Foto: UiO / francesco saggio MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015 Universitetet i Oslo UNIVERSITETET I OSLO 1
Innhold Forord 3 Introduksjon 6 Sammendrag 7 1 Visjon 9 2 Strategiske satsingsområder 10 2.1 Energi 10 2.1.1 Krav 10 2.1.2 Status 2012 10 2.1.3 Tiltak 10 2.2 Klima 10 2.2.1 Krav 11 2.2.2 Status 2012 11 2.2.3 Tiltak 11 2.3 Avfall 11 2.3.1 Krav 11 2.3.2 Status 2012 12 2.3.3 Tiltak 13 2.4 Prosjekter og prosjektoppfølging 13 2.4.1 Krav 13 2.4.2 Status 2012 13 2.4.3 Tiltak 13 2.5 Årlige miljøaspekter med særlig prioritering 13 2.5.1 Krav 13 2.5.2 Status 2012 15 2.5.3 Tiltak 15 3 Referanseverdier 17 3.1 Energi 17 3.2 Klimagassutslipp 17 3.3 Kildesortering 17 Vedlegg: Handlingsplan for 2013 18 2 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015
Forord Universitetet i Oslo (UiO) har i sin Strategi 2020 fastslått at man ønsker å etablere seg som et grønt universitet innen 2020. Denne målsettingen vil ikke være mulig å oppnå uten Eiendomsavdelingens (EA) medvirkning. EA forvalter i dag 1/7 av UiOs budsjett, og er således en svært viktig premissgiver for alt miljøarbeid ved UiO. EAs miljøstrategi og handlingsplan skal reflektere dette. Arbeidet med strategien har tatt utgangspunkt i Strategi 2020, UiOs Miljøpolicy, UiOs årsplan (2013 2016), sentrale samarbeidspartneres strategier (Statsbygg), Arnstadrapporten, samt premissgivende politiske signaler (EUs direktiver) og føringer på UiO-nivå (Næring for Klima, Rio+20 Higher Education Sustainability Initiative, etc.). Nettverksdeltagelse og samarbeidsløsninger er nødvendig for å utvikle miljøkompetansen i EA og for å få inspirasjon til nye arbeidsformer og miljørettede utviklingsprosjekter ved UiO og i lokalsamfunnet forøvrig. EA samarbeider derfor tett med Grønt UiO og er bl.a. medlem av Grønn Byggallianse. Dette dokumentet redegjør for langsiktige miljøambisjoner og miljømål. Det er fremmet miljømål for to tidshorisonter, hhv. for de neste tre år (2013 2016), og for tidsperioden frem mot 2020. De langsiktige miljømålene (2020) er retningsgivende for UiOs langsiktige miljøsatsingsarbeid, og det er lagt opp til at disse revideres ved behov. Miljørådgiveren i EA har hatt ansvar for koordinering og gjennomføring av prosessen med å ta frem en miljøstrategi. EA sitt ENØK-forum har revidert strategien og lagt den frem for EAs ledelse. Ole Petter Ottersen Rektor gunn-elin Aa. Bjørneboe Universitetsdirektør UNIVERSITETET I OSLO 3
4 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015
UNIVERSITETET I OSLO 5 Foto: UiO / francesco saggio
Introduksjon For å klare å leve opp til eksisterende og kommende krav og forventninger, er det nødvendig at Eiendomsavdelingen (EA) ved UiO etablerer og følger en fremtidsrettet miljøstrategi. Dette dokumentet foreslår langsiktige miljøambisjoner frem til 2020, og delmål for de nærmeste tre årene (2013 2016). Delmålene vil bli ytterligere spesifisert per år gjennom årlige handlingsplaner. De årlige handlingsplanene bygger på miljøstrategien, men fremkommer som egne vedlegg. i EA, og enheter i EA står fritt til å fremme egne miljømål i sine årsplaner såfremt disse støtter opp om hovedsatsingsområdene i miljøstrategien, eller er påkrevet av lovmessige eller sikkerhetsmessige årsaker. Bakgrunn for ambisjoner og mål Bakgrunnen for denne strategien er den stadig raskere utviklingen hva gjelder skjerpet kravstillelse til byggenæringen, vårt felles moralske ansvar for de stadig mer truende miljøutfordringene verden står ovenfor, et ønske om å etablere en større forutsigbarhet i planleggingen av EAs eget miljøarbeid og behovet for en tydelig og effektiv omsetning av miljømålene på UiO-nivå i EAs aktiviteter. Hensikten er å identifisere og styrke den grønne tråden i UiO sitt miljøarbeid fra nasjonalt nivå og ned til grunnplanet i EA. Planverkets oppbygning De foreslåtte langsiktige miljømålene har et tidsperspektiv frem mot 2020, og skal være retningsgivende for EA sitt langsiktige miljøsatsingsarbeid. Miljømålene og delmålene for perioden 2013 2016 skal danne utgangspunkt for årlige handlingsplaner. De årlige handlingsplanene vil imidlertid ikke være dekkende for alt miljøarbeid som skjer Foto: UIO / francesco saggio De langsiktige miljøambisjonene og de treårige delmålene skal operasjonaliseres gjennom tiltak. Disse tiltakene defineres i EAs årlige handlingsplaner og tas inn i de underliggende enhetenes årsplaner når dette er hensiktsmessig. Av disse årsplanene fremgår det hvilke miljøtiltak EA og de underliggende enhetene prioriterer i sin oppfølging av miljømålene. Rapportering Miljørådgiveren rapporterer årlig på tiltakene i handlingsplanen i EAs årlige miljørapport. Miljørapporten publiseres og presenteres i løpet av første påfølgende halvår. Et dynamisk dokument Miljøstrategien strekker seg over en lang tidsperiode. I denne perioden vil det kunne skje endringer som har betydning for EA sin måloppnåelse. Dette kan f.eks. være kunnskap om ny teknologi, endringer i regelverk, nye rammebetingelser mv. EA må derfor ved jevne mellomrom sammenholde miljøstrategiens langsiktige målsettinger med rammebetingelsene. En slik evaluering og oppdatering/justering skal som minimum gjennomføres hvert 3. år og hver gang en ny teknisk forskrift trer i kraft. Avgrensninger Denne strategien omfatter energi, avfall og vannforbruk for alle eide og leide arealer ved UiO. Hva gjelder miljøaspektet klima, så omfattes alle eide og leide arealer, EAs egne kjøretøy samt transport i tjeneste av EAs egne ansatte (fly, tog, bil, etc.). 6 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015
Sammendrag Miljøstrategien består av: Visjon 2020 Miljøaspekttilknyttede mål for 2020 Delmål for den første handlingsplansperioden (2013 2016) Ytterligere detaljering per år foretas som en del av budsjettprosessen, og beskrives i EA sine årlige handlingsplaner. Følgende fire strategiske satsingsområder/miljøaspekter er identifisert som de vesentligste for EA, og legges til grunn for miljøarbeidet frem mot 2020. Miljøaspekter som følger av lov- og forskriftsmessige forpliktelser og som oppstår som følge av nye forordninger i perioden vil tilkomme: Energi (stasjonær energibruk i alle eide og leide bygninger) Klima (stasjonær energibruk og avfall i alle eide og leide bygninger, transport i regi av EAs ansatte) Avfall (avfall i alle eide og leide bygninger) Årlige miljøaspekter med særlig prioritet 2013 2016: Energiledelse, Miljøledelse, Vannforbruk Miljøaspektene er valgt ut ved å sammenholde følgende påvirkningsfaktorer: Miljømessig påvirkning, hyppighet og kvantitet, lover og forskrifter, interessentenes holdninger og påvirkningsmuligheter (herunder økonomiske forhold). Aspektene med de tre høyeste poengsummene ble så valgt ut. I tillegg ble det valgt å legge til et fjerde skiftende miljøaspekt som vil få særlig prioritet innenfor en tidsramme på ett år. langsiktige mål frem mot 2020: BESKRIVELSE (NB: Se kapittel tre for referanseverdier) UiOs energiforbruk per kvm skal reduseres med minst 15 prosent jfr. 2012. Klimagassutslipp per kvm for stasjonær energibruk (UiO) og transport (EA) skal reduseres med minst 20 prosent jfr. 2012. Kildesorteringsgraden skal økes til minst 70 prosent. Prosjektenes relative miljøbelastning skal reduseres hvert år i perioden 2016 2020. Det skal oppnås betydelige enkeltvis forbedringer for de prioriterte årlige miljøaspektene. delmål for perioden 2013 2016: BESKRIVELSE (NB: Se kapittel tre for referanseverdier) UiOs energibruk per kvm skal reduseres med minst 10 prosent innen 2016 (jfr. 2012-nivå). Klimagassutslipp per kvm for stasjonær energibruk (UiO) og transport (EA) skal samlet sett reduseres med minst 10 prosent fra 2012-nivå innen 2016. Kildesorteringsgraden skal økes til minst 50 prosent innen 2016 jfr. 2012. Rutine for årlig kvantifisering og rapportering av prosjektenes samlede miljøbelastning innført. (2013) Energiledelse: Energiledelse innført. (2014) Miljøledelse: Miljøledelse innført. (2015) Vannforbruk: Vannforbruk redusert med 20 % per kvm jfr. før tiltakene. UNIVERSITETET I OSLO 7
8 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015
Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo skal være den dyktigste og mest betydningsfulle aktøren på miljørettet praktisk handling i norsk utdanningssektor. 1 Visjon Eiendomsavdelingen ved Universitetet i Oslo sin visjon skal være noe å strekke seg etter NÅ og i FREMTIDEN: Den dyktigste! Å være dyktig til noe vil si at man er flink til det man gjør, altså at man er praktisk orientert og får ting til. Dette fordrer også at man har kompetanse til å foreta miljøriktige beslutninger og sette et tidsriktig ambisjonsnivå basert på gjeldende miljøutfordringer. Herværende miljøstrategi definerer dette ambisjonsnivået. Den mest betydningsfulle! Foto: ståle skogstad EA har både størrelsen, kompetansen og viljen til å innta posisjonen som Norges mest betydningsfulle på miljøområdet i norsk utdanningssektor. Dette fordrer at det tas initiativ, at man kommuniserer godt eksternt og at man har denne ønsketilstanden klart for seg i alt man gjør. Målene i strategien søker å reflektere det visjonære i visjonen slik at denne med tiden blir en vedtatt sannhet. UNIVERSITETET I OSLO 9
2 Strategiske satsingsområder UiO sine strategiske satsingsområder for perioden 2013 2016 beskrives mer inngående i det følgende. De spesielt prioriterte årvisse miljøaspektene omtales også. 2.1 Energi Energi defineres her som energi som går med til oppvarming, drift og bruk av bygninger som UiO disponerer. Energi som miljøaspekt tar utgangspunkt i følgende miljømål og ambisjon på UiO-nivå: UiO skal redusere forbruk og miljøkonsekvenser av energi som innsatsfaktorer. 2.1.1 Krav Energi er et knapphetsgode under press, og vil bli et stadig større knapphetsgode i fremtiden. Vi må derfor være forberedt på å betale mer for energien i årene som kommer. Dette skyldes dels økende forbruk, økt overføringskapasitet til og fra utlandet og dels stadig avtagende reserver av fossile energiressurser. Ved å investere i energieffektive bygg basert på fornybare energikilder, vil UiO kunne bedre sin langsiktige driftsøkonomi og samtidig redusere sine klimagassutslipp slik klimautfordringen krever. Potensialet for energieffektivisering ved UiO gjør i seg selv dette til et interessant satsingsområde. 2.1.2 Status 2012 UiO sin energikostnad har i gjennomsnitt steget med ti millioner kroner hvert år de siste fem årene (2007 2012). Årsaken til dette er sammensatt. Noe skyldes økt forbruk, noe skyldes økte arealer og økt standard med gatevarme og kjøling, noe skyldes prisstigning og noe skyldes manglende energiledelse. Totalt betalte UiO 140 millioner kroner for sin stasjonære energibruk i 2011. 56 % av denne kostnaden tilskrives elektrisk kraft, 43 % fjernvarme og litt over én prosent stammer fra fossil olje og gass. 2.1.3 Tiltak Gitt dagens energikostnad og vedlikeholdsetterslepet vi har ved UiO, så er det åpenbart at det vil være mulig å innkassere mange energieffektiviseringsgevinster ved å høyne investeringsnivået. Noen bygg skiller seg spesielt negativt ut og bør derfor få ekstra fokus. Det viktige i denne sammenhengen er at endringen i forbruk og kostnad fra år til år blir forutsigbar og noe man kan planlegge for. Dette sikrer man gjennom å innføre energiledelse, altså økonomistyring på energiområdet. Hva gjelder støtteberettigede tiltak er det innvilget en søknad om Enova-støtte for perioden frem t.o.m. 2016. Omsøkte tiltak vil utgjøre en større andel av de samlede ENØK-tiltakene. 2.2 Klima Klima defineres ofte som gjennomsnittsværet over tid. Klima som satsingsområde tar utgangspunkt i følgende mål og ambisjoner på UiO-nivå: UiO skal redusere sin miljø- og klimapåvirkning. UiOs klimapåvirkning skal målsettes og reduseres, og UiOs klimagassregnskap skal videreutvikles til å kunne være et egnet verktøy for miljøstyring. 2.2.1 Krav I Kyotoprotokollen har en rekke industrialiserte land forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser. Norges forpliktelse i Kyotoprotokollen slår fast at vi ikke kan øke våre utslipp av klimagasser med mer enn 1 prosent i forhold til 1990. Stortinget har dessuten vedtatt å overoppfylle forpliktelsen i Kyotoprotokollen med 10 prosent. Norge og mange EU-land vil oppfylle utslippsmålet ved bruk av nasjonale tiltak og virkemidler. Vi vil også kjøpe utslippsretter fra andre land ved å benytte de fleksible mekanismene som er nedfelt i avtalen. Uten disse mekanismene ville Norge med liten sannsynlighet nå klimamålet. UiO har gjennom deltagelse i Næring for Klima også forpliktet seg til å bidra til en halvering av Oslos klimagassutslipp innen 2030. 10 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015
2.2.2 Status 2012 UiO har i mange år benyttet fossil fyringsolje til oppvarming. Dette ga mye partikkelutslipp, store klimagassutslipp og en del transport. I 1996 begynte UiO derfor arbeidet med å erstatte den fossile fyringsoljen med fjernvarme. Ved inngangen til 2013 er det kun Vikingskipshuset og de leide lokalene i St. Olavs gate 29 som benytter fyringsolje som hovedlast. I 2011 besto fjernvarmemiksen av 11 % fossil fyringsolje og 6 % flytende naturgass (LNG). I tillegg inneholdt selvsagt avfallet som ble omdannet til energi, avfall fremstilt av fossile ressurser. Elektrisk kraft til varmepumper (7 %) og elkjeler (25 %) fra Hafslund har ikke opphavsgarantier, og i 2011 vet vi at fossilandelen på denne typen kraft var 45 %, og kjernekraftandelen 32 %. Samlet sett kan vi derfor si at et nøkternt anslag for fossilandelen av fjernvarmeforbruket ved UiO summerer seg til minst 35 %. Omleggingen fra fossil olje til fjernvarme har isolert sett altså gitt en reduksjon i klimagassutslippene på 65 % (ikke korrigert for forbruks endringer). Det er ellers verdt å merke seg at siden UiO kjøper opphavsgarantier for elektrisk kraft, vil ikke nettstrøm benyttet til oppvarming av tappevann, egne elkjeler, varmepumper, belysning, teknisk utstyr og lignende bidra til klimagassutslipp. Aggregater og reservestrømsaggregater ved UiO driftes i dag med fossile brensler. 2.2.3 Tiltak På klimasiden vil de mest effektive tiltakene dreie seg om å fortsette utfasingen av fossile brensler til stasjonær oppvarming og transport. Hva gjelder fjernvarme, så bør leverandøren påvirkes til å tilby opphavsgarantier og redusere sin fossilandel på andre måter. EA bør også se på muligheten for å generere mer fornybar energi lokalt der energien skal brukes. Miljøstrategien skal ved implementering sikre at Eiendomsavdelingen ved UiO oppfyller de krav og forventninger som samfunnet stiller på miljøområdet. 2.3 Avfall Avfall kan fort ende opp som ressurser på avveie. Globalt ser vi for øvrig at avfallsmengden stadig øker. Grundige behovsvurderinger ved innkjøp, gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning blir derfor stadig viktigere miljøtiltak. Avfallsløsninger er også synlige, og UiO genererer i tillegg en hel del avfall som klassifiseres som farlig avfall. Selv om dette avfallet i liten grad genereres av EA selv, så er det EA som er ansvarlig for å stille til rådighet forskriftsmessige lagringsfasiliteter, formidle statistikk, m.v. Avfall som miljøaspekt tar utgangspunkt i følgende mål og ambisjoner på UiO-nivå: UiO skal redusere forbruk og miljøkonsekvenser av innsatsfaktorer som energi, vann, papir, materialer og kjemikalier. Ved gjennomføring av konferanser og andre arrangementer skal det legges til grunn en miljøpolicy for å begrense negative miljøeffekter og fremme miljøriktig atferd. Det skal etableres en Miljøfyrtårn-sertifisert mal for å gjennomføre større arrangementer ved UiO. 2.3.1 Krav Avfallsforskriften og andre lover og forskrifter regulerer hvordan avfall skal behandles. I tillegg sier ansvarsmatrisen mellom EA og brukerne og leieavtalene noe Foto: uio / francesco saggio UNIVERSITETET I OSLO 11
om hvordan ansvaret og kostnadene fordeles. Ser man på plan- og bygningsloven, så finner man at avfall nesten ikke er nevnt i det hele tatt. Derfor blir også de viktigste regulerende virkemidlene for avfallshåndteringen de som er nedfelt i forskrifter og lover. En slik viktig lov er miljøinformasjonsloven. Denne gir alle borgere visse rettigheter til informasjon på miljøområdet. For EA vil det å gi avfallsinformasjon uoppfordret også kunne bidra til økt opplevd servicegrad blant brukerne. En annen viktig forordning er forskrift om landtransport av farlig gods 1. Denne kommer også til anvendelse ved interntransport av farlig avfall. Med fokus på avfall som et miljøaspekt vil man styrke EA sine forutsetninger for å bringe klarhet i hvordan egen praksis forholder seg til denne forskriften og regelverket for øvrig. Å redusere mengden farlig avfall bidrar ikke bare til redusert miljørisiko, men også til et bedre miljø. I 2010 ble det levert 1,2 millioner tonn avfall til godkjent behandling i Norge. Dette var en økning på 14 prosent fra året før. Siden 1999 har mengden farlig avfall økt med 114 prosent 2. UiO hadde en registrert avfallsmengde på 1 670 tonn og en kildesorteringsgrad på om lag 32 prosent i 2012 3. Å redusere den totale avfallsmengden er krevende. Den generelle utviklingen i samfunnet, der produktlivssyklusene blir stadig kortere, og der antallet produkter og behov stadig øker, bidrar til dette. På den annen side vet vi at det er mulig å redusere mengden dersom vi er flinkere til å ta i bruk avfallspyramiden 4, tenke oss om to ganger før vi kjøper noe, kaster noe og forbruker noe. Her har EA en viktig rolle som tilrettelegger. Ser vi på de empiriske dataene, så ser vi at avfallsmengden i Norge vokser jevnt. Konjunkturene påvirker selvsagt, og dette forklarer i stor grad nedgangen i avfallsmengden omkring 2009. Den langsiktige økningen i avfallsmengden kan ikke i sin helhet tilskrives befolkningsveksten. 2.3.2 Status 2012 Ved UiO er det i dag Parkanlegget ved EA som har ansvaret for utendørs avfallshåndteringen på campusområdet (Blindern). Foreløpig er det ikke etablert kildesortering for avfall her. Det samme er tilfellet for UiOs andre uteområder, selv for godt besøkte attraksjoner som Vikingskipshuset på Bygdøy og Tøyen-området med sin artsrikdom, museer, m.v. Innendørs er det for ansatte, for laboratorier, forelesningssaler, m.v. de fleste steder ved UiO etablert ordninger for kildesortering av papp og papir samt for restavfall. Man skal lokalt på områdenivå også ha muligheter for å avhende farlig avfall, EE-avfall, m.v. SiO-kantinene og kafeene har sine egne ordninger. Det er i innendørs fellesarealer ikke etablert et system for kildesortering. Unntaket er der virksomhetene er miljøsertifisert, eller der brukerne selv har tatt initiativ til dette. Farlig avfall håndteres og behandles av brukerne selv. EA har ansvar for å stille til veie egnede mellomlagringsplasser med skilting og etablere avtaler og rutiner for henting av avfallet. Per i dag har ikke EA en felles standard for hvordan mellomlagringsplassene for farlig avfall skal se ut og ivareta denne oppgaven. EA kjører på vegne av leietagerne en del sensitive dokumenter til forbrenning. 1 http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20090401-0384.html 2 http://www.ssb.no/spesavf 1 http://www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20090401-0384.html 2 http://www.ssb.no/spesavf 3 Se EAs miljørapport for mer detaljert informasjon. 3 Se EAs miljørapport for mer detaljert informasjon. 4 Avfallspyramiden rangerer miljøverdien av de av de ulike ulike måtene måtene å håndtere å og håndtere forebygge og avfall forebygge på. avfall på. 12 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015
2.3.3 Tiltak Effektive tiltak på avfallsområdet bør ta utgangspunkt i en kombinasjon av avfallspyramidens prioriteringer, virksomhetens forutsetninger og omgivelsenes forventninger. Avfallsreduserende tiltak og ombruk bør derfor prioriteres når det er mulig. Det er også et stort potensial for økt materialgjenvinning ved å øke kildesorteringsgraden. Tiltakene i perioden frem til 2020 skal reflektere alle disse hensynene. 2.4 Prosjekter og prosjektoppfølging EA gjennomfører prosjekter for flere hundre millioner kroner årlig. Miljøeffekten av denne ressursbruken blir derfor viktig. Samtidig skjerpes stadig kravene til hvordan bygg prosjekteres og bygges. Man snakker i større grad om samspillsentrepriser, og leverandører som ikke kan fremvise, eller fremviser EPD-er (Environment Product Declaration) med dårlige ytelse, blir stadig mindre konkurransedyktige. BREEAM NOR og BREEAM in use stiller også strengere krav til helhetstenkning og livssyklustenkning. Samtidig kommer de tekniske forskriftene stadig hyppigere. I sum gjør dette og mer til, at miljøbiten av prosjektene krever stadig mer kompetanse og ressurser. Prosjekter og prosjektoppfølging tar utgangspunkt i følgende ambisjoner på UiOnivå: Miljø- og bærekraftshensyn skal ivaretas ved alle innkjøp, med særskilt fokus på rammeavtaler og større enkeltkjøp. UiO skal kreve at troverdig miljødokumentasjon legges til grunn for valg av leverandører, produkter og løsninger. Investeringer og bruk av IT skal baseres på beste praksis innen Grønn IT. Miljøbelastningen ved transport skal reduseres både ved å redusere behov for transport gjennom videokonferanser og andre tiltak, og ved å bruke mer miljøvennlige transportmidler. 2.4.1 Krav Bygg- og eiendomsbransjen i Norge står for om lag 40 % av landets samlede energi- og materialforbruk og omlag 14 % av alt avfall. I tillegg står bransjen for en vesentlig andel av den forurensningen man finner i miljøet. Derfor er bransjen også regulert av en rekke miljøkrav. De fleste av disse finner man som lover og forskrifter, og blant forskriftene er kanskje byggteknisk forskrift (TEK10) den viktigste. I tillegg bør de nasjonale indikatorene og resultatmålene definert i Miljøverndepartementets stortingsproposisjoner tillegges betydning. Et kort sammendrag av de mest sentrale miljølovene innen prosjektområdet følger nedenfor: Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Miljøinformasjonsloven Naturmangfoldloven Naturvernloven Produktkontrolloven Noen sentrale forskrifter er: Forurensningsforskriften Byggteknisk forskrift Avfallsforskriften REACH-forskriften 2.4.2 Status 2012 EA benytter i dag en nettbasert prosjekthåndbok for ivaretakelse av relevante miljøforhold. Denne har fungert tilfredsstillende til nå. Stadig nye forskrifter, et høyere ambisjonsnivå ift miljøarbeidet samt økte kompetansekrav, peker i retning av at tiltak nå må iverksettes. 2.4.3 Tiltak Miljøkravene i prosjekthåndboken vil bli revidert for å sikre samasvar med gjeldende ambisjoner, lover og forskrifter. Prosjektledernes rapporteringsansvar på miljøområdet vil også redefineres og følges opp. I tillegg starter man arbeidet med å gjøre seg noen erfaringer med utarbeidelse av klimagassregnskap for byggeprosjekter. 2.5 Årlige miljøaspekter med særlig prioritering EA har valgt å definere følgende miljøaspekter som satsingsområder med særlig prioritering i den første strategiske perioden: 2013: Energiledelse innført 2014: Miljøledelse innført 2015: Vannforbruk redusert med 20 % per kvm jfr. før tiltakene 2.5.1 Krav Energiledelse Det eksisterer ingen krav om energiledelse i dag, men for større eiendomsbesittere som UiO betraktes dette som en nødvendighet for god økonomistyring og ressursoptimalisering. Energiledelse bør derfor inngå UNIVERSITETET I OSLO 13
som en sentral bestanddel i virksomhetens miljøledelsessystem. Miljøledelse En viktig forutsetning for å systematisk realisere miljøgevinster over tid er måling. Måling systematiseres når en virksomhet innfører et system for miljøledelse. Et system for miljøledelse tvinger en også til å identifisere virksomhetens viktigste miljøaspekter, og beskrive tiltak, konsekvenser og påvirkning. Når dette er gjort, har man et godt grunnlag for å motivere virksomheten til kontinuerlig forbedring. Handlingsplanen for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser krever at alle statlige virksomheter skal ha et miljøledelsessystem. Handlingsplanen vektlegger også viktigheten av måling og statistikk i sammenheng med oppfølging av planen. For de med betydelig miljøbelastning skal systemet være sertifisert i henhold til ISO 14001 og/ eller EMAS. Alle virksomheter som enten har over 250 årsverk eller driver med mer enn vanlig kontordrift bør ta utgangspunkt i et ISO 14001/EMAS-sertifisert system. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) har fått ansvar for oppfølgingen av handlingsplanen og er i gang med tiltak for å: Motivere statlige virksomheter til å få oversikt over deres miljøbelastning Lette innføring av miljøledelse Måle på tvers av sektorer Rapportere og tilgjengeliggjøre miljødata Tiltakene viderefører prosjektet Grønn Stat med fokus på måling og synliggjøring av resultater. Statskonsults evaluering (2006) viste at cirka 20 prosent av virksomhetene hadde et integrert miljøledelsessystem på plass, 60 prosent hadde begynt med innføring av miljøledelse, mens cirka 20 prosent ikke hadde begynt. Evalueringen påpekte at mangel på sentral rapportering gjorde det vanskelig å få oversikt og følge opp virksomhetene. 14 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015
bygg eller leietaker, hvilket i neste omgang gjør det vanskelig å implementere hensiktsmessige incentivmekanismer og tilby brukerne informasjon om deres ressursbruk. Det er også i varierende grad lagt opp til sanntid oppdatering av energioppfølgingssystemet (EOS). Miljøledelse er p.t. ikke innført med unntak av for Reprosentralen. EA tar p.t. kun ansvar for miljøsertifisering av egen organisasjon og bygningsmassen. Vannforbruk UiO betalte om lag 9,5 millioner kroner for vann og avløp i 2011. Energi til oppvarming av vann kommer i tillegg. En bygning ved UiO står for ca 1/3 av dette vannforbruket. Mange av vannmålerne ved UiO er fremdeles manuelle, og disse verdiene lastes derfor ikke inn i EOS i sanntid. Vannforbruk Det eksisterer ingen krav til vannforbruk i Norge i dag. Vannforbruk er imidlertid en kostnadspost og en driver for UiO sitt energiforbruk (varmtvann), og fortjener derfor oppmerksomhet. Det er uvisst hvor mye energi ved UiO som går med til å varme opp vann. Rensing av avløpsvann krever også bruk av kjemikalier og energi (ekstern miljøfaktor). 2.5.2 Status 2012 Energiledelse EA har i 2012 anskaffet et nytt energioppfølgingssystem og man har en ambisjon om å innføre energiledelse. Miljøledelse Hensikten med å drive miljøarbeid må være å oppnå redusert miljøpåvirkning. En viktig forutsetning for dette er måling. Utfordringen er at det i UiO sine bygninger ikke er noen enhetlig praksis for målertetthet hva gjelder vann og energi. Dette gjør at det i en del tilfeller ikke er mulig å fremskaffe statistikk per 2.5.3 Tiltak Energiledelse EA skal innføre energiledelse i løpet av 2013. Indikatorsettet som legges til grunn er Enovas egen sjekkliste: http://www.enova. no/upload_images/1fb2a2ccc6464afcb- 7768DB000CA94D0.pdf Miljøledelse EA har som målsetting å innføre miljøledelse innen 2015. Det er ønskelig at innføringen av et slikt system drar med seg en bedre praksis hva gjelder miljøarbeid i prosjekter, materialbruk og dokumentasjon av miljøbeslutninger. Vannforbruk Det vil være naturlig å se på flere tiltak samtidig når man intensiverer arbeidet med å redusere vannforbruket ved UiO. Alt vannbrukende utstyr bør i utgangspunktet kartlegges året før tiltakene identifiseres og iverksettes. Spesielt tiltak knyttet til bruk av varmtvann, vann til kjøling og forskningsforsøk bør prioriteres. Det er etablert referanseverdier for de målsettingene beskrevet på side 7, som dette er relevant for. Disse utgjør sammenligningsgrunnlaget ved evaluering av måloppnåelsen. UNIVERSITETET I OSLO 15
16 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015 Foto: Terje Heiestad
3 Referanseverdier 3.1 Energi Referanseverdien for energi er basert på 2012-data fra energioppfølgingssystemet (EOS), samt innrapporterte arealverdier til Database for statistikk om høgre utdanning ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Areal: Energiforbruk: Forbruk per kvm: 571 351 kvm 138 846 115 kwh 243 kwh/kvm Det er verdt å merke seg at dataene i EOS ikke er fullstendig kvalitetssikret. Dette er et arbeid som vil pågå kontinuerlig i tiden som kommer. Det kan således være at referanseverdien for energiforbruk justeres noe i strategiens løpetid. Slike justeringer vil bli dokumentert. 3.2 Klimagassutslipp Referanseverdien for klimagassutslipp er basert på 2012-verdier for stasjonært energiforbruk for UiO, samt transport for EA. Utslippene fra transport er beheftet med en usikkerhetsmargin på inntil fem prosent. Elektrisitet: Null utslipp som følge av kjøp av opphavsgarantier Fjernvarme: 57 033 762 kwh x 0,000073 5 = 4163 tonn Fyringsolje: 129 629 x 0,002663 6 = 345 tonn Transport (EA): = 60 tonn 7 Klimagassutslipp i CO2-ekvivalenter: 4568 tonn 3.3 Kildesortering Kildesorteringsgraden ved UiO fremkommer av avfallsrapportene fra rammeavtaleleverandøren på ordinært avfall og farlig avfall for 2012. I tillegg er data fra andre mindre leverandører som har kunnet fremvise tonn-verdier inkludert i tallgrunnlaget. For øvrig defineres kildesortert avfall her som avfall som sorteres på UiO sin eiendom. Eventuell sortering utført på avfallsanleggene regnes ikke inn i kildesorteringsgraden. Kildesorteringsgrad 2012: 32,0 % 5 Klimagassutslipp i CO 2 -ekvivalenter per kwh for 2012 er av Hafslund beregnet til 73 gram. 6 http://co2.klif.no/en/-hovedmeny-/slik-beregnes-dine-utslipp/oppvarming-av-boligbygg 7 Utregningen baserer seg på flyreiser, bruk av EAs bilpark (total bruk), kollektivreiser, taxi, leiebil og bruk av egen bil i tjeneste. Ta kontakt med EAs miljørådgiver om tallmateriale for utregningen ønskes. UNIVERSITETET I OSLO 17
HANDLINGSPLAN FOR 2013 MILEPÆL ENERGI (Referanseverdi 2012: 243 kwh/kvm) UiOs energibruk skal reduseres med minst 10 prosent per kvm innen 2016 (jfr. 2012-nivå). E1U Rene ENØK-investeringer tilsvarende 15 millioner kroner gjennomført. E2 Energivurdering av tekniske anlegg gjennomført. E3 Energimerkeattester tilgjengeliggjort for brukerne i bygningene. E4U E5U MILEPÆL EOS implementert teknisk og organisatorisk. Ferdig plan for oppgradering av vinduer til høyere energiklasse. KLIMA (Referanseverdi 2012: 4 568 tonn) Klimagassutslipp per kvm fra stasjonær energibruk (UiO) og transport (EA) skal samlet sett reduseres med minst 10 prosent fra 2012-nivå innen 2016. K1 Bruk av fossil olje som hovedlast i UiO sine eide og leide bygninger utfaset. K2 Fossilt drevne personbiler utfaset innen 2016 (EA). K3 Fjernvarmeleverandør påvirket til å levere mer klimavennlig fjernvarmemiks. MILEPÆL AVFALL (Referanseverdi 2012: 32,0 %) Kildesorteringsgraden skal økes til minst 50 prosent innen 2016 jfr. 2012. A1 Miljøstasjonen ved Kulturhistorisk museum sikret og oppgradert. A2 Alle mellomlagringsplasser for farlig avfall kartlagt med forslag til forbedringer. A3 Brukerstyrt makulering av sensitive data innført. A4U Plan for kildesortering og renovasjon utarbeidet. A5 Substitusjonsplikten ivaretatt og EAs bruk av kjemikalier registrert i ECO Online. MILEPÆL PROSJEKTER OG PROSJEKTOPPFØLGING Rutine for årlig kvantifisering og rapportering av prosjektenes samlede miljøbelastning innført (2016). P1 Prosjekthåndbok oppdatert. P2 Prosjektledernes rapporteringsansvar på miljøområdet redefinert og fulgt opp. P3 Klimagassregnskap utarbeidet for ett prosjekt med oppstart i 2013. MILEPÆL MILJØASPEKT MED SPESIELL PRIORITET i 2013 Det skal oppnås betydelige enkeltvis forbedringer for de prioriterte årlige miljøaspektene. M1 Energiledelse innført. MILEPÆL ØVRIGE MILJØTILTAK I PERIODEN Prioriterte tiltak utenom hovedmiljøaspektene. Ø1 U 1/3 av arbeidet med utskiftning av forskriftsbelagte syntetiske kjølemedier gjennomført. Ø2U Ø3 Miljøstrategi og handlingsplan for forvaltning og drift av bygninger og anlegg utarbeidet og tatt i bruk. Kilder til partikkelutslipp/nox-utslipp identifisert og kvantifisert. Lov eller forskriftsmessige pålegg. U Tiltak i UiO sin årsplan 2013 2015. 18 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015
UNIVERSITETET I OSLO 19 Foto:UIO / francesco saggio
20 MILJØSTRATEGI 2013 2014 2015