Festskrift til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen i anledning 25 års jubileet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Festskrift til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen i anledning 25 års jubileet"

Transkript

1 Universitetet i Bergen Det juridiske fakultet Festskrift til Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen i anledning 25 års jubileet Johan Giertsen (red.) Hans Fredrik Marthinussen (red.) DET JURIDISKE FAKULTETS SKRIFTSERIE NR. 108

2 Forord Den omfattende studiereformen Det juridiske fakultet gjennomgikk i 2003, førte til en betydelig økning av behovet for undervisningspersonell. Dette førte igjen til at det ble ansatt en lang rekke relativt nyutdannede jurister ved fakultetet. Som følge av den hierarkisk oppbygde kontorfordelingsprosessen, det vil i hovedtrekk si at kontorer velges etter ansiennitet innenfor de enkelte stillingskategorier, 1 ble de fleste unge nyansatte universitetslektorene plassert i nederste etasje i kontorfløyen på fakultetet. Et blomstrende sosialt miljø ble raskt resultatet av denne samlingen i bånn. At et annet miljø etablert som følge av studiereformen, den såkalte Folkets husgruppen, har valgt å gi ut sin egen publikasjon, har selvsagt inspirert den yngre garde til å markere at det her nede i den doktorgradsløse 4. etasje ikke bare er et blomstrende sosialt miljø, men også er et fremragende forskningsmiljø. 2 Hva gjelder tittelen på publikasjonen, har dette vært et tema gjenstand for omfattende diskusjoner i fagmiljøet. 3 Personer utenfor forskningsmiljøet har ved enkelte anledninger antydet at den sosiale stemningen i 4. etasje best kan sammenlignes med russefeiring, og Russeavisa dukket derfor opp som forslag til tittel på tidsskriftet. Da det viste seg at denne tittelen visstnok allerede var i bruk, endte vi til slutt opp med tittelen Tidsskrift uten tilsyn (Tut). 4 I forbindelse med fakultetets 25 års jubileum fant vi imidlertid at vi i denne omgang ønsket å gi vår lille artikkelsamling ut som et festskrift, for å feire den betydelige foryngelsen av staben ved et fakultet som fortsatt selv må kunne Som seg hør og bør ved et universitet er disse prinsippene for kontorfordeling utredet av en særskilt oppnevnt komité, og vedtatt i fakultetsstyret styresak 27/96. Dessverre tildeles utmerkelser for fremragende yngre forskere visstnok ikke særskilte etasjer ved det enkelte fakultet. Denne utgivelsen er således intet forsøk på å oppnå noe annet enn status for ansatte som jobber uten voksentilsyn i 4. etasje. Første epost med tittelforslag er sendt ut på 4. etasjes legendariske epostliste den 15. desember 2004, så dette har vært en lang prosess. Andre forslag verdt å nevne er Ghettoblekka, Sub Cultur og Varme pølser og juss på kjøpet. Det siste forslaget ble av kritiske røster kritisert for å være useriøst. Dessuten er det muligens i strid med markedsføringsloven, siden det faktisk aldri har eksistert planer om å legge ved varme pølser. Forkortelsen Tut passer for øvrig godt sammen med undertittelen og kjør, men diskusjonen om en eventuell undertittel får vente til tidsskriftet eventuelt kommer ut under sitt egentlige navn.

3 betegnes som relativt ungt. Det kan i den forbindelse nevnes at ingen av bidragsyterne til dette festskriftet på tidspunktet for etableringen av Det juridiske fakultet hadde nådd skolepliktig alder. En særskilt takk må gå til professor Johan Giertsen som har påtatt seg å være faglig redaktør for vårt festskrift, som dermed ikke lenger er helt tilsynsløst. Til slutt vil vi ønske vårt kjære juridiske fakultet hjertelig til lykke med 25-årsdagen og årene fremover. Det kan det trenge når denne gjengen her vokser til. 5 Bergen, desember 2005 På vegne av bidragsyterne, Hans Fredrik Marthinussen 5 Dette er selvfølgelig ingen oppfordring til, eller varsel om, væpna revolusjon, men kun en konsekvens av fakultetets demografi (den som måtte ønske en nærmere presentasjon av denne, kan henvende seg til Bjarte Askeland som er i besittelse av en utmerket graf). Hva gjelder styring av fakultetet ser vi nemlig frem til en videreføring av det (delvis) opplyste eneveldet, når det en gang skal bli vår tur.

4 Innhold Poker og straff... s. 1 Erik Wold Poker og kredittkort... s. 9 Lars Erik Steinkjer Poker og skatt... s. 17 Jan-Inge Wensell Raanes Rettskildefaktorene i EF- og EU-retten... s. 27 Christian Franklin Cupfinalebillettsalg i strid med konkurranseloven?... s. 49 Ronny Gjendemsjø EF-domstolens effektivitetsdoktrine og norsk sivilprosess s. 63 Halvard Haukeland Fredriksen Hvor aktiv kan rettsmekler være under meklingen? - Noen sentrale problemstillinger... s. 75 Camilla Bernt-Hamre En badeball på kjøpet - markedsføringslovens 4 og tilleggsytelser i ukebladbransjen... s. 87 Jan-Ove Færstad Verkshøgdevurderinga for fotografi... s. 99 Eirik Holmøyvik Krever renter hjemmel i lov, avtale eller sedvane?... s. 113 Hans Fredrik Marthinussen Forfatterbibliografi... s. 125

5 Poker og straff Av universitetslektor Erik Wold 1. Innledning Gambling skaper problemer for mange, og vi har i lang tid hatt bestemmelser som skal begrense utbredelsen av lotteri og pengespill. Mange er nok derfor av den oppfatning at poker er ulovlig. Tatt i betraktning den enorme iveren rundt dette spillet nå ikke minst som følge av den eksplosive utbredelsen nettpoker har fått de siste årene kan det være grunn til å se nærmere på dette. 6 Er det slik at lovgivningen kriminaliserer de som arrangerer eller deltar i pokerspill? 2. De aktuelle forbudsbestemmelsene I straffeloven 298 heter det at [d]en, som gjør sig en Næringsvei af Lykkespil, som ikke ved særskilt Lov er tilladt, eller af at forlede dertil, straffes med Fængsel indtil 1 Aar. Næringsvei tar sikte på tilfeller hvor lykkespillet er en jevnlig inntektskilde. 7 Lykkespil defineres i 299 som alle Spil om Penge eller Penges Værd, ved hvilke paa Grund af Spillets Art eller Indsatsernes Høide det vindesyge Øiemed fremtræder som det fremherskende. Begrepet må forstås slik at det primært tar sikte på spill hvor utfallet utelukkende beror på tilfellet, men at det også omfatter spill der ferdigheter har en viss betydning såfremt det spilles med høy innsats. 8 Poker er et spill der både tilfeldigheter og ferdigheter får betydning for utfallet, se nærmere nedenfor. Det må på denne bakgrunn legges til grunn Ladbrokes har stipulert at så mange som nordmenn spiller nettpoker, et tall som visstnok stadig er stigende, se I 2004 spilte nordmenn nettpoker for 1,8 milliarder kroner, og det er forventet en dobling i 2005, se Rt s på s Jf. Udkast til Almindelig borgerlig Straffelov, Kristiania 1896 s Noenlunde tilsvarende Anders Bratholm og Magnus Matningsdal, Straffeloven med kommentarer, Forbrytelser, Oslo 1995 s. 809, men de formulerer forutsetningen slik at det må spilles om høye gevinster. I enkelte tilfeller vil det kunne ha betydning om man fokuserer på innsatsens eller gevinstens størrelse. For eksempel vil det ved pokerturneringer med mange deltakere kunne være et lavt innskudd fra hver deltaker, men likevel en høy gevinst for den som vinner turneringen. 1

6 at straffeloven 298 forbyr det å ha jevnlige inntekter fra pokerspill med høy innsats. Mens straffeloven 298 ikke skiller mellom privat og offentlig pokerspill, heter det i straffeloven 383 første ledd at [d]en, som paa offentligt Sted foranstalter eller yder Husrum til Lykkespil, straffes med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder. Bestemmelsen innebærer et forbud mot å drive kasino eller stille lokaler til disposisjon for slik drift. Men det er ikke et vilkår at driften er vedvarende. Ordlyden omfatter også det å ta initiativ til eller bringe i stand enkeltstående offentlige spillarrangement, eller stille lokaler til disposisjon for sådant. Etter 383 annet ledd forbys også det å delta på slike arrangement. Straffeloven 383 knytter i likhet med 298 sitt virkeområde til begrepet Lykkespil, og dette omfatter som vi har sett pokerspill med høy innsats, jf. definisjonen i straffeloven 299. For å unngå omgåelse er for øvrig offentlig Sted i 383 definert videre enn den alminnelige definisjonen i 7 nr. 1, jf. 383 fjerde ledd. 9 Etter lotteriloven er det i utgangspunktet forbudt å avholde lotteri uten tillatelse, jf. 6 første ledd. Lotteri er i 1 første ledd bokstav a definert som virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte som helt eller delvis gir et tilfeldig utfall. Definisjonen er som vi ser svært vid. Etter ordlyden omfattes alle spill eller konkurranser med innskudd og mulighet for gevinst, såfremt ikke resultatet fullt ut beror på deltakernes ferdigheter. 10 At definisjonen også omfatter spill der utfallet delvis er avhengig av tilfeldigheter, representerer en utvidelse i forhold til den tidligere lotteriloven av Hensikten bak utvidelsen var å fange opp arrangementer som har så mye til felles med lotterier at de bør omfattes av loven. 11 Det var her særlig de mange spilleautomater som etter den tidligere lovgivningen ble ansett som ferdighetsspill man hadde i tankene Se nærmere Anders Bratholm og Magnus Matningsdal, Straffeloven med kommentarer, Forseelser, Oslo 1998 s Det er litt uheldig at lovteksten benytter ordet "virksomhet" ettersom dette i øvrig lovgivning stort sett betegner aktivitet av et visst omfang og en viss varighet. Det er imidlertid klart at definisjonen her også er ment å omfatte enkeltstående arrangement, i likhet med det som gjaldt etter den tidligere lotteriloven av I denne benyttet man ordet "tiltak" og det var etter mitt syn mer rettledende. Ot.prp. nr. 58 ( ) s. 22. Ot.prp. nr. 58 ( ) s. 5. 2

7 Det vil nok på denne bakgrunn kunne argumenteres for at poker faller utenfor det utvidelsen var ment å omfatte. En slik argumentasjon kan underbygges med forarbeidenes uttalelser om at endringene i ordlyden ikke tok sikte på en vesentlig utvidelse av virkeområdet. 13 Ved å vise til det faktum at hukommelse samt psykologiske, matematiske og taktiske ferdigheter er viktige faktorer for utfallet i poker, vil man da kunne hevde at poker ikke er et lotteri i lovens forstand. Selv om deltakernes ferdigheter nok vil gi tydelige utslag ved en større mengde spillomganger, er likevel tilfeldighetene av vesentlig betydning hvis man betrakter omgangene mer isolert. Med den utforming ordlyden har fått må det etter mitt skjønn derfor være riktig å legge til grunn at pokerspill med innsats omfattes av lovens lotteribegrep. Slik har definisjonen også blitt forstått av Lotteri- og stiftelsestilsynet. 14 Lotteriloven 7 første ledd bokstav c gjør, gjennom en henvisning til 5 annet ledd, unntak for kravet om tillatelse for lotteri i møter hvor allmennheten ikke har adgang, når lotteriet ikke er hovedhensikten ved møtet. Slike lotteri er også unntatt fra lovens krav om at inntektene må gå til et humanitært eller samfunnsnyttig formål, jf. 5. Grunnen til at det stilles krav til hensikten ved de lukkede arrangementene, er at man skal unngå de rene spilleklubber. 15 I praksis vil det kunne være vanskelig å fastsette om det er selve gamblingen eller f.eks. sosiale aspekter som er hovedhensikten ved et lukket pokerlag. Vurderingen må nødvendigvis bli svært konkret, men generelt vil nok særlig innsatsens størrelse og den sosiale tilknytningen mellom deltakerne være viktige momenter. Departementet (KKD) kan ved forskrift fastsette maksimalverdier for gevinst og nedlegge forbud mot slike arrangement, se 7 tredje ledd, men denne adgangen er så langt ikke benyttet. Lotteri- og stiftelsestilsynet fastslår uten nærmere begrunnelse at unntaket i 5 annet ledd bare gjelder tradisjonelle lotterier og ikke pokerspill, jf. informasjonsskrivet nevnt i note 9. Jeg kan for min del ikke se at det er rettskildemessig grunnlag for å tolke begrepet lotteri snevrere her enn ellers i loven. Etter mitt syn må den nevnte definisjonen i 1 første ledd bokstav a gjelde også for 5 annet ledd, med den følge at lukkede pokermøter omfattes av unntaket Ot.prp. nr. 58 ( ) s. 22. Jf. Lotteri- og stiftelsestilsynets Informasjonsskriv om poker m.v. av (tilgjengelig på Ot.prp. nr. 58 ( ) s

8 Det er videre viktig å merke seg at det lotteriloven forbyr er å avholde lotteri, jf. 6 første ledd. Forbudet retter seg følgelig mot den eller de som er ansvarlige for avholdelsen av pokerarrangementet (evt. medvirker til dette, jf. lotteriloven 17), og ikke de som kun deltar. Den som for eksempel spiller poker på nettet overtrer ikke lotteriloven selv om arrangementet er et ulovlig avholdt lotteri. Pokerarrangement som fremsendes fra server i utlandet rammes ikke av lotteriloven. Departementet har i påvente av internasjonale avklaringer ikke ønsket å gi lotterilovens bestemmelser anvendelse på utenlandske Internettlotteri, se Ot.prp. nr. 44 ( ) s. 47. Markedsføring og formidling av slike lotterier er imidlertid forbudt etter lotteriloven 11. Og i den grad virkningen er inntrådt eller tilsiktet framkaldt i Norge vil utenlandske Internettlotteri i prinsippet rammes av bestemmelsene i straffeloven, jf. dens 12 annet ledd. 3. Sanksjoner og tvangsmidler Alle de nevnte forbudene er straffesanksjonert. Strafferammen for den som gjør seg næring av poker er fengsel inntil ett år, jf. straffeloven 298. Den som overtrer straffeloven 383 ved å bringe i stand offentlige pokerarrangement eller stille lokaler til disposisjon for sådant risikerer bøter eller fengsel inntil 3 måneder, mens deltakerne bare risikerer bøter. For simple brudd på lotterilovens forbud er straffen bøter eller fengsel inntil ett år, mens grove overtredelser straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, jf. lotteriloven 17. Utbytte fra pokerspill i strid med disse bestemmelsene kan inndras etter straffeloven 34. Er bestemmelsene overtrådt ved flere anledninger, kan det tenkes at enkelte av de straffbare handlingene har gitt overskudd, andre tap. Da oppstår spørsmålet om det skal gjøres fradrag for tapsbringende disposisjoner ved beregningen av utbyttet. Ved lov nr. 39/1999 ble straffeloven 34 endret, og det fastsettes nå i annet ledd annet punktum at utgifter ikke kommer til fradrag. Dette har blitt tolket dit hen at hele bruttoutbyttet kan inndras, med mindre lempningsregelen i første ledd annet punktum kommer til anvendelse. 16 Etter mitt syn må det som et 16 Magnus Matningsdal og Anders Bratholm, Straffeloven med kommentarer, Første del, 2. utg. Oslo 2003 s

9 utgangspunkt være riktig å se hver spillekveld som en sammenhengende virksomhet der utbyttet er det eventuelle overskudd vedkommende sitter igjen med til slutt. 17 Det vil by på store praktiske komplikasjoner om man skulle la utbyttet fra hver enkelt spillomgang være avgjørende, og en slik løsning vil også fortone seg som ganske underlig ettersom alle deltakerne da normalt vil bli ansett å sitte igjen med et betydelig utbytte ved endt spill. Ved inndragning fra flere straffbare handlinger som utgjør ett straffbart forhold enten ut fra en konkret vurdering eller fordi handlingene samlet sett innebærer en overtredelse av tilstandsdeliktet i straffeloven 298 ( gjør sig en Næringsvei ) kan imidlertid ikke tapskveldene komme til fradrag. Krav på pokergevinst fra en som kan påberope seg straffelovens ikrafttredelseslov 12 er ikke gjenstand for inndragning. Inndragning kan bare skje dersom utbyttet faktisk er oppnådd, jf. Rt s Forbudene er undergitt offentlig påtale, jf. straffeloven 77. Straffeloven 383 og simple overtredelser av lotteriloven påtales av politiet, jf. straffeprosessloven 67 annet ledd bokstav a. Ved overtredelse av straffeloven 298 har politiet ordinær kompetanse til bøteleggelse, mens spørsmålet om tiltale for øvrig (med mindre det er gitt utvidet påtalekompetanse) avgjøres av politimesteren, jf. straffeprosessloven 67 annet ledd bokstav b, jf. tredje ledd. Grove overtredelser av lotteriloven påtales av statsadvokaten, jf. straffeprosessloven 66. Kontrollfunksjonen er lagt til Lotteri- og stiftelsestilsynet, se lotteriloven 4. Overtredelse av bestemmelsene i lotteriloven kan videre medføre tilbaketrekning av gitte tillatelser ( 14) og pålegg om retting av det ulovlige forhold eller opphør og stengning av den ulovlige virksomheten ( 14 a). Mot den som ikke etterkommer slike pålegg innen en fastsatt frist kan Lotteri- og stiftelsestilsynet utferdige administrative forelegg ( 14 b) eller fastsette tvangsmulkt ( 14 c). 17 At utbyttet fra en sammenhengende virksomhet beror på totalresultatet var oppfatningen forut for endringslov nr. 39/1999, jf. NOU 1996:21 s. 33. Forarbeidene til endringsloven tilsier ikke at man mente å endre på dette. Jf. også Johs. Andenæs, Alminnelig strafferett, 5. utg. ved Magnus Matningsdal og Georg Fr. Rieber-Mohn, Oslo 2004 s. 519 og Anne-Mette Dyrnes, Inndragning, Oslo 2004 s

10 Den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven 298 eller bestemmelsene i lotteriloven kan pågripes og fengsles etter de nærmere vilkår i straffeprosessloven kapittel 14. Ved slik mistanke kan også personer eller lokaler ransakes med hjemmel i straffeprosessloven kapittel 15. Ransaking er det også adgang til ved overtredelse av straffeloven 383 første ledd. Penger, sjetonger m.m. som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges eller kreves utlevert etter reglene i straffeprosessloven kapittel Konklusjon Straffelovens forbud retter seg mot pokerspill med høy innsats. Det å ha jevnlige inntekter fra slikt spill er en forbrytelse, mens det å ta initiativ til/bringe i stand, stille lokaler til disposisjon for, eller delta på offentlige pokerarrangement er en forseelse. Lotteriloven forbyr i utgangspunktet alt pokerspill som det ikke er gitt særskilt tillatelse til, men disse forbudene retter seg kun mot den som avholder arrangementet eller medvirker til dette. Ren deltakelse faller utenfor. Lukkede pokerlag er unntatt fra lotterilovens forbud såfremt hovedhensikten ved møtet ikke er selve gamblingen, men f.eks. det å ha en sosial hyggestund. Vi ser at forbudene i langt større grad rammer pokerspill på offentlig sted enn pokerspill som skjer privat. Dette er en naturlig følge av at hensynet til den personlige handlefrihet gjør seg særlig sterkt gjeldende i det private rom. Etter min oppfatning gir forbudsbestemmelsene en god balanse mellom hensynet til folks handlefrihet og hensynet til å motvirke negative sosiale konsekvenser av gambling. Det er likevel et vesentlig problem at norske myndigheter i dag står relativt maktesløse overfor utenlandske nettsteder som arrangerer pokerspill. Skal denne situasjonen forbedres er vi nok avhengig av at det etableres et tilfredsstillende internasjonalt regelverk. Når det gjelder utformingen av forbudene er det uheldig at bestemmelsene er spredt på to forskjellige lover med til dels overlappende virkeområde. Dette gjør det unødvendig komplisert å trekke opp grensen mellom lovlig og ulovlig pokerspill. 6

11 7

12 Poker og kredittkort Av stipendiat Lars Erik Steinkjer 1. Et bakgrunnsbilde I grålysningen, inne på en liten hybel, sitter den unge vit.ass. Ronny Rånæs foran en pc med svetteperler i pannen. Natten har gått med til å spille poker på et av de utallige nettstedene som tilbyr denne type spill med tilhørende mulighet for gevinst. Likevel har en kombinasjon av overdreven tro på egne ferdigheter, stahet og uflaks i løpet av natten hjulpet den unge vit.ass. til å spille bort dette semesterets studielån. Det som startet som uskyldig tidsfordriv forrige kveld har sakte, men sikkert blitt en ubehagelig opplevelse gjennom natten. Ved enkle tastetrykk har vår vit.ass. gjentatte ganger overført penger fra sitt kredittkort til sin spillkonto for å kunne fortsette gamblingen, men nå er kredittgrensen nådd. Ettersom muligheten for å vinne det tapte tilbake forsvant samtidig med muligheten for ytterligere spill på kreditt, blir Ronny endelig tvunget til å avslutte spillet. Noen uker senere dumper regningen fra kredittkortselskapet ned i posten. En regning som Ronny Rånæs er smertelig klar over at han ikke er i stand til å betale. Fru Fortuna har åpenbart ikke vært på vår vit.ass. sin side, men muligens er fru Justitia det? 2. Problemstilling Det selvfølgelige utgangspunkt i norsk rett er at gjeld må tilbakebetales i henhold til det avtaleforhold som er grunnlaget for gjeldsforpliktelsen. En viktig forutsetning for dette utgangspunktet er imidlertid at gjeldsforpliktelsen er stiftet på en måte som rettsordenen anerkjenner. Med andre ord, gjelden må være gyldig stiftet. Dette bringer oss til vår overordnede problemstilling for denne øvelsen. Anses kredittkortgjeld, pådratt i forbindelse med pengespill på nett, som gyldig stiftet? 3. Noen faktiske utgangspunkter For å kunne spille om penger over internett er det som oftest en forutsetning fra pengespillselskapet som driver det aktuelle nettstedet, at 8

13 det på forhånd etableres en kundekonto hos selskapet. Til denne kundekontoen kan så spillerne overføre det beløp de ønsker tilgjengelig for spill. Det er ved denne forskuddsvise innbetaling at man, som en av flere alternative betalingsmåter, som regel kan benytte kredittkort. 1 Noe forenklet forklart fungerer en betaling med kredittkort slik at det aktuelle kredittkortselskapet, etter en anvisning fra kortinnehaveren, betaler inn det ønskede beløp til pengespillselskapet. 2 Transaksjonen blir så ført opp på en samlefaktura som etter en avtalt tidsperiode blir sendt ut til kortinnehaveren, med krav om betaling for de transaksjoner hvor kortet er benyttet. 3 På denne måten yter kredittkortselskapet kortinnehaveren en midlertidig kreditt i forhold til de nevnte transaksjoner. 4 Forutsetningen for den videre gjennomgangen, er at spillerne ved innbetaling til spillkontoene har anvendt kort som gir denne type midlertidig kreditt. 4. Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden 12 I Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden (heretter strl.ikrl) 12 (1) heter det [a]f Spil og Væddemaal opstaar ingen Forpligtelse, og en Anerkjendelse af derved stiftet Gjæld er uforbindende. Bestemmelsen slår fast at det ikke kan oppstå noen gyldig gjeldsforpliktelse med grunnlag i spill eller veddemål på kreditt. 5 I likhet med andre kortspill, er det klart at for eksempel poker regnes som Spil Dette er ikke bare en ordning som gjenfinnes hos utenlandske pengespillselskap, også Norsk tipping benytter seg av en slik ordning. Med kredittkortselskap tar jeg her sikte på finansieringsselskap som utsteder kredittkort til sine kunder, for eksempel en alminnelig bank. Disse selskapene må i den videre gjennomgangen ikke forveksles med selskapene bak betalingsnettverkene. Som eksempler på kjente betalingsnettverk kan nevnes American Express, Diners Club, Mastercard og VISA. For en nærmere beskrivelse av hvordan betalingskort, herunder kredittkort, fungerer ved betalingsformidling, se Olav Torvund, Betalingskort ( kredittkort ) betalingsinstrumenter på uryddig grunn, Lov og Rett 1986, s Merk at Torvund benytter betegnelsen faktureringskort for betalingskort som i dagligtalen omtales som kredittkort. Jeg går ikke nærmere inn på hvilke betalingskort eller kredittkort som kan etablere et slikt kredittforhold i forhold til kortholderen. Strl. ikrl. 12 (1) kommer likevel ikke til anvendelse overfor pengespill som er tillatt etter pengespilloven. Dette er ikke uttrykkelig slått fast i lovgivningen, men følger av lex specialisprinsippet jfr. Rt s. 1210, avsnitt 22. At kortspill er omfattet av bestemmelsen går også frem av uttalelser i forarbeidene. Se Udkast til Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden, Kristiania, 1896, s

14 At spillet foregår over internett, og ikke rundt et bord med en kortstokk, kan i denne sammenheng ikke tillegges noen betydning. Ved første øyekast kan det derfor virke som om bestemmelsen fritar en kredittkortkunde fra å betale kredittkortgjeld pådratt gjennom pengespill på internett. Men så reiser spørsmålet seg: er grunnlaget for gjeldsforpliktelsen i dette tilfellet et Spil jfr. strl.ikrl. 12? Problemet er at pengespillselskapene neppe kan sies å gi kreditt, ettersom de krever dekning for spill på spillernes kundekontoer. 7 Det er derimot den forskuddsvise innbetalingen til kundekontoene som i disse tilfellene danner grunnlaget for gjeldsforpliktelsene. Dette bringer oss over i strl.ikrl. 12 (2) med følgende ordlyd: [d]et samme gjælder Laan eller Forskud, som nogen vidende om Øiemedet har ydet til Brug ved Spil eller Væddemaal. 8 Bestemmelsen er et resultat av et ønske om å beskytte personer mot å falle for fristelsen for å spille for høyere innsats enn de har dekning for jfr. Rt s.1210, avsnitt 24. Det første spørsmålet som reiser seg i vårt tilfelle er om kredittkortselskapene gir kundene et Laan eller Forskud. Selv om kredittkort kan sies å inneha en praktisk funksjon ved betalingsformidling, er det klart at det dominerende elementet i slike avtaleforhold er den midlertidige kreditt som kredittkortselskapene yter kortinnehaverne ved bruk av kortene. 9 At det ved bruk av kortene etableres kredittforhold mellom kredittkortselskapene og kortinnehaverne, som faller inn under vilkåret Laan eller Forskud, synes derfor ikke å være særlig tvilsomt. Ved betaling via debetkort vil det som regel ikke bli etablert noe kredittforhold mellom kortinnehaver og kortutsteder, ettersom det i utgangspunktet må være dekning på kortinnehavers konto for transaksjonen, dersom den skal kunne gjennomføres. Skulle enkelte transaksjoner likevel gå gjennom i et betalingssystem, og føre til at kontoer tilhørende kortene overtrekkes, kan det stilles spørsmål om også disse overtrekkene må regnes som Laan jfr. strl. ikrl. 12 (2). Som et Samme syn ble for øvrig lagt til grunn av Kultur og kirkedepartementet i forhold til Norsk tipping, se Ot. prp. nr. 44 ( ) kap I motsetning til første ledd gjelder bestemmelsen både lovlige og ulovlige pengespill, se Rt s.1210, avsnitt 24. Dette illustreres av at det finnes en rekke betalingskort der bruken ikke kan sies å innebære noen form for kreditt fra kortselskapets side. Se Torvund, LoR 1986, s

15 utgangspunkt må man kunne anta at personer som lider av spilleavhengighet vil benytte seg av de muligheter som er tilgjengelig for å skaffe seg ytterligere penger til spill. Formålet bak strl. ikrl. 12 (2) om å beskytte personer mot å spille med høyere innsatser enn de har dekning for, tilsier dermed at man anser vilkåret som oppfylt også i disse tilfellene. Hva som er gjeldende rett må imidlertid anses som uklart. Videre stiller bestemmelsen et krav til kunnskap hos den som yter kreditten når det gjelder formålet pengene skal brukes til jfr. vilkåret vitende om Øiemedet. Spørsmålet i vårt tilfelle blir dermed om kredittkortselskapene yter kundene kreditt vidende om [at] Øiemedet til kundene er pengespill jfr. strl.ikrl 12 (2). Etter ordlyden må kredittkortselskapene altså forstå at formålet til kundene er pengespill, for at vilkåret anses oppfylt. At kredittkortselskapene burde ha forstått at kreditten ble opptatt med pengespill som formål, er i følge ordlyden ikke nok. Dermed oppstår det et spørsmål om vilkåret kan tolkes utvidende slik at strl.ikrl 12 (2) også rammer tilfeller der kredittyter burde ha forstått at lånet ble opptatt med pengespill som formål. Til fordel for en utvidende tolkning kan det blant annet anføres bevistekniske hensyn, ettersom det i praksis kan være vanskelig å bevise at kredittyter hadde faktisk kunnskap om lånetakers formål. En tolkning som omfatter uaktsomhet vil således gjøre bestemmelsen mer effektiv. Samtidig er det vanskelig å se at det foreligger sterke beskyttelsesverdige interesser hos en kredittyter som har opptrådt uaktsomt, i hvert fall dersom uaktsomheten kan karakteriseres som grov. Om bestemmelsen kan tolkes utvidende i slike tilfeller må likevel sies å være usikkert. Selv om kredittkortselskapene i dag lar sine transaksjoner bli behandlet gjennom automatiserte systemer, må det legges til grunn at kredittkortselskapene får kjennskap til transaksjoner hvor deres kort benyttes i det øyeblikk de blir gjennomført i det aktuelle systemet. Dette følger av at transaksjonene blir foretatt gjennom et system som de selv har valgt å benytte, og som først og fremst ivaretar deres egne interesser. Det vil derfor være urimelig om kredittkortselskapene skulle kunne høres med at de ikke hadde kjennskap til spillernes transaksjoner på det tidspunkt de ble foretatt, av den grunn at transaksjonene ble foretatt gjennom et automatisert system. 11

16 Spørsmålet blir deretter om kredittkortselskapene kan sies å ha kjennskap til at kundenes transaksjoner har pengespill som formål. I utgangspunktet tar kredittkort sikte på å gi kortinnehaverne en generell forbrukskreditt som de står fritt til å bruke på det de måtte ønske, og kredittkortselskapene legger seg som regel ikke opp i hva denne kreditten brukes til. Men det forhold at kortinnehaverne gis en generell forbrukskreditt, betyr selvfølgelig ikke at kredittkortselskapene aldri har kunnskap om hva innehaverne benytter kreditten til. I vurderingen av hvilken kunnskap kredittkortselskapene kan anses å ha, er det et poeng at muligheten til å benytte et kredittkort til betaling forutsetter at det foreligger en avtale mellom selskapet som står bak betalingsnettverket, og betalingsmottaker. 10 Ved avtaleinngåelse er det fast praksis at selskapene bak betalingsnettverkene krever at avtalemotparter som ønsker å bli brukersted oppgir hvilken type virksomhet som drives. På bakgrunn av denne informasjonen har selskapene bak betalingsnettverkene etablert et system som identifiserer hvilken type virksomhet hver enkelt transaksjon i betalingsnettverkene knytter seg til. Systemet er bygget opp ved å benytte såkalte Merchant category classification (MCC)-koder, der hver kode representerer en gruppe brukersteder som driver en bestemt type virksomhet. 11 Ved at en slik MCCkode er knyttet opp mot hver eneste transaksjon i betalingsnettverkene, blir det gjennom dette kodesystemet mulig for kredittkortselskapene å identifisere hvilken type virksomhet hver enkelt transaksjon i betalingsnettverkene knytter seg til. Brukersteder som baserer sin virksomhet på pengespill er klassifisert som en egen gruppe, og har dermed sin egen MCC-kode. På denne måten får kredittkortselskapene kunnskap om hvilke transaksjoner som knytter seg til virksomheter basert på pengespill. 12 Når kredittkortselskapene har kunnskap om at transaksjoner til en bestemt brukerstedsgruppe er transaksjoner til virksomheter som driver Se Torvund, LoR 1986, s Eksempel på et av betalingsnettverkenes Merchant category classification -koder finner man på denne linken: Teknisk sett lar det seg derfor gjøre å blokkere transaksjoner inn til brukersteder som tilbyr pengespill, noe som nylig ble gjort av en del banker i Norge. Se artikkel i Aftenposten , Tilsvarende blokkering av kredittkort er tidligere foretatt av enkelte banker i USA. Se pressemelding av 11. februar 2003 fra New Yorks generaladvokat Eliot Spitzer, 12

17 pengespill, har de naturligvis også kunnskap om at disse betalingstransaksjonene har pengespill som formål. At kredittkortselskap må anses å ha kjennskap til formålet med transaksjoner foretatt til pengespillvirksomhet, måtte man nok lagt til grunn selv om selskapene bak betalingsnettverkene ikke hadde operertemed koder for de ulike typer virksomhet. For det første kan det hevdes at denne kunnskapen må følge av det avtaleforhold som knytter kredittkortselskapet og deres kort opp mot det aktuelle betalingsnettverket. En annen tilnærming er å identifisere det aktuelle kredittkortselskapet med selskapet bak betalingsnettverket når man skal ta stilling til spørsmålet om hvilken kunnskap kredittkortselskapet innehar. Grunnlaget for en slik identifikasjon kan søkes i det nære faktiske tilknytningsforholdet mellom selskapene, ettersom både betalingsnettverket og kredittkortselskapet utgjør hver sin nødvendige del i den samlede kredittordning som tilbys kortinnehaverne. Samtidig vil en identifikasjon av selskapene sikre at de ikke splitter opp sin virksomhet i flere mindre selskaper for å unngå at kunnskapsvilkåret anses som oppfylt. Etter dette må det legges til grunn at kredittkortselskapene gir kunder som bruker sine kredittkort til innbetaling til pengespillselskaper kreditt vidende om [at] Øiemedet er pengespill jfr. strl. ikrl Som gjennomgangen ovenfor viser vil kredittkortgjeld som spillere har pådratt seg ved pengespill på nettet måtte anses som ugyldig stiftet gjeld etter strl.ikrl. 12 (2) jfr. (1). Konsekvensen er altså at det ikke foreligger noen rettslig betalingsplikt for denne type kredittkortgjeld. 5. Noen generelle tilleggsbemerkninger Internett har åpnet opp for nye og store muligheter for selskaper som tilbyr pengespill, og kredittkortselskapene har kastet seg på karusellen for å sikre seg en del av kaken. Som nevnt i note 9, har riktignok enkelte norske aktører nylig blokkert sine kredittkort i forhold til brukersteder som tilbyr pengespill, men et flertall blant aktørene holder fortsatt muligheten åpen for 13 Dersom brukerstedet også driver annen virksomhet enn pengespill reiser spørsmålet mer tvil. For eksempel dersom noen tar ut penger til spill gjennom sitt kredittkort i en kiosk som også tilbyr pengespill gjennom Norsk tipping. I slike tilfeller skal det nok særlige forhold til for at man skal kunne legge til grunn at kredittkortselskapene hadde kjennskap til at kreditten skulle anvendes til pengespill. 13

18 at kundene kan finansiere pengespill ved bruk av kredittkort. Dette har ført til at det finnes mange Ronny Rånæser der ute i det virkelige liv, og utviklingen går i retning av at det blir flere og flere. 14 Samtidig er det nok grunn til å tro at de fleste betaler, eller i hvert fall forsøker å betale, sin spillegjeld selv om det neppe foreligger noen betalingsplikt på rettslig grunnlag. 15 Selskapene som utsteder kredittkort er på sin side selvfølgelig uenig i at spillerne ikke har noen rettslig plikt til å betale sin gjeld. Men foreløpig er det eneste som har fremkommet fra deres side, og som kan ligne på et argument, at strl.ikrl. 12 må anses som en utdatert regel. 16 Situasjonen må vel heller sies å være den motsatte. Etter at internett ble allemannseie har det aldri vært enklere å få tilgang til forskjellige typer pengespill enn i dag. Samtidig øker antallet spilleavhengige. Situasjonen gjør at en lovbestemmelse som tar sikte på å beskytte personer mot å falle for fristelsen til å spille med høyere innsats enn de har dekning for, aldri har fremstått som mer aktuell og velbegrunnet enn i dag. Et slikt syn underbygges av at Høyesteretts kjæremålsutvalg anvendte bestemmelsen så sent som i Etter min mening er derfor ikke spørsmålet om vi trenger en regel som strl.ikrl. 12, men om vi trenger regler som går enda lenger enn strl.ikrl. 12 i å verne den enkelte mot å pådra seg spillegjeld Se SIRUS rapport nr. 2/2003 fra Statens institutt for rusmiddelforskning. Undersøkelsen viste at ca. 1,4 % av Norges befolkning har eller har hatt problemer med pengespill. Dette utgjør et antall på ca personer. Blant personer mellom 14 og 24 år var tilsvarende tall 3,8 %. Problemstillingen har riktignok fått økt oppmerksomhet i media de siste årene. Se blant annet artikler i Aftenposten av 16. mars 2005, 17. mars 2005 og kommentaren fra Professor dr. juris Olav Torvund i Aftenposten 29. mars Se uttalelse fra informasjonsansvarlig for SEB Kort i Aftenposten i artikkel av 17. mars Se Rt s

19 15

20 Poker og skatt Av universitetslektor Jan-Inge Wensell Raanes 1. Innledning Pokerspill på internett og i mer eller mindre private sammenkomster har den siste tiden blitt svært populært. For noen er dette en fritidssyssel av begrenset omfang, for andre har poker erstattet annen inntektsgivende aktivitet. For begge disse gruppene av pokerspillere oppstår det spørsmål om og i hvilken grad gevinster er skattepliktige. Det alminnelige utgangspunkt i norsk skatterett er at enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet er skattepliktig. Dette er kommet til uttrykk i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (sktl.) 5-1. I tillegg følger det av sktl at som skattepliktig inntekt regnes også tilfeldige gevinster, herunder gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende, når verdien overstiger kroner. De skatterettslige spørsmålene som reiser seg i forbindelse med poker, er på den ene siden om pokerspill kan være skattepliktig virksomhet i skattelovens forstand, og på den andre siden rekkevidden av skattefritaket for tilfeldige gevinster som ikke overstiger kroner. 2. Kan gevinster fra pokerspill være skattepliktig fordel vunnet ved virksomhet? 2.1 Generelt Et helt grunnleggende spørsmål er om den som spiller poker utøver virksomhet etter skatteloven. Dersom pokerspill anses som virksomhet, vil skatteplikten følge av hovedregelen i sktl. 5-1 jf. 5-30, og unntaksbestemmelsen i sktl ledd vil ikke komme til anvendelse. 1 1 Skattelovens ledd krever som nevnt at gevinsten er tilfeldig og overstiger kroner for å være skattepliktig. Dersom pokergevinsten har nær sammenheng med mottakerens utdanning, arbeid eller virksomhet, vil den uansett neppe være tilfeldig. Mer om dette under pkt

Er konkurransen et lotteri?

Er konkurransen et lotteri? Til Aktører i markedet Er konkurransen et lotteri? Innledning Utgangspunktet i norsk rett er at alle former for pengespill er forbudt, og kun kan tilbys med positiv hjemmel i lov. Følgende lover åpner

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang

Eksamen 2013 JUS242 Rettergang Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten

SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten SKATTEDIREKTORATET Skattemessig behandling når renter legges til hovedstolen og kreditor senere ikke får oppgjøre - betydningen for fradragsretten 1. Innledning Skattedirektoratet har mottatt spørsmål

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012 Sak 2012071 Operatøren AS - klage over vedtak med pålegg om retting av tilbudt databingospill, jf. lotteriloven 14 a Til stede: Varaleder Elisabeth Wittemann,

Detaljer

Grensen mellom hobby og virksomhet ved beskatning av gevinster fra utenlandsregistrerte nettspill

Grensen mellom hobby og virksomhet ved beskatning av gevinster fra utenlandsregistrerte nettspill Grensen mellom hobby og virksomhet ved beskatning av gevinster fra utenlandsregistrerte nettspill Studentnummer 197928 Veileder: Tore Bråthen 12180 ord JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 11/12. Avgitt 3.5.2012 Fusjon engelsk Ltd NUF og norsk AS Sktl. kap 11-1 jf. 11-2 flg. Et engelsk Ltd-selskap, skattemessig hjemmehørende i Norge,

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven

A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven A1999-09 23.07.99 EDB-basert kalkulasjonssystem for beregning av verksteders timepriser - forholdet til konkurranseloven Sammendrag: Norges Bilbransjeforbunds kalkulasjonsprogram for beregning av verksteders

Detaljer

Mandag 23. november 2015

Mandag 23. november 2015 Sensorveiledning JUR 4000 dag 1 høstsemesteret 2015 Mandag 23. november 2015 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt,

Detaljer

Fakultetsoppgave skatterett H10

Fakultetsoppgave skatterett H10 Fakultetsoppgave skatterett H10 Peder Ås eier en enebolig i Storeby som han selv bor i med sin familie. I sokkeletasjen er det en hybelleilighet som han leier ut. Han har tatt opp et banklån for å finansiere

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013

Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 Du er her: Rettskilder Uttalelser Prinsipputtalelser Uttalelse avgitt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i brev datert 21. oktober 2013 PRINSIPPUTTALELSER Publisert: 29.10.2013 Av gitt: 21.10.2013

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02074-A, (sak nr. 2015/1199), straffesak, anke over dom, A (advokat Øystein Storrvik) mot Den offentlige påtalemyndighet (kst. statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) (advokat John Christian Elden) NORGES HØYESTERETT Den 25. oktober 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01989-A, (sak nr. 2011/959), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Torunn Gran) mot A B (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN

OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN Rundskriv fra RIKSADVOKATEN Del II nr. 2/976. R. 2537/76. Oslo, 20. oktober 976. Statsadvokaten i a. OVERTREDELSER AV MERVERDIAVGIFTSLOVEN, INVESTERINGSAVGIFTSLOVEN OG SKATTE- BETALINGSLOVEN I. Merverdiavgiftsloven

Detaljer

Skattelovens realisasjonsbegrep

Skattelovens realisasjonsbegrep Skattelovens realisasjonsbegrep Bergen 23.februar 2012 Skatt vest, Atle Halvorsen 1 Tillatelser Skatt vest (Florø) har ansvaret for å gi alle overdragelsestilfeller i fiskerisektoren i Norge riktig og

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11)

Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 24/13 Avgitt 05.11.2013 Endring av aksjeklasser og tilbakebetaling av innbetalt kapital (Skatteloven 10-31, jf. 9-2 og 10-11) Skattyter hadde 50 A-

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1

Notat. Faktum - jfr. Statens vegvesens brev av 11. juni 2001 - side 1 HENNING JAKHELLN professor Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo Karl Johansgt. 47 (Domus Bibliotheca) Postboks 6706 St. Olavs plass 0162 Oslo Notat Tlf.: 22 85 94 31 Fax: 22 85 94 20 henning.jakhelln@jus.uio.no

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år.

Etter omdanningen til obligasjonsfond vil Fondet utdele skattepliktig overskudd til andelshaverne hvert år. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 19/12. Avgitt 11.07.2012 Endring fra aksjefond til obligasjonsfond realisasjon? (skatteloven 9-2) Saken gjaldt spørsmål om endring av vedtektene i

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen

Helse- og omsorgsdepartementet. Høringsnotat. Endringer i bioteknologiloven. straffebestemmelsen Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i bioteknologiloven straffebestemmelsen Høringsfrist: 8. januar 2013 1 1 Innledning og bakgrunn for høringsnotatet... 3 2 Om evaluering av bioteknologiloven...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører

Finansielle tjenester og leveranser fra underleverandører Skattedirektoratet Saksbehandler Deres dato Vår dato Hanne Kjørholt 21. november 2001 Telefon Deres referanse Vår referanse 2207 7000 2001/06293 FN-AV 700 Til fylkesskattekontorene Finansielle tjenester

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet

Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Saksnr. 07/1389 05.04.2013 Høringsnotat Endring av reglene om begrensning av gjelds- og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Gjeldende rett... 4 3.1 Skattytere

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del

Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del Sensorveiledning JUR 4000 Høst 2011 Fredag 18. november 2011 Dag 1, skatterettslig del Denne sensorveiledningen tar for seg de skatterettslige spørsmålene som oppstår i oppgaven. 1. Pensum/læringskrav

Detaljer

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO

1 Innledning. 2 Sakens bakgrunn. 2.1 Nærmere om foretakssammenslutningen. 2.2 Partens merknader til varselet YIT AS. Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO YIT AS Postboks 6260 Etterstad 0603 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2010/469 MAB VEMA 471.5 Dato: 08.07 2011 Vedtak V2011-14 YIT AS Haug og Ruud AS konkurranseloven 29, jf. 19 første ledd vedtak om ileggelse

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv.

Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Høringsnotat om skattlegging av kollektive livrenter mv. Forslag til endringer av Finansdepartementets skattelovforskrift (FSFIN) 5-41 1. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 1.1 Innledning Finansdepartementet foreslår

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. juni 2014 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2014-01357-A, (sak nr. 2014/417), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3

Byg kapittel 17 17-1 til 17-3 Nye sanksjonsregler 1 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser Felles Plan Felles Bygging Felles Felles Vi snakker

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, (advokat Øystein Storrvik) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 8. juni 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01204-A, (sak nr. 2015/510), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Erik Førde) mot A (advokat Øystein

Detaljer

Skatteetaten. Veiledende uttalelse om skatt pa gevinster fra pokerturneringer i. Norsk pokerforbund. v/sigurd Eskeland

Skatteetaten. Veiledende uttalelse om skatt pa gevinster fra pokerturneringer i. Norsk pokerforbund. v/sigurd Eskeland Skatteetaten Saksbehander Deres dato Var dato Morten Leiknes 06.02.2015 Teefon Deres referanse Var referanse 75546629 2015/47714 Norsk pokerforbund U.off. offi. 13, mval. 13-2, 1. ledd, sktbl. 3-2 v/sigurd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Vilkår for oppstilling av Spilleterminaler med Multix

Vilkår for oppstilling av Spilleterminaler med Multix Vilkår for oppstilling av Spilleterminaler med Multix Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 12. juni 2008 med hjemmel i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. 11. Vilkårene gjelder med virkning

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011. Bytteforholdet ved fusjon Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17/11. Avgitt 20.6.2011 Bytteforholdet ved fusjon (aksjeloven 13-2, jf. skatteloven 11-2 flg. og 10-34) To selskap med identisk eiersits ønsket å gjennomføre

Detaljer

Spilleregler for Multix

Spilleregler for Multix Spilleregler for Multix Fastsatt av Kultur- og kirkedepartementet 12. juni 2008 med hjemmel i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. 11. Spillereglene gjelder med virkning fra og med 12. juni

Detaljer

Kapitalfluktkonferansen

Kapitalfluktkonferansen Kapitalfluktkonferansen 2012 - skjulte pengestrømmer, skatteparadis og korrupsjon Høgskolen i Oslo og Akershus 15. November 2012 Professor dr. juris Ulf Stridbeck Forebygge Avdekke Utbytte Penger Gjenstander

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje?

Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Tilbakebetaling av innbetalt kapital med ulikt beløp på den enkelte aksje? Anders H. Liland * 1 Innledning Bakgrunnen for valg av tema er følgende uttalelse i Lignings-ABC 2013: «Hvis en aksjonær har aksjer

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Bankklagenemndas uttalelse 2010-133 Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Klager hadde betalt en reise til Thailand med et reiseselskap

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn

Lønn og arbeidstid. 2.26 Likelønn Lønn og arbeidstid 2.26 Likelønn Oppgaven er utdrag av LKN 2005-16, og rettslig hjemmel for drøftelsen er likestillingsl. 21. Følgende er klagenemnda for likestilling sine merknader som ut fra likestillingslovens

Detaljer

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd.

Etter dette overføres aksjene som Mor Ltd mottar i Newco AS, til Holding AS som tingsinnskudd. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 3/14. Avgitt 14.2.2014. Omdanning av IS, med NUF som stille deltaker, til AS. Skatteloven 11-20 og 9-14. Skattedirektoratet kom til at et indre selskap

Detaljer

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6)

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 18/12. Avgitt 25. juni 2012 Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Et selskap som

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen

Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen Økokrim Ulovlige tiltak i strandsonen førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland Fjell, 12. mars 2009 Hva er miljøkriminalitet? forurensingskriminalitet natur-/faunakriminalitet Kunst og kulturminnekriminalitet

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA NORGES FONDSMEGLERFORBUNDs ETISKE RÅD SAK NR. 17/1997 Saken gjelder: R.S. Platou Securities

Detaljer

Cashless - bruk og vilkår

Cashless - bruk og vilkår Espos Norge AS v/christian Bryde Kobbervikdalen 59 3036 DRAMMEN Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 12/1336-12 24.10.2012 Saksbehandler: Simen Grønn Kleveland Dir.tlf: 46 81 80 63 Cashless - bruk og vilkår

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 2. august 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Noer og Bergsjø i HR-2012-01554-U, (sak nr. 2012/1332), straffesak, anke over kjennelse: Den

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR!

HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR! HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR! Har ditt firma i løpet av de siste årene måttet bruke advokat for å bistå deg i skatte- eller avgiftssaker? Da har du sikkert betalt dine advokat

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

ORIENTERING TIL KRINGKASTERE OM REGELVERK FOR BRUK AV SMS/MMS-TJENESTER I KRINGKASTINGSPROGRAM

ORIENTERING TIL KRINGKASTERE OM REGELVERK FOR BRUK AV SMS/MMS-TJENESTER I KRINGKASTINGSPROGRAM ORIENTERING TIL KRINGKASTERE OM REGELVERK FOR BRUK AV SMS/MMS-TJENESTER I KRINGKASTINGSPROGRAM 1. Innledning Det har de senere årene blitt stadig mer vanlig for kringkastere å presentere sms/mmstjenester,

Detaljer

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg

Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Juridiske problemstillingen i barneverntjenesten - et utvalg Fagdag 4. desember 2012 Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Hva er juss? - kortversjonen 1 Tre sentrale spørsmål om taushetsplikt

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning

Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Desember 2003 Høringsnotat om skattlegging av individuelle livrenter og kapitalforsikringer uten garantert avkastning Side 1 L:\02_2588_notat_vs.doc 1. BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Skattereglene for individuelle

Detaljer

V E D T A K ETTER MARKEDSFØRINGSLOVENS 14 MOT

V E D T A K ETTER MARKEDSFØRINGSLOVENS 14 MOT V E D T A K ETTER MARKEDSFØRINGSLOVENS 14 MOT Comtive AS og Andreas Christensen Postboks 400 Sand Gård 3201 SANDEFJORD 3233 SANDEFJORD Cocell AS Postboks 217 3201 SANDEFJORD Sak nr.: 04-0160 Saksbeh.:

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3084* - 13.10.1998 YRKESSKADE - Tap av forsørger - forståelsen av forsørgerbegrepet

Detaljer

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd

Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Samboerskap de økonomiske forhold under og ved brudd Det finnes ingen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER

NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER RUNDSKRIV fra RIKSADVOKATEN R. 2988/81 Delnr. 411981. Oslo, 21. desember 1981. Statsadvokaten i Politimesteren i NYE REGLER OM BETINGET DOM OG OM STRAFFERETTSLIGE PRØVESITUASJONER I. Lovendringer og endringenes

Detaljer

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039

Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8. inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 Il Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker

Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker Regler om innenlandske kreditoverføringer mellom banker Fastsatt av Bankforeningens Servicekontor 5. desember 1995 og Sparebankforeningens Servicekontor 28. november 1995. Reglene trådte i kraft 1. juni

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

Vedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen

Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen Avtale mellom bank og brukersted om behandling av elektroniske korttransaksjoner Del E av kontoavtalen Brukersted: Bank: Denne avtale gjelder: Sett kryss Behandling av transaksjoner med BankAxept-kort

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf

Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal serve helseforetak, mf Vedlegg 1 PricewaterhouseCoopers DA Skippergata 35 Postboks 6128 N-9291 Tromsø Telefon 02316 NOTAT 28. juni 2004 Merverdiavgifts- og skattespørsmål ved utsetting av IT-tjenester til heleid AS som skal

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer