Velkommen til studiet Forord Innledning... 16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16"

Transkript

1 Innhold Velkommen til studiet Forord Innledning Kapittel 1 Tallenes hemmeligheter Olav Gravir Imenes 1.1 Innledning Regning med hele tall Etterfølgerprinsippet Velordningsprinsippet Lukkethet under operasjoner Divisjon Delelighet Minste felles multiplum og største felles faktor Euklids algoritme for å finne største felles faktor Kongruens Definisjon av kongruens Eksempler på kongruens Regning med rester Formelle bevis for regneregler i kongruensregning Delelighetsregler Feiloppdaging ved hjelp av kongruensregning Grupper Lineære kongruenslikninger Løsning med klokkemetoden Løsning med multiplikasjonstabell Nulldivisorer Løsning med diofantiske likninger... 94

2 6 INNHOLD 1.5 Heltallsløsninger av lineære likninger (diofantiske likninger) Å finne én løsning ved hjelp av Euklids algoritme Å finne alle løsninger Å finne positive løsninger Grafisk framstilling av løsninger Løsning av diofantiske likninger ved omforming til kongruenslikninger Tilfeller hvor den diofantiske likningen ikke har løsning Tallenes byggesteiner: Primtall Eratostenes såld Bruk av aritmetikkens fundamentalteorem til å skrive og multiplisere tall Bevis av aritmetikkens fundamentalteorem Å sjekke om et stort tall er et primtall Kryptografi Bokstavkoder Feiloppdagingskoder Diffie-Hellmann nøkkelutveksling Tallfølger Aritmetiske følger Geometriske følger Rekker Fibonacci-tallene Historisk eksempel: Kaninoppdrett I naturen Binets formel Litteratur Kapittel 2 Geometri Andrea Hofmann og Odd Tore Kaufmann 2.1 Innledning Historisk tilbakeblikk Geometri i LK06/13 og kort presentasjon av kapitlene Geometri i norsk skole Innledning Striden på 1800-tallet Læreplaner (fra 1890-årene til 2013) Romforståelse og bruk av konkreter i geometriundervisningen Innledning Geometrisk forståelse Romlig resonnering Utforskning av former og figurer Bruk av konkreter i geometriundervisningen

3 INNHOLD Euklidsk geometri og ikke-euklidsk geometri Euklid og hans aksiomsystem Euklids Elementer Euklids katetsetning og Euklids høydesetning Ikke-euklidsk geometri En liten oversikt over noen egenskaper i euklidsk og ikke-euklidsk geometri Geometriske steder og konstruksjoner Konstruksjoner med passer og linjal Geometriske steder Konstruksjoner av firkanter Konstruksjoner som er umulige kun med passer og linjal Utforskning og bevis i geometri Bevis i skolen Å finne eksempler versus å bevise Bevis av periferivinkelsetningen og Thales setning Egenskaper ved firkanter Utforskning av geometriske sammenhenger i GeoGebra Romlegemer Cavalieris prinsipp Polyedre Symmetri Symmetri i LK06/ Båndsymmetri Tapetsymmetri (flatesymmetri) Sammensetning av symmetrier Trigonometri Utforskning: Mot en definisjon av de trigonometriske funksjonene sinus, cosinus og tangens Definisjon av sinus, cosinus og tangens for spisse vinkler Sinus, cosinus og tangens til noen spesielle vinkler Sinus, cosinus og tangens for stumpe vinkler (og generelt for alle vinkler) Arealet til en trekant Sinussetningen og cosinussetningen Radianer

4 8 INNHOLD 2.10 Vektorer, kongruensavbildninger og symmetrier i koordinatsystem i planet Regning med vektorer Kongruensavbildninger i koordinatsystem Symmetrier i koordinatsystem En anvendelse av vektorregning: Å finne tyngdepunktet til en trekant Geometri i kunst og arkitektur Tesselering M.C. Escher Perspektivtegning Det gylne snitt Litteratur Kapittel 3 Funksjonslære Inger Christin Borge 3.1 Funksjoner og reelle tall Innledning Funksjon og definisjonsmengde Tallinja og intervaller Diverse funksjoner Begrepet grenseverdi abc-formelen Begrepet kontinuitet og de reelle tallene Fortegnsskjema og polynomdivisjon Funksjonsdrøfting definisjoner Derivasjon Gjennomsnittlig vekstfart Momentan vekstfart den deriverte Derivasjon Derivasjonsregler Den dobbeltderiverte Funksjonsdrøfting Maksimums- og minimumsproblemer

5 INNHOLD 9 Kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Knut Ole Lysø 4.1 Stokastiske forsøk og stokastisk variabel Forventet verdi Varians og standardavvik Normalfordelingen Standard normalfordeling Generell normalfordeling Populasjon, utvalg og utvalgsfordelinger Ulike typer utvalg Hva vi skal skaffe informasjon om Utvalgsfordelingen til middelverdien og andeler Grensefordeling og sentralgrenseteoremet Utvalgsfordeling til andeler Estimering Punktestimator og punktestimat Intervallestimat/konfidensintervall for gjennomsnittet Intervallestimat/konfidensintervall for andelen p Intervallestimat/konfidensintervall for forskjell i andeler p 1 p Intervallestimat/konfidensintervall for forskjell i gjennomsnitt Hypoteseprøving Hypoteser om en binomisk p eller andelen p ¼ S=N innledende problemstillinger Hypoteser om et populasjonsgjennomsnitt Hypoteseprøving mellom to populasjoner Hypoteseprøving mellom to andeler p 1 og p Hypoteseprøving mellom to populasjonsgjennomsnitt 1 og Hypoteseprøving mellom to populasjonsgjennomsnitt i relaterte stikkprøver Lineære sammenhenger mellom variable Korrelasjon og korrelasjonskoeffisient Hypoteser om korrelasjonskoeffisienten i populasjonen Enkel regresjon Enkel regresjon utført i Excel Statistiske tabeller Litteratur

6 10 INNHOLD Kapittel 5 Kvalitative metoder i matematikkdidaktisk forskning Kristin Ran Choi Hinna 5.1 Innledning Hva er matematikkdidaktikk? Hva er forskning? Bacheloroppgaven Eksempler på bacheloroppgaver i matematikkdidaktikk Ulike tilnærminger til datainnsamling Observasjon Intervju Triangulering Dokumentanalyse Analyse, tolkning og fortolkning Validitet og reliabilitet Validitet Reliabilitet Etikk Bacheloroppgaven: Forberedelser og skriving Forberedelser Skrive en fagtekst Litteratur Kapittel 6 Undervisningskunnskap i matematikk for lærere på trinn Arne Jakobsen, Janne Fauskanger, Reidar Mosvold og Raymond Bjuland 6.1 Episoder fra klasserommet Undervisningskunnskap i matematikk UKM Ulike deler av UKM Avrunding Litteratur

7 INNHOLD 11 Kapittel 7 Aspekter av lærerens undervisningskunnskap i matematikk Bodil Kleve 7.1 De fire kategoriene i kvartetten en utdypning Foundation Transformation Connection Contingency Kunnskapskvartetten hvorfor og hvordan? Eksempler fra klasserommet Brøk på 5. trinn eksempel Brøk på 5. trinn eksempel Oppsummering Litteratur Kapittel 8 Internasjonale studier i matematikk design, relevans, resultater og trender Liv Sissel Grønmo 8.1 Internasjonale komparative undersøkelser i matematikk Kjennetegn på matematikk i norsk skole Utviklingen i matematikkprestasjoner i Norge fra 1995 til Tilbakegang og framgang på småskoletrinnet i nordiske land Tilbakegang og framgang på mellomtrinn og ungdomstrinn i nordiske land Tall og algebra i de nordiske landene Eksempler på oppgaver fra TIMSS og TEDS Norske elevers prestasjoner i aritmetikk på barnetrinnet Norske elevers prestasjoner i algebra på 8. trinn Norske lærerstudenters prestasjoner i tall og algebra Ulike trender i Norge og Sverige Oppsummering og diskusjon Litteratur

8 12 INNHOLD Kapittel 9 Vurdering Helga Kufaas Tellefsen 9.1 Hva er vurdering, og hvorfor skal vi vurdere? Kontroll eller tilrettelegging for læring? Nasjonale og internasjonale tester Internasjonale tester Nasjonale tester Hva forteller de? Vurdering for læring Matematisk kompetanse Undervisningskunnskap Vurdering for læring i klasserommet Undervisningssekvens Standpunktvurdering Litteratur Kapittel 10 Kartlegging og undervisning i dynamisk perspektiv Svein Aastrup og Ketil Johnsen 10.1 Innledning Dynamisk kartlegging Utgangspunkt for kartlegging Hva forteller tradisjonelle kartleggingsprøver, og hva trenger læreren å vite? Fange opp eleven som sliter i matematikk Å støtte eleven til mestring Den dynamiske kommunikasjonen Hvem kartlegger Første gang forberedelser Erfaringer fra dynamisk kartlegging Å lete etter elevens uformelle matematikkunnskaper I møte med eleven Gjennomføring av dynamisk kartlegging Ivar, 5. trinn Supplerende kartlegging Hva vi fant Dynamisk undervisning Planlegging av tiltak Tiltak rettet mot Ivar Oppgaveformer Struktur og prosess Samhandling og metakognisjon Betydningen av vurdering Oppsummering Litteratur

9 INNHOLD 13 Kapittel 11 Problemløsning i matematikk George H. Hitching og Hans Wilhelm Mørch 11.1 Innledning Oversikt over innhold Hva er problemløsning? Et relativt begrep Ikke bare én løsningsmetode Holdninger til matematikkfaget Utforskning Pólyas strategi for problemløsning Fire faser Eksempler på Pólyas strategi i praksis løste problemer Pólya om heuristikk Misoppfatninger rundt Pólyas strategi Pólya på grunnskolen Problemløsning og gruppearbeid Oppgaver til gruppearbeid Heterogene eller homogene grupper Ikke bare gruppearbeid Utfordringer Det skal være ekte problemløsning Å komme gjennom pensum Samarbeid med foresatte Faglig kunnskap Noen oppgaver Kilder med problemløsningsoppgaver Litteratur Kapittel 12 Utematematikk Dag Gulaker 12.1 Om matematikk ute Hva gjør vi? Aktiviteter Tema 1: Måling med 1-metertauet Måling Brøk og meter Metertauet og geometriske figurer Metertauet, areal og volum Tema 2: Matematikk i en sykkel Tema 3: Jakten på matematikkord Tema 4: Målestokk

10 14 INNHOLD 12.7 Tema 5: Tall og bevegelse Del A Del B «36-leken» Del C Kaste Tema 6: Måling av avstander og høyder Tema 7: Geometriske former Tema 8: Symmetri Tema 9: Vinkler ute Tema 10: Regn med vann, is og snø Tema 11: Kuler og stabling Tema 12: Skattejakt og matematikk Tema 13: «Tårnet i Hanoi» Tema 14: Statistikk ute Tema 15: Å regne i fjæra Tema 16: Den matematiske turen Tema 17: Sola, himmelretning og tid Litteratur Presentasjon av redaktører og forfattere Bildeliste Stikkord

Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16

Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16 Innhold Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16 Kapittel 1 Tallenes hemmeligheter... 19 Olav Gravir Imenes 1.1 Innledning... 19 1.2 Regning med hele tall... 23 1.2.1 Etterfølgerprinsippet...

Detaljer

Velkommen til studiet... 13 Forord... 13 Innledning... 14

Velkommen til studiet... 13 Forord... 13 Innledning... 14 Innhold Velkommen til studiet... 13 Forord... 13 Innledning... 14 Kapittel 1 Kalkulus... 17 Inger Christin Borge 1.1 Funksjoner og reelle tall... 17 1.1.1 Innledning... 17 1.1.2 Funksjon og definisjonsmengde...

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

Emneplan Matematikk 2 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan Matematikk 2 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 10 Studieplan 2016/2017 Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse for

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Matematikk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse for kvalitet,

Detaljer

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 Kode: MX130UNG Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fastsatt av dekan 28. mai 2009 Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold

Detaljer

Forord Kapittel 1 Mangfold i lærerutdanningens matematikk Kapittel 2 Læringspartner og sosiomatematiske normer som potensial for elevers læring

Forord Kapittel 1 Mangfold i lærerutdanningens matematikk Kapittel 2 Læringspartner og sosiomatematiske normer som potensial for elevers læring Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Mangfold i lærerutdanningens matematikk... 13 Ellen Konstanse Hovik og Bodil Kleve Et teoretisk perspektiv på undervisningskunnskap i matematikk...13 Undervisningskunnskap

Detaljer

Løsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377

Løsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377 Innhold Forord... 9 1 Matematikk som skolefag... 11 1.1 Hva kjennetegner matematikk? 11 1.2 Hvorfor matematikk i skolen? 13 1.3 Trekk fra læreplaner for skolefaget matematikk 16 1.4 LK06 intensjoner og

Detaljer

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015

MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no

Detaljer

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2009/2010 Matematikk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over et semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015 RAMMER FOR MUNIG EKSAMEN I MAEMAIKK EEVER 2015 Fagkoder: MA1012, MA1014, MA1016, MA1018, MA1101,MA1105, MA1106, MA1110, REA3021, REA3023, REA3025, REA3027, REA3029 Årstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for

Detaljer

Studieplan 2011/2012. Matematikk 2. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2011/2012. Matematikk 2. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Studieplan 2011/2012 Matematikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over to semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede studentene på praktisk lærerarbeid

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag

Detaljer

Matematikk påbygging

Matematikk påbygging Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET 2018-19 Årstimetallet i faget: 114 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen Side 2: Kompetansemålene

Detaljer

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 1 / 9 Studieplan 2015/2016 Matematikk 2 for ungdomstrinnet Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse

Detaljer

Å regne en introduksjon Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18

Å regne en introduksjon Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Å regne en introduksjon... 13 Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18 Del 1 UlIKe PeRSPeKTIveR På ReGNING Kapittel 1 Ulike regnere og ulike typer regning... 21

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

1T og 1P på Studiespesialiserende

1T og 1P på Studiespesialiserende 1T og 1P på Studiespesialiserende Snart skal du velge hvilket matematikkurs du ønsker å følge på VG1. Valget ditt på VG1, kommer også å påvirke dine valgmulighetene på VG2 og VG3. Vi ønsker derfor å informere

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt

Detaljer

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2016 2017 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Måns Bodemar, Jan Abild, Birgitte Kvebæk Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet

Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet bygger på nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i rammeplan

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i Matematikk 7. trinn Årsplan i Matematikk 7. trinn 2018-2019 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Tall og tallforståelse Uke 34-37 -Kunne beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna

Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,

Detaljer

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Lokal læreplan 9 trinn matematikk Lokal læreplan 9 trinn matematikk Lærebok: Gruntal Antall uker Geometri i planet Gruntall 9 153-198 11 utføre, beskrive og grunngi geometriske konstruksjoner med passer og linjal (og dynamiske geometriprogram)

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

Last ned Sannsynlighetsregning og statistisk metodelære - Knut Ole Lysø. Last ned

Last ned Sannsynlighetsregning og statistisk metodelære - Knut Ole Lysø. Last ned Last ned Sannsynlighetsregning og statistisk metodelære - Knut Ole Lysø Last ned Forfatter: Knut Ole Lysø ISBN: 9788290898743 Antall sider: 376 Format: PDF Filstørrelse: 16.88 Mb I denne boken analyserer

Detaljer

Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers

Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers 30 studiepoeng Varighet: 2 semestre Studieprogramkode: MA1NETT Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003 Fagplanen

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 4

2MA Matematikk: Emne 4 2MA5101-4 Matematikk: Emne 4 Emnekode: 2MA5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15 Innhold 5 Forord til 1. utgave... 11 Forfatternes takk til 1. utgave... 13 Forord til 2. utgave... 14 Innledning... 15 Målsetting... 15 Kapittel 1 Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget..

Detaljer

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-38 sammenligne og regne tall på standardform og uttrykke slike tall

Detaljer

lærerutdanning og kunst- og kulturfag

lærerutdanning og kunst- og kulturfag NO EN Matematikk 1 I Matematikk 1 arbeider studentene med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige temaer. Temaene er arbeid med utviklingen av tallbegrepet og overgangen fra tall til algebra. Det arbeides

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

FK208 Matematikk, tresemester Undervisningsplan 2017

FK208 Matematikk, tresemester Undervisningsplan 2017 Lærebok: Tore Oldervoll, Odd Orskaug, Audhild Vaaje, Otto Svorstøl og Sigbjørn Hals: «Sinus Forkurs Grunnbok 2016», for ingeniørutdanning. Cappelen Damm forlag, ISBN 9788202509057 Oppgåvesamling: Same

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-39 Tall og Algebra Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere faste

Detaljer

MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10

MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 MGL5MA102 Matematikk 1, modul 2, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Matematikk 1, modul 2 5-10 Matematikk 1, modul 2 5-10 Mathematics 1, module 2 5-10 Studieprogram

Detaljer

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

TIMSS 2007 et forskningsprosjekt TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over

Detaljer

Kjerneelementer på vei mot nye læreplaner

Kjerneelementer på vei mot nye læreplaner Tom Lindstrøm Leder for kjerneelementgruppen i matematikk Oslo, 16. mars 2018 Fagfornyelsen Det går mot nye lærerplaner i grunnskole og videregående skole. Går man inn på Utdanningsdirektoratets sider,

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Innhold Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Grunnleggende funksjoner Kapittel 3 Statistikk og diagrammer

Innhold Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Grunnleggende funksjoner Kapittel 3 Statistikk og diagrammer Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Introduksjon... 11 1.1 Noen perspektiver på læring... 12 1.2 Regneark, algebra og funksjoner... 14 1.3 Det induktive prinsippet... 15 1.4 Oppsummering... 17 Kapittel 2 Grunnleggende

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av avdelingens studieutvalg 11.

Detaljer

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no

Nummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no Hvorfor styrker man algebra i skolen? Det klages over at begynnerstudenter ved ulike høgskoler/universiteter har

Detaljer

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild Årsplan Matematikk 2016 2017 Årstrinn: 8. trinn Lærer(e): Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff

Detaljer

Fagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag

Fagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag Fagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag 30 studiepoeng Samlings- og nettbasert videreutdanning Studieprogramkode KFKMU2 Godkjent av fakultetets studieutvalg 7. mai 2012. Redaksjonelle

Detaljer

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10 Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10 UKE EMNE KOMPETANSEMÅL DELMÅL ARBEIDSMÅTER VURDERING 34-39 Tall og algebra (Faktor 10 grunnbok) Sammenlikne og regne om hele

Detaljer

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 8. trinn Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015/2016 Lærestoff: Nye Mega 8 a og 8b Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære

Detaljer

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt

TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid

Detaljer

6: Trigonometri. Formlikhet bør kanskje repeteres. Og Pytagoras læresetning. Se nettsidene! Oppgaver Innhold Dato

6: Trigonometri. Formlikhet bør kanskje repeteres. Og Pytagoras læresetning. Se nettsidene! Oppgaver Innhold Dato Plan for hele året: - Kapittel 7: Mars - Kapittel 8: Mars/april 6: Trigonometri - Repetisjon: April/mai - Økter, prøver, prosjekter: Mai - juni Ordet geometri betyr egentlig jord- (geos) måling (metri).

Detaljer

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring Overordnet plan for fagene. Fag: Matematikk Trinn: 10 Skole: Lindesnes ungdomsskole År: 2015-16 Lærestoff: Mega 10 A og 10B Vurdering. Prinsipper i vurdering. 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva

Detaljer

Statistikk og dataanalyse

Statistikk og dataanalyse Njål Foldnes, Steffen Grønneberg og Gudmund Horn Hermansen Statistikk og dataanalyse En moderne innføring Kapitteloversikt del 1 INTRODUKSJON TIL STATISTIKK Kapittel 1 Populasjon og utvalg 19 Kapittel

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2018

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2018 RAMMR FOR MUNTIG KSAMN I MATMATIKK VR 2018 Fagkoder: MAT1012, MAT1014, MAT1016, MAT1018, MAT1101, MAT1105, MAT1106, MAT1110, RA3021, RA3023, RA3025, RA3027, RA3029 Årstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for

Detaljer

Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning

Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emne FIN100_2, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:28 Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN100_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: 34-40 40-45 Algebra løse likninger og ulikheter av første og annen grad og bruke dette

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: 34-37 38-43 Tall og tallforståelse utvikle, bruke og gjøre greie for ulike metoder i hoderegning,

Detaljer

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i matematikk Trinn 9 Skoleåret 2016-2017 Tids rom 3 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) sammenligne og regne tall på standardform og uttrykke slike tall på

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

MAT4010 Matematikk, skole og kultur MAT4010 Matematikk, skole og kultur Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/ Velkommen

Detaljer

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2017-2018 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærere: Trond Ivar Unsgaard og Rune Johansen Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s,

Detaljer

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk

Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Kompetansemål Geometri Måling Læringsmål Trekantberegning Kart og målestokk Lærerveiledning uke 2-7: Geometri. volum, overflate og massetetthet Geogebra - Anders film - Nappeinnlevring Kompetansemål Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Matematikk 2, 5. - 10. trinn, nettbasert (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Nettstudiet er en del av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet, og retter seg spesielt

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom- og ungdomstrinnet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom- og ungdomstrinnet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom- og ungdomstrinnet Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av avdelingen studieutvalg 11. mai

Detaljer

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-40 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det står

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene,

Detaljer

Matematikk årsplan 9. trinn

Matematikk årsplan 9. trinn UKE 33-41(- 40) TALL OG TALLFORSTÅELSE Periode Matematikk årsplan 9. trinn 2017-2018 Hovedemne Metoder og læringsressurser Læringsmål Innhold Grunnleggende ferdigheter Vurdering Grunnbok kap. 1 Oppgavebok

Detaljer

Kjerneelementer i matematikk

Kjerneelementer i matematikk Tom Lindstrøm Leder for kjerneelementgruppen i matematikk Bodø, 28. september 2017 Bakgrunn Det går mot nye læreplaner, men før arbeidet settes i gang, skal det defineres kjerneelementer i hvert enkelt

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN Det vil bli utarbeidet målark for hvert tema, disse sier noe om aktiviteter og vurdering. Formatert: Skrift: 14 pt Tall og algebra Bruk av konkretiseringsmateriell, spill og konkurranser. Samtaler, oppgaveregning

Detaljer

MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP

MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP MATEMATIKK - PLAN FOR TREÅRIG LØP Læremidler: Matematikkofferten Konkretiseringsmateriell Uteskolemetodikk, hefter fra Lamis etc Digitale ressurser: regneark, graftegningsprogram, Kikora etc Læreverk,

Detaljer

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan Fag : Matematikk Læreverk : Faktor 3, Cappelen Klasse/ trinn: 10 A, 10 B /10.KLASSE Skuleåret : 2016-2017 Lærar : Bjarne Søvde / Rigmor Skrede Tal og algebra 34 behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 5 Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Uke

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 1

2MA Matematikk: Emne 1 2MA5101-1 Matematikk: Emne 1 Emnekode: 2MA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2018-19 FAG: Matematikk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-36 Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18 Tall KOMPETANSEMÅL PERIODE ARBEIDSMETODE DIGITALT VERKTØY Forstå plassverdisystemet for hele tall og, alt fra tusendeler til millioner og så med brøker og prosent. De skal også forstå utvidelsen til negative

Detaljer

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Uke Tema: Kunnskapsløftet Uke Tema: Kunnskapsløftet Matematisk innhold Kompetansemål: Læringsmål: Metoder/Vurdering 34-39 Kap. 1: Tall Titallssystemet o Store tall Addisjon og subtr. o Store tall Negative tall Multiplikasjon og

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9. trinn Lærer: Torill Birkeland Uke Årshjul Geometri Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Detaljer

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Årsplan i Matematikk 7. trinn Årsplan i Matematikk 7. trinn 2017-2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Brøk Uke 34-35 - Kunne regne med brøk og plassere

Detaljer

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2 1 5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

Vi kan lykkes i realfag

Vi kan lykkes i realfag Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

Oppfriskningskurs i matematikk 2008

Oppfriskningskurs i matematikk 2008 Oppfriskningskurs i matematikk 2008 Marte Pernille Hatlo Institutt for matematiske fag, NTNU 4.-9. august 2008 Velkommen! 2 Temaer Algebra Trigonometri Funksjoner og derivasjon Integrasjon Eksponensial-

Detaljer

Studieåret 2017/2018

Studieåret 2017/2018 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker

Detaljer

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret

Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering 34 39 - Kjenne verdien av sifrene i heltall og i desimaltall.

Detaljer

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue Om wxmaxima wxmaxima er en utvidet kalkulator som i tillegg til å regne ut alt en vanlig kalkulator kan regne ut, også regner symbolsk. Det vil si

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer