Oktober 2016 Nyhetsbrev Skatt og avgift Statsbudsjettet 2017 Regjeringen presenterte i dag sitt forslag til statsbudsjett for 2017 hvor det bl.a. foreslås innført en ny modell for beskatning av finansnæringen. Finansbransjen er i stor grad unntatt merverdiavgiftsplikt, da omsetning av finansielle tjenester er unntatt fra avgiftsplikt. Regjeringen mener at dette medfører en underbeskatning av finanssektoren, som bidrar til å vri produksjon og forbruk mot finansielle tjenester, og bort fra avgiftsbelagte varer og tjenester. Regjeringen foreslår derfor å innføre en særskilt finansskatt på 5 % av lønnsgrunnlaget og ved at skattesats på alminnelig inntekt får finansnæringen videreføres på 25 %. Videre foreslås for øvrig selskapsskattesatsen redusert til 24 %. For å hindre inntektsskifting og reduksjon i marginalskattesatsen som følge av forslaget om redusert skatt på alminnelig inntekt, foreslår Regjeringen samtidig å øke eierbeskatning fra 28,75 % til 29,76%. Videre foreslår Regjeringen som ventet redusert formuesskatt på arbeidende kapital ved at det innføres en rabatt på 10 % for børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ANS, KS mv., grunnfondsbevis og aksjeandelen av andeler i verdipapirfond. Rabattgrunnlaget er netto formuesverdi for aksjer mv. Gjeld til finansiering av aksjer mv skal også reduseres tilsvarende. Det foreslås også en modell for fritak for gevinstskatt på børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler i aksjefond for personlige eiere «Fritaksmetodemodell».
Innhold 1 Selskapsbeskatning 3 1.1 Skatt på alminnelig inntekt 3 1.2 Skatt på eierinntekt 3 1.3 Finansskatt 3 1.4 Særskatteregimer 4 1.5 Avskrivninger 7 1.6 SkatteFUNN 7 2 Formuesskatt og verdsettelse av fast eiendom, aksjer mv. 7 2.1 Redusert formuesskatt på arbeidende kapital 7 2.2 Rabatt på sekundærbolig og næringseiendom eid av selskap verdsetting av gjeld 8 2.3 Rabatt på sekundærbolig og næringseiendom eid av privatpersoner verdsetting av gjeld 8 2.4 Ikrafttredelse 8 2.5 Utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter med regnskapsmessig underskudd 8 2.6 Tidsbegrenset formuesrabatt for gründere ved børsintroduksjon 9 2.7 Formuesverdi av fritidseiendom 9 3 Personbeskatning 9 3.1 Skatt på alminnelig inntekt 9 3.2 Aksjesparekonto 9 3.3 Foretaksmodellen endring i skjermingsrenten 10 3.4 Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid 10 3.5 Insentiv til medeierskap gjennom kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet 10 3.6 Andre endringer i personbeskatningen 10 4 Merverdiavgift 11 4.1 Utvidelse av lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. 11 4.2 Nøytral merverdiavgift for helseforetakene 11 5 Særavgifter og toll 11 5.1 Veibruksavgiften 11 5.2 Engangsavgiften på kjøretøy 11 5.3 Toll 11 2 Nyhetsbrev skatt og avgift
1 Selskapsbeskatning 1.1 Skatt på alminnelig inntekt I statsbudsjettet for 2017 følger Regjeringen opp Stortingets skatteforlik og foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra dagens sats på 25 % til 24 % med virkning fra og med inntektsåret 2017. I skatteforliket er det vedtatt at skatt på alminnelig inntekt skal reduseres til 23 % innen 2018. Det forventes således at regjering ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 (i oktober 2017) vil fremme forslag om ytterligere reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt. 1.2 Skatt på eierinntekt Regjeringen ønsker at marginalskatten for selskap og eier under ett skal forbli uendret. Når skattesatsen for selskaper reduseres økes derfor skatt på eierinntekter (omfatter aksjeutbytte og -gevinster og utdeling og gevinst fra deltakerlignede selskap). Eierskatten utgjør for 2016 28,75 % (25 % x 1,15). I statsbudsjettet for 2017 foreslår Regjeringen at justeringsfaktoren oppjusteres til 1,24 slik at eierskatten utgjør 29,76 % (24 % x 1,24). På denne måten opprettholdes gjeldende marginalskattesats. Dersom Regjeringen følger opp Stortingets forslag om å redusere selskapsskattesatsen til 23% i 2018, er det ventet at justeringsfaktoren økes til 1,34 slik at eierskatten utgjør ca 31 %. Personlige aksjonærer i aksjeselskaper og personlige deltakere i deltakerlignede selskaper bør i lys av ovennevnte vurdere om det er hensiktsmessig å vedta utdelinger innen 31.12.2016. Nevnte skattytere bør imidlertid i denne sammenheng være oppmerksom på eventuelle ugunstige formuesskatteeffekter og således ta grep slik at man unngår dobbel formuesbeskatning. 1.3 Finansskatt Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å innføre en særskilt finansskatt på 5 % for finansbransjen. Finansskatten foreslås gjennomført i form av to elementer, ved at det innføres: 1) skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren, og 2) skatt på overskudd gjennom å holde eksisterende skattesats på alminnelig inntekt på 25 % for finansbransjen uendret. Finansskatten har en side både mot merverdiavgiftssystemet og arbeidsgiveravgiften. Det er aktører som driver finansiell tjenesteyting, og som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven 3-6, som vil være omfattet av finansskatten. Finansskatt beregnes i prosent med utgangspunkt i grunnlaget på arbeidsgiveravgiften for de finanskattepliktige aktørene. Finansskatten på lønn vil følge regler og prosedyrer for egenfastsetting, saksbehandling og innkreving som den alminnelige arbeidsgiveravgiften, men opplysningene skal gis i en egen skattemelding etter reglene i a-opplysningsloven. Finansskatten på overskudd vil inngå som en del av den alminnelige inntektsbeskatningen av selskap, jf skatteloven 2-2 og 2-3. EY observerer at det i departementets forslag er noe uklart om lønnskostnader knyttet til utenlandske arbeidstakere som beholder sitt trygdemedlemskap i hjemlandet, og som er unntatt fra norsk trygde- og arbeidsgiveravgift, skal medtas i beregningsgrunnlaget for finansskatten. Finansskatten på lønn vil komme til fradrag ved beregning av alminnelig inntekt (dvs effektiv skatt på 3,75 %). Det anslås at forslagene samlet sett vil gi en økt proveny på NOK 2 250 millioner påløpt og NOK 1 790 millioner bokført i 2017. Finansskatten er foreslås å tre i kraft 1. januar 2017. Formålet bak ordningen Finansbransjen er i stor grad unntatt fra området for merverdiavgiftsplikt, da omsetning av finansielle tjenester er unntatt fra avgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven 3-6. Regjeringen mener at dette medfører en underbeskatning av finanssektoren, som bidrar til å vri produksjon og forbruk mot finansielle tjenester, og bort fra avgiftsbelagte varer og tjenester. Merverdiavgiftsunntaket gjør det lønnsomt for finansforetak å produsere varer og tjenester i egen regi, noe som kan være til hinder for effektiv utnyttelse av ressurser og bidra til konkurransevridning. Formålet med å innføre finansskatt er således delvis å motvirke svakhetene i merverdiavgiftssystemet. Nærmere om innholdet i forslaget til finansskatt Hvem vil være omfattet av finansskatteplikten? Utgangspunkter Finansskatten tar sikte på å omfatte mest mulig av merverdiavgiftsunntatte finansielle tjenester. Det foreslås at finansskatten skal omfatte virksomheter som omfattes av SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), Næringshovedområde K «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» (kode 64-66). SN2007 gir regler og retningslinjer for næringsklassifisering, og definisjoner av statistiske enheter, og bygger på samme standarder som i EU. 3 Nyhetsbrev skatt og avgift
De aktiviteter som omfattes av næringshovedområde K er i hovedsak sammenfallende med tjenestene som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt etter merverdiavgiftsloven 3-6. Avgrensningen av finansskatten vil derfor i utgangspunktet omfatte all merverdiavgiftsunntatt, finansiell aktivitet. Eksempler på aktører som vil være omfattet av finansskatten er: bankvirksomhet, forsikring, herunder både liv- og skadeforsikring, verdipapirfond, investeringsselskaper, holdingselskap (rene holdingselskaper uten ansatte er ikke omfattet), pensjonskasser, finansieringsvirksomhet, tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet og forsikringsvirksomhet, fondsforvaltningsvirksomhet mv. Unntak fra skatteplikt for virksomheter med liten grad av K-aktiviteter Det er en imidlertid en rekke aktører innenfor finansområdet som har merverdiavgiftspliktige aktiviteter, som for eksempel leasing, skadeoppgjør etc. For å skjerme aktørene som bare i liten utstrekning utøver avgiftsunntatte finansielle aktiviteter, foreslås det en nedre grense for omfanget av virksomhetens finansielle tjenester for å rammes av finansskatten. Det foreslås unntak fra finansskatteplikt for virksomheter der lønnskostnadene knyttet til arbeidsgiverens finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 % av virksomhetens totale, arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader. Det foreslås at arbeidsavgiftsgrunnlaget for forutgående år legges til grunn. Alternativt, kan virksomheten for inntektsåret 2017 legge lønn mv. som inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for januar 2017 til grunn for vurdering av finansskatteplikt. Unntak fra skatteplikt for virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet innenfor næringshovedområde K Det foreslås unntak fra finansskatteplikt for virksomheter der lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig aktivitet innenfor næringsområde K overstiger 70 % av virksomhetens samlede opplysningspliktige lønnskostnader. Unntak for finansinstitusjoner som driver ikkeøkonomisk aktivitet Også finansinstitusjoner med innslag av ikke- økonomisk aktivitet må som utgangspunkt beregne finansskatt på lønn av hele arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget. Med begrepet «økonomisk aktivitet» menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked. I skattegrunnlaget for finansskatt skal lønn mv. til ansatte som rent faktisk utfører arbeid knyttet til virksomhetens økonomiske aktivitet inngå. I tillegg skal tilhørende, sentrale administrative fellestjenester mv. hos arbeidsgiver inngå. Departementet legger opp til at man normalt kan benytte en fordelingsnøkkel for å fastsette hvor stor del av lønnskostnadene til fellestjenester som skal henføres til skatteplikten. Det må etableres en kostnadsenhet for lønnskostnaden for virksomhetens ikke-økonomiske aktivitet. Arbeidsgiver vil være pliktig til å utarbeide spesifikasjoner av lønnsoppgaveplikten for den ikkeøkonomiske virksomheten, som skal være lett kontrollerbar. Det er de finansielle aktørene som selv har ansvaret for dette. Mangelfull dokumentasjon av det regnskapsmessige skillet kan medføre risiko for at det må betales finansskatt på lønn av hele virksomhetens lønnsgrunnlag. Det legges opp til at aktørene selv vil kunne velge om det skal etableres et klart regnskapsmessig skille eller unnlate å etablere et skille, med den konsekvens at det må betales full finansskatt av alle lønnskostnader. Økonomiske og administrative konsekvenser Fra Regjeringen sin side antas det at de administrative kostnadene for de skattepliktige vil være beskjedne. Skatteetaten vil ha kostnader til systemtilpasninger, opplæring og kontroll. Finansskatten vil i første omgang redusere finanssektorens overskudd etter skatt, men det antas at dette etter hvert vil veltes over på de ansattes lønninger og i prisen på finansielle tjenester. Innføring av finansskatt vil kunne medføre redusert etterspørsel på finansielle tjenester og redusert sysselsetning i bransjen. Konsekvensene vil også kunne medføre at tjenester i større utstrekning vil bli anskaffet fra eksterne eller at tjenester skilles ut i egne selskaper. Finansskatt vil også kunne være en konkurranseulempe for norske finansvirksomheter som følge av at finansskatten ikke rammer tjenester produsert i utlandet. 1. 4 Særskatteregimer Petroleumsskatteordningen endring i satser Selskaper som driver petroleumsvirksomhet på den norske kontinentalsokkelen ilegges i dag 25 % skatt på alminnelig inntekt. I tillegg er slike selskaper gjenstand for 53 % særskatt, slik at marginalskatten på petroleum er 78 %. Som ledd i reduksjonen av skattesats på alminnelig inntekt, som også vil gjelde for selskaper omfattet av petroleumsskatteloven, foreslås særskattesatsen økt med 1 prosentpoeng fra 53 % til 54 %. 4 Nyhetsbrev skatt og avgift
For å sikre at marginalskattesatsen forblir uendret på 78 % foreslår Regjeringen samtidig endring i beskatningen av friinntekten. Det gis i dag et eget inntektsfradrag, friinntekten, ved fastsetting av grunnlaget for særskatten. Formålet med friinntekten er å kompensere for verditap ved at investeringer må avskrives over tid i særskatten. Samtidig som Regjeringen foreslår å øke særskattesatsen, fremmes forslag om å redusere friinntekten fra 5,5 % til 5,4 % av kostprisen for driftsmiddel som avskrives etter petroleumsskatteloven. Fradragsverdien av friinntektene vil da være uendret og vridningene i petroleumsskatten forsterkes ikke. Friinntektsperioden på 4 år er uendret. Samlet friinntekt etter Regjeringens forslag utgjør dermed 21,6 % av kostprisen for driftsmidlet. Ved realisasjon av driftsmiddel bør det være symmetri i skattebehandlingen hos kjøper og selger. Regjeringen forslår derfor en tilsvarende reduksjon av friinntektssatsen til 5,4 % ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmidler. Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2017. Kraftbeskatning Justeringer i grunnrenteskatten Regjeringen foreslår at grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk økes med 1,4 prosentpoeng til 34,4 %, som en konsekvens av forslag om reduksjon av skattesats på alminnelig inntekt til 24 %. Den samlede marginalskatten fra vannkraftverk forblir dermed uendret for 2017. Eiendomsskatt Ikke lenger separat eiendomsskatt på produksjonslinjer I en dom fra september i fjor slo Høyesterett fast at kommuner har adgang til å ilegge separat eiendomsskatt på såkalte «produksjonslinjer». Dette er linjer som ikke brukes til alminnelig forsyning, men til krafttransport fra kraftverk til distribusjonsnettet. Dommen har vært omdiskutert fordi eiendomsskattegrunnlaget for selve kraftverket også tar opp i seg verdiskapningen i produksjonslinjene, som dermed ble gjenstand for dobbeltbeskatning. Regjeringen synes i dette tilfellet å ha sympati med bransjen og uttaler nå at dommen «er uheldig ut fra et systemsynspunkt». Det vil derfor bli sendt på høring et forslag om å endre gjeldende rett slik at produksjonslinjer anses som en del av kraftverket for eiendomsskatteformål, og dermed ikke kan skattlegges separat. 5 Nyhetsbrev skatt og avgift
Innsyns- og klagerett for kommunene i saker om eiendomsskatt på kraftverk Ett av flere særtrekk ved eiendomsbeskatning av kraftverk er at eiendomsskattegrunnlaget fastsettes av skatteetaten, selv om det er kommunene (ikke staten) som er skattekreditor. All annen næringseiendom takseres av kommunene selv. En rekke kraftverkskommuner har derfor ønsket seg en innsynsrett og klageadgang ved skatteetatens fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk. Regjeringen tar sikte på sende på høring et lovforslag om dette i løpet av høsten 2016. Målsetningen er at reglene kan tre i kraft tidsnok til å gjelde klagebehandlingen for inntektsåret 2016. Rederiskatteordning - vindmøllefartøyer Fartøyer som deltar i virksomhet i forbindelse med etablering av havvindmøller er etter dagens regler lovlige og kvalifiserende eiendeler under rederiskatteordningen dersom de ansees som «skip i fart». Fartøyer som bidrar ved montering av havvindmøller ansees imidlertid som hovedregel ikke som «skip i fart» og er dermed ikke lovlig eller kvalifiserende eiendeler under rederiskatteordningen. Etter dagens regler er det små forskjeller i operasjonen som avgjør hvorvidt virksomhet med vindmøllefartøyer anses for å falle innenfor eller utenfor ordningen. Regjeringen foreslår derfor å utvide rederiskatteordningen slik at alle vindmøllefartøyer som brukes i virksomhet tilknyttet oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller til havs, blir tillatte eiendeler i ordningen. Dette innebærer en klarere grensedragning mellom vindmøllefartøyer som faller innenfor og utenfor ordningen. Regjeringen foreslår at skattefritaket kun skal gjelde for vindmøllefartøyer som operer utenfor norsk territorialfarvann. Bakgrunnen for denne avgrensningen er at utenlandske selskaper som driver virksomhet i forbindelse med havvindmøller som hovedregel vil blir skattepliktige til Norge etter alminnelige regler. Dersom vindmøllefartøyer som operer innenfor norsk territorialfarvann inkluderes i rederiskatteordningen vil dette kunne ansees som en ulovlig forskjellsbehandling av norske og utenlandske selskaper etter EØS-avtalen. Regjeringen tar i utgangspunktet sikte på at forslaget får virkning fra og med inntektsåret 2017. Forslaget må imidlertid først opp til behandling i ESA hvor det vurderes hvorvidt reglene er forenelige med EØSavtalens statsstøtteregler. 6 Nyhetsbrev skatt og avgift
1.5 Avskrivninger Regjeringen foreslår følgende endringer i avskrivningsreglene: Avvikling av startavskrivninger for saldogruppe d Det foreslås å avvikle bestemmelsen fra 2014 om 10 % startavskrivning i saldogruppe d for personbiler, traktorer, maskiner, redskap instrumenter, inventar mv. Dette medfører at avskrivninger i saldogruppe d blir begrenset til den ordinære satsen på 20 % i anskaffelsesåret. Formålet med forslaget er å bringe skattemessige avskrivninger nærmere faktisk verdifall samt oppnå større grad av skattemessig likebehandling av driftsmidler. Økte avskrivningssatser for kjøretøy i saldogruppe c Det foreslås å øke maksimal avskrivningssats for alle driftsmidler i saldogruppe c til 24 %. Dette innebærer en økning av avskrivningssatsen med 2 % for vogntog, lastebiler og busser og en økning med 4 % for øvrige driftsmidler i saldogruppe c (varebiler, drosjebiler mv.). Forslaget i statsbudsjettet er ment å kompensere for økt veibruksavgift på diesel og bensin. 1.6 SkatteFUNN SkatteFUNN er en skattefradragsordning for bedrifter med forsknings- og utviklingskostnader. Under dagens ordning kan bedrifter få skattefradrag for kostnader til egenutført og innkjøpt FoU begrenset oppad til henholdsvis NOK 20 millioner og NOK 40 millioner. Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for kostnader til egenutført FoU til NOK 25 millioner, og beløpsgrensen for innkjøpt FoU til NOK 50 millioner. Regjeringen foreslår samtidig at summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU ikke kan overstige NOK 50 millioner. Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2017. 2 Formuesskatt og verdsettelse av fast eiendom, aksjer mv. 2.1 Redusert formuesskatt på arbeidende kapital Regjeringen følger opp skatteforliket fra i våres om å innføre en verdsettelsesrabatt på 20 % på arbeidende kapital, og tilsvarende reduksjon i verdien av tilordnet gjeld innen 2018. Regjeringen foretar en delvis innføring av rabatten slik at denne utgjør 10 % i 2017 og 20 % i 2018. Verdsettelsesrabatten som foreslås vil komme norske eiere til gode. Rabatten skal omfatte børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltagerlignede selskap samt driftsmidler. Rabatten skal bare omfatte slike eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte. Dette for å unngå at det gis rabatt to ganger/kjederabatt der selskap eier aksjer i andre selskap gjennom en eierkjede. Verdsettelsesrabatten for aksjer m.v. vil bli beregnet av aksjens formuesverdi. For andeler i ANS, KS m.v. vil rabatten bli beregnet av deltakerens andel av selskapets skattemessige formue. Når rabatten gis på eierandelen i selskapet og ikke på hver enkelt eiendel i selskapet, vil rabatten omfatte alle formuesskattepliktige eiendeler, herunder varelager, fordringer og bankinnskudd samt korrigert for gjeld dvs. rabattgrunnlaget er netto formuesverdi for aksjer m.v. For selvstendige næringsdrivende vil det være vanskelig å skille mellom foretakets midler og eierens private midler. Rabatten avgrenses for disse til driftsmidlene. Når et driftsmiddel benyttes dels privat og dels i virksomheten, skal hovedformålet/bruken legges til grunn. Reduksjonen i formuesskatten vil således være mindre omfattende for virksomhetsutøvere som velger å organisere seg i enkeltpersonforetak. 7 Nyhetsbrev skatt og avgift
2.2 Rabatt på sekundærbolig og næringseiendom eid av selskap verdsetting av gjeld Når rabatten beregnes av aksjenes/selskapsandelenes formuesverdi, innebærer det at formuesverdsettelsen av hver enkelt eiendel i selskapet vil ha betydning for rabatten. Sekundærbolig og næringseiendom verdsettes i dag til 80 % av formuesverdien uavhengig av hvorvidt eierskapet er direkte eller via et selskap. For selskaper vil en rabatt på aksjer/selskapsandeler innebære to rabatter, først på selskapsnivå og deretter ved verdsettelse av aksjen/selskapsandelen. Rabatten på sekundærbolig og næringseiendom bør således oppheves på selskapsnivå for å unngå to rabatter. Ettersom rabatten på aksjer m.v. for 2017 kun utgjør 10 %, foreslår Regjeringen at det opprettholdes en rabatt på 20 % på slike eiendommer i 2017. Dette oppnås ved å verdsette sekundærbolig og næringseiendom eid av selskap til 89 % i tillegg til 10 % rabatt på aksjer m.v. Når rabatten for aksjer m.v. økes til 20 % i 2018, kan verdsettelsesrabatten for næringseiendom eid gjennom selskap avvikles. Endringen av reglene for verdsetting av sekundærbolig og næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskapet skal tre i kraft f.o.m. inntektsåret 2016, slik at den får virkning for personlige aksjonærer for inntektsåret 2017. Gjeld tilordnet aksjer m.v og driftsmidler foreslås redusert med 10 % i 2017. Skattemyndighetene vil ikke kunne kontrollere eller fastsette nøyaktig hvordan en investering i aksjer eller driftsmidler er finansiert. Det legges derfor opp til en sjablonmessig reduksjon av gjelden. Gjelden må derfor tilordnes forholdsmessig etter forholdet mellom verdien av aksjer og driftsmidler og verdien av skattyters samlede bruttoformue. Beregningen skal baseres på formuesverdier uten formelle verdsettingsrabatter. Aksjer m.v. og driftsmidler medregnes uten rabatt, og primærbolig, sekundærbolig og næringseiendom medregnes til 100 % av den beregnede markedsverdien. Grunnlaget for beregning av gjeldsreduksjonen vil være ektefellenes samlede eiendeler og gjeld, uavhengig av deres fordeling i selvangivelsen. 2.3 Rabatt på sekundærbolig og næringseiendom eid av privatpersoner verdsetting av gjeld Privat eid næringseiendom er driftsmiddel og vil omfattes av formuesrabatten på 10 % i 2017. Når det gjelder personlig eide sekundærboliger er det vanskelig å skille mellom næringsbruk og privat bruk. Sekundærbolig skal derfor være gjenstand for samme verdsettelsesrabatt uavhengig av om disse benyttes privat eller i næringsvirksomhet. Det foreslås således at slike sekundærboliger fremdeles skal være gjenstand for dagens rabatt på 20 %. Av hensyn til formuesskattemessig likebehandling foreslås det at gjeld tilordnet sekundærbolig og næringseiendom eid av formuesskattepliktig skattyter også skal reduseres. Det foreslås et sjablonmessig fradrag i skattemessig gjeld på 20 % for gjeld tilordnet sekundærbolig og næringseiendom. Dette innebærer at gjeldsreduksjonen for sekundærbolig og næringseiendom eid av privatpersoner blir 20 %, mens gjeldsreduksjonen for tilsvarende eiendeler i ikke-børsnoterte selskaper i 2017 blir ca 9 %. 2.4 Ikrafttredelse Endring i verdsettelse av skattemessig formuesverdi for ikke børsnoterte aksjer gjelder f.o.m. inntektsåret 2016. Øvrige endringer i formuesverdsettelsen skal gjelde f.o.m. inntektsåret 2017. 2.5 Utsatt formuesskatt for eiere av virksomheter med regnskapsmessig underskudd Formuesskatten er utfordrende i en krevende tid når virksomheter går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Regjeringen ønsker å gi en midlertidig likviditetshjelp til eierne av slike virksomheter. Bare personlige skattytere kan søke om betalingsutsettelse. Det foreslås at formuesskatten kan utsettes for personlige næringsdrivende, deltakere i ANS, KS m.v og aksjonærer. Departementet foreslår en midlertidig regel for inntektsårene 2016 og 2017 om betalingsutsettelse av formuesskatten i to år for eiere av virksomheter med negativt resultat i årsregnskapet for kalenderåret før inntektsåret. For selskaper eid i konsern etter regnskapslovens 1-3 må det i tillegg være underskudd i konsernregnskapet for at skattyter kan få utsatt betaling av formuesskatt på aksjer i morselskapet. Som virksomhetsformue regnes alle eiendeler som er omfattet av forslaget om verdsettingsrabatt. Bestemmelsen gjelder når samlet utsatt formuesskatt overstiger NOK 30 000 i det enkelte inntektsåret. Det kreves ikke sikkerhetsstillelse for utsatt betaling av formuesskatten. Departementet foreslår en egen rentefastsettelse på 5 % for de som benytter seg av ordningen, som kan bli justert ved vesentlige endringer i markedsrenten. Utsettelse gjelder bare for de som krever utsatt betaling av formuesskatten. Fristen på to år innebærer at utsatt formuesskatt for inntektsåret 2016, som fastsettes i 2017, skal betales i 2019. For at ordningen skal få likviditetsmessig effekt for inntektsåret 2016, kan det søkes om nedsettelse av siste betalingstermin for forskuddsskatt som forfaller 15. november. 8 Nyhetsbrev skatt og avgift
Departementet foreslår ikke at det åpnes for tilbakebetaling av allerede innbetalt forskuddstrekk eller forskuddsskatt i 2016. Disse vil først få bedret sin likviditet ved at de får utbetalt et tilgodebeløp ved skatteoppgjøret i 2017. Skattyter må i tillegg søke om å få utsettelse med betaling av formuesskatten innen fristen for innlevering av selvangivelsen for 2016. Forslaget om utsatt betaling av formuesskatt fremmes i en egen proposisjon slik at Stortinget kan behandle dette forslaget før statsbudsjettet som vedtas først i midten av desember. 2.6 Tidsbegrenset formuesrabatt for gründere ved børsintroduksjon Stortinget har bedt Regjeringen vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten når gründere gjennomfører børsnotering. Bakgrunnen for anmodningen er den ulike verdsettelsen av aksjer i børsnoterte og ikke-børsnoterte selskaper, i det ikkebørsnoterte aksjer verdsettes uten å medta egenutviklede immaterielle eiendeler. Formålet med rabatten skulle være å lempe overgangen til formuesbeskatning basert på kursverdi for gründere. Regjeringen mener at gründerbegrepet ikke egner seg for en skatteregel. Videre er det umulig å fastsette innsatsen av arbeid og/eller kapital for at personer kan defineres som gründere. Verdsetting av børsnoterte aksjer til kursverdi er prinsipielt riktig, og verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer uten å ta med egenutviklede immaterielle eiendeler er en systemsvakhet som ikke bør rettes opp med å innføre tilsvarende svakhet for børsnoterte selskaper. Regjeringen mener at budsjettet for 2017 inneholder en rekke forslag som er gode for norsk næringsliv og norske eiere. 2.7 Formuesverdi av fritidseiendom Det er i dag store forskjeller på ligningsverdi av fritidseiendom. På grunn av mangelfull prisstatistikk fastsettes ligningsverdi for fritidseiendom i dag tilfeldig og basert på historiske inngangsverdier. Finansdepartementet varsler at de vil utrede forbedringer i dagens verdsettelsessystem for fritidseiendom, og at et nytt system tidligst kan foreslås i budsjettet for 2018. 3 Personbeskatning 3.1 Skatt på alminnelig inntekt Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig arbeidsinntekt fra dagens sats på 25% til 24%, se tilsvarende under punkt 1.1. 3.2 Aksjesparekonto Som forsøk på å øke småsparernes eierskap i norske bedrifter, foreslår Regjeringen at personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Formålet med kontoen er langsiktig aksjesparing, med mulighet for å gjøre reinvesteringer uten umiddelbar beskatning av gevinster. Aksjesparekontoen vil ikke være rentebærende for innestående kontanter på kontoen. Aksjesparekontoen kan benyttes til investering i børsnoterte aksjer og aksjefondsandeler i verdipapirfond hjemmehørende innenfor EØS. Skattlegging av gevinst eller fradragsføring av tap skjer først når det tas ut mer penger av kontoen enn det som utgjør innskuddet eller når kontoen er tom uten at hele innskuddet er tatt ut. Uttak utover innskudd vil være skattepliktig etter fradrag for skjerming, og vil deretter oppjusteres med 1,24 og legges til i alminnelig inntekt. Utbytte på investeringene går ikke inn på kontoen, men tilordnes aksjonæren direkte og skattlegges som normalt ved innvinning. Tilbakebetaling av innbetalt kapital anses ikke som utbytte, men vil gå inn på aksjesparekontoen. Skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av kontohaverens innskudd på kontoen tillagt eventuell ubenyttet skjerming fra tidligere år. Aksjesparekontoen innebærer at skjermingsfradrag fra ulike aksjer samordnes (ikke aksje-for-aksje-prinsipp). Skjermingsfradraget kan trekkes fra både skattepliktige uttak og ved utdeling av skattepliktig utbytte. For å motvirke tilpasninger ved årsskiftet, settes skjermingsgrunnlaget til det laveste innskuddet som har stått på kontoen i løpet av inntektsåret. I opprettelsesåret settes skjermingsgrunnlaget lik innskuddet på aksjesparekontoen da denne ble opprettet. Aksjer som overføres fra aksjesparekontoen til kontohaveren, skattlegges som uttak. Aksjer som overføres fra kontohaveren som innskudd i aksjesparekontoen, vil utløse realisasjonsbeskatning. Som en overgangsregel er det imidlertid foreslått at eksisterende investeringer kan overføres til aksjesparekontoen med skattemessig kontinuitet i inntektsåret 2017. Ved opphør av kontoen vil innestående på kontoen utover innskuddet, skattlegges på samme måte som uttak fra kontoen. 9 Nyhetsbrev skatt og avgift Ordningen med aksjesparekonto vil ikke påvirke formuesbeskatningen.
Regjeringen har foreslått en høringsrunde i forbindelse med utformingen av en forskrift som skal regulere hvem som kan være tilbydere av aksjesparekonto, samt hvordan den tekniske løsningen skal utformes. Reguleringen av disse forholdene er en forutsetning for innføring av aksjesparekontoen. Endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 3.3 Foretaksmodellen endring i skjermingsrenten Som ledd i å øke skjermingsrenten til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning, foreslår Regjeringen at det legges til 0,5 prosentenheter på dagens skjermingsrente for eiere av enkeltpersonsforetak. Fastsettelsen av skjermingsrente for aksjonærer og deltagere forblir uendret. Endringen er foreslått å tre i kraft 1. januar 2017. 3.4 Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid Regjeringen foreslår at det innføres et generelt skattefritak for arbeidsgivers dekning av utgifter til tillitsvalgte ansattes utøvelse av vervet. Dette innebærer ingen endringer i reglene om den skattemessige behandlingen av medlemskontingenter, men endringer i reglene om behandlingen av arbeidsgivers dekning av visse kostnader for ansatte som også er tillitsvalgt i en fagforening. Departementet foreslår en generelt utformet fritaksbestemmelse, som er videre enn det eksisterende skattefritaket. Det avgjørende for skattefrihet etter den foreslåtte bestemmelsen er at kostnadene som dekkes er tilstrekkelig nært knyttet til utøvelsen av vervet som tillitsvalgt. Dette må bero på en konkret vurdering. Det er ikke et vilkår at arbeidsgiver er forpliktet til å dekke kostnadene etter tariffavtale eller annen overenskomst. Departementet legger til grunn at slik kostnadsdekning vil være fradragsberettiget på arbeidsgivers hånd, og at det ikke skal svares arbeidsgiveravgift. Videre vil det ikke være plikt til å gjennomføre forskuddstrekk i eller gi lønnsopplysninger om slik kostnadsdekning. Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2017. 3.5 Insentiv til medeierskap gjennom kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet Regjeringen foreslår å øke den skattefrie fordelen ved kjøp av ansattes aksjer til underkurs fra NOK 1 500 til NOK 3 000. Reglene gjelder også for aksjer ervervet gjennom innløsning av opsjoner i arbeidsforhold. 3.6 Andre endringer i personbeskatningen Regjeringen foreslår: å øke satsene i trinnskatten for å begrense det samlede provenytapet ved reduksjonen av skattesatsen på alminnelig inntekt. Det foreslås at satsene i trinnskatten økes til 0,93% i trinn 1, 2,41% i trinn 2, 11,52% i trinn 3 og 14,52% i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Se tabellen bakerst i nyhetsbrevet. å øke satsene i reisefradraget med 6 øre per kilometer til henholdsvis 1,56 kroner per kilometer for reiser inntil 50 000 kilometer og til 0,76 kroner per kilometer for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer. Reisefradrag vil med forslaget gis for daglige arbeidsreiser på om lag 61 kilometer tur/ retur. Bunnbeløpet på 22 000 kroner beholdes uendret. Dette er en følge av Regjeringens forslag om økte avgifter på drivstoff som ledd i et grønt skatteskift, som vil gi dem som benytter bil til arbeid, økte utgifter til transport. Samtidig mener Regjeringen at økningen i drivstoffavgiftene vil gjøre det mer attraktivt å velge kollektivtransport når det er mulig. å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd til 94 750 kroner, det vil si med om lag 800 kroner ut over lønnsjustering. Samtidig økes satsen i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt fra 43 til 44%. at det i skatteloven gis en forskriftshjemmel slik at det kan gis nærmere regler om den skattemessige behandlingen av sikkerhetstiltak finansiert av arbeidsgiver, for å fjerne mulig usikkerhet om beskatningen av slike tiltak. Slike sikkerhetstiltak kan blant annet bestå i skjermet transport i og utenfor arbeid/ tjeneste, ulike fysiske tiltak i bolig, for eksempel særskilte avanserte alarmsystemer, og i sjeldne tilfeller at den ansatte må bo i en særskilt skjermet bolig. Det tas sikte på et mer generelt skattefritak for slike tiltak. at Skattedirektoratet utarbeider et høringsnotat med forslag til forbedringer av regelverket rundt naturalytelser. Målet med arbeidet er få klarere og tydeligere regler tilpasset vår tid, som øker rettssikkerheten og forutsigbarheter for både arbeidsgivere, skattytere, tredjeparter og skattemyndighetene. Målsetningen er at endringene skal bidra til en riktig skattlegging av naturalytelser og gi et bedre regelverk i samsvar med hovedmålene i skattesystemet. Det tas sikte på at høringsnotatet sendes ut i løpet av høsten, og Regjeringen kommer tilbake med forslag til endringer i forbindelse med fremtidige budsjetter. Endringen foreslås å tre i kraft 1. januar 2017. 10 Nyhetsbrev skatt og avgift
4 Merverdiavgift 4.1 Utvidelse av lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Internatdelen ved friskoler Departementet fremmer forslag om utvidelse av merverdiavgiftskompensasjonsloven til også å omfatte friskolers anskaffelse til oppføring og drift av internatdelen. Det er foreslått at endringene trer i kraft 1. januar 2017. Friskoler med undervisning til voksne uten rett til videregående opplæring Departementet fremmer forslag om utvidelse av merverdiavgiftskompensasjonsloven til også å gjelde oppføring og drift av internatdelen for voksne elever uten rett til videregående opplæring. Borettslag og eierseksjonssameier Departementet har fremmet forslag om å endre merverdiavgiftskompensasjonsloven slik at også borettslag omfattet av borettslagsloven og eierseksjonssameier omfattet av eierseksjonsloven omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsordningen når det gjelder oppføring og drift av boliger til bruk som omsorgsboliger i ledd med et integrert heldøgns helseog omsorgstilbud i kommunens lovpålagte tjenesteproduksjon. Forslaget legger blant annet opp til at det må stilles opp krav om at borettslaget eller eierseksjonssameiet må ha objektive vedtektsfestede kriterier for hvem som kan eie boligene eller inneha en borett, samt kontrollmuligheter for kommunen med at beboerne oppfyller de fastsatte kriteriene. Det er foreslått at endringene trer i kraft 1. januar 2017. 4.2 Nøytral merverdiavgift for helseforetakene Departementet fastholder forslaget om å innføre en ordning med nøytral merverdiavgift for helseforetakene fra 1. januar 2017. 5 Særavgifter 5.1 Veibruksavgiften Det foreslår å øke veibruksavgiften på autodiesel og bensin. For å unngå at avgiftsøkningen medfører en økt skatte- og avgiftsbelastning for bilister samlet sett, foreslås det tiltak på andre områder, bl a en reduksjon i årsavgiften og en økning i kilometersatsen for reisefradraget. Det foreslår også en økning i veibruksavgiften på LPG. 5.2 Engangsavgiften for kjøretøy Det foreslås en økning av utslipp av CO2. Økningen kompenseres av at vektkomponenten reduseres. Samlet sett blir avgiftsendringen av engangsavgiften provenynøytral. Det foreslås et fritak for amatørbygde kjøretøy. Formålet er å redusere kostnadene som i dag påløper hobbyvirksomhet som består i å bygge sitt eget kjøretøy. Det foreslår å gi Finansdepartementet forskriftshjemmel til å innføre forholdsmessig betaling av engangsavgiften på motorvogner som skal benyttes i Norge i et avgrenset tidsrom på bakgrunn av en tidsbestemt leie- eller leasingkontrakt. Årsavgift Det foreslås å redusere satsene for avgiftsgruppen som ilegges høyest sats i årsavgiften med nær 12 pst. reelt. Dette gjelder personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler, lastebiler, trekkbiler med tillatt vekt fra og med 3 500 kg og årsprøvekjennemerker for kjøretøy. 5.3 Toll og toll Tiltak for å frembringe kontrolloplysninger Det foreslår at tollmyndighetene gis adgang til å ilegge tvangsmulkt når den som er pålagt å gi kontrollopplysninger ikke overholder opplysningsplikten. Formålet med tvangsmulkten er å fremtvinge levering av pliktige opplysninger, ikke å sanksjonere et allerede begått lovbrudd. Det foreslås at tvangsmulktens størrelse fastsettes individuelt etter sakens art. Overtredelsesgebyr for brudd på tolloven Det foreslår at tollmyndighetene skal ha adgang til å gi overtredelsesgebyr for nærmere angitte brudd på tolloven. Formålet er å stimulere de ulike aktørene i innog utførselsprossen til å oppfylle sine opplysningsplikter og andre plikter etter tolloven. Det foreslås at Finansdepartementet gis hjemmel til å utgi forskrifter med nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyret. Endringene forslår trådt i kraft fra 1. januar 2017. 11 Nyhetsbrev skatt og avgift
2016-regler Forslag 2017 Endring 2016-2017 Skatt på alminnelig inntekt Personer 25 pst. 24 pst. -1 pst.enhet Bedrifter 25 pst. 24 pst. -1 pst.enhet Trinnskatt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Innslagspunkt 159 800 kr 164 100 kr 2,7 pst. Sats 0,44 pst. 0,93 pst. 0,49 pst.enheter Innslagspunkt 224 900 kr 230 950 kr 2,7 pst. Sats 1,7 pst. 2,41 pst. 0,71 pst.enheter Innslagspunkt 565 400 kr 580 650 kr 2,7 pst. Sats 10,7 pst. 11,52 pst 0,82 pst.enheter Innslagspunkt 909 500 kr 934 050 kr 2,7 pst. Sats 13,7 pst. 14,52 pst. 0,82 pst.enheter Trygdeavgift Nedre grense for å betale trygdeavgift 49 650 kr 54 650 kr 10,1 pst. Opptrappingssats 25,0 pst. 25,0 pst. - Sats Lønnsinntekt 8,2 pst. 8,2 pst. - Fiske, fangst og barnepass 8,2 pst. 8,2 pst. - Annen næringsinntekt 11,4 pst. 11,4 pst. - Pensjonsinntekt mv. 5,1 pst. 5,1 pst. - Arbeidsgiveravgift Sone I 14,1 pst. 14,1 pst. - Sone Ia 14,1 pst. 14,1 pst. - Sone II 10,6 pst. 10,6 pst. - Sone III 6,4 pst. 6,4 pst. - Sone IV 5,1 pst. 5,1 pst. - Sone IVa 7,9 pst. 7,9 pst. - Sone V 0,0 pst. 0,0 pst. - Formuesskatt Kommune Innslagspunkt 1 400 000 kr 1 480 000 kr 5,7 pst. Sats 0,7 pst. 0,7 pst. - Stat Innslagspunkt 1 400 000 kr 1 480 000 kr 5,7 pst. Sats 0,15 pst. 0,15 pst. - Verdsettingsrabatter Primærbolig 75 pst. 75 pst. - Sekundærbolig og næringseiendom 20 pst. 20 pst. - Aksjer og andre driftmidler for formuesskattepliktige - 10 pst. 10 pst.enheter Avskrivningssatser Saldogruppe a (kontormaskiner o.l.) 30 pst. 30 pst. - Saldogruppe b (ervervet forretningsverdi) 20 pst. 20 pst. - Saldogruppe c (vogntog, lastebiler, busser, varebiler mv.) 20/22 pst. 24 pst. 4/2 pst.enheter Saldogruppe d (personbiler, maskiner og inventar mv.) 20 (30) pst. 20 pst. -(10) pst.enheter Saldogruppe e (skip, fartøyer, rigger mv.) 14 pst. 14 pst. - Saldogruppe f (fly, helikopter) 12 pst. 12 pst. - Saldogruppe g (anlegg for overføring og distribusjon av el. kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak) 5 pst. 5 pst. - Saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) 4 (6/10) pst. 4 (6/10) pst. - Saldogruppe i (forretningsbygg) 2 pst. 2 pst. - Saldogruppe j (tekniske installasjoner i forretningsbygg og andre næringsbygg) 10 pst. 10 pst. - 12 Nyhetsbrev skatt og avgift
Redaksjonen i EY BILDE Bjørgun Jønsberg Selskapsskatt +47 982 06 168 bjorgun.jonsberg@no.ey.com BILDE Egil Jakobsen Selskapsskatt +47 922 88 885 egil.jakobsen@no.ey.com BILDE Helga Andresen Transfer Pricing +47 971 16 259 helga.andresen@no.ey.com BILDE Anders Bielert Johansen Internasjonal skatt +47 970 83 462 anders.b.johansen@no.ey.com BILDE Axel Cooper Avgift +47 414 30 412 axel.cooper@no.ey.com BILDE Jørgen Lluka-Martinsen Personskatt +47 922 49 891 jorgen.lluka.martinsen@no.ey.com Ansvarlig utgiver: Bjørgun Jønsberg Redaktør: Egil Jakobsen EY Assurance Tax Transactions Advisory Om EY EY er en ledende global aktør innen revisjon, skatt, avgift, forretningsjus, transaksjoner og rådgivning. Våre tjenester og vår kunnskap bidrar til å bygge tillit og skape bærekraftig vekst i finansmarkedene og i økonomier rundt om i verden. For å holde løftene overfor interessentene våre, utvikler vi ledere og medarbeidere som arbeider i team på tvers av landegrenser. Vi vil at alt vi gjør skal bidra til at både næringslivet og arbeidslivet fungerer bedre for våre medarbeidere, våre kunder og samfunnet vi opererer i. For mer informasjon, se www.ey.no 14 Nyhetsbrev skatt og avgift 2016 Ernst & Young AS All rights reserved.