Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Lørenskog KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 13/2012
TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Lørenskog. TF-notat nr: 13/2012 Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm Dato: 16. mars 2012 Gradering: Åpen Antall sider: 50 Framsidefoto: ISBN: 978-82-7401-505,5 ISSN: 1891-053X Pris: 140,- Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no Prosjekt: Regionale analyser 2011 Prosjektnr.: 20110140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Lørenskog kommune Resymé: Denne rapporten beskriver utviklingen i Lørenskog med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA 2 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Forord Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer. De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet, Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene. I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet. Bø, 16.06.11 Knut Vareide Prosjektleder Telemarksforsking telemarksforsking.no 3
Innhold Sammendrag... 5 1. Befolkning... 6 2. Arbeidsplasser... 9 3. Utdanningsnivå... 13 4. NæringsNM... 15 5. Innovasjon i næringslivet... 24 6. Attraktivitetspyramiden... 34 7. Oppsummerende analyser... 47 4 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Sammendrag Lørenskog har hatt kontinuerlig vekst i folketallet i de siste 60 årene. Befolkningsveksten de sist ti årene har imidlertid ikke vært spesielt sterk i forhold til mange andre kommuner i Akershus. Befolkningen i Lørenskog er forholdsvis ung, og dermed har kommunen et høyere fødselsoverskudd enn gjennomsnittet av norske kommuner. Næringslivet i Lørenskog krympet fra til, da antall arbeidsplasser i næringslivet sank. Etter har næringslivet fått sterk vekst. I førte den nye terminalen til Posten til sterk vekst. Lørenskog har i tillegg hatt høyere vekst i offentlige ansatte enn gjennomsnittet i Norge. Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Næringslivet i Lørenskog kommer svært godt ut i NæringsNM, og blir rangert som nummer 14 av landets 430 kommuner for resultatene i. Næringslivet i Lørenskog kommer godt ut både for nyetableringer, lønnsomhet og vekst. Lørenskog har også forholdsvis mye næringsliv i forhold til folketallet. Lørenskog har i for første gang fått netto innpendling. Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Innovasjonsstatistikken er utarbeidet på regionnivå, og tallene viser at Nedre Romerike er en region med forholdsvis innovativt næringsliv. I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I Attraktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted. Lørenskog har over lengre tid hatt nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene, spesielt i industrien. I var det imidlertid litt vekst i basisnæringene også. Lørenskog har forholdsvis mange arbeidsplasser i besøksnæringene. Besøksnæringene har vokst ganske mye de siste fem årene, spesielt innenfor handel. Lørenskog har flere arbeidsplasser i handelsnæringene enn folketallet tilsier, og ser dermed ut til å trekke til seg handlende fra andre kommuner i regionen. Lørenskog har ikke vært spesielt attraktiv som bosted i den siste treårsperioden. Nettoinnflyttingen er ikke høyere enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Lørenskog har også en spesiell profil gjennom å være attraktiv for innflytting fra innvandrerbefolkningen fra andre norske kommuner, men lite attraktiv for annen innflytting. Med den beliggenheten Lørenskog har, vil tilgjengeligheten av areal for boligbygging bety mye for innflytting og bostedsattraktivitet. De sterkeste drivkrefter for vekst i Lørenskog de siste årene er vekst i statlige arbeidsplasser, og veksten i forbindelse med den Postens nye Østlandsterminal. Telemarksforsking telemarksforsking.no 5
1. Befolkning Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måleparametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trekkene i befolkningsutviklingen i. 1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt Befolkningen i Lørenskog har vokst sterkt de siste 60 årene. Det var spesielt sterk vekst på 50- og 60- tallet, men folketallet har jevnlig gått oppover i hele perioden. Det har ikke vært nedgang i folketallet ett eneste år i perioden etter 1951. Den høyeste prosentvise veksten var i 1960, da folketallet økte med 7,4 prosent. Det ble dette året 765 flere innbyggere i Lørenskog. Den høyeste veksten i absolutte tall skjedde i 1978, da det ble 1004 flere innbyggere i kommunen. Veksten i 2011 var på 1,2 prosent av folketallet. Folketallet i Lørenskog vokste da med 401 personer. 1. januar 2012 var det 33 709 personer bosatt i Lørenskog. 1.2 Lørenskog sammenliknet med andre kommuner Lørenskog har hatt en vekst på 14,2 prosent siden. Dette er over landsgjennomsnittet, og likt som Asker. Bærum har hatt litt svakere vekst. Ullensaker har hatt veldig sterk vekst i samme periode. Her har folketallet økt med 54 prosent i siden. Ullensaker er den kommunen som hatt den høyeste befolkningsveksten i hele landet i denne perioden. Skedsmo har også hatt høy folketallsvekst siden, der befolkningen har økt med 26 prosent. Det er åttende høyest vekst av alle kommunene i landet. 40000 35000 30000 25000 0 15000 10000 5000 0 Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolkningen i Lørenskog siden 1951. 155 145 135 125 115 105 95 Årlig vekst Befolkning 2011 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2012 2011 2001 Figur 2: Befolkningsutvikling i Lørenskog og referansekommuner i perioden -2012, indeksert slik at nivået i =100. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Ullensaker Skedsmo Asker Lørenskog Bærum 6 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Befolkningsutviklingen dekomponert Befolkningsveksten kan splittes opp i tre komponenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands. I Lørenskog har alle tre komponenter bidratt til befolkningsvekst de siste seks årene, men det var netto utflytting i sju av de åtte første årene i perioden. Nettoutflyttingen var høyest i 1997, da den var på 219 personer. I var det imidlertid en høy netto innflytting på 168 personer. De siste seks årene i perioden har det vært netto innflytting til Lørenskog. Fødselsoverskuddet i Lørenskog har vært stabilt høyt, og har ligget på rundt 200 i året. Dette bidrar til en jevn økning av folketallet. Innvandringen fra utlandet har økt mye de siste fire årene. I var det en netto innvandring på 312 personer. Dette er det høyeste antallet i perioden. Relativ utvikling I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i befolkningsendringen i Lørenskog avviker fra landsgjennomsnittet. Fødselsbalansen i Lørenskog har ligget over landsgjennomsnittet alle årene siden 1997. På landsbasis fører fødselsbalansen til en befolkningsvekst på rundt 0,4 prosent. Lørenskog har ligget mellom 0,1 og 0,5 prosentpoeng over dette nivået. Differansen var høyest i begynnelsen av perioden, og har blitt mindre de siste årene. Til tross for økning i innvandring, har ikke Lørenskog hatt en innvandring som avviker mye fra gjennomsnittet. Det er fordi innvandringen til Norge har økt mye i denne perioden. I var innvandring til Lørenskog litt høyere enn i resten av landet, men var litt lavere enn gjennomsnittet i de tre foregående årene. Nettoflyttingen mellom i Lørenskog og andre kommuner har endret seg. I begynnelsen av perioden bidro nettoutflyttingen negativt, men i de siste årene har den bidratt positivt. 600 500 400 300 200 100-200 -300 312 18 178 235 39 175 241219 128 168102 10 68 21 74 25 68 52 13 12 47 242 200 216200183198 223 182188185 237 182161 204 0-67-49-25 -80-100 -219 1997 1998 1999 2001-74 -37 Netto innvandring Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Figur 3: Befolkningsveksten i Lørenskog fordelt på fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting, prosent av folketallet ved begynnelsen av året. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 0,3 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,0 0,2 0,2 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,3 0,4 0,0 0,3 0,3 0,2 0,1 0,2 0,2 0,1-0,8-0,1 1997 0,6-0,2-0,2-0,1-0,3-0,2-0,1-0,1-0,3-0,1-0,2 1998 1999-0,1 2001 Netto innvandring -0,1-0,2-0,1 Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Figur 4: Avviket mellom Lørenskog og Norges fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året. Telemarksforsking telemarksforsking.no 7
1.3 Noen trender Figur 5: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden 1998-, målt som prosent av folketallet. Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolkningsutviklingen. Fødselsoverskudd Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødselsoverskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo. De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd. Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Størst nedgang har Finnmark hatt. Flyttinger mellom fylkene Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finnmark og Nordland, har lavere netto utflytting nå. Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting. Innvandringen Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket. Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsynligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Telemark og Hedmark hadde forholdsvis høy innvandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene. De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distriktene. 8 Telemarksforsking telemarksforsking.no
2. Arbeidsplasser I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Lørenskog. Alle data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB. 2.1 Arbeidsplassutvikling i Lørenskog De fleste større kommunene i Akershus fikk en liten nedgang i antall arbeidsplasser fra til, men en vekst igjen i. Lørenskog har derimot klart seg bedre i disse årene. Kommunen fikk en liten vekst i og en høy vekst i. Lørenskog har hatt høy vekst i arbeidsplasser siden /, men hadde svak utvikling i begynnelsen av perioden. Derfor er det mange av nabokommunene som har hatt høyere vekst i antall arbeidsplasser siden. Antall arbeidsplasser i Lørenskog har økt med15,1 prosent siden. Det er lavere enn i Bærum, Skedsmo og Ullensaker, men høyere enn i Asker. På landsbasis har antall arbeidsplasser økt med 11,3 prosent i samme periode. Privat og offentlig I figuren ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i Lørenskog når vi skiller mellom privat næringsliv og offentlig sektor. Lørenskog har hatt høyere vekst enn resten av landet i offentlig sektor. Antall arbeidsplasser i offentlig sektor i Lørenskog økte med 19,2 prosent fra til, mens antall offentlige arbeidsplasser på landsbasis har økt med 12,6 prosent. Utviklingen i arbeidsplasser i privat sektor i Lørenskog var lenge svakere enn i resten av landet, men det har vært en sterk vekst i de senere årene. Etter en svært sterk vekst fra til, har antall arbeidsplasser i privat sektor økt med 12,7 prosent siden. Veksten i Lørenskog ble dermed sterkere enn veksten på landsbasis, som var 10,7 prosent i samme periode 130 125 120 115 110 105 100 95 90 Figur 6: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Lørenskog og referansekommuner i perioden -. Indeksert slik at nivået i =100. 125 120 115 110 105 100 95 90 85 2001 Private Lørenskog Private Norge Offentlige Lørenskog Offentlige Norge Bærum Skedsmo Ullensaker Lørenskog Asker Figur 7: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Lørenskog og Norge i perioden -, indeksert slik at nivået i =100. Telemarksforsking telemarksforsking.no 9
Bransjer Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Lørenskog de siste to årene er vist i figur 8. Posten åpnet den nye Østlandsterminalen i, noe som førte til mange nye arbeidsplasser i Lørenskog. Antall arbeidsplasser innenfor bransjen transport og lagring økte derfor med 1035 arbeidsplasser. Det er også forklaringen på den sterke veksten i antall arbeidsplasser i Lørenskog i, som vi så på forrige side. I forhold til denne store endringen blir andre endringer små. Industrien hadde en nedgang på 183 arbeidsplasser i. Forretningsmessig tjenesteyting hadde en vekst på 98 arbeidsplasser i. Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Industri, bergverk, el Landbruk og fiske Vekst Vekst Handel Bygg og anlegg -183 98 1035 Ukjent Relativ vekst i bransjer For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall arbeidsplasser i de enkelte bransjene i Lørenskog i prosent, og tilsvarende endring i bransjene på landsbasis, de siste to årene. Bransjen transport og lagring hadde også den sterkeste økningen i prosent de siste to årene. Denne bransjen har med enn fordoblet seg i antall arbeidsplasser siden. Forretningsmessig tjenesteyting og overnatting og servering har også hatt ganske stor vekst. Industri og bygg og anlegg har hatt nedgang de siste to årene. Landbruket har også hatt en sterk nedgang i prosent, men var i utgangspunktet en svært liten bransje i Lørenskog. -400 Figur 8: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Lørenskog i og. Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. Tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg -1,2-5,8-2,9 13,7-0,4-7,1 21,5 0 400 132,7 800 1200 Industri, bergverk, el Landbruk og fiske -10,0-10,3 140 120 100 80 60 40 20 0-20 Figur 9: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Lørenskog og veksten i bransjene på landsbasis de siste to årene ( og ). 10 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Nettopendling Lørenskog har hatt en netto utpendling som er blitt gradvis redusert siden 2001. I ble netto utpendling snudd til netto innpendling for første gang. Netto innpendling til Lørenskog tilsvarte 2,9 prosent av sysselsettingen i. Skedsmo har hatt balanse eller netto innpendling i perioden -, og hadde i en nettoinnpendling lik Lørenskog. Bærum har hatt høy økning i netto innpendling. Ullensaker hadde svært stor netto innpendling tidligere, men har år for år fått avtakende innpendling. Asker har hatt netto utpendling i hele perioden. Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av innpendling som andel av arbeidsplasser og utpendling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter. Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Telemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Lørenskog har økt de siste årene, og ingen annen kommune i landet hadde høyere arbeidsmarkedsintegrasjon enn Lørenskog i. Utpendlingen fra kommunen tilsvarte 68,2 prosent sysselsettingen og innpendlingen til kommunen tilsvarte 69,1 prosent av arbeidsplassene. Mange av kommunene i Akershus har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Skedsmo er nummer seks i landet, mens Asker, Ullensaker og Bærum alle er blant de 31 kommunene i landet med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon. 70 60 50 40 30 20 10 0-10 -20 Figur 10: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i Lørenskog og referansekommuner i perioden -. 140 135 130 125 120 115 110 105 100 2001 2001 Ullensaker Bærum Skedsmo Lørenskog Asker 1 Lørenskog 6 Skedsmo 19 Asker 24 Ullensaker 31 Bærum Figur 11: Arbeidsmarkedsintegrasjon i Lørenskog og referansekommuner i perioden -. Tallet til venstre for kommunenavnet angir rangering blant de 430 kommunene i landet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 11
2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer Figur 12: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene og. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper. I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sysselsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i og. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sysselsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert. Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner. Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distriktsregioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeidsplasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen. Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sektor. Her er det regioner på Østlandet, Trondheimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 4078 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor. 12 Telemarksforsking telemarksforsking.no
3. Utdanningsnivå Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet, spesielt i privat sektor. Utdanningsnivå i befolkning En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter ulike nivåer av utdanning, som grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet. I figur 13 ser vi hvordan befolkningen i Lørenskog og referansekommunene er fordelt med hensyn til hvor stor andel av den sysselsatte befolkningen som har minst tre års utdanning på høgskole eller universitet. Bærum og Asker har av de høyeste andelene med høyere utdanning i landet, med 51 og 43 prosent med høyere utdanning blant den sysselsatte befolkningen i. I Lørenskog hadde 35,9 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning. Dette er 19. høyest i landet. Utdanningsnivå i næringslivet Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell interesse, ettersom utdanningsnivået kan ha betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet. Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge har 53,4 prosent av de ansatte høyere utdanning i. Det er spesielt i staten at en stor andel har høyere utdanning. I privat sektor er andelen med høyere utdanning 25,5 prosent. Bærum og Asker har en veldig høy andel med høyere utdanning i næringslivet, og er nummer én og tre i landet. Her hadde 49 og 38 prosent av de som jobbet i næringslivet i høyere utdanning. I Lørenskog hadde 18,8 prosent av de ansatte i næringslivet høyere utdanning i. Selv om dette er under landsgjennomsnittet, blir Lørenskog rangert som nummer 63 i landet. Et fåtall kommuner, blant annet Asker og Bærum, drar snittet kraftig opp. 53 48 43 38 33 28 23 18 50,8 42,8 35,9 29,4 22,5 Figur 13: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdanning i Lørenskog og referansekommuner i perioden -. Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 48,8 38,3 18,8 2 Bærum 4 Asker 19 Lørenskog 76 Skedsmo 259 Ullensaker 1 Bærum 3 Asker 41 Skedsmo 63 Lørenskog 98 Ullensaker Figur 14: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i Lørenskog og referansekommuner i perioden -. Rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet. Telemarksforsking telemarksforsking.no 13
3.1 Utdanningsnivå og regional utvikling Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer. Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdanningsnivå i næringslivet. Regioner med lavt utdanningsnivå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer innovativt og dermed bedre rustet for vekst. Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske regioner. Vekst i næringslivet - 60 50 40 30 20 10 0-10 -20 Hitra/ Frøya Hordaland Vest Kristiansan dreg Stavangerregionen Akershus Vest Oslo y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0,0643 0 10 20 30 40 Andel med høgskoleutdanning Figur 15: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i og vekst i næringslivet fra til i de 83 politiske regionene i Norge. Som vi kan se av figur 15, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest utdanningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sammenhengene synes ikke å være sterke. Rangering samlet nnovasjonsfrekvens 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Oslo Akershus Vest y = -1,7475x + 71,597 R² = 0,2079 0 10 20 30 40 50 Andel med høgskoleutdanning Figur 16: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringslivet i og regionenes rangering mht. samlet innovasjonsfrekvens i de 83 politiske regionene i Norge. I figur 16 ser vi at utdanningsnivået og næringslivets innovasjon har en positiv sammenheng. Denne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst. Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammenheng med regionenes størrelse. Urbane og folkerike regioner har klart høyest utdanningsnivå i næringslivet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innovasjon egentlig henger sammen med slike enkle analyser. Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt utdanningsnivå gjennom at næringslivet får flere stillinger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet. Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig. F. eks. er reiseliv en bransje med lite behov for utdannede, mens det er en høy andel utdannede innenfor forretningsmessig tjenesteyting. I den grad at høyt utdanningsnivå bedrer betingelsene for vekst, er det uklart hvordan regioner kan sette inn tiltak for å øke utdanningsnivået. De fleste regioner vil ønske vekst i arbeidsplasser uansett utdanningsnivå. 14 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4. NæringsNM NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse ii. NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 4. Andel foretak med positivt resultat før skatt 5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital 7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 9. Andel foretak med vekst i verdiskaping 10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen Nyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etableringsfrekvens, måler antall nyregistrerte foretak i forhold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner. Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak. Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bransjestrukturen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping. Indikatoren næringslivets størrelse er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen. For hver indikator rangeres regioner og kommuner. Rangeringsnumrene legges så sammen innenfor hver gruppe. Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Den regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av årets NæringsNM. Telemarksforsking telemarksforsking.no 15
4.1 Nyetableringer For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer. Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etableringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av bransjestrukturen. Den siste indikatoren for etableringer er vekst i antall foretak, som er etableringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned. Etableringsfrekvens i Lørenskog I figur 17 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Lørenskog og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av kommunene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste kommunene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med medianen av kommunene. Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra til. I har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere. Etableringsfrekvensen i Lørenskog gikk kraftig opp i, og havnet langt over frekvensen for resten av landet. Bransjejustert etableringsfrekvens Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mellom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etableringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etableringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens. Vi beregner den bransjejusterte etableringsfrekvensen som avstanden mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, gitt bransjestrukturen. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med gunstig næringsstruktur. Lørenskog hadde så vidt litt høyere etableringsfrekvens i enn bransjestrukturen tilsier. Den høye etableringsfrekvensen i Lørenskog i er dermed først og fremst et resultat av gunstig næringsstruktur. 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Figur 17: Etableringsfrekvens i Lørenskog, medianen av kommuner og Norge i perioden 2001-. 334 260 224 220 208 177 173 160 158 146 145 114 110 108 102 95 93 91 39 30 25 19 2001 Ullensaker Skedsmo Eidsvoll Aurskog Høland Rælingen Vestby Gjerdrum Nannestad Lørenskog Nes Sørum Oppegård Bærum Ås Asker Nesodden Ski Frogn Fet Enebakk Nittedal Hurdal Median kommuner Lørenskog Norge Figur 18: Bransjejustert etableringsfrekvens i kommunene i Akershus i -. Tallene til venstre er rangering for etableringsfrekvensen blant landets 430 kommuner i. 8,0 6,8 5,1-5 0 5 16 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Vekst i antall foretak I figur 19 ser vi utviklingen i vekst i antall foretak. Det er det samme som etableringsfrekvensen fratrukket nedleggingsraten. Veksten i antall foretak i Norge var på det høyeste nivået i, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til var det høyere vekst i antall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi. Kanskje skyldes noe av veksten f. eks. at mange etablerte foretak for å få registrert domene på Internett? Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak de to siste årene er kanskje en normalisering til et mer naturlig nivå. Lørenskog hadde 4,9 prosents vekst i antall foretak i. Det er langt over veksten på landsbasis, som var 2,0 prosent. 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2001 Median kommuner Lørenskog Norge Figur 19: Årlig vekst i antall foretak i Lørenskog, medianen av kommuner og Norge i perioden 2001-. Etableringsindeksen for kommunene Etableringsindeksen er satt sammen av rangeringsnummeret til kommunene for etableringsfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall foretak. Lørenskog fikk rangeringsnummer 27, 108 og 11 for disse tre indikatorene, og havnet sammenlagt som nummer 30 på etableringsindeksen. Det er det beste resultatet Lørenskog har hatt siden, da Lørenskog var nummer 13. 330 183 156 146 144 126 118 114 76 73 66 64 62 55 54 46 44 37 30 19 12 9 Frekvens Bransjejustert Vekst Ullensaker Skedsmo Eidsvoll Lørenskog Vestby Aurskog Høland Bærum Asker Nesodden Oppegård Sørum Gjerdrum Ås Nannestad Ski Nes Frogn Fet Enebakk Rælingen Nittedal Hurdal 0 200 400 600 800 1000 Figur 20: Etableringsindeksen for kommunene i Akershus. Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i til venstre. Telemarksforsking telemarksforsking.no 17
Utvikling på etableringsindeksen Lørenskog har beveget seg mellom plass nummer 12 i og nummer 131 i. Etableringsaktiviteten har dermed alltid vært relativt høy i forhold til andre kommuner i landet i alle årene. I fikk Lørenskog et løft i forhold til de tre foregående årene. De andre kommunene vi sammenlikner med fikk også et løft på etableringsindeksen i. Denne målingen er relativ, dvs. vi ser på Lørenskog rangering i forhold til andre norske kommuner. Det kan da se ut til at finanskrisen slo sterkere ut i Akershus, med et fall i etableringsindeksen i, men at etableringene har kommet tilbake til et høyt nivå i. 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 2001 Bærum Lørenskog Asker Ullensaker Skedsmo Figur 21: Rangeringen til Lørenskog, Skedsmo, Asker, Bærum og Ullensaker på etableringsindeksen i perioden -. 18 Telemarksforsking telemarksforsking.no
Regionale mønstre Figur 22: Etableringsaktiviteten i regionene i årene -. De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser. Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trondheimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene. Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristiansandregionen og Hordaland Vest som er de tre beste regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke. Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trondheimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste. Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regionens befolkningsstørrelse og regionens befolkningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransjestruktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfrekvens enn distriktene. Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Befolkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen. For veksten i antall foretak er både befolkningsstørrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolkningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen. De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mindre grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at steder som har satset mye på nyetablering faktisk påvirker etableringsaktiviteten målbart. Telemarksforsking telemarksforsking.no 19
4.2 Lønnsomhet Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt. Andel lønnsomme foretak varierer mellom bransjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endelige lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindikatorene. 77 75 73 71 69 67 65 63 61 59 57 Lørenskog Median kommuner 2001 1999 1998 68,3 65,2 Andel lønnsomme foretak Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra til. Nivået i ble likt med det forrige bunnåret 2001. I de to siste årene har andel lønnsomme foretak økt igjen, men er fremdeles langt under nivået fra de gode årene -. Lørenskog har i hele perioden hatt en høyere andel lønnsomme foretak enn middels av norske kommuner. Lønnsomheten i Lørenskog lå bare litt over middels i. Mens medianen holdt seg på samme nivå i, økte lønnsomheten mye i Lørenskog. I hadde 68,3 prosent av foretakene i Lørenskog positivt resultat før skatt. Middels av kommunene i Norge var 65,2 prosent. Lønnsomhetsindeksen Lønnsomhetsindeksen er satt sammen av tre indikatorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital. Lørenskog hadde over middels andel lønnsomme foretak i, også etter at vi justerte for bransjestrukturen i kommunen. Lørenskog ble rangert som nummer 95 og 126 på de to lønnsomhetsindikatorene. Lørenskog hadde middels andel foretak med positiv egenkapital, og ble rangert som nummer 210 i landet. Til slutt havnet Lørenskog som nummer 121 på lønnsomhetsindeksen. Figur 23: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Lørenskog og median av kommunene i Norge i perioden 1998-. * 408337309278222217214213195181169164153145124121117 80 77 74 70 65 Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital Nittedal 5491 143 Ski 3770 202 Eidsvoll 6279 183 Ullensaker 5871 201 Oppegård 72 98 170 Asker Lørenskog Gjerdrum Nes Bærum Ås Hurdal Nannestad Skedsmo Frogn Enebakk Fet Rælingen Sørum Nesodden Vestby Aurskog Høland 87 144 95 126 114 152 105 135 115 164 186 145 111 162 126 246 171 170 206 244 287 169 136 180 374 187 171 195 192 210 221 171 257 234 240 289 275 263 184 186 319 325 315 276 260 117 341 392 348 310 394 Figur 24: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Akershus. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 430 kommunene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen. * betyr kommune med under 100 regnskap. 20 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4.3 Vekst Vi måler veksten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstingningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene. Andel vekstforetak Andel vekstforetak i Norge var historisk høyt i, da 65,2 prosent av foretakene hadde omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Andel vekstforetak sank bratt i, og sank videre i, da det var rekordlav andel vekstforetak. I gikk andel vekstforetak litt opp, men er fremdeles på et ganske lavt nivå. I Lørenskog hadde 54,2 prosent av foretakene omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i. Dette er en forbedring fra tidligere. I de tre foregående årene var veksten i Lørenskog lavere enn middels. Vekstindeksen Vekstindeksen har tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping. Lørenskog ble rangert som nummer 123 for andel vekstforetak og som nummer 126 for bransjejustert andel vekstforetak. Lørenskog ble rangert litt lavere for vekst i verdiskaping, som nummer 190. Dette er fortsatt over middels blant kommunene i landet. Samlet kommer Lørenskog på plass nummer 120 på vekstindeksen. 70 60 50 40 30 1999 2001 Lørenskog Median kommuner 54,2 50,6 Figur 25: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen i Lørenskog og median for kommunene i Norge i perioden 1999-. * 352332324321307301292279267250245228215211201156128120110105104 47 Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping Aurskog Høland Sørum 5157114 Ullensaker Hurdal 99 114 152 6378 113 141 140 172 145 185 208 247 206 272 248 281 262 314 224 317 278 324 309 227 Lørenskog 123 126 190 Vestby Frogn Enebakk Nesodden Fet Oppegård Eidsvoll Asker Bærum Gjerdrum Nes Nittedal Rælingen Nannestad Ski Ås Skedsmo 136 123 188 169 160 187 196 223 261 249 240 175 305 265 297 280 296 281 257 336 322 298 235 155 272 183 277 218 279 392 223 241 356 287 377 Figur 26: Vekstindeksen for kommunene i Akershus. Tallene i figuren er rangering blant landets 430 kommuner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen. * betyr kommune med under 100 foretak. Telemarksforsking telemarksforsking.no 21
4.4 Næringslivets størrelse I NæringsNM er næringslivets relative størrelse den siste indikatoren vi måler. Dette måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som prosent av antall innbyggere. Dette kalles også næringstetthet. Næringstettheten i Lørenskog var 33,3 prosent i. Deretter falt næringstettheten i flere år på rad. I tilsvarte antall arbeidsplasser i Lørenskog 28,6 prosent av folketallet. Fra til økte næringstettheten fra 30,1 prosent til 33,4 prosent. Vi så tidligere at antall arbeidsplasser i privat sektor økte mye dette året. Vi så tidligere at Postens nye terminal førte til en sterk vekst i antall arbeidsplasser i. Posten er nå definert som privat næringsliv, mens Posten tidligere var statlig. Næringstettheten i Lørenskog er over middels både i landet og i Akershus. Lørenskog er rangert som nummer 97 av de 430 kommunene i landet. Ullensaker, Bærum, Skedsmo og Asker er de fire kommunene som har høyere næringstetthet enn Lørenskog i Akershus. 34 33 32 31 30 29 28 27 26 33,3 31,0 30,8 29,4 28,6 31,2 30,5 30,1 29,429,5 33,4 Figur 27: Næringstettheten i Lørenskog i perioden -, målt som antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av folketall. 430422418416402395384376372365342321263229202151107 97 72 32 7 2 2001 Ullensaker Bærum Skedsmo Asker Lørenskog Ski Vestby Oppegård Nittedal Ås Aurskog Høland Hurdal Eidsvoll Frogn Sørum Nes Gjerdrum Enebakk Fet Nannestad Nesodden Rælingen 8,0 16,1 14,2 14,1 13,0 19,4 18,8 18,4 18,0 17,1 22,4 21,1 28,0 27,1 25,6 33,4 33,0 30,5 35,1 40,0 48,0 60,1 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 28: Næringstetthet i kommunene i Akershus i. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner. 22 Telemarksforsking telemarksforsking.no
4.5 NæringsNM NæringsNM er en rangering av kommuner, regioner og fylker basert på de indikatorene som er presentert tidligere i dette kapitlet. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO de siste åtte årene. Formålet er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet gjør det samlet sett i en region. Lørenskogs utvikling Lørenskog har gjort det godt over middels i NæringsNM alle årene i perioden -. 14. plassen i er imidlertid den beste plasseringen Lørenskog har hatt. Det er også en sterk forbedring fra, da Lørenskog kom på 189. plass. 0 50 100 150 200 250 300 350 400 27 52 65 2001 86 112 135 Figur 29: Lørenskogs utvikling i NæringsNM i perioden -. 21 91 99 189 14 Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse NæringsNM for kommunene i fylket. Mange kommuner i Akershus gjør det bra i NæringsNM. Ullensaker ble beste kommune i landet i. Lørenskog ble nest best i Akershus, og altså nummer 14 i landet i. Lørenskog gjorde det spesielt bra på nyetableringer i. 346303299298282275271232223217200168158127102 87 78 61 40 37 14 1 Ullensaker (2) Lørenskog (43) Bærum (29) Asker (42) Oppegård (78) Skedsmo (27) Ski (58) Vestby (144) Eidsvoll (231) Sørum (148) Nittedal (117) Ås (156) Gjerdrum (216) Frogn (239) Aurskog Høland (249) Nes (305) Hurdal (180) Enebakk (108) Fet (303) Nannestad (357) Nesodden (369) Rælingen (263) 121 97 30 120 0 500 1000 Figur 30: Kommunenes resultat i NæringsNM. Alle tall er rangeringer blant landets 430 kommuner, til venstre rangering for NæringsNM siste år, i parentes siste fem år. I figuren vises rangering for hver av de fire indeksene. Telemarksforsking telemarksforsking.no 23
5. Innovasjon i næringslivet Innovasjon står sentralt for å forklare økonomisk vekst på globalt nivå. Dermed vil innovasjon også kunne være en forklaring på regional utvikling. Kan forskjeller i næringslivets innovasjon kunne forklare hvorfor noen regioner har vekst mens andre har nedgang? Og kan vi måle næringslivets innovasjonsevne? SSB har gjennomført en spørreundersøkelse om innovasjon i næringslivet i mange år. Det er over 6000 foretak som svarte på spørreundersøkelsen i, som omfatter nesten 10 000 bedrifter. Spørreundersøkelsen er ganske omfattende, og bedriftene oppgir blant annet om de har introdusert nye produkter, prosesser og markedsføringsmetoder, og om de nye produktene er nye på markedet eller bare nye for bedriften. Tabell 1: Spørsmål fra SSBs innovasjonsundersøkelse. Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt Produktinnovasjoler Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye el- Vare 2 vesentlig forbedrede varer i perioden Foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller Tjeneste 2 vesentlig forbedrede tjenester Foretaket har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets Nytt for markedet 4 marked Prosessinnovasjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Produksjonsmetode 2 metoder for produksjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Distribusjon 1 metoder for lagring, levering eller distribusjon Foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Støttefunksjon 1 støttefunksjoner Markedsinnovasjon Vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en Design 2 vare eller tjeneste Nye media eller nye måter for promotering av produkt Nye media 1 Nye måter for produktplassering eller salgskanaler Markedskanal 0,5 Nye metoder for prising Prising 0,5 I tabellen over ser vi de ti spørsmålene i innovasjonsundersøkelsen som danner grunnlaget for de ti innovasjonsindikatorene vi bruker i denne analysen. De ti indikatorene kan slås sammen til tre hovedtyper innovasjon: Produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Samtidig har vi gitt de ti indikatorene ulike vekter som brukes når vi skal slå sammen indikatorene. Spørsmålet om bedriftens innovasjoner er nye for markedet eller bare ny for bedriften har fått størst vekt, ettersom det er det eneste spørsmålet hvor det skilles mellom hva som er nytt i markedet og hva som bare er nytt for bedriften. Spørsmålene om nye måter for produktplassering eller nye metoder for prising har fått lavest vekt. Dette er spørsmål som synes en del mindre viktig enn f. eks. spørsmålet om bedriften har introdusert produktinnovasjon. Indikatorene som er valgt forteller om i hvilken grad bedriftene har gjennomført innovasjoner. I andre sammenhenger er innovasjon og forskning og utvikling (FoU) ofte blandet sammen. Vi anser FoU til å være en av mange mulig kilder til innovasjon, og ønsker derfor å måle faktisk innovasjon og ikke FoU-intensitet. Derfor har vi ikke brukt bedriftenes FoU-aktivitet i indikatorsettet. 24 Telemarksforsking telemarksforsking.no
5.1 Indikatorer for innovasjon Innovasjonsundersøkelsen er rettet mot foretak av forskjellige typer. Noen har bare én lokalisering, enbedriftsforetak. Disse er enkle å forholde seg til, ettersom de kan plasseres i en region. Foretak som har produksjon på flere steder, såkalte flerbedriftsforetak, skaper noen problemer. Foretakene svarer på foretaksnivå, dvs. det finnes ett svar på hvorvidt foretaket har hatt innovasjon, men vi vet ikke om dette gjelder alle foretakets bedrifter som er spredt på flere regioner. Dette løser vi gjennom å ta med begge foretakstypene, men vekte enbedriftsforetakene dobbelt så mye som flerbedriftsforetakene. Vi kan måle innovasjon som andel av foretak med innovasjon. Da vil alle foretak telle likt uansett størrelse. Vi kan også måle innovasjon etter andelen av de sysselsatte som er i innovative foretak. Da vil de store bedriftene telle mer enn de små. For regioner med store hjørnesteinsbedrifter vil resultatene fra disse lett bli dominerende. Dette løser vi gjennom å bruke begge målemetoder, men vekte indikatorene for andel bedrifter dobbelt så mye som indikatoren for andel av sysselsetting. Tabell 2: Verdier for de ulike innovasjonsindikatorene for Nedre Romerike. Hver indikator går fra 0=dårligste region til 100=beste region. Totalt Sysselsettingsandel enbedriftsforetak Sysselsettingsandel flerbedriftsforetak Frekvenser flerbedriftsforetak Frekvenser enbedriftsforetak Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon Vare 57,2 41,9 73,1 60,5 63,2 Tjeneste 63,2 19,5 55,9 10,6 55,5 Nytt for markedet 55,1 29,7 59,3 38,7 53,3 Produksjonsmetode 50,3 50,8 35,9 41,0 42,3 Distribusjon 66,9 18,8 90,9 51,5 88,5 Støttefunksjon 55,1 40,8 61,1 50,1 58,1 Design 64,1 51,5 63,2 63,2 69,0 Media 58,9 54,6 59,4 80,3 64,8 Kanal 57,4 63,5 58,1 70,2 66,8 Prising 58,5 54,8 62,2 59,3 65,5 Ettersom vi har ti innovasjonsindikatorer som er målt på fire ulike måter, får vi til slutt hele 40 indikatorer for innovasjon i en region. Datagrunnlaget er for lite til å vise statistikk på kommunenivå, men vi kan se hvor innovative bedriftene i regionen samlet er. I tabellen over har vi vist resultatene for Nedre Romerike. Til høyre i tabellen har vi summert resultatene for de ti innovasjonsindikatorene. Næringslivet i Nedre Romerike skårer over middels for ni av de ti indikatorene, når vi holder oss til kolonnen til høyre med totalskår. Indikatoren Nedre Romerike skårer under middels på er forbedrede metoder for produksjon. Nedre Romerike gjør det litt bedre for enbedriftsforetak enn flerbedriftsforetak. Videre skal vi slå sammen indikatorene og gruppere de i de tre hovedtypene innovasjon; produktinnovasjon, prosessinnovasjon og markedsinnovasjon. Telemarksforsking telemarksforsking.no 25
5.2 Innovasjon i Nedre Romerike I figur 31 ser vi hvordan Nedre Romerike kommer ut på de ulike innovasjonsindikatorene sammenliknet med de andre regionene. I tillegg til indikatorene i tabell 2, har vi tatt med en indikator for den relative størrelsen til næringslivet som er omfattet av målingene. Regioner som har relativt mange bedrifter i de bransjene som er undersøkt, blir dermed premiert i forhold til næringssvake regioner. Vi kan se at Nedre Romerike skårer ganske høyt på mange av indikatorene. Nedre Romerike gjør det relativt best for distribusjon, nye media og nye markedskanaler. Nedre Romerike gjør det svakest for nye eller vesentlig forbedrede metoder for produksjon, der rangeringsnummeret er 53. Dette er imidlertid den eneste indikatoren Nedre Romerike gjør det under middels på blant de 83 regionene i landet. Prising 18 Markedskanaler 8 Nye media 7 Størrelse 38 Design 16 Vare 1 13 11 21 31 41 51 61 71 81 Tjeneste 27 Figur 31: Nedre Romerikes rangering med hensyn til de ti indikatorene for innovasjon i forhold til de 83 regionene i landet. Støttefunk. 27 Nytt for markedet 28 Metode 53 Distrib. 6 Regionene på det sentrale Østlandet I figur 32 er indikatorene samlet i de tre hovedtypene, som igjen danner grunnlaget for en samlet innovasjonsgrad. Resultatene er vist for regionene i Akershus, Østfold og Oslo. Akershus Vest er samlet sett den mest innovative regionen i landet. Akershus Vest er ikke best på noen av indikatorene, men er best når alt oppsummeres. Oslo er best av fylkene, men nummer åtte av regionene. Nedre Romerike er også en innovativ region, som nummer 15 av de 83 regionene i landet. Øvre Romerike og Follo er de regionene som har det minst innovative næringslivet på det sentrale Østlandet. De er nummer 54 og 68 av de 83 regionene. 68 54 41 28 15 10 9 8 1 Akershus Vest Oslo Halden Indre Østfold Nedre Romerike Mosseregionen Nedre Glomma Øvre Romerike Follo 4 9 15 3 16 35 23 1 12 24 30 14 13 8 3 57 25 2112 38 31 58 5 35 44 49 39 49 70 63 67 Produkt Prosess Marked Størrelse 17 56 13 63 54 0 50 100 150 200 250 Figur 32: Rangering for de tre hovedtypene innovasjon for regionene på det sentrale Østlandet. 26 Telemarksforsking telemarksforsking.no