Idrettsårbok Bergen kommune

Transkript

1 Idrettsårbok for Idrettsårbok for Idrettsårbok 2011 Forord Idrettspolitikk Idrettsøkonomi Bruk av idrettsanlegg Organisert idrett Egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv Tilskudd Idrettsarrangement Anlegg og drift Idrettsforvaltning

2 Idrettsårbok 2011

3 2 Innhold

4 Forord 1.1 Byråd for kultur, næring, idrett og kirke 1.2 Kommunaldirektør 1.3 Idrettsdirektør 2 Idrettspolitikk 2.1 Statlig idrettspolitikk 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk 2.3 Kommunal idrettspolitikk 2.4 Norges idrettsforbund (NIF) 2.5 Hordaland Idrettskrets (HIK) 2.6 Idrettsrådet i Bergen (IRB) 3 Idrettsøkonomi 3.1 Staten 3.2 Fylkeskommunen Storbyene 4 Bruk av idrettsanlegg 5 Organisert idrett 5.1 Medlemstallutvikling Aktivitetstallutvikling Barne-, ungdoms- og breddeidrett 5.4 Toppidrett og talentutvikling Egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv 6.1 Fysak allaktivitetshus Bruk av huset i Aktiviteter og arrangementer 6.2 FIKS barn 6.3 FIKS ung 6.4 FIKS unik Utviklingshemmede Fysisk funksjonshemmede Flerkulturelle 6.5 Friluftsliv Grønn Etat Bergen Turlag Bergen og Omland Friluftsråd 6.6 Folkehelse og levekår i Bergen 7 Tilskudd 7.1 Statlige tilskudd 7.2 Kommunale tilskudd 8 Idrettsarrangement 8.1 Idrettsarrangement i Bergen 8.2 Breddearrangement 9 Anlegg og drift 9.1 Ferdigstilte anlegg 9.2 Idrettsanlegg under arbeid 9.3 Idrettsanlegg under planlegging 9.4 Nærmiljøanlegg 9.5 Planarbeid 9.6 Idrettshaller i samarbeid med BBS 10 Idrettsforvaltning Publisert av Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett Prosjektleder: Nina Iren Øverberg Foto: Bønes IL, Djerv SK, Bergen rugbyklubb, Fana IL, Fana Golfklubb, Idrettsservice, Tertnes allianseidrettslag og Toril Berle Schalck Design og Art Direction: GROM design og Knut Are Vatne Trykk: Bodoni AS Opplag 200 eksemplarer 3 Innhold

5 1 4 Del 1 Forord

6 Byråd for kultur, næring, idrett og kirke 1.2 Kommunaldirektør 1.3 Idrettsdirektør Forord 1.1 Gunnar Bakke Byråd for kultur, næring, idrett og kirke Som ny idrettsbyråd i 2011 ser jeg at utviklingen av idrettsfeltet krever god samhandling mellom alle frivillige idrettsorganisasjoner og mange offentlige instanser. I vedtatt Idrettsplan «Idrettsbyen Bergen- et steg foran» var det et mål å utarbeide nytt ordens- og bruksreglement for idrettsanlegg. I 2011 ble nytt administrasjons- og utleiereglement og nye retningslinjer for tildeling av treningstid på kommunale idrettsanlegg, samt utleiepriser ved kommunale idrettsanlegg vedtatt. Sakene ble utarbeidet i dialog med Idrettsrådet i Bergen som gav sin tilslutning til sakenes prinsipielle sider og fikk sine merknader innarbeidet. Byrådet besluttet også i 2011 å videreføre idrettens gratis bruk av idrettsanleggene. Dermed er det lagt godt til rette for den omfattende virksomheten som skjer daglig i byens idrettsanlegg. Det er krevende å levere topp prestasjoner innen nasjonal og internasjonal idrett. Det krever et tålmodig og godt rekrutterings- og utviklingsarbeid. Jeg synes det er svært gledelig å registrere at flere og flere klubber i Bergen tar hånd om sin toppidrettssatsing og utvikler unge utøvere til et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Det er inspirerende å få lov å støtte dette. Det samme gjelder sykkelsportens utvelgelse av Bergen som verstkapsby for norsk VM søknaden Bergen og bergensregionen står sterkt som mulig vertskapsby for store idrettsarrangementer. Arrangementene setter Bergen på kartet og det skapes positive verdier for byens næringsliv. Dersom Bergen får VM i sykkel vil dette kunne generere millioninntekter for byens reiselivsbedrifter og berike kultur- og idrettslivet i Bergen og bergensregionen. Det er en ambisjon jeg vil arbeide videre for. For å gi fysisk inaktive og alle dem som ikke finner seg til rette i organisert idrett, har i samarbeid med mange aktører, iverksatt programmet FIKS Bergen. Programmet er blitt omfattende og tiltakene er populære både for barn, barnefamilier, ungdom, voksne og eldre. Mest populært er Fysak Allaktivitetshus med besøkende i Jeg vil arbeide for videre utbredelse av dette innenfor byens grenser og for at Bergen fortsatt skal være foregangs by på dette området. Det er en ambisjon i vedtatt Idrettsplan å bygge fremtidsrettede og funksjonelle 5 Del 1 Forord

7 idrettsanlegg og jeg synes at utvidelsen av Sandslihallen, friidrettshallen på Leikvang, idrettsanlegget i Marikollen og ferdigstillelsen av Nygårdsmyren Idrettsplass er gode eksempler på dette. I tillegg er hovedanlegget i svømming på Nygårdstangen i ferd med å reise seg godt over bakken. Det vil bli en perle for byens befolkning, idretten og besøkende. Bak det meste av det som skjer på idrettsfronten står et utall av frivillige ledere, trenere og dommere. Uten dem ville Bergen vært en «fattigere» by å vokse opp og leve i. Takk for innsatsen! 1.2 Harm-Christian Tolden Kommunaldirektør Idrettsårboken er fortsatt under utvikling, og det kreves tid og ressurser til å få på plass gode rutiner og dokumentasjon fra det indre og ytre liv i Idrettsbyen Bergen. Dette er et arbeid som må modnes og som flere må ta del i. Vi ønsker med en årbok å gi et innblikk i resultater og utviklingstrekk for 2011 for idretten i Bergen, men også å gi en stemme til de egenorganiserte, ved å ta en del av all den virksomhet som drives for de som ikke finner seg til rette i de tilbud som eksisterer. Her har FIKS Bergen i gang et stort apparat for å skape gode aktivitetstiltak til ulike grupper, både i egen regi, men også i samarbeid med idrettslag, frilufts aktører og andre. Jeg vil takke alle som bidrar til det skriftlige materialet, med både tekst og bilder, og en spesiell takk til rådgiver Nina Iren Øverberg som syr dette sammen. 1.3 Idrettsdirektør Alexander Dale Oen ble kåret til årets utøver i Han var en ENER i sin idrett og fokuserte på å løse oppgaver som teller i kampen om tideler og medaljer. Det gav ham VM og EM gull i en av verdens største idretter. VM gullet ble tatt i en tid da Norge lå nede for telling etter hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli Hans måte å vise støtte til ofrene berørte oss og viste alle hvilke helstøpt idrettsmann og menneske han er. Bak verdens beste svømmer fikk vi mange øyeblikk å glede oss over. EM og VM titler til lag og utøvere med Bergen som postnummer inspirerer og motiverer mange. Bergen kan i 2011 titulere seg både som svømmebyen, kampsportbyen, skøytebyen, ro- og padlebyen. Det er krevende å hevde seg for lag og enkeltutøvere. Jeg synes derfor det er gledelig å registrere at det leveres gode resultater i mange miljøer. Det gode verdi- og faglige grunnlaget som Olympiatoppen Vest har utvikler på tvers av idretter, imponerer og gir godt omdømme for Idrettsbyen Bergen. Etter omfattende arbeid ble Bergen valgt ut til å være Norges kandidatby for norsk søknad om Sykkel VM Arbeidet for å få dette til krevde innsats og leveranser fra mange miljøer og viser at når mange trekker sammen i samme retning, har byen mye å by på og vise frem, med en omfattende arrangementskompetanse. Av andre arrangementer vil jeg trekke frem NM 2011 i Taekwondo i Haukelandshallen. Et glitrende, stilfullt og inspirerende mesterskap som fremstod som det gode eksempelet for meg på idrettsarrangement i Det organiserte idrettstilbudet i Bergen er omfattende og variert og tilbudet kommer ikke av seg selv. Det er gjennom innsatsen til kompetente ledere og trenere og et stort frivillig apparat, at byens befolkning kan nyte fruktene av en variert idrettsmeny. Jeg vil likevel trekke frem det potensialet som et mangfold av idretter og aktiviteter har for deltakelse. Det er interessant å se at flere mindre og delvis nye idretter er i vekst. Og at de store idrettslagenes økte fokus på inkludering, rent og godt idrettsmiljø og nærmiljøaktivitet, gir økt oppslutning og større variasjon i tilbud. Jeg vil også rette fokuset på den verdien frivilligheten representerer for byen og livskvaliteten til innbyggerne. Uten den omfattende frivilligheten ville store deler av tilbudet 6 Del 1 Forord

8 Vil ha sykkel VM til Bergen! Gunnar Bakke på bryggen for å promotere Bergen som kandidatby. «falle sammen» som korthus. Spørsmålet er om det er den sammen innsatsen som vil bli levert i 2020, etter noen år der rammebetingelser og frivillighetens egenart er i endring. Frivillighet kommer ikke av seg selv og må stå sentralt når idretten selv og myndighetene skal prioritere og veivalg. FIKS Bergen fortsatte å levere gode resultater i sin andre sesong. Med hele deltakelser i ulike tiltak og med besøk i FYSAK Allaktivitetshus, er det lov å trekke frem dette som sentrale virkemidler for å bekjempe den fysiske inaktiviteten i byens befolkning. Tiltakene i FIKS Bergen kommer ikke av seg selv. Det er et utstrakt samarbeid med byens idrettslag, friluftsorganisasjoner, private og andre offentlige aktører, som gir resultatene. Jeg vil i denne anledningen skryte over nyskapende og engasjerte medarbeidere i FIKS Bergen og til alle lag og foreninger som har lagt ned en utrolig flott innsats. Takk! Anleggsproduksjonen holdt frem i 2011 og ved å kunne ta i bruk en utvidet Sandslihall i Ytrebygda bydel og friidrettshallen på Leikvang, har man fått eksempler på nye, moderne og funksjonelle idrettsanlegg. Det tar tid fra ide til gjennomføring og disse to eksemplene viser at det nytter å stå på om en skal få realisert fremtidens anlegg. Det er verdt å merke seg at ingen av disse anleggene hadde vært realisert uten omfattende frivillig engasjement fra idrettsorganisasjonene. Samtidig er slike prosjekter, i skjæringspunktet mellom offentlig og frivillig innsats, blitt en stor utfordring å gjennomføre i praksis. Dette er tredje utgave av idrettsårboken. Jeg ser verdien av å samle dokumentasjon, resultater, hendelser og begivenheter på idrettsfeltet i Bergen og bergensregionen. Men med en liten stab er arbeidet krevende og tar tid. Ambisjonen er å utvikle årboken videre og få den utgitt tidligere på året. Jeg vil særlig takke rådgiver Nina Øverberg ved Idrettsseksjonen for å ha ledet arbeidet og stått på slik at vi andre kan holde et nyttig oppslagsverk i hånden. Jeg vil også takke alle dere som gjør Idrettsbyen Bergen levende og aktiv. Det er tatt nye steg fremover i 2011 takket være innsats fra tusenvis av ledere, trenere og frivillige. 7 Del 1 Forord

9 2 8 Del 2 Idrettspolitikk

10 Statlig idrettspolitikk 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk 2.3 Kommunal idrettspolitikk 2.4 Norges idrettsforbund (NIF) 2.5 Hordaland Idrettskrets (HIK) 2.6 Idrettsrådet i Bergen (IRB) Idrettspolitikk 2.1 Statlig idrettspolitikk Gjeldende idrettsmelding til og med 2011 er St.meld.nr.14 ( ) Idrettslivet i endring. Visjonen for statlig idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle. Det innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Statlig tilskudd til idrettsformål kommer fra overskuddet i Norsk Tipping AS. Spillemidlene fordeles av Kongen i statsråd. Midlene går fortrinnsvis til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og til andre idrettsformål som Kulturdepartementet finner berettiget til tilskudd. Staten ønsker i utgangspunktet at idrettspolitikken skal være inkluderende. Tilskudd til anleggsutbygging og til aktivitet skal ikke bare være forbeholdt bestemte grupper. Den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken er derfor formulert som «Idrett og fysisk aktivitet for alle». Dette innebærer at staten har som mål å bidra til å legge til rette for at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det er imidlertid ikke slik at det offentlige har et ansvar for å legge til rette for alle typer særidretter og interesser på alle ferdighetsnivå. Det er viktig at det foretas nødvendige behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I St.meld.nr. 14 ( ) Idrettslivet i endring utledes tre grunnleggende mål for fordeling av spillemidlene: Staten vil støtte den frivillige, medlemsbaserte idretten økonomisk, slik at idrettsorganisasjonen kan opprettholde og utvikle et omfattende og godt aktivitetstilbud, primært på lokalnivå. Den samlede anleggsmassen skal gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet og anleggsmassen bør tilpasses aktivitetsprofilen i befolkningen. Den statlige idrettspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede aktivitetstilbud, både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom muligheten for egenorganisert aktivitet. Staten vil støtte norsk toppidrett økonomisk, slik at grunnlaget for et etisk og faglig kvalifisert toppidrettsmiljø sikres, og at toppidretten fortsatt kan framstå som en kulturell identitetsskaper i det norske samfunn. Barn og ungdom er de viktigste målgruppene i den statlige idrettspolitikken. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Anleggspolitikken skal bidra til at befolkningen har et bredt spekter av lokalt forankrede tilbud både i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet 9 Del 2 Idrettspolitikk

11 for egenorganisert aktivitet. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte og egenorganiserte former, prioriteres særskilt. Når det gjelder ungdom, tas det sikte på å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utforming av anlegg. Anleggene bør også fungere som sosiale møteplasser i lokalsamfunnet. Prioriteringer av spillemidler til nærmiljøanlegg og anlegg med høyt brukspotensiale er sentrale virkemidler med tanke på å innfri de statlige målene på anleggsfeltet. En relativt stor andel av anleggsmassen i Norge er eldre anlegg. Enkelte av anleggene tilfredsstiller ikke dagens krav, enten på grunn av at anleggene er nedslitte eller at kravene i dag er høyere enn da anleggene ble bygd. For mange av disse anleggene er derfor rehabilitering en forutsetning for fortsatt drift. Det vil i et samfunnsøkonomisk og miljømessig perspektiv ofte være mer lønnsomt å rehabilitere enn å bygge nye anlegg. I 2011 ble det jobbet med ny statlig idrettsmelding. Det ligger en rekke forventninger til innholdet i denne meldingen både fra kommunenes ståsted og i forhold til idrettens rammebetingelser og statens ønsker for fremtiden. Det er spesielt knyttet forventninger til at tippenøkkelen endres. Statens idrettskonferanse Statens idrettskonferanse for 2011 ble arrangert i Tønsberg fra januar og samlet ca. 300 deltakere fra norsk idrett og forvaltningen. Idrettsdirektøren i og representanter fra idretten i Bergen og Hordaland deltok. Kulturdepartementet var arrangør og konferansen tok opp temaer innen idrettspolitikk. Både Kulturminister Anniken Huitfeldt og statssekretær Lotte Grepp Knutsen utfordret norsk idrett ved innledningen til Statens Idrettskonferanse i Tønsberg: det blir neppe mer statlige penger, derfor må idretten bli enda mer tydelig i sine prioriteringer. Konferansen diskuterte også temaet store internasjonale arrangementer til Norge og det ble fra statens idrettsledelse signalisert at man sammen med idretten ønsket å føre dialog om dette i tiden fremover. Noe overraskende uttalte IOCs Gerhard Heiberg de utløsende ord: «Norge bør søke om vinter-ol til Oslo, byen bør bli verdens vinterhovedstad». Hadde uttalelsen kommet tidligere ville man kanskje spart mange diskusjoner, uvennskap, og ikke minst millioner av bortkastede utredningskroner i den opprivende kampen mellom kandidatbyene Oslo og Trondheim for 3-4 år siden. 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk I 2011 ble det satt i gang et arbeid med å lage en handlingsplan for å sikre friluftsområder. Den 26. oktober 2011 var aktørar som tidlegare har fått tilskot samla for å drøfte eit mogleg felles prosjekt. Resultatet er Aktiv saman. «Aktiv saman» er et nytt prosjekt for en mer aktiv hverdag for flerkulturelle i Hordaland. Hovedmålet med Aktiv Saman er å få flere flerkulturelle barn og unge mer aktive hver dag, med et særskilt fokus på de som er lite fysisk aktive og/eller fysisk inaktive. Idretts- og friluftslivsorganisasjonene er en god arena for integrering av innvandrere. Gjennom deltakelse i organisasjoner lærer man om demokrati, å sette seg mål, ta avgjørelser, løse konflikter, organisere, ta hensyn til andre, følge regler og retningslinjer. Aktivitetsnivået blant ikke-vestlige innvandrere er høyere i idrettsorganisasjoner enn i andre frivillige organisasjoner. Likevel er de underrepresentert i det frivillige arbeidet. Det er en utfordring å gi innvandrerne informasjon om de frivillige organisasjonene og behandle kulturelle og økonomiske hindringer for deltakelse. Hordaland fylkeskommune har de senere årene tildelt statlige og fylkeskommunale midler til ulike prosjekt knyttet til inkludering av flerkulturelle. Tre av disse hadde presentasjoner på Dialogkonferansen til Hordaland fylkeskommune i september Innleggene engasjerte deltakerne på konferansen til å tydeliggjøre behovet for et strukturert samarbeid der vi samler ressursene og kompetansen i en felles modell. Aktørane som er med i prosjektet er Hordaland fylkeskommune,, Fjell kommune, Askøy kommune, Samnanger kommune, Bergen Turlag, Bergen og Omland Friluftsråd, Way Forward og Hordaland idrettskrets. Modellen er overførbar til andre aktører og andre fagområder. Målet er at flere aktører kan benytte modellen og at den også kan brukes på ulike områder av kulturfeltet. Arbeidet med Regional plan for folkehelsearbeidet i Hordaland ble startet i Planen skal bidra til langsiktig og systematisk arbeid som fører til flere gode leveår i befolkningen og til utjevning av sosiale helseforskjeller. 10 Del 2 Idrettspolitikk

12 Mye av oppmerksomheten har vært på innføringen av samhandlingsreformen, særlig ny lov om Folkehelse. For fylkeskommunen er loven i det alt vesentlige en videreføring av tidligere lov om folkehelsearbeidet i Hordaland. Dette er: Å fremme folkehelse innen fylkeskommunale oppgaver. Å være en pådriver og samordner for partnerskapsarbeid i fylket og understøtte kommunene sitt folkehelsearbeid. Å ha oversikt over befolkningen sin helsetilstand, og faktorer som kan virke inn på denne. Partnerskap for folkehelse i Hordaland hadde ved årets slutt følgende partnere: Fylkesmannen i Hordaland, kommunene Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Bømlo, Eidfjord, Fusa, Kvinnherad, Kvam, Masfjorden, Odda, Samnanger, Sund, Stord, Ullensvang, Voss og Øygarden. Tysnes og Sveio var ved årsskiftet i ferd med å inngå i partnerskapet. Videre er Friluftsrådet Vest, Bergen og Omland friluftsråd, Hordaland idrettskrets, Bergen Turlag, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Helse Bergen med i Partnerskap for folkehelse. Innen partnerskapet har det vært gjennomført flere kurs og nettverkssamlinger med mål om å øke kompetansen til partnerne innen folkehelsearbeidet og for å skape samarbeidsarenaer for arbeidet. 2.3 Kommunal idrettspolitikk Høsten 2011 ble nytt administrasjons- og utleiereglement, nye utleiepriser og retningslinjer for tildeling av treningstid i kommunale idrettsanlegg vedtatt. Regulering av priser i publikumsanlegg som svømme- og isanlegg ble justert for første gang siden Det ble i vedtatt budsjett for 2012 satt av 6,5 mill til FIKS Bergen. Et viktig bidrag for å sette mer av Idrettsplanens ambisjoner ut i livet. Storbykonferansen «storbyens hjerte og smerte» om marginaliserte grupper i samfunnet, ble arrangert i september. Med inspirasjon i konferansens fagdag på idrett ble det igangsatt planer og prosjektbeskrivelse for sport2u. ga for 2011 kr. 7,38 mill i barne- og ungdomsmidler, basistilskudd ble videreført for ti idrettslag med 5, 89 mill og endringer i støtte til private anlegg med 3 mill til fordeling. Støtteordningen avspark ble avviklet og stor og sprek ble ikke lenger øremerket TIF Viking noe som gir åpning for å gjøre dette til en bydekkende tjeneste for flere brukere. Enkelte tilskudd ble fjernet som øremerkede poster på budsjettet, som bl.a tilskudd til arrangement og vennskapsutveksling (50 000) og vennskapsbyutveksling for unge trenere/ledere (70 000). I tillegg ble tilskudd til større idrettsarrangement på kr tatt bort. Innen toppidrett og talentutvikling var målet å satse på færre idretter. Dette for at midlene skulle ha bedre effekt der de ble fordelt. Totalt ble det brukt kr. 1,28 mill til toppidrett og talentsatsing. Hovedanlegget for svømming og stup hadde stor budsjettmessig innvirkning på idrettsprosjekter på idrettsanlegg i Sak om flerbrukshaller ble vedtatt i Saken omhandlet fordeling av investeringsog driftskostnader mellom BBS og BKKI. Byrådet fastsatte i denne saken som prinsipp å vurdere flerbrukshaller (volleyballhall - håndballhall) fremfor gymsaler ved utbygging av nye skoler og ved oppgradering av idrettsarealer ved større skoler. Vurderingen gjøres med bakgrunn i befolkningsutvikling, skolenes og idrettens behov. Byrådet fastsatte også at det ved utbygging av flerbrukshaller i forbindelse med skoleutbygging fordeles driftsog investeringskostnader mellom tjenesteområdene for idrett og skole. Inntekter fra spillemidler fordeles på tjenesteområdene etter samme fordelingsnøkkel som investeringene. Prosjekter i rullert skolebruksplan, gjennomgås og prioriteres mellom BBS og BKKI og sak legges frem for byrådet vår Ny kostnads- og inntektsfordeling skal innarbeides i denne forbindelse. 11 eksisterende kommunale idrettshaller er underlagt BBS. Disse nevnes ved navn senere i dokumentet. I tillegg er det 5 idrettshaller under planlegging av BBS. ønsket å innføre en annen kostnadsfordeling for bedriftsidretten, og bruk av idrettsanleggene. Denne saken la daværende idrettsbyråd Harald Victor Hove død på Idrettsrådets årsmøte i april Det ble effektivisert på drift for 2 mill i 2011 og det ble også etablert en ny organisasjons struktur på Idrettsservice. 11 Del 2 Idrettspolitikk

13 2.4 Norges idrettsforbund (NIF) 2.5 Hordaland Idrettskrets (HIK) 2.6 Idrettsrådet i Bergen (IRB) NIF har hovedkontor i Idrettens hus på Ullevål Stadion og har 54 særforbund og 19 idrettskretser. Det er 366 idrettsråd i Norge. I internasjonal sammenheng er norsk idrett unik ved at all idrett er samlet i en og samme organisasjon. Ifølge idrettsregistreringen, hvor det enkelte idrettslag og særidrettsgruppene årlig rapporterer nøkkelinformasjon, ble det for utgangen av 2011 rapportert totalt idrettslag. Totalt antall medlemskap i de rapporterte idrettslagene var rundt Nytt idrettspolitisk dokument ble vedtatt i NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Organisasjonen skal være en positiv verdiskaper for individ og samfunn og dermed styrke sin posisjon som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet. Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet. Den nye visjonen i idrettspolitisk dokument fra er «idrettsglede for alle». Det nye idrettspolitiske dokumentet fokuserer på 2 hovedutfordringer. Hovedutfordring nr.1 er en åpen og inkluderende idrett, med mål om å styrke ungdomsidretten, styrke toppidretten og sikre idrettens eierskap til idrettsarrangementene. Hovedutfordring nr. 2 er langsiktig finansiering og rammevilkår med fokus på å sikre idrettens langsiktige finansiering og sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg og sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats. Hordaland idrettskrets vedtok ny handlingsplan på tinget i april HIK er fellesorganet for all organisert idrett i Hordaland Fylke og har sitt hovedkontor på idrettens hus i Bergen. HIK består av 25 idrettsråd, 54 særidretter og 802 ordinære idrettslag og 314 bedriftsidrettslag. Idrettskretsens arbeid er i all hovedsak finansiert av Hordaland fylkeskommune, Norges idrettsforbund og eksterne inntekter der prosjektmidler utgjør en stor andel. Idrettskretsen hadde per , 13 ansatte med 10,1 årsverk. HIK har i 2011 utført en rekke kurs for klubber og idrettsråd. Dette har vært i tråd med NIFs kompetansemidler. Også i 2011 mottok Idrettskretsen prosjektmidler til «Idrett og skole» og «treningskontakter». De viktigste sakene som Idrettsrådet ble befattet av i 2011 var at forslaget om betalingsidrett ble lagt død på Idrettsrådets årsmøte. Idrettsrådets fokus har vært å jobbe for størst mulig bevilgninger til den organiserte idretten, og å sikre en fortsatt betalingsfri idrett på de kommunale idrettsanleggene. Det ble avholdt 3 møter i Samarbeidsutvalget mellom Idrettsrådet i Bergen og Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett i 2011, et den 8. februar, 26. april og et siste den 25.august. Idrettsrådet la frem et ønske til byråden om å inngå en samarbeidsavtale, etter råd fra Norges idrettsforbund og Kommunenes sentralforbund. Ønsket ble besvart med at tilsagnsbrevet som sendes til Idrettsrådet i Bergen årlig er tilstrekkelig i forhold til de oppgaver som skal løses, og det samarbeidet som ønskes. Tilskuddet til Idrettsrådet på kr er todelt. Tilskuddet er tiltenkt som støtte til sentrale arbeidsoppgaver og drift av Idrettsrådet i Bergen. Idrettsrådet i Bergen har som sin viktigste oppgave å være koordinerende organ for idrettslagene i Bergen tilknyttet Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite. I tillegg utfører Idrettsrådet i Bergen enkelte oppgaver på oppdrag fra Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNI) ved Idrettsseksjonen. 12 Del 2 Idrettspolitikk

14 Andreas Bakkerud. Fana IL arrangerte seminar om idrettens rolle i samfunnet på Fana kulturhus den 31.mars. 13 Del 2 Idrettspolitikk

15 3 14 Del 3 Idrettsøkonomi

16 Staten 3.2 Fylkeskommunen Storbyene Idrettsøkonomi 3.1 Staten Regjeringen fordelte kr ,4 mill av spillemidlene til idrettsformål i Dette er det samme beløpet som for I tillegg fordeles 22,8 millioner kroner av disponible reservemidler til idrettsformål, slik at totalbeløpet til idrettsformål for 2011 blir 1 581,2 millioner kroner. Av totalbeløpet går halvparten til idrettsanlegg. 6. mai 2011 ble «Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner» fastsatt av Kulturdepartementet. Idrettsanlegg i kommunene Det er fordelt 683,45 millioner kroner til nybygg og rehabilitering av idrettsanlegg i kommunene. Anleggspolitisk program Gjennom det anleggspolitiske programmet tildeles 65 millioner kroner til anlegg i pressområdene, til kostnadskrevende anlegg og til utstyr. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) har tidligere mottatt 566 millioner kroner i spillemidler for Dette tilskuddet er en økning på 10 millioner kroner i forhold til Tilskuddet skal gi grunnlag for en styrket satsing på idrettsaktivitet for barn og ungdom i den organiserte idretten. Tilskuddet skal også bidra til videreutvikling av en sterk norsk toppidrettssatsing. Lokale lag og foreninger Lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom mottar 156 millioner kroner i spillemidler i I tillegg til at de lokale idrettslagene mottar 156 millioner kroner i spillemidler, vil lagene få et betydelig beløp fra grasrotandelen i år. I fjor ble det tildelt 179 millioner kroner i grasrotmidler til idrettsformål. Friluftsliv Regjeringen ønsker fortsatt å vektlegge betydningen av friluftsliv, spesielt for barn og ungdom. Tilskuddet til friluftstiltak for barn og ungdom øker med en million kroner sammenlignet med 2010, til totalt 12 millioner kroner i Del 3 Idrettsøkonomi

17 Tildeling av spillemidler til idrettsformål : mill. kroner 2007: mill. kroner 2008: mill. kroner mill kroner (overgangsmidler) = mill kroner 2009: 1 250,4 mill. kroner mill kroner (overgangsmidler) = 1 558,4 mill kroner 2010: 1 558,4 mill. kroner 2011: 1 558,4 mill. kroner Hovedfordelingen 2011 Post 1 Idrettsanlegg 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Anleggspolitisk program Anlegg for friluftsliv i fjellet Post 2 Nasjonalanlegg/Spesielle anlegg 2.1 Nasjonalanlegg Spesielle anlegg Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid 3.1 Idrettsforskning Idrettsfaglig utvikling Anleggsfaglig utvikling Idrettsanleggsregisteret Utviklingsarbeid i fylkeskommunene Post 4 Spesielle aktiviteter 4.1 Antidopingarbeid Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag Friluftstiltak for barn og ungdom Post 5 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 5.1 Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt Grunnstøtte særforbund Barn, ungdom og bredde Toppidrett Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger 6.1 Tilskudd til lokale lag og foreninger SAMLET SUM I tillegg til den ordinære tildelingen tilføres det 22,8 mill. kroner i disponible reservemidler til idrettsformål, slik at samlet tildeling blir 1 581,2 mill. kroner. På post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene tilføres det 6,8 mill. kroner, slik at samlet tildeling blir 683,45 mill. kroner. På post 1.2 Anleggspolitisk program tilføres det 15 mill. kroner, slik at samlet tildeling blir 65 mill. kroner. På post 2.1 Nasjonalanlegg tilføres det 1 mill. kroner, slik at samlet tildeling blir 28 mill. kroner. 16 Del 3 Idrettsøkonomi

18 Hovedfordelingen 2011, Post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Kulturdepartementet har fordelt 675,45 mill. kroner slik: (i tillegg er det avsatt 8 mill. kroner til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg). Hovedfordelingen 2011, Post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Sum til fylket Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM: Tilskudd til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) NIF er den mest sentrale samarbeidspartner for statlige myndigheter på aktivitetssiden. De overordnede målene med tilskuddet til NIF er: Bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten. Bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon, og til at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap. I tillegg er det formulert egne mål for tilskuddene som er spesielt rettet inn mot barn, ungdom og breddeidrett, samt til toppidrett. Gjennom tilskuddet til barn, ungdom og breddeidrett søker staten å bidra til et godt tilbud for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Videre er det et mål å bidra til best mulige rammebetingelser for idrettslagene. Statens tilskudd til toppidrett er begrunnet ut fra toppidrettens rolle som kulturell identitetsskaper, og den store interessen dette fenomenet har i befolkningen. 3.2 Fylkeskommunen I 2011 ble det fordelt midler til følgende: Partnerskapskommunene mottok kr.2,4 mill. som tilskudd til tilsetting av folkehelsekoordinatorer i kommunene. Det er videre gitt som tilskudd til tiltak hos de andre aktørene i Partnerskap for folkehelse. 17 Del 3 Idrettsøkonomi

19 Nærmere 1,5 mill. kr. til frisklivstilbud i kommunene. Av dette kom litt over 1 mill. kr fra Helsedirektoratet. Ca. 3 mill. kr til stimuleringstiltak til lokale folkehelsetiltak innen Partnerskap for folkehelse og medfinansiering av folkehelsekoordinatorer i kommunene kr til tiltak retta mot fysisk aktivitet i frivillige organisasjoner Om lag kr til folkehelsetiltak i kommuner og frivillige organisasjoner. Det er gitt kr i tilskudd til undersøkelsen Ung@hordaland, som er en undersøkelse av ungdom sin psykiske helse som ble utført av Uni Helse. 3.3 Bergen kommune Kostra tall utvikling fra Netto driftsutgifter F 380 (idrett), konsern, prosent 19, ,4 Netto driftsutgifter F 381 (kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg), konsern, prosent 17, Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Godt brukt kunstgressbane som trenger litt vedlikehold. Totalt funksjon i % 37, ,4 Totalt funksjon per innbygger Del 3 Idrettsøkonomi

20 3.4 Storbyene Netto driftsutgifter Idrett (funksjon 380), konsern Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Tall i millioner kroner Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (funksjon 381), konsern Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Tall i millioner kroner Funksjon Oslo Drammen Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Tall i millioner kroner 19 Del 3 Idrettsøkonomi

21 4 20 Del 4 Bruk av idrettsanlegg

22 4 4 Bruk av idrettsanlegg Endring Bad Isanlegg Idrettsh Utendørsanl TOTALT Besøkstallet for Fysak allaktivitetshus er på Dette tallet er ikke tatt med tidligere men bør være med for senere beregninger. Den totale bruken av idrettsanleggene er økt med 3,7 % fra Svømmeanleggene Bruken av svømmeanleggene har en liten økning, som mest sannsynlig henger sammen med mye dårlig vær. Den store økningen i Sentralbadet kan ha sammenheng med økning av antall medlemmer i ACTIC, som har ført til en nedgang i betalende publikum. For sjøbadene er antall badende lav, dette henger klart sammen med en sommer med mye regn og kaldt vær. Is-anleggene Is-anleggene har en nedgang på over brukstimer for publikum, dette har også sammenheng med dårlig vær, spesielt for nedgangen på Slåtthaug isbane. Islegging av 3 anlegg i starten av året førte til et godt besøk, værforholdene på høsten har gjort at dette ikke har vært mulig å følge opp. Idrettshallene I idrettshallene har det totalt sett vært en økning. Dette har nok sammenheng med en hel sesong for Åsanehallen, påbygg av Sandslihallen, en hel sesong for Sædalen idrettshall og oppstarten av Leikvang friidrettshall. Utendørsanleggene Brukstallene for utendørsanleggene er stabile. Dette henger sammen med at det ikke er nøyaktig telling, men en stipulering. Ingen nye utendørsanlegg ute er tilkommet i Del 4 Bruk av idrettsanlegg

23 5 22 Del 5 Organisert idrett

24 Medlemstallutvikling Aktivitetstallutvikling Barne-, ungdoms- og breddeidrett 5.4 Toppidrett og talentutvikling Organisert idrett 5.1 Medlemstallutvikling Medlemsskapsstatistikken er hentet fra Norges idrettsforbunds idrettsregistrering. Alle idrettslag skal innen 31. januar hvert år registrere sin aktivitet. Det totale antall idrettslag i Norge som er rapportert inn for 2011 er Dette er en liten nedgang fra 2010 på 5,3 %, det vil si 0,4 % endring. Totalt antall medlemskap i de rapporterte idrettslagene var rundt Dette er en økning på fra Det er en økning på ca.1,2 %. I Bergen er det registrert en ørliten oppgang i medlemstallet. Kjønnsbalansen er omtrent den samme som for Menns medlemskap utgjør 60,2 % og kvinner 39,8%. Medlemstallet i Bergen har økt med 1708 fra i 2010 til i Dette utgjør en % vis økning på 1,8 %. Antall idrettslag i 2011 er 391mot 381 i 2010, en økning på 10 idrettslag. Bedriftsidretten i Bergen hadde 280 lag og medlemmer, hvorav kvinner 8787 og menn Når det gjelder utviklingen i aldersgruppene så har aldersgr uppen fra 6-12 år en nedgang i medlemstallet mens ungdomsgruppen og de voksne over 20 har en oppgang. Fordelt på kvinner og menn Kvinner Menn TOTALT Fordeling på aldersgrupper 6-12 år år Fordeling på aldersgrupper og kjønn Av totalen Jenter Gutter 0-5 år år år TOTALT Del 5 Organisert idrett

25 Kvinner Menn Totalt år 6-12 år år 20+ Totalt Medlemsskap storbyene Medlemskap Befolkning % andel Tromsø ,1 Kristiansand ,0 Stavanger ,7 Trondheim ,2 1 Tertnes alpingruppe på samling i Østerrike. 2 Tommy Urhaug i Fysak allaktivitetshus. 5.2 Aktivitetstallutvikling Bergen ,0 Oslo ,8 Tabellen viser den % andelen av befolkningen som er medlemmer i den organiserte idretten i de største byene i Norge. Bergen ligger på en 3.plass med 36% av befolkningen som er medlemmer. Aktivitetstallutvikling År Aktivitetstall Aktivitetstallene for 2011 viser en oppgang fra 2010 med 1938, men havner ganske likt opp mot tallene for Del 5 Organisert idrett

26 De ti største idrettene i Bergen 2011 Idrett Endring % Fotball ,9 Gymnastikk og turn ,6 Håndball ,7 Svømming ,4 Kampsport , Fotball Gymnastikk og turn Håndball Svømming Kampsport Friidrett Golf Basketball Ridning Sykkel Friidrett ,5 Golf ,4 Basketball ,4 Ridning ,0 Sykkel ,0 De ti største idrettene utgjør av det totale aktivitetstallet på Det er fortsatt en stor andel av all aktivitet i Bergen. Disse idrettene utgjør 72,9 % av totalen. For 2010 var andelen 74,7 %. Fotball er fortsatt den desidert største idretten med ca. 40 % av all aktivitet. Muligheten for å drive med denne idretten, og den etterhvert gode dekningen av kunstgressbaner i Bergen gjør at fotball fortsatt vil være størst. Til forskjell fra topp 10 i fjor er sykkel komt inn som idrett nummer ti. Ski har falt ut av listen. Basketball og friidrett har hatt en relativt stor nedgang. Svømming og ridning har også hatt en nedgang sammenlignet med Kampsport har hatt en økning. Jenter 6-12 år Idrett Endring % Fotball ,2 Håndball ,8 Gymnastikk og turn ,9 Svømming ,2 Kampsport , Fotball Håndball Gymnastikk og turn Svømming Kampsport Friidrett Skøyter Ridning Basketball Ski Friidrett ,8 Skøyter ,2 Ridning ,2 Basketball ,5 Ski ,6 Det er de samme idrettene som er inne på listen over de ti største. En rekke idretter har hatt en nedgang i aktivitet fra Dette gjelder ridning som har hatt en nedgang på hele 43,2 %. Det er kun kampsport og skøyter som har hatt en økning. Gutter 6-12 år Idrett Endring % Fotball ,6 Kampsport ,0 Svømming ,3 Håndball ,0 Friidrett , Fotball Kampsport Svømming Håndball Friidrett Gymnastikk og turn Basketball Ski Bordtennis Skøyter Gymnastikk og turn ,5 Basketball ,3 Ski ,8 Bordtennis ,0 Skøyter ,2 25 Del 5 Organisert idrett

27 De samme idrettene er også for gutter 6-12 år inne på topp ti. Bordtennis har en ytterligere økning fra i fjor på 26 %. Kampsport er også her i økning. De andre idrettene er på tilbakegang eller status quo. Jenter år Idrett Endring % Fotball ,7 Håndball ,5 Ridning ,5 Gymnastikk og turn ,0 Basketball , Fotball Håndball Ridning Gymnastikk og turn Basketball Volleyball Kampsport Friidrett Svømming Klatring Volleyball ,2 Kampsport ,5 Friidrett ,4 Svømming ,3 Klatring ,0 Klatring har komt inn på listen, mens dans har gått ut. I alle tabellene er det uansett viktig å presisere at forskjellen på en 10.plass og en 11.plass kan være svært liten. Volleyball er den idretten som utmerker seg med størst økning, mens gymnastikk og turn og friidrett er på tilbakegang. Gutter år Idrett Endring % Fotball ,3 Kampsport ,8 Basketball ,9 Håndball ,0 Friidrett , Fotball Kampsport Basketball Håndball Friidrett Rugby Vektløfting Svømming Ski Golf Rugby ,8 Vektløfting ,6 Svømming ,0 Ski ,0 Golf ,3 Friidrett har en nesten halvering av aktiviteten. Dette er en negativ trend som man også så også i fjor, til tross for gode friidrettsfasiliteter som har komt til. Rugby har hatt den største økningen med 37,8 % fra året før. I tillegg har basketball, håndball, fotball og vektløfting hatt en økning. Fana har et godt friidrettsmiljø. Lengdehoppøvelse under Framolekene på Fana Stadion. 26 Del 5 Organisert idrett

28 Jenter år Idrett Endring % Fotball ,4 Håndball ,6 Friidrett ,1 Dans ,4 Kampsport , Fotball Håndball Friidrett Dans Kampsport Studentidrett Gymnastikk og turn Ridning Seiling Volleyball Studentidrett ,6 Gymnastikk og turn ,0 Ridning ,0 Seiling ,3 Volleyball ,3 Gymnastikk og turn har komt inn og basketball har gått ut. Studentidrett, kampsport og fotball utgjør den største økningen, mens volleyball, dans, friidrett og håndball har nedgang. Gutter år Idrett Endring % Fotball ,9 Studentidrett ,8 Kampsport ,1 Amerikanske idretter ,2 Friidrett , Fotball Studentidrett Kampsport Amerikanske idretter Friidrett Håndball Klatring Styrkeløft Volleyball Basketball Håndball ,5 Klatring ,7 Styrkeløft ,4 Volleyball ,8 Basketball ,9 Studentidretten og amerikanske idretter har en solid økning. Og friidrett er også her i tilbakegang. Den desidert største nedgangen er registrert på basketball. Jenter 26+ Idrett Endring % Gymnastikk og turn ,4 Friidrett ,3 Fotball ,9 Golf ,1 Håndball , Gymnastikk og turn Friidrett Fotball Golf Håndball Fleridretter Kampsport Ridning Svømming Klatring Fleridretter ,8 Kampsport ,0 Ridning ,6 Svømming ,7 Klatring ,0 Klatring er også her, som for jenter år, komt inn på listen mens dans har gått ut. Friidrett har størst nedgang, deretter fotball. Størst økning på håndball og ridning. 27 Del 5 Organisert idrett

29 Gutter 26+ Idrett Endring % Fotball ,0 Golf ,2 Sykkel ,9 Friidrett ,0 Kampsport , Fotball Golf Sykkel Friidrett Kampsport Håndball Skyting Gymnastikk og turn Seiling Padling Håndball ,7 Skyting ,5 Gymnastikk og turn ,2 Seiling ,7 Padling ,0 Padling har komt inn og luftsport har gått ut, til tross for at padlingen faktisk ligger på status quo fra ifjor. Sykkel, samt gymnastikk og turn har hatt en markant økning, særlig sykkel med 43,9 %, mens skyting har hatt en stor nedgang. 5.3 Barne-, ungdoms- og breddeidrett Basisidrettslagene Ti basisidrettslag mottar et årlig basistilskudd fra for å fokusere ekstra på frafall i idretten, inkluderingsarbeid, rent og godt idrettsmiljø og aktivitet i nærmiljøet. Flaktveit IK: Basistilskuddet gir oss i Flaktveit IK en gylden mulighet til å tilrettelegge tiltak for ungdom på en rask og ukomplisert måte. Det gir oss fantastiske muligheter. Vi har hatt rafting på Voss og. Utflukter med klatring. Deltatt på brattkort kurs. Arrangert kajakk kurs. Utdannet ungdommer til Zumba instruktører. Vi har hatt kamp for ungdomsjenter på Fusa med en rekke ulike sportslige aktiviteter. Med ungdomsklubben har vi også arrangert futsal turnering inne i Flaktveithallen i romjulen. Vi har nå en ungdomsgjeng som vi skal ha et utsatt paintball tiltak med, - dette gleder vi oss til. Vi jobber aktivt i klubben med å sette fokus på trivsel og sammenhengen mellom dette og å verdsette god oppførsel. Vi ønsker å dele ut priser til de som bidrar sterkt i dette trivsels arbeidet. Basistilskuddet gir oss en uvurderlig mulighet til å handle raskt og målrettet i ungdomsarbeidet. Fana IL: Fana IL har brukt midlene til å lønne aktivitetskoordinator. Andre tiltak som er gjennomført er: Ukentlig treningsoppfølging på tvers av alle gruppene i idrettslaget 3-4 dager pr uke. Treningssamling på Strandebarm i Uke 27 for år fra alle ni gruppene i idrettslaget med 25 deltakere. Idrettsskole uke 26 på Fana Stadion og basistrening for utøvere i alderen år. Opprettelse av ungdomsråd. Bønes IL: Som følge av at Bønes IL fikk tildelt basistilskudd ansatte vi i 2010 en aktivitetskoordinator, i % stilling. Målet vårt har vært å redusere frafallet fra idretten, spesielt blant ungdom, og samtidig skape nye og utvidete aktivitetstilbud for barn, unge og yngre voksne. Med ny aktivitetskoordinator har vi fått til en rekke nye og forbedrete aktiviteter i løpet av det siste halvannet år: idrettsleir og fotballskole om sommeren, «Åpen hall» på skolens planleggingsdager, Idrettsskole etter skoletid for klassinger, samarbeid med Fjellsdalen SFO om idrettsaktiviteter for klasse, «Åpent klubbhus» for ungdom år, «Fotballens familiedag», økt satsing på kvinner junior/senior-lag, håndballskole og håndballens dag, m.m. I 2012 ønsker vi å etablere et «ungdomsstyre»/-utvalg for å trekke ungdom mer inn i klubbdriften. Vi har tidligere fått på plass nye nettsider og Facebook-side for å engasjere de yngre på den måten. Videre jobber vi med helt nye aktivitetstilbud utover fotball/håndball, bl.a. felles skidag for medlemmer 16 år++, Aktivitetsdag i mai/juni, «Bønes-løpet» m.m. Videreføring av basistilskuddet utover 2012 er avgjørende for kontinuiteten i dette arbeidet. 28 Del 5 Organisert idrett

30 Djerv SK: Idrettsukene i Sentrum. - Lavterskel, lavpristilbud til barn i sentrumsnære områder. Ukene 26 og 27. Totalt antall deltagere: 177 barn i alderen 6-14 år. Barna deltok i følgende aktiviteter: svømmekurs med livredning, håndball, innebandy, rugby, cricket, padling, klatring, fotball og frilek (slåball, diabolo, rockering, hoppetau, sisten mmm.) Lunch midt på dagen var inkludert i tilbudet. Fargerik fotball x 3 (Møhlenpris, St.Paul og Nygård skoler). Lavterskeltilbud fotball mm. Nygård skole. Stjernelaget fotballtilbud for psykisk utviklingshemmede. Arrangement av Stjerne-turnering. Vi er stolte av å: Kunne arrangere et så stort arrangement som «Idrettsuken i Sentrum» er med så mange aktiviteter og til en så lav pris for deltagerne. Klubben har fått ungdom med minoritetsbakgrunn til å bli ordinære medlemmer i idrettslaget via lavterskeltilbudet i fotball. Å ha fått rekruttert nye spillere til vårt Stjernelag og ha knyttet til oss to meget bra instruktører for disse. Uten basisstøtten fra hadde vi ikke klart å organisere tiltakene på samme effektive måte. TIF Viking: Viking har også i 2011 mottatt ekstra basistilskudd fra. Ved siden av at bidraget fra kommunen er virkelig av betydning på grunn av sin størrelse er den forutsigbarheten i det at vi kan budsjettere med inntektene svært viktig. Viking har organisert det slik at tilskuddet minus blir fordelt på de ulike aktivitetene / avdelingene vi har i foreningen, mens de ekstra blir brukt av hovedforeningen på tiltak som styret mener er viktig for at foreningen skal ta det ansvar overfor medlemmer og ikke medlemmer som vi ønsker. Det betyr i klar tekst at denne ekstrabevilgningen gir oss mulighet til å ta oss av de som ofte kommer til kort når ressursene skal fordeles. Det betyr penger til å holde Vikinghallen åpen hver dag etter skoletid, noe som gjør at vi i 2011 hadde over besøk av ungdom på åpen hall. At vi kan bygge opp en egen sal for å ta oss av barn og unge på prosjektet «stor og sprek», og at vi kan drive forebyggende arbeid blant unge når det gjelder rent idrettslag. Viking har en sentral beliggenhet i Bergen, og tiltrekker seg derfor også naturlig ungdommer som normalt ikke driver idrett. Dette blir og forsterket gjennom at vi har tilbud som breaking, hip hop m.m. Dette er ikke tradisjonell idrett, men allikevel aktiviteter som vi er svært stolt av å kunne tilby både medlemmer, men også deltakere i skole prosjekter og åpen hall tiltak. Dette kunne ikke vært gjennomført uten ekstratilskudd fra. Tertnes IL allianse: Tertnes Idrettslag Allianse har valgt å satse på nærmiljøaktiviteter. Det er et stort idrettslag med ulike aktiviteter som er knyttet opp mot separate grupper, men de siste årene har det vært et mål om å initiere flere felles arrangement og tiltak som hele nærområdet på Tertnes kan ta del i og ha glede av. I en tid der folk flest har nok med sitt, har vi tro på at enkle lavterskeltilbud bidrar til bedre samhold både for barn, ungdom og voksne, noe som også vil kunne bidra til at flere søker til idrettslagets mer faste aktiviteter. Selv om idrettslaget ikke disponerer egen idrettshall, har man utnyttet fasilitetene og nærområdet rundt Åstveit med klubbhus og fotball-/idrettsbane. Familiearrangementet «Tertnesdagen» har de siste årene blitt et eksempel på fellesskapet vi ønsker å bygge rundt idrettslaget. Her er alle gruppene representert med ulike aktiviteter for alle aldersgrupper å delta på, og i 2011 ble «Tertnesdagen» arrangert i mai, parallelt med s Sportby-konsept. På tross av et høljende regnvær hele dagen, samlet arrangementet, som for det meste foregikk utendørs, over 300 mennesker. I samarbeid med gruppenes ungdomsutvalg startet vi i desember 2011 opp prosjektet «Tertnes Night», et lavterskeltilbud for ungdommer i ungdomsskolealder der kaféen på klubbhuset holdes åpent om fredagskveldene. Dette er helt i startgropen, men vi håper at kafeen i klubbhuset vårt kan bli et samlingspunkt med spill og aktiviteter. Tanken bak tiltaket er at ungdommene også får en mer sosial tilhørighet til miljøet rundt idrettslaget, og på den måten forhåpentligvis også fortsetter med trening i idrettslaget lenger enn de ellers ville ha gjort. Loddefjord IL: Basistilskuddet har tilført Loddefjord IL en forutsigbarhet i daglig drift, og det mest positive er at vi har klart å øke antall medlemmer totalt i laget de årene vi har mottatt tilskuddet. 29 Del 5 Organisert idrett