1 Sammendrag... 1. 2 Bakgrunn... 2. 3 Metode og prosess... 2. 3.1 Overordnet metodikk... 2. 3.2 Gjennomføring av analysen... 4

Oppdragsgiver: Bergen Kommune Oppdrag: 535949 Leaparken, Dato: 30.01.2015 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken INNHOLD 1 Sammendrag... 1 2 Bakgrunn... 2 3 Metode og prosess... 2 3.1 Overordnet metodikk... 2 3.2 Gjennomføring av analysen... 4 4 Gjennomgang av sjekkliste / analyseskjemaet... 5 5 Risikobilde og avbøtende tiltak...12 6 Kilder og sentrale grunnlagsdokumenter...15 1 SAMMENDRAG Formålet med analysen er å gi et oversiktlig risikobilde, og peke på hvilke tiltak som er nødvendige for at risikoen i planområdet og som følge av tiltaket blir så lav som mulig (ALARP As low as reasonable practicable). Den gjennomførte ROS-analysen har ikke avdekket risiko- og sårbarhetsforhold bortsett fra to hendelser som vurderes som uakseptable. Dette gjelder skrent vest i planområdet og luftesjakt sør for barnehageområdet. Her må det gjøres sikringstiltak for å eliminere risikoen for ulykker. Det er videre 5 forhold som er avdekket i ALARP-sonen, hvor tiltak bør gjøres/ vurderes for å gjøre risikoen / sårbarheten så liten som mulig. Dette gjelder miljøskadelig maling i utvendig kledning og fjerning av denne, forurenset grunn som følge av dette, trafikkulykker og ulykker med gående/ syklende. Ev tiltak i grønn sone er det kun avdekket fare for skade på nyere tids kulturminne. Det er ingen bygg eller miljø som har formell vernestatus, men bygningene skal likevel vurderes mtp antikvarisk verdi. For Solhaug skole har byantikvaren laget kulturminnedokumentasjon i 2012. Byantikvaren vurderer også parken og hovedbygningen til å være kulturminner med høy verneverdi. Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 1

2 BAKGRUNN I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet i plan- og bygningsloven. Denne ROS-analysen tilfredsstiller kravene etter plan- og bygningsloven. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. 3 METODE OG PROSESS 3.1 Overordnet metodikk Den overordnete metodikken tar utgangspunkt i sivilbeskyttelsesloven 1, krav til risikovurderinger stilt i NS 5814:2008 2 og plan- og bygningsloven. I følge NS 5814:2008 er risiko et uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Sannsynlighet kan defineres som i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil inntreffe, og konsekvensen er mulig følge av en uønsket hendelse. Uønsket hendelse er en hendelse som kan føre til tap av verdier. Dette kan gjelde for eksempel liv/helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Sammenfatning av dette: Risiko = sannsynlighet x konsekvens «Risikoakseptkriterier» er en beskrivelse av hvilken risiko som blir akseptert innenfor aktuell kommune, og disse må minst reflektere de krav som stilles i ulike sektorlover og forskrifter, f.eks. byggteknisk forskrift (TEK10). Risikoakseptkriteriene kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, eller ved en kombinasjon av disse, for eksempel som ulike soner i en risikomatrise. Bergen kommune har fastsatt akseptkriterier for risiko- og sårbarhetsanalyser til kommuneplanen og reguleringsplaner i Bystyresak 54/13, 20.3.2013. Disse akseptkriteriene er benyttet i denne ROS-analysen. Sannsynlighetsklassifisering: Begrep Sannsynlighetsklasse S5 Sannsynlighetsklasse S4 Sannsynlighetsklasse S3 Sannsynlighetsklasse S2 Sannsynlighetsklasse S1 Frekvens En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse pr. 20 200 år En hendelse pr. 200 1000 år En hendelse pr. 1000 5000 år Sjeldnere enn en hendelse pr. 5000 år 1 Sivilbeskyttelsesloven - LOV-2010-06-25-45. JD (Justis og beredskapsdepartementet). 2 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger, utgave: 2 (2008-07-01). Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 2

Konsekvensklassifisering: Begrep Liv og helse Miljø Økonomiske / materielle verdier K5 Svært alvorlig/ katastrofalt K4 Alvorlig / farlig K3 Betydelig / kritisk K2 Mindre alvorlig / en viss fare K1 Ubetydelig / ufarlig Flere enn 10 døde eller flere enn 20 alvorlig skadde 1-10 døde, eller 10-20 alvorlig skadde 1-10 alvorlig skadde eller flere personer med sykefravær i flere uker Mindre personskade, sykefravær i noen dager Ubetydelige personskader, ingen sykefravær Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. Restaureringstid >10 år Stort utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 3-10 år Betydelig utslipp med behov for tiltak. Restaureringstid 1-3 år. Noe uønsket utslipp. Registrerbar skade. Restaureringstid <1 år Mindre utslipp, men ikke registrerbar i resipient >500 mill kr. Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift 100-500 mill kr. Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. 10-100 mill kr, eller teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. 500.000-10 mill. kr, teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. <500.000 kr, teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad Risikomatrise:s Sannsynlighet Konsekvens En hendelse oftere S5 enn hvert 20. år En hendelse per S4 20 200 år En hendelse per 200 S3 1000 år En hendelse per 1000 S2 5000 år En hendelse sjeldnere enn 5000 år S1 Ubetydelig / ufarlig Mindre alvorlig / en viss fare Betydelig / kritisk Alvorlig / kritisk Svært alvorlig / katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 3

Konsekvensen av å havne i de ulike kategoriene beskrives slik: Rød sone: En hendelse i dette området medfører uakseptabel risiko. Kommunen forplikter seg til å gjøre risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å gjennomføre nye og mer detaljerte risikoanalyser for å få et sikrere estimat for risikoen. Gul sone: For hendelser i dette området forplikter kommunen seg til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. Grønn sone: I utgangspunktet er hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Et generelt prinsipp i ROS-arbeid er at tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. 3.2 Gjennomføring av analysen Prosessen med ROS-analyse er beskrevet i FylkesROS 2009 3 : Denne analysen er gjennomført etter mal for ROS-analyse utarbeidet av Asplan Viak AS. Malen inneholder sjekkliste for alle tenkelige hendelser som kan vurderes i analysen. Hendelser omfatter både hendelser som kan skje innenfor planområdet på grunn av omgivelsene / miljøet, og hendelser som kan skje utenfor planområdet, som følge av tiltakene i planen. 3 FylkesROS Hordaland 2009 (12.10.2009) Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 4

Det gjøres først en vurdering av om aktuell hendelse er aktuell for tiltaket. Er den det gjøres det en sannsynlighetsvurdering og en konsekvensvurdering i henhold til akseptkriteriene. Hvis risikoen havner i gul eller rød sone gjøres det en tiltaksvurdering. Aktuelle datakilder/vurderingsmetode er listet opp for de aktuelle hendelsene, og de viktigste kildene sammenfattet i kildehenvisningen bakerst i dokumentet. 4 GJENNOMGANG AV SJEKKLISTE / ANALYSESKJEMAET Bergen kommune gjennomfører risikokartlegging (ROS-analyse) for hele Bergen kommune. Analysen innebærer at kommunen blant annet kartlegger risikoen for flom, kraftig vind, høy vannstand, store bølger, ekstreme nedbørsmengder og rasfare i Bergen. Målet er å redusere mulighetene for og konsekvensene av uhell, ulykker, katastrofer o.l. Alle rapportene som er utarbeidet i forbindelse med risikokartleggingen er tilgjengelige hos Bergen kommune via følgende nettside: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/risikokartlegging. Fylkesmannen i Hordaland har utarbeidet FylkesROS, som gir et godt overordnet blikk på risikoelementene i Hordaland. En del tema er regionale/nasjonale eller knyttet til spesielle sektorer, slik som jordskjelv, epidemier, atomulykker og IKT-trygghet. Disse hendelsene er relevante for planområdet, men de trenger ikke en nærmere detaljering i forhold til geografien lokalt. Det vises derfor til FylkesROS (2009) for disse. Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, viser vi til planbeskrivelse og plankart. Hendelser som er vurdert å ha gul eller rød risiko er gitt en utdyping etter tabellen. Tabell 1: Bruttoliste for mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak NATURRISIKO Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Fjellskred / steinsprang 2. Snø-/isras 3. Løsmasseskred / kvikkleire 4. Flomskred 5. Elve-/bekkeflom 6. Tidevannsflom; stormflo 7. Havnivåstigning 8. Radongass Det er gjort målinger av radonnivåene i bygget (jf. rapport Måling av radon i inneluft utført av Landauer Nordic, datert 30.05.2013). Målingene som er gjort viser nivåer som er lavere enn tiltaksgrensen på 100bq. Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 5

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 9. Ekstremvind (sterk storm/orkan) 10. Nedbørutsatt / overvannsproblematikk Det er utarbeidet VA-rammeplan som viser flomveier og overvannshåndtering for området. Planområdet ligger som det høyeste punktet i området og det er dermed ingen nedslagsfelt som renner inn til planområdet. I dag føres overvann i stor grad til Kanalveien via gangvei og antatt overvannsledning. VArammeplanen konkluderer med at nedslagsfeltet ikke får endret omfang som følge av tiltakene i planen. Andelen tette flater vil ikke øke som følge av tiltakene, men grunnet klimafaktor som legges til vil avrenningen øke 27%. For mer informasjon vises det til VArammeplan. 11. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Ja S3 K4 Nordvestre del av planområdet mot Svaneviksveien er svært bratt med en høydeforskjell på ca. 10 meter. Det er etablert et gjerde langs kanten i dag, men dette er i dårlig stand og bør oppgraderes. 12. Annet: Dam/ vannspeil som medfører drukningsfare I vestre område av parken, der en eksisterende bygning foreslås revet ønsker Grønn Etat å gjenåpne en tidligere dam som ble fylt igjen før 1950. Denne må enten etableres som vannspeil med maksimal dybde på 20cm eller være sikret i tråd med plan- og bygningslovens 28-6. Ettersom dammen/ vannspeilet må sikres iht gjeldende lovverk vurderes den ikke å utgjøre noen risiko for drukningsulykker. SÅRBARE NATUROMRÅDER OG KULTURMILJØER MM Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora Planområdet har ingen registrerte rødlistearter iht. tilgjengelige databaser som geo.ngu.no eller miljøstatus.no. Iht. merknad fra grønn etat er det funnet flere svartlistede plantearter i Leaparken. Disse forutsettes fjernet ved skjøtsel av parken. For øvrig vil ikke tiltak i planforslaget føre til endrede Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 6

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak levevilkår for fugler, dyr og vekster i parken. Giftige arter som f.eks. barlind bør fjernes før området tas i bruk til barnehage. 14. Sårbar fauna/fisk 15. Naturvernområder 16. Vassdragsområder 17. Automatisk fredete kulturminner 18. Nyere tids kulturminne/-miljø Ja S3 K1 Det er ingen registrerte kulturminner innenfor planområdet med formell vernestatus. Byantikvaren vurderer likevel Solhaug skole å ha antikvarisk verdi og laget i 2012 kulturminnedokumentasjon for skolen. Denne legges til grunn i planarbeidet. I tillegg utarbeides det kulturminnedokumentasjon av resterende bebyggelse innenfor planområdet. Det planlegges ingen nye bygninger, og ombygging/ restaurering av eksisterende bygningsmasse vil skje i samspill med antikvariske myndigheter. 19. Viktige landbruksområder (både jord- /skogressurser og kulturlandskap) 20. Parker og friluftsområder 21. Andre sårbare områder (spesifiser) Området har vært park siden tidlig på 1900- tallet. Erik Lea Grant kjøpte eiendommen i 1915 og fikk utvidet husets hage til en 40 måls stor park. Det gjøres ikke nye byggetiltak innenfor planområdet, kun restaurering av eksisterende bebyggelse. Den delen av planområdet som i dag er park skal fortsette å være park, og reguleres til offentlig friområde. Planen vurderes dermed ikke å medføre skade på parkområdet. TEKNISK OG SOSIAL INFRASTRUKTUR Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 22. Vei, bru, knutepunkt 23. Gang- og sykkelveg 24. Havn, kaianlegg, farleder 25. Sykehus/-hjem, andre inst. Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 7

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 26. Brann/politi/ambulans e/ sivilforsvar (utrykningstid mm) 27. Kraftforsyning 28. Vannforsyning 29. Forsvarsområde 30. Annet Under bakken er det lagerhaller for bl.a ulike næringsvirksomhet og universitetet. Tiltaket berører ikke disse. Vest i parken og øst for barnehageområdet er det "utløpstårn" for luftesjakter fra lagerhallene. Disse forutsettes tilstrekkelig sikret. Det er også en utgang/rømningsvei fra underjordisk lagerhall innenfor barnehageområdet. Denne vil være avlåst og således ikke tilgjengelig. VIRKSOMHETSRISIKO Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 31. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet 32. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning 33. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet. Ja S4 K2 Det er utført en Miljøkartlegging som viser hvilke funn som er gjort av helse- og miljøfarlige stoffer. Det meste er forhold innad i bygget, som må tas hånd om ved rehabilitering, men som ikke utgjør fare for forurensning til omgivelsene. Det er ved analyse registrert verdier over grense for farlig avfall av bly og sink i den utvendige malingen, som vil ha betydning for omgivelsene. Denne skal fjernes på en skånsom måte som generer minst mulig farlig avfall. Rapporten gir føringer om hvilke tiltak som bør gjøres ved riving/ rehabilitering av bygningsmassen, og Det vil gjøres en miljøsanering ved rehabilitering av byggene på bakgrunn av miljøkartleggingen. 34. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Ja S4 K2 Det er fare for forurensning til grunn ved sanering av bygg. Det er derfor viktig at dette utføres på en måte som er mest mulig skånsom. Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 8

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 35. Forurenset grunn Ja S4 K2 Det er fare for forurenset grunn rundt skolebygget, særlig der det ikke er asfaltert. Derfor skal massene rundt bygget ut til en avstand på 4m og ned til en dybde på 1 m fjernes og skiftes. De forurensede massene skal leveres til godkjent deponi. 36. Kilder til støybelastning i/ ved planområdet (inkl trafikk) Ja S5 K1 Det er utført støyberegninger i forbindelse med prosjekteringen av Leaparken barnehage. Denne viser at nesten hele bygningen blir liggende utenfor gul støysone, og barnehagen vil ha stille side mot nord, øst og sør. Vestfasaden vil ligge i gul støysone. Avsatte lekeareal/ uteoppholdsareal vest og nordvest for barnehagen vil ha støynivå over grenseverdi for gul støysone. Her etableres det en støyskjerm med høyde 1,7m over terreng langs avgrensningen av uteoppholdsarealet mot vest og mellom gymsal og hovedbygning. 37. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 38. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Tiltaket generer ikke trafikkøkning da barnehagen planlegges som «bybarnehage» uten parkering. Støy fra barns lek under uteopphold anses ikke å gjøre noen støybelastning. 39. Skog-/lyngbrann 40. Dambrudd 41. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 42. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 43. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiv er osv) Ja S3 K4 Sør for barnehageområdet er det en luftesjakt for de underjordiske lagerhallene. Denne er ikke tilfredsstillende sikret (januar 2015), og stor nok til at man kan falle ned i den. Denne utgjør både en risiko for barnehagebarn og for brukere av parken og bør sikres umiddelbart. Også vest i planområdet er det to luftesjakter, men disse er mye mindre og utgjør ikke noen risiko for fallulykker. Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 9

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak 44. Område for avfallsbehandling 45. Oljekatastrofeområde 46. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet 47. Trafikkulykker Ja S4 K2 Trafikkulykker vil ikke kunne utelukkes så sant det er trafikk i området, men sannsynligheten er liten. Planforslaget regulerer ingen nye kjøreveger, men nytt fortau langs deler av Jacob Aalls vei. Vegen inne i parken er kun tenkt som tilkomst for varelevering, p-plass for bevegelseshemmede og utrykningskjøretøy. Barnehagen er planlagt som en «bybarnehage» uten parkeringsplasser. Det forventes derfor ikke noen trafikkøkning av betydning i området som vil føre til økt sannsynlighet for trafikkulykker. Ved søk i «Vegkart» (vegvesenet.no) er det ikke registrert trafikkulykker i vegene som ligger rundt planområdet. Det er registrert to uhell med lettere skade i nærheten, i Kanalveien vest for planområdet. En sykkelulykke og en bilulykke. I Inndalsveien i øst er det flere registrerte hendelser med lettere skade, både fotgjenger-, sykkel- og bilulykker. 48. Ulykke med gående/syklende Ja S4 K2 Uhell med gående og syklende vil ikke kunne utelukkes. Men det legges ikke opp til trafikk inn i planområdet slik at sannsynligheten er svært liten. Sannsynligheten for ulykker vil være størst ved utgangene fra parken. Planen regulerer eksisterende gangvei som forbindelse mellom Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 10

Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak parken i sør til Svaneviksveien, og nytt fortau gjennom Jacob Aalls vei fra Finnbergåsen frem til parken. I nordøst er det satt av et bestemmelsesområde #1 der det kan /skal etableres en gangforbindelse ut av parken til boligområdet i øst. Sikten her er dårlig og man kommer direkte ut i Finnbergåsen. Det vurderes derfor at sannsynligheten for ulykker med myke trafikanter er størst i dette punktet. Det settes opp sykkelsperre mot Finnbergåsen i enden av nyopprettet adkomst i #1. 49. Andre ulykkespunkter langs veg eller bane 50. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? 51. Er det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? 52. Annen virksomhetsrisiko (spesifiser) 53. Skipsulykker Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 11

5 RISIKOBILDE OG AVBØTENDE TILTAK Konsekvens Sannsynlighet Ubetydelig / ufarlig Mindre alvorlig / en viss fare Betydelig / kritisk Alvorlig / kritisk NOTAT Svært alvorlig / katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 En hendelse oftere enn hvert 20. år En hendelse per 20 200 år S5 S4 36. kilder til støybelastning i/ ved planområdet (inkl. trafikk) 33. Kilder til permanent forurensning i/ ved området 34. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn el. sjø/ vassdrag 35. Forurenset grunn 47.Trafikkulykker 48. Ulykke med gående/syklende En hendelse per 200 1000 år S3 18. Nyere tids kulturminne 11. Naturlige terrengformasjoner 42. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc. En hendelse per 1000 5000 år En hendelse sjeldnere enn 5000 år S2 S1 Tabell 2: Endelig risikovurdering Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 12

Det generelle risikobildet fremgår av tabell 2. To hendelser vurderes med høy risiko ettersom konsekvensene av en hendelse vil være svært alvorlig. For øvrig er det miljøskadelig maling på utvendig kledning og fjerning av denne, samt trafikkulykker som vurderes å utgjøre en middels risiko. Skade på nyere tids kulturminner vurderes med liten risiko ettersom rehabilitering gjøres i samråd med antikvariske myndigheter. 5.1 Naturrisiko Hendelse 11- Naturlige terrengformasjoner; her er den bratte skrenten fra parkens vestre område ned til Svaneviksveien vurdert å representere en viss risiko for fallulykker. Eksisterende gjerde er i en slik forfatning at det bør erstattes/ oppgraderes. Parken er et mye brukt rekreasjonsområde, og vil antakelig bli hyppig et brukt turområde for framtidig Leaparken barnehage. Det er derfor viktig å gjøre tiltak som sikrer skrenten tilstrekkelig mot fallulykker. 5.2 Såbare naturområder og kulturmiljø Hendelse 18; Nyere tids kulturminne/- miljø; Rehabiliteringen og ombyggingen av Solhaug skole til barnehage skal utføres i samråd med antikvariske myndigheter, parken skal bevares som park. Eksisterende bygningsmiljø i sørøst bevares. Det legges vekt på å ta vare på området og dets historie, med tilhørende bygningsmiljø. Ny bruk av Villa Solhaug vurderes å være en videreutvikling av bygningens mangeårige tradisjon som skolebygg. 5.3 Virksomhetsrisiko Hendelse 33: Kilde til permanent forurensning i/ ved planområdet; ved analyse er det registret verdier over grense for farlig avfall av bly og sink og utvendig maling. Ved ombygging/ rehabilitering skal det gjøres en miljøsanering av bygget iht. utført Miljøkartelegging (jf. rapport for Miljøkartlegging av Leaparken barnehage datert 11.06.2014). Ved sanering av malingen er det viktig å forhindre at malingen spres til grunnen og omgivelsene. En mest mulig skånsom saneringsmetode bør derfor velges for at verken miljø eller mennesker blir eksponert for forurensede malingspartikler fra saneringsarbeidet. Aktuelle saneringsmetoder er: Tørrisblåsing: Er en skånsom metode som vil gi minst avfallsmengde, men den er kostbar. Kalkblåsing: Kan være en mulighet, da den kan brukes på enkelte tresorter og er vurdert å være skånsom for trekledningen. (http://blast-it.no/tjenester/_marmorbl_sing_kalkbl_sing/ ) Det blir generert noe mer avfall, men den er fremdeles skånsom mot underlaget da den ikke har samme trykk som sandblåsing. Sandblåsing og kjemisk rensing er hardere metoder for fjerning av maling, og kan være skadelig for trevirket, i tillegg til at det generer større mengder farlig avfall. Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 13

Et annet alternativ er å fjerne trevirket med malingen på, og skifte ut med nytt. Trevirket med malingen skal da leveres godkjent mottak med deklarasjon som farlig avfall (7051) All maling og materialer som har malingen på, som skal fjernes, skal videre deklareres 7051 «Avfall med maling som er farlig avfall» og leveres inn som egen fraksjon til godkjent mottak. En mest mulig skånsom saneringsmetode bør velges for at hverken miljø eller mennesker blir eksponert for forurensende malingspartikler fra saneringsarbeidet. Hendelse 34- Tiltak i planområder som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/ vassdrag: Ved sanering av området er det risiko for forurensning til grunnen dersom saneringen ikke gjøres på riktig måte. Dersom saneringen gjøres mest mulig skånsomt er det liten risiko for forurensning til grunnen. Det er derfor viktig at det velges en entreprenør/ et firma med rett kunnskap og erfaring for utførelse av miljøsaneringen. Saneringsmetode velges i samsvar med entreprenør/ utførende firma. Hendelse 35- Forurenset grunn: Det er sannsynlighet for forurenset grunn rundt skolebygget grunnet miljøskadelig maling, særlig der det ikke er asfaltert. I anbudsbeskrivelsen er det derfor beskrevet at massene skal fjernes og skiftes rundt bygget i en avstand på 4 meter og ned til en dybde på 1 meter. De forurensede massene skal fraktes bort og leveres til godkjent deponi. Hendelse 36- Kilder til støybelastning i/ ved planområdet: det er gjort støyberegninger i forbindelse med prosjekteringen av Solhaug barnehage (jf. rapport Trafikkstøy Leaparken barnehage, datert 19.12.2013). Dimensjonerende støykilde i området er motorveg, E39 Fjøsangervegen. Vegen ligger ca. 250 meter vest for Leaparken barnehage. Høydeforskjellen mellom vegen og barnehagens nedre plan er ca. 26 meter. Mellom E39 og barnehagen ligger fv. 254 Kanalvegen, men trafikkmengden her er så liten at den ikke har betydning for støysonens utbredelse. Beregningene har dannet grunnlag for å vurdering av behov for støyreduserende tiltak. Tiltaket er vurdert etter hovedregelen i T-1442/2012 for beregningshøyde, 4 m og 1,5 m over terreng. Støysonekart i beregningshøyde 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 og vil som regel tilsvare en lav 2. etasje. Beregning av støykotekart i høyde 1,5 meter over terreng er utført for å kunne vurdere støynivå på uteplass på bakkeplan. Beregningen viser at nesten hele bygningen blir liggende utenfor gul støysone og kommende barnehage får tilgang på stille side mot nord-, øst- og sørsiden uten tiltak. Vestfasade vil ligge i gul støysone. Avsatte lekeareal/uteoppholdsarealet på bakkeplan ligger delvis utenfor gul støysone uten tiltak. Arealet vest og nordvest for barnehagen vil ha støynivå over grenseverdi for gul støysone. Angitt tiltak er etablering av en støyskjerm med høyde 1,7m over terreng lang avgrensningen av uteoppholdsarealet mot vest, og mellom gymsal og hovedbygning. Basert på punktberegning av høyeste støynivåer utenfor fasader må det detaljberegnes innendørs støynivå i evt. støyfølsomme rom (med unntak av kontorer) som ligger på vestfasaden i andre etasje. Krav til innendørs støynivå i støyfølsomme rom i første etasje vil være oppfylt, forutsatt at man oppfører foreslått støyskjerm mot vest. Det vil i reguleringsbestemmelsene stilles krav til etablering av støyreduserende tiltak iht. utført støyberegning. Hendelse 42- Gruver, åpne sjakter, steintipper etc: Luftesjakten sør for barnehageområdet utgjør en risiko for fallulykker da denne ikke er tilstrekkelig sikret (januar 2015). Sjakten ligger utenfor barnehagens gjerder, men vil likevel utgjøre en risiko i forbindelse med bruk av parken, både for barnehagen og andre brukere. Sannsynligheten vurderes som forholdsvis Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 14

lav, men konsekvensen av en hendelse er alvorlig, noe som gjør at hendelsen havner i rød sone. Det er viktig å få på plass sikring av luftesjakten for å eliminere denne risikoen. (Eier og rettighetshaver under grunnen er varslet.) Hendelse 47og 48- trafikkulykker og ulykker med gående/ syklende: Hendelsen «trafikkulykker» og «ulykke med gående/syklende» gir middels risiko. Ved søk i «Vegkart» (vegvesenet.no) er det registrert 2 ulykker i Kanalveien, og noen flere ulykker i Inndalsveien. Disse veiene ligger i en viss avstand til planområdet. Veiene som omkranser planområdet er kommunale veger som ikke er omfattet av registeringer på vegkart.no, men dette er også smalere boliggater der trafikanter holder lavere fart. Størst risiko vurderes det å være for gående/ syklende som kommer ut av parken i nordøst og møter Finnbergåsen. Der er det dårlig sikt, og fortauet ligger på motsatt side av vegen slik at man må krysse veg. Tiltak: Det settes opp sykkelsperre mot Finnbergåsen i enden av nyopprettet adkomst, #1. For øvrig planlegges det ikke nye kjøreveger i planområdet, og eksisterende veg skal kun benyttes av nyttetransport og utrykningskjøretøy, samt tilkomst til hc-plass. Det etableres ingen parkeringsplasser utover dette, verken for ansatte eller brukere av barnehagen. Grunnet områdets beliggenhet i et etablert boligområde, med forholdsvis trange gater er det ikke ønskelig å legge opp til kjøring til- og fra barnehagen. Dette er i samsvar med innholdet i Byrådssak 118/15 "Bybarnehagestandard for Bergen kommune". Langs Jacob Aalls vei, fra Finnbergåsen og frem til parken etableres nytt fortau og vendehammer dimensjonert for liten bil. Det gjør at kjørende og gående skilles, og at det blir muligheter for å snu en bil uten å komme i konflikt med privat eiendom, eller alternativt rygge tilbake til Finnbergåsen. 6 KILDER OG SENTRALE GRUNNLAGSDOKUMENTER NGU Arealis Statens Vegvesen - Vegkart www.artsdatabanken.no Naturbasen. Direktoratet for naturforvaltning www.miljostatus.no Trafikkstøy, Leaparken barnehage, datert 19.12.2013 Miljøkartlegging Leaparken barnehage, datert 11.06.2014 Antikvarisk dokumentasjon Solhaug skole, byantikvaren i Bergen 2012 Notat: ROS-analyse, Årstad, gnr. 159, bnr. 419 m.fl. Reguleringsplan Leaparken Side 15