Spesialjegeropptaket Medisinske krav



Like dokumenter
Jegertroppopptaket Medisinske krav

RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV MEDISINSKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN FOR 2018

- andres helse og sikkerhet, samt hensynet til samfunnet

Orientering til legen

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/113/EF. av 25. august om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/126/EF om førerkort(*)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

LEGEUNDERSØKELSE FOR FALLSKJERMHOPPERE

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06

Allergi og Hyposensibilisering

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Møte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen

Et hørselsproblem (1)

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Legeerklæring for adoptivsøker

SE DINE PASIENTER I ET NYTT LYS FORSTÅ THERAKOS FOTOFERESE. Nyttig informasjon for pasienter

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Vennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt

Natalizumab (Tysabri )



Vennligst fyll ut skjemaet så godt du kan og send inn til fødeavdelingen fire uker før termin. Fødselsnummer: Sivilstand: Mor og far i slekt

Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere

BESTEMMELSER FOR SIVIL LUFTFART (BSL) FORSKRIFT OM MEDISINSKE KRAV FOR SEILFLYGERE, MIKROFLYGERE, FØRERE AV FRIBALLONG OG KABINBESETNINGSMEDLEMMER

Ifølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus

Forskrift om krav til helse.. av betydning for sikkerheten ved jernbane, sprovei, tunnelbane og forstadsbane

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Pasientveiledning Lemtrada

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Sikling en tverrfaglig utfordring Disposisjon. Sjelden medisinsk tilstand (SMT) TAKO-senteret. Hvorfor TAKO-senteret?

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

Timotei (Phleum Pratense) Burot (Artemisia vulgaris)

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Flymedisin. Flyging og helse

Prioriteringsveileder øre-nese-halssykdommer, hodeog halskirurgi

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Er du helt frisk og arbeidsdyktig og ikke av noen grad sykemeldt eller mottager av sykepenger, uførepensjon, arbeidsavklaringspenger e.l.?

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

FALLSKJERMJEGER

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Tungpust dyspné hva er nå det?

1. VEILEDNING TIL LEGEN EGENERKLÆRING... 3

Uttalelse - anonymisert versjon

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

De vanligste barnesykdommene


Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Årskontroll. Andre sykdommer som kan oppstå fordi du har diabetes. Hva vi ser på ved årskontrollene og hvorfor det er viktig for deg

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

KRYSSREAKSJONER. Medikament. Dosering SYMPTOMER PÅ ALLERGI

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Utvidet helsekontroll

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

AAP180 Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Diagnose detaljer. Tidsserie måned

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Øre-nesehalsundersøkelse. flyvende personell. Ole J. Woxen Ø.n.h-lege lege GMS Norsk luftambulanse AS

TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom

Plexusskade etter fødsel

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Prioriteringsveileder ortopedi

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Nøttefrie Skoler. Er det nødvendig? Seksjonsleder/overlege Martin Sørensen Regionalt senter for Astma, Allergi og Overfølsomhet (RAAO)

Transkript:

Anbefales lagt ut på på avdelingens hjemmeside i redigert format, som informasjon til potensielle søkere. UGRADERT Spesialjegeropptaket Medisinske krav 23.11.15, Rena Generell kommentar: De medisinske kravene for å kunne delta i spesialjereropptaket er tilsvarende kravene forsvaret stiller til personell som skal delta i operasjoner i utlandet. Unntaket for spesialjegeropptaket, er kravet til syn som er litt strengere. Det er ikke tilfeldig at de medisinske kravene ligger tett opp til kravet for å kunne reise ut på internasjonal operasjon. Dette er fordi operasjoner i utlandet er en del av tjenesten som spesialjeger og en medisinsk seleksjon må ta høyde for dette. Kravene er såpass høye fordi dette er påkrevet for å klare tjenesten, og for å redusere sjansen for å skade seg i en risikofylt tjeneste (f.eks ved redusert syn og hørsel). I tidligere år har hver enkelt søker stilt med egen legeerklæring på at de tilfredsstiller de medisinske kravene. Nytt fra i år, er at samtlige kandidater vil måtte gjennomgå en legeundersøkelse ved sykestua Rena leir i forbindelse med opptaket. Det er under denne medisinske seleksjonen på sykestua/rena leir at en militær lege gir en endelig kjennelse på om man er akseptert eller ikke for å delta på opptaket. All legebedømning i forsvaret er regulert av Bestemmelser for militær helsetjeneste og legebedømmelse (P-6). Medisinske krav HELSEPROFIL De medisinske kravene beskrives av kapasitetsprofilen og den medisinske profil, som tilsammen utgjør helseprofilen. Krav til kapasitetsprofil: Fargesyn Alminnelig Fysisk kapasitet Høyde og Vekt evnenivå 6 5 Se tekst under Se tekst under Kravet er angitt som tall (måltall) i kapasitetsprofilen. Dette er først og fremst ment for militære leger og andre som kjenner det militære bedømningssystemet. Fargesyn: Krav til fargesyn ved opptak til spesialjeger er minimum fargesvak, dvs til vurderinssiffer 6 etter P6. Fargesyn testes ved screeningverktøyet: Ishiharas synstavler. Med denne testen følger et instruksjonshefte til bruk for legen som utfører testen. Instruksjonsheftet beskriver hvor mange feil man kan ha på testen. Det kreves at man ser MINST 9 av de første 15 plansjene for å vurderes som fargesvak. Man vurderes å ha normalt fargesyn ved gjenkjennelse av minst 13 av de første plansjene. Det finnes en gråsone mellom de som i følge testen er fargesvake og de som er fargeblinde. Kandidater i denne gråsonen kan testes videre med fargesynstesten Farnsworth 15D. Dette MÅ gjøres sivilt i forkant av opptaket og resultatet bekreftes av spesialist i øyesykdommer. Under opptaket vil rekkefølgen på platene i Ishiharatesten kunne stokkes om, i tillegg til at det kan brukes flere ulike typer Ishihara tester. Dette medfører at man som kandidat ikke kan pugge det riktige resultatet på fargesynstesten, og urettmessig bestå. UGRADERT 1

Alminnelig evnenivå: Alminnelig evnenivå bedømmes ut fra de psykologiske prøveresultatene ved sesjon. Dette blir kun brukt veiledende i forhold til spesialjegeropptaket, da det blir utført egne tester på dette området under opptaket. Krav til søknad er 5. Fysisk kapasitet: For å passere fysiske opptakskrav må man naturlig nok ha et minimumsnivå av fysikk. Det som vurderes under dette punktet er hvorvidt man er trenbar eller vanskelig trenbar. Denne vurderingen ble gjort på sesjon av sesjonsoffiser i samarbeid med legen. Kravet er trenbar. Vurderingen gjort på sesjon brukes også kun veiledende da man i løpet av opptaket kan gjøre en bedre og mer oppdatert vurdering av dette, enn det som ble gjort på sesjon. Høyde og vekt: På bakgrunn av høyde og vekt beregnes Body Mass Index. BMI<18 er klart undervektig og BMI >30 er som regel tegn på klar overvekt. Normalt vil BMI over 29-30 være ekskluderende for en feltsoldat, men BMI skal kun brukes veiledende da muskuløse og veltrente personer kan oppnå høy BMI uten at reell overvekt foreligger. Det avgjørende for kjennelsen er funksjonsdyktigheten. Krav til medisinsk profil: Alm Ford Øyne/Syn Øre/Hørsel Arm Hånd Gang Rygg Hud Psyk 6 6 7* 6/4(6) 6 6 6 6 6 9 Kravet er angitt som sifre (vurderingssifre) i den medisinske profilen. Dette er først og fremst ment for militære leger og andre som kjenner det militære bedømningssystemet. Den beskrivende fremstillingen er ikke komplett, da det vil bli for omfattende å ramse opp alle sykdommer og hvordan de vurderes opp mot opptaket. Derimot er det tatt med de vanligste spørsmål og problemstillinger opp mot spesialjegeropptaket og noen generelle betraktninger som danner grunnlaget for kjennelsen. Almen fysikk (Alm): Luftveier: Tilstander som gir kronisk nedsatt luftpassasje i nesen og bihuler vurderes strengt. Har man en slik tilstand vil trykkutlikning under fallskjermhopping og dykking bli problematisk og en kan få trykkskader. Med slike tilstander menes f.eks. slimhinnehevelse, polypper og store halsmandler. Funksjonen er det viktigste og det vil bli undersøke ved den medisinske seleksjonen hvorvidt man klarer å trykkutlikne (man vil bli vist hvordan dette skal gjøres). Til stadighet gjentakende eller kronisk infeksjoner i øvre luftveier (bihuler, nese, hals og mandler) og i nedre luftveier (bronkitt og lungebetennelse) vurderes strengt. Alvorlighetsgrad og funksjonsnivå er viktige faktorer. Astma vil i de fleste tilfeller ekskludere vedkommende, men kan vurderes individuelt der det er helt lette plager og hvor man ikke er avhengig av medisiner. Det kan ikke foreligge funksjonsnedsettelse. Allergisk høysnue vurderes strengt. Det kan godkjennes sesongbetonte, lette til moderate plager hvor man ikke er avhengig av medikamenter. UGRADERT 2

Alvorlige allergiske reaksjoner: Tidligere anafylaktisk reaksjon eller annen alvorlig allergisk reaksjon på insektsstikk, matvarer ol. diskvalifiserer. Allergier mot pollen, fødevare, medikamenter og/eller andre allergener vil bli vurdert individuelt, men alle allergier vil som grunnregel vurderes strengt. Pollenallergi: Behov for faste medikamenter gir i utgangspunktet vurderingssiffer som ekskluderer kandidaten fra spesialjegeropptak. Sporadisk medikasjon kan godtas. Medikamenter: Enkeltstående medikamentallergier uten klare tilfeller av anafylaksi eller påvirket respirasjon vil i utgangspunktet bli godkjent. Årsaken til dette er at det er mulig å ha god kontroll på kandidatens kontakt med denne eksponeringsfaktoren gjennom tjenesten. Kandidater med alvorlige medikamentallergier som påvirket respirasjon, gir moderat til sterk kløe til munn, hals eller hud eller som har gitt sykehusinnleggelser eller anafylaxi, vil ikke godkjennes. Matallergi: Matallergi blir vurdert strengt. Mindre kløe og utslett hud kan bli akseptert mens andre med klare symptomer vil bedømmes strengt. Årsaken er at det er langt vanskeligere å beholde oversikt over maten kandidatene får under tjenesten og øvelser, og hvor risiko for eksponering foreligger. Hjerte/Kar: Hjertesykdom diskvalifiserer stort sett alltid. Høyt blodtrykk, som ikke er betinget av stress i undersøkelsesøyeblikket, diskvalifiserer. Hjerterytmeforstyrrelse vurderes strengt. - ventrikulære arytmier vil generelt oppnå vurderingssiffer 1 - paroksysmal tachykardi arytmier vil generelt oppnå vurderingssiffer 4 Nevrologi: Epilepsi diskvalifiserer i de aller fleste tilfeller. Alle som har hatt besvimelser eller bevissthetstap uten åpenbar årsak er diskvalifisert. Slik svekkelse av bevisstheten vil kunne få katastrofale følger under militære operasjoner og trening. Migrene vurderes strengt, men kan godtas ved lette, kortvarige og relativt sjeldne anfall. Ved spesialistuttalelse om barneepilepsi i komplett remisjon over lengre tidsrom kan kandidaten vurderes godkjent. Nyrer og urinveier: Gjentatte infeksjoner i nyrer og urinveier diskvalifiserer. Gjennomgått enkelt episode med urinveisinfeksjon har ingen betydning for kjennelsen. Symptomgivende nyre og urinveissykdom f.eks på grunn av medfødt misdannelse vurderes svært strengt. Eksempelvis vil vurderingssiffer 2 eller 3 bli gitt ved flere akutte anfall, påvist konkrement og tilfeller hvor man er i påvente av behandling. Vurderingssiffer 4-7 vurderes gitt ved episoder med kvittert stein/operasjon. Hormoner: Sukkersyke godtas ikke. Stoffskifteforstyrrelser vurderes svært strengt. Infeksjoner: Bærere av smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV ekskluderer. Tilstede eller gjennomgått smitteførende lungetuberkulose diskvalifiserer. Gjennomgått kyssesyke (mononukleose) påvirker i utgangspunktet ikke kjennelsen dersom man er fullt UGRADERT 3

restituert og ikke har noen følgetilstander. Det foreligger ingen fast karenstid, dog kan spesialistuttalelse påkreves derom kliniske forhold krever dette. Kreft: Ondartede svulster, selv etter vellykket behandling er som regel ekskluderende. Ved spesialisterklæring som dokumenerer at sykdommen er ansett som helbredet og kontrollene avsluttet, kan hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt. Bedømmelsen avhenger også om det foreligger følgetilstander etter sykdommen og/eller behandlingen. Spesielt for noen hudkrefttyper kan man etter behandling ha lavere terskel for godkjenning. Generelt om medikamentbruk: Dersom man bruker og er avhengig av faste medikamenter, er den generelle regelen at dette diskvalifiserer. Bakgrunnen til dette er blant annet at man under tjenesten vil befinne seg i feltmessige situasjoner hvor det ikke vil være mulig å ta medisiner. I tillegg sier det også ofte noe om den underliggende alvorligheten av sykdommen. Fordøyelsessykdommer (Ford): Brokk vurderes strengt i hvert tilfelle, grad av funksjonsnedsettelse er avgjørende. Operert brokk med godt resultat kan ofte godkjennes. Spiserørsbetennelse, og gjennomgått magesår vurderes strengt. Dette kan i noen tilfeller godkjennes etter gjennomgått behandling, hvor pasienten er blitt symptomfri og ikke har behov for faste medisiner. Inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og Ulcerøs Colitt ekskluderer. Cøliaki ekskluderer. Under vurdering av tannstatus legges det vekt på varige funksjonsendringer. Gallesteinsproblematikk vurderes mer liberalt enn nyresteinsplager. Postoperativ status og prognose vil være avgjørende. Eksempelvis vil vurderingssiffer 1 gis ved mislykket operasjon eller hvor denne ikke er aktuell eller ved betydelige symptomer. Vurderingssiffer 4-9 vil settes ved typiske god klinisk fremtoning eller ved operert tilfelle uten følgetilstander. Øyne/Syn: Man kan ha en lett nedsettelse av synet, men man skal ikke være avhengig av briller eller linser. I tjeneste som spesialjeger kan man ikke stole på at briller eller linser sitter på plass. Dessuten er det en potensiell infeksjonsrisiko som gjør at linser ikke skal brukes under militære operasjoner i utlandet. Synet skal kunne måles til minimum 0,8 på begge øyne uten bruk av linser eller briller. Med et syn svarende til 0,8 på begge øyne vil man være kategorisert blant de beste med vurderingssiffer 7 på øyne under den medisinske profilen. FSK vurderer kontinuerlig hvilke øyeoperasjoner som skal godkjennes og inntil videre synes LASIK operasjonstypen tynnlapps femtosecond som mest skånsom for øynene og med lav postoperativ komplikasjonsrisiko. FSK bibeholder inntil videre at laseroperasjon av øyne er tillatt og at operasjonstypene LASEK og LASIK godkjennes hvis resultatet er tilfredsstillende. For personer som har gjennomgått laseroperasjon, skal det fremlegges en erklæring fra øyelege hvor resultatet av operasjonen og prognose fremkommer. Erklæringen må inneholde funn fra før og etter inngrepet med angivelse av synsstyrke, refraksjon, kontrastsyn og operasjonsmetode. Det må ikke foreligge postoperative plager slik som mørkesynsplager, synsforstyrrelser eller andre funn/symptomer som kan hemme synsfunksjonen. For å oppnå vurderingssiffer 6 eller høyere, må pre-operativ brytningsfeil (refraksjon) ligge mellom -5D og +3D. Grad av skjev hornhinnefeil (astigmatisme) skal ikke være over -2D. UGRADERT 4

Vernepliktsverket gjør som regel screeningen på dette området. Forøvrig vil tidligere gjennomgått netthinneløsning eller innsatt kunstig øyelinse diskvalifisere. Ved skjeling er det det funksjonelle resultatet ved synstest som er avgjørende. Ved skjeling er det det funksjonelle resultatet ved synstest som er avgjørende. Ører/Hørsel: Trommehinnene bør være hele og ha normal bevegelse. Bevegelsen undersøker legen under såkalt Valsalva- manøver. Legen får da et innblikk i om man klarer å utlikne et økt trykk i mellomøret. For trang øretrompet eller andre årsaker til kroniske trykkutlikningsvansker diskvalifiserer. Trommehinneruptur som følge av postinflammatorisk og vedvarende posttraumatisk anliggende underkjennes og gis alt etter klinisk bilde vurderingssiffer 1-4. Ved tvilstilfeller må spesialistuttalelse foreligge i forkant. Hørselen skal være normal, uten vesentlige nedsettelser. Vurderingssiffer 4 er kravet til hørsel, og betyr at kandidaten kan utsettes for støy når godkjent hørselvern benyttes. Imidlertid kan det gis midlertidig dispensasjon til kandidater der man har en klart forbigående årsak til hørselstapet, men retest avkreves og denne skal være gjennomført inne 2 uker. Dette gjelder særlig der det er pågående mellomørebetennelse eller lignende med væske i mellomøret. Det bør imidlertid foreligge en hørselstest fra tidligere som viser normal hørsel i disse tilfellene. Audiometri: Måling av hørsel utføres i støydempet audiometri boks med audiometer som er kalibrert siste året. Kun Forsvarets kalibrerte audiometribokser godkjennes. Følgende standardfrekvenser blir undersøkt: 250Hz, 500Hz, 1000Hz, 2000Hz, 3000Hz, 4000Hz, 6000Hz og 80000Hz på hvert øre. Det blir foretatt terskelaudiometri for hvert øre. Kravet til det dårligste øret, sees nedenfor, hvor hver hørselsfrekvens har en maksimal hørselsnedsettelse målt i desibel. Krav til dårligste øret, for å oppnå vurderingssiffer 4, målt i decibel (db) maksimalt hørselsnedsettelse for ulike hørselsfrekvenser: 500Hz 1000Hz 2000Hz 3000Hz 4000Hz 35dB 35dB 35dB 40dB 40dB* *Ved ensidig isolert hørselstap på >40dB ved 4000Hz og hørsel forøvrig innenfor vurderingssiffer 4 eller 6 i frekvensområdet 500-3000Hz, kan det skjønnsmessig vurderes av militærlegen ved medisinsk seleksjon å gi vurderingssiffer 4 eller 6 på hørsel, ettersom det er hørselsfunksjonen som er avgjørende. Arm: Det skal ikke være vesentlig nedsatt funksjon etter gjennomgått brudd. Gjentatte episoder med skulder ut av ledd diskvalifiserer. En enkelt episode, derimot, som er restituert uten funksjonsnedsettelse kan vurderes i hvert enkelt tilfelle. Gjennomgåtte alvorlige frostskader, eller frostskader som gir fortsatt betydelig funksjonsnedsettelse diskvalifiserer. Hånd: Det vesentligste er, som for arm, at funksjonen er god. Gjentatt fingre ut av ledd, betydelig feilstilling etter brudd, nerveskader med funksjonstap og seneskader med funksjonstap vil ofte være diskvalifiserende. Gjennomgåtte alvorlige frostskader, eller frostskader som gir fortsatt betydelig funksjonsnedsettelse diskvalifiserer. UGRADERT 5

Gange (Gang): De vektbærende delene av kroppen som rygg og bein utsettes for store påkjenninger under tjenesten. Målbar benlengdeforskjell vurderes strengt etter funksjon. Behov for spesialtilpasset fottøy diskvalifiserer. Selv med en liten asymetri vil det kunne gi store utslag i belastningslidelser under en tjeneste med mye tung bæring og lange marsjer. Tidligere skader, som brudd, som gir betydelig redusert funksjon godtas ikke. Medfødte deformiteter som f.eks plattfot kan godtas i lette tilfeller. Behov for spesialtilpasset fottøy diskvalifiserer. Gjennomgåtte alvorlige frostskader i føtter, eller frostskader som gir fortsatt betydelig funksjonsnedsettelse diskvalifiserer. Gjennomgått meniskskade og korsbåndskade vurderes strengt. For noen slike typer skader kreves over 1 år med symptomfrihet og normal funksjon før man kan godkjennes. Rygg: De vektbærende delene av kroppen som rygg og bein utsettes for store påkjenninger under tjenesten. Medfødte deformiteter i rygg, andre årsasker til skjevhet i rygg ogscheuermanns sykdom vurderes ut i fra funksjon. Operert eller spontant tilhelet prolaps skal normalt ha symptomfrihet og god ryggfunksjon før dette kan godtas, vurderingssiffer inntil 7 kan gis. Bechterews sykdom diskvalifiserer. Gjentatte problemer med smerter fra rygg, diskvalifiserer selv om det ikke kan påvises spesiell sykdom eller skade. Hud: Kroniske lidelser og utbredte eksemer og andre alvorlige hudlidelser som krever langvarig behandling vurderes strengt. Innvirkning på funksjonsevne tillegges stor vekt. Moderate/lette tilfeller av topisk eksem kan godtas. Psoreasis kan godtas, men dette er avhengig av alvorlighetsgrad, behandlingsbehov og funksjonsnedsettelse. Psykisk helse (Psyk): Man må være psykisk frisk. ADHD og Tourettes syndrom diskvalifiserer. Cannabis/Bruk av narkotika og dopingmidler Ihht Forsvarssjefens rusmiddeldirektiver har Forsvaret NULLTOLERANSE for bruk av illegale rusmidler, samt doping. Spørsmål til medisinske krav Dersom man etter å ha lest igjennom dette skrivet om medisinske krav har utfyllende spørsmål eller spørsmål om temaer som ikke er omhandlet, ta kontakt! Instanser som kan kontaktes for spørsmål ang medisinske krav er: - Forsvarets personell og verneplikts senter. - Evt bestill en time hos en militær lege på en sykestue å få en vurdering av din helse opp mot kravene skissert i dette skrivet. Legeundersøkelsen ved Rena Leir / medisinsk seleksjon Det vil nå for første gang foregå en legeundersøkelse i forbindelse med grovsorteringen av spesialjegeropptaket. Det er kun militær lege, under denne medisinske seleksjonen for spesialjegeropptaket som har myndighet til å klarere soldater til opptaket. Ofte vil tvilstilfeller diskuteres med andre militære leger, evt. legen ved FSK, før kjennelsen blir satt. Alle uttalelser fra andre leger, sivile leger, sivile spesialister er veiledende for den militære legen ved opptaket, ikke styrende. Det kan være vanskelig for den militære legen å treffe en riktig UGRADERT 6

avgjørelse dersom han har for lite informasjon tilgjengelig. Dersom den militære legen har for lite informasjon om feks en gjennomgått operasjon eller langvarige smerter i en ankel, vil dette kunne føre til at soldaten ikke blir klarert. Lengre utredninger for å finne ut om personen kan bli skikket, vil ikke bli igangsatt på denne militære legesjekken. Det er derfor svært viktig at alle som har gjennomgått operasjoner (inkludert laseroperasjoner på øyne) tar med uttalelse fra spesialist som beskriver operasjonen, resultatet av denne og forventet prognose. Dersom man har et helsemessig problem (feks vondt kne, hoven albue eller flassende utslett) som kan tenkes bli et tema under legeundersøkelsen, oppfordres det til at problemet utredes på forhånd. Soldaten medbringer da spesialisterklæring på det aktuelle forholdet, evt blodprøvesvar og billeddiagnostiske svar til militærlegen. Da har militærlegen mye mer informasjon til å kunne ta en avgjørelse. Det samme gjelder dersom man har hatt en betydelig lidelse eller skade tidligere, men som nå er helt komplett tilhelet. Medbring journalnotater/legeerklæring/spesialisterklæring som bekrefter dette. Hvorfor medisinske krav? Det er gode grunner til å ha relativt strenge medisinske krav for et slikt opptak. Dersom en ikke er helsemessig godt nok skikket, vil en kunne ha problemer med å gjennomføre tjenesten. Et like viktig argument er ivaretakelsen av hver enkelt soldat. Tjenestens fysiske og psykiske harde karakter og krav til ferdigheter under stressende forhold, gjør at ens fysiske og psykiske egenskaper må være intakt for at tjenesten skal være forsvarlig. I den ene enden av skalaen har man de mest åpenbare skavankene som gjør at en ikke kan bli klarert, for eksempel tendens til besvimelse. Det å besvime i luften under et fallskjermhopp kan få store konsekvenser. På den andre siden har en lidelser som det ved første øyekast ikke er så lett å se at diskvalifiserer. Et eksempel på dette kan være større hudutslett. Dette gir ofte en brutt hudbarriære og tendens til sårdannelser og infeksjon, spesielt under kummerlige feltforhold. Det er et personlig ansvar å være ærlig overfor militærlegen. Avdelingen verdsetter ærlighet og sannferdighet høyt. Lykke til med medisinsk seleksjon! Avdelingslegen FSK. UGRADERT 7