Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen 23.08.2011 09.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 51/11 Sak 52/11 Sak 53/11 Sak 54/11 Sak 55/11 Sak 56/11 REFERATSAKER FORMANNSKAPET 23.08.2011 SAMARBEID OM BRANN- OG BEREDSKAP I LILLEHAMMER- REGIONEN VIDEREFØRING OG VIDEREUTVIKLING AV TILTAK, ERFARINGER OG STRUKTURER I "TRUST PROSJEKTET" OG "HELSEREGION SØR-GUDBRANDSDAL" OVERDRAGELSE AV PRIVAT LEGEPRAKSIS. GEIR O. GRØNDAHL FORPROSJEKTSTUDIE FOR NYTT HELSESENTER SALG AV KORNHAUG GJESTEBYGNING GNR 132 BNR 148 I FOLLEBU Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 45 92. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, 16.08.11 Mona B. Nicolaysen Ordfører Rannveig Mogren Rådmann
Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 11/1110 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 51/11 Formannskapet 23.08.2011 Saksbehandler: Wenche Iverstuen REFERATSAKER FORMANNSKAPET 23.08.2011 Vedlegg: 1. Skriv fra fagforbundet (ref.sak 1) 2. Notat status demensutbygging (ref. sak 2) 1. Ref. skriv av 20.07.2011 til Fagforbundet Gausdal vedr. Sammen om en bedre kommune. 2. Notat Status demensutbygging. (ettersendes som e-post). 3. Økonomisk statusrapport Orientering i møte. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 25
Gausdal kommune 3 Ark.: M80 &85 Arkivsaksnr.: 11/264 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 52/11 Formannskapet 23.08.2011 / Kommunestyret 29.09.2011 Saksbehandler: Rannveig Mogren SAMARBEID OM BRANN- OG BEREDSKAP I LILLEHAMMER- REGIONEN Vedlegg: 1 Utredning av 4. mai 2011 oppdatert 11. august 2011, fra felles arbeidsgruppe mellom Gausdal kommune/brannvesen og Lillehammer og Øyer brann- og feiervesen (LØB) 2 Uttale fra tillitsvalgte for mannskapene i Gausdal brannvesen. SAMMENDRAG: Det foreslås at felles brann- og feiertjeneste for Lillehammer, Øyer og Gausdal blir etablert fra 01.01.2012. Staten understreker nødvendigheten av samarbeid, og dette samarbeidet vil styrke brann- og beredskapsarbeidet i Lillehammer-regionen. En ny sak med samarbeidsavtalen mellom de 3 kommunene og vedtekter for samarbeidet vil behandles i de respektive kommunestyrene i september 2011. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for saken: Øyer og Lillehammer kommuner har hatt samarbeid om brannvesen siden 1992. Samarbeidet ble utvidet til også å omfatte feiervesenet fra 2001. Med hjemmel i Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid og Lov om brann- og eksplosjonsvern av 14. juni 2001, ble brannog feiervesenet for disse 2 kommunene organisert som et interkommunalt brannvesen fra 01.01.2003 (LØB). I forbindelse med behandling av handlingsprogram 2010-2013 og årsbudsjett 2010 vedtok Gausdal kommunestyret at følgende skal utredes: Innen teknisk: Vurdere regionalt samarbeid på ( ) brannberedskap. Side 3 av 25
Sak 52/11 Saken ble utredet, og Gausdal kommunestyret behandlet saken igjen den 17.06.2010 sak 43/10, med følgende vedtak: Gausdal kommune innleder forhandlinger med Lillehammer og Øyer kommuner med sikte på å få en avtale om felles brann- og redningstjeneste for de 3 kommunene i Lillehammerregionen. Regional rådmannsgruppe fulgte opp vedtaket på møte den 9. september 2010 med å oppnevne ei arbeidsgruppe som skulle utrede felles brann- og feiertjeneste for de 3 kommunene, - med vekt på: o Nødvendig dimensjonering av mannskap og materiell. o Økonomiske forutsetninger/konsekvenser for alle tre kommunene. o Konsekvenser for de ansatte. Arbeidsgruppa har bestått av: Alexander Linn Thor Veen Knut Birger Bakken Trond Pedersen Anne Dina Bjerke Stein Øyhaugen Egil Ole Murland Gudbrand Aanstad LØB LØB LØB LØB Tillitsvalgt Fagforbundet i Gausdal kommune Tillitsvalgt for brannkonstabler i Gausdal Gausdal brannvesen og enhetsleder teknisk Konstituert brannsjef i Gausdal brannvesen Arbeidsgruppen har gjort et viktig grunnlagsarbeid for viktige elementer i en eventuell avtale om felles brann- og feiervesen for Lillehammer-regionen. Arbeidsgruppen legger vekt på at dette vil styrke brann- og redningsarbeidet i regionen. De tillitsvalgte i Gausdal brannvesen støtter også denne løsningen. (Vedlegg 2 i utredningen). Interkommunalt brannsamarbeid Kommunenes ansvar for brann- og redningsvesen er en del av den samlete nasjonale rednings- og beredskapstjenesten. De overordnete bestemmelsene om dette står i Brannloven slik: Kommunens plikter og fullmakter ( 9) Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan stå overfor. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle Side 4 av 25
Sak 52/11 ansvar. Brannvesenets oppgaver ( 11) Brannvesenet skal: a) Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker b) Gjennomføre brannforebyggende tilsyn c) Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane d) Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigsog krisesituasjoner e) Være innsatsstyrke ved brann f) Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) Etter anmoding yte innsats ved brann- og ulykke i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen h) Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg i) Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomføring av oppgavene i første ledd. Sentrale myndigheter er opptatt av økt samarbeid mellom kommuner innen brann- og redningstjenestene, gjerne ved etablering av større regionale brannvesen. Krav til bl.a utstyr, kompetanse, internkontroll og HMS er etter hvert blitt så omfattende at små organisasjoner har problemer med oppfylle alle krav. Dette gjelder både på forebyggende / tilsynsområdet og på beredskapsområdet. Lover og forskrifter er klare på kravet på samarbeid: I Brann- og eksplosjonsvernloven 15 heter det: "Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser." I Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, 3-1 og 4-1, heter det at "Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner for best mulig å utnytte samlet kompetanse i regionen (...)". I St.meld. nr 35 (2008-2009); Brannsikkerhet - forebygging og brannvesenets redningsoppgaver, blir dette understreket ytterligere: "For å få mer utnyttelse av ressursene, og sikre en fremtidsrettet, moderne og mobil brannog redningsberedskap, vil samarbeid mellom kommuner om etablering av større regionale brannvesen være en mulighet." Økonomi Driftsbudsjett for LØB framkommer som summen av flere ulike deler: Tilskudd fra kommunene Gebyr fra feiing og tilsyn Side 5 av 25
Sak 52/11 Salg av tjenester. I 2010 gav Lillehammer og Øyer kommune tilskudd på til sammen 21 440 000.- til LØB Regnskap for 2010 for henholdsvis Gausdal brannvesen og LØB viser at de tre kommunene har følgende kostnader knyttet til feiing, brannforebyggende arbeid og brannberedskap/utrykning: Lillehammer kommune: kr 18 228 000.-,inkl. forlots andel på kr 981.000.-. (2011: kr 1012 882,-), Øyer kommune kr 3 212 000.- Gausdal kommune kr 3 274 000.- Disse tallene er ikke uten videre direkte sammenlignbare. Gausdal Regnskap 2010 3 274 000.- Pkt. 5.2.1 Avskrivinger - 195 000.- Pkt. 5.2.2 Avsetning for investering + 195 000.- Pkt. 5.2.3 Samarbeid brann / VA + 430 000.- Pkt. 5.2.4 Husleie Seg. Bru + 150 000.- G.k korrigert 3 854 000.- Samla for de tre kommunene: Lillehammer Regnskap 2010 18 228 000.- Øyer Regnskap 2010 3 212 000.- G.k korrigert 3 854 000.- Totalt 25 294 000.- Arbeidsgruppen som har utredet saken sier at felles brannvesen for de tre kommunene kan drives med et samlet tilskudd fra kommunene som ligger på dette nivået. I tillegg til dette vil Gausdal kommune uansett samarbeide eller ikke ha en engangskostnad i størrelsesorden 0,7 mill. til utdanning av brannkonstabler. I dag betaler Lillehammer kommune en såkalt forlots andel. Dette betyr at av den totale kostnaden betaler Lillehammer kommune en viss sum, før det resterende beløp fordeles mellom partene i hht. folketallet. Lillehammer dekker i dag en forlots andel på 10% av faste lønninger for mannskapene ved Lillehammer brannstasjon. Bakgrunnen for dette er at Lillehammer er en bykommune og må derfor ha et relativt større og mer omfattende brannvesen (kasernert mannskap) enn en landkommune. Dersom man velger å benytte samme prinsipp som i dag for kostnadsdeling, er det mulig å justere størrelsen på forlots andel, slik at de totale kostnadene blir tilnærmet som i dag for all tre kommuner. Dette vil i tilfelle medføre at den forlots andel som Lillehammer i dag betaler, økes fra ca 1 mill til ca 1,5 mill. Ved å beholde forlots andel på dagens nivå, vil Lillehammer redusere sine kostnader med ca kr 160 000.-, mens Øyer og Gausdal øker sine kostnader med henholdsvis kr 60 000.- og kr 100 000.- (forutsatt uendret kostnadsnivå og innbyggertall.) Side 6 av 25
Sak 52/11 Forslaget fra rådmannen går på at Lillehammer kommune i utvidelsen av samarbeidet betaler forlots andel som tilsvarer gjeldende avtale. Det resterende beløp fordeles mellom partene i henhold til folketallet. Kostnadsnøkkelen bør kunne vurderes etter 2 år regnskapsår (fra 01.01.2012) når samarbeidet har gått seg til. En gjennomgang av kostnadene (selvkost) og utarbeidelse av et felles gebyrregulativ, inkludert feiervesen, med sikte på å gi like gebyrsatser for innbyggerne i de 3 kommunene bør tas i forbindelse med årsbudsjett for 2012. Selskapsform Øyer og Lillehammer kommuner har hatt samarbeid om brannvesen siden 1992. Fra 01.01.2003 ble det organisert som et interkommunalt samarbeid med hjemmel i Kommunelovens 27. Ved Gausdals inntreden i samarbeidet kan det være på sin plass å vurdere selskapsformen. De 3 kommunene i Lillehammer-regionen har mange ulike samarbeid og de har ulik organisering. Aksjeselskap (AS) Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. Dette innebærer at aksjeeierens ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som er innbetalt ved tegning av aksjer i selskapet. Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Eierne kan gjennom vedtekter, instrukser og andre vedtak fattet i generalforsamlingen fastsette rammer og gi nærmere regler for styrets ledelse av selskapet. Kommunen som aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet når: o Det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. o Det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Eksempler på aksjeselskap: o Ikomm AS o LGE Holding AS Interkommunalt selskap (IKS) Innen spesielle fagfelt kan det være mest hensiktsmessig for nabokommuner å samarbeide gjennom å danne et interkommunalt selskap. Flere kommuner eier da selskapet sammen. Interkommunale selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Deltakerkommunene får imidlertid større innflytelse over forvaltningen av det interkommunale selskapet. Selskapets øverste myndighet er representantskapet som består av minst ett medlem fra hver kommune. Representantskapet kan omgjøre styrets vedtak. Side 7 av 25
Sak 52/11 Interkommunalt selskap (IKS) er aktuelt når: o Hovedformålet er å ha et tjenestetilbud inn mot de kommunale organisasjonene o Det er ønskelig med stor grad av fristilling o Det utføres lovpålagte oppgaver der det kan være strategisk å løse oppgavene o felles. o Det kun er aktuelt med offentlig eierskap Eksempler på IKS: o Innlandet revisjon IKS o GLØR IKS Interkommunalt samarbeid Flere kommuner kan inngå avtale om å løse oppgaver i fellesskap uten at det dannes et interkommunalt selskap. Dette kan løses på to måter: a) Vertskommunesamarbeid Innebærer at en kommune kan avtale med en annen kommune at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunene i enkeltsaker eller typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Det skal utarbeides samarbeidsavtaler ved slike samarbeider. b) Samarbeid etter Kommunelovens 27. Har regler for samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Kommunelovens 27 gjelder bare for samarbeid som ikke er organisert som egne rettssubjekt. Styret har begrenset avgjørelsesmyndighet og myndighet til å ta avgjørelser bare i saker som angår virksomhetens drift og organisering. Det skal derfor utarbeides vedtekter/samarbeidsavtaler for slike interkommunale samarbeider. Interkommunalt samarbeid er aktuelt når: o hovedformålet er å ha et tjenestetilbud rettet inn mot de kommunale organisasjonene o det er ønskelig med stor grad av administrativ styring og mindre grad av fristilling. Eksempler på interkommunalt samarbeid: o Felles landbrukskontor for Lillehammer-regionen (vertskapskommunesamarbeid) o Fellesenhet økonomi (vertskapskommunesamarbeid) o Fellesenhet skatt/innfordring (vertskapskommunesamarbeid) o Kontrollutvalgssekretariatet for Innlandet ( 27) o Lillehammer og Øyer brann- og feiervesen ( 27) Kommunale foretak (KF) Kommunale foretak er en del av kommunen og hjemlet i kapitel 11 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven). De kommunale foretakene har ikke selvstendig partsstatus i forhold til domstoler og offentlige myndigheter. Alle lover som er gjeldende for kommunal virksomhet, som Kommuneloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven, gjelder for de kommunale foretakene. Hovedformålet bak organisasjonsformen kommunalt foretak er å gi deler av kommunal virksomhet større grad av fristilling fra de politiske beslutningsprosesser enn andre organisasjonsformer etter Kommuneloven. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er Side 8 av 25
Sak 52/11 kommunalt foretak en del av kommunen. Kommunalt foretak er ment å balansere kommunal styring og kontroll på den ene side og frihet for foretaksledelse på den andre siden. Rådmannen har ingen instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret og daglig leder. Rådmannen har rett til å legge en sak som er eller har vært til behandling i foretaket, fram for Kommunestyret med sin innstilling. Rådmannen kan beslutte at vedtak som er truffet av foretaket skal utsettes til etter at Kommunestyret har behandlet saken, slik at Kommunestyret kan få reell mulighet til å overprøve foretakets vedtak. Kommunale foretak er aktuelt for: o virksomheter som ikke har stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse og hvor kommunen vil ha fullt ansvar. Denne selskapsformen er utfordrende styringsmessig i og med at det samtidig skal fristilles og være kommunens fulle ansvar. Dersom det er ønskelig med større grad av fristilling av virksomhet er aksjeselskap eller IKS å foretrekke. Vi har ingen kommunale foretak i Lillehammer-regionen. VURDERING: Lillehammer kommune og Øyer kommune har hatt samarbeidsavtale om felles brann- og redningsvesen siden 1992. Gausdal kommune var med i utredningsarbeidet i1992, men valgte da å ikke bli med i samarbeidsselskapet. Senere har saken vært behandlet i kommunestyret i Gausdal i 2001 og 2005 uten at den gikk videre da heller. Nå har Gausdal kommunestyret gjennom sitt vedtak i 2010 om å innlede forhandlinger med Lillehammer og Øyer kommuner med sikte på å få en avtale om felles brann- og redningstjeneste for de 3 kommunene tatt et viktig steg videre. Lover og forskrifter er klare på kravet om samarbeid. "Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser." Lillehammer-regionen har mange og solide samarbeid, og nå ligger alt til rette for å opprette et formalisert samarbeid om brann- og redningstjenesten som omfatter alle 3 kommuner. Det vil være en framtidsrettet løsning for alle. Tidligere har ikke Gausdal inngått i samarbeidet pga økonomi. Noen av de elementene en sparte på ved å være alene før er ikke der lenger. Gausdal kommunestyre har ved denne siste anledningen 2 positive kommunestyrevedtak om samarbeid, så det er viktig at en nå står løpet ut. Mange fra de 3 kommunene og brannvesenene har vært involvert i arbeidet, og de ansatte er gjennomgående positive til at dette skjer nå, - det vil si fra 01.01.2012. Over hele landet blir det etablert interkommunale samarbeidsformer innen brann- og redningstjenesten, som stadig flere slutter seg til. Mindre kommuner må etter hvert erkjenne at de alene vanskelig klarer å oppfylle forskriftskrav og de krav til kvalitet som kreves for tjenesten. Samarbeid i større enheter er etter rådmannens vurdering eneste muligheten til å utnytte samlet kompetanse og ressurser i regionen. Lillehammer og Øyer står slikt sette bedre Side 9 av 25
Sak 52/11 rustet med sitt etablerte samarbeid, men en utvidelse av samarbeidet med Gausdal vil være en god utvikling. Et interkommunalt samarbeid har flere store fordeler: o felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) / dokumentasjon av brannvernet (brannordning) o felles forvaltning (penger, ansatte, utstyr), som gir langt større handlingsrom o større fagmiljø, både innen forebyggende arbeid og beredskap, med tilgang på spisskompetanse o innenfor ulike områder (juridisk bistand, heltidsansatte innen HMS og opplæring mv) o felles rutiner og prosedyrer for internkontroll og HMS (helse, miljø og sikkerhet) o felles innkjøp og vedlikehold, med raskere utskifting av biler og utstyr o bedre og samordnet opplæring og øvingsvirksomhet o større frihet og større ansvar i et interkommunalt samarbeid Om selskapsform. Med hjemmel i Kommunelovens 27 om interkommunalt samarbeid og Lov om brann- og eksplosjonsvern av 14. juni 2001, ble brann- og feiervesenet for Lillehammer og Øyer kommuner organisert som et interkommunalt brannvesen fra 01.01.2003 (LØB). Dette samarbeidet er godt innarbeidet. Det er politiske representanter for kommunene i dagens styre. Dette er en organisering som passer godt for disse tjenestene, og erfaringene fra samarbeidsmodellen har utelukkende vært gode. Rådmannen foreslår derfor at et utvidet samarbeid som omfatter Gausdal kommune blir organisert etter samme modellen, - det vil si etter 27 i Kommuneloven. For Gausdal kommune: Brann- og redningstjenesten i Gausdal driver i dag kostnadseffektivt der utgiftene i hovedsak er knyttet opp mot forskriftskrav og tariffavtaler. Selv om en inntreden i Lillehammer og Øyers samarbeid på overgangstidspunktet framstår som en litt dyrere løsning for Gausdal kommune, må det veies opp mot andre, kritiske forhold. Rådmannen vil anbefale at vi nå går videre for å etablere en avtale om interkommunalt samarbeid, fordi det er et strategisk viktig steg for på kort og lang sikt sikre god nok brannberedskap, utrykningskapasitet, røykdykkerkompetanse, feieroppgavene, rekruttering, kompetanse og materiell. De stadig sterkere kravene som stilles gjennom lover og forskrifter gjør at Gausdal kommune blir små og sårbare alene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ved tilsyn med kommuners brannvesen understreket nødvendigheten av samarbeid. På denne bakgrunn, og etter prosessen som nå er kjørt inn mot de ansatte og mannskapene, framstår dette som riktig nå. Gausdal kommune vil ivareta samfunnsansvaret sitt på en god måte, og gi innbyggerne den beste brann- og redningsberedskapen vi kan få. Dette er fjerde gang siden 1992 saken om samarbeid blir vurdert fra Gausdal kommunes side. Vi kan ikke nok en gang si nei. Side 10 av 25
Sak 52/11 Ansettelsesforhold Ved sammenslåing vil hele mannskapsstyrken få et ansettelsesforhold til Lillehammer kommune. Eksisterende avtaleverk for LØB vil således gjelde. Lønn fra bi-arbeidsgiver er ikke pensjonsgivende med mindre den utgjør minst 14 t/uke. For befal som er ansatt i Gausdal kommune blir det inngått individuell avtale med den ansatte. En ny sak med avtale mellom de 3 kommunene og vedtekter for samarbeidet vil behandles i de respektive kommunestyrene i september 2011. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Felles brann- og feiertjeneste for Lillehammer, Øyer og Gausdal etableres fra 01.01.2012. 2. Avtaledokument med vedtekter blir utarbeidet og legges fram for de 3 kommunestyrene i september 2011. 3. Brann- og feiervesenet for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen organiseres som et interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens 27. 4. Utredning av august 2011 om felles brann- og feiertjeneste for de 3 kommunene i Lillehammer-regionen legges til grunn for dimensjoneringen. 5. Feiing: gjennomgang av kostnadene (selvkost) og utarbeidelse av et felles gebyrregulativ, inkludert feiervesen, med sikte på å gi like gebyrsatser for innbyggerne i de 3 kommunene tas i forbindelse med årsbudsjett for 2012. 6. Følgende prinsipper legges til grunn for fordeling av kostnadene for finansiering av brann og redningstjenesten for de 3 kommunene pr 01.01.2012: a. Lillehammer kommune betaler forlots andel som tilsvarer gjeldende avtale. b. Øvrige driftsutgifter og inntekter fordeles iht. innbyggerantall. c. Etterslepet Gausdal kommune har på opplæring etter forskriften, dekkes av Gausdal kommune alene. 7. Kostnadsnøkkelen vurderes etter 2 regnskapsår (fra 01.01.2012). Side 11 av 25
Gausdal kommune 12 Ark.: 026 G00 Arkivsaksnr.: 09/200 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 53/11 Formannskapet 23.08.2011 Saksbehandler: Lars Erik Lunde VIDEREFØRING OG VIDEREUTVIKLING AV TILTAK, ERFARINGER OG STRUKTURER I "TRUST PROSJEKTET" OG "HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL" Vedlegg: 1. Statusrapport TRUST, juni 2011 2. Evaluering av TRUST-lege Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Nasjonal helse- og omsorgsplan - Fokehelseloven - Lov og kommunale helse- og omsorgstjenester SAMMENDRAG: Saken tar opp tre forhold: 1. Finansiering av en begrenset utvidelse av prosjektperioden for hovedprosjektet i TRUST, begrunnet i behov for å skaffe bredere erfaring med og videreutvikle allerede igangsatte tiltak, samt med behov for å utnytte strukturer, erfaringer og kompetanse i prosjektet når samhandlingsreformen nå skal iverksettes i full skala. 2. Hvilke tiltak (som er prøvd ut i prosjektet) kommunene bør innarbeide i sine ordinære driftsbudsjetter fra og med 2012. 3. Utprøving av tiltaket fastlegesykepleierordningen gjennom etablering av avgrenset prosjekt i TRUST- regi. Bakgrunn: Regionrådet for Lillehammerregionen fattet følgende vedtak i sitt møte den 17. juni 2011: Vedtak: - Kommunene starter et arbeid ift å avklare hva samhandlingsreformen betyr for sin egen kommune og hvilke ytterligere områder det er aktuelt å samarbeide om. - Kommunene i regionen tar opp spørsmålet om en utvidelse av hovedprosjekt i seks mnd i første formannskapsmøte i august. Regionrådsleder skriver et brev vedr dette som oversendes Ringebu - TRUST-prosjektet lager et underlag som kan brukes i det videre arbeidet I protokollen fra møtet heter det også: TRUST tar pt bare fatt i en liten del av utfordringene i samhandlingsreformen. Men samarbeidsklimaet i helseregion Sør-Gudbrandsdalen er meget godt og dette er et viktig grunnlag ift videre regionalt samarbeid både ut over prosjektperioden og ift nye samarbeidsområder. Dagens prosjekt har finansiering ut 2011 pt, men man har fått tilleggsfinansiering til konkrete satsingsområder for neste år. Styringsgruppa mener at hovedprosjektet bør forlenges med et halvt år. I denne perioden vil det være en målsetting å se på innfasing av nye grupper i prosjektet. Særlig aktuelt er det å ta for seg demenstilbudet. Gausdal kommune har tilbudt seg å sitte i førersetet i denne prosessen. Side 12 av 25
Sak 53/11 SAKSOPPLYSNINGER: Fakta: TRUST-prosjektet tar bare fatt i en liten del av utfordringene som er reist gjennom samhandlingsreformen og ny Nasjonal helse- og omsorgsplan. Men gjennom prosjektet er det utviklet og organisert formelle samarbeidsstrukturer og felles faglige samhandlingsarenaer som er et godt grunnlag for videre regionalt samarbeid også ut over prosjektperioden. Det bør derfor tas stilling til i hvilken grad dette skal videreføres og utnyttes i deler av oppfølgingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan. Utprøving av de intermediære driftstilbudene (intermediærenheten ved Lillehammer helsehus og fagteam) ble av ulike årsaker forsinket i forhold til opprinnelig prosjektplan. Basert på de erfaringer man høster i prosjektperioden legges det opp til at alle fire kommunene utvikles som regionale hovedaktører innenfor hvert sitt fagområde. TRUST-prosjektet er finansiert til og med 2011, men helsedirektoratet har bevilget øremerkede tilskudd til konkrete satsingsområder i prosjektet som også innebærer finansiering hele eller deler av 2012: - Kr. 500 000 til koordinering av intermediærtilbudet. - Kr. 100 000 til kompetanseheving innenfor lindrende behandling innenfor det intermediære tilbudet. - Kr. 700 000 til styrking av legetjenesten ved Lillehammer helsehus i forbindelse med etablering av det intermediære tilbudet. - Kr. 800 000 til utprøving av tiltaket Fastlegesykepleierordningen. På bakgrunn av dette mener styringsgruppa for TRUST at hovedprosjektet bør forlenges med et halvt år. Dette for å høste mer erfaring med allerede igangsatte tiltak, fase inn nye tiltak i tråd med tildelte tilskudd, samt for å bruke etablerte strukturer i prosjektet i arbeidet med å avklare mulige samarbeidsområder i gjennomføring av Samhandlingsreformen / Nasjonal helse- og omsorgsplan. Enkelte tiltak i TRUST- regi fases ut i 2011 i tråd med framdriftsplanen. Tiltaket Fastlegesykepleierordningen har hittil vært prøvd ut for to av fastlegene i Lillehammer og for to av fastlegene (kommuneoverlegene) i henholdsvis Gausdal og Ringebu. Av kapasitetshensyn er ordningen hittil ikke prøvd ut i Øyer. Utgangspunktet for ordningen er at det spesielt i Lillehammer er mange ulike arbeidslag i hjemmetjenesten og fastlegene mottar henvendelser angående sine pasienter fra et svært høyt antall personer. I de andre kommunene er det færre arbeidslag innen hjemmetjenesten og lettere og holde oversikt, men det har i varierende grad vært faste møter og ingen strukturert gjennomgang av pasientene. I ordningen er det gjennomført møter mellom fastlege og 1-2 dedikerte sykepleiere fra hjemmetjenesten som skaffer seg oversikt over alle pasienter på fastlegens liste som mottar hjemmetjenester. I møtene gjennomgås diagnoser og det sjekkes om medikamentliste hos hjemmetjenesten stemmer med fastlegens liste. Det orienteres om pasientens tilstand og vurderes ulike tiltak; deriblant observasjoner hjemmetjenesten skal gjøre til neste møte. Geriater fra sykehuset har deltatt på en gjennomgang av alle pasientene for å bistå fastlegen i medikamentvurderinger. Hver pasient blir dermed gjenstand for en helhetlig gjennomgang som skal sikre riktigere medikamentbruk. Prosjektmedarbeider i TRUST har deltatt i møtene for å sikre lik struktur, kvalitetssikring og dokumentasjon ved gjennomføring. Lege i TRUST Side 13 av 25
Sak 53/11 har deltatt ved første gangs gjennomgang av alle pasientene Dette har vært mulig å gjennomføre innenfor eksisterende rammer i TRUST, da utprøvingen kun har omfattet fire fastleger. Ordninger er svært positivt mottatt blant involverte fastlegene og hjemmesykepleien og det har fra både legene og hjemmesykepleien forøvrig kommet forespørsler om ikke dette kan innføres som en generell ordning. Med dette som utgangspunkt foreslås det å innføre ordningen for alle fastleger i de fire kommunene. Det er utarbeidet egen prosjektbeskrivelse og søkt om samhandlingsmidler til etablering av et selvstendig prosjekt for å videreutvikle og evaluere ordningen. VURDERING: Gjennom TRUST prosjektet har kommunene sammen med Sykehuset Innlandet lagt et godt grunnlag for å møte utfordringene knyttet til samhandlingsreformen. Gjennom etablering av formell samarbeidsstruktur og etablering av faglige samhandlingsarenaer er det høstet erfaringer som bør videreføres for å ivareta nye pasientgrupper (der det er hensiktmessig) og i arbeidet med å ivareta nye myndighetskrav. For å sikre et videre utviklingsarbeid og ivareta den kompetansen som er bygd opp gjennom TRUST-prosjektet bør prosjektorganisasjonen videreføres, og etter hvert tilpasses til enkelte av utviklings- og koordineringsoppgavene som kommer som en følge av gjennomføring av Nasjonal helse- og omsorgsplan (samhandlingsreformen). I tillegg er det behov for å forlenge utprøvingsperioden for det intermediære tilbudet, og skaffe erfaring med fullskala drift og tilstrekkelig grunnlag for evaluering. Videreføring av dagens prosjektorganisasjon, inklusive en begrenset videreføring av prosjektledelse, vil kunne ivareta forholdene som er omtalt ovenfor. Det vurderes som realistisk at dette kan gjennomføres ved at perioden for hovedprosjektet forlenges til 1. juli 2012, med videreføring av til sammen 1,95 årsverk i prosjektledelsen: Budsjett TRUST 2012 Prosjekt 6 mnd Lønn prosjektmedarbeider 75% 237 000 Lønn prosjektleder kommunene 30% 99 000 Lønn prosjektleder sykehuset 90% 535 500 Sum fast lønn 871 500 Telefoni IKT 30 000 Øvrige driftsutgifter 20 000 Sum andre driftsutgifter 50 000 TOTALT 921 500 Lillehammer 63% 580 545 Ringebu 11% 101 365 Øyer 12% 110 580 Gausdal 14% 129 010 Sum 921 500 Side 14 av 25
Sak 53/11 En slik løsning forutsetter at det i løpet av våren 2012 utarbeides en plan for konkrete samarbeidsområder i gjennomføring av Samhandlingsreformen og hvordan TRUST - prosjektets strukturer og arenaer kan utnyttes/tilpasses dette arbeidet. Det forutsettes også at det innenfor rammene av prosjektet utarbeides en plan for gjennomføring av intermediært tilbud innenfor demensomsorgen med Gausdal kommune som regional hovedaktør, samt en plan for ytterligere utvidelse til andre fagområder med henholdsvis Øyer og Ringebu som regionale hovedaktører. Løsningen forutsetter også at flere av tiltakene som hittil er prøvd ut overføres til ordinær drift fra 1. januar 2012: Tiltakene i TRUST Ordinær drift 2012 Prosjekt 2012 Kostnad helårsvirkning Kom-Ut senger (koordinering)* x 102 000 Felles samhandlingslege** x 985 000 Felles vurderingsmøter x 0 Fastlegesykepleier - ordning*** x eget budsjett Fagnettverk x 0 Oppfølgingspakker for eldre som ikke fyller kriteriene for tjenester x 0 Intermediærsenger**** x eget budsjett Fagteam x 0 Utarbeide behandlingslinjer x 0 Sum kostnader (som pt ikke er innarbeidet i driftsbudsjettene) 1 087 000 Lillehammer 63% 684 810 Ringebu 11% 119 570 Øyer 12% 130 440 Gausdal 14% 152 180 Sum 1 087 000 * Praksis viser behov for koordinering av tiltaket med ressursbruk tilsvarende ca.0,2 årsverk. Pris fordøgnopphold kommer i tillegg (pt kr 1800 pr døgn). ** Ordningen med felles Samhandlingslege ble innført med intensjon om at kommunen skulle ta over finansieringen fra og med 2012. Gjennomført evaluering av ordningen viser at funksjonen er vurdert som nyttig og viktig, og ønskes videreført fra alle kommunene. Se vedlegg. *** Det foreslås etablert avgrenset prosjekt i TRUST-regi for fullskala utprøving og evaluering av dette tiltaket. Se nedenfor. **** Tidligere utarbeidet fordelingsnøkkel legges til grunn når detaljbudsjettene for 2012 utarbeides i kommunene. Eventuelle justeringer tas i sammenheng med budsjettbehandlingene. Videre utprøving av tiltaket fastlegesykepleierordningen for alle leger i regionen gjennom etablering av avgrenset prosjekt (men i TRUST- regi), vurderes som hensiktsmessig ut fra følgende mulige gevinster: For fastlegene: Fastlegene får oppdatering på pasienter som i svært liten grad kan komme til kontoret og i stor grad er overtatt av hjemmesykepleien. Det er fastlegen som har ansvaret for pasienter på sin liste enten de mottar andre tjenester eller ikke. Ved ordningen har fastlegen muligheter til å ivareta dette ansvaret på en annen måte enn i dag. Side 15 av 25
Sak 53/11 Fastlegen får redusert antallet tilfeldige henvendelser fra hjemmetjenesten og antallet kontaktpersonen begrenses spesielt i Lillehammer. Reseptfornyelser, søknader og andre praktiske forordninger kan gjøres i møtet. Fastlegen kan gi direkte oppdrag til hjemmetjenesten som i sin tur melder tilbake sine observasjoner i neste møte. Dette kan gjelde ulike målinger, effekt av medikamentendringer og andre forhold rundt pasientens situasjon. Ved faglig støtte fra geriater kan fastlegen få støtte til sine vurderinger spesielt når det gjelder mulige bivirkninger av medisiner, farer ved kombinasjoner av medikamenter og i diskusjoner om forebyggende behandling hos ofte multisyke eldre hvor effekt av medisiner i større grad må måles opp mot mulige bivirkninger. Sykehuslegen kan også sjekke ut mot hva som er gjort ved en tidligere sykehusinnleggelse utover det som står i epikrisen. Denne kontakten er også nyttig for sykehuset ved å bli kjent med effekt og problemer ved gjennomføring av regimer som er igangsatt under et kortvarig sykehusopphold. For hjemmetjenestene: Tett dialog med fastlegene som er pasientansvarlige. Muligheten til mer aktiv tilnærming i stedet for å vente til problemene er mer akutt og fastlege MÅ kontaktes. Trygghet ved at medikamentlistene og diagnoser er samstemte med fastlegens. Ansvaret tydeliggjøres og plasseres i større grad enn i dagens system. Effektivt for reseptfornyelse og endringer på medikamentlistene. Faglig mer utfordrende ved å ha tett dialog med fastlegen i forhold til pasientens utvikling og hvilke observasjoner og tiltak som er viktige. For pasientene: Det antas at brukerne får en positiv effekt ved at det er en mer aktiv samhandling mellom fastlege og hjemmetjenesten. Medikamentgjennomgang mellom fastlege og geriater kan gjøre pasientbehandlingen tryggere og med færre bivirkninger. I møtene blir det også diskutert om fastlegen skal dra i sykebesøk, innkalle pasienten til kontoret eller om hjemmetjenesten skal ordne en time. For kommunen (som ansvarlig for tilbudet etter ny Helse- og omsorgslov): Ny Helse- og omsorgslov understreker at det er kommunen som er overordnet ansvarlig for at pasientene mottar et godt faglig og samordnet tilbud. Fastlegene utfører tjenester på vegne av kommunen og de har en helt sentral rolle for å nå målsettingene i Samhandlingsreformen. Alle parter som medvirker med tjenester, fastlege og hjemmesykepleie, institusjoner har et ansvar for at de totale ressurser utnyttes på en effektiv god måte. Det er en oppfatning av at den tidsbruken hjemmetjenesten bruker på disse kontaktmøtene medfører mer effektiv tidsbruk fremfor ekstraarbeid. Det vil også kunne være indirekte gevinster ved at pasienter kan høyne sitt funksjonsnivå/utsette forverring av tilstand ved denne formen for proaktiv tilnærming. Ved å legge til rette for ordningen med Fastlegesykepleier bidrar kommunene aktivt i forhold til at fastlegene skal kunne ivareta sitt ansvar overfor disse pasientene på en bedre måte. Fastlegesykepleierordningen relatert til Samhandlingsreformen. Tidlig intervensjon er et sentralt tema i reformen. Bakgrunnen er en tanke om at det er bedre å forebygge enn å reparere. Dette gjelder også sekundær prevensjon hvor en kan utsette Side 16 av 25
Sak 53/11 progresjon og forhindre komplikasjoner av sykdom eller tertiær forebyggende for å hindre at konsekvensene av sykdom ikke medfører ytterligere plager for dem det gjelder. I arbeidet forut for reformen og den nye Helse- og omsorgsloven vektlegges samarbeid mellom ulike aktører som yter tjenester til en bruker. Fastlegen utfører tjenester på vegne av kommune og har en helt sentral rolle for å nå målsettingen i Samhandlingsreformen. Fastlegens rolle som koordinator og sentral aktør understrekes og det er varslet en ny fastlegeforskrift i 2012. Praktisk gjennomføring. Av kapasitetshensyn foreslås ordningen gjennomført i 2 faser med halvparten av legekontorene/gruppene hver gang. Dette kan også være gunstig ved evaluering, da en kan sammenligne effekter mellom gruppene. En prosjektsykepleier bør være tilstede på alle møtene for å sikre mest mulig lik gjennomføring og at en fast oppsatt prosedyre følges. Lege fra spesialisthelsetjenesten får utskrift av alle medikamentlister fra Gerica og gjennomgår disse på forhånd etter validert screeningsverktøy. Denne legen er med på en gangs gjennomgang av alle pasientene. Hjemmesykepleier oppnevner fastlegesykepleiere for hver enkelt lege. Noen leger har så mange pasienter som mottar hjemmesykepleie at det må deles på 2 sykepleiere, andre så få at en sykepleier kan dekke flere leger. Sykepleierne frikjøpes 1 dag pr 25 pasienter for å bli kjent med den enkelte pasient gjennom Gerica, evt. ta supplerende kontakter og for å forberede gjennomgang etter oppsatt prosedyre. Totalt er det beregnet frikjøp i 60 dager for å dekke behovet. Tidsbruk ved møtene inngår som en del av den ordinære driften og frikjøpes ikke. Prosjektledelsen i TRUST bistår ved datainnsamling og planlegging. Evaluering: Ny helse-og omsorgslov 3-1 annet ledd innebærer at kommunene har en plikt til å planlegge, gjennomføre og evaluere gjennomføringen av tjenestetilbudet systematisk. En ordning med fastlegesykepleier er en såpass stor organisatorisk endring for hjemmetjenester og fastlege at det er viktig å evaluere om ordningen er kostnadseffektiv og om det er ønskelig å gjøre ordningen permanent. Evalueringen bør utføres at et nasjonalt forskermiljø for å sikre kvalitet på arbeidet. Det må avsettes tilstrekkelige midler. Kostnader: I regi av TRUST-prosjektet er det utarbeidet en prosjektbeskrivelse som grunnlag for søknad om samhandlingsmidler. På grunn av omfanget med totalt ca. 40 leger og tilhørende fastlegesykepleiere må det avsettes egne midler til prosjektsykepleier og prosjektlege. Dette er en engangskostnad (skal ikke over i ordinær drift ved prosjektslutt). Erfaringene fra pilotordningen understøtter at dette er realistisk, fordi ordningen oppleves som en effektivisering. Konklusjon: Kommunene finansierer en begrenset utvidelse av hovedprosjektet i TRUST i seks måneder i 2012, begrunnet i behov for å skaffe bredere erfaring med og videreutvikle allerede igangsatte tiltak, samt med behov for å utnytte strukturer, erfaringer og kompetanse i prosjektet når samhandlingsreformen nå skal iverksettes i full skala. I denne perioden skal det tas stilling til innfasing av alle kommunene som regionale hovedaktører for intermediærtilbud til ulike pasientgrupper. Allerede høsten 2011 settes det i gang et arbeid for å utrede et regionalt intermediært tilbud innenfor demensomsorgen, med Gausdal kommune som regional hovedaktør. Side 17 av 25
Sak 53/11 Kostnader knyttet til koordinering av Kom-Ut senger innarbeides i ordinære driftsbudsjetter fra og med 2012. Kostnader knyttet til videreføring av ordning med felles samhandlingslege innarbeides i ordinære driftsbudsjetter fra og med 2012. Tiltaket fastlegesykepleierordningen prøves i hele regionen gjennom etablering av eget avgrenset prosjekt i TRUST- regi. Kostnader knyttet til tiltakene ses i sammenheng med samhandlingsmidler som overføres kommunene via statsbudsjettet fra og med 2012 (jfr. kommuneproposisjonen). Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: - TRUST-prosjektets hovedprosjekt utvides med seks måneder i forhold til opprinnelig prosjektplan, og avsluttes 1. juli 2012. Kommunens andel av kostnadene innarbeides i årsbudsjett 2012. - Det settes umiddelbart i gang et arbeid med å utrede et felles intermediært tilbud innenfor demensomsorgen, med Gausdal kommune som regional hovedaktør. Innfasing av Øyer og Ringebu som regionale hovedaktører innenfor ulike fagområder utredes senest innen 1. juli 2012. - Kommunens andel av kostnader knyttet til koordinering av Kom-Ut senger innarbeides i årsbudsjett 2012. - Kommunens andel av kostnader knyttet til ordning med felles samhandlingslege innarbeides i årsbudsjett 2012 - Formannskapet slutter seg til å etablere et avgrenset prosjekt i TRUST- regi for videre utprøving av fastlegesykepleierordningen. Utarbeidelse av prosjektplan gjennomføres innenfor rammene av allerede bevilgede øremerkede midler. Kommunens andel av kostnadene i utprøvingsfasen ses i sammenheng med årsbudsjett 2012. Side 18 av 25
Gausdal kommune 19 Ark.: G21 Arkivsaksnr.: 11/678 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 54/11 Formannskapet 23.08.2011 Saksbehandler: Lars Erik Lunde OVERDRAGELSE AV PRIVAT LEGEPRAKSIS. GEIR O. GRØNDAHL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter: (ikke utsendt): Takstgrunnlag SAMMENDRAG: Det foreslås at det bevilges kr. 1.050.000,- til kjøp av legepraksis tilhørende Geir O. Grøndal. Bevilgningen dekkes ved bruk av investeringer kraftfond. Vedtaket gjøres i medhold av kommunelovens 13. SAKSOPPLYSNINGER: Dr. Geir Olav Grøndahl har i brev datert 5. april d.å. sagt opp sin stilling som kommunelege med virkning fra 01.11.2011. Grøndahl er kommunelege II med praksis i Follebu (Gjestebygningen på Kornhaug). I tillegg til legepraksis har Grøndahl funksjon som tilsynslege ved Follebu omsorgssenter med til sammen 7 timer/uke. I formannskapsmøte 10.05.2011 ble det orientert om legesitusajonen og i protokollen ble det bl.a. anført følgende: Administrasjonen skisserte følgende: På kort sikt: Lyse ut ledig stilling (avtale hjemmel) med begge alternativer: Kommunalstilling eller avtalehjemmel. Kontoret blir midlertidig i Gjestebygningen. Formannskapet sluttet seg til dette. I tråd med dette er stillingen lyst ut med de alternativer som er anført. I og med at det ligger som en mulighet at det opprettes en ren kommunal stilling fant en det hensiktsmessig å forhandle fram en kommunal overtakelse av praksisen til Grøndahl. Dersom det videreføres en ren avtalehjemmel videreselges hjemmel til ny hjemmelshaver ved opprettelse av kommunal stilling vil dette inngå som en del av kostnader knyttet til opprettelse av en ren kommunal legepraksis. Som nevnt er det ført forhandlinger med Grøndahl om overtakelse av praksis. Prisen på praksisen består i utgangspunktet av tre komponenter; Verdi av opparbeidet praksis Verdi av kontorutstyr Side 19 av 25
Sak 54/11 Verdi av medisinsk/teknisk utstyr Verdi av kontorutstyr og medisinsk/teknisk utstyr fastsettes normalt ved takst. Verdien av opparbeidet praksis fastsettes skjønnsmessig bla. Basert på følgende forhold: Type praksis Pasientgrunnlag Driftsresultat Attraktivitet og beliggenhet Kontorrutiner VURDERING: Grøndahl har fått taksert teknisk utstyr ved kontoret til en samlet pris p kr. 305.000,-. Prising er gjort av 3 uavhengige firmaer og det er ikke grunn til å trekke i tvil at taksten er akseptabel. Legeforeningen har utarbeidet en oversikt over pasientoverdragelser, og fra Lillehammer foreligger det en pristakst på kr. 850.000 eks. pris for inventar og utstyr. Gitt at prisen er ett år gammel, og denne praksisen ligger i Gausdal er det, med forbehold om formannskapets samtykke, forhandlet fram en pris på kr. 800.000,-. Samlet pris på praksisen vil dermed utgjøre kr. 1.050.000,-. Det er ikke avsatt investeringsmidler til dette tiltaket og det må derfor i sin helhet dekkes ved en tilleggsbevilgning. Det foreslås at investeringsmidlene dekkes ved bruk av kraftfond Investeringer. Ved eventuell videresalg av praksis tilbakeføres salgssum til samme fond. Første kommunestyremøte er berammet til 29. september. Det haster med å få avklart vilkår for innløsning av praksis og det foreslås at formannskapet fatter vedtak i med hold av kommunelovens 13 som gir formannskapet fullmakt til å treffe beslutninger på vegne av kommunestyret i hastesaker. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Innløsningssum for privat legepraksis tilhørende Geir O. Grøndahl fastsettes til kr. 1.050.000,- Investeringen dekkes ved bruk av investeringer kraftfond. På inneværende års budsjett gjøres følgende endringer: 02700.1900.2411 prosjekt 93550 1.050.000 kr. D 09480.1900.2411 prosjekt 93550 1.050.000 kr. K Ved eventuelt videresalg av praksis tilbakeføres salgssum til fondet. Vedtaket gjøres i medhold av kommunelovens 13 og refereres i kommunestyrets førstkommende møte. Side 20 av 25
Gausdal kommune 21 Ark.: G21 Arkivsaksnr.: 11/678 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 55/11 Formannskapet 23.08.2011 Saksbehandler: Lars Erik Lunde FORPROSJEKTSTUDIE FOR NYTT HELSESENTER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås at det utarbeides en forprosjektstuide for nytt legesenter/helsesenter som grunnlag for kommunens videre utbygging av tjenesten. Utredningen skal behandles inneværende år. Utgifter til ekstern konsulenthjelp tas i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomirapport for 2. tertial. SAKSOPPLYSNINGER: Det vises til tidligere orientering i formannskapsmøte om saken. Som følge av at det har oppstått/snarlig vil oppstå ledighet i til sammen 2 legehjemler i kommunen, ligger det til rette for at man kan ta opp til vurdering både framtidig organisering og lokalisering av legetjenesten. Hvilke områder/forhold bør utredes?: Framtidig dimensjonering av legetjenesten: Vi har i dag 4 legehjemler, 2 lokalisert til Forsettunet omsorgssenter, 1 ved Segalstad Bru og en i Gjestebygningen i Follebu. Alle legene er privatpraktiserende med driftsavtaler/gamle distriktslegeavtaler som grunnlag. Vi har en betydelig underdekning når det gjelder kurative legeressurser og i tillegg underdekning når det gjelder legeressurser i pleie- og omsorgssektoren. En vurdering av framtidig utbygging og dimensjonering av legetjenesten må ta opp i seg dette forholdet. Samlokalisering Dagens løsning med enmannskontorer er ikke framtidsretta og fornuftig. Økende krav til samhandling og ønske om større og kraftigere fagmiljøer tilsier etablering av ett felles legesenter. Om ett legesenter skal være et absolutt kan sikkert diskuteres, men målsettingen for omleggingen som nå skal skje må ha det som mål og utgangspunkt at vi må sikre solide og bærekraftige fagmiljøer. Ett annet forhold som også bør vurderes er om flere tjenester bør inkluderes i et felles legesenter, f.eks. fysioterapitjenesten. Samhandlingsreformen vil kreve større grad av samhandling og koordinering av tjenester med fokus på forebygging. Ikke minst i denne Side 21 av 25
Sak 55/11 sammenhengen vil samlokalisering være av betydning. Også andre kommunale helsetjenester kan det være aktuelt å samlokalisere med legetjenesten. Samlokalisering med andre tjenester bør derfor inn som en del av utredningen/vurderingen Alternative måter å realisere prosjektet Det kan tenkes alternative måter å realisere et slikt prosjekt. o Kommunen som utbygger/byggherre for et nybygg - eventuelt i eksisterende kommunale arealer o Private aktører forestår utbygging og utleie Dersom prosjektet gjennomføres i privat regi må dette skje etter en forutgående åpen anbudsrunde. Forhold knyttet til dette vil også bli omtalt i forprosjektstudien. Organisering - framdrift Administrativt vil vi sette ned en arbeidsgruppe med representanter fra berørte faggrupper som får i mandat å forestå nødvendige utredninger. Saken ( forprosjektstudien) fremmes via formannskapet til kommunestyret før nyttår. Som følge av pågående byggeaktivitet har vi det nærmeste året begrenset utredningskapasitet. Bygging av flerbrukshall er et komplekst og ressurskrevende prosjekt som vil kreve betydelig ressurser, også fra kommunen. Vi er derfor helt avhengig av å knytte til oss ekstern planleggings- og utredningskompetanse, i alle fall på deler av oppdraget, dersom vi skal få dette utført i løpet av høsten. Vi har pr dato ikke oversikt over kostnader en slik utredning vil kreve. Dette vil først være klart etter at anbud er hentet inn. Det forutsettes at anbudet gjennomføres som en begrenset konkurranse innenfor eksisterende rammeavtaler. I og med at ressursbehovet på nåværende tidspunkt er uklart forutsettes det at det finnes dekning for utgiftene ved kommunestyrets behandling av økonomirapporten for 2. tertial. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Formannskapet gir sin tilslutning til at det utarbeides en forprosjektstudie for felles legekontorer med et innhold og et omfang som vist i rådmannens utredning ovenfor. Utredningen skal behandles inneværende år og skal danne grunnlaget for kommunens videre utbygging av helsetjenestene i kommunen. 2. Formannskapet gir videre sin tilslutning til at det benyttes eksterne utredningsressurser til deler av oppdraget. Kostnader knyttet til utredningsarbeidet avklares i tilknytning til behandling av økonomirapporten for 2. tertial. Side 22 av 25
Gausdal kommune 23 Ark.: GNRE 132/148 Arkivsaksnr.: 08/1624 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 56/11 Formannskapet 23.08.2011 Saksbehandler: Jon Sylte SALG AV KORNHAUG GJESTEBYGNING GNR 132 BNR 148 I FOLLEBU Vedlegg: Bud fra Gausa Invest AS Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Budjournal (unnt. off.) 2. Øvrige bud (unnt. off.) 3. Prospekt 4. FS-53/08 SAMMENDRAG: Formannskapet vedtok i 2008 å selge Kornhaug Gjestebygning gnr. 132 bnr. 148. Etter svært liten interesse over lang tid har det nå vært en avsluttende budrunde. Høyeste bud er på kr. 1.620.000 og er fra Gausa Invest AS ved Johan Georg Johnsen. Administrasjonen tilrår at eiendommen selges for denne prisen, og at det innledes forhandlinger om endelig kjøpsavtale. SAKSOPPLYSNINGER: Spørsmål om salg av gjestebygningen på Kornhaug ble behandla av formannskapet i sak 53/08 den 10.06.2011, og fatta slik vedtak: Kommunens eiendom Kornhaug Gjestebygning, gnr. 132 bnr. 148 legges ut for salg slik dette er beskrevet i rådmannens saksutredning ovenfor. Administrasjonen gis fullmakt til å velge anbyder dersom man oppnår antatt markedsverdi. I motsatt fall legges saken fram for formannskapet til endelig avgjørelse. Prospekt/vilkår Takst for eiendommen ble laga i 2008. Markedsverdien ble da satt til kr. 2.770.000 og anbefalt låneverdi kr. 2.220.000. Eiendommen ble lagt ut for salg gjennom Eiendomsmegler 1. I prospektet er det grundig redegjort for bygningen og arealet, bl.a. om reguleringsformålet som er kombinasjon bolig/forretning. Tomta er på 4,3 dekar. Det er presisert at leieavtaler medfølger i en kjøpsavtale. For øvrig er det ikke knytta noen spesielle vilkår til salget i prospektet. I ovennevnte formannskapssak er det heller ikke knytta spesielle betingelser til salget, utover at det primært legges vekt på pris, og at det presiseres reguleringsformålet og reguleringsbestemmelsene er forutsetningene for ny virksomhet på tomta. Side 23 av 25