Gjennomgåande mål til alle emne: Grunnleggjande dugleik Årsplan mat og helse 7. trinn Skuleåret 2015/2016 Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne bruke digitale verktøy Samtalar i grupper og dialogar Kunne skrive oppskrifter og handlelister Oppleve og forstå oppskrifter Kunne redusere og auke mengder i oppskrifter Kunne bruke digital informasjon til å finne oppskrifter Digital-, lesing-, skriving-, rekning-, og munnleg dugleik er gjennomgåande mål vi arbeider med gjennom heile året i alle temaa. I nokre tema vil vi fokusere meir på den enkelte dugleiken. LeseLOS Vi vil jobbe med å finne informasjon, tolke og forstå og reflektere og vurdere tekstanes form og innhald. Vi skal leggje til rette for ulike lesemåtar ut frå formålet, og ser etter at elevane kan lese med flyt og samsvar med særtrekk til dei ulike tekstane. Vi vil og bruke ulike måtar å gripe tekst og innhald på, der elevane sjølv må vere bevisst sin eigen læring og læringsmedvit. Det vil vere ei periode der leselos har eit sterkare preg i undervisninga, KIS-runde 3: Lesing i alle fag. Leseplan Sjekklister ved presentasjonar og eigenproduksjon, samt målretta søk av informasjon og kjeldekritikk. Vi skal gjennomgå ulike strategiar for å lese oppskriftene.
Læreplan 7. trinn skuleåret 2015 2016 34 35 Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: - diskutere kva mattryggleik og trygg mat Delmål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: - følgje enkle oppskrifter. - vite kva god handhygiene er. - vite kva god hygiene på eit kjøkken - oppvaskreglar. - vite kva for matvarer kostholdet i hovudsak bør bestå av. - kjenne til omgrepa kosthald, helse og livsstil. - Lage variert og ernæringsmessig - bli meir bevisst på de ulike Emne Arbeidsmåte Vurdering 1: Smoothie. - Velkomen att på kjøkkenet. -Repetisjon av hygiene og vaskereglar. -Bakterie r og hygiene. - Ernæringslære. -Moava: Mat som energikjelde. -Kvifor ete frukost? -Kostsirkelen. - Matpyramiden. 12: Mat for kropp og sjel + 24: Lappar Video IKT Sjekkliste
36 Leirs kule c/d Kis 1 37 matvarene som blir brukt i matlaginga. - kjenne til og kunne plassere mat i kostsirkelen. - lage tradisjonsrik italiensk mat. - lage variert og ernæringsmessig - forklare korleis maten verker som energikjelde og byggjemateriale for kroppen. - kjenne til omgrepa kosthald, helse og livsstil, og korleis dei heng saman. - kjenne til kostråda frå helsestyresmakta. - lage mat frå ulike verdsdelar og kulturar. mat. 11: Tallerkenmodellen 13: Frå mjølk til ost og smør.
38 Leirs kule c/d 39 mat og mat produsert i - diskutere kva mattryggleik og trygg mat - lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur. - samtale om mat produsert i - lage variert og ernæringsmessig - gjere greie for vitaminer, kalsium, protein, karbohydrat og fett. - forklare korleis maten verker som energikjelde og byggjemateriale for kroppen. - lage tradisjonsrik italiensk mat. - lage variert og ernæringsmessig - forklare korleis maten verker som energikjelde og byggjemateriale for kroppen. - kjenne til omgrepa kosthald, helse og livsstil, og korleis dei heng saman. - kjenne til kostråda frå helsestyresmakta. 11: Tallerkenmodellen 21: Samisk mat
40 41 42 Kis 2 mat og mat produsert i - diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer. mat og mat produsert i - finne oppskrifter i ulike kjelder. - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, - lage mat frå andre verdsdeler og kulturar. mat. - samtale om mat produsert i - lage variert og ernæringsmessig - repetere kostsirkelen. - bli bevisst dei ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. - kjenne til kosthaldråda frå helsestyresmaktene. Haustferie - lese og forstå informasjon gitt om ein vare, og kunne gje uttrykk for det i ein diskusjon. - studere og gjere ein enkel analyse av reklame for mat. - kjenne til energisparande tiltak. - verte medviten om kva for val ein har for å velje og handle mat Skillingsboller, pølsegryte, brennende kjærleik eller maryland cookies? 18: Utvikling av ditt eige produkt - planlegging Individuell oppgåve IKT Sjekkliste Skriftleg
43 44 45 46 prøve dei ut og vurdere resultatet. - finne oppskrifter i ulike kjelder. og mat i - doble eller minske ei oppskrift. - finne ei oppskrift i ein kokebok, på nettet el. - følgje ei oppskrift du sjølv har laga. - bli bevisst kva for val ein har for å velje og handle miljømedviten. - doble eller minske ei oppskrift. - kjenne til energisparande tiltak. 18: Utvikling av ditt eige produkt - gjennomføring Sukkerbrød 23: Tradisjonsmat 28: Erter, bønner, linser og nøtter - Alle gruppene skal teikne og planleggje ei kake. - Ei og ei gruppe skal lage si kake. - Ei og ei gruppe skal lage si kake. Sjekkliste Skriftleg
47 48 49 helsestyresmaktene, og gje døme - diskutere kva mattryggleik og trygg mat - bli bevisst kva for val ein har for å velje og handle miljømedviten. - bli bevisst kva for val ein har for å velje og handle miljømedviten. - vite kvar ein skal oppbevare mat på ein trygg måte når ein vaskar. - sjå samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil med vask. - diskutere kva mattryggleik er og kva trygg mat - vite kva god hygiene på eit kjøkken - oppvaskreglar. - følgje ei enkel oppskrift som ikkje har blitt gjennomgått på førehand. 17: God mat av restar Nedvask til jul 29: Salat til middag - Ei og ei gruppe skal lage si kake. - Ei og ei gruppe skal lage si kake. Samtalar KIS
Vek e 50 51 52 mat og mat produsert i - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. - kjenne til sjukdommar og andre faktorar som er relevante til kosthald og helse. - verte meir medviten på dei ulike matvarane som vert brukt i matlaginga. - elevene skal forklare korleis maten verker - kjenne til kjelda til vitaminer, kalsium, protein, karbohydrat og feitt. mat og mat i - bruke rekning for å auke mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. Juleferie KIS LeseLOS 14: Santa Lucia 15: Juleverkstad Eigenvurdering
53 Juleferie Periode 2 1 Kis 3 2 Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: - diskutere kva mattryggleik og trygg mat er Delmål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: - følgje enkle oppskrifter. - vite kva god handhygiene er. - vite kva god hygiene på eit kjøkken - oppvaskreglar. - vite kva for matvarer kostholdet i hovudsak bør bestå av. - kjenne til omgrepa kosthald, helse og livsstil. - bli bevisst kva for val ein har for å Emne Arbeidsmåte Vurdering 1: Smoothie. - Velkomen att på kjøkkenet. -Repetisjon av hygiene og vaskereglar. -Bakterie r og hygiene. - Ernæringslære. -Moava: Mat som energikjelde. -Kvifor ete frukost? -Kostsirkelen. - Matpyramiden. Brennande Kjærleik (gul bok) Video IKT Sjekkliste
3 4 - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. velje og handle miljømedviten. - følgje enkle oppskrifter utan at lærer - doble eller minske ei oppskrift. - kjenne til omgrepa kosthald, helse og livsstil, og korleis dei heng saman. Maryland cookies? Pølsegryte? Skillingsboller Sjekkliste Sjekkliste 5 6 - lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur. - lage mat frå andre verdsdeler og kulturar. - Lage mat i naturen og med naturen som ressurs 21: Samisk mat 13: Frå mjølk til ost og smør.
7 mat og mat produsert i - diskutere kva mattryggleik og trygg mat. mat og mat produsert i - lage mat frå ulike verdsdelar og kulturar. mat. - samtale om mat produsert i - lage variert og ernæringsmessig - gjere greie for vitaminer, kalsium, protein, karbohydrat og fett. - forklare korleis maten verker som energikjelde og byggjemateriale for kroppen. mat. - samtale om mat produsert i - lage variert og ernæringsmessig - repetere kostsirkelen. - bli bevisst dei ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. - kjenne til kosthaldråda frå 9: Veksemat: Grovbrød og ertesuppe
8 9 helsestyresmaktene. - Lage variert og ernæringsmessig - bli meir bevisst på de ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. - kjenne til og kunne plassere mat i kostsirkelen. - lage tradisjonsrik italiensk mat. - lage variert og ernæringsmessig - forklare korleis maten verker som energikjelde og byggjemateriale for kroppen. - kjenne til omgrepa kosthald, helse og livsstil, og korleis dei heng saman. - kjenne til kostråda frå helsestyresmakta. 12: Mat for kropp og sjel + 24: Lappar 11: Tallerkenmodellen
10 11 12 13 14 Kis 4 - diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer. mat og mat produsert i - lage variert og ernæringsmessig - bli meir bevisst på de ulike matvarene som blir brukt i matlaginga. - kjenne til og kunne plassere mat i kostsirkelen. Påskeferie Vinterferie - lese og forstå informasjon gitt om ein vare, og kunne gje uttrykk for det i ein diskusjon. - studere og gjere ein enkel analyse av reklame for mat. - kjenne til energisparande tiltak. - verte medviten om kva for val ein har for å velje og handle Steikt fisk med potetbåtar 26: Påskebord 18: Utvikling av ditt eige produkt - planlegging Individuell oppgåve IKT Sjekkliste Skriftleg
15 16 17 - finne oppskrifter i ulike kjelder. - bruke rekning for å auke eller redusere mengda i oppskrifter, prøve dei ut og vurdere resultatet. - finne oppskrifter i ulike kjelder. mat og mat i - doble eller minske ei oppskrift. - finne ei oppskrift i ein kokebok, på nettet el. - følgje ei oppskrift du sjølv har laga. - bli bevisst kva for val ein har for å velje og handle miljømedviten. - doble eller minske ei oppskrift. - kjenne til energisparande tiltak. 18: Utvikling av ditt eige produkt - gjennomføring 23: Tradisjonsmat Sukkerbrød - Alle gruppene skal teikne og planleggje ei kake. Sjekkliste Skriftleg Kr. himmelfartsdag 18 29: Salat til - Ei og ei
19 20 21 - følgje ei enkel oppskrift som ikkje har blitt gjennomgått på førehand. - kjenne til sjukdommar og andre faktorar som er relevante til kosthald og helse. - verte meir medviten på dei ulike matvarane som vert brukt i matlaginga. - bli bevisst kva for val ein har for å velje og handle miljømedviten. - bli bevisst kva for val ein har for å velje og handle miljømedviten. middag 25: Mat frå andre land 28: Erter, bønner, linser og nøtter gruppe skal lage si kake. KIS LeseLOS - Ei og ei gruppe skal lage si kake. - Ei og ei gruppe skal lage si kake. Samtalar KIS
22 23 24 helsestyresmaktene, og gje døme - diskutere kva mattryggleik og trygg mat - bli bevisst kva for val ein har for å velje og handle miljømedviten. - vite kvar ein skal oppbevare mat på ein trygg måte når ein vaskar. - sjå samanhengen mellom kosthald, helse og livsstil med vask. - diskutere kva mattryggleik er og kva trygg mat - vite kva god hygiene på eit kjøkken - oppvaskreglar. - finne mat i naturen og nyttiggjere seg det i matlaging. - kjenne til og kunne plassere mat i matvarepyramiden. 17: God mat av restar Lage is til sommeravslutn ing Nedvask 30: Sommaravslutning - Ei og ei gruppe skal lage si kake.