Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Like dokumenter
Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Hvordan fortsette å skape verdier? Auke Lont, konsernsjef, Statnett

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Langsiktig markedsanalyse

Det norske kraftsystemet

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Analyse av Transportkanaler - foreløpige resultater. Eirik Bøhnsdalen

Scenarioarbeid og langsiktig markedsanalyse Statnett. CenCES 5 desember 2016, Anders Kringstad

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Manglende kapasitet i strømnettet en Wind-breaker? Wenche Teigland, konserndirektør Energi BKK Offshore Wind, mandag 8. mars 2010

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Norge som grønt batteri - muligheter og begrensninger

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Kraftmarkedsanalyse mot 2030

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

ELMARKNADEN: FINNS DET LJUS I SLUTET AV TUNNELN? HUVUDDRIVKRAFTER OCH LÅNGSIKTIG PRISUTVECKLING

Nettmessige implikasjoner av fornybarsatsingen

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Statnetts oppdrag og nettutviklingsplaner. Energirike, 24. juni 2011, Haugesund Bente Hagem, Konserndirektør, Kommersiell utvikling

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

ENERGIMARKEDENE I NORD-EUROPA SENTRALE UTVIKLINGSTREKK OG IMPLIKASJONER FOR SKOGSEKTOREN

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Kraftmarkedsanalyse

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Vannkraft i et klimaperspektiv

SLIK BLIR FREMTIDENS KRAFTSYSTEM. Gudmund Bartnes Seniorrådgiver

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

KRAFTMARKEDSANALYSE

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsystemet i Norge og Europa mot Anders Kringstad, seksjonsleder Analyse

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Norges rolle som energinasjon

Verdiskaping, energi og klima

Saksbehandler: Per Velde Arkiv: T78 Arkivsaksnr.: 18/1622. Formannskapet

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde,

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt

Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

SOL I KRAFTSYSTEMET EFFEKTER AV SATSINGEN PÅ FORNYBAR ENERGI I TYSKLAND

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

Energi, klima og miljø

Nettutvikling i sør og øst mot Anders Kringstad 9 mai 2017

Norge som svingnasjon Konsekvenser av betydelig økt uregulerbar kraftproduksjon i Norden og Europa, markedsmessige muligheter og utfordringer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

Ansvarlig/Adm. enhet Torkel Bugten/ UM

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kraftsituasjon Presseseminar

Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon til NAEE 20. april 2017 Vivi Mathiesen, Seksjonssjef engrosmarked

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Styrenotat: Prisstrategi Styremøtet juni 2010

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

EUs energi- og klimapolitikk: Mulige konsekvenser for lønnsomheten av norsk vindkraft i 2030

Hvorfor stiger strømprisene?

Klimaendringer - Konsekvenser for kraftproduksjon. Markedskonferansen september 2007 Birger Mo SINTEF Energiforskning

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge,

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Kraftutveksling med utlandet

Energimeldingen og Enova. Tekna

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftsituasjonen i Norden

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Balansekraft barrierer og muligheter

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Transkript:

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom

Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt Klimavennlig Bedrer forsyningssikkerhet og forutsigbarhet Sannsynlig med kraftoverskudd i Norge og Norden Utenlandsforbindelsene vil gi netto eksport Selv med mange forbindelser får vi ikke europeiske priser Vi må ha lavere prisnivå for å få netto eksport Jo lavere prisnivå, desto større eksport 24. september 2009 2

Sterke argumenter for flere nye forbindelser 24. september 2009 3

Millioner EURO per år Historien viser svært god lønnsomhet 300 250 Hypotetisk flaskehalsinntekt per år i mill EURO ved 700 MW kabel (2002-2008) 160 140 120 Hypotetisk handelgevinst før tap osv Justert ned 15 % for tap, ramping og mulig utetid 200 150 100 50 Nederland Tyskland UK DK 100 80 60 40 20 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 0 APX EEX UK Nederland 2002-2008: 100 mill EURO per år i flaskehalsinntekt for en investering på 600 mill EURO Forbindelse ferdig 1.1. 2002 ville vært nedbetalt med renter i løpet av 2008! Inntektene varierer mellom år og sesonger Finanskrisen svekket inntjeningsmulighetene i 2009, men fortsatt brukbart Prisstruktur og prisvolatilitet gir lønnsomhet 24. september 2009 4

5 Stor prisvariasjon innen uken (gjennomsnittsuke 2002-2008) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 93 97 101 105 109 113 117 121 125 129 133 137 141 145 149 153 157 161 165 /MWh APX EXX NO1 DKW UK

/MWh Stor variasjon i prisnivå (gjennomsnittspris per uke) 140 255 /MWh 120 100 APX EEX UK NO1 80 60 40 20 0 6 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008

Trolig enda mer lønnsomt i fremtiden To trender knyttet til brenselspriser og klimapolitikk: Dyrere å bruke fossilt brensel: Brenselspriser og kvotepris Mer uregulerbar eller vanskelig regulerbar kraftproduksjon, med lave marginalkostnader (vindkraft, eventuelt kjernekraft) Økende knapphet på reguleringsevne. Mer prisstruktur i termiske systemer og mer prisvolatilitet Pris Fortid Pris Framtid Volum Volum 24. september 2009 7

Økt handel fremmer klimavennlig og sikker kraftsektor Kraftutveksling gir ikke nødvendigvis lavere utslipp på kort sikt Poenget er: en kraftsektor med lave utslipp trenger mer handel Fossile kraftproduksjonen har stått for reguleringen av kraftsystemene CO 2 -fri kraftproduksjon er mindre fleksibel og fornybar kraft som vindkraft er i tillegg styrt av værgudene Årlig vindkraftproduksjon i Nord-Europa variere +/- 15 % innenfor en 10- års periode Stor prisvolatilitet handel blir viktigere også for forsyningssikkerheten Spesielt blir handel med regulerbar vannkraft viktig for å håndtere variabel tilgang 24. september 2009 8

Norden går mot kraftoverskudd og relativt lave priser Vilje til å bygge ny kjernekraft og utvide gamle anlegg Klimaendringer gir tilsigsøkninger og mindre oppvarmingsbehov Stort potensial for fornybar kraft til lavere kostnader enn på kontinentet og i UK særlig i Sverige og Norge Kan drives fram av et marked med høye priser på fossilt brensel Støtteordninger / RES-direktivet Betydelig potensial for energieffektivisering og økte krav Norge og Sverige har ingen fossil kraft å stenge Danmark og Finland har litt kullkondens kan bli tørrårssikring KII kan vokse hvis prisene er lave nok Petroleumssektoren og bruk av kraft til erstatning for fossil energi kan ta unna en del ny produksjon 24. september 2009 9

Prisvariasjonene på kontinentet begrenser netto eksport Likt prisnivå gir import til Norge 10

1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 93 97 101 105 109 113 117 121 125 129 133 137 141 145 149 153 157 161 165 /MWh /MWh Prisvariasjonene på kontinentet begrenser netto eksport Effektiv handel betyr at kraften skal flyte til landet med høyest pris Litt høyere kontinental pris hele tiden ville gitt full eksport Variable priser gir utveksling 100 90 80 APX EXX NO1 140 120 255 /MWh APX EEX 70 60 DKW UK 100 UK NO1 80 50 40 60 30 40 20 10 20 0 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 24. september 2009 11

1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 93 97 101 Prisvariasjonene på kontinentet begrenser netto eksport Gjennomsnittsprisen på kontinentet er høyere enn medianprisen Pris 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Varighetskurve for termisk pris Eksport Import Andel av tiden 24. september 2009 12

1 5 9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 93 97 101 Prisvariasjonene på kontinentet begrenser netto eksport Eksempel: Eksport 2/3 av tiden, import 1/3 av tiden Pris 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Varighetskurve for termisk pris Eksport Import Andel av tiden 24. september 2009 13

Vindkraftbeltet kan redusere eksportandelen Store mengder vindkraft kan presse ned prisene Nord-Europa i perioder med mye vindkraft Vi har allerede hatt import med nullpris Import fra områder med negative priser åpner interessante perspektiver Høy konsentrasjon av vindkraft i vårt nærområde Ikke urealistisk at DC-forbindelsene gir netto eksport lik 1/3 av teknisk kapasitet i normale år Krever klart lavere prisnivå i Norge 1400 MW til både Nederland, Tyskland og UK samt 1600 MW til Jylland (5800 MW totalt), kan gi 16-17 TWh netto eksport i et normalt år 24. september 2009 14

Oppsummering Nye utenlandsforbindelser er lønnsomme, fremmer klimaløsninger og gir bedre forsyningssikkerhet Vi må ha klart lavere priser enn kontinentet for å få ut et eksportoverskudd 24. september 2009 15

Takk for oppmerksomheten! 24. september 2009 16