EU: Sirkulær økonomi Konsept og konsekvenser for gjenbruk og resirkulering av produkter og byggevarer Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Petroleums- og energirett avdelingen catherine.banet@jus.uio.no Norsk Ståldagen november 2015, Oslo
Sirkulær økonomi: definisjon og målsetning Hensikten med en sirkulær økonomi er at ressurser forblir i økonomien, selv om produktet de inngår i ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Ikke helt ny. Se arbeid fra Walter Stahel om «cradle to cradle», «closed loop» (1970-tallet)
Fra linear til sirkulær økonomi «bruk og kast-økonomi» Vs. «zero waste». Avfall blir en verdi, en ressurs.
Alternative modeller? Ulike sirkler som kan tas som utgangspunkt: - verdikjeden - økonomisk sirkelen - innovasjonssirkel - geografisk sirkel
To felles trekk 1. Bedre ressursutnyttelse og dermed bedre ressursforvaltning Utfordringer Økende press på ressurser Økende konkurranse for å få tilgang til ressurser Reduksjon av miljøavtrykk, inkl. klima Reduksjon av kostnader Justere import / eksport situasjon: avhengighet, ulike standarder Muligheter Fra avfallsforvaltning til ressursforvaltning: verdiskaping Effektiv ressursbruk, inkl. økt gjenvinning av materialer Utvidet produkters levetid: gjenbruk av samme produkt, leasing, delingsøkonomi
2. Økt samspill langs verdikjeden Stålindustrien og byggsektoren er sentrale for utvikling av en sirkulær økonomisk modell Sirkulær økonomi trenger stål... og stål trenger sirkulær økonomi. metaller kan gjenvinnes uendelig antall ganger Omfatter også gjenbruk og resirkulering av produkter og byggevarer Samarbeid langs verdikjeden og på tvers av sektorene krever ulike kompetanser og kombinasjon av kunnskap nye forretningsmodeller, nye tjenester forhold til andre aktører: leverandør, kunde, forbruker,
Fra idé til virkelighet: en ny omstilling Mange fordeler knyttet til idéen: Bedre miljøforvaltning Økonomisk gevinst og vekst Arbeidsplasser Kostnadskutt Økt konkurransekraft MEN også noen barrierer som må fjernes: Mye avfall som fremdeles ikke er gjenbrukt eller eksportert for viderebehandling = en tapt ressurs Kunnskap, innovasjon, teknologiske løsninger Utsatt for internasjonal konkurranse fra land med lavere miljøkrav, billigere arbeidskraft, tilgang til billigere råvarer Kostnader Omstillingsprosessen trenger insentiver og virkemidler.
Kan vi regulere det eller bør vi la markedskreftene virke? Kan vi diktere nye forretningsmodeller? Bedre økonomiske modeller hvis markedet bestemmer i stedet for lovgiveren. EPP resolusjon (2014): «Market mechanisms and incentives are effective and should be favoured over regulations to achieve the goal of a more circular economy. Regulation should be used only when absolutetly necessary.» «The Commission should rely as much as possible on market mechanisms.» Position paper, Manufaactoring industry (okt. 2015): «call for common binding EU minimum performance requirements for EPR schemes.» Eller er vi i en situasjon av en markedssvikt og lovgiveren må grippe inn? Med riktig reguleringsgrad Eks: opprettelse av nye markeder: Construction Demolition Waste (CDW) elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)
Hva kan vi regulere? Og hvordan kan vi regulere det? lovfestet definisjoner: for sirkulær økonomi revidert definisjon av avfall nye forpliktelser offentlige anskaffelser og Grønne Offentlige Innkjøp standarder og produktkrav, inkl. øko-design, material quality standards finansiering økonomiske intensiver, støtteordninger, beskatning, støtte til innovasjon, mv. utvidet ansvarsregimet og produktansvar Extended Producer Responsibility (EPR) og tilknyttet ordninger forbedret internasjonale regler, bl.a. for avfallstransport merking belønning (rewards) bindende eller frivillig minimumskrav eller full harmonisering
På hvilket nivå bør vi regulere?
EU som pådriver: en selvfølgelig? Ja! EU har kompetanse det indre markedet, miljø, energi, standardisering Bygger på eksisterende regelverk avfall, miljøansvar, produktansvar EU-regulering er ønskelig harmonisering subsidiaritet: behov for fleksibilitet for å tilpasse seg til sektorer, landstradisjoner Et EØS-relevant området. Hvilken handlingsrom for Norge? Som initiativtaker Se arbeid Regjeringens ekspertutvalg for grønnkonkurransekraft (2030 som siktemål) Spesifikke behov for hver industriell sektor Tine Sundtoft, klima- og miljøminister: «Det er helt nødvendig med både nasjonale tiltak og europeiske samarbeid». Som mottaker gjennom EØS-avtalen: gjennomføring av vedtatt EU-regelverk En god del forpliktelser (eksisterende regelverk allerede innlemmet) Lite handlingsrom?
Status EU-diskusjoner 2012: «Manifesto for a Resource Efficient Europe», Europakommisjonen 2014: Europakommisjonen vedtok meddelelsen «Towards a circular economy: A Zero waste programme for Europe», flere sektorspesifikke meddelelser og et forslag til direktiv. Meddelelsen er en del av EUs «Resource-Efficient Europe flagship initiative» knyttet til Europe 2020-strategien. I sin siste versjon skal den også bidra til å nå EU-mål knyttet til energiunion og klimapolitikken. 12.2014/7.3.2015: ny Kommisjonen (høst 2014) trakk offisielt tilbake forslaget (kun det) om endring av de ulike avfallsdirektivene og varslet mer ambisiøst forslag for 2015. Frans Timmermans fikk ansvar og ble underlagt «Better regulation» strategien. Mye uro. Det nye forslaget skal bl.a. knytte avfallsregelverket enda nærmere en «sirkulær økonomi». Fokuseres på flere faser i produktets kretsløp, som f.eks. produktdesign, produksjon og anvendelse, samt fasen etter avfallshåndtering og gjenvinning, dvs. utvikling av et marked for gjenvunnet materiale, etc.). Generaldirektoratet GROW tok ledelsen i stedet for DG Miljø. april 2015: veikart om sirkulær økonomi 28. mai 2015: offentlig høring 19. august: innspill fra Norge tilsendt desember 2015: ny EU sirkulærøkonomi pakke. våren 2016: Nederland har formannskapet i EU : høyt på agenda
EU forslaget - endringer Det første sirkulær økonomi forslaget var ment å øke gjenvinningsgrad og stramme regler på forbrenning og deponi. Foreslo endringer i 6 direktiver: rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), emballasje og emballasjeavfalldirektivet (94/62/EF), deponidirektivet (1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet (2006/66/EF) og direktivet om kasserte elektriske og elektroniske produkter (2012/19/EU). Varslet justeringer: ta i betraktning hele verdikjeden (the «whole circle»), mens forrige forslag fokuserte for mye på avfall. hensyn til produktutforming og utvikling av marked for sekundære råvarer Mål for avfallsforbrenning og deponi (grenseverdier) blir sannsynligvis tilpasset hvert enkelte land, i stedet for et EU-mål. Viktige sektorer for å fremme klima- og miljøhensyn i hele verdikjeden er transport, mat og bygg. I følge veikartet publisert i april 2015 skal det nye forslaget innebære: Forslag til nytt regelverk om avfall En meddelelse «explaining the rationale behind the approach» En tiltaksplan som skal omfatte hele verdikjeden, og som skal definere sektorspesifikke tiltak, bl.a.: mat, bygg, industri, gruveavfall. Prioritering.
EU forslaget : annonserte tiltak Den nye pakken skal inneholde nye regler om: Avfall deponi mål. Langsiktige resirkuleringsmål (2025-2030) for papir, glass, plast, metall og treemballasje. Høyere mål for kommunalt avfall. Fremme bruk av biomasse (vedfyring for energiproduksjon). Avklare definisjon av biprodukter for å stimulere til gjenbruk. Gjødsel - Området: landbruk. Revidere lovgivning om gjødsel. Bindende regler og minimumskrav til gjenbrukt vann. Avfall kan gjenbrukes i vanning og grunnvann oppladning. Gjenbruk av vann Øko-design - Mulig øko-design plan for 2015-2017. Dette vil fokusere på utvikling av produktkrav under økodesign-direktivet. I fremtiden «ressurseffektivitet» spørsmål som «reparability», holdbarhet og gjenvinning bør undersøkes. Produkt-design og utvidede ordninger for produsentansvar (EPR). Strategier for håndtering av plast og kjemikalier Finansiering av forskning og innovasjon Direkte: Omfattet av Horizon 2020 programmet som blir hovedinstrumentet. Underlagt Junckers investeringsplan. Muligens, Cohesion Policy-fond i tillegg. Indirekte: integrere sirkulær økonomi inn i offentlige innkjøpskriterier.
Konklusjon og veien videre Vi er fremdeles i en fase av idédugnad. Påvirkningsmulighet og behov for rask posisjonering De som går først setter standarden, må kanskje ta risiko, men kan ende med stor konkurransefortrinn. Mer å vinne enn å tape Idéen er her for å bli.
Takk for oppmerksomheten! catherine.banet@jus.uio.no http://www.sustainableenergylaw.blogspot.com/ catherinebanet Catherine Banet