RNB 2015 Kommuneproposisjonen 2016 Kommentarer fra KS Børre Stolp, KS Telemark og fylkesmannen i Telemark kommuneproposisjonskonferanse, Bø, 19.mai 2015
Veksten bremser opp, arbeidsledigheten stiger er tiden som annerledesland forbi?
Kommuneøkonomi og skattesvikt
Lavere vekst i økonomien gir skattesvikt Beregnet skattesvikt basert på vekstprognoser for norsk økonomi for 2015 BNP FN Sysselsatte Årslønn Evt. skattesvikt, mrd FIN (08.10.14) 2,0 0,8 3,3 - FIN (12.05.15) 1,3 0,6 2,7-1,6 SSB (12.03.15) 1,0 0,2 2,9-1,7 NBa (19.03.15) 1,5 0,5 3,0-1,1 Evt skattesvikt i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet er beregnet av KS. KS anslo mulig skattesvikt på grunnlag av SSBs og Norges Banks anslag for norsk økonomi pekte mot en skattesvikt for 2015 på mellom 1,1 og 1,7 mrd. kr En teknisk framskriving av skatteinngangen pr mars indikerer en skattesvikt for kommunesektoren på 1,9 mrd. kr Regjeringen anslår nå at skattesvikten blir på 1,6 mrd. kr innenfor KS intervall
Skattesvikt 2015 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % Anslag NB 2015 Anslag RNB 2015 Samme vekst resten av året som i april gir 1,8 mrd. kr i skattesvikt 1,0 % 0,0 % Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des
Økt ledighet og lavere lønnsvekst gir også 0,3 mrd. kr lavere kostnader for kommunesektoren; pga noe lavere lønnsvekst (3,2 %) enn tidligere anslått Sammen med skattesvikten, netto realinntektssvikt på 1,3 mrd.kr Regjeringen øker rammeoverføringene med 1,1 mrd. kr Økt arbeidsledighet fra 2014 til 2015 kan isolert sett øke utbetalinger til sosialhjelp med 0,4 mrd. kr
Stabilt netto driftsresultat i 2014 tross skattesvikt Hva bidro til å opprettholde netto driftsresultat i 2014? Mrd kr Pst av innt. Gebyrer 1,5 0,32 Eiendomsskatt 0,7 0,15 Skolestreik 0,75 0,16 Lavere lønnsvekst 0,3 0,06 Sum 3,25 0,69 I tillegg kommer budsjettinnstramminger i løpet av året Effekten av skolestreiken var en engangseffekt 7
Kommuneproposisjonen 2016
Kommuneproposisjonen 2016 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Må forventes økte sosialhjelpsutgifter
Friinntektsvekst i de årlige kommuneproposisjoner - ut over beregnede demografikostnader og pensjon Kilder: kommuneproposisjonene 2011-2016, statsbudsjettene 2011-2015
Blir også utslaget i arbeidsmarkedet moderat? Arbeidsledigheten er allerede over RNB-anslaget
Sterk økning i sosialhjelpsutgifter Sosialhjelpsutgiftene har økt med over 1 milliard de siste to årene. Tiltak NAV må tilby mer arbeidsrettede tiltak/språkopplæring for flyktninger Kommunene må styre mer av arbeidsmarkedstiltakene for bedre sammenhengende tjenester Bostøtten må styrkes for utsatte og marginale grupper
Særlige tema i 2015/2016 - Bosetting av flyktninger - Skatteoppkrever - Diff arb avgift - Ny selskapsskatt i fra 2017 - Detaljtall RNB/Komprp for Telemark
Bosetting av flyktninger i 2015 Mange sitter ennå i mottak bosetting avhenger av gode rammevilkår Tilsagnsrammen til utleieboliger økes med 50 millioner Integreringstilskuddet må økes Bostøtten bør følge leieprisutviklingen Refusjonsordningen for enslige må bli mindreårige mer treffsikker Foto: Fredrikstad kommune
Kommunesektoren mot statliggjøring av skatteoppkrevingen Regjeringen fortsetter KS og et stort flertall av kommunene har frarådet statliggjøring Effektiviteten og resultatene kan svekkes Svekket kommunal likviditetsstyring Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren Svekket rettssikkerhet; skiller ikke fastsettelse/innkreving Lokalkunnskap viktig mot svart økonomi «Stort gjenbruk av denne argumentasjonen og ferdigskriven mal til høyringsfråsegner gjer at høyringsfråsegnene samla sett i mindre grad enn ein kunne ønskje har bidrege med lokale vurderingar og erfaringar frå kvar enkelt kommune.»
Hvis likevel statliggjøring KS legger til grunn at arbeidsmiljøloven kap. 16 om virksomhetsoverdragelse kommer til anvendelse, og at de berørte ansatte har rett og plikt til å bli overført til staten som ny arbeidsgiver Endringen må innebære både en virksomhetsoverdragelse fra kommunene til stat, og en omorganisering innad i staten. Departementet vil innanfor ramma av lov og avtalar invitere hovudsamanslutningane og arbeidsgivarane dette gjeld til å samarbeide om å gjennomføre overføringa av oppgåvene frå kommunane til staten, mellom anna med sikte på å informere arbeidstakarane dette vil få følgjer for.
Differensiert arbeidsgiveravgift - provenynøytralt 31 kommuner med redusert arbeidsgiveravgift fra 1.7.2014 I 2015 har disse kommunene fått et trekk i sine rammetilskudd med 267 mill. kr tilsvarende forventet besparelse av lavere arbeidsgiveravgift For 3 kommuner i Telemark (Drangedal, Nome og Hjartdal med trekk på i alt 20,6 mill.kr I RNB2015 gis fylkesmannen Telemark og Møre- og Romsdal hver et engangsbeløp på skjønn med 7 mill. kr, til kommuner som fikk store utslag Nedtrapping av trekket over en 5 års periode 2016 2020 Tilsvarende modell ved fremtidige endringer i differensiert arbeidsgiveravgift, men nedtrappingsperiode 7 år
Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene fra 2017 Det foreslås innføring en ny skatt til kommunene fra lokal verdiskapning fra og med 2017 Den kommer ikke direkte fra bedriftene men tilføres kommunene fra staten som rammetilskudd Moderat innføring på et nivået som skal tilsvare ett prosentpoeng av skattesatsen på 27 pst. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kr Andelen hver kommune skal få fra den nye skatten skal beregnes ut fra endringer i lønnssum i privat virksomhet over en periode på 4 år For 2017 sees det på fra gjennomsnittet av årene 2012-2014 til gjennomsnittet av årene 2013-2015. Tall hentes fra statistikk fra SSB Departementet påpeker at bruk av slike gjennomsnitt gjør tilførselen av ny inntekt mer stabil og endringer utjevnes over tid
Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene fra 2017 Selv om skatten tilføres som rammetilskudd, skal den utjevnes som sammen med de andre skatteinntektene Det er ikke utarbeidet virkningstall fra departementet. De to årene 2014 og 2015 med tall for lønnssum fra private foreligger ikke enda (2014 kommer senere i år, mens tall for 2015 først kommer i løpet av 2016) Hvordan denne skatten skal finansieres avklares ikke i proposisjonen. I Kommuneproposisjonen 2017 skal bl. a skatteandel som i dag er på 40 pst også vurderes Sånn sett kan skatteandelen økes og kan den helt eller delvis finansieres av redusert innbyggertilskudd eller helt eller delvis av inntektsskatt eller formuesskatt. Økonomiske utslag blir derfor avhengig av denne finansieringen
Styrking i RNB2015 for Telemark Styrking kommuneøkonomi Netto Netto styrking av kommune- RNB Knr Kommune "etter skatteandel 2014" skatteutj økonomi RNB2015 barnehager 1000 kr kr pr innb Pst landsgj 1000 kr 1000 kr kr pr innb Pst landsgj 1000 kr 0805 Porsgrunn 5 233 146 88,7 % 348 5 582 156 94,5 % 553 0806 Skien 7 374 137 83,2 % 991 8 365 156 94,3 % 882 0807 Notodden 1 651 131 79,4 % 306 1 957 155 94,1 % 206 0811 Siljan 311 132 79,8 % 56 367 155 94,1 % 38 0814 Bamble 2 079 147 89,1 % 129 2 208 156 94,6 % 208 0815 Kragerø 1 378 130 78,5 % 274 1 651 155 94,0 % 142 0817 Drangedal 489 119 72,1 % 147 636 155 93,7 % 56 0819 Nome 853 129 78,0 % 176 1 029 155 94,0 % 98 0821 Bø 762 128 77,3 % 165 927 155 94,0 % 107 0822 Sauherad 573 132 79,9 % 102 675 155 94,1 % 61 0826 Tinn 831 141 85,2 % 90 921 156 94,4 % 90 0827 Hjartdal 223 140 85,0 % 25 248 156 94,4 % 23 0828 Seljord 404 135 81,6 % 63 467 156 94,2 % 48 0829 Kviteseid 328 133 80,7 % 55 383 155 94,1 % 31 0830 Nissedal 199 139 84,0 % 25 224 156 94,3 % 24 0831 Fyresdal 156 120 72,9 % 45 201 155 93,8 % 19 0833 Tokke 316 140 85,2 % 35 351 156 94,4 % 35 0834 Vinje 592 161 97,3 % 2 594 161 97,5 % 59 Telemark 23 754 138 83,7 % 3 034 26 788 156 94,3 % 2 680 Landet 853 000 165 100,0 % - 853 000 165 100,0 % 92 700
Frie inntekter 2016 økning (uten skjønn og INGAR)
Endring i to deltilskudd 2015 2016 kroner per innbygger
Innlemming av øyeblikkelig hjelp i fra 2016, 41,8 mill. kr til kommunene i Telemark K.nr. Kommune Kostnadsnøkkel samhandling 2015 Innbyggere 1.7.2014 Illustrasjon innfasing øyeblikkelig hjelp 1000 kr kr per innb 805 PORSGRUNN 1,05837922 35 672 8 451 237 806 SKIEN 1,04805367 53 772 12 615 235 807 NOTODDEN 1,15399739 12 557 3 244 258 811 SILJAN 1,05591918 2 378 562 236 814 BAMBLE 1,04175703 14 176 3 306 233 815 KRAGERØ 1,13773032 10 642 2 710 255 817 DRANGEDAL 1,16000678 4 124 1 071 260 819 NOME 1,16039904 6 645 1 726 260 821 BØ 1,04951983 5 859 1 376 235 822 SAUHERAD 1,12573127 4 343 1 094 252 826 TINN 1,18527716 5 942 1 576 265 827 HJARTDAL 1,22581039 1 595 438 274 828 SELJORD 1,16584614 2 980 778 261 829 KVITESEID 1,20624483 2 491 673 270 830 NISSEDAL 1,10580037 1 454 360 248 831 FYRESDAL 1,12307741 1 298 326 251 833 TOKKE 1,18358475 2 244 595 265 834 VINJE 1,10453403 3 716 919 247
RNB 2015 Kommuneproposisjonen 2016 Takk for oppmerksomheten! http://www.ks.no/tema/okonomi1/kommuneokonomi1 /Notat-om-revidert-nasjonalbudsjett/
Ekstra
Men ikke uansvarlig lønnsvekst i kommunesektoren heller ikke i 2015 Årslønnsvekst Industri Stat Kommuner 2014 iflg TBU 3,3 3,4 3,2 2015 iflg partene 2,7 2,7 3,2 Sum 6,0 6,1 6,4 Tarifftillegget for 2015 ble avtalt allerede våren 2014 i forbindelse med avtale om nytt lønnssystem, hvor det var behov for å se toårsperioden 2014-15 i sammenheng og på et tidspunkt der selv ikke Regjeringen så for seg tilbakeslaget i norsk økonomi det ble ikke gitt noen nye, sentrale tillegg i år
Kompetanseløftet 2020 for 2016 Regjeringen bør prioritere ledelse og voksenkvalifisering i pleie og omsorgstjenestene. KS oppfordrer Stortinget til å peke på disse to områdene som de viktigste å prioritere i kompetanseløftet 2020
Klassekampen 9.5.15 Undervurderer regjeringen digitale konsekvenser av kommunereformen?
Særnamsmydigheten Regjeringen legger opp til at kommunene beholder særnamsmyndighet, og den motregningsadgangen kommunene i dag har når det gjelder innkreving av kommunale krav Likevel, fortsatt usikkerhet: Konsekvensene for kommunene er ikke utredet Kommunene mister informasjonstilganger Mindre effektiv særnamsmyndighet betyr økte innfordringsutgifter for kommunene, og kan medføre økte utgifter for skyldneren
Samferdsel Driftskostnader kollektivtrafikk Vedlikehold fylkesveger Sikring skred / tunneler Foto: Dag Jenssen Tilskuddsordning biogass Foto: SVEIN LØVLAND Foto: Erik Hagen
Fylkeskommunene og kollektivtransport Overføringer fra staten Frie inntekter Rammeøkning i 2015: Demografi Etterslep fylkesveger tunnellsikkerhetsforskrift Øremerkede tilskudd Rammeøkning i 2015: Belønningsavtaler bymiljøavtaler Utgiftsutfordringer Passasjervekst ut over hva som følger av folketallsvekst Strengere miljøkrav ved nye anbud Økte utgifter driftskontrakter Fullfinansiering tunnellsikkerhetsforskrift Kraftig økning i priser på nye anbud båtruter og fylkesvegferjer
Mill. kr Kollektivtransport. Hva har vært kompensert? 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Utgiftsvekst Kompensert Utgiftsvekst Kompensert 2013 2014 Andre forhold Pris og lønn
Trengs satsing på vannforvaltning i 2016