Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline. Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda

Finansiering av drift og vedlikehold for Jekta Pauline Gardermoen 19. september 2014 Tom Berland Fjord- og Jektnemnda

Innhold Jekta Pauline kort historie Driftsorganisasjonen Fjord- og Jektnemnda Finansiering av drift og vedlikehold Prosjekter framover Gjennomførte prosjekter/investeringer Glimt fra årets aktiviteter

Kort historie Bygget på Letnes Gård på Inderøy 1860 "Letnesjekta" Omfattende ombygging på Steinkjer i 1896-97 "Pauline" Solgt videre i 1914 "Nævra" Ombygget flere ganger i perioden 1914-1980 Restaurert tilbake til 1897-design i perioden 1980-1985 gjendøpt til "Pauline"

Kort historie Overtatt av Egge Museum Drift satt ut til Stiftelsen Pauline (knyttet til Eggebogen Båtforening i Steinkjer) i 1985 Klassifisert som passasjerfartøy, kommersiell drift Brukt som skoleskip Brukt til kulturhistoriske turer til Arkhangelsk Brukt som "partytelt"

Kort historie På grunn av stadig strengere krav til passasjerskip og til kompetanse til skipper og mannskap, ble det ikke lenger mulig å ha kommersiell drift av båten på 1990-2000 tallet Stiftelsen Pauline gikk over ende Jekta Pauline ble liggende stort sett brakk på Eggebogen

Kort historie Det marine miljøet på Kjerknesvågen gjør en henvendelse til Egge Museum i 2007 og ber om å få overta driftsansvaret for Pauline Driftsorganisasjon etablert på Kjerknesvågen i 2008, avtaler kommer på plass Jekta Pauline flyttes til Kjerknesvågen 31. august 2008.

Fjord- og Jektnemnda Det marine miljøet på Kjerknesvågen besto av Kjerknesvågen Kai- og Båtforening og Innherred Kystlag Kjerknesvågen Kai- og Båtforening bygger og drifter marinaen på Kjerknesvågen og tilhørende slipp-fasiliteter Innherred Kystlag er et aktivt og ressurssterkt lag under Foreningen Kysten

Fjord- og Jektnemnda For å ha en lokal forbindelse til eier (Egge Museum) ble Inderøy Museums- og historielag trukket med i arbeidet Støtteorganisasjonen Paulines Venner eksisterte fremdeles og ble trukket med sikret tilknytning til Eggebogen

Fjord- og Jektnemnda Fjord- og Jektnemnda ble etablert som et samarbeid mellom 4 organisasjoner: Inderøy Museums- og historielag (hovedpartner) Kjerknesvågen Kai- og båtforening (infrastruktur) Innherred Kystlag (drift og vedlikehold, bemanning) Paulines Venner (medlemsorganisasjon, PR-ansvar) Juridisk sett er Fjord- og Jektnemnda underlagt Museums- og historielaget.

Interessenter Fjord- og Jektnemnda forholder seg til Egge Museum som eier Stiklestad Nasjonale Kultursenter som hovedansvarlig/-garantist for fortsatt drift Riksantikvaren som setter begrensninger på drift og vedlikehold av vernehensyn

Ansvarsfordeling Egge Museum dekker eierkostnader knyttet til båten (f.eks. verdiforsikring) Stiklestad Nasjonale Kultursenter yter fast årlig basisdriftstilskudd på vegne av Fylkeskommunen Riksantikvaren yter tilskudd til viktige vedlikeholdsprosjekter etter søknad

Kategorisering Fjord- og Jektnemnda forvalter Jekta Pauline som en museumsbåt Jekta Pauline kan benyttes i forbindelse med: Formidling av kystkultur til publikum Andre kulturarrangementer i Trøndelag Mannskapsopplæring Ikke-kommersielle bestillingsoppdrag Jekta Pauline er klassifisert ned til fritidsfartøy

Riksantikvarens begrensninger Riksantikvaren har i avtaledokument fastlagt at: Reparasjon og vedlikehold skal utføres i overensstemmelse med fartøyets egenart og med metoder og prinsipper som det er tradisjon for på dette fartøyet.

Riksantikvarens begrensninger Dette tolkes slik at det ikke er krav om åpne anbudsrunder for vedlikeholdsprosjekter, men at vi kan engasjere fagfolk med spesialkompetanse direkte Vi mener også at vi ut fra denne avtaleteksten kan forsvare å benytte lokal spesialkompetanse i Midt- Norge til slike oppdrag slik at vi sikrer at denne kompetansen kan opprettholdes I nærområdet til Jekta Pauline

Andre begrensninger Fjord- og Jektnemnda (og de fire bakenforstående organisasjonene) har ingen ansatte, kun frivillige All daglig drift må gjøres på dugnad, og det krever normalt at bestilt vedlikeholdsarbeid må gjøres i nærområdet (Midt-Norge). Aller best er det om det kan utføres på Kjerknesvågen.

Finansiering av drift og vedlikehold

Hovedposter i regnskapet 2012 Utgifter Dugnadskostnader 370.000kr Investeringer 251.000kr Vedlikehold 117.000kr Leie av havneplass 82.000kr Inntekter Tilskudd SNK 400.000kr Tilskudd Riksantikvar 50.000kr Tilskudd Stiftelsen UNI 156.000kr Andre tilskudd 87.000kr T

Hovedposter i regnskapet 2013 Utgifter Dugnadskostnader 364.000kr Investeringer 161.000kr Vedlikehold 103.000kr Leie av havneplass 101.000kr Inntekter Tilskudd SNK 450.000kr Tilskudd Riksantikvar 0kr Tilskudd Stiftelsen UNI 160.000kr Andre tilskudd 71.000kr T

Hovedposter i prognose 2014 Utgifter Dugnadskostnader 300.000kr Investeringer 800.000kr Vedlikehold 80.000kr Leie av havneplass 95.000kr Inntekter Tilskudd SNK 450.000kr Tilskudd Riksantikvar 450.000kr Tilskudd Stiftelsen UNI 120.000kr Andre tilskudd 170.000kr T

Søknadsprosess Søknadsprosessen starter om høsten med utarbeidelse av budsjett og prioritering av investerings- og vedlikeholdsprosjekter Deretter må det kartlegges hvem som kan levere, hva det vil koste og hvor mye som kan gjøres med egen innsats Det må dokumenteres hvorfor det er behov for å gjennomføre tiltaket

Søknadsprosess Det avklares hvem vi skal søke tilskudd fra til de enkelte tiltak. Vi samler inn evt. fotodokumentasjon og skriver en prosjektbeskrivelse. Vi utarbeider et kostnadsbudsjett for prosjektet. Vi utarbeider en finansieringsplan for prosjektet. Vi utarbeider ferdig søknad med innledning og vedlegg.

Eksempel Søknad Stiftelsen UNI 2014 Se søknadsdokument.

Hva er viktig i søknadsprosessen Man må overbevise noen som ikke kjenner til båten hvorfor det er viktig å støtte tiltaket. Man må forklare hvem som søker, og hvordan fartøyet forvaltes og finansieres. Man må kunne argumentere godt for det omsøkte tiltaket.

Hva er viktig i søknadsprosessen Man må sette seg inn i kravene til søknadsutforming sett opp liste over nødvendige dokumenter som må/bør vedlegges søknaden. Man må kunne dokumentere god styring med drift og økonomi.

Hva skjer så En god søknad gir grunnlag for tilsagn om støtte. Det betyr ikke at støtten nødvendigvis vil bli utbetalt. Tilskuddsyter må overbevises at tiltaket er gjennomført på en god og korrekt måte i henhold til beskrivelsen i søknaden.

Rapportering En god rapport er uhyre viktig Den gjør det mulig for tilskuddsyter å utbetale tilskuddet Den gjør det lettere å få nye tilskudd ved senere anledning Den gir søkerorganisasjonen et godt renomme hos tilskuddyter

Rapportering En god rapport skal dokumentere på en overbevisende måte at prosjektet er gjennomført i henhold til plan/beskrivelse. En av de beste måter å dokumentere på er ved bruk av foto. Man må beskrive hvordan prosjektet er utført, samt hvem som har utført det.

Rapportering Kostnadsrapportering er selvsagt nødvendig, det kan være lurt å sette opp eget regnskap for prosjektet. Mange tilskuddsytere ønsker å bidra til deler av finansieringen, ikke dekke 100% av kostnadene. Egeninnsats kan tas med i kostnadene, og dermed blir tilskuddet en delfinansiering.

Eksempel Rapport til Stiftelsen UNI 2013 Se rapport-dokument.

Prosjekter framover

Prosjekter framover Nytt råsegl Kostnad seilduk + festeanordninger 650.000kr Kostnad barking ca 30.000kr Kostnad montering og testing ca 100.000kr Ferdigstilt våren 2015

Prosjekter framover Plankeplan (i løpet av 2015?) Kostnad til kartlegging og tilstandsvurdering av hudplankene 45.000kr Kostnad til oppmåling og dokumentasjon 35.000kr Vil avdekke vedlikeholds- og reparasjonsbehov

Prosjekter framover Akterdekk Behov for utskiftning av hele eller deler av akterdekket de nærmeste 2-3 år. Kostnad ikke beregnet.

Gjennomførte prosjekter

Gjennomførte prosjekter Ny mast (2010-2012)

Gjennomførte prosjekter Nytt dieselaggregat/lysmotor (2012-2013)

Gjennomførte prosjekter Ny saluttkanon (2013-2014)

Gjennomførte prosjekter Elektronisk navigasjonsutstyr/aisanlegg LED-lanterner og AOS lanternekontroller LED-belysning i bysse Gjennomført i 2012-2013

Gjennomførte prosjekter Nytt skandekk (flaker) Gjennomført i 2013-2014

Byggmester Jo Ivar Rostad ledet arbeidet. Halvparten av de gamle flakbordene er fjernet. Typisk råteskade på gammelflakene. Nye flakbord under tilpassing.

Takk for oppmerksomheten