Sykepleier i legevakt -fra forskning til endring i praksis Elisabeth Holm Hansen Førsteamanuensis Høgskolen I Telemark
Legevaktsentral
Legevaktaktivitet 2,1 millioner henvendelser årlig Kontaktrate 399 /1000 innbyggere per år Telefon utgjør den hyppigste kontaktmåten til legevakt Aldersgruppen 0-7 år står for den høyeste kontaktraten Kvinner har en høyere kontaktrate enn menn Sykebesøk/utrykning utgjør en liten andel av alle tiltak
Sykepleiers oppgave i legevaktsentral Kartlegge pasientens situasjon Vurdere Prioritere Iverksette tiltak: Henvise til legekonsultasjon, Sende ut ambulanse Sykebesøk Gi råd på telefon
Rød hastegrad; Potensiell eller manifest livstruende situasjon. Eks; sterke brystsmerter >5 min, trafikkulykke Gul hastegrad; Mulig alvorlig tilstand. Eks; trusler om selvmord, høy feber med nedsatt allmenntilstand, akutte magesmerter Grønn hastegrad;tilstand som ikke haster Eks; rusk på øye, små kutt
Sykepleierbeslutninger I Norge avsluttes ca 25 % av alle henvendelser til legevakt av sykepleier Store variasjoner mellom legevakter 75% er grønn hastegrad, 23% gule og 2% røde Minst halvparten av de grønne trenger ikke mer enn råd Sykepleier håndterer også røde hastegrader uten kontakt med lege Ref Vakttårnprosjektet 2007-2013, Nklm
Internasjonal forskning.the findings suggest that appropriately trained nurses can produce as high quality care as primary care doctors and achieve as good health outcomes for patients.....doctors workload may remain unchanged either because there was previously unmet need that nurses now fulfil or because nurses generate demand for care where previously there was none..
Internasjonal forskning Our findings suggest the need for continuing quality control interventions to reduce miscommunication, insure better understanding of advice by callers, and contribute to more effective service....assessment of communication skills of triagist revealed specific shortcomings..advice nurses do not delay significant medical treatment when compared to pediatricians..
Hansen EH, Hunskaar S. Telephone triage by nurses in primary care out-of-hours services in Norway; An evaluation study based on written case scenarios BMJ Quality and Safety. 2011;20:390-6
Metode: En evalueringsstudie der hastegrad i 20 skriftlige scenarioer ble vurdert av 83 legevaktsykepleiere Casene ble validert av et ekspertpanel En sub-gruppe på 18 sykepleiere revurderte samme cases etter 4 måneder
Resultat: Totalt var 78% av alle vurderingene korrekte Det var signifikante forskjeller i korrekt klassifisering mellom legevaktene Ingen signifikante forskjeller i klassifisering mhp erfaring på legevakt eller stillingsprosent Det ble totalt undertriagert i 12% og overtriagert i 18% av casene
Resultat: Sykepleiernes hastgradsfastsetting ble sammenlignet fra 1. til 2. gang med et samsvar på 0,68 målt med Cohen s kappa Arbeidserfaring påvirket ikke beslutningene Signifikante forskjeller i samsvar etter stillingsprosent!
Konklusjon: Kvaliteten på beslutninger av hastegrad var høy, og sykepleiers kompetanse ved hastegradsfastsetting var sikker for pasientene
Hansen EH, Hunskaar S. Understanding of and adherence to advice after telephone counselling by nurse: A survey among callers to a primary emergency out-of-hours service in Norway. Scandinavian Journal of trauma, resuscitation & emergency medicine 2011;19:48
Metode: Telefonintervju med 100 innringere som hadde fått råd av sykepleier på en lv-sentral Seks spørsmål fra intervjuet ble sammenlignet med innringers lydlogg Innringerne anga om de forstod og fulgte de medisinske rådene, og hva kontakten førte til Svar fra norske og ikke-norske innringere ble analysert
Resultat: 99 svarte at de forstod rådene 18 pasienter hadde ikke fullt samsvar mellom intervju og lydlogg 93 svarte at de fulgte rådene 79 fikk svar på det de lurte på 74 stolte på sykepleiers vurdering 22 kontaktet fastlegen i etterkant 11 kontaktet legevakten i etterkant og 5 ville helst ha snakket med lege 95 syntes de fikk nok tid på telefonen
Resultat: Ikke norske innringere stolte i mindre grad på sykepleier enn de norske innringerne Ikke-norske innringere fulgte rådene i mindre grad enn norske innringere De to gruppene tok i samme grad kontakt med fastlegen og legevakt i etterkant
Hva førte kontakten til?
Sitater: «Spl skulle vært tydeligere og klarere, mye ansvar ble lagt på meg» «Spl manglet begrunnelser for rådene, savnet forslag til medisiner» «Barnet var så lite og jeg var så redd» «Fikk dårlige råd, men ble bra neste dag» «Almenntilstand var ikke så god, jeg ønsket å komme ned»
Sitater fortsetter «Sykepleier snakket så mye at jeg fikk ikke sagt mitt» «Spl hadde ingen kunnskap om dette, jeg ville vite hva det var, jeg» Noen ganger føler jeg at det ikke haster nok, er det nødvendig at du ringer liksom..» «Definisjon på allmenntilstand kan jeg da» «Ikke bruk dødmannsknappen:ta en Paracet og se an!»
Sitater: «Jeg fikk gode begrunnelser, det er viktig!» «Sykepleier er bedre til å kommunisere enn leger» «Jeg følte ikke at jeg stilte dumme spørsmål» «Spl «tok» situasjonen og skjønte hva det handlet om» «Jeg ble lyttet til og tatt på alvor»
Sitater.. «Spl brukte god tid og jeg fikk gode forklaringer på symptomer» «Jeg var redd og usikker, så ble jeg glad og veldig fornøyd» «Jeg fulgte rådene til punkt og prikke, spl var proff» «Fikk svar på det jeg lurte på jeg» «God samtale, betryggende»
FORSKRIFT OM MEDISINSK NØDMELDETJENESTE - KRAV TIL DOKUMENTASJON OG BRUK AV LYDLOGG, RUNDSKRIV IK-7/99 7. Bruk av lydlogg i opplæring- og kvalitetssikringsøyemed:..helsetilsynet vurderer at lydlogg kan ha stor verdi ift opplæring og kvalitetssikring av nødmeldetjenesten.
En studie ved Skien legevakt
System for bruk av lydlogg i intern opplæring Forfattere: Nyen B, Hansen EH, Foss MK, Bondevik GT Sykepleien forskning
Kvaliteten på håndtering av telefonhenvendelser til legevakt Forfattere: Nyen B, Hansen EH, Bondevik GT Sykepleien Forskning
Metode Kollegabasert veiledning ved hjelp av sykepleiernes egne telefonsamtaler med pasienter Refleksjoner omkring innhold med vekt på både faglige ferdigheter og kommunikasjonsferdigheter
Utvelgelse av telefonsamtaler Enten tilfeldige telefonsamtaler for hver sykepleier plukkes ut fra lydlogg/ eller Sykepleier velger selv 2 samtaler Varighet av samtalen min 1,5-3 minutter Medisinske problemstillinger
Metode- gruppeprosess Tre sykepleiere og en moderator Moderator går igjennom prosessen med sykepleierne (hva som skal skje og hvordan) og leder prosessen Deltakerne må overholde sin taushetsplikt Deltakerne skal heller ikke gi negativ omtale av andre deltakere utad etter samtalene Ufarliggjøre evalueringene Avklare hvem som løfter problemstillinger opp ett nivå hvis behov
Kriterier for vurdering Faglige ferdigheter: 1. Få fram nødvendig informasjon 2. Faglig kompetanse 3. Sikre at god informasjon gis og blir forstått 4. Komme fram til enighet med innringer Kommunikasjonsferdigheter: 1. Innhente formalia 2. Ferdigheter i å styre og lede samtalen 3. Aktiv lytting 4. Evne til innlevelse og å vise omsorg 5. Stemmebruk 6. Generelt inntrykk
Tilbakemeldinger Spl grudde seg mindre til andre samling enn til den første Opplevde egne samtaler mer positive enn de hadde forventet! Vanskeligere å kommentere egne positive elementer enn andres
Resultat- utsagn Ble gjort oppmerksom på gode/dårlige vaner og egenskaper Aha - opplevelser ift egen mestring og hva en ikke skal gjøre Håper vi kan fortsette med dette, vikarer bør og inn Kommunikasjon er vanskelig å lære/lese seg til, det må prøves ved praktisk trening
Hovedbudskap Lydlogg på legevakt kan brukes til læring Kollegabasert veiledning i smågrupper gir en trygg ramme for å lytte til, reflektere over og lære av egne telefonsamtaler Metoden egner seg for alle legevakter der man har lydlogg
Gevinster for god kommunikasjon dokumentert gjennom forskning Pasienttilfredshet Klagesaker Etterlevelse av råd Resultat for helse/egenomsorg Forbruk av helsetjenester
Metoden benyttes i dag Ved videreutdanning i legevaktsykepleie som en eksamensform (HDH) Ved legevakter/sentraler i Norge Aktuelt også for andre enn sykepleiere i legevakt Ny forskrift om prehospital akuttmedisin