Norge - EU og energi Foredrag utarbeidet av Amund Vik, med utgangspunkt i Nei til EUs arbeidsnotat nr. 1 / 2009. Foredraget kan fritt brukes videre.
Disposisjon Hva er EUs energipolitikk Fornybar energi EU, Energi og Norge Konklusjoner
Emission reduction scenarios 70 60 Emissions (Gt CO2) 50 40 30 20 10 0 2005 Baseline 2050 IEA Blue Map Bellona Scenario
Bakgrunn Stabilisering på to graders oppvarming er nå det internasjonale målet. En stabilisering på 2 grader er minimumsversjonen. Det er det vi må gjøre om vi skal unngå de aller verste konsekvensene. Men det vil fortsatt bli store miljøproblemer, økt frekvens av ekstremvær og økt havnivå.
Forbruket av olje øker
Utfordring IEA Energy Technology Perspectives 2008 - We are facing serious challenges in the energy sector - The situation is getting worse - A global revolution is needed in ways that energy is supplied and used - Unprecedented levels of cooperation will be crucial
Energisikkerhet
Økende importavhengighet EU importerer i dag omtrent 50 prosent av sin gass fra tre land: Norge, Russland og Algerie. Om dagens trender fortsetter, vil importen av gass øke med 80 prosent over de neste 25 år.
Om ikke EUs interne produksjon av energi blir vesentlig mer konkurransedyktig, vil EU i løpet av de neste 20-30 årene ende opp i en situasjon hvor 70 % av energien importeres fra land utenfor EU.
Usikre leveranser
I dag er EUs to viktigste leverandører av olje og gass, Russland og Norge for olje etterfulgt av Saudi-Arabia, for naturgass etterfulgt av Algerie. Nedgangen i britisk oljeutvinning innebærer at importen av olje vil øke, trolig først og fremst fra Midtøsten og Nord-Afrika, hvilket styrker EUs interesse av nærmere handelspolitiske bånd med landene i disse regionene. Øystein Noreng, Norge, EU og Energihandelen, Nei til EUs arbeidsnotet nr 1 2006
Konsekvenser for utenrikspolitikken Hvordan skulle EU kunne ha en effektiv felles utenrikspolitikk i Kaukasus når unionen ikke har noen felles energipolitikk? Med andre ord, når British Petroleum (BP) sammen med det amerikanske selskapet Chevron bygger oljeledning Baku Tbilisi Ceyhan i Tyrkia, som går utenom Russland og krysser Georgia, mens Tyskland bygger en gassrørledning under Østersjøen som går utenom halve Europa og forbinder landet direkte med Moskva, hvordan kan man da undre seg over at London og Berlin har forskjellig politikk når det gjelder krisen i Georgia? Le Monde Diplomatique Nordisk (05.12.08)
Norge, EU og energi
Hvordan norske myndigheter velger å forholde seg til EU og resten av Europa er i utgangspunktet avhengig av hvilke interesser Norge til en hver tid kan sies å ha. Interessene er de ting Norge ønsker å oppnå med utenriks- og handelspolitikken.
Innenfor energisektoren har særlig gassmarkedsdirektivet, som ble vedtatt i desember 1997, spilt en stor rolle. Det trådte i kraft i år 2000 og det ble innført i Norge gjennom EØS-avtalen i 2001. Direktivet hadde som hensikt å bedre konkurransen i gassmarkedet og å skyve maktbalansen i markedet fra produsenter til konsumenter. Det gagner ikke Norge som gasseksportør.
Offentlig eierskap til naturresursene har vært en grunnpilar i det norske samfunnet lenge. Da EØS-avtalen ble inngått i 1992 ble det gitt mange lovnader som har vist seg i ettertid ikke å holde vann. En av de mest interessante lovnadene var at EØS-avtalen ikke skulle ha noen påvirkning på eiendomsretten, mer spesifikt på den såkalte Hjemfallretten. For en grundig gjennomgang av EØS-avtalens mange interessante spissfindigheter, se Nei til EUs årbok for 2009, 15 år med EØS.
Norge ble klaget inn for ESA fordi det ble hevdet at hjemfallsretten var en diskriminerende ordning mot ikkenorske selskaper og private aktører i forbindelse med at kontraktene til en del private selskaper begynte å gå ut. Etter ESAs påpekning av dette har Stoltenberg 2- regjeringen, med det Senterpartistyrte Olje- og Energidepartementet i spissen kjempet hardt for ordningen. Løsningen på historien ser ut til å bli at ingen private kan eie mer enn 1/3 av norske vannkraftverk over en viss størrelse, men at det åpnes for at private aktører kan lease/leie rettighetene av det offentlige for en tidsbegrenset periode.
EU-regelverket legger begrensninger på statens muligheter til å styre aktivt i energisektoren. Spesielt gjelder dette for bruken av statlige selskaper. Gjennom EØS-avtalen er Norge del av EUs regler for det indre markedet disse reglene regulerer i stor grad statens oppgaver og roller i et fritt marked.
I forhold til beskyttelse av norske interesser så er de to viktigste elementene i det generelle avtaleverket de såkalte ikke-diskrimineringsreglene og reglene for statsstøtte.
Prinsippet som ligger til grunn er fortsatt at statsstøtte ikke skal gis på en måte som kan vri konkurransen i markedet.
Konklusjoner
EU har selv satt søkelys på behovet for å finne en felles stemme i energipolitikken: EU må intensivere sine innsatser i utviklingen av en effektiv ekstern energy politikk, hvor de snakker med én stemme, identifiserer infrastruktur av stor viktighet for unionen og deretter sørger for at det blir konstruert, og opptrer sammenhengende og bygger dype og gode relasjoner med produsenter, transittland og konsumenter. EU-Kommisjonen 2008 ( The EU needs to intensify its efforts in developing an effective external energy policy; speaking with one voice, identifying infrastructure of major importance to its energy security and then ensuring its construction, and acting coherently to deepen its partnerships with key energy suppliers, transit countries and consumers. )
2009 er et viktig år for internasjonal klimapolitikk i desember kommer tusenvis av diplomater og eksperter til København for å prøve å bli enige om hva som skal skje når Kyoto avtalen løper ut i 2012.
I EUs strategiske gjennomgang av energisektoren kom de fram til at unionen måtte styrke den eksterne dimensjonen i energipolitikken, men hva dette betyr i praksis er usikkert. Det som er sikkert er at de nok vil satse på å bygge videre på gode relasjoner med olje og gasseksporterende land.
Nei Til EUs pågående prosess med målsetning om en offentlig utredning om alternativer til EØS er en meget god vei å gå men det må ses i sammenheng med et interesseperspektiv. Det er usikkert om Norge fra et energiperspektiv er tjent med at EØSavtalen sies opp, men det er i alle fall sikkert at EU ikke er tjent med at avtalen sies opp.
Vi betaler i dag for å selge et produkt til EU som de er fullstendig avhengige av å kjøpe. Det største problemet med EØSavtalen i dag er at den behandles som om den er knuselig.