Velkommen til studiet Forord Innledning... 14
|
|
- Vebjørn Antonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold Velkommen til studiet Forord Innledning Kapittel 1 Kalkulus Inger Christin Borge 1.1 Funksjoner og reelle tall Innledning Funksjon og definisjonsmengde Tallinja og intervaller Diverse funksjoner Begrepet grenseverdi Begrepet kontinuitet og de reelle tallene Fortegnsskjema og polynomdivisjon Funksjonsdrøfting definisjoner Derivasjon Gjennomsnittlig vekstfart Momentan vekstfart den deriverte Derivasjon Derivasjonsregler Den dobbeltderiverte Funksjonsdrøfting Maksimums- og minimumsproblemer Integrasjon Areal under en graf det bestemte integralet Integrasjon og antiderivasjon Antiderivasjon det ubestemte integralet Substitusjon og delvis integrasjon Areal til et område Volum til et omdreiningslegeme Overflate til et omdreiningslegeme
2 6 INNHOLD 1.4 Eksponentialfunksjoner og differensiallikninger Logaritmer og eksponenter Eksponential- og logaritmefunksjoner Derivasjon og integrasjon av eksponential- og logaritmefunksjoner Differensiallikninger Første ordens lineære differensiallikninger Separable differensiallikninger Modellering anvendelser Kapittel 2 Tallenes hemmeligheter Olav Gravir Imenes 2.1 Innledning Regning med hele tall Velordningsprinsippet Lukkethet under operasjoner Divisjon Delelighet Minste felles multiplum og største felles faktor Euklids algoritme for å finne største felles faktor Kongruens Definisjon av kongruens Eksempler på kongruens Regning med rester Formelle bevis for regneregler i kongruensregning Delelighetsregler Feiloppdaging ved hjelp av kongruensregning Lineære kongruenslikninger Løsning med klokkemetoden Løsning med multiplikasjonstabell Nulldivisorer Løsning med diofantiske likninger Heltallsløsninger av lineære likninger Løsning av diofantiske likninger Pytagoreiske tripler Tallenes byggesteiner: Primtall Eratostenes såld Bruk av aritmetikkens fundamentalteorem til å skrive og multiplisere tall Bevis av aritmetikkens fundamentalsetning Kryptografi Bokstavkoder Feiloppdagingskoder Koder med offentlig nøkkel
3 INNHOLD Fibonacci-tallene Historisk eksempel: Kaninoppdrett Det gylne snitt I naturen Binets formel Eksponentiell vekst av kaniner Litteratur Kapittel 3 Geometri Nils Henry Rasmussen 3.1 Vektorregning Innledning Definisjoner Regneregler for vektorer Metriske egenskaper til vektorer i planet Flere anvendelser av skalarproduktet Projeksjoner Bevis av setninger i geometrien med vektorregning Avbildninger i planet og symmetrier Innledning Avbildninger i planet Sammensetninger av kongruensavbildninger Odde og like avbildninger Bevis av teoremet Symmetrier Grupper Avbildninger som ikke er kongruensavbildninger, og matriser Litteratur Kapittel 4 Statistikk og kvantitativ metode Knut Ole Lysø 4.1 Stokastiske forsøk og stokastisk variabel Forventet verdi Varians og standardavvik Normalfordelingen Standard normalfordeling Generell normalfordeling Populasjon, utvalg og utvalgsfordelinger Ulike typer utvalg Hva vi skal skaffe informasjon om Utvalgsfordelingen til middelverdien og andeler Grensefordeling og sentralgrenseteoremet Utvalgsfordeling til andeler
4 8 INNHOLD 4.4 Estimering Punktestimator og punktestimat Intervallestimat/konfidensintervall for gjennomsnittet Intervallestimat/konfidensintervall for andelen p Intervallestimat/konfidensintervall for forskjell i andeler p 1 p Intervallestimat/konfidensintervall for forskjell i gjennomsnitt Hypoteseprøving Hypoteser om en binomisk p eller andelen p ¼ S=N innledende problemstillinger Hypoteser om et populasjonsgjennomsnitt Hypoteseprøving mellom to populasjoner Hypoteseprøving mellom to andeler p 1 og p Hypoteseprøving mellom to populasjonsgjennomsnitt 1 og Hypoteseprøving mellom to populasjonsgjennomsnitt i relaterte stikkprøver Lineære sammenhenger mellom variable Korrelasjon og korrelasjonskoeffisient Hypoteser om korrelasjonskoeffisienten i populasjonen Enkel regresjon Hypoteseprøving i modellen enkel regresjon Statistiske tabeller Litteratur Kapittel 5 Kvalitative metoder i matematikkdidaktisk forskning Kristin Ran Choi Hinna 5.1 Innledning Hva er matematikkdidaktikk? Hva er forskning? Bacheloroppgaven Eksempler på bacheloroppgaver i matematikkdidaktikk Ulike tilnærminger til datainnsamling Observasjon Intervju Triangulering Dokumentanalyse Analyse, tolkning og fortolkning Validitet og reliabilitet Validitet Reliabilitet Etikk
5 INNHOLD Bacheloroppgaven: Forberedelser og skriving Forberedelser Skrive en fagtekst Litteratur Kapittel 6 Undervisningskunnskap i matematikk for lærere på trinn Arne Jakobsen, Janne Fauskanger, Reidar Mosvold og Raymond Bjuland 6.1 Innledning Undervisningskunnskap i matematikk UKM Ulike deler av UKM Avrunding Litteratur Kapittel 7 Kunnskapskvartetten i matematikk Bodil Kleve 7.1 De fire kategoriene i kvartetten en utdypning Foundation Transformation Connection Contingency Kunnskapskvartetten hvorfor og hvordan? Eksempler fra klasserommet Brøk i 5. klasse eksempel Brøk i 5. klasse eksempel Sammenhengen i matematikktimen (connection) Geometri på ungdomstrinnet Oppsummering Litteratur Kapittel 8 Internasjonale studier i matematikk design, relevans, resultater og trender Liv Sissel Grønmo 8.1 Internasjonale komparative undersøkelser i matematikk Kjennetegn på matematikk i norsk skole Utviklingen i matematikkprestasjoner i Norge fra 1995 til Tilbakegang og framgang på ungdomstrinnet i nordiske land Algebra i Norge, Sverige og Finland Eksempler på oppgaver fra TIMSS Norske elevers prestasjoner i aritmetikk på barnetrinnet Norske elevers prestasjoner i algebra på ungdomstrinnet
6 10 INNHOLD 8.5 Norske elevers prestasjoner i matematikk i slutten av videregående skole Norske lærerstudenters prestasjoner i algebra Ulike trender i Norge og Sverige Oppsummering Litteratur Kapittel 9 Vurdering Helga Kufaas Tellefsen 9.1 Kontroll eller tilrettelegging for læring? Nasjonale og internasjonale tester Internasjonale tester Nasjonale tester Hva forteller de? Vurdering for læring Matematisk kompetanse Undervisningskunnskap Vurdering for læring i klasserommet Undervisningssekvens Standpunktvurdering Litteratur Kapittel 10 Kartlegging og undervisning i dynamisk perspektiv Svein Aastrup og Ketil Johnsen 10.1 Innledning Dynamisk kartlegging Utgangspunkt for kartlegging Hva forteller tradisjonelle kartleggingsprøver, og hva trenger læreren å vite? Fange opp eleven som sliter i matematikk Å støtte eleven til mestring Den dynamiske kommunikasjonen Hvem kartlegger Første gang forberedelser Erfaringer fra dynamisk kartlegging Å lete etter elevens uformelle matematikkunnskaper I møte med eleven Gjennomføring av dynamisk kartlegging Jonas, 7. trinn Supplerende kartlegging Hva vi fant
7 INNHOLD Dynamisk undervisning Planlegging av tiltak Tiltak rettet mot Jonas Oppgaveformer Struktur og prosess Samhandling og metakognisjon Betydningen av vurdering Oppsummering Litteratur Kapittel 11 Problemløsning i matematikk George H. Hitching og Hans Wilhelm Mørch 11.1 Innledning Oversikt over innhold Hva er problemløsning? Et relativt begrep Ikke bare én løsningsmetode Holdninger til matematikkfaget Utforskning Pólyas strategi for problemløsning Fire faser Eksempler på Pólyas strategi i praksis løste problemer Pólya om heuristikk Misoppfatninger rundt Pólyas strategi Pólya på grunnskolen Problemløsning og gruppearbeid Oppgaver til gruppearbeid Heterogene eller homogene grupper Ikke bare gruppearbeid Utfordringer Det skal være ekte problemløsning Å komme gjennom pensum Faglig kunnskap Problemløsningsoppgaver Kilder med problemløsningsoppgaver Litteratur
8 12 INNHOLD Kapittel 12 Utematematikk Dag Gulaker 12.1 Om matematikk ute Hva gjør vi? Aktiviteter Eksempler på tema som kan knyttes til utematematikk Nedbør og måling av nedbør Vann, vannforbruk og vann som ressurs Besøk et kraftverk Aktiviteter med vann Måling av avstander og høyder Hvor mange liter er et tre? Geometriske former Symmetri Puls Mål og spiss vinkel Regn med avfallet vårt Synslengde, siktlinje og høyde Lengde- og breddegrader, GPS Strikk og funksjoner Rasvinkel Trafikk Fangst/gjenfangst Lyd, trafikkstøy og måling Den matematiske turen Sola, himmelretning og tid Litteratur Presentasjon av redaktører og forfattere Bildeliste Stikkord
Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16
Innhold Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16 Kapittel 1 Tallenes hemmeligheter... 19 Olav Gravir Imenes 1.1 Innledning... 19 1.2 Regning med hele tall... 23 1.2.1 Etterfølgerprinsippet...
DetaljerVelkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16
Innhold Velkommen til studiet... 15 Forord... 15 Innledning... 16 Kapittel 1 Tallenes hemmeligheter... 19 Olav Gravir Imenes 1.1 Innledning... 19 1.2 Regning med hele tall... 23 1.2.1 Etterfølgerprinsippet...
DetaljerEmneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2
DetaljerEmneplan Matematikk 2 for trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2
DetaljerStudieplan 2016/2017
Matematikk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 10 Studieplan 2016/2017 Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse for
DetaljerMATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015
MATEMATIKK 1 (for 8. 10. trinn) Emnebeskrivelser for studieåret 2014/2015 Emnenavn Grunnleggende matematikk Precalculus MA6001 Undervisningssemester Høst 2014 Professor Petter Bergh petter.bergh@math.ntnu.no
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Matematikk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse for kvalitet,
DetaljerMatematikk påbygging
Høgskolen i Østfold Matematikk påbygging Omfang: 1 år 60 studiepoeng Påbyggingsstudium Godkjent Av Dato: 14.08.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...
DetaljerInnhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21
Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Kapittel 1 Tall...
DetaljerInnhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21
Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Kapittel 1 Tall...
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015
Godkjent april 2014 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8. - 10. trinn) Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere som har godkjent lærerutdanning med innslag
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som
DetaljerMATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og
DetaljerLæreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program
Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerMATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1 Kode: MX130UNG Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fastsatt av dekan 28. mai 2009 Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold
DetaljerLæreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i matematikk X - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 22. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning
Detaljer1T og 1P på Studiespesialiserende
1T og 1P på Studiespesialiserende Snart skal du velge hvilket matematikkurs du ønsker å følge på VG1. Valget ditt på VG1, kommer også å påvirke dine valgmulighetene på VG2 og VG3. Vi ønsker derfor å informere
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerOppfriskningskurs i matematikk 2008
Oppfriskningskurs i matematikk 2008 Marte Pernille Hatlo Institutt for matematiske fag, NTNU 4.-9. august 2008 Velkommen! 2 Temaer Algebra Trigonometri Funksjoner og derivasjon Integrasjon Eksponensial-
DetaljerStudieplan 2009/2010. Matematikk 2. Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.
Studieplan 2009/2010 Matematikk 2 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over et semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede
DetaljerStudieplan 2011/2012. Matematikk 2. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte
Studieplan 2011/2012 Matematikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet gir 30 studiepoeng og går over to semester. Innledning Matematikk 2 skal forberede studentene på praktisk lærerarbeid
DetaljerFagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet
Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet Fagplan for matematikk 2MU (30 studiepoeng) kompetanse for kvalitet bygger på nasjonale retningslinjer for matematikkfaget i rammeplan
DetaljerEKSAMEN I 3MX-R2 (3MZ-S2), SPØRREUNDERSØKELSE AUGUST 2014
EKSAMEN I 3MX-R2 (3MZ-S2), SPØRREUNDERSØKELSE AUGUST 2014 Matematikk R2 Oversikt over hovedområdene: Programfag Hovedområder Matematikk R1 Geometri Algebra Funksjoner Matematikk R2 Geometri Algebra Funksjoner
DetaljerMatematikk for økonomi og samfunnsfag
Harald Bjørnestad Ulf Henning Olsson Svein Søyland Frank Tolcsiner Matematikk for økonomi og samfunnsfag 9. utgave Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Grunnleggende emner 1.1 Tall og tallsystemer... 13 1.2
DetaljerRekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna
Rekruttering til realfag. Bente Solbakken Høgskolen i Nesna TIMSS Komparativ Komparativ = sammenliknbar Trendstudie En trendstudie - viser trender over tid Skalert gjennomsnitt = gjennomsnitt som konstrueres
DetaljerTIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt
TIMSS Advanced 2008 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie siste året i videregående skole: matematikk (i Norge 3MX) fysikk (i Norge 3FY) En trendstudie som viser utviklingen over tid
DetaljerKjerneelementer på vei mot nye læreplaner
Tom Lindstrøm Leder for kjerneelementgruppen i matematikk Oslo, 16. mars 2018 Fagfornyelsen Det går mot nye lærerplaner i grunnskole og videregående skole. Går man inn på Utdanningsdirektoratets sider,
DetaljerStudieplan 2015/2016
1 / 9 Studieplan 2015/2016 Matematikk 2 for ungdomstrinnet Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et videreutdanningstilbud i matematikk på Bachelornivå og tilbys gjennom Kompetanse
DetaljerForord Kapittel 1 Mangfold i lærerutdanningens matematikk Kapittel 2 Læringspartner og sosiomatematiske normer som potensial for elevers læring
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Mangfold i lærerutdanningens matematikk... 13 Ellen Konstanse Hovik og Bodil Kleve Et teoretisk perspektiv på undervisningskunnskap i matematikk...13 Undervisningskunnskap
DetaljerStudieplan - Nettmat 2
Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har
Detaljer2MA Matematikk: Emne 3
2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider
DetaljerStudieplan for Matematikk II
Studieplan for Matematikk II Videreutdanning for ungdomsskolelærere Studentene skal utvikle undervisningskunnskap i matematikk knyttet til sentrale emner i gjeldende læreplan gjennom nær kobling mellom
DetaljerNummer 8-10. H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400. www.aschehoug.no
Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf: 22 400 400 www.aschehoug.no Hvorfor styrker man algebra i skolen? Det klages over at begynnerstudenter ved ulike høgskoler/universiteter har
DetaljerStatistikk og dataanalyse
Njål Foldnes, Steffen Grønneberg og Gudmund Horn Hermansen Statistikk og dataanalyse En moderne innføring Kapitteloversikt del 1 INTRODUKSJON TIL STATISTIKK Kapittel 1 Populasjon og utvalg 19 Kapittel
DetaljerStudieåret 2017/2018
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 1 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015
RAMMER FOR MUNIG EKSAMEN I MAEMAIKK EEVER 2015 Fagkoder: MA1012, MA1014, MA1016, MA1018, MA1101,MA1105, MA1106, MA1110, REA3021, REA3023, REA3025, REA3027, REA3029 Årstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for
DetaljerStudieplan 2015/2016
Matematikk GLU 5-10 Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et fulltidsstudium på et år. Innledning Studieplan 2015/2016 e skal gjennom faget matematikk bli i stand til å gjøre en
DetaljerLiv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
DetaljerSammendrag R2. www.kalkulus.no. 31. mai 2009
Sammendrag R2 www.kalkulus.no 31. mai 2009 1 1 Trigonometri Definisjon av sinus og cosinus Sirkelen med sentrum i origo og radius 1 kalles enhetssirkelen. La v være en vinkel i grunnstilling, og la P være
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Matematikk 2, 5. - 10. trinn, nettbasert (2017-2018) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Nettstudiet er en del av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet, og retter seg spesielt
DetaljerÅrsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.
Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:
DetaljerVi kan lykkes i realfag
Vi kan lykkes i realfag TIMSS 2015: resultater og analyser Ole Kristian Bergem Hege Kaarstein Trude Nilsen Innhold 1. Om TIMSS og resultater 2. Lærerkompetanse og læringsutbytte 3. Undervisningkvalitet
DetaljerLæringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn
Læringsmuligheter (OTL) og prestasjoner i matematikk på 8. trinn Denne presentasjonen bygger på kapittel 4 i boka L.S. Grønmo & T. Onstad (red.): Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS-data for Norge og Sverige.
Detaljer<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5
Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av
DetaljerMatematikk - Forkurs for ingeniørutdanning
Emne FIN100_2, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:28 Matematikk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN100_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,
Detaljer2MA Matematikk: Emne 4
2MA5101-4 Matematikk: Emne 4 Emnekode: 2MA5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk
DetaljerFagplan for matematikk 2U - matematikk for ungdomstrinnet (30 studiepoeng)
Fagplan for matematikk 2U - matematikk for ungdomstrinnet (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av Avdelingsstyret 1. april 2005. Siste revisjon
DetaljerFK208 Matematikk, tresemester Undervisningsplan 2017
Lærebok: Tore Oldervoll, Odd Orskaug, Audhild Vaaje, Otto Svorstøl og Sigbjørn Hals: «Sinus Forkurs Grunnbok 2016», for ingeniørutdanning. Cappelen Damm forlag, ISBN 9788202509057 Oppgåvesamling: Same
DetaljerStudieplan - KOMPIS Matematikk 1 (8-13)
Page 1 of 7 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPIS Matematikk 1 (8-13) Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IMF 2018/2019 Varighet, omfang
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerEksamen R2, Høst 2012, løsning
Eksamen R, Høst 0, løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave ( poeng) Deriver funksjonene a) cos f e Vi bruker produktregelen
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Matematikk 2 for 5.-10 trinn, Kompetanse for kvalitet (nettbasert) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Nettstudiet er en del av den nasjonale satsingen Kompetanse for kvalitet, og
DetaljerÅrsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser
Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag
DetaljerMAT jan jan jan MAT Våren 2010
MAT 1012 Våren 2010 Mandag 18. januar 2010 Forelesning I denne første forelesningen skal vi friske opp litt rundt funksjoner i en variabel, se på hvordan de vokser/avtar, studere kritiske punkter og beskrive
DetaljerÅ regne en introduksjon Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Å regne en introduksjon... 13 Janne Fauskanger og Reidar Mosvold Referanser... 18 Del 1 UlIKe PeRSPeKTIveR På ReGNING Kapittel 1 Ulike regnere og ulike typer regning... 21
DetaljerSammendrag R1. Sandnes VGS 19. august 2009
Sammendrag R1 Sandnes VGS 19. august 2009 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A
DetaljerMatematikk X. det digitale verktøyet. Kristen Nastad. Aschehoug Undervisning
Matematikk X og det digitale verktøyet Kristen Nastad Aschehoug Undervisning Forord Heftet er skrevet på grunnlag av versjon 1.6.4295 2008 12 09 av operativsystemet til programmet TI-nspire TM CAS Operating
DetaljerComputers in Technology Education
Computers in Technology Education Beregningsorientert matematikk ved Høgskolen i Oslo Skisse til samlet innhold i MAT1 og MAT2 JOHN HAUGAN Både NTNU og UiO har en god del repetisjon av videregående skoles
Detaljer2MA Matematikk: Emne 2
2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget
DetaljerForskningsmetode for sykepleierutdanningene
Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:
DetaljerSammendrag R1. 26. januar 2011
Sammendrag R1 26. januar 2011 1 1 Notasjon Implikasjon Vi skriver A B hvis påstanden A impliserer B. Det vil si at hvis påstand A er riktig, så er påstand B riktig. Ekvivalens Vi skriver A B hvis to påstander
Detaljer2MA Matematikk: Emne 3
2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand
DetaljerLøsninger og vink til oppgaver Naturlige tall og regning Tallteori Utvidelser av tallområdet Algebra Funksjoner 377
Innhold Forord... 9 1 Matematikk som skolefag... 11 1.1 Hva kjennetegner matematikk? 11 1.2 Hvorfor matematikk i skolen? 13 1.3 Trekk fra læreplaner for skolefaget matematikk 16 1.4 LK06 intensjoner og
DetaljerÅrsplan i Matematikk 7. trinn
Årsplan i Matematikk 7. trinn 2017-2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Eleven skal: Eleven skal: Brøk Uke 34-35 - Kunne regne med brøk og plassere
DetaljerGuri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk
Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter
DetaljerThe College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame.
Verse from a Forgotten Source The College Professor: Such rawness in a pupil is a shame. Lack of preparation in the high school is to blame. The High School Teacher: What crudity! The boy s a fool! The
DetaljerOppsummering MA1101. Kristian Seip. 23. november 2017
Oppsummering MA1101 Kristian Seip 23. november 2017 Forelesningen 23. november Denne forelesningen beskriver de store linjer og sammenhengen mellom de ulike deltemaene i MA1101 noen tips for eksamensperioden
DetaljerManual for wxmaxima tilpasset R1
Manual for wxmaxima tilpasset R1 Om wxmaxima wxmaxima er en utvidet kalkulator som i tillegg til å regne ut alt en vanlig kalkulator kan regne ut, også regner symbolsk. Det vil si at den kan forenkle uttrykk,
DetaljerInnhold. del 1 ideologiske prinsipper ved vurdering av elever
Innhold innledning...................................................... 11 Stephen Dobson, Astrid Birgitte Eggen, Kari Smith Vurdering som prosess............................................... 11 Vurdering
Detaljer2MA Matematikk: Emne 1
2MA5101-1 Matematikk: Emne 1 Emnekode: 2MA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk
DetaljerLæreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn
Læreplan i matematikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Tall og algebra Eleven skal kunne: 1. Sammenlikne og regne om hele tal, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform 2. Regne med
DetaljerKrasjkurs MAT101 og MAT111
Krasjkurs MAT101 og MAT111 Forord Disse notatene ble skrevet under et åtte timer (to firetimers forelesninger) i løpet av 10. og 11. desember 2012. Det er mulig at noen av utregningene ikke stemmer, enten
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2018
RAMMR FOR MUNTIG KSAMN I MATMATIKK VR 2018 Fagkoder: MAT1012, MAT1014, MAT1016, MAT1018, MAT1101, MAT1105, MAT1106, MAT1110, RA3021, RA3023, RA3025, RA3027, RA3029 Årstrinn: Vg1, Vg2 og Vg3 Gjelder for
DetaljerFremdriftsplan for sommerkurset 2014 Planen er ment som et utgangspunkt, kan justeres underveis
Oldervoll m.fl. Sinus matematikk, Forkurs grunnbok, Cappelen Jerstad m.fl. Rom-Stoff-Tid, Forkurs grunnbok, Cappelen. Øving: EN/MMT (D3-11), PD (D3-15), EA/DA (D3-17) Fremdriftsplan for sommerkurset 2014
DetaljerEivind Eriksen. Matematikk for økonomi og finans
Eivind Eriksen Matematikk for økonomi og finans # CAPPELEN DAMM AS 2016 ISBN 978-82-02-47417-1 1. utgave, 1. opplag 2016 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten
DetaljerOppfriskning av blokk 1 i TMA4240
Oppfriskning av blokk 1 i TMA4240 Geir-Arne Fuglstad November 21, 2016 2 Hva har vi gjort i dette kurset? Vi har studert to sterkt relaterte grener av matematikk Sannsynlighetsteori: matematisk teori for
DetaljerEksamen R2 høst 2011, løsning
Eksamen R høst 0, løsning Oppgave (4 poeng) a) Deriver funksjonene f e ) Bruker produktregelen for derivasjon, uv uv uv f e e e e ) g sin Bruker kjerneregelen på uttrykket cos der u og g u sinu Vi har
DetaljerMAT4010 Matematikk, skole og kultur
MAT4010 Matematikk, skole og kultur Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/ Velkommen
DetaljerHovedresultater fra TIMSS 2015
Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant
DetaljerInnhold. Innledning. Del I
Innhold Del I Innledning 1 Hva er statistikk?...17 1.1 Bokas innhold 18 1.1.1 Noen eksempler 18 1.1.2 Historie 21 1.1.3 Bokas oppbygning 22 1.2 Noen viktige begreper 23 1.2.1 Populasjon og utvalg 23 1.2.2
DetaljerMeningsfull matematikk for alle
Meningsfull matematikk for alle Anne-Mari Jensen Novemberkonferansen 2015 26-Nov-15 Elevene: En vei mot et yrke Et statussymbol Personlig tilfredsstillelse Nødvendig i hverdagen Må vite hva vi skal bruke
DetaljerTIMSS 2007 et forskningsprosjekt
TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over
DetaljerLøsningsforslag. 3 x + 1 + e. g(x) = 1 + x4 x 2
Prøve i FO929A - Matematikk Dato: 1. juni 2012 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 5 (20 deloppgaver) Antall sider: 2 Vedlegg: Formelsamling Hjelpemiddel: Kalkulator Alle svar skal grunngis. Alle deloppgaver
DetaljerRegn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.
Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale
DetaljerTMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010
TMA4100 Matematikk 1 for MTDESIG, MTIØT-PP, MTMART og MTPROD høsten 2010 Toke Meier Carlsen Institutt for matematiske fag 30. september 2010 2 Fremdriftplan I går 5.5 Ubestemte integraler og substitusjon
DetaljerEmnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere
Emnebeskrivelse videreutdanning i matematikk for lærere Emnekode: Bestemmes senere Emnenavn: Matematikk 1 matematikk og matematikkdidaktikk for lærere 1.-7. trinn Antall studiepoeng: 15 + 15 Undervisningsspråk:
DetaljerÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for
DetaljerInnhold. Innledning. Del I
Del I Innledning 1 Hva er statistikk?... 19 1.1 Bokas innhold 20 1.1.1 Noen eksempler 20 1.1.2 Historie 23 1.1.3 Bokas oppbygning 25 1.2 Noen viktige begreper 26 1.2.1 Populasjon og utvalg 26 1.2.2 Variasjon
DetaljerNTNU MA0003. Ole Jacob Broch. Norwegian University of Science and Technology. MA0003 p.1/29
MA0003 Ole Jacob Broch Norwegian University of Science and Technology MA0003 p.1/29 Oversikt, torsdag 13/1 Avsnitt 1.3: intervaller og intervallnotasjon definisjons- og verdimengden til en funksjon Avsnitt
DetaljerMål og innhold i Matte 1
Mål og innhold i Institutt for matematiske fag 15. november 2013 på Målet med denne oversikten er at vi skal se hvor vi er i pensum, og at du skal kunne finne hva du kan/ikke kan. Jeg vil i tillegg vise
DetaljerFagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag
Fagplan for matematikk 2, trinn 5-10 (30 studiepoeng) oppdrag 30 studiepoeng Samlings- og nettbasert videreutdanning Studieprogramkode KFKMU2 Godkjent av fakultetets studieutvalg 7. mai 2012. Redaksjonelle
DetaljerTIMSS 2019 del 2. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
TIMSS 2019 del 2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Program for samlingen DEL 1: Informasjon om TIMSS og gjennomføringskurs, 11.00 13.00: Kort informasjon om TIMSS Hvordan gjennomføre
DetaljerMicrosoft Mathematics Brukermanual matematikk vgs
Microsoft Mathematics Brukermanual matematikk vgs Generelt om Microsoft Mathematics... 2 Nedlasting... 2 Innholdsoversikt... 2 Fremgangsmåte... 3 Tall og algebra... 4 Omgjøring mellom enheter... 4 Likninger...
DetaljerStudieåret 2017/2018
Januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet og på videregående skole som ønsker
DetaljerTMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven
TMA4100: Repetisjon før midtsemesterprøven 10.10.09 Lars Sydnes sydnes@math.ntnu.no Institutt for matematiske fag October 1, 2009 L.S. (NTNU) TMA4100: Oversikt October 1, 2009 1 / 20 Kapittel 1: Funksjoner.
DetaljerREGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE
1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer
Detaljer