1 IDRETTSÅRBOK BERGEN KOMMUNE 20 12
2
IDRETTSÅRBOK BERGEN KOMMUNE 2012 3
4 MILJØMERKET 241 Trykksak 699 Publisert av Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Prosjektleder: Nina Iren Øverberg Foto: IL Gneist, IL Bjarg, Tertnes allianseidrettslag, David Kjetland, Ingunn Gatland Jacobsen, Christine Lensberg, Camilla Rødberg, Rolf Hordhus, Line Seim, Idrettsservice og Tom Gulbrandsen Design og Art Direction: Digitroll v/lene Nyborg Jensen Opplag: 100 eksemplarer
INNHOLD 5 1 Forord 7 2 Idrettspolitikk 9 2.1 Statlig idrettspolitikk 9 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk 10 2.3 Kommunal idrettspolitikk 11 3 Idrettsøkonomi 15 3.1 Staten 15 3.2 Fylkeskommunen 17 3.3 Bergen kommune 19 3.4 Storbyene 20 4 Organisert idrett 25 4.1 Medlemstallsutvikling 2010-2012 25 4.2 Aktivitetstallsutvikling 2010-2012 27 4.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett 32 4.4 Toppidrett og talentutvikling 47 4.5 Folkehelse og tverrsektorielle prosjekter 53 5 FIKS Bergen og friluftsliv 57 5.1 Fysak Allaktivitetshus 58 5.2 FIKS Barn 62 5.3 FIKS Ung 65 5.4 FIKS Unik 66 5.5 FIKS Livsstil 73 5.6 FIKS Skolesekk 76 5.7 Friluftsliv 79 6 Tilskudd 83 6.1 Statlige tilskudd 83 6.2 Fylkeskommunale tilskudd 102 6.3 Kommunale tilskudd 103 6.4 Idrettsarrangement 120 7 Anlegg og drift 123 7.1 Ferdigstilte idrettsanlegg 123 7.2 Idrettsanlegg under arbeid 125 7.3 Idrettsanlegg under planlegging 126 7.4 Kommunale garantisaker idrett 127 7.5 Planarbeid 128 7.6 Idretts- og friluftsanlegg i regi av private og andre kommunale instanser 129 7.7 Grønn etat 130 7.8 Private idrettsanlegg 130
6 1
1 FORORD Gunnar Bakke Byråd for kultur, næring, idrett og kirke 7 Byens idretts- og friluftsorganisasjoner er viktige bastioner for å utvikle byens mangfoldige tilbud, og innsatsen som legges ned av flere tusen frivillige kan ikke måles i kroner og øre. Uten all frivillig innsats ville Bergen vært en langt fattigere by å bo og leve i. Anleggsproduksjonen har vært stor også dette året. Høydepunktene har nok vært ferdigstillelsen av ny flerbrukshall på Ny-Krohnborg og nye garderober og klubblokaliteter på Krohnsminde Idrettsplass. Det å bygge anlegg er omfattende og krever møysommelig planlegging og arbeid. Derfor er prosjekteringsarbeid og planprosesser en vesentlig del av produksjonen. FIKS Bergen har gjennom godt samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner, lagt til rette for å nå enda flere med ulike aktivitetstilbud. Det er viktig for meg å presisere at denne kommunale produksjonen er et supplerende tilbud for flere målgrupper og ikke et konkurrerende tilbud til den organiserte idretten. Under programmet gis det et mangfold av tilbud til psykisk utviklingshemmede, flerkulturelle, inaktive barn, ungdom, voksne og eldre som ikke finner seg til rette i organisert idrett og friluftsliv. De mest populære tilbudene under FIKS Bergen er Fysak Allaktivitetshus og Åpen Hall. Cecilia Brækhus ble på ny kåret til årets idrettsutøver i Bergen. Hun befestet sin posisjon som verdens beste kvinnelige bokser, og bak henne gror det godt i toppidretten. Bergen var godt representert i London 2012, i tillegg tok bergenske utøvere seks EM og VM gull for seniorer innen idrettene kickboksing, vannjet, motorsport og ITF Taekwondo. Legges det til at bergenske utøvere bidrar sterkt på aldersbestemte landslag i fotball, håndball og padling, og at det er tatt VM gull på skøyter og EM gull vannjet, må det konkluderes med at samarbeidet mellom idretten, Olympiatoppen Region Vest og Bergen kommune, gir fremgangsrike resultater og særdeles godt omdømme. Jeg vil rose innsatsen som er lagt ned i 2012 for å få Sykkel VM 2016/17 til Norge og Bergen. Dessverre røk muligheten for 2016 da Qatar «kjøpte» det mesterskapet og da satte en ny økonomisk standard for fremtidige VM arrangører. Men heldigvis er NCF nøktern og vi vil søke 2017 VM etter de lisenskrav som gjaldt når Norge meldte sitt kandidatur. En særlig takk til alle frivillige som står på ettermiddag, kveld og helger for at våre barn og unge skal ha et godt aktivitetstilbud i Bergen. Dere gjør en kjempeflott jobb! 1. FORORD
8 2
2 IDRETTSPOLITIKK 2.1 Statlig idrettspolitikk Den nye statlige idrettsmeldingen Meld.St. 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen ble tilrådet og godkjent i statsråd den 8.juni 2012. Den største forventningen ble knyttet til en eventuell omgjøring av eksisterende spillemiddelnøkkel til idrettsanlegg. Regjeringen gikk inn for å endre bestemmelsene i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping slik at 64 % går til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Spillemiddeltilskuddet til idrettsanlegg i kommunene er ikke på linje med behovet, og en omgjøring av nøkkelen vil dermed kunne bidra til styrking av idrettspolitikken totalt. Ellers var det svært få store endringer i idrettspolitikken. Spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping til idrettsformål vil fortsatt danne det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken. Regjeringens forslag til prioriteringer og tiltak forutsetter en endring i pengespilloven vedrørende fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping. Når det gjaldt signaler rundt idrettsarrangementer ble det gitt signaler om at enkelte idrettsbegivenheter er så store at de ikke lar seg gjennomføre uten statlig medvirkning. Dette ga en forsiktig optimisme i forhold til Bergen kommunes søknad om sykkel-vm i 2017. Videre ble det påpekt i meldingen at dersom Norge og norsk idrett skal kunne påta seg denne type arrangementer kreves det et utstrakt samarbeid mellom idretten, staten, regionale og kommunale myndigheter. Dersom statlig støtte til denne type idrettsbegivenheter skal være aktuelt, er det en forutsetning at en samlet idrettsbevegelse ønsker arrangementet. Det kan i visse enkelttilfeller være aktuelt for staten å bidra til gjennomføringen av andre arrangementer der statlig medvirkning kreves, eller der det av politiske grunner vurderes som særlig interessant å få lagt arrangementet til Norge. Støtte til slike arrangementer vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det understrekes at statlig tilskudd kun vil være aktuelt i helt spesielle tilfeller, og at dette ikke rokker ved hovedprinsippet om at staten ikke vil yte økonomisk tilskudd til gjennomføringen av internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Videre skal den frivillige medlemsbaserte idretten sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet og toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. Det er tre sentrale målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive. 9 2. IDRETTSPOLITIKK
10 2.2 Fylkeskommunal politikk Fylkesdelplanen Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2008-2012 Aktiv kvar dag har som et viktig mål å legge til rette i nærmiljøet slik at folk kan være fysisk aktive. Denne planen ble evaluert høsten 2012 og vil være gjeldende til ny regional kulturplan 2014-2024 vedtas. Vestlandsprosjektet med gradering og merking av turløyper ble videreført til 2014, og utvidet til et nasjonalt prosjekt. Vestlandsprosjektet med gradering og merking av turløyper er et samarbeid mellom fire fylkeskommuner, frivillige organisasjoner, destinasjonsselskap og Gjensidigestiftelsen. Tiltakene omfatter 30 av 33 kommuner, og i løpet av to år er det fordelt vel 4 mill. kr til prosjektene. Samarbeidet skal videreføres til og med 2014. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen i Hordaland og destinasjonsselskapene i fylket laget et inspirasjonskart med vandreturer i Hordaland. Digital formidling med lansering av Rallarveg-app med informasjon om kultur og natur langs veien. Det er også utviklet et Sykkelkart Hordaland. Turene er gradert etter vanskelighetsgrad, og veier som ikke passer for syklister, er også merket på kartet. Direktoratet for naturforvalting sin database for alle statlig sikrede områder i Norge ble oppdatert med informasjon samlet inn i 2011. Arbeid med forvaltningsplaner for områdene er satt i gang. I forhold til arbeidet med «nasjonal handlingsplan for friluftsliv» ble det sendt en elektronisk spørreundersøkelse til alle kommunene i Hordaland. 25 av 33 kommuner svarte og undersøkelsen viste behov for sikring av friluftsområder og infrastruktur (parkering). Aktiv saman (2011-2017) er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, fire kommuner, deriblant Bergen kommune, interkommunale og frivillige organisasjoner. Prosjektet omfatter tiltak for aktivitet for flerkulturelle i Hordaland. Konferanser, kurs, aktivitetsdager, turer og friluftsleirer er gjennomførte. Vinteraktivitetsuken for psykiatrien i Hordaland ble flyttet til Myrkdalen på Voss, etter å ha vært arrangert på Golsfjellet. Arrangementet blir gjennomført i samarbeid med flere aktører, og deltakerne fikk prøve aktiviteter tilpasset sitt funksjonsnivå. Den årlige dialogkonferansen ble gjennomført på Stord 5.-6. september. Tema var blant annet den nye idrettsmeldingen, universell utforming og anleggsutvikling. Det er opprettet en Facebook-side for å nå nye målgrupper og generere mer trafikk på fylkeskommunen sine hjemmesider. Fylkeskonferansen kultur og idrett ble arrangert 21.-23. november i Bergen med temaet «Samspel». Temaer var blant annet ny statlig idrettsmelding, samhandlingsreformen og profesjonalisering av frivillige organisasjoner. Fylkestinget vedtok i desember 2012 en ny tilskuddsordning på 900 000 kr som skal gå til barne- og ungdomstiltak knyttet til fysisk aktivitet og idrett. For 2012 fordelte fylkeskommunen spillemidler for 72,2 mill. kr til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det var 344 godkjente søknader med en samlet godkjent søknadssum fra Hordaland på 327 mill. kr. Kunstgrasbaner (45), flerbrukshaller (17), svømmeanlegg (13) og ballbinger (20) var de anleggstypene det kom flest søknader på. Friluftsliv hadde 19 søknader. Fylkeskommunalt investeringstilskudd til idrettsanlegg ble bevilget til skytebaner på Skjerve/Bjørke, Voss med 2,1 mill. kr, Bavallen hoppbakke, Voss kommune, med 300 000 kr, Hustredalen motorcrossanlegg, Stord kommune, med 2. IDRETTSPOLITIKK
1,0 mill. kr og hovedanlegget for svømming og stup, Bergen kommune, med 600 000 kr. 2.3 Kommunal idrettspolitikk Bergen kommunes idrettspolitikk er befestet i vedtatt Idrettsplan 2010-2019. Her er visjonen «Idrettsbyen Bergen- et steg foran». Hovedmålgruppen for den kommunale idrettspolitikken er barn og ungdom. Bergen kommune vil forsterke Bergens posisjon som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer innen 2019 ved og: Tilrettelegge for gode rammebetingelser for idretts- og friluftsorganisasjoner, Være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg. Videre skal Være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftsarrangement. 11 Betydningsfulle saker i 2012: Ved innføringen av den nye tilsynsordningen, med ambulerende vakthold ble det en del «støy» og negativ omtale i media, og blant de idrettslagene som ble berørt av ordningen var det knyttet mye usikkerhet, og mange frustrerte idrettsledere og frivillige. Holte Consulting gjennomførte i mai - juni 2011 en usikkerhetsanalyse for Helleren hovedanlegg for svømming og stuping og Amalie Skram videregående skole. Holte Consulting gjorde i mars 2012 en oppdatering av denne usikkerhetsanalysen. Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune samarbeider om prosjektet Helleren. Rapporten redegjør for resultatene for Bergen kommunes del av prosjektet, det vil si hovedanlegget for svømming og stup. Prosjektet har i perioden etter forrige usikkerhetsanalyse gjennomført en rekke tiltak. Prosjektet har revidert grunnkalkylen til et realistisk nivå. Som en konsekvens av revidering av grunnkalkyle og gjennomførte tiltak er forventede tillegg og usikkerhetsavsetning kraftig redusert. Organiseringen er bedret med tydeligere roller og utarbeidelse av styringsdokument. Prosjekt- og byggeledelse er styrket og har bedre kapasitet. Byggherrene og prosjektorganisasjonen har bedre kontroll over prosjektet, og usikkerheten i prosjektet er redusert. EKS anbefaler på dette grunnlaget styrings- og kostnadsramme for prosjektet på henholdsvis 867 MNOK og 892 MNOK, gitt i 2009-kroner og eksklusive krav som skal til voldgiftsbehandling. EKS anbefalte kostnads- og styringsramme er satt med en forutsetning om at prosjektet gjennomfører anbefalte tiltak. Norges Cykleforbund (NCF) valgte i november 2011 Bergen som vertskapsby for Norge sin søknad om å få arrangere VM i landeveissykling i 2016. Bystyret behandlet saken i februar 2012. Bystyret understreket at dette er et svært attraktivt mesterskap å få til byen og regionen, og gav byrådet fullmakt til å jobbe videre sammen med NCF med å utarbeide et bærekraftig budsjett og arrangementskonsept for Sykkel-VM i Bergen. På NCFs Forbundsting i Harstad februar 2012 ble det gjort enstemmig tingvedtak på at Norge skulle søke Sykkel-VM i 2016 eller i 2017 med Bergen som vertskapsby. UCI oversendte i mars 2012 Bid Guide for Sykkel-VM 2016. Med bakgrunn i denne har NCF, Bergen og bergensregionen jobbet med å utarbeide den internasjonale søknaden. TV2 initierte arbeidet med en søknadsvideo som vil følge med den skriftlige søknaden. Thor Hushovd og ordfører Trude Drevland har hovedrollene. 2. IDRETTSPOLITIKK
12 Det ble nedsatt en Hovedkomité ledet av byrådsleder, hvor foruten NCF, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, ordfører, fylkesordfører, ordførerne i Askøy kommune, Fjell kommune, Sund kommune og Øygarden kommune, AP, TV2, AviNor, Statens vegvesen, Politiet, Brannvesenet, Skyss, Hordaland Idrettskrets, Idrettsrådet i Bergen, Bergen Næringsråd, Bergen Reiselivslag, Hordaland Cyklekrets og det regionale syklemiljøet deltar. Hovedkomiteen hadde tre møter i 2012. Samtidig ble det nedsatt en prosjektledelse bestående av sykkelpresidenten, en spesial-rådgiver for NCF, idrettsdirektør og prosjektleder. Prosjektledelsen har hatt løpende møter. Øvrig organisering har vært arbeidsgrupper innenfor de forskjellige hovedområdene for søknaden. Det ble også arrangert et vellykket VM-seminar i forkant av gaterittene. Mer enn 200 gjester fra byens næringsliv fikk servert et variert og godt program. Johan Kaggestad, Christian Paasche, Alexander Kristoff, Lars Petter Nordhaug, Kurt Asle Arvesen, Thor Hushovd (via Skype), sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen, fylkesordfører Tom-Christer Nilsen, byrådsleder Monica Mæland, idrettsbyråd Gunnar Bakke, generalsekretær i NIF Inge Andersen, dansk sykkelprofessor Henrik Elmgreen og tidligere OL vinner Stine Lise Hattestad Brattsberg sørget for stor verdi for de fremmøtte. UCI har gitt NCF og Bergen meget gode tilbakemeldinger på det norske kandidaturet. UCI valgte på Management Committee møtet under VM i Limburg i september 2012 å tildele Bergen Management Committee møtet, Executive Committee møtet og UCI ProTour Council møtet 12-14.juni 2013. UCI valgte i september 2012, under VM i Limburg, å tildele Doha, Qatar Sykkel- VM i 2016. For Norge sin del innebærer dette at man nå søker VM i 2017 i tråd med vedtaket på NCFs Forbundsting i februar 2012. Idrettsbyråden, kommunaldirektøren og idrettsdirektøren ledet en delegasjon fra Bergen under VM i Limburg. Her ble det hentet mange gode erfaringer som vil bidra til å styrke den norske VM søknaden. Sammen med Det Norske Veritas (DNV) var det gjennom 2012 stort fokus på å kvalitetssikre et bærekraftig arrangementskonsept. 2. IDRETTSPOLITIKK
2. IDRETTSPOLITIKK 13
14 3
3 IDRETTSØKONOMI 3.1 Staten Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping ble i 2012 fordelt i samsvar med gjeldende 10 i pengespilloven med 45,5 % til idrettsformål, 36,5 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. I 2012 utgjorde dette for idrett kr. 1 525,3 mill. kroner. I tillegg til overskuddet fra Norsk Tipping AS hadde Kulturdepartementet i 2012 tilført 33,1 mill. kroner av ubenyttede midler fra tidligere overskudd og 5,7 mill. kroner fra Norsk Tippings utjevningsfond. De tilførte midlene på 38,8 mill. kroner ble avsatt på posten Idrettsanlegg i kommunene og kom i tillegg til spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. Regjeringen fordelte dermed kr. 1 564,1 mill til idrettsformål i 2012. Dette er en ørliten økning fra 2011 på 5,7 mill totalt. I St.meld. nr. 39 (2006-2007) Frivillighet for alle, ble det lagt til grunn et måltall for årlig tildeling til de tre overskuddsformålene på om lag 3,4 mrd. kroner. Dette var basert på at eksisterende overskuddsmottakere skulle opprettholde sine tilskudd, samt at idretten og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, ble sikret kompensasjon for deler av bortfalte automatinntekter. For å oppfylle dette måltallet har det fra 2009 vært brukt fondsmidler fra selskapet. Disse fondsmidlene ble brukt opp i 2012 og spillemiddelandelen til idrettsformål gikk dermed ned med kr.17,1 mill totalt. Hovedfordelingen 2012 Post 1 Idrettsanlegg 1.1 Idrettsanlegg i kommunene 697 535 000 1.2 Anleggspolitisk program 50 000 000 1.3 Anlegg for friluftsliv i fjellet 9 000 000 756 535 000 Post 2 Nasjonalanlegg/Spesielle anlegg 2.1 Nasjonalanlegg 10 000 000 2.2 Spesielle anlegg 3 165 000 13 165 000 Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid 3.1 Idrettsforskning 14 500 000 3.2 Idrettsfaglig utvikling 800 000 3.3 Anleggsfaglig utvikling 2 300 000 3.4 Idrettsanleggsregisteret 1 500 000 3.5 Utviklingsarbeid i fylkeskommunene 950 000 20 050 000 Post 4 Spesielle aktiviteter 4.1 Antidopingarbeid 28 750 000 4.2 Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag 11 100 000 4.3 Friluftstiltak for barn og ungdom 12 500 000 52 350 000 15 3. IDRETTSØKONOMI
16 Post 5 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 5.1 Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt 117 000 000 5.2 Grunnstøtte særforbund 209 500 000 5.3 Barn, ungdom og bredde 131 500 000 5.4 Toppidrett 108 000 000 566 000 000 Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger 6.1 Tilskudd til lokale lag og foreninger 156 000 000 156 000 000 SAMLET SUM 1 564 100 000 Idrettsanlegg På nasjonalt plan er over kr. 700 mill. tildelt til nye idrettsanlegg, samt til vedlikehold av gamle. Tildeling til Anleggspolitisk program og Anlegg for friluftsliv i fjellet er uendret fra i fjor, men tildelingen til idrettsanlegg i kommuner er økt med kr. 20 885 000. Nasjonalanlegg/spesielle anlegg Tildelingen til nasjonale anlegg er redusert med kr. 17 000 000 fra i fjor, hvorimot tildelingen til spesielle anlegg er økt med kr. 815 000. Forsknings- og utviklingsarbeid Samme sum i år som i fjor, men det er gjort en omdisponering. Det er en liten reduksjon i Idrettsforskning på kr. 500 000, og en øking i Anleggsfaglig utvikling på kr. 500 000. Tildeling til Idrettsfaglig utvikling, Idrettsanleggsregisteret og Utviklingsarbeid i fylkeskommunene er uendret. Spesielle aktiviteter Liten øking fra i fjor. Tildeling til Antidopingarbeid er uendret, men tildeling til Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag og Friluftstiltak for barn og ungdom er begge økt med kr. 500 000. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Samme sum i år som i fjor, men det er gjort en omdisponering på kr. 4 mill. fra Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt til Toppidrett. Tildeling til Grunnstøtte særforbund og Barn, ungdom og bredde er uendret. Tilskudd til lokale lag og foreninger Samme sum som i fjor. 3. IDRETTSØKONOMI
Hovedfordelingen og fylkeskommunal fordeling, post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Kulturdepartementet har fordelt 697,535 mill kr slik: 17 Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg, Sum til fylket forenklet ordning Hordaland 63 802 000 5 079 000 806 000 69 687 000 Rogaland 56 563 000 6 206 000 769 000 63 538 000 Akershus 57 838 000 3 567 000 973 000 62 378 000 Nordland 43 564 000 2 574 000 394 000 46 532 000 Møre og Romsdal 41 267 000 3 485 000 428 000 45 180 000 Sør-Trøndelag 38 264 000 2 621 000 467 000 41 352 000 Nord-Trøndelag 36 604 000 2 225 000 231 000 39 060 000 Buskerud 32 372 000 4 461 000 419 000 37 252 000 Oslo 31 695 000 1 898 000 756 000 34 349 000 Østfold 28 565 000 1 396 000 450 000 30 411 000 Oppland 24 571 000 3 332 000 293 000 28 196 000 Vestfold 25 549 000 1 829 000 385 000 27 763 000 Sogn og Fjordane 24 291 000 2 989 000 190 000 27 470 000 Telemark 24 738 000 2 178 000 270 000 27 186 000 Hedmark 25 675 000 890 000 298 000 26 863 000 Vest-Agder 22 596 000 2 483 000 301 000 25 380 000 Troms 22 064 000 2 719 000 259 000 25 042 000 Aust-Agder 20 309 000 1 538 000 187 000 22 034 000 Finnmark 17 208 000 530 000 124 000 17 862 000 SUM 637 535 000 52 000 000 8 000 000 697 535 000 Hordaland er det fylket som mottar den største andelen av potten som går til idrettsanlegg i kommunene med kr. 69,687 mill. Dette utgjør 10 % av denne posten totalt og er en økning fra 2011 på kr. 3,702 mill for Hordaland. 3.2 Fylkeskommunen Driftsutgifter spesifisert sektorvis 2010-12 2010 2011 2012 Kultur og idrett 272 265,3 286,3 Opplæring 2 674,40 2 747,10 2 863,00 Tannhelse 262,3 266,9 277,6 Samferdsel 1 883,80 2 440,60 2 435,60 Regional utvikling 256,4 258,4 273,3 Politiske organ og administrasjon 294,2 317,8 336,4 Fellesfunksjonar m.m. 152,2 181 211,8 Totalt Hordaland fylkeskommune 5 795,30 6 477,10 6 684,00 3. IDRETTSØKONOMI
18 Reknesk. 2009 Reknesk. 2010 Reknesk. 2011 Reknesk. 2012 Avvik nettobud. 12 Arkiv 4 4,3 4,7 6 0,1 Bibliotek 9,7 8,3 8,8 9,5 0,5 Kulturvern, musé 79,3 84,4 97,7 92,7-1,1 Kunst, kunstformidling 46,9 51,2 52,6 54,6 1,2 Idrett 7,4 8,2 19,2 9,8 0 Barne- og ungdomsarbeid 3,3 3,4 3,5 3,6 0 Vaksenopplæring 0,7 0,7 0,7 0,7 0 Spelemidlar 86,7 84,8 45,5 71,9 0 Andre kulturføremål 18 17,8 23,5 27,5 0 Friluftsliv 3,1 8,9 9,1 10 0 Sum brutto driftsutgifter 259,1 272 265,3 286,3 0,7 Brutto driftsutgifter til kultur og idrett var 286,3 mill. kr. Reduksjonen til idrett i 2012 skyldes at det i 2011 ble gitt et investeringstilskudd på kr 10 mill (fondsmidler avsatt i 2006/2007) til hovedanlegget for svømming og stup Helleren i Bergen. Større aktivitet i utbetaling av spillemidler til kommunene er forklaringa på økningen fra 2011 til 2012 som utgjør 58 %. Dette er mer som normalårene 2009 og 2010. Kostratall for Hordaland fylkeskommune Kultur og idrett Hordaland Landet u/ Oslo 2009 2010 2011 2012 2012 Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger 449 454 409 458 552 Brutto investeringsutgifter kultursektoren 5 0 0 0 26 per innbygger Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren per 219 262 222 256 289 innbygger Netto driftsutgifter til kultursektoren i 2,8 2,8 2,2 2,5 2,7 prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter bibliotek per innbygger 16 14 14 15 32 Netto driftsutgifter museum per innbygger 77 83 83 87 80 Netto driftsutgifter kunstformidling/ 60 60 68 67 104 produksjon per innbygger Netto driftsutgifter idrett per innbygger 14 56-3 19 23 Netto driftsutgifter andre kulturaktivitetar per innbygger 51 48 60 67 49 3. IDRETTSØKONOMI
3.3 Bergen kommune 19 Kostratall Kostra tall utvikling fra 2009-2011 2009 2010 2011 2012 Netto driftsutgifter F 380 (idrett), konsern, prosent 19,5 10 10,4 10,4 Netto driftsutgifter F 381 (kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg), 17,8 28 25 25,3 konsern, prosent Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern 360 192 197 205 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, 327 540 474 497 konsern Totalt funksjon 380 + 381 i % 37,3 38 35,4 35,7 Totalt funksjon 380 + 381 per innbygger 687 732 671 702 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent), konsern Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i prosent av brutto investeringsutgifter til kultursektoren, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern 2009 2010 2011 2012 0,9 1,5 1,1 1,1 81,1 100 88,6 96,4 676 1262 943 958 Funksjon 380 skal inneholde utgifter og inntekter knyttet til idrettsaktiviteter i kommunal regi, herunder utgifter til inventar og utstyr som benyttes til aktivitetene. Drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner går også herunder. Støtte til drift, vedlikehold og investeringer i idrettsanlegg eid av andre og støtte til idrettsarrangementer. Alle utgifter til drift, vedlikehold og påkostning av kommunale idrettsanlegg føres på funksjon 381. Føringen av funksjon 381 ble først rapportert i 2008. 3. IDRETTSØKONOMI
20 3.4 Storbyene Sammenligning mellom de største byene i Norge Prosentvis illustrasjon 2009 2010 2011 2012 0301 Oslo kommune 0602 Drammen 1001 Kristiansand Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 3,9 4,6 4,2 3,8 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til idrett (F380) 9,7-2,6-2,6 2,8 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 19,9 37,6 37 34,2 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0,8 1,7 1,6 1,3 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per 336 794 827 725 innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 67,1 87,9 51,7 45,5 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 1704 1549 206 163 og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 164-54 -57 59 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 6,1 6 5 4,9 kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 6,2 0 6,1 17,4 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 26,1 34,2 29,7 17 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 1,6 2,1 1,5 0,8 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per 575 775 667 398 innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 4,7 8,4 13,7 25,8 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 9 9 18 23 og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 135 0 136 405 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 5,3 5,7 4,9 4,7 kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 8,5 10,7 7,4 7,1 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 12,3 13,4 18,9 16,6 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0,7 0,8 0,9 0,8 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per 231 288 413 358 innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 72,8 93,1 96,5 93,3 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 311 2137 2766 og idrettsanlegg (f381) p 3. IDRETTSØKONOMI
2009 2010 2011 2012 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 159 230 161 153 1103 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 7,2 7,3 6,4 6,2 Stavanger kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 10,6 7,9 8,9 10,3 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 18,4 23,8 21,6 22,5 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 1,3 1,7 1,4 1,4 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per 467 659 618 669 innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 28,6 49,6 90,4 92,3 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 307 258 1676 1046 og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 270 220 255 307 1201 Bergen Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens 5,2 5,3 4,4 4,3 totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 19,5 10 10,4 10,4 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 17,8 28 25 25,3 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0,9 1,5 1,1 1,1 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per 327 540 474 497 innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 81,1 85 88,6 96,4 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 676 1262 943 958 og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 360 192 197 205 1601 Trondheim 1902 Tromsø Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 4,8 4,7 4,1 4 kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 8 7,9 11,7 11,8 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 20,6 19,5 21,3 21,7 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 1 0,9 0,9 0,9 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per 311 293 353 381 innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 81 87,9 92,8 52,8 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 526 732 388 111 og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 120 119 194 208 Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 4,9 5,3 5,1 4,5 kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 10,6 13,2 14,5 13,9 21 3. IDRETTSØKONOMI
22 2009 2010 2011 2012 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 13,1 15,2 13,1 14,3 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0,6 0,8 0,7 0,6 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per 200 267 287 286 innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 95,7 94,4 89,2 85,3 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 1058 591 462 339 og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 163 231 316 279 Når det gjelder sammenligning av kostratall mellom de største norske byene fordelt på funksjon 380 driftsutgifter idrett, og funksjon 381 driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg er oppstillingen slik: Av de syv byene som er tatt ut i denne sammenheng bruker Bergen kr. 205 per innbygger på funksjon 380. Bergen havner dermed på en 5. plass, bare med Kristiansand og Oslo bak. Drammen bruker nesten dobbelt så mye per innbygger. Når det gjelder funksjon 381 ligger Bergen på en 3. plass, bak henholdsvis Oslo og Stavanger med kr. 497 per innbygger. Oslo på topp bruker til sammenligning kr. 725 per innbygger. 3. IDRETTSØKONOMI
3. IDRETTSØKONOMI 23
24 4
4 ORGANISERT IDRETT 4.1 Medlemstallsutvikling 2010-2012 Det har vært en liten økning i medlemstallet fra 2011 til 2012 på 0,9 %. Antall idrettslag var 386 i 2012. Det er en nedgang på 5 idrettslag fra 2011. I tillegg hadde bedriftsidretten 275 lag i 2012. Organisert idrett medlemstallsutvikling År Medlemstall Endring fra året før 2010 93199 2,4 % 2011 94907 1,8 % 2012 95748 0,9 % 25 Medlemsskap Storbyene 2012 By Medlemstall Befolkning % andel 2011 Endring fra 2011 i % Tromsø 25186 69116 36,4 37,1-0,7 Kristiansand 27134 83243 32,6 32,0 0,6 Stavanger 41071 127506 32,2 31,7 0,5 Trondheim 77802 176348 44,1 44,2-0,1 Bergen 95748 263762 36,3 36,0 0,3 Oslo 242114 613285 39,5 30,8 8,7 Medlemstallene for Bergen ligger stabilt i forhold til 2011. Av de største byene er det kun Oslo som har hatt en stor endring, med økning i medlemstallet på 8,7 % i forhold til befolkningstallet. Hordaland Bedriftsidrettskrets Bedriftsidretten i Hordaland tilhører et av Norges største særforbund, Norges Bedriftsidrettsforbund. Formålet er å fremme en aktiv livsstil og visjonen er «Et sprekere Norge!». Virksomheten tilstreber å skape et rimelig idrettstilbud for voksne gjennom bruk av kommunale idrettsanlegg ute og inne. Et bedriftsidrettslag som dannes ute i bedrifter og som søker medlemskap i Bedriftsidretten blir ved opptak automatisk tilknyttet organisert idrett, som sorterer under Norges Idrettsforbund. Bedriftsidretten i Hordaland tilbyr sine medlemmer et tyvetalls fysiske idrettsaktiviteter og lavterskelaktiviteter som fremmer en god folkehelse. Kretsen har i dag fire ansatte og kontor på Idrettens Hus/Brann stadion. 4. ORGANISERT IDRETT
26 Kommune Antall lag Kvinner Menn Totalt 2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012 2010 2011 2012 Bergen 269 280 275 8574 8787 9895 15566 15507 15284 24140 24294 24279 Askøy 1 1 8 320 2 120 10 440 Bømlo 1 1 14 6 3 1 17 7 Etne 1 1 3 4 10 10 13 14 Fjell 7 7 1317 1223 700 314 2017 1537 Kvinnherad 2 2 350 341 88 103 438 444 Lindås 2 2 237 411 401 587 638 998 Meland 1 1 0 0 6 7 6 7 Odda 6 5 99 59 509 197 608 256 Os 2 3 22 19 138 139 160 158 Stord 7 7 1845 1728 1851 1675 3696 3403 Vaksdal 1 1 7 5 40 39 47 44 Voss 3 3 74 78 15 16 89 94 Øygarden 0 1 0 2 0 41 0 43 Kommuner 38 34 35 u/bergen Hordaland totalt 307 314 310 11441 12763 14091 15566 19270 18533 24140 32033 31724 06 4. ORGANISERT IDRETT
4.2 Aktivitetstallsutvikling 2010-2012 27 År Medlemstall Endring fra året før 2010 70797-2,1 % 2011 72735 2,7 % 2012 74775 2,7 % Hvilke aldersgrupper har økt mest i antall aktive? Alder Jenter Gutter 2012 2011 Endring Endring i % fra 2011 2012 2011 Endring Endring i % fra 2011 6-12 år 11050 10539 511 4,6 12290 12446-156 -1,3 13-19 år 6525 6234 291 4,5 8774 8832-58 -0,7 20-25 år 3471 3049 422 12,2 5449 5783-334 -6,1 26+ 8288 7808 480 5,8 16089 15412 677 4,2 Jenter har hatt en prosentvis økning i alle aldersgrupper. Guttene har dermed hatt en ørliten nedgang i aldersgruppen 6-12 år, 13-19 år, og en større nedgang for de mellom 20-25 år. De ti største idrettene totalt Idrett 2012 2011 Endring % 7 8 9 10 1 Fotball 21795 21195 600 2,8 6 2 Håndball 6302 5719 583 9,3 3 Gymnastikk og turn 6047 6059-12 -0,2 5 4 Svømming 5319 4895 424 8,0 5 Kampsport 4311 4368-57 -1,3 6 Friidrett 3304 3396-92 -2,8 4 3 2 1 7 Golf 2739 2567 172 6,3 8 Basketball 1743 1963-220 -12,6 9 Ridning 1512 1492 20 1,3 10 Sykkel 1356 1347 9 0,7 Sum 56440 55012 1428 2,5 Fotball er fortsatt den desidert største idretten i Bergen og utgjør nesten 30 % av det totale aktivitetstallet. Men den største fremgangen har vært i håndball, svømming og golf. Basketball har hatt den største nedgangen. De ti største idrettene utgjør 75,5 % av alle aktive. Det er en økning på 2,6 % for de ti største idrettene samlet. 4. ORGANISERT IDRETT
28 Jenter 6-12 år Idrett 2012 2011 Endring % 1 Fotball 2734 2735-1 0,0 2 Håndball 2093 1767 326 15,6 5 6 7 8 9 10 1 3 Gymnastikk og turn 1786 1734 52 2,9 4 Svømming 1549 1424 125 8,1 5 Kampsport 613 667-54 -8,8 6 Skøyter 487 429 58 11,9 4 3 2 7 Friidrett 401 439-38 -9,5 8 Ridning 345 380-35 -10,1 9 Dans 209 95 114 54,5 10 Basketball 197 260-63 -32,0 Dans har hatt en formidabel økning på hele 54,5 %. Basket, ridning og kampsport har hatt stor nedgang. Spesielt er nedgangen i basket urovekkende. Ski har falt ut av listen mens dans har komt inn. 9 10 Gutter 6-12 år Idrett 2012 2011 Endring % 5 6 7 8 1 Fotball 6042 6392-350 -5,8 2 Svømming 1415 1211 204 14,4 4 3 Kampsport 1281 1264 17 1,3 4 Håndball 911 928-17 -1,9 3 5 Gymnastikk og turn 452 431 21 4,6 6 Friidrett 313 444-131 -41,9 2 1 7 Basketball 308 338-30 -9,7 8 Skøyter 176 134 42 23,9 9 Ski 154 158-4 -2,6 10 Fekting 117 67 50 42,7 Fekting, skøyter og svømming har hatt stor økning, fekting spesielt. Friidretten taper stadig aktive med 41,9 %. Dette er en stor prosentandel av alle de aktive. Fotball har også hatt en stor nedgang blant gutter på dette alderstrinnet. Fekting er komt inn og bord-tennis har gått ut. Det at fekting har fått et oppsving i 2012, kan muligens ha å gjøre med at Norge overraskende fikk en sølvmedalje i kårde i London OL i 2012. Dette kan ikke fastslås som en direkte årsakssammenheng, men man har tidligere sett at dersom en idrett har utmerket seg positivt i media, kan dette ha som en slags «hype» effekt for en liten stund. 4. ORGANISERT IDRETT
Jenter 13-19 år Idrett 2012 2011 Endring % 1 Fotball 1818 1728 90 5,0 2 Håndball 1060 1018 42 4,0 3 Ridning 453 510-57 -12,6 4 Gymnastikk og turn 451 451 0 0,0 7 6 5 4 8 9 10 1 29 5 Friidrett 313 229 84 26,8 6 Kampsport 271 254 17 6,3 3 2 7 Svømming 254 210 44 17,3 8 Basketball 232 310-78 -33,6 9 Amerikanske idretter 211 80 131 62,1 10 Volleyball 192 271-79 -41,1 Størst fremgang på Amerikanske idretter, friidrett og svømming. Amerikanske idretter består av amerikansk fotball, Lacrosse, Cheerleading og Disksport. Friidrett har hatt en positiv fremgang. Her er økningen på hele 26,8 %. Volleyball, basketball og ridning har hatt sterk nedgang. Volleyball og igjen basket har en urovekkende nedgang. Klatring ut og amerikanske idretter inn. Gutter 13-19 år Idrett 2012 2011 Endring % 1 Fotball 4081 3969 112 2,7 2 Kampsport 503 557-54 -10,7 3 Friidrett 375 273 102 27,2 4 Håndball 349 410-61 -17,5 5 Basketball 331 451-120 -36,3 6 Rugby 264 259 5 1,9 7 Svømming 232 204 28 12,1 8 Ski 231 178 53 22,9 9 Styrkeløft 185 159 26 14,1 10 Tennis 149 140 9 6,0 6 5 4 3 2 7 8 9 10 1 Friidrett og ski har hatt en gledelig økning. Basketball, håndball og kampsport har hatt en sterk nedgang. Spesielt er nedgangen innen Basket og Håndball urovekkende. Vektløfting og golf ut, mens styrkeløft og tennis har kommet inn på listen. 4. ORGANISERT IDRETT
30 Jenter 20-25 år Idrett 2012 2011 Endring % 1 Fotball 569 499 70 12,3 2 Håndball 396 327 69 17,4 3 Friidrett 319 235 84 26,3 6 7 8 9 10 1 4 Studentidrett 268 152 116 43,3 5 Volleyball 186 111 75 40,3 6 Ridning 170 136 34 20,0 5 4 3 2 7 Dans 164 161 3 1,8 8 Bandy 134 98 36 26,9 9 Kampsport 127 154-27 -21,3 10 Klatring 111 87 24 21,6 Sterk økning på alle idretter bortsett fra Kamsport med stor nedgang. Dette er virkelig positivt å registrere blant jenter 20-25 år. Dans har kun en ørliten økning. Gymnastikk og turn og seiling ut og bandy og klatring inn. Innen studentidrett ligger det mange idretter som er innbefattet i studentidrettens system. Det er derfor viktig å være obs på at en stor del av denne økningen ikke er mulig å ses innenfor de forskjellige idrettene som ellers ligger der. Gutter 20-25 år Idrett 2012 2011 Endring % 8 9 10 1 Fotball 1599 1812-213 -13,3 7 2 Studentidrett 498 413 85 17,1 6 3 Kampsport 280 288-8 -2,9 5 4 Friidrett 199 201-2 -1,0 4 5 Styrkeløft 185 172 13 7,0 6 Amerikanske idretter 181 241-60 -33,1 3 2 1 7 Basketball 174 135 39 22,4 8 Volleyball 170 160 10 5,9 9 Håndball 168 195-27 -16,1 10 Golf 166 121 45 27,1 Størst nedgang i amerikanske idretter. Stor fremgang i studentidrett, basketball og golf. Klatring ut og golf inn. Det samme gjelder her for studentidretten som for jenter 20-25 år, økningen blir ikke splittet på idrett. Det har vært en kraftig nedgang på fotballen i denne aldersgruppen, noe som er motsatt av det man ser hos jenter 20-25 år som har en økning. Håndball har også hatt nedgang. Og basket som har hatt en nedgang både blant gutter og jenter i alle aldersgrupper har en økning blant gutter 20-25 på 22,4 %. 4. ORGANISERT IDRETT
Jenter 26+ Idrett 2012 2011 Endring % 1 Gymnastikk og turn 1292 1456-164 -12,7 2 Fotball 903 583 320 35,4 8 7 9 10 1 31 3 Håndball 656 511 145 22,1 4 Friidrett 614 718-104 -16,9 6 2 5 Golf 557 525 32 5,7 6 Ridning 416 334 82 19,7 5 4 3 7 Fleridretter 390 486-96 -24,6 8 Kampsport 377 355 22 5,8 9 Svømming 371 300 71 19,1 10 Dans 349 124 225 64,5 Mest nedgang i fleridretter, friidrett og gymnastikk og turn. Kjempestor fremgang i dans på 64,5 %. Ellers stor økning i fotball, håndball, ridning og svømming. Klatring ut og dans inn. Fleridretter er idretter som Boccia, Teppecurling, Petanque og Friskis og Svettis og her har det vært størst nedgang. Gutter 26+ Idrett 2012 2011 Endring % 8 9 10 1 Fotball 3877 3437 440 11,3 7 2 Golf 1687 1577 110 6,5 6 3 Sykkel 915 912 3 0,3 4 Kampsport 840 798 42 5,0 5 Friidrett 756 840-84 -11,1 6 Håndball 647 560 87 13,4 5 4 3 2 1 7 Seiling 535 425 110 20,6 8 Luftsport 481 385 96 20,0 9 Gymnastikk og turn 474 527-53 -11,2 10 Padling 425 391 34 8,0 Nedgang i friidrett og gymnastikk og turn. Størst fremgang i seiling og luftsport. Skyting ut og luftsport inn. 4. ORGANISERT IDRETT
32 Konklusjon Når det gjelder aktivitetstallene totalt har det vært en økning på 2,7 % fra 2011. Jenter har hatt økning i aktivitetstallene i alle aldersgrupper, mens gutter har hatt en nedgang i aktive i alle aldersgrupper bortsett fra gutter 26+, som har hatt en økning. Blant de ti største idrettene er det basketball med -12,6 %, friidrett -2,8 %, kampsport -1,3 % og gymnastikk og turn med -0,2 % som er taperne på aktivitetsstatistikken. Håndball, Svømming og Golf har totalt sett hatt den største økningen med henholdsvis 9,3 %, 8 % og 6,3 %. Noen hovedfunn er at Basketball har hatt en gjennomgående reduksjon i antall aktive i barne- og ungdomstrinnene 6-19 år, både på gutte- og jentesiden. Basket har derimot hatt en stor økning for gutter 20-25 år. Friidrett har hatt en nedgang i aldersgruppen 6-12 år både for gutter og jenter, men en økning i aldersgruppen 13-19 år jenter og gutter og for jenter 20-25 år. Friidrett har nedgang i aldersgruppen 26+ for begge kjønn. Kampsport mister jenter 6-12 år, gutter 13-19 år og jenter og gutter 20-25 år. Ellers har kampsport en økning i aktivitet for jenter og gutter 26+. Håndballen taper terreng blant guttene 6-25 år, men har en økning for de 26+. Den mest positive trenden er det for svømming, med en god økning i antall aktive i aldersgruppene 6-12 år og 13-19 år, begge kjønn. Skøyter er kun blant de ti største idrettene i aldersgruppen 6-12 år, både for gutter og jenter og her er det en gledelig økning. Det vil være nyttig å se aktivitetsutviklingen over tid. Dette for å kunne sette inn tiltak der utviklingen går i negativ retning og også å benytte denne statistikken der det er behov for å se det reelle anleggsbehov opp mot aktivitetsutvikling. 4.3 Barne-,ungdoms- og breddeidrett Idrettsrådet i Bergen (IRB) Den primære oppgaven til Idrettsrådet er å være bindeledd mellom idretten og Bergen kommune. IRB mottok kr. 840 000 i tilskudd for 2012. Tilskuddet er todelt. For det første er tilskuddet tiltenkt som støtte til sentrale arbeidsoppgaver og drift av IRB. Den viktigste oppgaven er å være koordinerende ledd mellom idrettslagene som er tilsluttet NIF i Bergen kommune. I tillegg utføres det enkelte oppgaver på oppdrag fra BKNI ved Idrettsseksjonen. Hvert år mottar IRB et tilsagnsbrev med forutsetningene for tilskuddet. Dette skal det rapporteres særskilt om på årlige budsjettmøter. Forøvrig står Idrettsrådet fritt til å prioritere sine fokusområder i tråd med Idrettens egne regler. Forutsetningene for 2012 er som følger: 1. IRB prioriterer sin koordinerende rolle som idrettens rådgivende organ inn mot Idrettsseksjonen i BKNI når det gjelder rådgivning på ulike tilskuddsordninger, samt Idrettspriser og stipend. 2. IRB har ansvar for bruk og fordeling av treningstider og terminfestede arrangement i Kommunale idrettsanlegg etter gitte rammer. Disse er vedtatt i administrasjons - og utleiereglement samt retningslinjer for tildeling av treningstid ved kommunale idrettsanlegg. 3. Idrettsrådet skal bidra til at idretten kan nå grupper som i dag ikke er aktive gjennom samarbeid med andre frivillige organisasjoner både på idretts- og 4. ORGANISERT IDRETT
friluftsfeltet. 4. Idrettsrådet skal kunne delta i prosjekter knyttet til barn- og ungdomsarbeid, der det er naturlig at idretten trekkes inn. 5. Idrettsrådet skal sørge for at idrettslagene er informert om ulike tilskuddsordninger, samt idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett ved tildeling av trenings- og arrangementstid i kommunale idrettsanlegg. 6. Idrettsrådet aktivt bidrar til saker av prinsipiell karakter, og samordner idrettens egne innspill og uttalelser i forhold til høringsuttalelser i forbindelse med plan- og arealprosesser i kommunen, samt fungere som høringsinstans i idretts- og anleggspolitiske saker. 7. Det forutsettes at det etableres faste dialogmøter med Idrettsservice i saker av operativ karakter og med BKNI Idrettsseksjonen i saker av idrettspolitiskkarakter. 33 Andre viktige saker for Idrettsrådet har vært å søke NIF om finansieringsstøtte for idrettsrådene, arbeide for et styrket samarbeid med kommunen etter at samarbeidsutvalget ble lagt ned. I tillegg har det vært fokus på størst mulig bevilgninger til idrett og sikre at det ikke blir innført betaling for bruk av idrettsanleggene. Den ambulerende vaktordningen som ble innført på de kommunale idrettsanleggene har tatt mye tid for Idrettsrådet og ordningen ble forsøkt stanset før årsmøtet den 10.april. Basisidrettslagene 2012 Ti idrettslag mottar basistilskudd fra Bergen kommune. Ordningen er nærmere beskrevet under kommunale tilskudd kap.7. Nedenfor er idrettslagenes egen selvrapportering etter endt 2012. TIF Viking Inkludering/Nærmiljøaktivitet TIF Viking har en lang tradisjon med aktiviteter som fanger opp barn og unge med behov for aktivitet uavhengig av medlemskap i foreningen. Viking hadde i 2012 blant annet over 20.000 besøk i Åpen hall. Viking har holdt åpen hall hver dag hele uken etter skoletid, i tillegg til hver helg. Frafall Mange unge velger å slutte med konkurranseidrett i ungdomsalder. For å forebygge dette arrangerer vi blant annet fellestrening på tvers av idrettene for å skape et miljø på tvers. I tillegg er det å ha et treningssenter, dansing, spinning m.m. i Vikinghallen noe som gjør at de unge har et alternativ til det å slutte, når de finner ut at de ikke ønsker å delta i konkurranseidrett. Vi ser i dag at mange av våre unge kombinerer trening i avdelingene og treningssenter, og at mange av de som ellers ville falt av, forblir i foreningen pga. treningssentertilbudet. Rent og godt idrettsmiljø TIF Viking har i Vikinghallen treningssenter både for ungdom og voksne. En konsekvens av dette er at vi må ha et aktivt forhold til antidoping arbeid. Dette gjelder både kampanjer, kontrakter som gir Antidoping Norge anledning til å teste alle våre medlem- 4. ORGANISERT IDRETT
34 mer og tilstedeværelse for å følge med, opplyse og føre en dialog med våre medlemmer som klargjør at doping ikke er et alternativ for våre medlemmer. Turn og idrettsforeningen Viking er svært godt fornøyd med arbeidet vi har fått gjort innenfor de feltene vi har prioritert. Samtidig ser vi at det ville være nærmest umulig for oss å følge opp disse tiltakene på den måten vi gjør uten dette tilskuddet fra kommunen. Foreningens klare mening er at Viking ikke på noen måte kunne gitt det tilbudet vi gir til våre unge, uten dette ekstratilskuddet. Tertnes Idrettslag Allianse Inkludering Her er noen av de aktivitetene innenfor inkludering som Tertnes Idrettslag har gjennomført i 2012, med eller uten bruk av basismidler: Håndball-SFO på 6 barneskoler i Åsane. Stjernelaget (fotball) deltar i den lokale Stjerneserien, og i landsturneringen. Fair Play-kurs for dame- og herrefotballgruppenes lagledere skal jobbe for godt miljø i lagene, og «overvåke» at foreldrevettreglene overholdes. (Herrefotballgruppens Inkluderingsfond får støtte fra Tertnes Entreprenør for å kunne hjelpe vanskeligstilte familier med å betale kontingenter og egenandeler på turneringer m.m.) Nærmiljøaktivitet Tertnes Idrettslag Allianse har valgt å satse på nærmiljøaktiviteter. I en tid der folk flest har nok med sitt, har vi tro på at enkle lavterskeltilbud bidrar til bedre samhold både for barn, ungdom og voksne, noe som også vil kunne bidra til at flere søker til idrettslagets mer faste aktiviteter. Den årlige «Tertnesdagen» er et slik tiltak, og arrangement som hvert år samler 200-300 deltakere i alle aldre. Her er noen av de nærmiljøaktivitetene som Tertnes Idrettslag har gjennomført i 2012: Håndballskoler i Åstveithallen i vinter- og høstferie. Tertnesdagen aktiviteter arrangert på Åstveitbanen og i Åstveithallen av alle gruppene i idrettslaget, tilpasset barn, ungdom og voksne i alle aldre ca. 350 deltakere i 2012. Liverpool Fotballskole på Åstveit (åpen for alle mellom 8-13 år) ca. 125 deltakere i 2012. Gøy på ski-dag i Eikedalen. Åpen kafé i klubbhuset mandagfredag kl. 17-21, og ved enkeltarrangement i helgene. Turnaktivitetsdag for medlemmer 6-9 år. Vinterakademiet arrangert av herrefotballgruppen for gutter født i 2001-2003, uansett klubbtilhørighet - formål å gi de spesielt motiverte spillerne et ekstra tilbud på vinterstid. Frafall Flere av gruppene i idrettslaget har erkjent at det må satses spesielt på ungdommene om en skal klare å holde de i idretten. Aldersgruppen 13-17 år er svært utsatt for frafall fra organisert idrett, men om motivasjonen for fortsatt å trene like mye forsvinner, når nye interesser og mer press på skolen øker, kan andre aktiviteter som f. eks. trener- og dommeroppgaver være gode alternativer. Da er det viktig at det legges til rette for dette på ungdommenes premisser, og i Tertnes har en gjort det ved blant annet, i samarbeid med idrettsforbund og idrettskrets, å arrangere lokale trener- og dommerkurs for egne medlemmer både i fotball- og i håndballgruppen. Idrettsskolen i Tertnes Idrettslag har også satset spesielt på ungdomsgruppen. Idrettsskolen er et lavterskel-tilbud til ungdom fra 8.-10. klasse, der en forsøker å fange opp ungdom som av ulike grunner faller ut av andre grupper i idrettslaget. Ungdomsgruppen hadde i 2012 et rekordhøyt antall medlemmer. Tilbudet er helt uten konkurranseelement, 4. ORGANISERT IDRETT
og blant aktivitetene som tilbys er brevandring, rafting, alpinturer, curling, fekting, dykking m.m. Her er noen av de aktivitetene innenfor frafall som Tertnes Idrettslag har gjennomført i 2012 Salto tilbud til barn og ungdom (10-16 år) som ikke ønsker å drive med konkurranseturn. Dommerkurs for håndball- og fotballungdommer. Lederkurs for de eldste håndballjentene (15-16 år). Tertnes Night åpen klubbhuskafé for ungdom, hvor et ungdomsutvalg legger premissene for aktiviteten. Skibussen åpen for alle i aldersgruppen 13-26 år. 35 Sportsklubben Djerv Inkludering Idrettsukene i sentrum ble arrangert i uke 26 og uke 27. Dette er et lavterskeltilbud til barn i sentrumsnære områder, med en lav egen andel for det enkelte barn. I 2012 deltok 106 barn i alderen 6 14 år. Djerv har sammen med fotballkretsen og skolene Møhlenpris, St. Paul og Nygård skole arrangert fargerik fotball. Stjernelaget (lag for psykisk utviklingshemmede i fotball) har deltatt i Stjerneturnering samt landsstevnet i Kristiansand. Badminton - gruppen har hatt en fin økning i antall barn som begynner med denne idretten og i tillegg er flere med minoritetsbakgrunn begynt med badminton. Djerv har arrangert juletrefest sammen med Møhlenpris Velforening, hvor ca. 80 % av de fremmøtte har minoritets bakgrunn. Nærmiljøaktivitet Høsten 2012 startet vi opp turgruppe, der målet er å få voksne og barn til å gå på turer sammen i våre nærliggende byfjell, og at alle bør ha besøkt Djervhytten (på Ulriken) i løpet av en sesong. Målet med dette arbeidet er å aktivisere så mange som mulig, og få flere til å bruke byfjellene. Frafall Oppstart av idrettsskole for 3 6 åringer ble satt i gang høsten 2012. Samt kursing av unge ledere for oppstart av idrettsskole for 6 12 år, med hovedvekt for å rekruttere jenter, slik at man stopper frafallet blant jentene i idretten. De samme unge lederne har tatt initiativ for å drive kafe i Djerv s klubbhus på lørdager for å gi alle ungdommene et tilbud i våre egne lokaler. Dette arbeidet håper vi gir et styrket samhold og er med på å styrke integreringsarbeidet. Utdanningen av de unge lederne er et samarbeid mellom SK Djerv og integreringsutvalget i klubben. Med basis støtten fra Bergen kommune, vil vi klare å holde aktivitetstilbudet oppe og samtidig engasjere flere barn og voksne i arbeidet vi driver. Loddefjord IL Frafall Frafall i hallidretten Basket er stabilisert, trass reduksjon på fri tildelt hall tid. Turn/dans har igjen klart en liten stigning tross inntaksstopp og hallmangel, bruker fremdeles utleielokalet i AIP for Jazzdans grupper. Dette går på bekostning av mulige inntekter for klubben, og dekkes av Basistilskuddet. Gruppen er absolutt passert smertegrensen når det gjelder antall, dessverre er interessen mye større enn vi kan tilby barna. 4. ORGANISERT IDRETT