Innhold. 1. Innledning. 2. Generelt

Innhold 1. Innledning 2. Generelt 3. Særbestemmelser - barnehager, skolefristidsordninger og skole 3.1 Generelt 3.1.1 Styrer i barnehage 3.1.2 Daglig leder i skolefritidsordningen 3.2 Pedagogisk personale i barnehager fra 1.8.2012 3.2 Pedagogisk personale i skolefritidsordninger 3.3 Det øvrige personalet 3.3.1 Barnehager 3.3.2 Skolefritidsordninger 3.3.3 Skole 3.4 Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) 3.5 Ferie (barnehager, skolefritidsordninger og skole) 4. Særbestemmelser familiebarnehager 4.1 Arbeidstid 4.2 Reduksjon av lønn 4.3 Kompensasjon 4.4 Vikarordning 4.5 Ferie Inngåelse av lokale forsøksordninger KS' kommentar til avtalen B-rundskriv 6/2001: Vedrørende revisjon av særavtale for barnehager, skolefritidsordninger og skole 2

Forord Dette er en veiledning til særavtalen for barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager (SFS 2201). Mange tillitsvalgte bruker denne avtalen aktivt overfor arbeidsgiver. For å oppnå gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene er det viktig å utnytte avtaleverket best mulig. Utdanningsforbundet oppfordrer derfor tillitsvalgte i fylkeslagene og lokallagene til å skolere lokale tillitsvalgte og arbeidsplasstillitsvalgte i særavtalen og bruke den aktivt. Veiledningen kan være et nyttig hjelpemiddel i dette arbeidet. Lykke til! Lasse Kolstad Leder for seksjon forhandlinger Anne Carlsen seniorkonsulent Revidert september 2012 3

Oppbygging av veiledningen Veiledningen tar utgangspunkt i de enkelte punktene i avtaleteksten, men tar ikke med seg hele avtalen. Avtaleteksten er skrevet i fet kursiv. Etter hvert punkt i avtalen er Utdannings-forbundets kommentarer/ veiledningstekst skrevet med rød, fet skrift. Sitater fra andre deler av avtaleverket / andre dokumenter er skrevet i kursiv. Skolefritidsordningen er forkortet til SFO flere steder i teksten. 1. Innledning Denne særavtalen er inngått med hjemmel i Hovedtariffavtalens kapittel 0 mellom Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet m.fl. 2. Generelt Som hovedregel gjelder HTA og aktuelle sentrale særavtaler, dog med de unntak og tillegg som framgår av denne avtalen. Hovedtariffavtalens kapittel 0 er samtidig Hovedavtalens del A, se side 1 i Hovedtariffavtalen (HTA). Innholdet i ovenstående punkter 1 og 2 betyr at denne særavtalen (SFS 2201) sammen med eventuelle andre særavtaler er knyttet opp til og dermed en del av Hovedtariffavtalen mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Utdanningsforbundet. SFS 2201 er med andre ord en tariffavtale. 4

3. Særbestemmelser for barnehager, skolefritidsordninger og skole 3.1 Generelt Tilsatte med stillingskombinasjoner innenfor områdene barnehage, skolefritidsordninger og øvrig elevrettet arbeid skal ha sine stillinger betraktet som ett arbeidsforhold, jf. HTA kap. 1 2.3. Dersom ansatte i for eksempel et oppvekstsenter, jobber både i barnehagen og i SFO, er dette å regne som ett ansettelsesforhold. Det samme kan være aktuelt for stillingskombinasjoner i SFO hvor undervisningsstilling er en del av kombinasjonen. Det er imidlertid viktig å se kombinasjonsstillinger SFO/undervisning i sammenheng slik at man samlet kan få innberettet pensjonsgrunnlaget til en pensjonskasse. Tillitsvalgte kan påse at arbeidsgiver sørger for at medlemmer som har stillinger som omfattes av ulike pensjonsordninger, får ordnet det slik at pensjonsgrunnlaget blir samlet i én pensjonskasse. Det kan enten avtales en generell ordning for slike tilfeller, eller det kan tas opp med arbeidsgiver i det enkelte tilfelle. Henvisningen til Hovedtariffavtalens kap. 1 2.3 gjelder punktet om Deltid/midlertidig tilsatt, hvor det står at Det skal som hovedregel tilsettes i full stilling, med mindre omfanget av arbeidet eller en vurdering av arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Dette gjelder alle stillingene i barnehage og SFO, men for Utdanningsforbundet er det viktig å være spesielt oppmerksom på stillingen som styrer i barnehage og leder i SFO, jf. punktene 3.1.1 første avsnitt og 3.1.2 første avsnitt i denne særavtalen. I Hovedavtalens kap.1 2.3 står det også at " Ved ledig stilling skal deltidstilsatte ved intern utlysning tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen. Og Arbeidsgiver skal generelt informere og drøfte bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte. Dette er det viktig å huske på og bruke. Tillitsvalgte lokalt må være aktive og påse at kommunen følger tariffavtalen. 3.1.1 Styrer i barnehage 1. avsnitt: En barnehage skal som hovedregel ha styrer i hel stilling, jf. HTA kap. 1 2.3. Styreren i en barnehage skal, uavhengig av barnehagens størrelse / antall godkjente plasser, ha hel (100 %) stilling. Styreren skal lønnes som styrer i hele stillingen, selv om en del av stillingen i enkelte tilfeller brukes på avdeling i direkte arbeid med barn. En styreransatt kan altså ikke ha "halv stilling" som styrer og "halv stilling" som pedagogisk leder, men hel stilling som styrer med oppgave som pedagogisk leder i deler av stillingen. Denne bestemmelsen kan få andre konsekvenser når det gjelder korttidsbarnehager. Her må man bruke skjønn, og huske bestemmelsen i HTA kap.1 2.3 Arbeidsgiver skal informere og drøfte bruk av deltidsstillinger med de tillitsvalgte. Viser for øvrig til Kunnskapsdepartementets rundskriv F-08/2006, merknader til Barnehageloven, 17 Styrer, andre ledd, som bl.a. beskriver styrerressursen. 2. avsnitt: I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. 5

I barnehager som er godkjent for plass til 42 barn eller mer, skal hele stillingen til styreren (100 %) være avsatt til lederoppgaver. Dette er ikke et forhandlings- eller drøftingstema, men noe kommunen skal forholde seg til. Det betyr at styreren ikke skal bruke deler av sin stilling til arbeid i barnegruppen. Styreren kan i disse barnehagene ikke ha funksjon som pedagogisk leder eller støttepedagog. Hun kan heller ikke regnes med som pedagogisk personale i relasjon til antall barn per pedagog jf. Barnehagelovens Forskrift om pedagogisk bemanning, 1 Norm for pedagogisk bemanning. Tiden til ledelse, som er relatert til antall godkjente plasser i barnehagen, er uavhengig av alderen på barna. Barn under tre år gjelder ikke for to i denne sammenhengen. 42 godkjente plasser er plass til 42 barn på heltid (eller flere på deltid) uansett hvilken alder barna har. Dersom barnehagen for eksempel er organisert i 1 5-årsavdelinger med barn over og under tre år, vil antall barn kunne variere noe fra år til år. Dette er avhengig av hvor mange barn som er over tre år og hvor mange som er under. Dersom antall barn varierer, skal ikke dette influere på styrers tid til ledelse. Denne er knyttet til antall godkjente plasser i barnehagen, og er ikke avhengig av variabler fra år til år. Barnehager som er godkjent med plass til færre enn 42 barn, kan også operere med delte plasser slik at det i realiteten går flere barn i barnehagen. Dette resulterer ikke nødvendigvis i mer tid til ledelse, fordi det tas utgangspunkt i antall godkjente plasser og ikke i antall barn som benytter/deler disse. Det er en god idé å drøfte spørsmålet om delte plasser med kommunen, enten på et drøftingsmøte eller kontaktmøte. 3. avsnitt: I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer. Utdanningsforbundet mener at det i barnehager med tilsvarende fire ordinære avdelinger eller mer, bør være assisterende styrer. Dersom kommunen ikke på eget initiativ oppretter stillinger som assisterende styrer ved store barnehager, bør Utdanningsforbundet lokalt jobbe for dette. Forbundet kan i det generelle lønnspolitiske samarbeidet i kommunen, for eksempel i kontaktmøter, ta opp og diskutere/drøfte problemstillinger omkring behovet for assisterende styrer i store barnehager. Man kan også be om egne forhandlinger/drøftinger om saken eller ta opp temaet i lokale lønnsforhandlinger. I B-rundskriv 6/2001, som står gjengitt bakerst i dette heftet, har KS skrevet et eget avsnitt som omhandler assisterende styrer. Her er det bl.a. argumentasjon for og beskrivelse av hvorfor det kan være nødvendig å opprette en slik stilling. Det betyr at alle kommuner skal være kjent med KS sitt syn. Det står også at Barnehageeiere vurderer selv behovet for å ta den nye stillingskoden i bruk.. Stillingskoden (som ikke lenger er ny) ligger i Hovedtariffavtalens Kapittel 4 - Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser, og er definert som en lederkode. Formuleringen fra KS er ikke til hinder for at Utdanningsforbundet, slik det er nevnt ovenfor, kan be om forhandlinger/drøftinger om temaet. 4. avsnitt: Styrer i mindre barnehager kan også utføre andre arbeidsoppgaver enn dem som naturlig tilligger styrer (for eksempel arbeid i barnegruppe). Disse oppgavene tidsdimensjoneres etter drøftinger lokalt, likevel slik at tid til lederoppgaver skal utgjøre minimum 35 % av styrers stilling. I barnehager som er godkjent med plass til færre enn 42 barn og hvor kommunen ønsker at barnehagen skal ha styrer med en del av sin arbeidstid i barnegruppen, altså mindre enn 100 % av 6

stillingen til lederoppgaver, skal tidsdimensjoneringen av lederoppgavene drøftes mellom kommunen og Utdanningsforbundets tillitsvalgte lokalt. Kommunen kan ikke fastsette tid til ledelse i en slik barnehage til under 100 % av styrers stilling uten først å drøfte dette med tillitsvalgte. Her er det altså ingen forhandlingsrett, men en drøftingsrett. Det betyr ikke at tillitsvalgte ikke kan be om forhandlinger om temaet, men man har ikke krav på å få det. Ingen styrer i barnehage kan ha mindre tid til ledelse enn 35 % av styrerens stilling. Det er viktig å være oppmerksom på at dersom styrer for eksempel har nedsatt stilling på grunn av omsorgspermisjon eller annet, skal eventuell reduksjon av tid til ledelse i regnes ut fra 100 % styrerstilling. I eventuelle drøftinger om dette er det altså forholdet mellom størrelsen på barnehagen (antall godkjente plasser) og tid til ledelse i en skala mellom 100 % og 35 % av styrers stilling, som er tema. Det kan hende at en kommune gjør et formelt vedtak i kommunestyret om at antall plasser i barnehagen skal reduseres. Tid til ledelse i en barnehage kan ikke endres ensidig av kommunen. Dersom formelle vedtak er fattet, må eventuell ny tidsdimensjonering av lederoppgavene drøftes med lokale tillitsvalgte, før vedtak settes i verk. 5. avsnitt: Fellesbestemmelsenes pkt. 6.3 gjøres gjeldende for styrer i barnehager, men for styrer som har over halve stillingen i avdeling/sammen med barna, kan det i stedet gis overtidsgodtgjøring for pålagt møtevirksomhet på linje med det øvrige personalet. Fellesbestemmelsenes punkt 6.3 dreier seg om arbeidstakere som er unntatt fra overtidsbestemmelsene. Bestemmelsen sier bl.a. at arbeidstakere som er omfattet av arbeidsmiljølovens 10-12(2) kan tilstås en fast godtgjøring for arbeid utover ordinær arbeidstid. Dette er en "kanbestemmelse" og behøver ikke bety at styrere får denne godtgjøringen. Det er viktig at lokallagene bruker den muligheten bestemmelsen gir, dersom styrerne i kommunen ikke allerede har en fast godtgjøring. Be om egne forhandlinger. Ta dette opp i faste lønnspolitiske samarbeidsmøter med kommunen. Dersom det ikke finnes faste kontaktmøter med arbeidsgiver, kan Utdanningsforbundets tillitsvalgte initiere slike møter og invitere kommunen til samarbeid. Ta eventuelt kontakt med andre fagforeninger der det er klima for det. Det er ikke nødvendig å tenke tradisjonelt samarbeid i hovedsammenslutning lokalt. Det er viktig, og ofte lurt, å tenke utradisjonelt og utover de vanlige konstellasjonene når det gjelder samarbeid med andre. 6. avsnitt Merknad, sikringsbestemmelse: Styrer som per 1. januar 1996 hadde fått fastsatt høyere andel tid til lederoppgaver, bibeholder rett til slik tidsavsetting så lenge de er i styrerstillingen. Denne merknaden dreier seg i hovedsak om styrere i barnehager som er godkjent for færre enn 42 plasser. Bestemmelsen sikrer at slike barnehager, dersom styreren har 100 % administrasjonstid eller mer tid til ledelse enn avtalen hjemler og har vært ansatt i barnehagen siden 1. januar 1996 eller tidligere, bibeholder tiden de har til lederoppgaver. Dette er uavhengig av barnehagens størrelse. Sikringen av tid til ledelse for styrere i barnehager gjelder altså bare for tid til ledelse fastsatt før 1. januar 1996. For tid til ledelse fastsatt etter denne datoen, vil det ikke være noen sikring utover avtalens egen ordlyd. Dette vil i realiteten bety at tidsdimensjoneringen for lederoppgaver her følger styreren og hennes ansettelsesforhold, og ikke barnehagen. Dersom 7

kommunen ønsker endring av tiden til lederoppgaver i slike barnehager, kan dette først skje ved nytilsetting av styrer i disse barnehagene. 3.1.2 Daglig leder i skolefritidsordningen 1. avsnitt: I skolefritidsordninger som samlet har innskrevet 60 barn eller mer, skal det som hovedregel tilsettes daglig leder i hel stilling. I mindre skolefritidsordninger kan daglig leder også utføre andre arbeids-oppgaver utover funksjonen som daglig leder. Det foretas en forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse, dog slik at minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til ledelse. Der det er innskrevet 60 barn eller mer skal det altså tilsettes daglig leder som har 100 % tid til ledelse. Utdanningsforbundet mener at rektor ikke kan ha daglig lederfunksjon her, dersom man skal følge denne særavtalen. I merknadene til 13-7 i Opplæringslova, er rektor definert som en person/funksjon, og daglig leder i SFO som en annen person/funksjon. Dette understøtter Utdanningsforbundets synspunkt om at SFO skal ha egen daglig leder og at det ikke er forenlig å være rektor på skolen og samtidig daglig leder i SFO. Minimum 20 % av hel stilling skal avsettes til tid til ledelse i mindre skolefritidsordninger. Dette betyr at daglig leder i SFO ikke kan være tilsatt i full stilling i annen virksomhet (rektor) dersom man skal følge denne særavtalen. Ved forholdsmessig reduksjon av tid til ledelse ved mindre SFO, har organisasjonene ikke drøftingsrett med bakgrunn i denne avtalen. Slike endringer er det imidlertid vanlig å ta opp med bakgrunn i Hovedavtalens bestemmelser. Dette hindrer ikke at tillitsvalgte kan be om drøftinger, men en eventuell avvisning må aksepteres. 2. avsnitt: Daglig leder som per 1. august 1999 hadde fått fastsatt høyere andel tid til lederoppgaver, bibeholder rett til slik tidsavsetting så lenge de er i stillingen som daglig leder. Se kommentar under punkt 3.1.1, 6. avsnitt. 3.2 Pedagogisk personale i barnehager fra 1.8.2012 Overskriften viser at den nye ordlyden i punkt 3.2, gjelder fra 1.8.2012, og at den bare gjelder for pedagogisk personale i barnehager. Punktet gjelder også for ansatte uten lovfestet utdanning som innehar stilling som pedagogisk leder, jf innvilget dispensasjon fra utdanningskravet. Punktet gjelder ikke for assistenter og fagarbeidere. Pedagogisk personale i SFO omfattes ikke av den nye teksten. 1. setning Den ordinære arbeidstiden er 37,5 timer per uke. Den ukentlige arbeidstiden da man skal utføre arbeid for arbeidsgiver er 37,5 timer. Denne kan ikke gjennomsnittsberegnes. Innenfor den ordinære arbeidstiden på 37,5 timer/u, skal alle oppgaver den enkelte pedagog/førskolelærer har, løses. Blir det pålagt/avtalt arbeid av noen art (barn ikke hentet, 8

foreldrekontakt, faglig planlegging, faglig samarbeid, m.m.), utover 37,5 timer i uken, er det å regne som overtid. Et eksempel på forhold som vil kunne utløse overtid kan være: Dersom ped. leder blir bedt om å fungere som vikar / gå inn i barnegruppa pga. sykdom blant ansatte, i de timer som er avsatt på pedagogens arbeidsplan til planlegging etc., vi «kompensasjon» for tapet av planleggingstiden kunne skje på følgende måter: 1. Den tapte planleggingstiden legges til et annet tidspunkt innenfor ordinær arbeidstid, så raskt som mulig eller 2. Pedagogisk leder blir bedt om / pålagt å legge planleggingstiden utenfor 7,5 t/d eller 37,5 t/u, og dette utløser overtid. Det skal avsettes minst 4 timer per uke til faglig planlegging etc. og denne tiden kan ikke byttes til annet arbeid uten at det gis anledning til å legge den faglige planleggingen etc. på et annet tidspunkt. Personalmøter eller andre avtalte/pålagte møter som blir lagt på kveldstid og som medfører at arbeidstiden blir mer enn 37,5 timer i uken gir rett til overtid. Overtid foreligger altså når man blir pålagt eller har avtalt oppgaver med arbeidsgiver, slik at arbeidstiden i eller utenfor institusjonen samlet blir mer enn 7,5 t per dag eller i løpet av uken blir mer enn 37,5 timer. Overtidsarbeid skal godtgjøres etter 6 i Hovedtariffavtalen. 2. setning Av denne avsettes minst 4 timer i gjennomsnitt per uke til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Innenfor 37,5 t per uke skal minst 4 timer i gjennomsnitt per uke avsettes. Minst betyr at det kan avsettes mer enn 4 timer i gjennomsnitt pr uke. Det betyr at man f. eks. kan avsette 5 timer i gjennomsnitt per uke hvis man har behov for, og blir enige om det. Avsetter man mer enn 4 timer i uken, kan det bety at det blir mindre tid til andre gjøremål og oppgaver, som for eksempel arbeidet i barnegruppa etc. I gjennomsnitt betyr at man den ene uken kan avsette mindre enn 4 timer, for eksempel 3 timer innenfor de 37,5 timene, men da må man en annen uke avsette tilsvarende flere timer f eks 5 timer innenfor de 37,5 timene. Disse minst 4 timene skal avsettes til faglig samarbeid, faglig planlegging, faglige forberedelser, faglig tilrettelegging av aktiviteter og liknende. Punktet 3.2 er et punkt bare for pedagogene i barnehagen og det arbeidet som beskrives i dette punktet er faglig arbeid. Faglig samarbeid i denne sammenheng, er samarbeid mellom de pedagogiske lederne/ førskolelærerne. Det kan foregå i ulike møter, andre fora eller kurs/skolering som tar opp faglige tema. 9

Arbeidsgiver/styrer kan ikke pålegge ped.ledere/førskolelærere å løse, gjennomføre eller planlegge praktisk-administrative oppgaver innenfor de minst 4 timene. Praktisk-administrative oppgaver kan for eksempel være å ringe etter vikar ved sykdom, føre fraværslister og lignende. Planlegging er faglig planlegging som skal foregå både individuelt og i fellesskap med de andre pedagogene. For eksempel å lese seg opp på ulike tema, innhente stoff / kunnskap om et tema det skal arbeides med i barnegruppa eller barnehagen som helhet m.m. Igjen punkt 3.2 gjelder bare pedagogene. Forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende er det faglige arbeidet som må til for å legge grunnlaget for arbeidet med det øvrige personalet og med det enkelte barn og barnegruppa. Ingen av partene har gitt uttrykk for at snittiden på 4 timer pr uke til planleggingsaktiviteter m.m. for pedagogisk personale kan reduseres, og tiden bør heller ikke begrenses til 4 timer (fra premissene i nemndas kjennelse). Arbeidet skjer både i form av individuelle aktiviteter og samarbeidende/kollektive aktiviteter (fra premissene i nemndas kjennelse). Førskolelærernes tid til individuelt arbeid må sikres i prosessene om arbeidstidsordningene i barnehagen. Man kan ikke bruke av de fire timene til for eksempel veiledning av eller fellesmøter med det øvrige personalet. Til planlegging og fellesmøter med det øvrige personalet har vi blant annet avdelingsmøter, personalmøter og bestemmelsen i punkt 3.4. Planlegging/ samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole). 3. setning Bruken av tiden skjer etter drøftinger med de ansatte. For å få til gode prosesser med implementering av endret bestemmelse om arbeidstidsordning i barnehagene, er det viktig å involvere de hovedtillitsvalgte på lokalplan (kommuneplan) i aller første runde. Vi viser til Hovedavtalens Del B, 1 Formål, samarbeid og medbestemmelse og til 3-2 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter punkt a). I møter mellom hovedtillitsvalgte og kommunen er det bl.a. viktig å ha med: hvordan skape rammer for gode prosesser i den enkelte barnehage (når drøftes og diskuteres hva med hvem?), har barnehagene hensiktsmessige / fysisk tilrettelagte kontor/arbeidsplasser for faglige forberedelser, faglig samarbeid m.m., felles skolering av styrere og arbeidsplasstillitsvalgte eventuell mal for kvartalsvise, halvårlige planer som hjelp i arbeidet. gjennomgang av hva som utløser overtid vikarbruk m.m. Husk å føre referat fra møtene/drøftingene! Vi minner om teksten i premissene for kjennelsen Endringene i arbeidstidsbestemmelsene fører ikke til økonomisk innsparing for barnehageeier, men er ment å bidra til bedre kvalitet og en mer veldrevet barnehage til barnas og de ansattes beste. Disse møtene kan gjerne starte allerede nå, - så tidlig som mulig før 1.8.2012. I neste runde er det nyttig/viktig for gode prosesser i hver enkelt barnehage at Utdanningsforbundets arbeidsplasstillitsvalgte og styrer/leder, drøfter prinsipper for utarbeiding av planer, rammen for det arbeidet som skal gjøres med organisering av arbeidstiden (hva skal løses innenfor de ulike arbeidstidselementene? hvordan sikre god kvalitet i barnehagen, hvordan skal vi ta vare på 10

de ansatte?). Slike drøftinger gjøres i forkant av samarbeidet om bruken av tiden mellom pedagogene og styrer/leder, men ikke uavhengig av dette. Før referat også fra disse møtene! Samarbeidet om arbeidstiden kan foregå på flere ulike måter, både med den enkelte pedagog og med pedagogene samlet. Det viktige er at de former for samarbeid som blir valgt, er gode, relevante og meningsfylte for dem det gjelder i den enkelte barnehage. Planene for bruken av tiden skal omfatte hva tiden skal brukes til, når arbeidet skal gjøres og hvor det skal gjøres. 4. setning Plan for bruk av tiden skal nedfelles i for eksempel kvartalsvise eller halvårige planer, og skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen. Etter prosessene med tillitsvalgte og med pedagogene, informeres representanter for de øvrige ansatte om planen for bruk av tiden. Dersom prosessene medfører endringer av vaktplaner, må dette drøftes med alle involvertes tillitsvalgte, jf. Hovedavtalen. Deretter er det styrer/leders jobb å utarbeide arbeidsplaner og nedfelle dem skriftlig i kvartalsvise eller halvårige planer. Forhåpentlig er dette planer man er blitt enige om, men ellers gjelder arbeidsgivers styringsrett. Det kan utarbeides planer som har både kortere eller lengre perspektiv enn kvartalsvis og halvårig, dersom en mener det er mer hensiktsmessig, men dersom det skal være mulig å evaluere virkningen av planene, er det Lurt at de fastsettes over litt tid. Utdanningsforbundet vil anbefale kvartalsvise planer, som gir mulighet for å se ting i et perspektiv, samtidig som man underveis i året kan justere eventuelle virkninger som ikke fungerer slik en har tenkt. Planen for bruk av tiden.. skal innbefatte tid både i og utenfor institusjonen er ment å ivareta muligheten for å jobbe utenfor institusjonen / hjemme i hele eller deler av de minst 4 timene. Det betyr ikke at man må jobbe hjemme, men at man kan jobbe hjemme hvis det av en eller annen årsak er hensiktsmessig. All tidsbruk, uansett hvor man skal jobbe, skal inn i arbeidsplanen. Utdanningsforbundet mener det må foreligge tilfredsstillende kontorarbeidsplasser for at det skal være hensiktsmessige å legge alle eller noen av de minst 4 timene i institusjonen. Arbeidsmiljøloven har krav til norm for kontorarbeidsplasser. I 2007 var kontorarbeidsplasser i kontorfellesskap for lærere tema i Utdanningsforbundet. Arbeidstilsynet ble kontaktet, noe som resulterte i en presiserende veiledning fra deres side. Vi har grunn til å tro at dette vil være det samme for kontorarbeidsplasser i barnehagen også. Arbeidstilsynet sier: "I utgangspunktet vil dermed normen for gulvareal pr. arbeidsplass i kontorfellesskap være 6 kvadratmeter for lærere, som for andre yrkesgrupper. Direktoratet finner imidlertid grunn til. og at mindre gulvareal per arbeidsplass i fellesarealer i et konkret tilfelle vil kunne tilfredsstille kravene oppstilt i lov og forskrift. Forutsetningen er da, som i dag, at andre viktige miljøfaktorer er ivaretatt, slik at forholdene ved arbeidsplassen etter en totalvurdering fremstår som tilfredsstillende." Slike viktige miljøfaktorer er forhold som avskjerming fra støy, belysning, ventilasjon m.m. Ved godkjenning må det foretas konkrete vurderinger av lokalene hvor både areal og andre forhold som støy, belysning, ventilasjon med mer vektlegges. Verneombud og tillitsvalgte må involveres tidlig i prosessene. Ved eventuell uenighet om lokalene oppfyller kravene i lov og forskrift, bør saken forelegges Arbeidstilsynet. 11

3.2 Pedagogisk personale i skolefritidsordninger 1.avsnitt: Den ordinære arbeidstid er 37,5 timer per uke, hvorav 33,5 timer per uke skal være lagt til institusjonen. Den ukentlige tiden man er ansatt i og skal utføre arbeid for arbeidsgiver er 37,5 timer. I 33,5 av disse timene har det pedagogiske personalet i barnehage og skolefritidsordning plikt til å forholde seg til arbeidsplassen (barnehagen/sfo). De resterende 4 timene skal brukes til faglig ajourføring, ukentlig planlegging, foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene (se neste avsnitt) m.m. Utdanningsforbundet mener at f. eks. vurderings- og dokumentasjonsarbeid ikke skal legges i den ubundne tiden. Arbeidsgiver/styrer i barnehage eller daglig leder i SFO kan ikke instruere det pedagogiske personalet om hva de skal utføre av arbeid i de 4 timene eller hvor arbeidet i de 4 timene skal utføres, men det er ingen tvil om at det skal utføres arbeid som kommer barnehagen/sfo til gode. I domspremissene i arbeidsrettsdommen fra 13.10.03 om forståelsen av pkt. 3.2 Pedagogisk personale i SFS 2201 (heretter benevnt som arbeidsrettsdommen), står det: ". I dette ligger at arbeidsgiveren ikke kan disponere noen del av de 4 timene." Enkelte kommuner hevder, etter arbeidsrettsdommen, at de kan legge foreldrekontakt/møter inn i de 4 timene ubundet tid. Dette er ikke tilfelle. De 4 timene disponeres, også i forhold til dette, av den enkelte ansatte. Se punktet nedenfor. 2. avsnitt: For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, gir ikke rett til overtidsgodtgjørelse. For- og etterarbeid samt foreldrekontakt som ikke kan utføres innenfor rammen av de 33,5 timene, kan av arbeidstakeren utføres innenfor de fire timene ubundet tid. I domsslutningen etter arbeidsrettsdommen står det følgende: 1. Særavtale nr. 2201 for barnehager og SFO punkt 3.2 Pedagogisk personale er slik å forstå at av den ordinære arbeidstid pr. uke på 37,5 timer har arbeidsgiveren ikke alminnelig styringsrett for så vidt angår 4 timer som skal brukes til forarbeid, etterarbeid eller foreldrekontakt. 2 Særavtalen er videre slik å forstå at overtid foreligger når det er utført arbeid lagt til institusjonen i mer enn 7,5 timer pr. dag eller 33,5 timer per uke. Arbeidsgiver/styrer kan ikke pålegge noen form for arbeid i de fire timene ubundet tid. Heller ikke foreldremøter/kontakt. I domspremissene i arbeidsrettsdommen er det nedfelt at "Punkt 3.2 annet ledd forutsetter at de 4 timene skal brukes av arbeidstakerne til forarbeid og etterarbeid til det direkte arbeidet med barn. Videre skal de brukes til uformell (Utdanningsforbundets utheving) foreldrekontakt. Partene er dessuten enige om at arbeidstakerne skal bruke de fire timene til detaljplanlegging og til faglig ajourføring." Denne teksten beskriver rammer for det arbeid pedagogen skal ha plass til i de 4 timene og ikke konkret arbeid som kan pålegges av arbeidsgiver/styrer. Overtid foreligger når man får oppgaver slik at man må bli i institusjonen mer enn 7,5 timer en dag, eller hvis arbeidstiden i institusjonen en uke, samlet blir mer enn 33,5 timer. 12

"Avspaseringsregnskapet" er bekreftet i dommen i Arbeidsretten, sak 13702 fra 2003 og er avklart med KS. Den forstås og utføres som følger: Avspasering skjer time for time. Det vil si at dersom du avspaserer en dag hvor du skulle ha jobbet i institusjonen i 5 timer, skal du avspasere 5 timer. Tilsvarende - skulle du jobbet i 8 timer den dagen du avspaserer, skal du avspasere 8 timer. Det vil si at man avspaserer antall timer på vaktplanen. De 4 timene "ubundet" tid holdes helt utenom dette!! 3. avsnitt: Når foreldremøter og andre møter pålegges utenom arbeidstid, skal medgått tid enten kompenseres med tilsvarende fritid eller med overtidsbetaling. Dersom denne kompenseres med fritid, skal overtidstillegget utbetales. Denne særavtalen åpner for bruk av overtid dersom foreldremøter eller andre møter pålegges utenfor den bundne arbeidstiden. For slik overtid skal det utbetales timelønn for den tiden møtet har vart pluss et overtidstillegg for hver time. Det er også mulig å avspasere timene og få overtidstillegget utbetalt. Avtalen åpner ikke for at både timene og overtidstillegget kan avspaseres. Kompensasjon for foreldremøter eller andre møter som er pålagt utenfor arbeidstid, skal ikke gjøres etter tariffavtalens bestemmelse om skift-/turnusarbeid. Denne bestemmelsen er beregnet for helt andre arbeidstakergrupper enn pedagogisk personale i barnehage og SFO. 3.3 Det øvrige personalet 3.3.1 Barnehager Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/ tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene. Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden. 3.3.2 Skolefritidsordninger Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/ tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene og utgjøre i gjennomsnitt minst 5 % av arbeidstiden. Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden. 3.3.3 Skole Personalet i elevrettet arbeid skal gis nødvendig tid til planlegging/ tilrettelegging. Den ordinære arbeidstid skal omfatte både planlegging /tilrettelegging og direkte arbeid med eleven(e). 3.4 Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) 13

Det avsettes 37,5 timer per år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/ skolefritidsordning/skole. De sentrale partene mener at det må være felles planlegging for hele personalet. Dette punktet er beskrevet flere steder. Felles protokolltilførsel og punktet om Planlegging/samarbeid i B-rundskriv 6/2001 taler for seg selv: Felles protokolltilførsel (mars 1998): Det er partenes felles forutsetning at planlegging/samarbeid (avtalens pkt.3.4) vanligvis legges til hele eller halve dager. Tid til planlegging/samarbeid skal legges inn i en årsplan. Partene mener det er behov for at personalet kan planlegge utviklingen av barnehagens/skolefritidsordningens/skolens virksomhet, både som langsiktig planlegging og som planlegging for kortere perioder. Avtalen er ikke til hinder for at det gjennomføres felles planlegging for personalet. Fra B-rundskriv 6/2001: Planlegging/samarbeid I særavtalen pkt. 3.4 framgår at det skal avsettes 37,5 timer per år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/ skolefritidsordning/skole. 37,5 timer per år er basert på hel stilling. For deltidsansatte tilpasses 37,5 timer den stillingsstørrelsen vedkommende er tilsatt på. Det kan imidlertid være nyttig at også deltidsansatte deltar på planleggingen fullt ut i så fall får arbeidstaker enten avspasere tilsvarende timer utover deltidsstillingen eller at arbeidsgiver utbetaler for timer utover det deltidsstillingen tilsier." 3.5 Ferie (barnehager, skolefritidsordninger og skole) I tillegg til Fellesbestemmelsenes 7 gjelder følgende: 1. avsnitt: Førskolelærere som i dag har gunstigere ordninger beholder disse så lenge vedkommende er i samme stilling, dog kommer Fellesbestemmelsenes pkt. 7.1 bare til anvendelse for den ferietid som følger av ferielovens bestemmelser. Dersom arbeidstaker følger skolens ferie eller, som i enkelte kommuner, har ordninger med ferie utover ferielovens lengde skal ordningene man har, videreføres så lenge man er i stillingen. Dersom en arbeidstaker blir sykmeldt i den utvidete ferie, har vedkommende ikke rett til å få denne ferien erstattet. 2. avsnitt: Der barnehagen/skolefritidsordningen/skolen er stengt utover lovens ferielengde i hht. lov- og avtale-verk, skal de tilsatte beholde full lønn. De kan i denne tiden pålegges annet tilsvarende arbeid for kommunen. 14

Formuleringen i "hht. lov- og avtaleverk" betyr at her skal man forholde seg til både lovfestet og avtalefestet ferie. Utdanningsforbundet vil understreke at ansatte har krav på full lønn. Samtidig må man akseptere å bli satt til annet arbeid for kommunen dersom full lønn mottas. 3. avsnitt: For arbeidstakere i barnehager/sfo/ skole som følger skoleåret, kan partene lokalt avtale at lønnen i stedet reduseres med 11 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette. Dersom det er snakk om å redusere lønna, skal dette være et forhandlingstema mellom de lokale parter. Dette er en "kan-bestemmelse", så en reduksjon av lønn med 11 % i denne sammenhengen, er ikke noe partene er nødt til gjøre. 4. Særbestemmelser familiebarnehager 4.1 Arbeidstid Familiebarnehageassistent som utfører arbeidet i eget hjem har en ordinær arbeidstid på 40 timer per uke. Imidlertid kan den enkelte familiebarnehageassistent bli pålagt å arbeide inntil 42,5 timer per uke. I slike tilfeller skal arbeidstiden gjennomsnittsberegnes, jf. Arbeidsmiljøloven 46, 47 og 48. Er arbeidstiden mer enn 8,5 timer per dag (42,5 timer per uke) kommer dette inn under 6 i Fellesbestemmelsene og må da kompenseres ifølge disse bestemmelser. Familiebarnehageassistent som ikke utfører arbeidet i eget hjem har arbeidstid på 37,5 timer per uke. Den enkelte familiebarnehageassistent kan bli pålagt å arbeide inntil 40 timer per uke. I slike tilfeller nyttes gjennomsnittsberegning av arbeidstiden under henvisning til Arbeidsmiljøloven 46, 47 og 48. 4.2 Reduksjon av lønn Reduksjon i lønn foretas når arbeidstiden er under 37,5 timer per uke. Lønnen reduseres forholdsvis etter uketimetallet, eksempelvis 30 uketimer gir 30/40 av full lønn. For arbeidstakere med arbeidstid beregnet ut fra 37,5 timer per uke, beregnes deltidsstilling etter Hovedtariffavtalens regler. Ved egne barn i gruppen under skolealder betales vanlig oppholdsavgift uten reduksjon i lønn og kompensasjon. Det kan lokalt avtales redusert lønn dersom dette er begrunnet i at: assistenten ikke ønsker full gruppe hjemmets arealer ikke godkjennes for full gruppe andre lokale forhold som gjør at alternativet er et redusert tilbud 15

4.3 Kompensasjon I tillegg betales som kompensasjon for kost, slitasje på hus, møbler, lys, brensel, hold og vask av sengeklær mv. kr 885 per barn per måned. Summen skal ikke reguleres i tariffperioden, men endres i ansvar med konsumprisindeksen ved inngåelse av ny tariffavtale. Forholdsmessig reduksjon av kompensasjon foretas dersom barnet har kortere oppholdstid pr. dag eller fravær utover 16 dager pga. sykdom. Det gis heller ikke kompensasjon når assistenten er syk, ei heller når assistenten har ferie. Er familiebarnehagen i et av barnas hjem, skal kompensasjonsbeløpet tilfalle den som stiller hjemmet til disposisjon. Dersom kommunen leier lokaler til familiebarnehage, faller kompensasjonsbeløpet bort. 4.4 Vikarordning Vikarordning vurderes av partene lokalt slik at en kommer fram til tilfredsstillende ordninger. 4.5 Ferie For arbeidstakere i familiebarnehager som følger skoleåret kan partene lokalt avtale at lønnen i stedet reduseres med 11,0 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette. 16

Hvordan gå fram for å inngå lokale forsøksordninger Det finnes mange ulike typer uformell organisering av arbeidstid i barnehagene. Dette avviker fra bestemmelsene i den sentrale særavtalen. Det er nødvendig og viktig å få avtaler om organiseringen av arbeidstiden inn i formelle former og Hovedavtalens Del A, 4-6 Lokale forsøksordninger, åpner for forhandling om inngåelse av lokale forsøksordninger. Denne bestemmelsen kan benyttes dersom man mener det er nødvendig med, og ønsker å prøve ut en annen arbeidstidsordning enn den sentralt avtalte. Det er viktig å minne om at normalordningen er 4 timer ubundet tid pr. uke og at eventuelle avtaler om forsøksordninger handler om omfordeling av disse timene og ikke om en reduksjon av tiden til planlegging og faglig ajourføring. Avtaleteksten i hovedavtalen lyder: 4-6 Lokale forsøksordninger Forhandlinger skjer mellom den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift og den enkelte arbeidstakerorganisasjons eller forhandlingssammenslutningens lokale ledd. Det kan inngås forsøksordninger lokalt som avviker fra sentral tariffavtale der alle de berørte parter er enige om dette. Slike forsøksordninger inngås i form av lokal særavtale. Særavtalen faller bort ved særavtaleperiodens utløp, med mindre partene blir enige om ny avtale innen utløpstidspunktet. De sentrale parter skal informeres om inngåtte lokale forsøksordninger. Dersom noen av partene, Utdanningsforbundet lokalt eller kommunen, ønsker en lokal forsøksordning, kan denne forhandles for alle kommunens barnehager. Men, - det er også mulig, dersom det er et ønske om å prøve ut alternative arbeidstidsordninger i enkelte barnehager, å be om forhandlinger med kommunen gjennom lokallaget. I forhandlingsbestemmelsen står det; Det kan inngås forsøksordninger lokalt som avviker fra sentral tariffavtale der alle de berørte parter er enige om dette.(vår utheving) Derfor er det nødvendig å ha en grundig prosess og gjennomgang av hva medlemmene ønsker i forkant av forhandlinger, for eksempel ved å holde medlemsmøter/klubbmøter og/eller en lokal høring blant medlemmene. Her er det viktig at alle Utdanningsforbundets medlemsgrupper i barnehagen, styrere/ledere, ped. ledere, førskolelærere støttepedagoger m.fl. er med. Det er Utdanningsforbundets lokallag (ikke Unio lokalt) og kommunen som er parter i en forhandling om lokale forsøksordninger. Etter prosessen i organisasjonen lokalt, kan lokallaget når som helst, skriftlig be kommunen om forhandlinger etter Hovedavtalens Del A 4-6 Lokale forsøksordninger. Kommunen skal da, innen 14 dager, ta initiativ til et forhandlingsmøte. Dette er hjemlet i Hovedavtalens Del A 4-5, hvor det står; partenes lokale ledd har gjensidig plikt til, etter skriftlig krav fra den annen part, innen 14 dager (vår utheving) å ha avtalt møtetidspunkt for forhandlinger om inngåelse av lokal særavtale. Kommer man til enighet om en lokal forsøksordning, må avtaleperioden fastsettes i forhandlingene og stå i avtalen. Forsøksordningen er å betrakte som en lokal særavtale, som faller bort ved avtaleperiodens utløp, med mindre partene blir enige om ny avtale innen utløpstidspunktet. Lokallaget skal informere Utdanningsforbundet sentralt om inngåelse av en slik særavtale gjennom lokale forsøksordninger. Det er også viktig at lokallaget sender en kopi av forsøksavtalen til fylkeslaget, slik at disse er orientert. Kommunen skal informere KS. 17

Det er naturlig å be om støtte og veiledning fra fylkeslaget ved inngåelse av særavtaler, dersom lokallaget føler behov for dette. Før man eventuelt går inn i ny forsøksavtale, skal avtalen og virkningen av den evalueres. 18

KS kommentar til avtalen Reforhandling av særavtale SFS 2201 Kommunenes Sentralforbund og arbeidstakerorganisasjonene har reforhandlet særavtale SFS 2201 som nå heter Barnehager, SFO, skole og familiebarnehager. Endringer pr. 1.1.2003 Pkt. 1 Avtalens varighet og formaliteter vedr. Oppsigelse er flyttet til dette punktet. Pkt. 3.1.0 Punktet er tatt ut. Pkt. 3.1. Her er føyd til en henvisning til HTA kap. 1 2.3 Pkt 3.1.1 Punktet har fått en mindre redaksjonell endring ved at noe av teksten har byttet plass. Pkt. 3.5 Punktet gjelder kun for barnehager, skolefritidsordninger og skole. I 3. ledd, første punktum er det tatt inn en formulering som relaterer seg til både lovfestet og avtalefestet ferie. Pkt. 4 Ved reforhandling av den tidligere SFS 2209 Familiebarnehager, ble partene enige om at denne avtalen skulle utgå og at det materielle innholdet skulle innarbeides i et eget punkt i SFS 2201. Uttømmende særavtalebestemmelser knyttet til familiebarnehager er samlet i avtalens pkt 4. Pkt 4.3 Beløpet knyttet til kompensasjon er indeksregulert til kr 885 fra 1.1.03. Pkt. 4.5 Siste ledd i pkt 3.5 er også gjort gjeldende for familiebarnehager. Lærlinger De sentrale partene ser virksomhetene innenfor særavtalens område som et naturlig sted for opplæring, og at mange av disse til enhver tid vil ha lærlinger innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det er partenes forutsetning at det enkelte lærested legger til rette for en best mulig lærlingevirksomhet både med hensyn til lærlingene selv og det personale som er veiledere. B-rundskriv 6/2001 Vedrørende revisjon av særavtale for barnehager, skolefritidsordninger og skole Assisterende styrer I mange kommuner foregår omorganiseringer og endringer i organisasjonsstrukturen. Dette kan bl.a. medføre omlegging av ledelsesstrukturen mer desentralisering av oppgaver og ansvar. I barnehager kan konsekvensene av dette bli at styrerne pålegges nye, mer omfattende og tyngre oppgaver. Innføring av flere halvdagsplasser kan også medføre flere administrative oppgaver. Det samme gjelder når personalet må forholde seg til flere foreldre som følge av at flere barn deler en barnehageplass. På bakgrunn av dette fikk særavtalen ved forrige revidering følgende tilføyelse under pkt. 3.1.1: "I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer." I forbindelse med tariffoppgjøret 2000 ble det også opprettet egen kode for assisterende styrer i barnehage (kode 7701). Barnehageeiere vurderer selv behovet for å ta den nye stillingskoden i bruk der endringer som nevnt overfor har skjedd. Rekruttering og stabilitet blant førskolelærere Kommunenes Sentralforbund (KS), Utdanningsforbundet, Barne- og familiedepartementet (BFD) og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) har nylig sittet sammen i en administrativ arbeidsgruppe og drøftet rekruttering og stabilitet blant førskolelærere i barnehagene. Gruppen drøftet andre tiltak enn 19

lønnsspørsmålet. Rapporten (Rekruttering til og stabilitet i førskolelæreryrket) fra arbeidet er ferdig men arbeidet er ikke endelig avsluttet. Det skjer først etter en høringskonferanse i mars som BFD vil arrangere. Under oppsummering av den ovennevnte rapport framkom bl.a. at en utfordring og tiltak i den sammenheng kan være å kartlegge nærmere de ca. 3000 personer som arbeider som styrere eller pedagogiske ledere på dispensasjon i barnehagene. Ettersom det mangler ca. 3000 førskolelærere i barnehagene i dag vil det være spesielt interessant med en slik kartlegging. KS og BFD vil sammen gå i gang med et forskningsprosjekt om dette. I rapporten framgår også at kompetanseutvikling, etterutdanning, oppfølging/veiledning/fadderordning på arbeidsplassen, hospitering og jobbrotasjon, nettverkssamarbeid, ledelsesutvikling, tilrettelegging av arbeidsmiljø, kvalitetssatsing og velferdsordninger kan være viktige tiltak å vurdere med tanke på rekruttering og stabilitet blant førskolelærere i barnehager. Planlegging/samarbeid I særavtalen pkt. 3.4 framgår at det skal avsettes 37,5 timer per år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole. 37,5 timer per år er basert på hel stilling. For deltidsansatte tilpasses 37,5 timer den stillingsstørrelsen vedkommende er tilsatt på. Det kan imidlertid være nyttig at også deltidsansatte deltar på planleggingen fullt ut i så fall får arbeidstaker enten avspasere tilsvarende timer utover deltidsstillingen eller at arbeidsgiver utbetaler for timer utover det deltidsstillingen tilsier. 20