Høgskolen i Telemark Innkalling Styret Møte 9/15-26.11.2015 Høgskolen i Telemark, Kjølnes ring 56, Postboks 203, 3901 Porsgrunn Telefon : 35 57 50 00 Telefaks : 35 57 50 02 (http://www.hit.no/main/content/view/full/10555)
Milli li. lim Høgskolen i Telemark Styret Innkalling til møte Saksbehandler: Anita Dale Intern tlf.: 35 57 50 35 E-post: Anita.Dale@hit.no Journalnummer: 2015/00299 Dato: 16. november 20 15 Møtenummer Møtedag/-dato Møtetid Møtested/-rom : 9/2015 : Torsdag 26. november 2015 :Kl. 10.00-13.00 : Høgskolen i Telemark, studiested Notodden, møterom S-363 SAKLISTE S-sak 76115 S-sak 77/15 S-sak 78/15 S-sak 79115 S-sak 80/15 S-sak 81/15 S-sak 82/ 15 S-sak 83/ 15 S-sak 84115 S-sak 85/15 S-sak 86/ 15 S-sak 87/ 15 S-sak 88115 S-sak 89/15 S-sak 90/15 S-sak 91/15 S-sak 92/ 15 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av møtebok fra møtet 29. oktober 2015 Informasjonsutveksling Kval itetsrapporten for studieåret 20 14/2015 Årsrapport fra Læringsmiljøutvalget for studieåret 2014/2015 Etablering av master i Elkraftteknikk Søknad om opprettelse av Spansk årsstudium, nett- og samlingsbasert Søknad om navneendring på masterstudiet 941 Systems and Control Engineering Søknad om navneendring på masterstudiet 1943 Online Master in Systems and Control Engineering Søknad om endring av navn og nivå for Digital mediedesign Søknad om etablering av Joint Master of Science in Alpine Ecology Fastsetting av studiepottefølje, opptaksmåltall og resultatmål - HSN- HiT for studieåret 2016-2017 Etablering av Online Master Program in Energy and Environmental Technology (EET) Etablering av Online Master Program in Process Technology (PT) Eventuelt Referatsaker Varamedlemmer blir innkalt særskilt når de skal møte. Rune Nilsen styre leder sign.
Arkivsak-dok. 15/03173-9 Arkivkode. 402 Saksbehandler Cecilia Guddal Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark 26.11.2015 S-SAK 80/15 KVALITETSRAPPORTEN FOR STUDIEÅRET 2014/2015 Saken i korte trekk Saken gjelder rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (kvalitetsrapporten) ved Høgskolen i Telemark (HiT) for studieåret 2014/2015. Kvalitetsrapporten er utarbeidet på grunnlag av institusjonens rapportering av studie- og studentdata, fakultetenes rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid og på grunnlag av arbeidet som er utført knyttet til kvalitetssikringssystemet ved HiT i studieåret 2014/2015 Tilråding: Jeg rår til at styret gjør slikt vedtak: Styret godkjenner Kvalitetsrapport for studieåret 2014/2015, i samsvar med utkast datert 11.11.15. Bakgrunn Det følger av FOR 2013-02-28 nr. 237: Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften), kapittel 6 at informasjonen som kvalitetssikringssystemet genererer skal analyseres, vurderes og fremstilles for ansvarlige fora og ledernivå. Ved HiT etterleves dette kravet blant annet ved en årlig rapport om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid fra institusjonens ledelse til styret. Institusjonens årlige kvalitetsrapport blir utarbeidet på bakgrunn av blant annet fakultetenes årlige rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. For å øke kvaliteten på innholdet i fakultetenes rapporter og samtidig sikre et godt vurderingsgrunnlag for utarbeidelse av institusjonens kvalitetsrapport, utarbeidet utdanningsseksjonen våren 2011 en mal og veileder til mal. Denne malen er fulgt i arbeidet med årets fakultetsrapporter. Med bakgrunn i bl.a. fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2014/2015 har utdanningsseksjonen utarbeidet utkast til Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2014/2015 (kvalitetsrapporten), jf. vedlegg 1. Vurdering Utkast til kvalitetsrapport gir et bilde av det samlede kvalitetsarbeidet ved HiT for studieåret 2014/2015. Rapporten bygger blant annet på analyser og vurderinger fra fakultetene i form av fakultetenes rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid. Utkast til kvalitetsrapport viser at studenttallet øker ved høgskolen, og HiTs markedsandel av søkermassen igjen går opp i 2015. Jeg registrerer at gjennomføringsgraden har gått noe ned i 2014, og at det er utfordringer innen noen av våre studieprogram. Det er satt i gang flere tiltak for å snu dette. Det er viktig at tiltakenes måles for å se om de har ønsket effekt. Studiepoengproduksjonen ved HiT 1
ligger på landsgjennomsnittet for statlige høgskoler. Hver registrerte student (heltidsekvivalent) produserte i snitt 51,0 studiepoeng i 2014. Deltakelsen i sluttevaluering av emner i studieåret 2014/2015 var i snitt på ca 40 %. En god deltakelse i emneevalueringene er viktig for forbedringsarbeidet i HiT, og jeg er derfor fornøyd med at det nye systemet fortsatt har god oppslutning. Jeg merker meg at oppslutningen er noe lavere i studieåret 2014/2015 enn den var i 2013/2014. For å opprettholde fortsatt god deltakelse, mener jeg det er avgjørende at høgskolens ansatte følger opp med tiltak der det er nødvendig og at studentene blir tilstrekkelig informert om dette arbeidet. I tillegg bør undervisningspersonell oppfordre og motivere til deltakelse i disse evalueringene. Jeg konstaterer ellers at kvalitetsarbeidet ved HiT i studieåret 2014/2015 var preget av gjennomføring av en rekke tiltak. Det videre kvalitetsarbeidet vil bli preget av fusjonen mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Det vil i den sammenheng bli etablert et nytt kvalitetssystem for Høgskolen i Sørøst Norge. Det er avgjørende viktig for universitetssatsingen at det nye kvalitetssystemet blir raskt implementert i alle ledd i organisasjonen. Jeg vil kort peke på følgende hovedpunkter som bør bli vektlagt i det videre kvalitetsarbeidet: o o o o Resultater fra emneevalueringer må følges opp og formidles til studenter og ansatte, i tillegg til at resultatene skal aggregeres i linja i henhold til gjeldende rutiner. Implementeringen av et nytt kvalitetssystem for HSN. Oppfølging av anbefalingene i rapport om «Karakterbruk og kvalitet i utdanningen ved HiT». Arbeide videre med å implementere et plagiatkontrollsystem. På denne bakgrunn rår jeg til at Styret godkjenner utkast til rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2014/2015. Kristian Bogen rektor Vedlegg: Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid for studieåret 2014/2015 (Kvalitetsrapporten) 2
Høgskolen i Telemark Rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid studieåret 2014/2015 S-sak 80/15 11.11.1 5
Sammendrag... 3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET... 3 1. Inntakskvalitet... 4 1.1 Søkertall... 4 1.2 Antall registrerte studenter... 5 1.3 Inntakstall... 6 1.4 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet... 8 2. Programkvalitet... 8 2.1 Studentenes evaluering av undervisning... 8 2.2 Intern evaluering av studieprogram... 11 2.3 Eksterne evalueringer/tilsyn (NOKUT)... 11 2.4 Studie- fagplanarbeid... 11 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse... 12 2.6 Internasjonalt samarbeid... 13 2.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet... 14 3. Undervisningskvalitet... 14 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning... 14 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling... 14 3.3 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet... 15 4. Resultatkvalitet... 15 4.1 Karakterfordeling og strykprosent... 15 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad... 18 4.3 Studiepoengproduksjon... 21 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor... 22 4.5 Klage på sensur... 23 4.6 Fusk... 24 4.8 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet... 24 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet... 26 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetene og samarbeid mellom fakultetene... 26 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter... 27 7.1 E-læring... 27 7.2 Digital eksamen... 28 II OPPFØLGING AV KVALITETSTILTAK... 28 III Tiltak for studieåret 2015/2016... 29 Vedlegg... 29 2
Sammendrag Kvalitetsrapporten for studieåret 2014/2015 omhandler utviklingen i studiekvaliteten ved Høgskolen i Telemark, og er utarbeidet på grunnlag av tall hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og fakultetenes rapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid i studieåret (vedlegg 1-4). Det må nevnes at da fakultetene utarbeidet sine rapporter var ikke resultattallene for våren 2015 tilgjengelige. I 2015 har både antallet primærsøkere og markedsandelen til HiT har økt. Antall registrerte studenter har også økt, men veksten vi har sett de seneste årene har flatet noe ut. Når det gjelder totalpoeng og karakterpoeng for førsteprioritetssøkere ligger HiT noe under snittet for statlige høgskoler. Det kan være en utfordring å tiltrekke seg de beste studentene. Generelt har HiT i studieåret 2014/2015 en liten økning i studiepoengproduksjonen. Antallet uteksaminerte kandidater er høyt, mens gjennomføringsgraden har falt noe. Flere tiltak er iverksatt for å bedre rekrutteringen, øke studiepoengproduksjonen og motvirke frafall. Tallet på innreisende og utreisende studentutveksling fortsetter å øke. HiT har i tillegg stor aktivitet når det gjelder kortere utenlandsopphold, men dette registreres ikke i DBH. Klagenemnda ved HiT får fortsatt færre saker til behandling enn institusjoner i sektoren det er naturlig å sammenlikne seg med. Våren 2010 anskaffet HiT et elektronisk tekstsammenligningssystem (ephorus), og det er grunn til å tro at antall fuskesaker vil øke når systemet er fullt ut implementert i organisasjonen. Rapporteringen fra fakultetene indikerer at systemet fortsatt er tatt forholdsvis lite i bruk, men at bruken øker. Det er opprettet en prosjektgruppe som skal se på utvikling av nye vurderingsformer og digitalisering av eksamen. Det ble våren 2015 gjennomført 22 digitale eksamener med over 1400 kandidater fra alle fakultetene. Kartlegginger viser at studentene i all hovedsak er positive til digitaleksamen. Våren 2015 ble det det fastsatt en ny utvalgsstruktur for forskning og forskerutdanning ved Høgskolen i Telemark hvor strategiske og koordinerende oppgaver knyttet til forskerutdanning blir lagt til det nyopprettede Forskningsutvalget. Forskningsutvalget skal ha en overordnet og koordinerende rolle for de tre ph.d.-programmene og skal sikre harmonisering, likebehandling og en enhetlig utvikling av disse. Samtidig fikk eksisterende ph.d.-utvalg endret sitt navn, mandat og sammensetning. Utvalgene heter nå «Ph.d.- programutvalg». Ph.d.-programutvalgene skal være faglig tilretteleggende og faglig kvalitetssikrende organ som er rådgivende overfor dekan. 3
I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet 1.1 Søkertall Høgskolen i Telmark (HiT) tar opp studenter gjennom to ulike opptak, NOM og LOK. De fleste grunnstudier har opptak i NOM, som går via Samordnet opptak (SO) Påbyggingstudier, masterstudier og noen grunnstudier har direkte opptak til HiT gjennom lokalt opptak (LOK). Tabell 1. nedenfor viser resultatene for opptakene i perioden 2011-2015. Årstall 2011 2012 2013 2014 2015 Søkere HiT 2576 2831 3053 3042 3484 AF 906 999 1081 1288 1584 EFL 842 1002 1003 832 867 HS 719 689 810 777 868 TF 100 141 128 145 165 Totalt antall søkere i SO 108605 115764 117898 119914 127929 HiTs andel av søkerne (%) 2,37 2,45 2,59 2,54 2,72 Tabell 1 Antall 1.prioritetssøkere gjennom Samordna opptak Tabell 1 viser at søkningen på landsbasis til høyere utdanning gjennom SO har en økning i faktiske søkertall sammenliknet med 2014. HiTs andel av primærsøkere har etter en liten nedgang i fjor gått opp fra 3042 i fjor til 3484. Dette gir en økning på 14,5 %, jf. S-sak 46/15 Søkertall 2015. I lokalt opptak (LOK) er søkertallene også jevnt over gode. Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) har hatt en økning på nesten 23 % for 1. prioritets søkere. Økningene skyldes i all hovedsak nettstudiene. Antall søkere til campusstudier er på nivå med i fjor. AF har masterstudier innenfor tre av fakultetets fagområder. Samlet søkertall til norskspråklige masterstudiet gikk noe ned i fjor. Det synkende søkertallet til master i kulturstudier er nå snudd. Studiet fikk en betydelig økning i antall søkere fra 33 til 56 i år. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) har en liten økning i antall søkere, men EFL s andel av den totale søkermengden går noe tilbake fra 27,3 % i 2014 til 24,9% i 2015. Noe av tilbakegangen skyldes bl.a. at det i 2014 var felles opptak av arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (BLU) + ordinær samlingsbasert BLU gjennom SO med et søkertall på 130. Ved årets opptak lyste fakultetet bare ut nett/samlingsbasert BLU utdanning og fikk 62 søkere. Fakultetet rekrutterer fortsatt en del studenter gjennom «Ledige studieplasser» (tidl. restetorget). Fakultet for helse- og sosialfag (HS) har hatt en jevn økning i antall primærsøkere til alle bachelorstudiene de senere år. Og som i tidligere år var det ventelister til alle bachelorstudiene. Det ble gitt omtrent samme antall tilbud som tidligere år. Søkertallene til videreutdanningene er gjennomgående bra. På Institutt for helsefag var det kun videreutdanningen i psykisk helsearbeid som hadde opptak høsten 2014. Helsesøsterutdanningen og videreutdanningen i aldring og eldreomsorg hadde ikke opptak høsten 2014. Her er det opptak hvert annet år. Når det gjelder mastergradsstudiet «Forebyggende arbeid med barn og unge», så lå den også omtrent på samme nivå som tidligere. Søkertallet i SO ved Fakultet for teknologiske (TF) fortsetter å øke og har hatt en økning på nesten 14 % fra 2014. Blant annet øker tallet på søkere til Gass og energiteknologi, bachelor. Andre institusjoner, som for eksempel UiS, har nedgang innenfor dette fagområdet. Søkertallene på master har økt noe, og det særlig i forhold til norske studenter. En av grunnene kan være den økende arbeidsledigheten, og at det derfor er vanskeligere for ingeniører med bachelor å få arbeid. 4
I 2015 har HiT hatt 46 av 69 studier ute på «Ledige studieplasser» (tidligere «restetorget»), og har mottatt til sammen 2542 søknader mot 2317 i 2014. Dette er en økning på 9,7 % fra i fjor. Det er i hovedsak AF og EFL som rekrutterer nye studenter via «Ledige studieplasser», jf. S-sak 78/14. 1.2 Antall registrerte studenter I 2015 ble det gitt opptak til totalt 4475 studenter, hvorav 3568 var nye studenter som ikke tidligere har vært registrert ved HiT. Av nye studenter kom 57,3 % via SO, mens de øvrige kom gjennom lokalt opptak. Det vises for øvrig til egen sak om rekruttering av studenter til høgskolen i 2014, jf. S-sak 73/15. Tabell 2 viser samtlige registrerte studenter (egenfinansierte) ved institusjonen. Studentene må ha registrert seg og betalt semesteravgift for rapporteringssemesteret. Personer i doktorgradsprogrammer regnes ikke som studenter, og omfattes dermed ikke av rapporteringen i tabell 2. 2012 2013 2014 2015 AF 2301,3 2279,8 2624,2 2747,4 EFL 2160,5 2286,5 2123,1 2100,5 HS 1048 1111 1114 1110 TF 750 736 761 771 Uspesifisert 4 underenhet 4 10 15 Totalt HiT 6263,8 6423,3 6637,3 6732,9 Tabell 2 Registrerte studenter, studenter (totalt), egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. Tabell 3 viser antall egenfinansierte studenter som heltidsekvivalenter. 2012 2013 2014 2015 AF 2157,9 2045,5 2325,3 2494,2 EFL 1852,0 1973,0 1854,1 1802 HS 906,8 965 973 964,8 TF 750 733 746 746,5 Uspesifisert 2,7 enhet 2,7 6,7 10 Totalt HiT 5669,3 5723,2 5908,4 6010,1 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober. Tallene er hentet fra DBH. De innrapporterte studenttallene per 1. oktober viser at antall egenfinansierte studenter øker, men økningen har flatet noe ut, se figur 1. I 2015 er det ca 6733 registrerte studenter mot ca 6637 i 2014. 5
6800 6700 6600 6500 6400 6300 6200 6100 6000 2012 2013 2014 2015 Figur 1. Registrerte studenter, studenter (totalt), egenfinansierte per 1. oktober. AF har en økning på 4,7 % i antall registrerte studenter, men økningen er ikke like stor som i 2014. Økningen skyldes fortsatt i hovedsak nettstudiene, men antall søkere til campusstudier er på nivå med i fjor. Ser man på hele perioden 2010 til 2015 har EFL økt fra 1870 studenter i 2010 til 2199 studenter i 2015 (+329). Dette viser en jevn vekst for fakultetet. EFL registrere likevel at Institutt for lærerutdanningsfag (ILF) fortsatt går litt tilbake. Reduksjonen fra 2013 til 2014 skyldes utfasingen av ordinær Barnehagelærerutdanning i Drammen. De andre instituttene har liten variasjon i registrerte studenter, med unntak av Institutt for pedagogikk (IP) som fikk en tilbakegang fra 381 studenter i 2013 til 355 studenter i 2014. Dette skyldes bl.a. et «overopptak» til PPU i 2013. Tallet for 2015 så langt viser en stor oppgang for IP instituttet (+102) som gir 457 registrerte studenter ved instituttet. HS registrerer gode søkertall, men har en liten nedgang i antall registrerte studenter. Når det gjelder antall registrerte studenter, heltidsekvivalenter, vil tallene variere og være påvirket av om fakultetet tar opp bachelorstudenter i vernepleie og videreutdanning i helsesøster hvor det er opptak hvert 2. år. 1.3 Inntakstall Tabell 4 viser karaktersnitt (i tabell fra DBH kalt karakterpoeng) og poeng totalt for 1.prioritetssøkere. Fra og med 2012 er ikke totalpoeng med i tabellen fra DBH. Figur 2 nedenfor viser utviklingen i antall karakterpoeng for HiT, statlige høgskoler og universiteter i perioden 2007-2015. 6
2012 2013 2014 2015 Karakterpoeng Karakterpoeng Karakterpoeng Karakterpoeng AF 37,9 38,0 37,9 38,5 EFL 37,8 38,5 37,7 38,0 HS 38,2 38,2 40,0 39,6 TF 38,7 38,7 39,8 40,5 Totalt HiT 37,9 38,2 38,2 38,6 Statlige 40,1 40,5 41,0 høgskoler 40,3 Universiteter 44,3 44,3 44,2 44,5 Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) som har møtt til studiestart Tallene er hentet fra DBH. Som tabell 4 og figur 2 viser, ligger karaktersnittet for 1. prioritetssøkere til HiT lavere enn snittet for både statlige høgskoler og snittet for universiteter. Tabellen viser at EFL har lavest karaktersnitt på sine søkere. Det kan se ut til at høgskolene i de største byene generelt har et høyere karaktersnitt, men om man sammenligner HiT med Høgskolen i Vestfold og Buskerud (HBV), ligger HiT i år omtrent likt med denne. 46 44 42 40 38 36 Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere, møttall 34 2012 2013 2014 2015 Figur 2. Utvikling i antall karakterpoeng HiT Statlige høgskoler Universiteter For AF har karaktersnittet samlet sett gått opp, men en av hovedutfordringene for fakultetet er å tiltrekke seg søkere med høyere karaktersnitt. Selv om utviklingen er positiv så har fakultetet fortsatt mange studier med lavt søkertall sett i forhold til antall studieplasser. For få av campusstudiene har flere enn én førsteprioritetssøker pr studieplass. For mange av fakultetets studier gjelder som for tidligere år, at AF konkurrerer med høyprofilerte vitenskapelige høyskoler og universiteter (NHH, NMBU, NIH, UiO m fl). EFL registrerer noe høyere inntakstall i 2015 enn tidligere. EFL har fremdeles mange realkompetansesøkere til barnehagelærerutdanning. I snitt er 75% av søkerne til barnehagelærerutdanning på realkompetanse kvalifisert. SO har nå strammet inn på muligheten til å søke på realkompetanse til GLU utdanningene og det er ingen som får tilbud om opptak denne veien pga kravet om 35 skolepoeng. 7
Inntakstallene ved HS er forholdsvis stabile sammenliknet med foregående år. For institutt for sosialfag er andelen realkompetansesøkere forholdsvis stabil. Andel kvalifiserte på grunnlag av realkompetanse går noe ned. Da det er forholdsvis høye søkertall og høy poengsum for å komme inn blir det også vanskeligere å få tilbud om studieplass på grunnlag av realkompetanse. Spesielt innen barnevern er det få kvalifiserte realkompetansesøkere. Ved institutt for helsefag fikk alle som søkte på primærvitnemålskvote på sykepleie, deltid, tilbud om studieplass. Dette kan indikere at inntaket av studenter kan bli en utfordring i forhold til gjennomstrømming fremover i og med at antall karakterpoeng er relativt lavt. Andel realkompetansesøkere er stabilt, men man ser en nedgang på nedgang på andel kvalifiserte søkere på grunnlag av realkompetanse. Viderutdanningene ved fakultetet har god søkning. Videreutdanningen i Samspill og tilknytning hadde i år en stor økning i søkermassen. Karaktersnittet for TF er omtrent på nivå for 2014. Fakultetet fyller opp studiene gjennom det ordinære opptaket og har ikke studier på «Ledige studieplasser. 1.4 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Inntakskvaliteten og herunder karaktersnittet er en utfordring for flere av HiTs fakulteter. Det kan nevnes to hovedutfordringer: 1. øke antall søkere til studiene 2. tiltrekke (førsteprioritets-) søkere med godt karaktersnitt For mange av AFs studier er det (som skrevet også tidligere år) konkurranse med høyprofilerte vitenskapelige høyskoler og universiteter (NHH, NMBU, NIH, UiO m fl). Det er ikke urimelig å anta at flinke elever trekkes mot slike institusjoner. Fakultetet må derfor fortsette arbeidet med å tydeliggjøre at AF har et høyt faglig nivå, at AF har studieprogram av høy kvalitet, med gode forelesere og ikke minst spennende forskningsprosjekt. EFL har en utfordring ved at mange søkere til grunnskolelærerutdanningene ikke er kvalifisert. For grunnskolelærerutdanningene er det ca 36% i 2015 som ikke er kvalifisert. Vi ser spesielt at andelen av de som søker opptak og skal følge utdanningen gjennom ett av våre studiesenter ikke oppfyller opptakskravene. Nasjonalt vil det bli innført karakter- og poengkrav til faglærerutdanningene fra høsten 2015. Regjeringen har også varslet om krav til karakter 4 i matematikk for GLU utdanningene fra 2016. Dette kan komme til å gi en reduksjon i antall kvalifiserte søkere. Mange av søkerne på masterstudiene ved EFL oppfyller ikke karakter- eller fagkravet. Ved årets opptak 2015 var det nærmere 50% av søkerne som ikke oppfylte kravet. Det var den samme tendensen i 2014. Som tidligere har HS særlig utfordringer når det gjelder økende studenttall på helsefag og antall tilgjengelige praksisplasser. Med økende studenttall har fakultetet også store utfordringer når det gjelder kapasiteten i simuleringssenteret. TF har utfordringer med å rekruttere studenter gjennom SO. De fleste studentene blir rekruttert gjennom lokalt opptak. Gründercamp for Forkurset har bidratt til økt interesse for TFs studier og vil bli videreført. Det vises for øvrig til fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (vedlegg 1-4). 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning 2.1.1 Evaluering av emner Målsettingen med emneevalueringene er å forbedre kvaliteten på undervisning og undervisningsmetoder, avdekke eventuell kvalitetssvikt samt å styrke studentenes mulighet til å påvirke utviklingen av kvaliteten, jf. rutine KSS-01om gjennomføring og oppfølging av 8
emneevaluering og evaluering av infrastruktur og læringsmiljø i kvalitetshåndboken. Data fra evalueringene skal benyttes som grunnlag for vurdering av kvalitetshevende tiltak. Resultatene av evalueringene skal følges opp når gjennomsnittsresultatet for et spørsmål i evalueringen er under 3. Tabell 5 viser svarprosenten for vår- og høstevalueringene i perioden fra våren 2011 til våren 2015. Høsten 2012 ble det innført et nytt evalueringssystem for sluttevaluering av emner, som ga en solid økning i svarprosentene. Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Høst 2013 Vår 2014 Høst 2014 Vår 2015 AF 24 26 16 38,2 34,2 36,0 29,9 38,0 27,4 EFL 12 10 2 52,5 47,5 55,4 43,6 54,7 42,8 HS 24 32 11 46,0 48,7 49,0 35,9 46,7 35,0 TF 28 31 18 49,1 48,8 44,9 39,9 47,6 38,2 Totalt HiT 21 25 11 44,5 43,0 43,0 37,3 44,0 35,0 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for HiT og fakultetene Figur 3 nedenfor viser utviklingen i svarprosent. 60 50 Emneevaluering Svarprosent 40 30 20 10 0 Total svarprosent AF EFL HS TF Figur 3. Emneevaluering Figuren viser at det har vært store svingninger i deltakelse over tid, og det er stor forskjell mellom fakultetene. Ved innføring av nytt evalueringssystem høsten 2012 har svarprosenten økt betraktelig. Dette skyldes trolig at studentene nå mottar undersøkelsen på e-post. Det blir også sendt ut påminnelser i løpet av evalueringsperioden. Høsten 2014 ble 310 emner elektronisk sluttevaluert og våren 2015 ble 427 emner elektronisk sluttevaluert. I henhold til rutine KSS-01 Gjennomføring og oppfølging av emneevaluering skal emner som har skår 3 følges opp og eventuelle tiltak skal dokumenteres. Tabell 6 og 7 viser antall emner som har fått skår mindre eller lik 3 i den elektroniske emneevalueringen på spørsmål om hvor fornøyd studentene er med henholdsvis det faglige innholdet i emnet og undervisningen i emnet. Høst 2014 Antall emner som har fått skår 3 på spørsmål om fornøydhet med Antall emner som har fått skår 3 på spørsmål om fornøydhet med 9
faglig innhold i emnet undervisningen i emnet AF 5 10 EFL 5 5 HS 1 1 TF 3 8 HiT 14 24 Tabell 6. Antall emner som har fått skår 3 i elektronisk sluttevaluering av emner i høstsemesteret Vår 2015 Antall emner som har fått skår 3 på spørsmål om fornøydhet med faglig innhold i emnet Antall emner som har fått skår 3 på spørsmål om fornøydhet med undervisningen i emnet AF 3 7 EFL 9 16 HS 0 1 TF 3 6 HiT 15 29 Tabell 7. Antall emner som har fått skår 3 i elektronisk sluttevaluering av emner i vårsemesteret Det er viktig at disse emnene følges opp og vurderes, og at eventuelle tiltak dokumenteres. Utdanningsutvalget har hvert semester en sak om fakultetenes oppfølging av emneevalueringen. Tabell 8 viser utvikling i gjennomsnitt poengskår pr. fakultet for studentenes fornøydhet med faglig innhold og undervisning i emnene. Jeg er fornøyd med det faglige innholdet i emnet det faglige innholdet i emnet Totalt sett er jeg svært fornøyd med undervisningen 2013 2014 Vår 2015 2013 2014 Vår 2015 AF 4,4 4,5 4,6 4,3 4,3 4,5 EFL 4,5 4,5 4,4 4,4 4,4 4,3 HS 4,4 4,4 4,4 4,2 4,3 4,3 TF 4,4 4,3 4,3 4,1 4,1 4,2 Tabell 8. Gjennomsnitt poengskår pr. fakultet og år for studentenes fornøydhet med faglig innhold og undervisning i emnene. Alle fakultetene har et snittskår høyere enn 4,0 i 2013, 2014 og våren 2015. Resultatene er forholdsvis stabile. Studentene ser generelt ut til å være noe mindre fornøyd med undervisningen enn det faglige innholdet i emnene. 2.1.2 Underveis-/midtveisevalueringer I følge rutine KSS-01 skal det gjennomføres underveis- /midtveisevalueringer av undervisning i alle emner. Slike evalueringer gjennomføres ved alle fakultetene, men det er ulik praksis for hvordan og hvor hyppig disse evalueringene gjennomføres og følges opp ved fakultetene. Ved AF har ph.d.-emner felles undervisning med masteremner. Midtveisevaluering av ph.d.-emner blir derved ivaretatt av emneansvarlig. Fakultetene har ikke meldt om konkrete resultater eller spesielle forbedringstiltak når det gjelder underveis-/midtveisevalueringer i studieåret. 10
2.2 Intern evaluering av studieprogram Det er gjennomført intern evaluering av studieprogrammene Elkraftteknikk A-vei og Y-vei 2014/2015. Rapporten fra internevalueringsgruppen blir behandlet i styret i novembermøtet 2015. Fakultetet vil utarbeide en oppfølgingsplan på bakgrunn av rapporten. Denne vil forelegges rektor for godkjenning. Internevaluering av ph.d-programmet i prosess, energi- og automatiseringsteknikk har pågått i studieåert. Det tas sikte på at evalueringen blir behandlet i styret i løpet av høstsemesteret 2015. 2.3 Eksterne evalueringer/tilsyn (NOKUT) Det har ikke vært gjennomført eksterne evalueringer ved HiT i studieåret 2014/2015. 2.3.1 Studiebarometeret Høsten 2013 ble Studiebarometeret lansert. Dette er en nasjonal studentundersøkelse av studieprogrammene ved norske UH-institusjoner, som gjennomføres av NOKUT på oppdrag av KD. Undersøkelsen ble sendt til studenter i andreklasse på bachelor- og mastergradsstudier i oktober 2014. Svarprosenten ble for HiT 44 % mot 31 % i 2013. Landsgjennomsnittet var 42 %. Studentorganisasjonen mobiliserte til innsats, noe som påvirket svarprosenten positivt og viste seg å være det mest effektive tiltaket for å forbedre svarprosenten. HiT hadde 45 bachelorgradsprogram og 13 mastergradsprogram med i undersøkelsen. I 2013 ble ikke resultatene til 35 av programmene vist i Studiebarometeret på grunn av lav svarprosent. I 2014 vises ikke resultatene til 12 bachelorprogram og 3 masterprogram i Studiebarometeret. I undersøkelsen har studentene vurdert sine studier innen faktorene læringsmiljø, medvirkning, engasjement, yrkesrelevans, undervisning, eksamen og læringsutbytte. Det ble brukt en skala fra 1 til 5, hvor 1 er minst fornøyd og 5 er mest fornøyd. HiT gjorde det godt innen flere fagområder. Samlet sett for alle studieprogrammer, plasserer HiT seg på landsgjennomsnittet. Studentene på nettbasert grunnskolelærerutdanning 1-7 vurderer sitt studie som så bra at det igjen havner på topp 5-lista over lærerutdanninger. Masterstudium i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge er også blant topp 5 for sosialfagsutdanninger. Master of Science, Process Technology ved TF plasserte seg som nr 1 blant realfagsmastere innen fagområdet naturvitenskaplige fag, håndverksfag og tekniske fag TEKNA-magasinets sammenstilling 1 Tre studieprogrammer ved HiT fikk en skår lavere enn 3 på påstanden «Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på». Dette gjelder bachelorstudium barnehagelærer Notodden, Grunnskolelærerutdanning 1-7 Notodden og Grunnskolelærerutdanning desentralisert. Fakultetet har ansvar for å analysere resultatene og gjøre eventuelle tiltak. Masterutdanningene gjorde det generelt sett bedre enn bacelorutdanningene på den samme påstanden. Gjennomgående er norske studenter minst fornøyde med individuell oppfølging og veiledning, mens arbeidslivsrelevans og læringsutbytte får best vurdering. Resultatene fra Studiebarometeret 2014 ble presentert i ledermøter. Fakultetene følger opp resultatene i sitt kvalitetsforbedrende arbeid. 2.4 Studie- fagplanarbeid I 2014 ble det innført en totrinns behandling for etablerings- og nedleggelsessaker til styret. Her skal styret ta stilling til om studiet er i samsvar med høgskolens strategi og faglige prioriteringer samt finansiering og ressursbruk. Styret behandlet en slik sak i maimøte 2015. I S-sak 31/15 ble søknad om etablering av mastergrad i Elkraftteknikk vedtatt. Fakultetene jobber kontinuerlig med utvikling av studie- og fagplaner. Studieplanutvikling for ph.d.- programmene er tema i ph.d.-utvalgene. 1 TEKNA-magasinet nr 3, 2015 11
Ved AF arbeides det kontinuerlig med videreutvikling av studietilbudet, blant annet ved en gjennomgang av dimensjonering av studieprogrammene og emnene ved fakultetet. Oppstart av Joint MSc in Alpine Ecology, i samarbeid med University of Zilina, Slovakia, er utsatt fra høsten 2015 til høsten 2016, fordi akkrediteringsprosessen i Slovakia tar lenger tid enn antatt. Søknad om etablering av studiet er godkjent av styret, og fullstendig søknad blir lagt frem for styret til behandling høsten 2015 i stedet for 2014. Institutt for økonomi og informatikk (IØI) har startet opp et nytt nettstudium i informasjonsbehandling/informatikk. To studieprogrammer, Turisme og ledelse og GIS første del er fornyet. Institutt for kultur og humanistiske fag (IKH) har utviklet noen emner for nett innen Bachelorstudium i kulturledelse. Det arbeides med endring av masterprogrammet i tverrfaglig kulturledelse. EFL har i samarbeid med AF starte opp et mastergradsstudium i utdanningsvitenskap. Den faglige utviklingen av lærerutdanningen har vært særlig preget av innføringen av de nye rammeplanene for BLU og GLU. Overgang til 5-årig master for lærerutdanningen i 2017 og nye karakterkrav for opptak, vil gi nye utfordringer. EVU-studier utvikles med utgangspunkt i anbudsutlysninger og andre henvendelser fra oppdragsgivere og føringer fra Udir. Institutt for sosialfag (ISOS) ved HS har påbegynt et omfattende arbeid med gjennomgang og endringer av fagplanene for bachelorstudiene. På bakgrunn av erfaringer arbeides det med en endring av studieløpene som innebærer en oppdeling i seks emner på hver 30 stp./ett semester i stedet for dagens 10 emner. Målet er at endringene skal bidra til bedre tydelighet i innholdet av utdanningen, og bedre sammenheng og progresjon. Ny fagplan skal foreligge pr.01.10 2016, og det legges opp til at kull 2017 tas opp etter de nye planene. Masterstudiet har hatt en revisjon av sin fagplan og ny fagplan ble iverksatt ved opptaket høsten 2015. Ved institutt for helsefag er det høsten 2014 gjennomført videreutdanning i «Klinisk geriatrisk kompetanse» på 15 studiepoeng, der 30 studenter gjennomførte eksamen. Sykepleieutdanningens fagplan er mye styrt av Rammeplan 2008. Utfordringer kan være å lage gode utdanninger etter samfunnets behov, samtidig som utdanningen er styrt av en ganske detaljert Rammeplan. Rammeplanen er ikke helt oppdatert i forhold til utviklingen og endringer i dagens helsevesen. Videreutdanningen i psykisk helsearbeid er styrt av Rammeplan 2005. Noe av de samme utfordringer som er nevnt over, gjelder også denne. Ved TF ble det høsten 2014 startet opp undervisning på engelsk i 9 emner i 5. semester. Alt undervisningsmateriell på engelsk er ferdig utarbeidet. Høsten 2015 starter TFs nettbaserte master. Alt materiell er ferdig utarbeidet. Det er tatt opp 20 studenter med oppstart uke 33. Det vil også bli startet opp to nettbaserte mastere høsten 2016. Arbeid med å etablere et masterprogram for Bygg er påbegynt. Erfaringsmessig er det vanskelig å rekruttere personer med førstekompetanse til bygg-programmene. Dette er kritisk, fordi to medarbeidere skal gå av med pensjon. En våren 2015 og en våren 2016. En søknad om master i elkraftteknikk er under utarbeidelse. Søknaden sendes medio oktober 2015, med forventet oppstart høst 2016. Gjennom Bransjefagrådene holder TF seg oppdatert på behovene industri- og næringsliv har. Samarbeidet har også vært viktig for utviklingen og etableringen av praksisperiode for byggstudentene. Studentene kan ta praksis som valgfag, og blir da utplassert i en bedrift. 2.5 Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse HiT har ingen rutiner for systematisk oppfølging av uteksaminerte kandidaters kompetanse. Fakultetene får likevel mange tilbakemeldinger fra arbeidslivet. For eksempel har TF fire bransjefagråd og samarbeidsavtale med Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Gjennom sitt etablerte kontaktnett får fakultetet gode tilbakemeldinger på at kandidatene er operative på flere relevante dataprogrammer som benyttes i arbeidslivet og har erfaring fra prosjektarbeid. Det kan være behov for å etablere en ordning for oppfølging av kandidatene. 12
2.6 Internasjonalt samarbeid Tabellene 9 og 10 viser studentmobilitet. Tabell 11 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. 2010 2011 2012 2013 2014 AF 73 67 72 71 81 EFL 46 53 47 52 60 HS 4 2 5 7 4 TF 7 9 14 15 20 HiT (uspesifisert - 6 2 17 - underenhet) Totalt HiT 130 137 140 162 165 Tabell 9. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram. Tallene er hentet fra DBH Tallet på innreisende studenter er omtrent på nivå med 2014. Eventuelle utvekslingsstudenter på ph.d.- nivå er inkludert i tallene. HS har svært få innreisende innvekslingsstudenter. Undervisningen må følges på norsk. Derfor er språkutfordringer en av årsakene til det lave antallet. 2010 2011 2012 2013 2014 AF 12 9 18 19 27 EFL 4 8 8 8 9 HS - 17 19 21 20 TF 4 6 1 16 22 HiT (uspesifisert - 1 - - - underenhet) Totalt HiT 20 41 46 64 78 Tabell 10. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tallene er hentet fra DBH Antall utreisende studenter fortsetter å øke. I tillegg til utvekslinger på 3 måneder eller mer har HiT også mange studenter på kortere opphold i utlandet. 185 studenter har vært ute på slike kortere opphold i 2014, jf. Årsrapport 2014-2015 for HiT. Flere av disse studentene har vært på praksisopphold. 13
2010 2011 2012 2013 2014 Fremmedspråklige 750 830 980 842,5 962,5 utdanningstilbud ved HiT Tabell 11. Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer 2014-2015. Tilbudene er målt i antall studiepoeng. Det totale omfanget av fremmedspråklige utdanningstilbud har i 2014 hatt en fin økning. Tallet på studiepoeng som blir rapportert (emner med 10 studiepoeng eller mer) kan variere noe fra år til år som følge av at det fra tid til annet blir gjort endringer i studieplaner. HiT har et godt tilbud av kortere studieprogram (med lengde på et til to semester) innen ulike fagområde med undervisning på engelsk. I 2014-2015 hadde HiT 15 ulike program av denne typen på bachelor- og masternivå. Ph.d.-programmene i teknologi og økologi blir også undervist/veiledet på engelsk. 2.7 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Studentdeltakelsen i elektronisk sluttevaluering av emner har økt etter implementering av et nytt elektronisk system. For at studentenes motivasjon skal holde seg er det svært viktig at høgskolen følger opp tilbakemeldingene og informerer om resultatene av oppfølgingen. Våren 2015 gikk svarprosenten ned ved alle fakultetene. Studentene utsettes for mange evalueringer og andre undersøkelse både fra HiT og eksterne aktører. Det er viktig at alle undersøkelser HiT sender ut, koordineres og vurderes, slik at belastningen ikke blir for stor for studentene. Dette bør gjennomgås på i 2016. HS melder spesielt om at rammeplanen for sykepleie setter krav til 50 % veiledet praksis i sykepleieutdanningen og dette er spesifisert ned til antall uker innenfor hvert spesialområde. Fakultetet erfarer at behovet for antall plasser for studenter i praksis ikke samsvarer med det tallet praksisfeltet kan tilby. Dette er en stor og voksende utfordring i og med at fakultetet har et høyt antall studenter som skal ha praksis. Det er store strukturelle endringer i helsevesenet blant annet på grunn av Samhandlingsreformen, sammen med en ganske detaljstyrende rammeplan gir dette fakultetet utfordringer. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning HiT søker generelt å gi forskningsbasert undervisning innen alle fagområder. Tildelt FoU-tid skal i neste omgang bidra til blant annet å styrke undervisningen. NOKUTs studietilsynsforskrift inneholder bla. krav om at alle studie- og fagplaner skal vise tilfredsstillende kobling til forskning. Alle fakultetene rapporterer at studentene på både bachelor- og mastergradsnivå involveres i FoUarbeid. Ved AF involveres studentene på mastergradsnivå i aktiv forskning. AF har mange prosjekter, også bokprosjekter, på tvers av institutter og fakulteter og gir i sin rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid flere eksempler på prosjekter hvor studentene involveres, jf. vedlegg 1. Ved EFL involveres studentene i forskning gjennom kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk og akademisk skriving. Mange får direkte kontakt med FoU gjennom bachelorgradsoppgaven. Ved HS involveres studentene i flere FoU-prosjekter, både på bachelor- og mastergradsnivå. Ved TF benyttes forskningsprosjekter aktivt i undervisningen på alle nivåer. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling En rekke ordninger for kompetanseheving er i gang, for eksempel førstelektorprogram, intern finansiering av doktorgradsutdanning, stipendordning for høgskolelærere, studiepermisjon for tekniskadministrative stillinger m.v. I tillegg gis det tilbud om internt kurs i høgskolepedagogikk. Kurset er 14
rettet både mot medarbeidere som trenger kurset for å få godkjent pedagogisk kompetanse, og mot andre som ønsker påfyll/oppfriskning innen høgskolepedagogikk. I studieåret 2014/2015 var det 12 tilsatte som gjennomførte kurset. Alle fakultetene har tilsatte i ulike kvalifiseringsløp som mastergrads-, ph.d- eller førstelektorkompetanseløp. 3.3 Spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet HiTs tilsatte uten formell pedagogisk kompetanse skal gjennomføre internopplæringen i høyskolepedagogikk. Videre er det viktig å stimulere ordninger med kollegaveiledning/mentorvirksomhet. Å utnytte samspillet mellom forskning og undervisning er vesentlig for å opprettholde et høyt faglig nivå på undervisningen. Av utfordringer innen kompetanseheving nevnes rekruttering for å finne den riktige kompetansen. Spesielt krevende er dette for noen fagområder der aktuelle kandidater ofte får bedre tilbud fra andre arbeidsgivere. Det vises for øvrig til fakultetenes årsrapporter om studiekvalitet og kvalitetsarbeid (vedlegg 1-4). 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent 4.1.1 Karakterfordeling Karakterfordelingen ved fakultetene og HiT totalt er i grove trekk som innen sektoren ellers, dvs. at karakterene A og B benyttes noe mer enn forventet. I årsrapportene om studiekvalitet og kvalitetsarbeid de siste årene, har det blitt vist til behov for tiltak som for HiT samlet kan bidra til felles forståelse for bruken av bokstavkarakterene. UHR ga i 2012 et prosjektoppdrag om bruken av karakterskalaen i UH-sektoren og utdanningstilbudenes merverdi, justert for ulik karakterpraksis til Senter for økonomisk forskning (SØF). SØF avga sin rapport i august 2013. Hovedfunnene i SØF-rapporten er beskrevet i Kvalitetsrapporten for studieåret 2012/2103, jf. S-sak 96/13. På bakgrunn av resultatene i SØF-rapporten ble det satt i gang et arbeid for å vurdere karakterbruk og kvalitet i utdanningene ved HiT. En arbeidsgruppe kartla blant annet sammenhengen mellom inntaksog resultatkvalitet, avgrenset til utvalgte bachelorgradsprogram og analysere karakterfordelingen i tillegg til å vurdere bruk av ekstern sensor. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i september 2015. Rapporten fra arbeidsgruppen vil bli behandlet i Utdanningsutvalget høsten 2015. Nedenfor er trendene for sektoren generelt, HiT og det enkelte fakultet beskrevet. 15
Tabell 12 og figur 4 viser fordelingen av bokstavkarakterene for lavere grad 2014 (snitt for året, egenfinansierte studenter). Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F AF 8,2 21,3 26,4 17,9 10,5 15,7 EFL 8,8 37,5 35,1 17,0 4,7 6,6 HS 8,8 22,0 31,1 22,0 7,9 8,2 TF 8,0 19,2 30,3 18,5 7,5 16,5 Totalt HiT 8,4 22,7 29,9 18,2 8,2 12,6 Statlige høgskoler 10,2 23,9 30,5 17,0 8,3 10,2 Universiteter 10,4 23,6 30,8 17,1 8,4 9,7 Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene 2014 (egenfinansierte studenter, lavere grad). Tallene er hentet fra DBH 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Karakterfordeling (%) ved HiT i 2014, lavere grad A B C D E F Figur 4. Karakterfordeling 2014, lavere grad. AF EFL HS TF Totalt HiT Statlige høgskoler Universiteter Tabell 13 og figur 5 viser fordelingen av bokstavkarakterene for mastergrad 2014 (snitt for året, egenfinansierte studenter). Prosent totalt kar. A Prosent totalt kar. B Prosent totalt kar. C Prosent totalt kar. D Prosent totalt kar. E Prosent totalt kar. F AF 13,4 37,8 30,4 12,5 2,7 3,3 EFL 11,1 41,6 31,6 12,1 2,6 101 HS 14,1 30,4 30,4 18,5 3,3 3,3 TF 9,2 20,7 35,8 20,2 6,7 7,4 Totalt HiT 10,7 28,0 33,7 17,2 5,0 5,3 Statlige høgskoler 14,0 32,2 31,0 13,6 4,5 4,7 Universiteter 14,8 29,6 21,2 14,0 6,4 6,0 Tabell 13. Bruk av bokstavkarakterene 2014 (snitt for året), (egenfinansierte studenter, mastergrad). Tallene er hentet fra DBH 16
45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Karakterfordeling (%) ved HiT i 2014, mastergrad A B C D E F Figur 5. Karakterfordeling 2014, mastergrad Tabell 14 viser karakterfordeling i prosent 2014, bestått/ikke bestått, lavere grad Bestått Ikke bestått AF 99,8 0,2 EFL 94,9 5,1 HS 96,7 3,3 TF 100,0 - Totalt HiT 96,5 3,5 Statlige høgskoler 93,3 6,7 Universiteter 91,8 8,2 Tabell 14. karakterfordeling i prosent 2014. Bestått/ikke bestått, lavere grad Tabell 15. viser karakterfordeling i prosent 2014, bestått/ikke bestått, mastergrad. AF EFL HS TF Totalt HiT Statlige høgskoler Universiteter Bestått Ikke bestått EFL 100,0 0,0 Totalt HiT 100,0 0,0 Statlige høgskoler 93,9 6,1 Universiteter 94,9 5,1 Tabell 15. Karakterfordeling i prosent 2014. Bestått/ikke bestått mastergrad. * rekker der verdien er mindre enn 5 vises ikke i DBH. Fordelingen av bokstavkarakterer ligner på resultatet fra tidligere år og ligger for HiT ganske likt med statlige høgskoler forøvrig. Det er i all hovedsak EFL som bruker karakterskalaen bestått/ikke bestått for mastergrad. 17
4.1.2 Strykprosent Tabell 16 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte) 2011 2012 2013 2014 AF 12,3 13,1 12,5 14,5 EFL 5,5 5,6 5,0 5,8 HS 6,7 8,0 8,0 6,1 TF 9,5 9,6 12,4 14,7 Totalt HiT 9,1 9,5 9,6 10,7 Statlige høgskoler 8,4 8,7 8,6 9,0 Universiteter 7,3 7,4 7,6 8,1 Tabell 16. Strykprosent (egenfinansierte) Tallene er hentet fra DBH Strykprosenten ved fakultetene har i 2014 gått litt opp. Tre av fakultetene har hatt en økning i prosent stryk. Et unntak er HS, hvor strykprosenten har gått en del ned. Resultatene ovenfor viser gjennomsnittet for strykprosent våren og høsten 2014. AF og TF øker mest og ligger generelt høyere enn EFL og HS. Ved AF er det i hovedsak IØI som har høy strykprosent Emnene det gjelder er vanskelige emner og mange studenter har dårlige forkunnskaper. Ved TF er i all hovedsak de store realfagene matematikk og fysikk som trekker snittet opp. TF beskriver i sin kvalitetsrapport for 2014/2015 at det gjennomføres flere systematiske tiltak for å redusere strykprosent og øke gjennomstrømningen i disse fagene. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Antall ferdige kandidater og gjennomføringsgrad kan brukes for å måle læringsutbyttet. Bestått karakter betyr at minstekravene til oppnådd læringsutbytte i prinsippet er tilfredsstilt. 4.2.1 Ferdige kandidater Tabell 17 viser antall egenfinansierte ferdige kandidater i tidsrommet 2011 til 2014, dvs. personer som har gjennomført en vitnemålsgivende utdanning med utgangspunkt i godkjente kandidatbenevnelser gitt av departementet på grunnlag av FOR 2005-12-16 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger. I tillegg er personer som fullfører praktisk-pedagogisk utdanning rapportert i denne tabellen. 2011 2012 2013 2014 AF 317 244 344 304 EFL 383 363 457 511 HS 212 190 225 237 TF 198 196 205 196 Totalt HiT 1110 993 1231 1248 Tabell 17. Ferdige kandidater (egenfinansierte), snitt for året Tallene er hentet fra DBH Antall ferdige kandidater har i 2014 hatt en liten økning sammenliknet med 2013. Det er spesielt EFL som øker. AF og TF går ned i 2014. Ser man på antall ferdige kandidater våren 2015 er det en økning på fra 1149 til 1224. Dette utgjør en økning på 6,5 % sammenliknet med våren 2014. 18
4.2.2 Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater 2011 2012 2013 2014 AF 273 202 299 271 EFL 318 343 314 339 HS 199 190 209 225 TF 143 146 149 133 Totalt HiT 842 881 898 876 Tabell 18. Uteksaminerte bachelorgradskandidater, egenfinansierte, totalt. Tallene er hentet fra DBH Totalt sett har det vært en nedgang i antall uteksaminerte bachelorgradskandidater. EFL og HS har hatt en god økning i 2014. Ved AF og Institutt for idrett og friluftslivsfag (IFIF) er det under 50 % som gjennomfører bachelorgraden etter ordinær studieplan. Stadig flere velger et selvkomponert bachelorløp. 4.2.3 Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater 2011 2012 2013 2014 AF 42 42 43 32 EFL 19 20 35 36 HS 13 11 16 12 TF 51 44 56 63 Totalt HiT 125 117 150 143 Tabell 19. Uteksaminerte mastergradskandidater, egenfinansierte, totalt Totalt sett har det vært en nedgang i 2014 i antall uteksaminerte mastergradskandidater. Det er spesielt en stor økning i gjennomføringsgraden ved TF, mens gjennomføringsgraden ved AF går ned. Tallene for 2015 er ikke klare, men det ligger an til at gjennomføringsgraden på master ved AF kommer opp på nivået for 2011-2013. 4.2.4 Tallet på PhD-avtaler Tabell 20 viser antall personer som har inngått nye doktorgradsavtaler (i organisert forskerutdanning). Tabellen omfatter kun personer på HiTs doktorgradsprogrammer. Personer som er ansatt som doktorgradsstipendiater i samarbeid med en annen institusjon, rapporteres kun av den institusjonen som har rett til å tildele graden. 2010 2011 2012 2013 2014 Nye avtaler: Prosess, energi og automatisering 19 5 6 3 6 Nye avtaler: Økologi - 4 6 6 4 Nye avtaler: Kultur - - 2 7 5 Totalt antall avtaler ved HiT 19 9 14 16 15 Tabell 20. Antall ph.d -avtaler, hele året Tallene er hentet fra DBH I 2014 ble det inngått femten nye ph.d.-avtaler. 19
Tabell 21 viser antall personer som har doktorgradsavtaler (i organisert forskerutdanning) 2011 2012 2013 2014 Ph.d. i Prosess, energi og automatisering 29 29 21 23 Ph.d. i økologi 4 10 16 18 Ph.d. i kultur - 2 8 14 Totalt antall avtaler ved HiT 33 41 45 55 Tabell 21 Totalt antall ph.d.-avtaler, høst Tallene er hentet fra DBH 4.2.5 Tallet på avlagte PhD-avhandlinger Tabell 22. viser antall avlagte PhD-grader ved HiT. 2012 2013 2014 Ph.d. i økologi - 1 1 Ph.d. i kultur - - - Ph.d. i Prosess, energi 5 3 7 og automatisering Totalt HiT 5 4 8 Tallene er hentet fra DBH TF ligger godt an når det gjelder disputaser og hadde 7 disputaser i 2014 og forventer minst like mange i 2015 og 2016. Utfordringen er å klare det innenfor normert tid. I tillegg til HiTs egne ph.d.-program har HiT mange tilsatte i stipendiatstillinger som er tatt opp ved eksterne institusjoner. Tabell 23. viser antall ph.d.-avhandlinger som er avlagt av HiTs stipendiater ved andre institusjoner. 2010 2011 2012 2013 2014 AF 1 3 - - - EFL 1 2 2 1 3 HS 1-1 - - TF 5 3 1 1 - Totalt HiT 8 8 4 2 3 Tabell 23. Avlagte ph.d.-avhandlinger ved andre institusjoner 4.2.5 Gjennomføringsgrad i henhold til avtalt utdanningsplan Som et ledd i kvalitetsarbeidet i utdanningen skal det utarbeides utdanningsplaner for hver student der det bl.a. fastsettes mål for den enkeltes årlige studiepoengproduksjon. Tabell 24 nedenfor viser forholdet mellom planlagt studiepoengproduksjon og den faktiske produksjonen. Med utgangspunkt i studentenes inngåtte utdanningsplaner rapporteres antall planlagte studiepoeng, dvs. antall studiepoeng som studentene har planlagt å gå opp til eksamen i løpet av et kalenderår, og antall gjennomførte studiepoeng, dvs. antall studiepoeng studentene har bestått i løpet av det samme kalenderåret. Rapporteringen blir på tvers av årskull, dvs. studentenes planlagte/gjennomførte studiepoeng summeres uavhengig av når de startet på studiet. Det rapporteres på studieprogramnivå. Data omfatter kun studenter som har inngått utdanningsplan (jf. DBH). 20