Årsplan naturfag 7. trinn



Like dokumenter
Årsplan naturfag 7. trinn Skuleåret 2016/2017

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

Årsplan i 7. klasse

Naturfag 6. trinn

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

Naturfag 6. trinn

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Årsplan mat og helse 6. trinn

Årsplan i 7. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Naturfag barnetrinn 1-2

Årsplan mat og helse 7. trinn

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

Årsplan i 7. klasse

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Lokal læreplan for Naturfag, 7trinn, Vartdal skule,

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

Fra nysgjerrigper til forskerspire

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

naturvitenskapen er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater

Naturfag 7. trinn

Måned Emne Kritisk tenkning. Lære å lære

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Årsplan mat og helse 6. trinn

Obj107. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Livet i fjæra

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NATURFAG - 7.TRINN

Ulike kompetansemål i barneskolen man kan nå med Grønt Flagg.

Årsplan i naturfag 2017/2018

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Årsplan i naturfag 2018/2019

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Årsplan Naturfag 5B, skoleåret 2016/2017

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Veke/emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering Frå nysgjerrigper til forskarspire

Årsplan naturfag 5.trinn

Klepp kommune Tu skule

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Naturfag/samfunnsfag 2. trinn 2015/2016

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 2.trinn

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

Årsplan «Naturfag»

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 4. TRINN 2013/2014 Læreverk: Cumulus Faglærer: Liv Ytre-Arne

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

Læringsmål for trinnet Hovedområde/Tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

Årsplan i norsk, 4. klasse,

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

Årsplan Samfunnsfag 7. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN. Læringsmål for trinnet Hovedområde / tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Gode og dårlige forskere Nobelpris

Klepp kommune Tu skule

Gjenvinn spenningen!

ÅRSPLAN I Naturfag FOR SINSEN SKOLE Sist revidert:

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Årsplan Naturfag 4. trinn 2016/2017

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Lokal læreplan «Naturfag»

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR SINSEN SKOLE

UKE TEMA Kompetansemål Læringsmål Innhold Metode Vurdering

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Årsplan: Naturfag 5 trinn

Transkript:

Årsplan naturfag 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Gjennomgåande mål til alle emne: Forskarspiren Desse måla vil vere gjennomgåande til alle temaa vi er med dette skuleåret. Nokre mål er skriven inn i planen på enkelte tema, men dei er like viktig på dei temaa dei ikkje er skriven inn på og. Grunnleggjande dugleik Digital-, lesing-, skriving-, rekning-, og munnleg dugleik er gjennomgåande mål vi er med gjennom heile året i alle temaa. I nokre tema vil vi fokusere meir på den enkelte dugleiken, som til dømes rekning ved gjennomføring og rapportskriving av forsøk. Digitale verktøy vil kunne brukast til både innhenting av informasjon og til å kunne presentere eige. Vi byrjar kvart emne med å aktivere egne forkunnskapar og erfaringar. Vi vil jobbe med å finne informasjon, tolke og forstå og reflektere og vurdere tekstanes form og innhald i kvart emne. Vi skal leggje til rette for ulike lesemåtar ut frå formålet, og ser etter at elevane kan lese med flyt og samsvar med særtrekk til dei ulike tekstane. Elevane skal ha ei ordbankbok som skal følje dei til ein kvar tid. Vi vil og bruke ulike måtar å gripe tekst og innhald på, der elevane må sjølv må vere bevisst sin eigen læring og læringsmedvit. Leseplan Sjekklister ved presentasjonar og forsøk, samt målretta søk av informasjon og kjeldekritikk. Vi skal gjennomgå ulike strategiar til ulike tekstar. Tid Emne Kompetansemål Mål for opplæringa er at Delmål Arbeidsmåte Vurdering

34 38 Kva er vitskap eleven skal kunne - formulere naturfaglege spørsmål om noko eleven lurer på, foreslå mulige forklaringar, lage en plan og gjennomføre undersøkingar. - samtale om kvifor det i naturvitskapen er viktig å lage og teste hypotesar ved systematiske observasjonar og forsøk, og kvifor det er viktig å samanlikne resultat. - Eg kan forklare dei fem punkta i den vitskaplege metoden (problemstilling, hypotese, undersøking og eksperiment, teori og konklusjon, formidling). - Eg kan formulere eit naturfagleg spørsmål - Leseforståelse Forsøk/uteskole Samtale med ikt til lekse - gjengi tekst med eigne ord skjema Muntleg frå lærar. 39 40 Kis 1 Digitale ferdigheitar Den blå planeten - beskrive kjenneteikn på nokre plante-, sopp- og dyreartar og ordne dei systematisk. - kunne kjenne til dei ulike forholda til plantar og dyr, i dei ulike «sjøsonene» -kjenne til ulike tang og tareartar. -kjenne til ulike dyre-og fiskeartar i sjø -kva menneske kan nytte havet til (KIS) individuelt diskusjon om «lure» søk på nett. Bruk av PC og internett, fokus på internettsøk -Målretting Egenvurdering, Observasjon 42 46 Kis 2 Rekning som grunnleggjande ferdigheit Vær og klima forklare begrepet klima, kjenne til noen årsaker til klimaendringer og undersøke og registrere konsekvenser av ekstremvær bruke digitale hjelpemidler til å registrere, bee og -kunne forklare krinsløpet til vatn. -kunne skilje mellom varm og kaldfront -Vite noko om korleis ein meldar vêr. -Vite kva klima er -Kunne nemne nokre årsakar til -førforståelse Samtale Kis- Veggavis Samanlikning av Kis Eigenvurdering

publisere data fra eksperimentelt og felt trekke ut og bee naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon Design ( kunst og handtverk) Bruke formelementer frå ulike kulturer i utforming av gjenstander med dekorative elementer klimendringar ( drivhuseffekten) ulike tekstar Tabellar og diagram Forsøk- lage vèr, luftballong film innlevering/lekse: Problemstilling knytt til konsekvensar av klimaendringar og ekstremêr 47 51 Elektrisitet planlegge, lage og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, og reklamere for ferdig framstilt produkt gjøre forsøk med magnetisme og elektrisitet og forklare og presentere resultatene -Elevane skal kjenne til omgrepa Spenning med måleeining (volt). Strøm med måleeining (ammpere). Motstand med måleeining (t (ohm). Effekt med måleeining(wattatt). (Energiforbruket). Lover som beskriver egenskaper r ved elektriske kretser -Skal kunne lage ein slutta krets, seriekobling og parallellkobling -Vite skilnad på ledarar og isolatorer -Vite kva metaller som er magnetiske Vil vite Ynskjer elektroverkstade n) - ordforråd Forsøk / gruppe spesielt ved innlæring av omgrep Skriftleg ar

1 4 Døgn, månaden og året 5 11 Lyd og lys (sansane) bruke animasjoner og andre modeller til å beskrive planetenes og månens bevegelser, og forklare hvordan årstider og månefaser oppstår undersøke fenomener knyttet til lyd, hørsel og støy, diskutere observasjonene og forklare hvordan lyd kan skade hørselen -Kunne forklare månefasane ved hjelp av animasjonar. -vite kvifor og korleis årstidene oppstår -vite kva lyd er. -kunne skilje mellom ulike typar lydar -vite kva desibel tydar. -vite kvar kjem lyden frå? - førforståelse ikt- animasjonar Observering av månen Lage modellar med elevar, eller teikning og forklare førforståelse stasjons Ikt/appdecibelmålar Læringspartner Framføring Egenvurdering Prøve 14 18 Kjønn og identitet beskrive utviklingen av menneskekroppen fra befruktning til voksen forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering -kunne forklare fysiske skilnader på gutar og jenter -kunne forklare omgrepa DNA, hormoner -Kjenne til ulike seksuellelegningar -vite skilnaden på kjønnroller før og no - vite noko om identitesdanning Gjenskaping Gruppe spørretime dokumentarserie (født i feil kropp) Egenvurdering Quiz 19 21 Sopp - fortelle om hvordan noen -kjenne til eit utval av sopp. Muntlige

Kis 4 Skriving som grunnleggjande ferdigheit planter, sopp og dyr brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske, og diskutereom bruken er bærekraftig beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk -kjenne til ulike kjenneteikn på sopp. -kunne forklare omgrepa parasitt, symbiose og nedbrytar. - Kva ein nyttar sopp til -skadesopp ordforråd Gjenskaping Forsøk e r fra lærer. Egenvurdering i øktene. Prøve 22 24 I dammen og i tjernet planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene beskrive kjennetegn på noen plante-, sopp- og dyrearter og ordne dem systematisk -Kjenne til nokre dyre- og fiskeartar som lever i vatn. -kjenne til nokre dyre- og fugleartar som lever ved vatn -kjenne til nokre plateartar i og ved vatn. -kunne forklare utviklinga til amfibiar. gjenskaping ikt ekskursjon Artsliste m/sjekkliste Skriftleg