Norges vassdrags- og energidirektorat. Postboks 5091 Majorstua Oslo. Merknader til konsekvensutredning for et vindkraftverk i Birkenes kommune

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Merknader til konsekvensutredning for et vindkraftverk i Birkenes kommune Naturvernforbundet har et lokallag i Vest-Agder, men ikke i Aust-Agder. Vi har engasjert oss i flere større utbyggingssaker i Aust-Agder og gjør det her nå ved søknaden fra E.ON om å etablere et vindkraftverk over 25 km2 med 58 vindturbiner lokalisert til Topdalens vesthei, syd for Oggevann på Storeheia, Oddeheia og Bjelkeberget i Birkenes kommune. Vi, heretter benevnt Naturvernforbundet, anbefaler NVE å si nei til konsesjon fordi et regionalt viktig friluftsområde og nasjonalt og internasjonalt viktige naturverdier unik og uerstattelig villmark og særegen natur og biologiske verdier vil bli ødelagt og sterkt skadelidende for all fremtid uten noen dokumentert betydning for klimakrisen. I tillegg vil etablering av vindkraftverket få negativ betydning for Tovdalsvassdraget fordi det aller meste av vinkraftområdet ligger i nedbørsområdet til dette vernede vassdraget. Naturvernforbundet finner begrunnelsen i søknaden fra E.ON for slike store naturødeleggelser utilstrekkelig. Fra søknaden vil vi sitere: Kan ha positiv virkning globalt. Et vesentlig bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser overfor EU innen 2020 (67,5 % fornybar energi ), og avtale med Sverige innen 2020 om 13,2 TWH ny grønn energi. For Norges del var tallene vedrørende fornybarhetsmålet 65 % i 2012, opp 1 % fra året før (Statistisk Sentralbyrå). Målet på 67,5 % vil da bli nådd lenge før en eventuell realisering av Birkenes vindkraftverk. Argumentet kan derfor ikke tillegges vekt. Våre forpliktelser om 13,2 TWH ny grønn energi innen 2020 gjennom avtale med Sverige mener vi mer effektivt uten store negative konsekvenser for naturmiljøet kan fremskaffes gjennom energieffektivisering og opprusting av eksisterende kraftverk. Vi ser alt nå resultater av noen slike tiltak. Norge har i avtalen med Sverige ikke bundet seg til at denne mengden kraft skal være fra vindkraftverk, den er teknologinøytral. Det er pr i dag gitt konsesjon på 14 TWH (vindkraft) og 12/13 TWH vann (NVE) altså langt mer enn det våre forpliktelser overfor Sverige binder oss til. Argumentet om Birkenes Vindkraftverk som et bidrag til å oppfylle våre forpliktelser overfor Sverige, er uten relevans og kan ikke tillegges vekt. I søknaden hevdes det at anlegget i Birkenes har positiv virkning globalt. Vi kan ikke se at dette argumentet er underbygget, men en ren påstand. Det hevdes videre i søknaden at selskapet har som 1

2 mål å redusere selskapets samlete utslipp av klimagasser og mener at bygging av vindkraftverket i Birkenes vil være et viktig tiltak i så måte. Vi ser ikke hvordan bygging av dette vindkraftverket kan redusere selskapets klimagassutslipp. I følge Teknisk Ukeblad fra oktober 2012 er selskapets energiproduksjon basert på 75 % kull / olje, 12 % torv og 6 % vind. Et bedre globalt bidrag ville i så måte være å redusere selskapets egne CO2 utslipp fra produksjonsanlegg. Det hevdes videre at vi må produsere mer strøm. Den gjennomsnittelige el-produksjonen i Norge har de seneste årene vært om lag 127 TWH i 2012 hele 148 TWH et betydelig overskudd. Det er sannsynlig at Norge i årene framover vil få et vesentlig kraftoveskudd, noe forskere og direktøren i NVE Per Sanderud hevder på grunn av økte nedbørsmengder og effekten av nye el-tiltak (småkraftverk, oppgradering av gamle anlegg, energieffektivisering). Argumentet i søknaden er unyansert og ikke i overensstemmelse med de faktiske forholdene. Naturvernforbundet finner ingen god begrunnelse for vindkraftanlegget med de omfattende naturødeleggelsene industrianlegget vil medføre. Vi savner også en verdifastsettelse av de aktuelle naturområdene for å kunne avveie eventuelle annen begrunnelse for prosjektet. Det vises her også til 11 i naturmangfoldloven som vi mener er aktuell. Kostnadene ved den skade naturmangfoldet og naturverdiene her vil bli påført, er ikke belyst eller prissatt. Loven tar imidlertid et forbehold dersom dette ikke er urimelig. Men vi mener det er rimelig her. Hvilken skade kan private aktører påføre naturen vår? Det må stilles større krav til begrunnelse for konsesjon til så store naturinngrep. Friluftsliv Områder uten tyngre tekniske inngrep (INON) er dramatisk redusert i Norge. Særlig veianlegg, kraftgater / kraftanlegg og fritidsbebyggelse har i de siste årene blitt bygget ut i fjellheimen og dermed punktert områder som tidligere hadde villmarkspreg. Sentrale myndigheter har de seneste årene understreket nødvendigheten av at sammenhengende og intakte naturområder må sikres for framtida. Det er av vesentlig betydning at lokale og regionale myndigheter innarbeider hensynet til nasjonale miljømål i sin planlegging, sitatet er hentet fra Miljøstatus. Agder er sterkt preget av vassdragsreguleringer, bebyggelse og hogst. Samtidig er landsdelen dårlig representert med hensyn til vern av større områder, ingen nasjonalpark til eksempel. Store deler av planområdet har preg av å være relativt uberørt, her også et INON-område. Det inngår som en sentral og viktig del av nedbørsfeltet til det vernede vassdraget Tovdalselva. Naturvernforbundet mener at Topdalens vesthei har meget stor verdi som friluftsområde for en stor del av befolkningen i regionen omkring mennesker. Området har også stor verdi for tilreisende og er lett tilgjengelig ved sin beliggenhet. Det ligger i kort avstand fra Kristiansand med nærhet til Europa og har derfor stor verdi for tilreisende som søker naturopplevelser og stillhet, et potensial (ikke minst for reiseliv) som etter all sannsynlighet vil øke i årene framover. Konsekvensene for friluftslivet er, etter vår oppfatning klassifisert for lavt i konsekvensutredningen (ku). Vi er kjent med at det de seneste 5 årene er solgt over 2000 turkart over området (Trygve Løland) noe som indikerer den betydningen området har for friluftsliv. Storehei, Bjelkeberg, Oddeheia og Ogge -området er viktige rekreasjonsområder; for turgåere, skigåere, fiskere, fugleinteresserte, jegere. En nedbygging av området med 58 vindturbinder med totalhøyde på 175 meter plassert på 2

3 høydedrag / fjelltopper, oppstillingsplass, veinett m.m. vil for all framtid redusere områdets friluftsmessige opplevelsesmessige verdi dramatisk innenfor og i store tilstøtende områder. Biologisk mangfold Naturvernforbundet mener tap av biologisk mangfold og naturtap sammen med klimaendringer er de største miljøutfordringene Norge har. I denne sammenheng er tap av biologiske mangfold ikke bare knyttet til artenes plassering på rødlista - og dermed hvilken sannsynlighet arten har for å forsvinne fra norsk natur. Vi vil her understreke at det også innebærer at en skal søke å stoppe tilbakegang av enkeltarter og bestander, regionalt og lokalt. Samtidig innebærer det en forpliktelse til å søke at arter kan øke i antall og utberedelse og slik reetablere seg i nye områder. Føringer, pålegg og oppfordringer fra sentrale myndigheter om å beskytte biologiske verdier, ikke minst ved arealforvaltning er tallrike gjennom lovverk, rundskriv, direkte henvendelser til landets kommuner for eksempel Miljøverndepartementets postkortaksjonen fra mai 2008, i festtaler m.m. Vi vil også her nevne internasjonale avtaler (Bonn og Bernkonvensjonen) som Norge har ratifisert der vi påtar oss internasjonale forpliktelser for bevaring av artsrikdommen, og ikke minst uttrykt i sentrale paragrafer i naturmangfaldsloven. Vi vil her bare ta med dette: På et møte i 2002 bestemte de 188 landene som har signert FN-konvensjonen om Biologisk mangfold at de innen 2010 skulle "oppnå en signifikant reduksjon i den nåværende hastigheten på tapet av biologisk mangfold på globalt, regionalt og nasjonalt nivå". Dette målet ble forsterket på ministerkonferansen for Miljø i Europa i Kiev i 2003 til å stanse tapet av biologisk mangfold i Europa innen Den norske regjeringen har adoptert denne målsettingen. Målet om fullstendig stans i tap av biomangfold innen 2010 ble gjentatt av Stortinget med Stortingsmelding nr 21 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, vedtatt 8. juni i år. Tapet er ikke stoppet slik regjeringen med Stortingets tilslutning hadde målsetting om. Det vises her til ku som omhandler en rekke fuglearter i alle tre områdene (Oddeheia, Bjelkeberg og Storehei) og i influensområdene som vil bli sterkt negativt berørt i anleggs- og driftsfasen, arter som hekker i / høyst sannsynlige hekker i området. Det er arter som krever store arealer til hekking og spillplasser og leveområder(hubro, hønsehauk, kongeørn, fiskeørn, vepsvåk, orrfugl, storfugl). I tillegg er det en rekke andre arter som er på rødlista, eksempelvis bergirisk, vendehals, nattravn, tårnseiler, skogdue, tornskate mfl. Hubro har til eksempel et anslått arealbehov på km2 i vinterhalvåret og km2 i sommerhalvåret. Det vises her også til nasjonal redningsplan for hubro, Dn nr To avgjørelser fra Miljøverndepartementet viser hvilken betydning hensynet til denne arten skal ha, og som, etter vår mening, klart er retningsgivende: 2008 ble reguleringsplan for Tjørholm Panorama i Sirdal, 54 fritidsboliger, stoppet 2010 ble veiplaner på riksvei 714, Dolmøya på Hitra, Sør Trøndelag endret. Situasjonen for hubro er urovekkende. Derfor må vi unngå veibygging og andre tiltak som kan føre til at bestanden går enda mer ned, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV). Sitatet er hentet fra Aftenposten, i forbindelse med veisaken på Hitra. Vi mener forekomsten av hubro i og i nær tilknytning til området for vindkraftanlegget i seg selv er et tungtveiende argument mot vindkraftverket 3

4 Fugl Det er hevet over tvil at vindturbiner representerer stor kollisjonsfare for fugl. Det vises her til Smøla der fram til nå 51 havørn er drept av rotorbladene og et stort antall hønsefugler. Erfaringer fra Smøla sammenfaller med undersøkelser i andre land med erfaring over lengre tid med vindkraftanlegg; betydelige tap av fugl og flaggermus etter kollisjon, og at en rekke arter trekker bort fra vindkraftområdene, trolig på grunn av forstyrrelse og fragmentering av leveområder. Ku beskriver at det finnes en del skogsfugl i området. I tidligere tider var det svært store leiker av både storfugl og orrfugl på heiene i Agder, men bestandene ser i et større tidsperspektiv ut til å ha minket betydelig, og det er sjelden å finne tette bestander. Vi mener planområdet utfra dagens situasjon har særlig rike skogsfuglbestander. Spesielt området rundt Storemyr ved Vindvann er kjent for fortsatt å ha svært gode bestander av skogsfugl og store leiker med mye fugl. Eksempelvis sier Ku for Storehei: Det er sannsynlig flere spillplasser for storfugl. Årsakene til bestandsnedgangen av skogsfuglartene er sammensatt, men det er sannsynlig at moderne skogsdrift, utstrakt bygging av skogsveier og bygging av store kraftlinjer med flere parallelle spenn, har vært og er faktorer som påvirker disse artene negativt. Problemer tilknyttet utbyggingen av vindkraftanlegget vil være kollisjon med selve mastene, kollisjon med ledninger i luft, tap/fragmentering av egnede leveområder og forstyrrelser som følge av økt aktivitet i området. For Naturvernforbundet er det åpenbart at turbinene i seg selv med roterende vingeblad som dekker et luftareal på 11 dekar med skyggekast og lyd i seg selv vil fordrive storfugl og orrfugl fra spill - og hekkeområder. Med en så storstilt utbygging over et såpass vidt område mener vi dette vil kunne medføre en negativ påvirkning på skogsfuglbestandene. I tillegg må man regne med at gammel skog som tidligere ikke har vært drivverdig, nå vil kunne hogges med økonomisk gevinst. Dette vil virke svært negativt for skogsfuglene. Det foreligger svært få registreringer av fauna i området sitat fra ku. Naturvernforbundet mener manglende undersøkelser av biologisk mangfold kan være i strid med naturmangfoldslovens 8 og 9. Vi mener videre en realisering av vindkraftverket vil påføre biologisk mangfold betydelig skade og slik også være i strid med statlige myndigheters målsetting om å stoppe denne utviklingen. I det tilfellet at konsesjon innvilges, vil Naturvernforbundet kreve en rekke avbøtende tiltak for å begrense skade på biologisk mangfold. Tovdalsvassdraget Vi viser til at Tovdalsvassdraget nedenfor Herefossfjorden er vernet, tatt inn i Verneplan for vassdrag. Omtrent hele planområdet for vindkraftverket ligger i nedbørsfeltet til det vernede Tovdalsvassdraget. Fra retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg utarbeidet av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, juni 2007 siteres : Dersom det 4

5 planlegges vindkraftanlegg innenfor nedbørsfeltet til et vernet vassdrag, må det vurderes i hvilken grad det foreligger konflikt med verneverdiene. I dette tilfellet ligger altså omtrent hele planområdet til vindkraftanlegget innenfor nedbørsfeltet til et vernet vassdrag. Tovdalsvassdraget er definert både som et typevassdrag og et referansevassdrag. På NVEs internettsider om verneplan for vassdrag kan vi lese følgende om Tovdalsvassdraget: Vassdraget er typevassdrag og har referanseverdi med lange hydrologiske dataserier. Det har gjennom en årrekke vært brukt i forskning knyttet til sur nedbør og anses som landets viktigste referansevassdrag i den sammenheng. Verneverdiene som typevassdrag blir også belyst i vernevedtak og i verneplan for vassdrag. Her kan vi blant annet lese at feltet har stor betydning for sårbare arter av rovfugl og ugler, samt at en rekke rødlistearter er registrert. Det blir også påpekt de særegne landskapsformasjonene som følger elva i sin ferd fra fjell mot hav og områdets betydning for friluftsliv. Ifølge St. prp. nr. 53( ), Verneplan for vassdrag - avsluttande supplering, uttaler NVE: Dikeelva med vatnet Ogge og tilhøyrande nedbørsfelt høyrer med i vernet under prinsippet om mest mogleg heilskapleg vassdragsvern. Ku konkluderer med at en utbygging vil ha stor negativ konsekvens for fugl i planområdet. Den samme konsekvensutredningen konkluderer også med stor negativ konsekvens for landskap. Dette er to av momentene som griper direkte inn i grunnlaget for vern av Tovdalsvassdraget som typevassdrag. Det finnes også INON-områd i verneområdet som blir berørt. Det vises her til 49 i naturmangfoldloven slik vurdering er, så langt vi har registrert ikke gjort i ku. Naturvernforbundet mener at det ikke kan være tvil om at en utbygging av vindkraftanlegg som her er planlagt vil forringe verneverdiene for Tovdalsvassdraget. Innvilgelse av konsesjon vil være uforenlig med Verneplan for vassdrag. Vi mener også at fare for forurensning under byggeperioden kan sette vassdragets verdi som referansevassdrag i fare. I ku foreligger ingen beregninger over samlet masseuttak, svevestøv og avrenning fra sprengstoff / partikler til vassdrag. Det vises her til betydelige forurensing i Lillesand etter utsprengning av sulfidholdig bergarter. Manglende vurderinger er, etter vår oppfatning, ikke i henhold til naturmangfoldlovens 8.. vurdering av effekten av påvirkninger og 9. Vi ber om at konsesjonen ikke innvilges. Hva blir naturarven etter oss på Agder om slike anlegg skal bli tillatt med så svak begrunnelse? Naturvernforbundet i Vest-Agder Postboks Kristiansand Torbjørn Fredriksen, leder og Peder Johan Pedersen, sekretær 5