de tas opp i praksis blant grupper og individer. 12 Skolelederen

13 NTNU arrangerte sin konferanse Ledelse og kvalitet for 7. år på rad. I år var det 410 deltakere - med 100 på venteliste! Det var nok professor emeritus Michael Fullan som var ett av trekkplastrene. Fullan snur på det gamle uttrykket walk the talk. Skal en virkelig endring skje må du få de som jobber i systemet til å talk the walk. De må kunne artikulere det de holder på med og si noe om både teori og praksis. gruppe som blir bedre, involverer både humankapital og sosial kapital. Den er mer robust. Forskning viser at lærere med lav individuell kompetanse blir bedre i skoler med høy sosial kapital. Det må utvikles samarbeidskultu Effektive drivere Fullan og hans medarbeidere har altså gjennomført endring i praksis. Et overordnet perspektiv på endringsarbeid i undervisningssektoren er engasjementet og interessen for å heve læringsresultatene og utjevne de sosiale forskjellene det moralske imperativ er at alle kan lære! (Raise the bar and close the gap.) En metode som virker logisk, men som viser seg ikke å være så veldig effektiv i forhold til endring, er å utvide og forbedre lærerutdanningen og saste på individuell profesjonell utvikling for lærere. Det å gi den enkelte lærer mer autonomi bidrar også i liten grad til utvikling. En individrettet strategi for å utvikle humankapitalen vil ikke føre til endringer i systemet. Det nytter ikke å endre enkeltindivider hvis det er noe galt med kulturen. En mer effektiv strategi er det å investere i sosial læring; hvordan kan lærere samarbeide? Hvordan kan skoler lære av hverandre? Da øker gruppas effektivitet kollektivt i skolen og mellom skoler. Ei REKTOR BJØRLIEN SKOLE Rektorstillingen på Bjørlien skole er ledig fra 1. august 2015, da rektor går av med pensjon. Bjørlien skole er en barneskole med ca. 365 elever fra august Rektorstillingen vil gi spennende utfordringer til å utforme et godt læringsmiljø for et område i vekst, og med varierte oppgaver. Vestby kommune søker en rektor som er en klar og tydelig leder og som har evnen til å utvikle skolen som en lærende organisasjon. Spørsmål om stillingen rettes til Sverre Korslund, skolesjef, tlf eller sverre.korslund@vestby.kommune.no Fullstendig utlysing på kommunens hjemmeside medio februar måned. Søknadsfrist Skolelederen 13

14 Mette Edvardsen, rektor på Mørkvedmarka skole i Bodø, og rektor Trine Kristensen ved Saltdal videregående skole så ut til å trives på konferansen. rer, og vi må ha et systemfokus, sier Fullan. Han føyer til at han tror Norge nå legger for mye vekt på individfokus. Fokuser på pedagogikk, ikke på teknologi, er ett annet av Fullans råd. Lederskap Fullan definerte en vellykket endringsprosess som en som skaper og gjenskaper kvalitetsideer samtidig som det utvikler eierskap hos alle involverte. Eierskap utvikles over tid. Folk slutter seg til fordi de ser at det virker og er nyttig. Lederskap kan heller ikke utvikles som individuelle ferdigheter; ledere må lære sammen. Regjering, departement, direktorat og skoler må jobbe med den samme strategien. For å være effektiv må ledelsesoppgaver spres utover hele organisasjonen. Det å bygge opp kompetanse og øke ressursene på regionalt nivå er viktig. «Å lede fra midten» kaller Andy Hargreaves og Michael Fullan det når det verken er top down eller bottom up. Det er viktig at noen sørger for sammenheng i systemene: hvordan skal en sørge for kompetanseoppbygging lokalt? Med motion leadership snakker Fullan om den type ledelse som skaper en positiv utvikling på individuelt nivå så vel som for skoler og systemer. Ledere må ha tett samarbeid med andre ledere i systemet, men de må også legge vekt på kritisk tenkning. Det er nødvendig å ha ledere som kan skape sammenheng og tilhørighet og som kan vise hvordan man ligger an i forhold til helheten. Skoleledelsen må fokusere på pedagogikk. Hvordan forbedrer du undervisning og læring i organisasjonen? Da må innsatsen legges på å utvikle hele gruppa. Vivian Robinson har i sin metastudie om skolelederes effekt på elevenes læring vist at det å lede og engasjere seg i lærernes læring har størst effekt. Man kan med rette snakke om rektor som en lead learner; den som er lærende gjennom sitt eksempel og engasjerer seg i lærernes læring. Som leder må du legge vekt på vekst og utvikling og redusere frykt for endringer. Frykten styrkes gjennom straffende regimer der en er redd for å gjøre feil. Hvor enn du befinner deg i systemet så er det din oppgave å bidra til å styrke hele landets skolesystem! Du må glede deg over og kunne identifisere deg med andre skolers suksess. Vil du være leder på Marker skoles ungdomstrinn? Marker skole har 400 elever fra 1-10.trinn. Her er det et godt og oversiktlig miljø. Læring, trygghet og trivsel for alle er vår overordnede visjon. Marker kommune er en MOT-kommune. MOT er en viktig del av skolens arbeid med et godt læringsmiljø som skal preges av mestring, anerkjennelse, respekt, raushet og tillit. Fra er 100 % fast stilling som assisterende rektor/avdelingsleder ved ungdomstrinnet ledig. Vi ønsker oss en engasjert pedagogisk leder som kan bidra til vårt arbeid med solid, praktisk og variert undervisning til våre flotte ungdommer. Fullstendig utlysning finner du Marker kommunes hjemmeside. Ønsker du mer informasjon? Ta gjerne kontakt med rektor Mona Søbyskogen, tlf Søknaden skrives på elektronisk søknadsskjema. Dette finner du under ledige stillinger på kommunens hjemmeside Søknadsfrist Skolelederen

15 ALDRI FERDIG UTLÆRT Vi må legge til rette for kontinuerlig profesjonell læring på arbeidsplassen, sier rektor Kulvarn Atwal. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Du får umiddelbart følelsen av imøtekommenhet og vennlighet fra ansatte og elever når du kommer inn på Highlands Primary School i bydelen Redbrigde i London. Skolen er en såkalt UNICEF Rights Respecting School, og dette synes å prege hele skolemiljøet. At vi er en skole som skal respektere barns rettigheter betyr at vi skal gjøre alle elever i stand til å utvikle sine talenter og evner slik at de kan utvikle sitt potensiale som verdensborgere. Selvfølgelig må voksenmiljøet også fungere som gode rollemodeller, forklarer rektor Kulvarn Atwal. De 42 artiklene om barns rettigheter i FN-konvensjonen passer godt sammen med verdiene i skolesamfunnet vårt. Barna skal få god utdanning, men de skal også forstå ansvaret de har for lokalsamfunnet ved å bli selvstendige, aktive og ansvarlige innbyggere, sier rektor. Ofsted-inspektørene (2014) bemerker at: Pupils behave extremely well in lessons and around the school. They feel safe and say that they enjoy coming to school. Det var også vårt inntrykk. Rektor Kulvarn Atwal sammen med noen av skolens elever Skolelederen 15

16 Highlands Primary School i London var vel verdt et besøk. Ikke bare fordi Norwegian tilfeldigvis var månedens språk da jeg var der. Alle klassene hadde laget et Class Talk Charter. Highlands er en skole for elever fra 4 til 11 år. Det er omtrent 630 elever på skolen og 78 barn i førskole. Skolen ligger i et utfordrende sosioøkonomisk område. Atwal var i sin tid selv elev på denne skolen; nå har han vært rektor her siden En rektor med stor innflytelse på skolens utvikling, så vidt vi kan bedømme. Ofsted-inspektørene er enige, de skriver at rektor er en inspirerende leder og at han har hevet kvaliteten på undervisning og læring siden siste inspeksjon. Skolen har forbedret sine resultater merkbart i løpet av de siste tre årene. Budskapet er at hardt arbeid gir suksess. Det gjelder hele skolesamfunnet. Elevene tar ansvar Jeg besøker skolen sammen med en gruppe svenske lærere. Etter en kort orientering får vi omvisning i klasserommene. Eleven Wajahat Hussain følger meg rundt og forklarer. Klassene har laget sine egne charters rettighetsregler for klassen, og alle har talk charters hvor slike ting som aktiv lytting og gjensidig respekt blir framhevet. Vi legger vekt på verdien av kommunikasjon og det å ta ordet. Vi må trene på å gi elevene selvtillit. Vi øver på opptreden også gjennom drama og rollespill, sier Atwal. På en samling etterpå er det elever som forteller om skolen sin for vår gruppe små og store står fram. Noen har vært i England i kort tid. I tillegg til orientering om skolen gir de eksempler på hvordan elevene kan aktivisere seg og engasjere seg i spørsmål som opptar dem både på skole og i nærmiljøet. De velger rights champions som skal ta opp saker og fremme elevenes rettigheter. Det er lov å være uenig med rektor! Elevene blir alltid oppfordret og spurt hva de selv kan gjøre i forhold til å løse utfordringene; hvordan vil du samle inn penger til et bestemt hjelpeprosjekt ( de er involvert i nasjonale og internasjonale innsamlingsaksjoner)? Kan du skrive et brev i forhold til trafikkproblemene du opplever på skoleveien? Det utnevnes også learning mentors blant elevene eldre elever som skal hjelpe yngre og være rollemodeller. Småproblemer som oppstår skal vi forsøke å løse selv, forklarer elevene. Hvis vi lurer på noe i klasserommet, har vi noen huskeregler: tenk selv, undersøk i boka eller Rektor og lærer Miss Shariqa Khatun forteller hvordan de legger til rette for læring på arbeidsplassen. 16 Skolelederen

17 Pupils from different groups, including disabled pupils, those with special educational needs, those eligible for the pupil premium and pupils who speak English as an additional language, make good progress because their experiences is positive.(ofsted) Leseopplæring med førsamtale om bokas innhold, handling og bilder med en engasjert lærer! med en medelev før du spør læreren. Skolen jobber aktivt for å engasjere foreldrene. Vi er på vei til å få mange foreldre til å engasjere seg i skolearbeidet og ha læringssamtaler med sine barn hjemme, sier Atwal. Foreldre-mentorer er utnevnt og foreldrene må også undertegne et charter. Læring på arbeidsplassen Atwal har et godt team rundt seg. Angela Sparkes er hans personlige assistent og Mrs Barnes er skolens økonomiansvarlig; det er to assisterende rektorer og klassetrinnene har sine ledere. Han legger vekt på at folk har ansvar og kan ta beslutninger slik at ikke alle saker skal innom han. Det skal ikke være et hierarkisk system. Head-teacher må være head-learner; rektor Atwal går selv regelmessig til coaching. Han underviser i matematikk 6 timer i uka for å ha innsikt i de pedagogiske utfordringene og mener det gir ham legitimitet i forhold til å veilede andre. Han er ofte i klassene og observerer lærernes undervisning og legger vekt på den coachende samtalen når han skal tilbakemelde. Dette skal ikke fungere som en dom over timen. Det er viktig å huske på at man lærer over tid, presiserer han. Lærernes læring er en sentral satsing på skolen. I tillegg til andre tiltak har de samling en time i uka for alle lærerne og assistentene sammen. Her er det modelllæring, eksempler på fagundervisning og drøfting. Vi må også vise at vi setter pris på at assistentene lærer, påpeker rektor. Rektor har for øvrig coaching med hver og en av de andre lederne en time hver fjortende dag. Han satser bevisst på pedagogisk ledelse framfor administrasjon. Nye lærere har en halv dags reduksjon i forhold til full post. Den skal de bruke til å observere og diskutere undervisning med andre lærere. I starten var det litt formelt i forhold til avtaler når jeg kunne komme på besøk i andres timer. Nå er jeg velkommen til observasjon når som helst. Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på mine egne timer også, sier Miss Shariqa Khatun. Vi har et godt læringssamarbeid i kollegiet, føyer hun til. Hun ønsker også å besøke andre skoler i nærheten for å få tips og tilbakemelding på om hun er på rett spor i sin pedagogiske utvikling. Skolen sponser masterutdanning På arbeidsplassen kan det skje både formell og uformell læring. De mest effektive lærerne er de som engasjerer seg i en profesjonell dialog og som reflekterer over sin egen praksis, sier Atwal. Det er kanskje slik at lærerne hovedsakelig lærer på arbeidsplassen gjennom de tilfeldige og uplanlagte møtene i hverdagen. Læring på arbeidsplassen kan dreie seg om både formelle og uformelle strukturer. Atwal forteller at flere av lærerne ved hans skole nå tar masterutdanning. Han oppfordrer til dette og tilbyr at skolen dekker 500 av de DELTIDSSTUDIER FRILUFTSLIV Del 2: Bygger på del 1. Ett år - 30 sp som det koster å ta utdanningen. Lærerne blir mer motiverte og skolen får lærere med bedre utdanning. Forelesningene foregår på skolen, og alle lærerne får tilbud om å være med på disse. De som faktisk tar masterutdanningen er med på seminar og i egne studiegrupper. KROPPSØVING Del 1: Aktivitetslære, ett år - 30 sp. Del 2: Treningslære, bevegelseslære og idrett og samfunn, ett år - 30 sp. Det finnes en ordning med gratis studieplass, spør din rektor. Søknadsfrist for studiene: Fortløpende frem til 1. mai 2015 Kvelds- og helgeundervisning tilpasset deg som allerede er i jobb eller studerer! Brosjyre og informasjon: Norges idrettshøgskole Senter for etter- og videreutdanning P.b US., 0806 Oslo. Tlf: E-post: friluftsliv@nih.no eller kroppsoving@nih.no Skolelederen 17

18 UTVIKLINGSVEILEDERE et støttetiltak for skoleutvikling Ungdomstrinn i utvikling legger vekt på at det er kommunene ved skoleeier og skoleledere som skal lede skole utviklingen i egen kommune. Statens rolle er å bistå kommunen i dette arbeidet. Satsingen har tre sentrale virkemidler som tilbys kommunene; skolebasert kompetanseutvikling, pedagogiske nettressurser og lærende nettverk. AV:KARI ANITA BRENDSKAG, BENTE GRANBERG OG MARION PRYTZ De gode hjelperne De nevnte virkemidler tilbys gjennom ulike tiltak fra universiteter og høgskoler, Utdanningsdirektoratet og 50 fylkesvise utviklingsveiledere. Skoleeierne kan benytte disse ressursene for å styrke kapasiteten for utviklingsarbeid i kommunene og på skolene. Et fellestrekk ved internasjonal skoleforskning viser at å kombinere flere statlige initiativer som bygger opp om ønsket endring, gir gode resultater. Spesielt har skolemyndighetene i Ontario, Canada lagt vekt på å bygge opp kapasitet lokalt og regionalt, ved hjelp av samarbeid mellom ulike aktører på ulike nivå. De sentrale støttetiltakene for Ungdomstrinn i utvikling er bygd opp etter modell fra Ontario. Michael Fullan og Andy Hargreaves med flere har vært sentrale i den forskningsbaserte skoleutviklingen der. Dette har gitt gode resultater over tid. De kan blant annet vise til at gjennomføringsprosenten i High School har økt fra 68 prosent i skoleåret 2003/04 til 83 prosent i skoleåret 2011/12 (Ministry of Education, Ontario 2013). Det at Utdanningsdirektoratet har valgt å sette inn utviklingsveiledere som et sentralt virkemiddel i satsingen på ungdomstrinnet, bygger også på erfaringer fra tidligere satsninger. Det kan vises til seks faktorer med positiv innvirkning på læreres profesjonelle utvikling; Utvikling over en lengre tidsperiode Støtte av eksterne eksperter Sterkt involverte/engasjerte lærere Utfordre lærernes forestilling om læring Deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk Støtte fra skoleledelsen (Timperley, H mfl.,2007) Utviklingsveilederne i Buskerud I Buskerud er det tilsatt et veilederteam med tre utviklingsveiledere. Teamet har kontorfellesskap med veiledere fra høgskolen som også arbeider med Ungdomstrinn i utvikling. Dette bidrar til en god samhandling mellom de ulike støttetiltakene i satsingen, slik også Plan for skolebasert kompetanseutvikling har poengtert er viktig for å sikre en felles retning i veilednings- og utviklingsarbeidet. I Buskerudteamet har veilederne erfaring fra arbeid som lærere, som skoleledere og som skoleeier. I tillegg har de arbeidet med mange kommuner i det nasjonale veilederkorpset. Dette sammen med formell kompetanse innen veiledning, coaching, samt Utviklingsveilederne har hatt møte med Kongsberg-nettverket. Her er ressurslærer fra Hole ungdomsskole Cathrine Kalleberg som holdt praksisfortelling for nettverket. pedagogikk på Cand. ed. nivå, vil kunne bidra til en god støttefunksjon for skoleledere og skoleeiere. Aller viktigst er likevel relasjonskompetansen det å ha en god og tillitsfull kommunikasjon med skolelederne mener teamet er avgjørende for å kunne bidra i skolenes utvikling. Hvordan jobber utviklingsveilederne? I Buskerud er GNIST-partnerskapet videreført. Partene har sammen etablert en Buskerudmodell for å ivareta regionalt samarbeid om sentrale satsinger. Utviklingsveilederne i Buskerud inngår i dette samarbeidet. I Ungdomstrinn i utvikling heter det at skoleeierne kan benytte utviklingsveilederne for å styrke kapasiteten i kommunene og på skolene. Ertesvåg og Roland (2013) snakker om at kapasitet dreier seg om å inneha ferdigheter, kunnskap og å gjennomføre nødvendige tiltak som må til for å lykkes med implementeringen. Utviklingsveielederne skal bidra til å bygge denne kapasiteten i kommunene i Buskerud. I første kontakt med skoleeier inviterer utviklingsveilederne seg til et kommunalt rektormøte der også tillitsvalgt og skoleeier er tilstede. I møtet legges prinsippene og fokusområdene i satsingen frem. Utviklingsveilederne anbefaler skolene å etablere en ressursgruppe for utvik 18 Skolelederen

19 Utviklingsveiledere i Buskerud Kari Anita Brendskag er utdannet allmennlærer og lektor med en Cand.ed grad fra universitetet i Oslo. Hun har tilleggsutdannelse i skoleledelse, helseledelse, coaching. Bente Granberg er utdannet allmennlærer og lektor med en Cand.polit grad fra Universitetet i Oslo. Hun har tilleggsutdannelse i skoleledelse. (foto: Kari Anita Brendskag) Marion Prytz er utdannet allmennlærer, adjunkt med opprykk. Hun har tilleggsutdannelse i skoleledelse og veiledning. lingsarbeidet ved den enkelte skole, bestående av skoleledelsen, tillitsvalgt og ressurslærere i satsingen. Dette for å sikre god lederstøtte i arbeidet. Utviklingsveilederne tilbyr skolene og skoleeier støtte innen følgende områder: Skolebasert kompetanseutvikling Utviklingsveilederne skal sammen med høgskolen, bistå skolene med å utvikle både lærernes undervisningspraksis og skolen som organisasjon. skolelederen-februar-2015.pdf :02:35 Nasjonal og internasjonal forskning viser at når lærerne lærer, utvikles både lærerne og elevenes læringsutbytte. I forkant av den skolebaserte kompetanseutviklingen er det viktig å sikre forankring for videre utvikling. Det gjøres ved å tilrettelegge en prosess for analyse- og refleksjonsarbeid ved den enkelte skole, der både skolens tellinger (data) og fortellinger (annen viktig informasjon) legges til grunn for videre arbeid. Utviklingsveilederne bidrar blant annet til å bevisstgjøre mønstre og sammenhenger i resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver, eksamen og ståstedsanalyse. Et forarbeid gjøres sammen med skolens ressursgruppe. Dette blir deretter presentert for personalet som grunnlag for refleksjon og drøfting, og man blir enige om hva som er de positive trekkene som må forsterkes, samt se og drøfte utfordringer ved skolen. Det er en utfordring å få til en god prosess som sikrer sammenhengen mellom analyse og refleksjonen av skolens data til bedre undervisning og læringsutbytte (Roald, K. 2010). Utviklingsveilederne bistår derfor skoleledelsen i arbeidet med å tilrettelegge disse prosessene i personalet. Prosessen kan sies å ha fellestrekk med en praktisk aksjonsforskning forankret i kritisk teori. Veilederne har en konsultativ rolle, og det er deltakerne selv som har styring på aktivitet utfra hva de selv mener er viktig å forandre (Bjørnsrud, H. 2005). Når utviklingsområdet er valgt; enten det er ett felles område for hele skolen, eller HAR DU ANSVARET FOR STUDIETUREN I ÅR? GJØR STUDIETUREN EN KLASSE BEDRE MED KILROY! C M Y CM MY CY CMY K SPAR TID OG PENGER STYRK DET FAGLIGE INNHOLDET SIKKERHET OG TRYGGHET Gruppereiser med KILROY - Et enkelt valg ERFARNE REISESPESIALISTER KILROY tar studier og studenter seriøst. Vi vet at studieturer og skoleturer ofte er et viktig supplement til undervisningen og det derfor er viktig at det faglige innholdet er nøye planlagt på forhånd. Vår lange erfaring med å arrangere gruppereiser og alt det innebærer, gir oss en uvurderlig kompetanse. Samtidig gir det dere som kunder en sikkerhet rundt avviklingen av reisen. Med erfarne reisespesialister, den beste servicen og fleksible løsninger tar vi oss enkelt og greit av hele prosessen. Kontakt oss for gratis tilbud: groups@kilroy.no groups.kilroy.no Skolelederen 19

20 Fra nettverksmøte på Kongsberg: Avdelingsleder Vesla Karin Grotbekk, Rektor Marianne Thorud, ressurslærer Gerd Sunniva Storhaug fra Tislegård skole. (foto: Kari Anita Brendskag) ulike valg for team eller faggrupper, kan aksjonslæring gjennomføres som strategi for å utvikle undervisningen. Aksjonslæring kan defineres som en kontinuerlig lærings- og refleksjonsprosess støttet av kollegiet der intensjonen er å få gjort noe (Tiller, 1999). Målet er å forbedre egen undervisningspraksis ved en veksling av å prøve ut endringer, reflektere over endringene sammen med kollegaer, vurdere og justere forbedringene. Det handler om å forløse kunnskap i personalet (Bjørnsrud, H. 2014). I forkant av arbeid med konkrete handlinger for å endre egen undervisning, legger utviklingsveilederne vekt på at lærerne skal reflektere over sin egen praksis på valgt område. Etter at lærerne har prøvd ut ulike tiltak i undervisningen sin, legges det opp til deling av erfaringer både i mindre lærergrupper og i hele personalet. Dersom skoleledelsen har liten erfaring med å tilrettelegge systematiske delingsprosesser i personalet, kan utviklingsveilederne også her bistå med tilretteleggingen. Pedagogiske nettressurser For å få et godt faglig grunnlag for utvikling av egen undervisning, er det viktig at lærerne har tilgjengelige gode ressurser som kan sikre kvaliteten på det de prøver ut i egen praksis. Dette kan være aktuell litteratur, faglige foredrag etc. Utviklingsveilederne tilbyr en presentasjon av mangfoldet i nettressursene som Utdanningsdirektoratet har utviklet, samt å modellere hvordan dette materialet kan brukes i prosesser i plenum, team eller faggrupper. Dette legges opp sammen med skoleledelsen. Bjørnsrud hevder, med støtte i forskning fra Emstad, at gode praktiske valg av handlinger reduseres når lærerne har liten faglig kompetanse innenfor det temaet som det skal arbeides med. Han trekker også frem at det for mange lærere blir sett på som krevende og utfordrende er å trekke inn teoretiske referanserammer i refleksjonen (Bjørnsrud, H. 2014). Lærende nettverk Et lærende nettverk er en arena for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon over arbeidet fra den skolebaserte kompetanseutviklingen. Arbeidet tar utgangspunkt i konkrete praksiseksempler, og støttes opp med teori og forskningsbasert kunnskap. Utviklingsveilederne bistår kommunene med å tilrettelegge for lærende nettverk. Det betyr at flere skoler som arbeider med Ungdomstrinn i utvikling møtes, og deler erfaringer og refleksjoner fra arbeidet. Utviklingsveilederne tilbyr kommunene hjelp til å finne gode modeller for at nettverket får en organisering og arbeidsform som er hensiktsmessig. Nettverkene har dermed noe ulik organisering og innhold med lokal tilpasning, men med de samme prinsipper om at; alle skal delta, alle skal lære å støtte opp om og forsterke relasjoner å involvere og vedlikeholde skoleledernes engasjement å bygge effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier (McLaughlin, 2008) Noen skoleeiere velger å etablere nettverk av lærergrupper som arbeider med samme utviklingsområder, mens andre velger at alle skoleeiere og skoleledere eller skolenes ressursgrupper i regionen deltar i nettverket. I nettverk for lærergrupper legges det opp til at alle som arbeider innen samme utviklingsområde møtes. Det kan være opp til 150 lærere sammen med en felles agenda i møter som varer omtrent tre timer. Nettverket starter gjerne med en faglig økt om temaet, deretter presentasjon av noen gode praksisfortellinger. Deretter arbeider man i lærergrupper fra egen skole for å drøfte praksiserfaringer i lys av temaet. Lærergruppen utformer en problemstilling som de ønsker innspill på fra andre. Innspill kan gis ved at man benytter cafemetodikk. Denne metodikken gir mulighet for at alle kan bidra med egne refleksjoner, ved at de flytter seg rundt til ulike stasjoner med ulike problemstillinger. Etter at lærergruppene har fått innspill fra andre lærere på sin egen problemstilling, bearbeides disse slik at de kan resultere i konkret handling ved egen skole. En felles oppsummering sikrer forpliktelser før man avslutter møtet. Selv om disse nettverkene har undervisning som fokusområde, er det viktig at både skoleledere og skoleeier deltar aktivt i nettverket. Dette for å vise interesse til skolens kjernevirksomhet, men også for å kunne bruke nettverket for å lede lærernes læring og utvikling. Viviane Robinson peker i sin forskning på at den mest effektive måten skoleledere kan bidra til elevenes læringsresultater, er ved å delta i lærernes læring og utvikling (Robinson, V. 2014). I nettverk for skolenes ressursgrupper er fokuset gjerne på skoleutviklingsprosessen, mer enn på praktisk undervisningsarbeid. Deltakergruppene har i forkant av nettverket forberedt seg på en felles problemstilling som de har meldt inn til de som koordinerer nettverket. Det faglige innholdet i nettverket kan dermed spisses mot et tema som mange skoleledere opplever som utfordrende i utviklingsarbeidet. 20 Skolelederen

21 2015 Skolelederforum Med fokus på fremtidens skole 1 300,- i avslag for deg som medlem av Skolelederforbundet Rabattene kan ikke kombineres Meld på 3 personer samlet, få 20 % avslag Foto: Brynjar Stabell Erdahl Rektor Robert Rognli ved Thor Heyerdal videregående skole Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Underholdning fra Halvdan Sivertsen Foto: Keith Barnes Foto: Kilian Munch Geir Lippestad Hjerneforsker og baronesse Susan Greenfield Konferanse / mars 2015 /

22 TOPPMØTE INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD OM MOBBING Skoler med kollektiv skolekultur og god kvalitet på implementeringen av tiltak har bedre forutsetninger for å lykkes med mobbearbeidet, sier forsker. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Vi ønsker innspill fra ulike miljø i kampen mot mobbing. Statsministeren minnet også om det personlige ansvaret: Det skal nytte å si i fra. Du skal ikke være en som ser på. I slutten av januar inviterte statsminister Erna Solberg, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og helse- og omsorgsminister Bent Høie til et møte om mobbing. Formålet med møtet var å få innspill til hvordan vi kan forebygge og håndtere mobbing. Flere som hadde blitt mobbet deltok på møtet, sammen med rektorer og lærere, representanter for elever, foreldre, barnehager, fagpersoner og organisasjoner som har mobbing som en del av sitt ansvar. Nesten fire prosent av elevene i skolen oppgir at de mobbes to eller flere ganger i uken. Vi kan ikke akseptere at mange tusen elever hver eneste dag gruer seg for å gå på skolen. De mange gode innspillene som kom fram på møtet, skal vi ta med oss videre i arbeidet med en ny og bedre politikk for å forebygge og håndtere mobbing, sa statsminister Erna Solberg. Barnehage og skole skal være et trygt og godt sted for barna, men det er det ikke for alle i dag. Altfor mange opplever mobbing, og vi må bli flinkere til å hjelpe disse barna. Her har vi voksne et 22 Skolelederen

23 De rundt 40 deltakere på toppmøtet, deriblant Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl og KS-leder Gunn Marit Helgesen, diskuterte blant annet tidlig forebygging på skolene og i barnehagene, de viktigste årsakene til at mobbing ikke blir oppdaget og håndtert, og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å stanse mobbing. spesielt ansvar for å bry oss og gjøre noe når vi ser at barn har det vondt. Vi må gripe inn tidlig, og jobbe langsiktig. Vi ser at skoler som har et godt og trygt læringsmiljø, også har lite mobbing, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han føyde til at det må jobbes med tre spor: det juridiske som dreier seg om elevenes rettsikkerhet, det daglige arbeidet på skolen alle skal føle seg inkludert. Så må vi mobilisere et bredt ansvar, det skal nytte å bry seg. Ambisjonen er at mobbetallene skal gå nedover. Arbeidet mot mobbing vil få betydelig oppmerksomhet i Det skyldes blant annet at Djupedalutvalget, som gjennomgår og vurderer alle virkemidlene som brukes i arbeidet mot mobbing, snart leverer sin utredning. Regjeringen har varslet at den vil bruke utredningen som et viktig grunnlag når den skal utforme en ny og bedre politikk på området. Innlegg på toppmøtet Før rundebordsdiskusjonene var det korte fellesinnlegg fra noen inviterte. At Morten Harket var en av de som fortalte sin historie som mobbeoffer overrasket nok mange. Margit Akselsen ga også et sterkt innblikk i hva det vil si å være trakassert gjennom mange år. De to siste innlederne var en rektor, Svanhild Finvik på Lø skole i Steinkjer. Det var et eksempel på en skole som har gjort kloke grep. Den siste innlederen var professor Sigrun K. Ertesvåg, som så på denne problematikken med forskerblikk. Vi bringer utdrag av innleggene her: Meløy videregående skole har ledig stilling som REKTOR Meløy videregående skole er en kombinert skole med yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Skolen består av 3 studiesteder, Glomfjord, Ørnes og Inndyr. Skolen har ca. 90 ansatte og ca. 270 elever. I tillegg har skolen stor aktivitet innen voksenopplæring i regi av OPUS. Se Tilsetting skjer på åremål. Åremålsperiode på 6 år, med mulighet til reengasjement i en ny periode på inntil 6 år. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til fylkesutdanningssjef Tone Vangen, tlf eller rektor Roar Jensen, tlf Søknadsfrist 5. mars 2015 frantz.no LEDIG STILLING I NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NTFK har ledige stilling ved følgende virksomhet: Avdeling for videregående opplæring Administrasjons- og utviklingsleder 100 % fast stilling Søknadsfrist: 6. mars 2015 Fullstendig utlysningstekst er lagt ut på Nord-Trøndelag fylkeskommunes hjemmeside: under Ledige stillinger. Her finner du også vårt elektroniske søknadsskjema. frantz.no Fullstendig utlysing og elektronisk søknadsskjema på

24 Morten Harket, artist Margit Akselsen, skoleelev, Svanhild Finvik, rektor Lø skole Sigrun K. Ertesvåg, professor 18 år Læringsmiljøsenteret Jeg har bred erfaring med mobbing. Jeg kom fra et hjem med full trygghet, med fem søsken og foreldre som støttet alle. Skolen ble imidlertid vanskelig. Jeg ble mobbet, særlig i 3., 4. og 5. klasse. Selvbildet var ikke a jour med hvordan jeg var: jeg så ikke kul ut, og det fikk jeg bekreftet av de andre. Dette undergravde selvtilliten. Det undergravde utviklingen av muligheter. Jeg visste aldri helt hva som kom til å skje i skolegården. Etter skoletid ble jeg ofte banket opp, jeg husker det som det skjedde daglig. Det var en kultur for mobbing. Det førte til bitre tårer men også til store vyer og dagdrømmer. Kanskje det forberedte meg på å leve i rampelyset? Da er du på mange måter også utstøtt av samfunnet. Er du en engasjert person som har lyst til å være leder hos oss? Vi har behov for en ny assisterende rektor. Les mer på ledig Jeg ble mobbet og trakassert i ti år, både fysisk og psykisk. Jeg ble kalt stygg, feit og rar. Jeg måtte kjempe meg gjennom hver eneste dag. Det var en voldsom smerte. Stygge blikk, kommentarer og utestenging. Også på fritiden opplevde jeg dette. Nettmobbing fører til at mange mobber anonymt. Nå jobber jeg aktivt mot mobbing. Det må mer om mobbing inn i lærerutdanning, man må bry seg med de som har det vondt. Det må være god kontakt mellom foreldre og skole. Vi arbeider for et godt skolemiljø og et godt læringsmiljø for å øke trivselen. Vi skal skape nettverk og robusthet hos den enkelte elev. Som skole skal vi bry oss om alle. Lø skole arbeider etter LPmodellen, en modell for analyse av og systematisk arbeid med en skoles læringsmiljø og pedagogiske utfordringer. Den er basert på forskning. Skolen har også ansatt en miljøterapeut i 100 % stilling, og de har et trivselsmiljøprogram. Blant elevene er det utnevnt trivselsledere, og det blir blant annet arrangert turneringer og felles-frokoster på skolen. Elevene blir godt kjent med hverandre og de blir trygge på hverandre. Det er godt samarbeid med rådsorganene. Det finnes et felles kommunalt regelverk i forhold til å avdekke og håndtere mobbing. Vi går igjennom 9a med både foreldre og elever og tilbyr hjelp til å skrive henstillinger hvis det er behov for det. Skolen gjennomfører ikke-anonyme elevundersøkelser og får avdekket mye gjennom dem. Det er en lav terskel for uakseptabel atferd ved skolen. Skolen skal lytte til foreldre og elever vi må være ydmyke. Arbeid mot mobbing krever hardt arbeid hver dag. Vi finner stadig ting vi kan bli bedre på! Vi må satse på to områder: Tiltak som er rettet direkte mot elevene. Her finnes det mye forskning på hva som virker. Så er det tiltak de voksne må gjøre i personalet. Dette er langsiktige tiltak over tid. Et solid læringsmiljøarbeid er helt avgjørende, men det er ikke slik at en kommer mobbingen til livs bare en jobber med læringsmiljøet. En må i tillegg sette i verk spesifikke tiltak tiltak som gjelder hele skolen. Det er flere program som har dokumentert effekt, men at de er gode, er ikke nok. Kvaliteten på implementeringen er avgjørende. En god implementering krever en godt utviklet organisasjon. På skoler med en svak felleskultur, vil man slite med å sette i verk felles tiltak. Det er skolen som organisasjon som må settes i stand til å møte mobbing. I en slik organisasjon er det noen sentrale faktorer. Ledelse er helt klart en viktig faktor. Ledelse, samarbeid og at lærere føler tilknytning i personalet og har kontroll i klasserommet. Har skolen en svak ledelse, vil den ha dårlige forutsetninger for å lykkes med arbeidet med å redusere mobbingen. 24 Skolelederen

25 Norges mest kjøpte bilforsikring Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak? A13_0371/02.15 I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Skolelederforbundet en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss. På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.

26 Tower Hamlets en suksesshistorie Bydel i London har snudd fra å ha landets dårligste skoler til å bli blant de beste på 15 år. TEKST*: TORMOD SMEDSTAD Østfold FYLKESKOMMUNE Stilling ledig Rektor ved Frederik II videregående skole I 1998 var standarden når det gjaldt lesing i bydelen Tower Hamlets veldig dårlig. Kvaliteten på undervisningen var også lite tilfredsstillende. Bydelen ble plassert på bunnivå blant de lokale utdanningsdistriktene (local education authorities) rett og slett nummer 149 av 149! Her var det nødvendig å ta noen grep. Bare 26 % av elevene klarte seg bra på eksamen mot 43 % på landsbasis. De lå dårlig an i de fleste fag. I dag står Tower Hamlets fram som eksemplarisk når det gjelder utdanning en av de beste i landet. På ti år hevet de resultatene fra 26 % som fikk gode karakterer (A-C) på eksamen (GSCE) til 56 %. Da Christine Gilbert (senere direktør for Ofsted) ble utnevnt til direktør for utdanning i bydelen i 1997, fikk hun bydelspolitikerne med på endringsprosesser. To ting var viktig for å få til endringer: En omfattende og helhetlig plan for endring, og en politisk vilje og et engasjement i lokalsamfunnet med hensyn til implementering av planen. Noen av grepene som ble gjort I en rapport som ble utarbeidet av professorene David Woods og Chris Husbands og Dr Chris Brown fra London Institute of Education, pekes det på 7 nøkkelfaktorer. Det ble satset på profesjonell utdanning for skoleledere. Alle nye rektorer måtte gå et to-årig lederutviklingsprogram. Her fikk de en-til-en coaching og utdanningseksperter som mentorer. Et eget masterprogram og utviklingsprogram for lærere ble også satt i gang. Lederne har vedvarende fokus på spesielle mål. De beste lederne sørger for at hele skolesamfunnet er klar over de prioriterte målene og fokus holdes ved like over tid. Dårlige ledere ble skiftet ut; 42 skoler fikk skiftet ut sine ledere. Data deles og danner grunnlaget for handling. Det blir lagt vekt på å samle Frederik II er en av Østfolds største videregående skoler, med ca elever og 160 ansatte. Nå søker vi en engasjert rektor som skaper gode relasjoner til elever og ansatte. Du som søker bør ha relevant høyere utdanning, og erfaring fra skoleledelse. Søknadsfrist: 20. mars Er det deg vi søker? Se ostfoldfk.no under «stilling ledig» for mer informasjon. inn, dele og analysere vurderingsdata både i skolene og hos de lokale myndighetene. Personalet skal bruke analysene til å finne bedre metoder til å forbedre elevresultatene. Det utvikles en kultur for vennlig konkurranse mellom skolene. Suksess i en skole har stimulert andre til å heve standarden. De som gjør det bra, hjelper de som strever. Skolene lærer av hverandre. Rekruttere og beholde de beste. Det har vært lansert kampanjer som framhever Tower Hamlets som det beste stedet å jobbe for de som vil ha en utfordrende og spennende jobb. Bydelen har knyttet sterke kontakter med flere universitet og har benyttet seg av Teach First (dyktige nyutdannede mastergradsstudenter i realfag uten lærerutdanning.) Det ble også utviklet tiltakspakker som lærere fikk del i dersom de knyttet seg til bydelen for en viss tid. Personalet må reflektere elevpopulasjonen. Folk fra lokalsamfunnet ble støttet slik at de kunne gå inn i rollene som lærerassistenter og mentorer. Senere fikk de tilbud om lærerutdanning. I disse dager er det slik at halvparten av de voksne i mange av skolene kommer fra nærområdene. Sørg for en god relasjon til lokale trosgrupper. 55 % av elevene i Tower Hamlets har sin bakgrunn fra Bangla Desh. De lokale myndighetene og skolene har samarbeidet med lokale trosorganisasjoner og imamer. Det er for en stor del et muslimsk område. Det er skapt forståelse for at elevene ikke kan ta lengre fri under høytider og reiser til hjemlandet. Det er nå en tilstedeværelse på over 90 %. Foreldrene har fått en positiv relasjon til skolen, og det er veldig god oppslutning på foreldremøter. Sørg for at skolene blir en del av livet i lokalsamfunnet. Noen skoler har utvidet slik at de nå er uformelle sentre i nærmiljøet. Det er også utviklet partnerskap mellom skoler og det lokale næringslivet. *Basert på rapporten Transforming Education for all: The Tower Hamlet Story av professor David Woods, professor Chris Husbands og Dr Chris Brown. 26 Skolelederen

27 Bow School deling av god praksis Skole i bydelen Tower Hamlets lykkes godt med å forbedre elevresultater. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Bow School er en av skolene i bydelen Tower Hamlets i London. Det er en skole for elever fra år. Den har akkurat flyttet inn i nye lokaler og har akkurat sluttet å være en ren gutteskole. Allerede på fotgjengerfeltet utenfor skolen blir vi tatt godt i mot. Der står en lokal vakt som loser oss trygt over veien og sier velkommen til Bow School. Vi har en avtale med skolens rektor som heter Cath Smith. All korrespondanse om dette har som vanlig gått via rektors personlige assistent i dette tilfelle Karelle Şen. Karelle tar i mot meg og viser vei til rektors kontor. Trangbodd bydel Bow school har bygget utendørs idrettsarena på taket for å plass til slike aktiviteter. Det er noe med størrelsen på denne bydelen i London. Den er ikke større en 8 square miles (ca 12 kvadratkilometer,) men rommer likevel mennesker. Det siste tiåret har innbyggertallet vokst med 26 %. Den er en av Londons tettest befolkede. Mange asiatiske og afrikanske innvandrere har slått seg ned her. Smith forteller at det er over hundre skoler i bydelen. For å illustrere de sosioøkonomiske utfordringene i området kan vi fortelle at 75 % av elevene har såkalte gratis skolemåltider. De som er dårligst økonomisk stilt, må ikke betale for skolematen. I og med den nye skolebygningen har Bow School nå begynt sin reise fra å være en liten gutteskole med 550 elever til å bli en «mixed secondary» som i løpet av noen år vil ha 1600 elever. Forvandling Da jeg startet å jobbe i denne bydelen i 1986, var situasjonen helt annerledes. Standarden var elendig, og det fantes ingen målinger som viste elevenes resultater. Vi må utvikle lederskap også blant elevene, sier rektor Cath Smith. Dårlig oppmøte og dårlige ferdigheter preget elevene. Det har virkelig skjedd en stor endring i løpet av disse årene. Nå har elevene her resultater som er over gjennomsnittet i landet! Vi er faktisk en av skolene i landet som kan vise til best framgang for elever. Cath Smith har vært rektor i tre og et halvt år og har vært sterkt involvert i planleggingen av den nye skolen. Det har vært nødvendig med en del utskifting i Tufayel Miah er deputy head boy på skolen. Her i en kunstfagtime Skolelederen 27

28 «Bow School is one of the best schools in the country at outperforming expectations for their pupils and improving their future prospects. Sue Williamson, Chief Executive of SSAT (Secondary School Admission Test) personalet for å få til en ny kurs, men rekruttering er en utfordring. Vi må rekruttere de beste vi kan få tak i. I en periode var det 26 % av personalet som var lærere uten utdanning. Vi har en bydel som støtter sterkt opp om skolen, og vi satser mye på å utvikle kompetansen i personalet. Mange har tatt lærerutdanning etter hvert, og lærerassistenter har blitt oppfordret til å ta utdanning. Nå er gjennomsnittsalderen på lærerne 31 år. Et bilde på en positiv utvikling er det at Smith fikk 120 søkere til to mellomlederstillinger! Et omfattende samarbeid med lokalsamfunn, foreldre og religiøse ledere har vært nødvendig. Elever som har røtter i andre land har hatt tradisjon for å ta lengre fri for å reise til opprinnelsesland. Holdninger til skole har vært litt ymse. Nå har de en oppmøteprosent på 96,2! Dette holder de under nøye oppsyn og har systemer for å ringe foreldrene ved første dags fravær. Enhetsleder/rektor Smøla ungdomsskole Smøla kommune kan tilby en utfordrende og interessant lederstilling i ungdomsskolen. Kommunen satser aktivt på pedagogisk utviklingsarbeid i skolen. I tillegg er det startet et spennende arbeid med bygging av nytt skolebygg. Søknadsfrist For mer informasjon om Smøla kommune og stillingen henvises til Her finnes også elektronisk søknadsskjema. Utvikle lederskap Det å utvikle lederskap har vært sentralt i bydelen og en av suksessfaktorene. Utdanning, partnerskap og mentorordninger er viktige elementer i dette. Det stilles konsulenter til rådighet som kan coache lederne. Skolene i bydelen har utveksling av lærere og lederne lærer av hverandre. Det beskrives som en atmosfære av «vennlig konkurranse» mellom skolene. Hvordan klarte dere å forbedre matematikkresultatene? Kan vi sende over noen mattelærere for å se hva dere har gjort? De følger med på hverandres utvikling. Nettverk og lagspillere er viktig, sier Smith. Joda, hun er ofte i klasserommet og observerer undervisning. Og er synlig i skolemiljøet. Jeg må vite hva som foregår og hvor vi kan forbedre oss. Vi hadde en nedtur i resultatene våre i historie. Sammen med lederen for denne avdelingen har vi analysert hva vi kan gjøre for å fremme bedre undervisning. Jeg har møte med de fagansvarlige en gang i året. Da snakker vi om kvaliteten på deres ledelse, og de presenterer resultatene på sitt fagområde. Dette er faglederne. Smith har også en stor ledergruppe. To assisterende ledere, der en har hovedansvar for resultatforbedring og en har hovedansvar for inkludering. De har blant annet en gruppe autister ved skolen. Det er fire mellomledere, der en er leder for «leadership and management», og de tre andre for hvert sitt trinn. Skolen er tydelig inndelt i avdelinger også fordi elevene skal føle tilhørighet til en mindre enhet i en stor skole. Det er basisferdighetene som skal prioriteres. Mitt inntrykk er imidlertid at mange engelske skoler også legger stor vekt på kreative fag. Vi har en ordning hvor elevene må velge et fag fra kunstfagene, også på de øverste klassetrinnene. I og med ny skolebygning har det vært mulig å utvide tilbudet i disse fagene. Cath Smith sier hun er opptatt av å utvikle lederskap blant elevene. Det blir utnevnt elev-ledere basert på søknader og intervju med skolens ledere. Det er en formell prosess. Det er 15 i alt, og disse danner et team. De skal representere elevene og skolen og for eksempel holde taler ved gitte anledninger. Det utnevnes en kaptein for sport og en leder for biblioteket. I tillegg har de elevråd der alle klassene er representerte. Dele god praksis På skolens nettside ble CPD omtalt som veldig viktig. Jeg måtte spørre hva CPD sto for. Det viste seg at det var Continuing Professional Development. En kveld i uka arrangerer de noe de kaller deling av god praksis. Her deltar de fleste lærerne og assistentene. Ikke alle deltar på det samme. Noen samarbeider om å planlegge aksjonsforskning og andre deltar i workshops om lesestimulering. Det kan være at de har besøkt naboskoler hvor de har fått gode tips som de legger fram for hverandre. De har også faste samarbeidsmøter i skoletiden. 28 Skolelederen

29 molde 19.mai 2015 Quality hotel alexandra Tromsø 20.mai 2015 scandic ishavshotellet «God skoleledelse fører til økt læringsutbytte for elevene» Fra boken Student Centered Leadership av Viviane Robinson Elevsentrert ledelse Stiftelsen IMTEC og Skolelederforbundet ønsker velkommen til en spennende fagdag der professor Viviane Robinson fra New Zealand utdyper sine forskningsfunn om skoleledelse. Prof. Robinson har gjennomført metastudier av hva som har betydning når du skal lede skoler på en måte som gjør en forskjell for elevers faglige og sosiale utvikling. Konferansen henvender seg til skoleledere, skoleeiere og andre med interesse for skoleledelse og skoleutvikling. Viviane Robinson er professor ved fakultet for utdanning ved Auckland Universitet og direktør ved senter for utdanningsledelse. Program: Kl Kl Registrering Elevsentrert ledelse Seminardagen vil bestå av en interaktiv kombinasjon av mini-leksjoner, video- og gruppeaktiviteter. Viviane robinson Del 1 The WhaT of student centered leadership Få en dypere forståelse for de fem nøkkelaspektene ved elevsentrert ledelse Lære om forskningen som disse nøkkelaspektene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Del 2 The how of student centered leadership Få en dypere forståelse for de tre kategoriene av lederhandlinger som er essensielle for å drive elevsentrert ledelse Lære om forskningen disse tre kategoriene bygger på Vurdere hvordan disse passer inn i din kontekst og rolle som leder Molde 19.mai 2015 Quality Hotel Alexandra Tromsø 20.mai 2015 Scandic Ishavshotellet Pris: Kr ,-/1.600,- * * Medlemmer av Skolelederforbundet For elektronisk påmelding og mer informasjon: Påmeldingsfrist:

30 ? Spørrespalten Rett til tilrettelegging på prøver og eksamen I forkant av vårens heldagsprøver og eksamener har vi som vanlig mottatt noen forespørsler om særskilt tilrettelagte prøver og eksamener. Forespørslene kommer både fra faglig flinke elever som har fysiske funksjonsnedsettelser og fra elever med ulike lærevansker. Hvordan er regelverket? Retten til tilrettelegging i forbindelse med prøver og eksamen gjelder alle elever som har et særlig behov for det. Det er ikke krav om at eleven har vedtak om spesialundervisning i faget. LEDIG STILLING: Tvedestrand kommune Aktiv hverdag trygg framtid REKTOR I TVEDESTRANDSSKOLEN Lyngmyr skole i Tvedestrand kommune Sørlandets smilehull Tilrettelegging ved eksamen Forskift til opplæringsloven 3-32 gir elever som har behov for særskilt tilrettelegging, rett til særskilt tilrettelagt eksamen. Ved vurderingen av hva slags tilrettelegging eleven skal få, må skolen ta utgangspunkt i elevens behov. Hvilken tilrettelegging skal til for at eleven skal ha samme mulighet til å få vist sin kompetanse i faget som sine medelever? Tilretteleggingen kan bestå av flere ulike tiltak slik som tilgang til tekniske hjelpemidler, lesehjelp, skrivehjelp, ekstra pauser med mer. Økonomiske og praktiske hensyn kan tas med i vurderingen. Tilretteleggingen skal ikke være så omfattende at eleven får bedre muligheter enn sine medelever. Videre kan tilretteleggingen ikke være så omfattende at eleven ikke blir prøvd i kompetansemålene i eksamensfaget. Inneholder kompetansemålene krav til skriftlige, muntlige eller praktiske ferdigheter må eleven prøves i dette. Likestillings- og diskrimineringsombudet uttalte i sak 09/823, at det ikke var diskriminerende at en elev med klar dyskalkuli ikke fikk tillatelse til å bruke kalkulator på hoderegningsdelen av matematikkeksamen for grunnskolen. Det er rektor som etter søknad fra eleven/foresatte fatter vedtak om tilrettelegging. Skolen kan kreve at eleven legger frem nødvendig dokumentasjon. Dette kan for eksempel være en uttalelse fra lege om hvordan elevens helseplager påvirker elevens mulighet til å få vist kompetansen sin. Vedtaket om tilrettelegging er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen. Skolen må som en del av sin veiledningsplikt informere om at det er mulig å søke om tilrettelegging ved eksamen. Skolen har et særlig ansvar for å veilede de elevene som man vet kan ha et særlig behov. Tilrettelegging ved heldagsprøver Det er ingen tilsvarende bestemmelse som regulerer tilrettelegging i forbindelse med heldagsprøver eller andre prøver. Prøvene er en del av opplæringen, slik at bestemmelsene om rett til tilpasset opplæring i opplæringsloven 1-3 og reglene om underveisvurdering i forskrift til opplæringsloven 3-11 til 3-15 kommer til anvendelse. I forbindelse med underveisvurdering og fastsettelse av standpunktkarakterer er det ikke krav om bestemte prøveformer, slik som for eksempel heldagsprøver. Det er opp til skolen og læreren selv å velge om det er hensiktsmessig med prøver og hvilken form de bør ha, for at man skal få målt elevenes kompetanse i forhold til kompetansemålene i faget. Retten til tilpasset opplæring innebærer at elever med spesielle utfordringer har rett til å få prøvene tilrettelagt, så langt det er mulig, slik at de har samme mulighet til å få vist sin kompetanse som sine medelever. Selv om opplæringsforskriften 3-32 kun gjelder eksamen, kan det være nyttig å legge prinsippene i bestemmelsen til grunn ved vurderingen av tilrettelegging ved andre prøver. For Skolelederen Søknadsfrist 15. mars 2015 For mer info.: 30 Skolelederen

31 Vikarhåndtering Timeplan Timeliste mintimeplan gjør skoledagen enklere! Timeplanlegging, vikarhåndtering og timelister, alt dette løses sømløst og enkelt i mintimeplan. Timeplanlegger med kontinuerlig kontroll over oppfylling av stilling for lærerne og oppdekning av fagplan. Mulighet for splitting og sammenslåing av klasser og rom, planlegging av ressurser. Varsel på opptatt ressurs og andre forutsetninger som er lagt. Dette er bare noen av funksjonene i vår nye web baserte timeplanleggingsmodul. Fravær og vikarhåndtering. Når timeplanen er lagt kan du enkelt i en operasjon legge inn fravær, finne ledig vikar. I tillegg får du og dine medarbeidere umiddelbart full oversikt over endringer i skolehverdagen. Lærere og vikarer får egen side med oversikt over timeplan, ledige timer, avspaseringsbank og fravær med eget system for egenmeldinger. Du trenger kun nettilgang på enten PC, nettbrett eller smarttelefon for å ha tilgang. Timelister blir automatisk generert og riktig lønn og fravær er klargjort for elektronisk overføring til lønnssystem. Alt skjer elektronisk uten bruk av penn, papir eller telefon. Få kontroll over planlegging og timelister, og spar tid og penger med mintimeplan. MinTimeplan gjør hverdagen enklere og alle tilsatte har til enhver tid oversikt hvem som vikarierer for hvem. Dette effektive programmet resulterer i betydelig mer frigjort tid, som fører til større nærvær og mer tid til skoleutvikling. Hvordan klarte vi oss før? Arne Pedersen, inspektør Finnsnes barneskole. Triangel Eikremsvingen 13, 6422 Molde Telefon: E-post: post@triangel.no

32 Returadresse Skolelederforbundet Postboks 431 Sentrum 0103 Oslo Komplett SMART Board-løsning! SMART Board 885i6 interaktivt tavlesystem består av: SMART Board multitouch - 4 elever kan jobbe samtidig - berøringsgjenkjenning SMART UF70 kortkasterprojektor - skarpe bilder (3000 lumen) - integrert høyttaler og HDMI-inngang SMART Notebook programvare inkludert - SMART Response VE responssystem for mobile enheter - SMART Geogebra-integrasjon - XC Collaboration Basic samhandlingsverktøy for mobile enheter - Notebook 3D verktøy Tilgang til - gratis delingsportal for lærere Pakkepris for 4 stk! Kjøp 4 stk. SMART Board 885i6 til sterkt redusert pris! Kontakt din forhandler for tilbud. Se Kampanjen er gyldig tom. 31. mars Vi lanserer Prowise interaktive skjermer i Norge! Prowise har på kort tid blitt Europas raskest voksende merkenavn innen interaktiv undervisning. Når Interactive Norway, for første gang på 10 år, velger å distribuere et annet merkenavn enn SMART er det fordi dette er unike produkter. SMART er fremdeles ledende på programvare og har den beste touch-teknologien på markedet. Og med Prowise på laget kan vi nå også tilby følgende egenskaper: Nyhet! Stort utvalg av rimelige touch-flatskjermer 42 til 84 PC med Windows 8 integrert i skjermen Skybasert tavleprogramvare - krever ingen installasjon Integrert samhandling for mobile enheter Du kan nå handle Prowise gjennom din SMART forhandler! Interactive Norway er Norges ledende kompetansesenter for interaktive samhandlingsløsninger. Vi skal tilby interaktive løsninger som inspirerer, engasjerer og som bidrar til økt læringsutbytte i norsk skole. Vi har forhandlere over hele landet - se www. smartboard.no./forhandlere