Ved å fjerne 10% luft kan vi redusere 16.000 tonn CO2-ekvialenter eller 70 000 paller/ 10 000 færre vogntog!

Like dokumenter
Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR ISBN: ISBN:

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Thomas Weihe. Jens Olav Flekke

Strategisk analyseverktøy for optimal emballering

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2011

Står kildesortering for fall i Salten?

Plastemballasje Avfallsforum Rogaland

DESIGN FOR GJENVINNING FRODE SYVERSEN, DAGLIG LEDER MEPEX CONSULT. Nofima

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

STAND009 STANDARD FOR OPTIMALE PAKNINGER I DAGLIGVAREBRANSJEN. Versjon mars 2015

Grønt Punkt Norges bidrag (til det grønne skiftet) -før -og nå!

Design for gjenvinning. Lars Brede Johansen Utviklingssjef Grønt Punkt Norge

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Handlekurv og indikator + Matsvinn og emballasje + Standarder for emballasje og emballasjeavfall

Bedriftsnavn

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

INDUSTRIENS ROLLE I DEN SIRKULÆRE ØKONOMIEN. Berit Sørset, fagsjef Norsk Industri

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER

Dagsorden. Dagsorden

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL

Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven for perioden Dybdeanalyser

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge Hva gjør vi og hvorfor? Hvordan stille krav og hvorfor? Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Myter om plast og utvikling av bioplast. Magnar Bakke Adm.dir. INEOS Bamble & Noretyl

Miljøledelse verdier satt i system

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Gjenglemt tøy - et problem for dere, en ressurs for oss?

Plastemballasje vurdert i et verdikjedeperspektiv. Temadag: Morgendagens plastløsninger for mat Nofima, 7. februar 2018

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013

Kari-Lill Ljøstad Kommunikasjonssjef

Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK)

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

NÆRINGSPLAST MATERIALGJENVINNING OG KVALITET

Hvorfor skal vi samle inn plast når restavfallet fra husholdningene går til forbrenning

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Handlekurvanalyse Produkters emballasjeeffektivitet

Forenklet Miljøregnskap 2017

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering

Design for recycling Avfallsforum Rogaland

Eirik Oland Grønt Punkt Norge Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Sirkulær plastemballasje - muligheter og utfordringer. Lars Brede Johansen Utviklingssjef Grønt Punkt Norge

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

Fremtidens matavfall!

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

Emballasje til besvær Erfaringer fra ROAFs sorteringsanlegg. 6. november 2015 Emballasjedagene Øivind Brevik

Trender innen sirkulære forretningsmodeller

Design for gjenvinning

Sekker, poser og rekvisita

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

Hvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?

TRANSPORT & LOGISTIKK

Merker du emballasjen riktig?

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS

Energi og klimaplan i Sørum

Økt materialgjenvinning gjennom forbrenning. Avfallsforum Rogaland, Stavanger, Roy Ulvang, fagrådgiver

16 Forenklet miljøregnskap

klipp ut

Matsvinn og (mat)emballasje. Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Kildesortering i Vadsø kommune

KARI-LILL LJØSTAD KOMMUNIKASJONSSJEF - GRØNT PUNKT NORGE

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger

Vi trodde vi var best!

1) Hvordan passer Lean inn i virksomhetens overordnede mål og strategi? Hvorfor jobber dere med forbedringsarbeid? (strategisk rasjonale) Hva ønsker d

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Sentrale sorteringsanlegg og sorteringsteknolgi Plastløftet, Sentralen 4 juni Emballasje bærekraft og sorterbarhet

Næringslivets rapport om. emballasje optimering

Gjennomføring av EUs direktiv om bruk av plastbæreposer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt

Miljøstrategi

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen

Mot null avfall! Hvilket ansvar pålegges produsentene?

Emballasje - Forskning og kunnskap gir merverdi

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Distribusjon og salg gjennom egen grossist Rolf Sannes, Norske Spesialgrossister / Godt Lokalt

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge Optisk Sortering fremtiden?

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær

Transkript:

INIMERING OPTIMERING

Hvorfor er effektiv emballasje viktig? Å redusere transporten av luft er bransjens største mulighet til å ta miljøet på alvor, det vil si å iverksette tiltak som virkelig monner Torbjørn Johannson Emballasje har stor effekt! Ved å fjerne 10% luft kan vi redusere 16.000 tonn CO2-ekvialenter eller 70 000 paller/ 10 000 færre vogntog!

Picture: Tetra Pak Emballasjen skal spare mer enn den koster!

UNDERDIMENSJONERING SKAPER FLERE GANGER SÅ STOR MILJØBELASTNING SOM OVERDIMENSJONERING

Emballasjedugnaden Avtale mellom Miljøverndepartementet og bedrifter og organisasjoner i de ulike emballasjekjedene (1994/95) om gjenvinning og emballasjeoptimering Næringslivets ansvar for optimeringsarbeid Bransjeavtalenes ( 5.2.): «Emballasjekjeden for brunt papir skal tilstrebe at dennes emballasje er i samsvar med minimumskravene i Europaparlamentsog rådsdirektiv 94/62 EF art. 9.» 6

Historikk emballasjeoptimering i Norge 1990 Dualsystemet / Töpfer-lovgivningen 1992 Stortingsmelding 44 1994 EU dir. 94/62 Emballasje og emballasjeavfall 1995 Etablering av materialselskapene 1998 Etablering av SfA / NOK 2002 NOU mot 0-avfalls-samfunnet 2003 Undertegnelse av reforhandlede avtaler 2005 CEN-standardene harmoniseres 2009 EU-kommisjonen gransker implementering av 94/62 2014 NS-CEN 13427-13432 harmoniseres med de nye ISO-standardene

Mål for lovgivningen Redusere emballasjens påvirkning på miljøet Redusere mengden emballasjemateriale ved kilden/produksjon Eliminere farlige stoffer i emballasjeavfall Maksimere innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall Minimere mengden emballasjeavfall til deponi 8

Europaparlamentsog rådsdirektiv 94/62/EF Artikkel 9 De grunnleggende kravene: Emballasjen; Skal være minimert Skal kunne gjenvinnes Skal ikke inneholde unødvendige miljøfarlige stoffer Skal ikke inneholde/holde seg innenfor grenseverdier for visse tungmetaller 9

Optimeringsarbeidet gir resultater Viktigst: Bedriftenes daglige, systematiske arbeid Emballasjebruken redusert med 6 prosent 2005 2010 Emballasjebruken for de produktene som vokser raskest reduseres Redusert materialforbruk og økt fyllingsgrad på pall gir redusert klimagassutslipp Mange gode optimeringseksempler fra hele verdikjeden MEN: Mer å hente! Kompetansebygging og bevisstgjøring Riktig første gang er bedre enn å rette opp feil 10

Drivkrefter for emballasjeoptimering

CEN og ISO standardene er frivillige Bedrifter står fritt til å finne frem til andre løsninger Bedrifter som ikke får emballasjen godkjent risikerer søksmål eller utestengelse fra markeder 9/16/2014 12

Standarder NS-EN 13427-13432 13427 Krav til bruk av standardene 13428 Krav til produksjon og sammensetting Forebygging ved kildereduksjon 13429 Gjenbruk 13430 Krav til emb. som er gjenvinnbar ved materialresirkulering 13431 Krav til emb. som er gjenvinnbar i form av energigjenvinning 13432 Krav til emb. som er gjenvinnbar gjennom kompostering og biologisk nedbryting 13

Minst en Hvis relevant All emballasje Prosedyre Brukerveiledning (rammestandarden) Forebygging ved kildereduksjon, giftige/farlige stoffer Maksimum innhold av tungmetaller Gjenbruk Materialgjenvinning Energigjenvinning Organisk gjenvinning

En kjede av ansvar råvare additiver plastgranulat kartong papir Løsn.middel pigment emb. 1 emb. 2 etikett trykkfarge fyller 1 handel fyller 2

Sjekk ut STAND.no! STAND 009 retter seg mot ledere i alle ledd av varestrømmen Standarden beskriver de viktigste ledd i varestrømmen og hvilke hensyn man må ta for å sikre de beste løsningene Kravet til leverandørene er at nye produkter kommer i henhold til STAND med riktige forpakninger som sikrer god fyllingsgrad og bedre konkurransekraft i butikk

Evaluering fra Miljødirektoratet Miljødirektoratets kommentar til Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2013:»Handlekurven viser at de hurtigst voksende produktene har et høyere emballasjeforbruk enn de markedsledende produktene, målt i prosent av total emballasjevekt. Både de markedsledende produktene og de hurtigst voksende produktene har høyere emballasjeforbruk i 2013 enn i 2012.»

Ny miljøminister I en kommentar til stortingsvalget i Norge peker Peter Sundt i Mepex Consult AS, Asker, på at Venstre ønsker å innføre en vektbasert avgift på all engangs plastemballasje bæreposer inkludert Hva med Tine Sundtoft?

Emballasjeoptimering fremtidsperspektivet Færre i husholdningen mindre enheter Samfunnet er i endring og emballasjen må tilpasses nye forutsetninger Næringsmiddelindustrien har gjort en stor innsats på optimeringsområdet Nå må andre bransjer også følge etter

Emballasjeoptimering hva betyr det? Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden tilstrekkelig beskyttelse av varen lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning høyest mulig grad av material- og energigjenvinning 20

www.emballasjeoptimering.no 21

GAMLE GODE EKSEMPLER

Rapport 2013 9/16/2014 23

Eksempler 2013 9/16/2014 24

Eksempler 2013 9/16/2014 25

Eksempler 2013 9/16/2014 26

Eksempler 2013 9/16/2014 27

Eksempler 2013 9/16/2014 28

Eksempler 2013 9/16/2014 29

Eksempler 2013 9/16/2014 30

Eksempler 2013 9/16/2014 31

SÅ GLADE BLIR MAN

OPTIMERINGSPRISEN 2010

Bedre bleie gir 23.000 mindre paller SCA Hygiene Products En mer kompakt bleiepakning, samt bedre palleoptimalisering og mindre emballasje ved at flere F-pak går i en D-pak, ga en besparelse på ca 23 000 paller årlig Antall paller med Libero bleier reduseres fra 90 000 til 67 000 i norsk dagligvarehandel. 23 000 paller færre på norske veier fra Falkenberg i Sverige til dagligvarebutikker i Norge betyr en stor besparelse for miljøet. CO 2 (kg) utslippene vil reduseres med ca 25% fra ca 961 000 tusen til 721 000 tusen fra vårt lager til grosssitlagrene. Besparelsen betyr ca 350 færre vogntog på Norske veier. 9/16/2014 34

9/16/2014 35

9/16/2014 36

9/16/2014 37

9/16/2014 38

Tenker firkantet Jotun/Butinox Nye rektangulære emballasjer på Butinox Greenroom gir Jotun en mer plasseffektiv produktforpakning. Dette gir flere gunstige fordeler, både i forhold til CO 2 utslipp og antall paller spart. For kundens del betyr det at malingen kan rulles rett fra boksen, uten å trenge tilleggsutstyr. Mindre emballasje, mindre CO 2 og et bedre produkt for sluttbruker. Totalt sparer Jotun et samlet antall på 251 paller. 9/16/2014 39

Viser muskler Tech Nutrition AS Sportsernæring i økonomienheter har tradisjonellt vært markedsført i plastspann. Tech Nutrition ønsket å videreutvikle emballasjen til en mer fremtidsrettet løsning og besluttet å relansere produktlinjen i PET sekker med bærehåndtak og ziplås. Dette ga utslag i et økt antall pakninger pr europall med hele 100%, og en reduksjon i emballasjemengde (kg) tilsvarende imponerende 80%. 40

Nye lettere flasker Arcus Utseende er likt, men selve tykkelsen på glasset er redusert. Resultatet av optimeringen fordeler seg i en besparelse av glass med hele 38,6 tonn. Dette gir også en gevinst i CO 2 reduksjon på 19,3 tonn I 2012 stipulerer Arcus en ytterligere reduksjon på 570 tonn glass, og 285 tonn CO 2 Denne optimaliseringen gir en reduksjon på 527 stk paller pr år, og en halvering av antall trailere på inngående transport da de oppnår fyll utnyttelse av biler med 2 paller i høyden. 9/16/2014 41

Ny produktserie i lettere film Bama En ny serie Baby Leaf salatprodukter ble lansert på starten av 2011. Istedenfor å bruke et vanlig laminat valgte vi å bruke en mikro-perforert OPP film som er tynnere, lettere og bedre å materialgjenvinne (monomateriale) samtidig som holdbarheten blir bedre. Godt salg ga en besparelse på ca 5 tonn plast i forhold til om det skulle vært brukt et tyngre laminat eller coekstrudert LDPE film. 9/16/2014 42

Liten endring, stor forbedring Tine Tine foretok i 2011 en vektoptimering av sine 300 og 500 ml begere. Endring besto i å minske vekten på begere med respektive 0,5 gram for 300 ml beger og 0,7 gram for 500 ml begeret. Med en totalt produksjonsantall på nærmere 61 millioner enheter, utgjør dette en total besparelse for Tine på ca 33 tonn plast pr år. 9/16/2014 43

Sabla bra optimering Synnøve Finden Da Synnøve Findens produkt Sørlandschips Sabla Stor Pose prosjekt ble gjennomført, trengtes det et godt samarbeid mellom marked og anlegg da det også krevdes justeringer i maskinparken. Resultatet ble reduserte høyder på posene, slik at de ble 1.7 cm lavere Dette betyr en besparelse ca 19 vogntog i transport pr.år. 9/16/2014 44

Pallepakking Nidar Favoritter Tiltak: Optimalisert høyde på lag, som gjør at vi øker fra 4 til 5 lag/pall Forutsatt samme salgsvolum gir dette en besparelse på 1253 paller/år.

På full fart mot nye muligheter! Ringnes Ringnes har endret emballasjen på sine produkter fra papp, til plast. Dette åpnet for mange nye muligheter og en økt fleksibilitet og variasjon ut til forbruker. Forbrukere er begeistret for den nye emballeringsmåten, den den dekker nye behov og anledninger, og har en mer moderne look. Innføringen av plastemballasje åpnet også for et bedre utvalg, da pakningsalternativer hjelper å tilgjengeliggjøre produktet i flere ulike antall i pakkene fra 4-pack og helt opp til 32-pack. Optimeringen gir også nytt forsterket trykk i butikk, med sitt nye pakkemønster og ikke behov for trau på HP. Videre forteller Ringnes at den nye emballasjen gjør at de stabler flere pakker pr. pall enn tidligere. Det gjør at antall bokser som pakkes pr. pall med emballasje inn, har økt betraktelig. Overgangen fra papp til plast har gjort at de har fått en økning i emballasjeenheter pr pall fra 108 000, til ca 480 000! Dette gjør at transport av emballasje til bryggeriet har gått ned med ca. 3/4 deler. Plasten er selvsagt miljøvennlig, og energi- og ressursbesparende. Mengden energi som brukes i produksjonen av plast er liten i forhold til mange andre materialer og er forbrukere flinke til å kildesortere plasten er det en enda større vinn-vinn situasjon. 9/16/2014 46