MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Statusrapport for Essoraffineriet på Slagentangen 2007/2008
OVERORDNET MÅLSETNING OG LEDELSE s.3-4 PRODUKTENE s.5 KONTAKT MED NABOER OG MYNDIGHETS- KONTROLL s.6 ARBEID OG RESULTATER s.7-8 INNLEDNING R affineriet på Slagentangen er eiet av oljeselskapet ExxonMobil, og har rundt 200 ansatte. Inkluderer vi medarbeidere i andre avdelinger som også er lokalisert til Slagentangen, har litt over 300 mennesker i Esso Norge AS sitt daglige arbeide her. Virksomheten er en betydelig arbeidsplass i Tønsberg kommune. Raffineriet har en skjermet beliggenhet ved Oslofjorden, som representerer et miljømessig verdifullt område med stor rekreasjonsverdi for befolkningen på Østlandet. Sikkerheten ved transport av olje i Oslofjorden har derfor svært stor oppmerksomhet og fokus. Årlig har vi rundt 800 båtanløp ved raffineriet. PROTECT TOMORROW. TODAY s.9 UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID s.10-13 SAMFUNNS- ANSVAR s.14 MILJØREGNSKAP OG MILJØTILTAK FOR RAFFINERIET s.16-17 Driften av et raffineri medfører forbrenning av fyrgass og fyrolje i ovner og kjeler, og håndtering av prosesser hvor olje og vann er i direkte kontakt med hverandre. Dette medfører utslipp av forurensninger til luft og vann og klimagasser til luft. Ved raffineriet er det opp gjennom årene brukt store ressurser for å redusere disse utslippene slik at en unngår negativ påvirkning av miljøet rundt oss. ExxonMobil har introdusert "Protect Tomorrow. Today" som et verdigrunnlag gjennom hele selskapet, og ønsker med dette å uttrykke viktigheten av å ta tak i morgendagens miljøutfordringer i dag! I denne rapporten prøver vi å gi et lite bilde av dette arbeidet. Vi er opptatt av å ta tak i morgendagens miljøforandringer i dag. Ved spørsmål eller behov for utfyllende informasjon; ta kontakt med miljørådgiver Øyvind Sundberg, tlf.: 33 37 74 28 (e-mail: oyvind.sundberg@exxonmobil.com). Eventuelt ta kontakt ved å ringe sentralbordet, tlf.: 33 37 73 00. 2
OVERORDNET MÅLSETNING OG LEDELSE E sso Norges overordnede miljøpolicy og etiske retningslinjer er beskrevet i heftet "Forretningsetikk og samfunnsansvar". Disse retningslinjene danner fundament for hvordan vi utfører vår virksomhet, og gjelder forøvrig ExxonMobils virksomhet over hele verden. Her presiseres at Esso Norge AS skal drive virksomheten i overensstemmelse med samfunnets krav både til miljøhensyn og økonomisk utvikling. Selskapet forplikter seg til stadig innsats i alle ledd for å redusere miljøkonsekvensene av virksomheten. Esso har også en overordnet målsetning om kontinuerlig arbeid for reduksjon av utslipp og avfall. Ut fra selskapets policy og retningslinjer har raffineriet utarbeidet sin målsetning for arbeidet med det ytre miljø. Dette er vårt utgangspunkt for årlige handlingsplaner med fokus på sentrale mål som: Ingen akutt forurensning til luft, vann eller grunn Ingen overskridelser av gjeldende utslippsgrenser til luft og vann Ingen skader på miljøet som følge av raffineriets avfallshåndtering. Ingen hendelser eller driftssituasjoner som medfører alvorlig klage fra nærmiljøet Tilstrekkelig overvåking av utslipp og forurensning til å vurdere raffineriets miljøpåvirkning Kontinuerlig arbeide for å redusere utslipp og avfall over tid med basis i sunne kost / nytte vurderinger og kunnskap om miljøforhold Arbeide for en gradvis reduksjon av oppståtte grunnforurensninger Arbeide for en effektiv og stadig forbedret utnyttelse av energien til de ulike raffineriprosessene for derved å bidra til å redusere utslippet av klimagassen CO2 3
ExxonMobil har et omfattende styringssystem for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet som kalles Operations Integrity Management System. På norsk er dette ofte oversatt til "Operativ Innsats for Miljø og Sikkerhet", og i dagligtale kaller vi det OIMS. Her er gitt en rekke krevende forventninger og retningslinjer til hvordan man skal arbeide systematisk og grundig. Det internasjonale sertifiseringsselskapet Lloyds har vurdert OIMS til med god margin å oppfylle kravene i miljøstyringssystemet ISO 14001, og gitt selskapet en attestasjon for dette både med hensyn til de intensjoner og forventninger som er beskrevet, og hvordan dette etterleves. For en mer utfyllende beskrivelse av OIMS og relasjonen til ISO 14001, henvises til en egen, detaljert brosjyre om dette ("OIMS - Operativ Innsats for Miljø og Sikkerhet"). Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er definert som et klart linjeansvar i Esso Norge AS, og gitt høyeste prioritet. Ny reaktor for fjerning av svovel fra fyringsolje på vei til Slagen gjennom Tønsberg en sommernatt i 2007. 4
PRODUKTENE O pp gjennom nittitallet og fram til i dag har det vært stadig nye miljøkrav til våre produkter. For bensin har dette medført fullstendig fjerning av bly, reduksjon av innhold av benzen og aromater. Resultatet er lavere utslipp av skadelige stoffer i bilens avgass. For diesel og fyringsoljer har endrede miljøkrav medført stadig lavere svovelinnhold. Raffineriet på Slagentangen er i dag i stand til å produsere svovelfrie dieselkvaliteter som møter de planlagte miljøkravene i EU fram mot og etter 2009. Svovelfri miljødiesel er lettere enn tidligere kvaliteter, noe som også medfører lavere utslipp av partikler i avgassen fra kjøretøyet. I oktober 2007 ble det installert en ny reaktor for svovelfjerning av fyringsolje. Svovelinnholdet i dette produktet reduseres da med ytterligere 50 prosent, eller fra 0,2 til 0,1 prosent svovel. Etter en hektisk prosjektaktivitet var vårt raffineri klar for levering av diesel med inntil 5 volumprosent innblanding av biodiesel, såkalt B5 kvalitet, våren 2007. Senhøsten 2007 var rundt 60 prosent av all autodiesel som leveres av Esso i Norge blandet med biodiesel, og stort sett hele Østlandet, Stavanger- og Bergensområdet er nå dekket. Framover vil en stadig økende mengde diesel til øvrige deler av landet ut fra raffineriet være innblandet biodiesel. Innføring av biodiesel, og etter hvert også biobensin, bidrar til å redusere utslipp av klimagassen CO2, og er del av de europeiske og norske myndigheters strategi i arbeidet med dette. Utslippet av CO2 fra selve kjøretøyet er like høyt uansett dieseltype, men utslippet fra biodieselen nøytraliseres da CO2 herfra inngår i det naturlige kretsløpet med fotosyntesen i planter. På grunn av produksjonsprosess og frakt vil ikke CO2 nøytraliteten for biodiesel være 100 prosent. Biodieselen som raffineriet kjøper er basert på rapsolje, og vi regner at CO2 nøytraliteten her er i størrelsesorden 60 prosent. Bildet nederst: To representanter fra det amerikanske firmaet LSI utfører VOC lekkasjemålinger på raffineriet. 5
KONTAKT MED NABOER, MYNDIGHETSKONTROLL R affineriet ønsker å være en god nabo. Henvendelser fra naboer blir derfor loggført og fulgt opp. I tillegg avholdes jevnlige nabomøter hvor det oppfordres til dialog om forhold av interesse for nærmiljøet. I 2007 ble det registrert kun tre henvendelser fra naboer, to var relatert til støy og en til lukt. Tidligere år har antall henvendelser variert fra 9 (2007) til nærmere 20. Alle henvendelser er fulgt opp med informasjon overfor de aktuelle naboene og undersøkelse av mulige årsaksforhold. Et åpent nabomøte ble arrangert høsten 2006. De rundt 60 som møtte opp fikk orientering om den omfattende prosjektaktiviteten som nå foregår på raffineriet, og informasjon knyttet til den såkalte Storulykkesforskriften. Et nytt møte er planlagt våren 2008. I 2007 ble det uttrykt bekymring fra våre naboer om forbrenningsanlegget for sortert avfall som planlegges i Energiparken utenfor raffineriområdet, og som eventuelt skal levere damp til raffineriet. Denne saken vil raffineriet bidra til blir ryddig og ordentlig med hensyn til saksbehandling, undersøkelser og informasjon. Raffineriet er plassert i Statens forurensningstilsyns (SFT) strengeste kontrollklasse og SFT gjennomfører jevnlige inspeksjoner og kontroller, både uanmeldte og planlagte. I januar 2007 gjennomførte SFT en tre dagers kontroll med hensyn til beregning og rapportering av CO2 utslipp. Ingen avvik ble notert, men vi har fått beskjed om å se på hvordan usikkerheten i målingen av fyrgass, som er raffineriets dominerende CO2 kilde, kan klarlegges og reduseres ytterligere. I forbindelse med innsendt måleprogram for Kyoto perioden (2008-2012) er det redegjort for en plan som skal bringe usikkerhet for både fyrgassmåling og utslippsfaktor for CO2 helt ned til de strenge kravene (henholdsvis 1,5% og 0,5%) som kreves i forskriften for et anlegg av vår type og størrelse. 6
ARBEID OG RESULTATER Å ret 2007 og så langt i 2008 har vært preget av en omfattende prosjektaktivitet: Introduksjon av biodiesel og installasjon av en ny reaktor for ytterligere fjerning av svovel i fyringsolje har allerede blitt nevnt i tidligere avsnitt. I tillegg skal alle raffineriets fire kjeler for dampproduksjon skiftes ut med tre nye. Dette er forbedret teknologi, og i tillegg til å sikre raffineriets helt nødvendige tilførsel av damp fører utskiftingen også til lavere utslipp av nitrogenoksider (NOx) og lavere energiforbruk. De gamle kjelene er tatt ut av produksjon høsten 2007 og erstattes av innleide kjeler inntil alle de nye er på plass i 2008. I forbindelse med utskifting av raffineriets såkalte surtvannstripper, utføres omlegginger i prosessen som medfører en reduksjon av raffineriets utslipp av svoveldioksid med rundt 250 tonn årlig fra våren 2008. Hovedovnen i raffineriets Visbreaker (termisk cracker) fikk byttet ut sine brennere til lav NOx brennere våren 2007. Utskifting til slike brennere ble også gjort i den store råoljedestillasjonsovnen og i ovnene for bensinframstilling (powerforming) i 2005, og dermed har alle de største ovnene ved raffineriet brennere av typen lav NOx. Vi har hatt litt problemer med å få redusert utslippet av nitrogenoksider fra ovnene så mye som forutsatt. Etter en periode med utprøving og modifikasjoner av brennerne i samarbeide med fabrikanten våren og høsten 2007, har vi kommet et stykke videre. Vi har som målsetning at de totale NOx utslippene skal reduseres med i overkant av 40% i forhold til utslippene før 2005. Utslipp i 2007 Utslippsutvikling og noen planlagte tiltak for utslippsreduksjon er beskrevet og illustrert i "Miljøregnskap og miljøtiltak for raffineriet (se de siste sidene i denne rapporten). Raffineriet hadde ingen akutte utslipp til luft eller vann i 2006 og 2007. Hektisk aktivitet med installasjon av nye lav-nox brennere i Visbreaker-ovnen våren 2007. 7
TOC til vann fikk utslippsgrense i forbindelse med den nye utslippstillatelsen i 2006. Dette året erfarte vi at TOC utslippene ble høyere enn de foregående årene, og de formelle grenseverdiene (konsentrasjon og total mengde i kg/døgn) ble overskredet. Dette er noe vi tar svært alvorlig, og raffineriet fikk dispensasjon fra gjeldende grenseverdier og lov å øke utslippene fra henholdsvis 35 mg/l og 40 kg/døgn til 55 mg/l og 75 kg/døgn fra mars 2007 og ut året. I samarbeid med både intern og ekstern ekspertise, arbeider vi nå intensivt for å kartlegge kilder til den økte konsentrasjon av organiske stoffer, og vi arbeider med operasjonelle tiltak for å redusere utslippene. Tabellene til høyre viser rapporterte gjennomsnittsutslipp for 2007. SFTs krav er i den nye utslippstillatelsen (gjeldende fra april 2006) nå konsekvent basert på døgngjennomsnitt for konsentrasjon og 12 måneders rullerende gjennomsnitt for mengde. Grenseverdiene for konsentrasjon skal overholdes i 95% av tiden gjennom en 12 måneders rullerende periode. Stoff Utslipp SFTs krav Til vann kg/døgn mg/l kg/døgn mg/l Olje 1,14 0,41 5 2,5 Fenol 0,56 0,20 1,5 1 Ammoniakk 3,84 1,37 10 5 Sulfider 0,57 0,20 3,0 0,5 Fosfor 4,82 1,72 20 10 TOC 58,44 20,8 75 (1) 55 (1) Til luft tonn/år mg/nm3 tonn/år mg/nm3 SO2 726 330 1000 650 NOx 408 201 650 (2) 500 (2) VOC 581 - (3) CO2 386 174 - (4) (1) Raffineriet hadde dispensasjon fra grenseverdiene i tillatelsen i 2007. (ref. tekst). (2) Nye grenser for NOx gjeldende fra 31.10.2007: 400 tonn/år og 300 mg/nm3. (3) Raffineriet har rapporteringsplikt men ingen utslippsgrense for utslipp av VOC (flyktige, organiske stoffer) til luft. (4) 2007 var det tredje året med utslippskvoter for CO2. Kvotepliktige utslipp av CO2 i 2007 var 381 060 tonn (totalt utslipp minus utslipp fra oljefyring. Tildelte frikvoter for 2007 var 359 100 tonn, og raffineriet har derfor kjøpt kvoter i markedet tilsvarende differansen. Den nye reaktoren for fjerning av svovel fra fyringsolje er løftet på plass og installert i anlegget. 8
PROTECT TOMORROW, TODAY V ed "Protect Tomorrow. Today.", som er et initiativ som omfatter hele ExxonMobil på verdensbasis, ønsker vi å signalisere et viktig verdigrunnlag og en vilje til å ta tak i morgendagens miljøutfordringer i dag. Høsten 2006 ble det gjennom flere samlinger arbeidet med å klarlegge og synliggjøre hva den enkelte ansatte og gruppe kan bidra med for at vår miljøstandard stadig kan forbedres. I 2007 og 2008 har vi arbeidet og arbeider videre med å følge opp dette med konkrete planer og tiltak. "Protect Tomorrow. Today." fokuserer ikke først og fremst på de store miljøprosjektene, som ivaretas av den årlige "Environmental Business Plan" (se nedenfor), men tiltak som hver enkelt kan bidra med uten store økonomiske investeringer. Eksempler er bevissthet og gode systemer for avfallssortering og håndtering og bevissthet omkring miljøforhold i daglige jobb sikkerhetsanalyser. Essoraffineriet framstår i dag som et raffineri med svært lave utslipp av forurensende stoffer til luft og vann. Det er også et raffineri som har svært effektiv bruk av energi, og det har lave utslipp av klimagassen CO2 i forhold til de fleste raffinerier i Europa. Vi henviser til eget temaavsnitt om dette (side 18-21). Skogsområdet rundt raffineriet (Essoskogen) er i dag et av Tønsbergs mest attraktive tur og friluftsområder. Esso har bidratt til dette gjennom en aktiv skogsforvaltning i samarbeid med skogeierforeningen og kommunen. Høsten 2007 ble det gjennomført biologisk kartlegging i Essoskogen i forbindelse med planene om et mulig forbrenningsanlegg for avfall i Energiparken utenfor raffineriet. Denne kartleggingen fortsetter i 2008. Den økte kunnskap disse undersøkelsene gir, vil bli brukt aktivt i framtidig forvaltning av Essoskogen, og for å sikre at biologisk mangfold og eventuelle sjeldne arter blir ivaretatt på best mulig måte ved framtidig utbygging av Energiparken. Raffineriet på Slagentangen utarbeider årlig en egen miljøhandlingsplan ("Environmental Business Plan") som inngår i selskapets totale handlingsprogrammer for å ivareta miljøet, og møte nye miljøkrav de nærmeste årene. En del av tiltakene for ytterligere reduksjon av raffineriets utslipp er referert under "Miljøregnskap og miljøtiltak for raffineriet (se de siste sidene i denne rapporten). 9
TEMA: UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Esoraffineriet på Slagentangen er et av de mest effektive raffinerier i verden på utnyttelse av energi! Internasjonale sammenligninger viser at raffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Gjennom analyser og beregningsmetoder utarbeidet av Solomon Associates (1), blir totalt energiforbruk sammenlignet og vurdert. Analysen viser at vårt raffineri i 2007 brukte rundt 75% av gjennomsnittlig energiforbruk (2). Dette prosenttallet kalles EII (Energy Intensive Index). Blant de over 30 raffineriene til ExxonMobil verden over, er det i dag kun ett raffineri som er bedre enn oss på energiutnyttelse. Vi arbeider med tiltak for å komme helt øverst på seierspallen i årene som kommer! (1) Solomon Associates (http://www.solomononline.com) er en amerikansk organisasjon som arbeider med benchmarking av raffinerier over hele verden. (2) Beregningsmetodene er basert på å "normalisere" et raffineri og dermed energiforbruket. Dette muliggjør at energiforbruket til samtlige raffinerier i hele verden kan sammenlignes, uavhengig av kompleksitet og størrelse. Hvert 2. år gjennomfører Solomon en hovedstudie hvor de henter inn data fra alle raffinerier. Dataene brukes til å utarbeide benchmark statistikk, men også til å kalibrere modellene som brukes. Hvorfor er effektiv energibruk så viktig? Totalt forbruk av energi ved raffineriet er i størrelsesorden nesten 2000 GWh (gigawatt timer), noe som tilsvarer rundt 30% av energiforbruket i hele Vestfold. Dette gjør energi til den største utgiftsposten for raffineriet, og det er store summer å spare på energireduserende tiltak. Vi har allerede gjennom flere tiår arbeidet med dette. Fokus de siste årene på utslipp av klimagassen CO2 som følge av energibruk fra fossilt brensel, har gitt enda en sterk drivkraft for ytterligere reduksjoner. Forbedring av raffineriets energieffektivitet de siste 5 år: Ell 80 79 78 77 76 75 74 73 72 71 70 2004 2005 2006 2007 2008 Prognose 10
Utnyttelse av spillvarme Det som ligger i bunnen for effektiv energibruk ved et raffineri er utnyttelse av spillvarmen: Inngående, kalde strømmer før destillasjon eller annen prosessbehandling varmes opp med de varme prosess- og produktstrømmene ved hjelp av varmeveksling. Vårt raffineri har et svært effektivt nettverk av slike varmevekslere. Forvarming av råolje med spillvarme på denne måten utgjør eksempelvis hele 1200 GWh pr år, eller mer enn 60 prosent av den energien som kreves til oppvarming av råoljen før destillasjon, som er det første trinnet i raffineriprosessen. Spillvarme kan også benyttes til å produsere vanndamp. Raffineriet bruker nærmere 40 tonn damp hver time i prosessen, og produksjon av dampen på en slik måte gir tilsvarende reduksjon i kjelenes energiforbruk. Vi har de siste ti årene gjennomført flere prosjekter for utnyttelse av spillvarme til produksjon av vanndamp. En tredje kilde til spillvarme er varmen i røykgassen fra ovnene. De største raffineriovnene har installert luftforvarmere, det vil si at de utnytter varmen i røykgassen til å varme opp forbrenningsluften. Energien som spares på dette er rundt 70 GWh. På grunn av øket utnyttelse av spillvarme har vårt raffineri bedret sin energieffektivitet med 25 prosent siden 1990. Energiledelse ExxonMobil har krav om et system for energiledelse, kalt Global Energy Management System (GEMS) ved sine raffinerier. Dette ble innført ved Raffineriet på Slagentangen i år 2000 med en grundig gjennomgang av hele prosessen for å identifisere muligheter for ytterligere energisparing. I dag er systemet en naturlig del av hverdagen for våre driftsoperatører. Det er definert overvåking av nærmere 60 nøkkelvariabler, som trykk, temperaturer og luftoverskudd i ovner. Overvåkningen foregår delvis automatisk ved at ansvarlig driftsoperatør får melding på sin datamaskin dersom utvalgte, viktige variabler beveger seg utenfor angitt målsetning. Overvåkning av noen variabler er også viktig informasjon for å avgjøre vedlikehold og rengjøring av utstyr som varmevekslere. Hver måned utarbeides en rapport fra vår Energikoordinator med resultater (beregning av EII), hva som var bra, hva som burde vært bedre og hvordan vi ligger an i forhold til andre raffinerier. Med andre ord - en skikkelig prestisjefylt, internasjonal konkurranse! 11
Energi og CO2 utslipp Utslipp av CO2 er en direkte følge av vårt forbruk av energi til fyring i ovner og kjeler. Fra 1990 har CO2 utslippet øket fra rundt 280.000 tonn til dagens rundt 380.000 tonn. Samtidig har mengde råolje til raffineriet øket fra rundt 3,8 millioner årstonn til nesten 6 millioner årstonn. Det er interessant å merke seg at på grunn av alle tiltakene for å spare energi, står den økte råoljemengden for kun i størrelsesorden 10 prosent av økningen i CO2 utslipp. Hele 90 prosent kommer fra nye miljøkrav til produkter i perioden. Energigjenvinning fra sortert avfall Et forbrenningsanlegg for sortert avfall som er planlagt i Energiparken, vil bruke energien til produksjon av vanndamp for raffineriet. Planlagt kapasitet i et slikt anlegg er 55.000 tonn avfall per år, og det vil redusere vårt forbruk av energi til produksjon av damp fra raffineriets kjeler tilsvarende energien i dette avfallet. Reduksjon i raffineriets CO2 utslipp ved produksjon av vanndamp ved forbrenning av avfall, er beregnet til 25.000 tonn per år. Siden avfall etter sortering (dvs den posen vi kaster i vårt restavfall) inneholder mye biologisk materiale, inngår tilsvarende del av CO2 utslipp fra avfallsforbrenning i det naturlige kretsløpet (på samme måte som biobrensel og biodrivstoff) og kan trekkes fra i CO2 regnskapet. CO2 gevinst ved et slikt anlegg er beregnet til 10.000 tonn per år, forutsatt 30 prosent fossil andel (plast) i avfallet. I tillegg kommer en enda større gevinst ved at organisk avfall ikke blir nedbrutt til metangass på en fylling. Denne er beregnet til et sted mellom 25.000 og 55.000 tonn per år (avhengig av om fyllplassen gjenvinner metangassen eller ikke). Spillvarme til fjernvarme Selv om raffineriet i stor grad utnytter spillvarmen og arbeider for å utnytte stadig mer (ref tidligere avsnitt), er det vanskelig å utnytte den delen som har lavere temperatur enn 150 C. I flere år har det derfor vært ønske om å utnytte denne delen av spillvarmen i fjernvarmenett for Tønsberg. Foreløpig har dette vært vanskelig å få til, hovedsakelig på grunn av de store investeringskostnadene som kreves for å anlegge infrastrukturen for fjernvarmenettet. Vi har likevel tro på at et fjernvarmenett vil komme på plass etterhvert, med drahjelp fra de rette aktører og myndigheter. Utnyttelse av raffineriets spillvarme som fjernvarme vil ikke redusere raffineriets CO2 utslipp direkte. Vi vil imidlertid få en indirekte reduksjon som følge av redusert behov for fyring og bruk av strøm til oppvarming i Tønsberg. Indirekte CO2 reduksjon ved bruk av 100 GWh til et fjernvarmenett er beregnet til 30.000 tonn pr år. 12
Hvor stort er CO2 utslippet fra Essoraffineriet Essoraffineriet på Slagentangen er Vestfolds største enkeltkilde til CO2 utslipp, men ikke mer enn nummer 20 på listen over Norges største punktkilder. Kun to prosent av råoljen blir brukt til fyring i raffineriprosessen. Hele 98 prosent av av det totale CO2 utslippet fra raffinering av råolje og bruk av produktene fra råoljen, er det dermed forbrukerne som står for! I tillegg til effektiv energibruk, brukes nesten utelukkende gass med over 40 volumprosent hydrogen til fyring. Dette, i tillegg til at raffineriet ikke har en energikrevende katalytisk cracker slik de fleste store raffinerier har, gjør at utslipp av CO2 allerede i dag ligger på et lavt nivå i forhold til de fleste raffinerier i Europa. Diagrammet til høyre viser gjennomsnitlig CO2 utslipp fra de 158 raffineriene i EU og Norge (960.000 tonn/år) sammenlignet med CO2 utslippet fra vårt raffineri i dag og slik det er forventet i henhold til våre prognoser i 2012. 1000 tonn/år 1000 800 600 400 200 0 960 386 346 Utslipp i 2007 Utslipp i 2012 med planlagte tiltak 310 280 EU Slagen Slagen, prognoser Utslipp i 2012 med effekt fra avfallsforbrenning og fjernvarme Den første søylen viser dagens gjennomsnittsutslipp fra et europeisk raffineri lik 960 ktonn/år. Den andre viser dagens utslipp fra Essoraffineriet på 386ktonn/år og 346ktonn/år med planlagte tiltak i 2012. Den siste søylen viser direkte og indirekte reduksjoner av CO2 utslipp ved avfallsforbrenning og fjernvarme. 13
SAMFUNNSANSVAR V i ønsker å være en god nabo i lokalsamfunnet, og i den forbindelse opprettholdes en god kontakt med kommunale og fylkeskommunale myndigheter, lokal presse, yrkesmessige, humanitære og kulturelle organisasjoner. Vi deltar også aktivt i lokale fora for utvikling av det lokale næringslivet, og er økonomisk støttespiller og medlem i Vestfold energiforum, som har målsetning om å fremme bruk av bærekraftig energi i Vestfold. Raffineriet prioriterer forøvrig støtte til barn, unge og kultur. Her kan nevnes at vi er bl.a en økonomisk støttespiller for Vestfold festspillene og lokale idrettslag. Som et bidrag i å fremme sikkerheten hos barn, deler vi hvert år ut refleksvester til elevene i 1. klasse ved skolene i vårt lokalmiljø. Raffineriet startet i 2005 et samarbeide med Store Færder Ornitologiske Stasjon. Dette samarbeidet er videreført i 2006 og 2007. Vi ønsker på den måten å være en støttespiller for et flott fagmiljø, og sikrer også viktig, biologisk kompetanse i vår egen beredskap mot akutt forurensning. 14
MILJØREGNSKAP OG MILJØTILTAK FOR RAFFINERIET UTSLIPP AV NOx: Raffineriet installerte såkalte lav NOX brennere i den store ovnen for destillasjon av råolje, og ovnene i bensinanlegget under raffineriets «storstopp» våren 2005. I 2007 ble slike brennere installert i ovnen for termisk cracking. Tonn pr. år 700 600 500 400 300 200 100 0 Før 2005 2007 2008+ Forventet utvikling SPILLVARME: 800 GWh Et problem er at vi ikke kan utnytte varmen i prosessen når denne er lavere enn ca. 150 0 C. Derfor går store mengder spillvarme (tilsvarende et lite kraftverk!) i form av oppvarmet luft til spille hver dag. Raffineriet har arbeidet aktivt for å utnytte denne spillvarmen i nærmiljøet, men det trengs drahjelp fra myndigheter og næringsinteresser for å få til dette. Tusen tonn pr. millioner tonn råolje 80 70 60 CO2 utslipp, utvikling UTSLIPP AV C02: CA. 380.000 TONN PR. ÅR Raffineriet bruker gass med over 40 volumprosent hydrogen til fyring. Dette gjør at utslipp av CO2 fra raffineriet er relativt lavt i forhold til den energien som forbrukes. Raffineriet har fått utslippstillatelse og kvoter for utslipp av CO2 for perioden 2005-2007 i forbindelse med innføring av europeisk kvotehandel med CO2. Utslipp av CO2 pr. tonn råolje har blitt redusert vesentlig siden 1990 på grunn av bedre energiutnyttelse. 15
RÅOLJE INN TIL RAFFINERIET: CA. 5,8 MILL. ÅRSTONN Raffieriet har gjennom nittitallet og fram til i dag økt produksjonskapasiteten fra 4,5 millioner til 6 millioner årstonn. FERDIGE PRODUKTER: Propan/ Butan: 0,05 mill. tonn pr. år Bensin: 0,8 Jet drivstoff/ Parafin: 0,1 Diesel fyringsoljer: 3,0 Tyngre fyringsoljer: 1,8 Ca. 90% av produktene skipes over kai. De øvrige går med tankbiler. UTSLIPP FRA VANNRENSEANLEGGET: Avløpsvann: ca. 930.000 tonn pr. år Utslipp av olje: ca. 320 kg. pr. år Utslipp av olje, fenol og nitrogen til Oslofjorden har gjennom årene blitt redusert kraftig som følge av et kjemisk rensetrinn (1983) og biologisk rensetrinn (1993): 1980: 130 kg olje/ døgn 1990: 35 kg olje/ døgn 2007: 1 kg olje/ døgn VOC UTSLIPP FRA ANLEGGET: 600 TONN PR. ÅR VOC er utslipp av lette, flyktige stoffer. Gjennom nittitallet har raffineriet redusert slike utslipp som følge av gjenvinning av bensindamp, reparasjon/ oppgradering av tetning i flytetak på råoljetanker, og reparasjon/ utskifting av pakninger i ventiler, pumper og kompressorer. Målsetningen er at disse utslippene skal ytterligere ned de neste årene. 16
ENERGIFORBRUK VED RAFFINERIET: CA. 2000 GWh Forbruk av fyrgass og fyrolje: ca. 120.000 tonn. Strømforbruk: Ca. 130 GWh. Slagen er et av de mest energieffektive raffineriene i verden. Siden 1990 har raffineriets bruk av energi blitt ca 25% mer effektiv, og raffineriet har med sitt program for energiledelse funnet flere områder som kan forbedres. UTSLIPP AV S02: CA. 720 TONN PR. ÅR Raffineriets utslipp av SO2 ble kraftig redusert da gjenvinningsanlegget for svovel ble bygget i 1984. Utslippet de senere årene har øket noe på grunn av kravene til øket avsvovling av produkter og nye råoljetyper. Raffineriet utreder prosjekter for ytterligere reduksjon av SO2 utslippet i samarbeid med Prosessindustriens miljøfond. De mest kostnadseffektive prosjektene vil gjennomføres ved aktuelle bedrifter tilknyttet dette fondet, for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelse om ytterligere reduksjon av SO2 utslippene. Utvikling i SO2 utslipp: 5000 4000 3000 2000 1000 0-80 -90-05 -06-07 -09 Prognose VANNFORBRUK: Ca. 800.000 tonn/ år KJEMIKALIEFORBRUK: Ca. 2000 tonn/ år PRODUKSJON AV SVOVEL: CA. 5000 TONN PR. ÅR Svovelgjennvinningsanlegget produserer et rent svovelprodukt fra svovelforbindelsene som renses ut av raffineriets oljeprodukter. Svovelet brukes i treforedlingsindustrien og til produksjon av svovelsyre. AVFALL FRA RAFFINERIET: Farlig avfall: ca. 450 tonn Annet avfall: ca. 1050 tonn 17
ESSO NORGE AS Essoveien 100 Postboks 2001 3103 Tønsberg Telefon: 33 37 73 00 14