Postboks 718 4666 Kristiansand Merknader til konsesjonssøknad for Kvinesheia vindkraftanlegg Behovet for å produsere mer kraft Energieffektivisering Norges Naturvernforbund, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon NITO og Norsk Industri har utarbeidet rapporten Krafttak for riktig kraftbruk som ble lagt fram nå i oktober. En av hovedkonklusjonene i denne er det betydelige potensialet Norge har for å fremskaffe ny energi gjennom ulike former for energieffektivisering. Det vises her bare til de ulike tiltakene innen transport, industri, husholdning, gass- og oljeproduksjon m.m. som fremkommer i rapporten. I perioden fra 2008 til 2020 er denne krafttilgangen gjennom de ulike tiltakene estimert til 29 TWh, og videre fram til 2030 er tallene 49 TWh. Energieffektivisering er viktig også for å redusere klimautslipp. Samtidig vil mange av effektiviseringsprosjektene være lønnsomme og gi vekstmuligheter gjennom grønn verdiskapning for norske bedrifter. Rapporten konkluderer videre at med de tiltakene som blir foreslått ved energieffektivisering og som så vil framskaffe ny energi, vil Norge kunne øke sin fornybarhetsandel fra 68 % i 2008 til 78 % fram til 2020. EUs mål for andelen fornybar energi er satt til 20%. Rapporten bekrefter en av konklusjonene i den rapporten regjeringens lavenergiutvalg la fram på forsommeren 2009. Her fremgår det også at Norge har muligheten til å halvere energibruken i bygg i løpet av de neste 30 årene. Denne besparelsen er stipulert til 40 TWh. For strøm vil dette utgjøre over halvparten mellom 25 og 30 TWh. Satsing på å redusere strømbehovet kan lette presset på utbygging og samtidig være den billigste måten å skaffe ny strøm på. Det paradoksale er at dette var nasjonal politikk fram til 1991 da energiforsyningen ble liberalisert. Klart uttrykt i stortingsmelding nr. 29 (1988-89) Overskudd Fra 2003 til 2009 hadde Norge i følge statssekretær Sigrid Hjørnegård (Dag og Tid, mars 2010) en nettoeksport av strøm på gjennomsnitt 5,6 TWh pr. år. Dette er et betydelig kraftoverskudd. Til sammenlikning produserer Norges største vannkraftverk Tonstad, 3,6 TWh.
Mer nedbør Værprognosene slår tydelig fast at klimaet i Norge vil bli fuktigere med større nedbørsmengder i hele landet. Fra rapporten «Klima i Norge NOU Klimatilpassing, 01.11.2010 utarbeidet på oppdrag av et regjeringsoppnevnt utvalg siteres: Det forventes mer nedbør i hele landet i årsgjennomsnitt. Lav framskrivning tilsier at årsnedbøren i Norge vil øke med 5 prosent mot slutten av århundret, mens høy framskrivning gir en økning på 30 prosent. Middelframskrivningen gir en økning på 18 prosent. Den faktiske nedbørøkningen i Norge de siste 30 årene ligger nær den høye framskrivningen. Vi mener derfor at det ikke er et påtrengende behov for å forsere utbygging for å framskaffe mer energi. Samlet plan Vi viser til det nasjonale grepet Stortinget tok i 1980-årene gjennom utredninger, Sperstadutvalget NOU 41, 1983, med senere behandling og vedtak i Stortinget for 3 verneplaner for vassdrag i Norge. Gjennom dette arbeidet fikk Norge en nasjonal politikk for vassdragene våre. Det er nå under planlegging 13 vindkraftanlegg i den vestre delen av Vest-Agder. Samlet utgjør disse et areal på ca. 250km2. Til sammenlikning utgjør Bærum og Nesodden kommuner 240 km2. Kvinesheia Vindkraftverk er det første anlegget som skal konsesjonsbehandles i denne rekken. Vi mener det er en politisk oppgave å bidra til at Norge på samme måte som for vassdrag får planer som omfatter større regioner for slike anlegg. Det foreligger ingen politiske vedtak for en samordning av alle disse planene for dette fylket. Det er derfor næringen selv som nå driver fram planer og lokalisering for vindkraftanlegg. Produksjon av ren energi fra vindkraftanlegg kan i framtiden være et supplement til kraftforsyningen, jfr. effektiviseringstiltak. Det krever imidlertid en overordnet plan for hvor slike anlegg kan etableres uten store, negative skadevirkninger. Det kan til eksempel være til havs når slik teknologi er bedre utviklet. Vi mener det er behov for overordnede planer for vindkraftanlegg før tillatelser for enkeltanlegg blir gitt. Masseuttak/ fare for forurensing av Lygna- et vernet vassdrag Området for vindkraftanlegget dekker et areal på 10400 dekar. Her skal det foretas omfattende terrenginngrep for å etablere og drifte 26 vindturbinene. Det dreier seg om nivelering av landskap, planering for fundamenter til turbinene og veianlegg for å kunne frakte de tunge elementene, 10 tonn, til vindmøllene. Gjennom dette arbeidet vil det bli frigjort store mengder nitrogen fra bruk av dynamitt og store mengder finpartiklet masse fra de bergartene som er i området. Ved tilsvarende arbeider i 2
kystområdene krever Fylkesmannen i Vest-Agder nå at utsprengt stein blir rengjort, at utskilt finkornet løsmasse blir oppsamlet, og at det må være oppsamlingsmulighet ved avrenning av massene slik at det ytre miljøet ikke kan blir forurenset av nitrogen og partikler. Vi viser her som eksempel til Fylkesmannens vedtak av 17.09.10 for Kristiansand Havn- utfylling i Kolsdalsbukta. Sitat fra vilkårene i tillatelsen: Før utfylling skal nitrogen og partikler fjernes fra sprengsteinmassene. Dette skal gjøres på en slik måte at avrenning ikke forekommer. Dvs. at det må være oppsamlingsmuligheter ved avrenning av massene slik at det ytre miljø ikke blir forurenset av nitrogen og partikler. Partiklene etter ev. oppsamling skal disponeres / leveres på egnet sted. Før utfylling skal det vurderes om begrartssammensetningen kan påvirke den kjemiske tilstanden i området (dvs. i sjø). Endringer av vegetasjon i vassdrag og kystnære områder på grunn av stor tilførsel av næringsstoffer, eutrofiering, er kjent. Det er særlig husholdning, industri og landbruk som bidrar til denne overgjødslingen. Vi har grunn til å tro at frigjøring av løsmasser ved anleggsvirksomheten for vindkraftanlegget på Kvinesheia, vil bidra til endringer i vannkvalitet, biotop og det biologiske livet i nedslagsfeltet til Lygna. All avrenning vil så også føres videre og til slutt tilføres sjøområdene ved utløpet av vassdraget fra nedbørsfeltet. Vi kan ikke se at dette forholdet er med i konsekvensutredningen. Det er ikke stipulert hvor store masseuttak anlegget totalt sett vil resultere i eller om det foreligger fare for forurensing jfr forurensingsloven 4 og 5. Det vil være stor sannsynlighet for negativ påvirkning av Lygna gjennom avrenning fra masseuttak og anleggsvirksomhet. Konsekvensutredningen sier ikke noe om dette. Tiltaket er ikke avklart etter forurensingsloven. Fra 1986 ble Lygna med sidevassdragene Møska og Litleåna varig vernet gjennom verneplan III. For denne verneplanen ble det gjort mer omfattende registreringer og undersøkelser enn for de vassdragene som omfattes av verneplan I og II. Undersøkelsene ble foretatt i selve vassdragene, men også i nedslagsfeltene til disse. Vi vil sitere dette fra selve vernegrunnlaget for vassdraget, NOU 1983: 41: Anbefalt type- og referansevassdrag. Størrelse og beliggenhet på Sørlandet. Vassdraget strekker seg fra høyfjell til fjord og er en viktig del av et variert og kontrastrikt landskap der elver, vann og myr følger sprekkestrukturen i berggrunnen. Stort naturmangfold knyttet til geomorfologi, elveløpsform, landfauna og vannfauna. Friluftsliv er viktig bruk. INON-områder Områder uten tyngre tekniske inngrep (1 kilometer til nærmeste tekniske anlegg) er dramatisk redusert i Norge. Særlig veianlegg, kraftgater / kraftanlegg og fritidsbebyggelse har i de siste 25 30 årene blitt bygget ut i fjellheimen og dermed punktert områder som tidligere hadde villmarkspreg. Sentrale myndigheter har de seneste årene understreket nødvendigheten av at sammenhengende og intakte naturområder må sikres for framtida. Det er av vesentlig betydning at lokale og 3
regionale myndigheter innarbeider hensynet til nasjonale miljømål i sin planlegging, sitatet er hentet fra Miljøstatus. En rekke stortingsmeldinger de siste årene gir klare føringer om å beskytte villmarkspregede områder; St.meld. nr. 29 (1996 97) om Regional planlegging og arealpolitikk. I denne fokuseres det sterkt på at resterende inngrepsfrie områder må forvaltes som en viktig del av vår nasjonalarv. St.meld. nr 58 (1996 97) om Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. I denne er det et mål at inngrepsfrie områder skal bevares for etterslekten. St.meld. nr. 42 ( 2000 2001) om Biologisk mangfold sektoransvar og samordning. Her er dette ytterligere forsterket. St.meld. nr. 39 ( 2000 2001) om Friluftsliv. Her sies det at det er en klar sammenheng mellom størrelsen på et område og deres verdi når det gjelder å dekke behovet for frihetsfølelse og for opplevelse av urørt natur. Av denne går det også fram at regjeringen vil styrke grunnlaget for å ta vare på inngrepsfri natur. Det pekes spesielt på hensynet til den betydningen slike områder har for biologisk mangfold, og at området med sitt villmarkspreg har stor egenverdi. Av en pressemelding fra Miljøverndepartementet, 21.12.09 fremgår det at tapet av inngrepsfri natur i perioden 2003 til 2008 er på 1 million dekar. For å illustrere omfanget kan vi her nevne at dette er mer enn hele Kvinesdals areal! I forhold til perioden 1998 2003 er dette en økning på 30%! I forbindelse med fremleggelsen av pressemeldingen uttalte miljøvernminister Erik Solheim dette: Resultatene som nå legges fram, er alvorlige og viser at utbyggingspresset på norsk natur øker. Urørt natur uten tekniske inngrep er en viktig kvalitet som også våre etterkommere har rett til å oppleve. Bevaring av slik urørt natur er også viktig for Norge som reisemål og turisttradisjon. Erik Solheims uttalelse er en understrekning av Stortingets forpliktelser gjennom ovenfornevnte stortingsmeldinger for å sikre urørte naturområder med den verdien de har i seg selv, for biologisk mangfold og av hensyn til våre muligheter for rekreasjon og naturopplevelser. Vest-Agder har svært lite uberørte naturområder tilbake. I kyst- og tilstøtende lavereliggende områder og i fjellet har det vært omfattende utbygging til forskjellige formål de seneste årene. I det geografiske midtbelte mellom kyst / lavland og høyfjell har det derimot ikke vært en tilsvarende utbygging. Det er her noen av fylkets best bevarte naturområder fremdeles finnes. De fleste av de områdene der det nå planlegges vindkraftanlegg, inkludert Kvinesheia, er i områder der det ikke har vært større inngrep. De representerer derfor en uerstattelig verdi i seg selv, i rekreasjonsøyemed og for biologisk mangfold. Kvinesheia Vindkraftanlegg vil legge beslag på 1300 og 1200 dekar INON-områder i Kvinesdal og Lyngdal kommune. Konklusjonen i konsekvensutredningen er på dette punktet misvisende når denne framstiller tiltaket slik, punkt 5.1.4: I en samlet vurdering av omfanget for inngrepsfri natur vil tiltaket gi lite negativt omfang. I regional sammenheng er det få og små inngrepsfrie områder tilbake. Derfor har de gjenværende områdene svært stor betydning og særlig fordi de grenser opp til større befolkningskonsentrasjoner i Lister- og Mandalsregionen. Naturvernforbundet i Vest- Agder kan ikke akseptere ødeleggelse av disse intakte naturområdene noe vindkraftanlegget Kvinesheia vil medføre. 4
Biologisk mangfold Naturvernforbundet mener tap av biologisk mangfold sammen med klimaendringer er de to største miljøproblemene som Norge har. I denne sammenheng er tap av biologiske mangfold ikke bare knyttet til artenes plassering på rødlista - og dermed hvilken sannsynlighet arten har for å forsvinne fra norsk natur. Vi vil her understreke at det også innebærer at en skal søke å stoppe tilbakegang av enkeltarter og bestander, regionalt og lokalt. Samtidig innebærer det en forpliktelse til å søke at arter kan øke i antall og utberedelse og slik reetablere seg i nye områder. Føringer, pålegg og oppfordringer fra sentrale myndigheter om å beskytte biologiske verdier, ikke minst ved arealforvaltning er tallrike gjennom lovverk, rundskriv, direkte henvendelser til landets kommuner for eksempel Miljøverndepartementets postkortaksjonen fra mai 2008, i festtaler m.m. Vi vil også her nevne internasjonale avtaler (Bonn og Bernkonvensjonen) som Norge har ratifisert der vi påtar oss internasjonale forpliktelser for bevaring av artsrikdommen, og ikke minst uttrykt i sentrale paragrafer i naturmangfaldsloven. Vi vil her bare ta med denne: På et møte i 2002 bestemte de 188 landene som har signert FN-konvensjonen om Biologisk mangfold at de innen 2010 skulle "oppnå en signifikant reduksjon i den nåværende hastigheten på tapet av biologisk mangfold på globalt, regionalt og nasjonalt nivå". Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev i 2003 til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen 2010. Den norske regjeringen har adoptert denne målsettingen. Målet om fullstendig stans i tap av biomangfold innen 2010 ble gjentatt av Stortinget med Stortingsmelding nr 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, vedtatt 8. juni i år. Anleggsfasen På informasjonsmøte i Lyngdal, 23.09.10 uttalte SAE VIND ved Anne Tove Sløgedal at anleggsfasen kunne strekke seg til opp mot 2 år. Det vil kunne bety at for fugl og dyr som hekker og yngler her, vil disse bli negativt berørt av tung anleggsvirksomhet og menneskelig aktivitet over denne perioden. Det vil også gjelde for arter som bruker arealene til næringssøk eller på trekk. Noen arter reagerer sterkere enn andre på slike forstyrrelser. Problemene for enkeltarter vil være under selve anleggsfasen og den permanente faren vindturbinene i seg selv alltid vil representere. Men nettopp anleggsfasens lengde kan føre til at arter forsvinner fra området. Problemet er ikke tilstrekkelig utredet Rovfugltrekk Området på Kvinesheia har et stort biologisk mangfold og verdier som har internasjonal betydning. Det skyldes i stor grad beliggenhet og områdets uberørthet. Vi har dokumentasjon fra lokalkjente kontakter at området har vesentlig biologiske verdier som ikke fremgår av konsekvensutredningen. Denne baserer seg i stor grad på resultater etter 140 timers observasjon av rovfugltellinger over Storheia, 19,5 timer vår og 119,4 timer høst. Vi har kontaktet både Kvinesdal og Lyngdal kommuner for å få tilgang til deres registreringer i det aktuelle området. For Kvinesdal er de skandaløst dårlige, for Lyngdal forekommer det ikke noe materiale overhode. 5
Rovfugltrekk for arter som tårnfalk, musvåk og spurvehauk, over Storheia er betydelig, men undersøkelsene for konsekvensutredningen på våren er svært mangelfulle og høsttrekket baserer seg på ett år bare. I år har det til eksempel vært et stort trekk av fjellvåk over Storheia på grunn av tilgangen på smågnagere i fjellet. Vi har informasjon om at også andre rovfuglarter som kongeørn, hønsehauk, dvergfalk, vandrefalk, hubro mfl trekker gjennom området. Det viser svakheten ved de undersøkelsene som er gjort av rovfugltrekk. Vi vil også her peke på at Lista vindkraftanlegg med 31 vindturbiner allerede er godkjent. Dette området ligger i samme trekkorridor som rovfugltrekket over Storheia en av de aller viktigste trekkrutene for fugl inn og ut av Norge. 38 havørner er drept av rotorblader fra Smøla Vindkraftanlegg så langt, og havørnene har trukket bort fra vindkraftområdet. Dette har forårsaket at NOF har klaget Norge inn for sekretariatet til Bernkonvensjonen. Det kan resultere i at det åpnes sak mot Norge for brudd på konvensjonen. Vi mener Kvinesheia Vindpark i seg selv vil representere en betydelig fare for internasjonale og sårbare bestander av flere rovfuglarter på trekk. Sammen med Lista Vindpart vil den komme i samme trekkrute og dermed øke summen av farepotensialet for denne fuglegruppen. Orrfugl På Kvinesheia finnes en av Vest-Agders største orrfuglbestander med flere spillplasser i området. Det er spillplasser for orrfugl på Viemyran, Solheia, på Høyskoleheia og Storheia. Det er stor sannsynlighet for at bestanden av orrfugl vil bli vesentlig redusert på grunn av den aktiviteten som vil foregå i området, inngrep i landskap og den trusselen for sammenstøt vindturbinene alltid vil representere. Rødlistearter Det er dokumentert at hubro har hekket inne i området i år og fått to unger. (Opplysninger er oversendt til Fylkesmannen i Vest-Agder og Direktoratet for naturforvaltning). Samtidig er det påvist at det skal ha vært hekking av et annet par utenfor, men nær opptil området. Hubro er en meget sårbar art, kritisk truet, for utryddelse. Den hekker ikke hvert år, men når mattilgangen (smågnagere) er god, og den bruker et større område til jakt og kan flytte reirlokaliteten noe fra det ene året til det andre. Den bruker dermed store områder. Samtidig som fare for kollisjon med vindturbinene for denne arten er særlig stor. Vi vil her vise til to avgjørelser Miljøverndepartementet har tatt der hensynet til hubrolokalitet var begrunnelsen for avslag på utbygging: 2008 ble reguleringsplan for Tjørholm Panorama i Sirdal, 54 fritidsboliger, stoppet 2010 ble veiplaner på riksvei 714, Dolmøya på Hitra, Sør Trøndelag endret. Situasjonen for hubro er urovekkende. Derfor må vi unngå veibygging og andre tiltak som kan føre til at bestanden går enda mer ned, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Sitatet er hentet fra Aftenposten, 14.07.10 i forbindelse med veisaken på Hitra. Vi mener forekomsten av hubro i og i nær tilknytning til området for vindkraftanlegget i seg selv er grunn god nok til å avslå konsesjon. Andre rødlistearter Konsekvensutredningen tallfester rødlistede fuglearter i området til 14, jfr. side 5.1.2.2. 6
Faktagrunnlaget for rødlisteartene og dermed konklusjonen om konsekvensene samlet fra vindkraftanlegget for fugl som middels negativt vil vi hevde er ufullstendig. For å få rimelig dekkende kunnskap om områdets betydning for fugl, må undersøkelsene være langt grundigere og over lengre tidsperioder. Vi har til eksempel opplysninger om at storlom hekker ved 4 lokaliteter i og nær ved vindkraftområdet og at disse stadig observeres inne i området. Det er for øvrig en art som er svært følsom for støy ved etablering av reir / hekking og svært sårbar for kollisjon med vindturbinene. Både storlom og hubro er utrydningstruet og er avhengig av gode og tradisjonelle hekkelokaliteter for at artene ikke ytterligere skal gå tilbake. Mange slike områder er ødelagt eller ikke egnet lenger på grunn av oppdemming, utbygging og forstyrrelser. Derfor er Storheiområdet av så stor betydning nettopp for disse to artene, uten vindkraftanlegg. Andre rovfuglarter er avhengig av området og bruker Kvinesheia vindparkområde til næringssøk fordi det er god tilgang på byttedyr /fugl. Det gjelder fjellvåk, dvergfalk, spurvehauk, hønsehauk, musvåk, kongeørn og vandrefalk. Enkelte av disse artene kan også hekke i området, i følge våre informanter. Nattravn er foreløpig ikke funnet hekkende så langt vest i Agder, men den er lite undersøkt og kan muligens hekke her siden det er mange velegnede lokaliteter for arten Fra konsekvensutredningen side 33 kapittel 4.4 Sitatet bekrefter selv mangelfull forundersøkelser på fugl. Planten klokkesøte er knyttet til naturtypen kystlynghei som er i området. Den er funnet rett utenfor vindkraftområdet. Sannsynligheten for at den finnes i området er stor. Det er gjort utilstrekkelige forundersøkelser for planter, amfibier, reptiler og insekter, Vår konklusjon er at området har meget rike og sårbare biologiske verdier også om vi ser disse i en internasjonal sammenheng. Disse verdiene er utilstrekkelig undersøkt. Vi vil hevde at vindkraftanlegg her vil ha store negative konsekvenser, i særlig grad for fugl. En konsesjon til Kvinesheia vindkraftanlegg som omsøkt vil derfor, etter vår mening, klart stride med vesentlige prinsipper i naturmangfaldsloven nedfelt i flere paragrafer. Vi nevner her 4, 5, 8 og 9. Det er gitt konsesjon til Lista vindkraftverk. Det til tross for at de alle fleste faginstansene og offentlige myndigheter klart var mot dette prosjektet. Vi ber nå om at det ikke gjøres en gal beslutning ved å gi konsesjon for Kvinesheia vindkraftanlegg. De rike naturverdiene som finnes her, skyldes nettopp den uberørtheten området framstår ved i dag. De vil forringes og ødelegges om vindkraftanlegget etableres her. For tiden pågår det forskning og utprøving med alternativ plassering for vindkraftanlegg til havs. Det vises her til Statoils Hywind - prosjekt utenfor Karmøy. Vi mener også at dette understreker at konsesjon til Kvinesdal vindkraftanlegg ikke bør gis. 7
Kristiansand, 14.10.2010 Torbjørn Fredriksen (leder) Peder Johan Pedersen (fylkessekretær) 8
Kristiansand, 15.09.10 Med vennlig hilsen Peder Johan Pedersen, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Vest-Agder 9
10