Administrasjonens beretning 2003

Administrasjonens beretning 2003

Materialretur en sentral aktør i gjenvinningsbransjen 2003 ble et rekordår for Materialretur, som på vegne av de fem materialselskapene samlet inn 220 millioner i vederlag. Fjordåret ble også året da innsamlet emballasje til gjenvinning rundet 370 000 tonn. Økningen i både vederlag og innsamlet emballasje viser at den norske modellen basert på frivillighet er velfungerende. Våre medlemmer merker først og fremst suksessen ved at vi gjenvinner stadig mer emballasje per betalt krone i vederlag. lag for den emballasjen de bruker. Et strategisk samarbeid med både næringslivet, myndighetene og miljøorganisasjoner har gitt gode resultater, men først og fremst er kontrollmedlemskapet vårt viktigste verktøy i kampen mot gratispassasjerene. I dag har ca. 500 bedrifter tegnet kontrollmedlemskap i materialretur og antallet er raskt stigende. Siden 1990- tallet, da returordningen for emballasje ble etablert, har mengden innsamlet emballasje økt jevnt fra år til år. I 2003 ble i snitt 75% av all emballasje gjenvunnet, og Materialretur mottar vederlag for over 70% av all emballasje på det norske markedet. Siden omleggingen av internettrapportering sent i fjor, har antallet medlemmer som benytter seg av denne tjenesten mer enn doblet seg. Ved siste periode hadde over 450 bedrifter utført rapportering via nettet, mot ca. 200 perioden før. Vi ønsker at så mange som mulig benytter seg av rapportering på våre nettsider. Materialreturs hovedutfordring er gratispassasjerer. Det vi si emballasjebesittere som ikke betaler veder- Har du spørsmål eller kommentarer vil vi gjerne høre fra deg. Du finner kontaktdetaljer på siste side. Ressurser i kretsløp Som følge av økende problemer med avfallsdeponering over hele Europa, vedtok EU i 1994 det såkalte emballasjedirektivet. Direktivets grunnleggende prinsipp er at forurenser betaler. Ambisiøse målsettinger om avfallsreduksjon og økt gjenvinning førte til at næringslivet ble belastet med høye avgifter i mange land. Samme år kom forslag fra norske myndigheter om innføring av en statlig emballasjeavgift beregnet til å koste mellom to og tre milliarder kroner per år. Næringslivet inngikk forhandlinger med myndighetene og forslaget ble droppet mot at næringslivet selv påtok seg ansvaret for nå fastsatte gjenvinningsmål. Gjennom bransjeavtaler med Miljøverndepartementet ble det opprettet fem materialselskap, ett for hver emballasjetype. Materialselskapene er etablert og eies av næringslivet. I dag er det disse fem materialselskapene som eier Materialretur: Norsk Returkartong Plastretur Norsk Resy Norsk Metallgjenvinning Med vennlig hilsen Materialretur Jaana Røine Adm. direktør 2 Norsk Glassgjenvinning Hvert materialselskap har ansvar for at det organiseres innsamlings- og gjenvinningsordninger for brukt emballasje. Kostnadene forbundet med dette dekkes gjennom et emballasjevederlag som betales av norske bedrifter. Størrelsen på vederlaget avhenger av type og mengde emballasje hver bedrift bidrar med. I begynnelsen stod materialselskapene selv for innkreving av emballasjevederlaget, i tillegg til å opprette systemer for innsamling og gjenvinning av emballasje. Materialretur ble etablert i 1997 og overtok håndteringen av vederlaget. Dermed kan materialselskapene konsentrere seg om gjenvinningsordningene, og næringslivet slipper å administrere vederlagsrapportering til mange ulike materialselskap. Materialretur er næringslivets redskap for å møte myndighetenes krav om gjenvinning av emballasje.vår hovedoppgave er å sørge for at næringslivet deltar i finansieringen av sin egen ordning for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Dette gjør bedrifter og organisasjoner ved å inngå medlemskap og betale et emballasjevederlag til Materialretur. Pengene går uavkortet til materialselskapene. På mange områder er forpliktelsene oppfylt, både for Materialretur og materialselskapenes vedkommende. Gode gjenvinningsordninger er etablert og videreutvikles, samtidig som kildesortering er en viktig del av nordmenns hverdag. Materialretur bruker betydelige ressurser på å sørge for at alle deler av næringslivet deltar i finansieringsordningen. På den måten forhindrer man gratispassasjerer. Det skapes større oppslutning og fører til billigere ordninger. 3

Aktiviteter 2003 Materialretur gjennomførte i 2003 en rekke aktiviteter rettet mot vederlagsbetalerne. Samordning av aktiviteter Materialretur og materialselskapene har utarbeidet en samordningsplan, som inneholder både strakstiltak og mer langsiktige tiltak for å øke innsamlingen og redusere kostnadene. Som et ledd i denne planen har materialselskapene igangsatt et prosjekt for felles emballasjemerking, som blant annet skal styrke lojaliteten til returordningene. Videre planlegger selskapene å samordne markedsundersøkelser, kampanjeaktiviteter og regionale samlinger, for å unngå dobbelt løp og kolliderende kampanjer. Felles IT-løsninger og samlokalisering er tiltak som vurderes. Utvidelse av bransjeavtalene 21. mars 2003 ble bransjeavtalene mellom Miljøverndepartementet og representantene fra emballasjekjeden fornyet. I tillegg ble de utvidet til også å omfatte emballasje for ulike kjemikalier og farlige stoffer. Hensikten med denne utvidelsen var å sikre innsamling og gjenvinning av tom emballasje når det kan gjøres på en forsvarlig måte. Som en direkte følge av bransjeavtalens utvidelse har Materialretur fått flere medlemmer med emballasje som sorterer under farlig avfall. Verving av nye medlemmer Utvidelsen av bransjeavtalene førte til en offensiv satsning fra Materialretur med mål om å nå alle vederlagspliktige bedrifter innenfor dette området. Svært viktige samarbeidspartnere i denne prosessen har vært bransjeorganisasjonene og oljeselskapene som har vært pådrivere innenfor egne områder. Også innenfor byggevarebransjen har vi oppnådd gode resultater. I samarbeide med kjedene møter nå alle leverandører til byggevarekjedene krav om medlemskap i Materialretur. Innenfor både vaskeri/renseri og legemiddelbransjen har verveaktivitetene gitt gode resultater i form av flere vederlagsbetalere. Offentlig sektor stiller også krav Materialretur arbeidet aktivt for at myndighetene skulle stille strengere miljøkrav i forbindelse med offentlige innkjøp. Målet med arbeidet er at det stilles krav til leverandørene innenfor offentlig sektor om deltagelse i innsamlings- og gjenvinningsordningen. I en miljøveileder fra Nærings- og handelsdepartementet som ble utgitt i januar i år, understrekes viktigheten av å stille krav til leverandører om medlemskap i Materialretur. Dermed vil også myndighetene gjennom sine innkjøp bidra til å skape like konkurransevilkår for alle og dermed forhindre konkurransevridning. Samarbeid med fag- og interesseorganisasjoner Materialretur videreførte det viktige samarbeidet med næringslivsorganisasjoner og bransjeforeninger også i 2003. Disse gir viktig drahjelp og legitimitet ved å oppfordre sine medlemmer til å inngå medlemskap i Materialretur. Blant våre viktige støttespillere i 2003 var Dagligvarehandelens emballasje- og miljøforum, NHO, HSH og Legemiddelindustriforeningen. Internett ny layout og struktur Internettsidene våre ble oppgradert i løpet av 2003. Målet med oppgraderingen var å gjøre nettsidene mer brukervennlige. I tillegg til at sidene ble omstrukturert, har vi oppgradert og forbedret verktøyet for innrapportering av vederlag for våre medlemmer. Pro Europe - samarbeid over grensene Materialretur har siden 2000 vært medlem av organisasjonen Packaging Recovery Organisation Europe (PRO Europe). Pro Europe består i dag av 20 land i EU/EØS området og arbeider med spørsmål som knytter seg til innsamlings og gjenvinnings systemer. I 2003 har Materialretur tatt aktivt del i organisasjonens møter, utvekslet erfaring med medlemslandene og jobbet med harmonisering av regler og forskrifter. Ikke minst er dette viktig i forbindelse med internasjonal handel og vareflyt over genser. Materialretur AS representerer det norske systemet i Pro Europe og samarbeider tett med de andre europeiske landene. 4 5

Kommunikasjon dialog med medlemmene Kommunikasjon er sentralt for at Materialretur løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og det er et virkemiddel som bidrar til å nå våre målsettinger. For å lykkes i arbeidet er det en forutsetning at kommunikasjon er en integrert del av Materialreturs totale virksomhet, og at kommunikasjonsarbeidet er godt koordinert med markedsaktiviteter. Materialretur driver utstrakt informasjonsvirksomhet ovenfor næringsliv, myndigheter og forvaltning. Det sentrale budskapet er å oppfordre både private og offentlige vederlagsbetalere til å stille krav om medlemskap i Materialretur til sine leverandører. For å sikre at flest mulig blir med på å betale regningen har Materialretur inngått samarbeid med sentrale myndigheter, næringslivsorganisasjoner og miljøorganisasjoner. Gjennom dette samarbeidet når vi ut med vårt budskap til en bred målgruppe samtidig som det skaper et faglig nettverk Materialretur kan trekke veksler på. Eksisterende medlemmer blir jevnlig underrettet gjennom nyhetsbrev, brosjyrer og informasjonsmateriell. Omtale i bransjeblader og media for øvrig er også med på å skape synlighet. LOOP www.loop.no Helt siden etableringen av LOOP har Materialretur hatt en sentral rolle, først knyttet til oppbygging av organisasjonen og senere til gjennomføring av en rekke prosjekter. Den nasjonale avfallsveiviseren, landets eneste nasjonale informasjonstjeneste for kildesortering av alt avfall er et eksempel på dette. LOOP www.loop.no Helt siden etableringen av LOOP har Materialretur hatt en sentral rolle, først knyttet til oppbygging av organisasjonen og senere til gjennomføring av en rekke prosjekter. Den nasjonale avfallsveiviseren, landets eneste nasjonale informasjonstjeneste for kildesortering av alt avfall, er et eksempel på dette. 6 7

Kontroll og statistikk Grønt Punkt Grønt Punkt er, i følge den tyske eieren DSD, verdens mest brukte varemerke. Beregninger har vist at merket blir benyttet på nær 500 milliarder emballerte produkter årlig. Materialretur AS er hovedlisensinnehaver i Norge. Grønt Punkt representerer, og knytter sammen, i overkant av 20 Europeiske land i et internasjonalt system for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. I Norge fungerer merket som en kvittering på at emballasjevederlag er betalt. Importører av produkter med Grønt Punkt er juridisk forpliktet til å betale emballasjevederlag til Materialretur. Stadig flere aktører i norsk næringsliv ønsker å benytte Grønt Punkt på sin emballasje, for å vise at de deltar i finansieringen av innsamlings- og gjenvinningsordningen. Kontrollmedlemskap Kontrollmedlemskapsordningen ble innført i 2001. Siden da har over 500 bedrifter inngått kontrollmedlemskap, og dermed forpliktet seg til å sørge for at egne leverandører kan vise til gyldig medlemskap i Materialetur. Kontrollmedlemmenes innsats gjør at flere og flere bedrifter nå opplever det som vanskelig å overleve som gratispassasjerer i systemet, siden kravet om medlemskap i Materialretur er et kriterium for å levere emballerte varer til kontrollmedlemmene. Revisjoner I løpet av 2003 ble det foretatt revisjon av innberettet vederlag hos nærmere 150 medlemsbedrifter. Dette er noen flere enn året før. Revisjonene foretas av revisorfirmaet Abrahamsen, Valvik & Co og er viktig for å sørge for riktig innrapportering og dermed også like vilkår for alle medlemmer. Gjennom revisjonene avdekkes ofte feilrapporteringer og misforståelser. Revisjonene fungerer også som en god veiledning for medlemmene. Internettrapportering Materialretur fikk ny webløsning for internettrapportering i 2003. Denne fungerer meget godt og gjør at vi nå kan tilby alle typer medlemmer å rapportere på internett. Vi oppfordrer alle våre medlemmer til å benytte denne muligheten det sparer både tid, penger og miljø. i MATERIALSELSKAPENES ORDNINGER FOR RETUR OG GJENVINNING AV EMBALLASJEAV- FALL. Gyldig til 31. mars 2003 Det bekreftes herved at BEDRIFTEN AS (bedriften) Medlemsnr. 12 345 Org.nr. 987 654 321 er Kontrollmedlem i MATERIALSELSKAPENES ORDNINGER. Dette medfører at bedriften er aktiv deltager i næringslivets dugnad for innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall og kontrollerer at vederlag for all emballasje blir betalt til materialselskapene Norsk Resy AS, Plastretur AS, Norsk Returkartong AS, Norsk GlassGjenvinning AS og Norsk MetallGjenvinning AS. Skøyen, 6. juni 2002 Jaana Røine 8 9

Vederlagsinntekter 240 220 200 180 160-2000 2001 2002 2003 Innrapportert vederlag i mill. kr 193 217 209 220 Nedgangen av vederlagsinntektene skyldes en økende oppslutning rundt ordningene. Dette har ført til at enkelte fraksjoner har kunnet redusere vederlagssatsene. Innberettet mengde emballasje i tonn Emballasje i tonn 400 000 300 000 200 000 100 000 - Innsamlet mengde emballasje 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2000 2001 2002 2003 277 681 308 751 323 630 373 110 Plast Glass Metall Emballasjekartong Drikkekartong Bølgepapp MÅL 60% 60% 60% 80% 80% 2002 87% 61% 65% 44% 78% 91% 2003 91% 62% 69% 44% 75% 93% Tabellen viser hvor mye emballasje som samles inn og gjenvinnes. For plast er antatt potensiell mengde justert opp i 2003.Tallet som viser innsamlet og gjenvunnet mengde i 2003 er dermed ikke sammenlignbart med tidligere års resultat. Styrets sammensetning Styret i 2003 har bestått av: Leder: Medlemmer: Erik Askautrud Kjell Olav Maldum Steinar Skilhagen Kristian Oppegaard Harald Meyer Ottho Jan Chr.Weyergang Økonomi Materialretur er i henhold til selskapets vedtekter et non-profit selskap, og det utbetales ikke utbytte til eierne. De innsamlede vederlagsmidlene blir uavkortet betalt til de respektive materialselskapene. Sammendrag av regnskap 2003 Driftsinntekter 20 778 815 Driftskostnader 21 060 107 Driftsresultat -281 292 Netto finansinntekter 222 470 Resultat før skatt -58 822 Skattekostnad -2 828 Ordinært resultat -55 994 Selskapet får sine inntekter ved å fakturere eiere og andre oppdragsgivere for utførte tjenester. 10 11

B Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo,Tel: 22 01 21 20,Telefax: 22 01 21 29, e-mail: resy@resy.no internett: www.resy.no Norsk GlassGjenvinning AS / Norsk MetallGjenvinning AS Postboks 102 Økern, 0509 Oslo Haslevangen 16, 0580 Oslo,Tel: 23 17 39 80,Telefax: 23 17 39 99, e-mail: norsk@glassgjenvinning.no internett: www.glassgjenvinning.no Plastretur AS Postboks 441 Skøyen, 0213 Oslo, Karenslyst Allé 9 A, 0212 Oslo,Tel: 22 12 17 80,Telefax: 22 12 17 81, e-mail: plastretur@plastretur.no internett: www.plastretur.no Norsk Returkartong AS Postboks 298 Skøyen, 0213 Oslo Karenslyst Allé 9A, 0212 Oslo, Tel: 22 12 15 40,Telefax: 22 12 15 41, e-mail: nrpost@returkartong.no internett: www.returkartong.no Den blir litt bedre...når alle tar ansvar. rra18 pran & torgersen Fotos side 2, 4, 6, 8: Andreas Wulff og side 10: Erling Okkenhaug. Trykket på papir laget av resirkulert drikkekartong. Materialretur AS Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Karenslyst Allé 9A, Tel: 22 12 15 00,Telefax: 22 12 15 19, e-mail: materialretur@materialretur.no internett: www.materialretur.no