Tariffstrategi 2014-2018

Tariffstrategi 2014-2018 Mål om økt verdiskaping, høy forsyningssikkerhet og et klimavennlig energisystem medfører behov for forsterkning av sentralnettet. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes, men kostnadsøkningen reiser flere utfordringer knyttet til utforming av tariffen og finansiering av sentralnettet. I tillegg skaper økt fornybar produksjon og økt kraftutveksling behov for større mengder av produkter til systemdriften. Dette er bakgrunnen for at Statnetts styre har vedtatt en endret tariffstrategi for perioden 2014-2018. Den nye strategien vil sikre at alle kundegrupper bidrar til å dekke økte kostnader i årene framover og til å skape nødvendig aksept for våre investeringer. Tariffstrategien for perioden søker å dreie mot mer tilpassede tariffer basert på individuelle kost/nyttefaktorer sett i forhold til systemdriften og særlig for større forbrukerne. Viktige premisser for strategien er stabilitet, fleksibilitet og lokalisering. 1 Innledning Planlegging og utbygging av nettet skal være samfunnsmessig rasjonelt. Regjeringen har i Nettmeldingen 2012 satt mål for modernisering og videreutvikling av strømnettet. Sentralnettet skal gi sikker tilgang på strøm i alle deler av landet. Norge skal nå målene om fornybar kraft og sentralnettet skal legge til rette for næringsutvikling på land og offshore. Videre skal nettet ha tilstrekkelig overføringskapasitet mellom regioner og bidra til et klimavennlig energisystem som tar hensyn til naturmangfold og lokalsamfunn. Basert på disse målene er Statnett i gang med å bygge neste generasjon sentralnett. Nettet forsterkes over hele landet, og de samfunnsøkonomiske gevinstene er store. Alle kundegruppene har nytte av et sterkere nett. Det er bred enighet om at sentralnettet må forsterkes, men kostnadsøkningen reiser flere utfordringer knyttet til utforming av tariffen. I tillegg skaper økt fornybar produksjon og økt kraftutveksling behov for større mengder av produkter til systemdriften fra våre kunder. På bakgrunn av dette besluttet styret i mai 2013 å fortsette drøftingene av strategien med kundegruppene og vedta ny strategi på styremøtet i august. Følgende føringer ble i styremøtet lagt for den nye strategien: Alle kundegrupper bør bidra økonomisk. Produksjonstariffen bør øke. Tariffen til petroleumsindustrien bør være på samme nivå som for alminnelig forbruk. Videre ble administrasjonen av styret i mai bedt om å gjennomgå kriteriene for nettmessig begrunnede tariffer, med sikte på å differensiere tariffen til stort forbruk med høy brukstid ytterligere innenfor dagens forskrifter. Det har vært lagt ned betydelig arbeid i tariffsaken både for å utvikle det faglige ståstedet og prosessuelt. Handlingsrommet i Kontrollforskriften er begrenset og økte tariffer skaper stort engasjement blant våre kunder. Vi vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at vi har funnet det formålstjenlig å endre begrepet kraftintensiv industri (KII), som tidligere er benyttet, til "store forbrukere med høy brukstid" (SFHB). 2 Prosess Denne tariffstrategien har vært drøftet med Energi Norge, Norsk Industri og Defo flere ganger. Det har vært åpne høringsprosesser på hovedinnholdet, hvor administrasjonen har mottatt flere innspill fra aktørene. Med bakgrunn i styrets vedtak på styremøtet i mai fortsatte Statnett drøftingene med de tre kundeorganisasjonene. Side: 1 av 6

3 Økte investeringer dobler tariffgrunnlaget fram til 2018 De viktigste driverne for økte tariffer er forsyningssikkerhet, fornybarsatsing og elektrifisering av offshorenæringen. Figur 1: Tariffgrunnlaget er tillatt inntekt i sentralnettet (handelsinntekter er trukket fra) mrd. NOK (reelt 2013 NOK) 4 Hovedtrekk i ny strategi for tariffen 2014 2018 Energiloven med tilhørende forskrifter gir føringer for at tariffene skal: legge til rette for et effektivt kraftmarked bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet gi kostnadsdekning innenfor inntektsrammen Tariffene kan i følge Kontrollforskriften kun differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold. I tillegg bør tariffmodellen være forutsigbar og robust i forhold til statsstøtteregelverket. Handlingsrommet er derfor begrenset. De årlige tariffene skal ikke variere for mye fra år til år. Samtidig skal tariffene fastsettes slik at saldo for mer-/ mindreinntekt ikke overstiger de nivåer som er satt at NVE. Under avsnittene 5, 6 og 7 redegjøres for de konkrete tariffjusteringene som er knyttet til den styrevedtatte strategien for perioden 2014-2018. 5 Faste ledd for produksjon av kraft I tidligere tariffstrategi har produksjon betalt en fast sats på 0,8 øre/kwh som i 2013 vil dekke om lag 30 % av tariffgrunnlaget. Satsen har stått stille siden 2010. Statnett har nå økt produksjonstariffen til 1,0 øre/kwh. I EUs forordning 774/2010 er det satt et tak for produksjonstariffen i Norden lik 1 øre/kwh. I tillegg har Statnett nå vedtatt 0,2 øre/kwh i betaling for systemtjenester. I dag belastes tariffgrunnlaget i hovedsak forbrukerne, og det er naturlig at produsentene tar en større andel. Statnett vil også arbeide sammen med andre land for å øke fleksibiliteten i EU-regelverket, slik at produksjonstariffen kan økes til 1,8 øre/kwh fra 2015. Vår vurdering er at tarifføkningen for produsentene er rimelig sett i forhold til at produsentene trenger omfattende nettinvesteringer som følge av fornybarsatsingen, og at de har betydelig nytte av nye mellomlandsforbindelser med tilhørende nettutbygging og spenningsoppgradering. 5.1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser av økt produksjonstariff Vi har foretatt en faglig vurdering av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å øke produksjonstariffen. Konklusjonen er at forholdet mellom norsk og svensk produksjonstariff er spesielt viktig, både fordi vi har sterke forbindelser til Sverige og fordi vi har et felles norsk/svensk elsertifikatmarked. Det er likevel viktig å merke seg at det er den samlede effekten av forskjeller i investeringskostnader, driftskostnader, skatter, avgifter og tariffer som er viktig for om norske aktører er konkurransedyktig i forhold til svenske aktører. Eksisterende vann- og

vindkraftproduksjon kan tåle en vesentlig høyere produksjonstariff uten at det får samfunnsøkonomiske uheldige konsekvenser av betydning. For å unngå at ny produksjonskapasitet lokaliserer seg der nett-tariffene er lavest, istedenfor der kraften er billigst å produsere, er det viktig at produksjonstariffen ikke avviker for mye fra tariffen i Sverige. Det er imidlertid et stort spenn i hvor mye produsentene betaler i Sverige: Det er ulike produksjonstariffer i det svenske sentralnettet avhengig av hvor kraften mates inn. Produksjonsavgiften i Sverige har i sentralnettet, og ofte også i regionalnettet, en effektstørrelse (kr/mw), mens den i Norge beregnes ut fra energiproduksjon (øre/kwh). Det innebærer at vindkraft kommer relativt dårligere ut i Sverige enn i Norge. Produksjon som er tilknyttet regionalnettet, hvor en stor del av den nye produksjonen kommer, betaler i Sverige tariffer både for sentral- og regionalnett. I Norge betaler derimot all produksjon den samme tariffen uansett hvilket nettnivå de tilknytter seg. De ulike regionalnettene i Sverige har ulike tarifferingsprinsipper, og det er utstrakt bruk av individuelt tilpassede tariffer. Siden småskala vannkraft generelt er forholdsvis billig, vil det være tariffen for vindkraft som det er viktigst å harmonisere. Sentralnettstariffen for en vindkraftpark i Sverige kan typisk ligge i intervallet fra 0,7 til 1,8 SEK øre/kwh. Tariffen er høyest nord i landet, hvor også den største delen av den nye vindkraften vil komme. En stor andel av de nye vindkraftparkene vil koble seg til regionalnettet. Selv med forholdsvis god driftstid og størrelse på parken, kan regionalnettstariffen komme opp mot 3 SEK øre/kwh. I tillegg kan det komme et påslag for sentralnettstariff. Dette tilsier at den norske produksjonstariffen ikke bør være for lav. Ut fra et harmoniseringsperspektiv mener vi derfor at norsk produksjonstariff kan heves med minst 1 øre/kwh uten at det går ut over den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til det norsk-svenske sertifikatmarkedet. Produsentene har i den senere tiden tatt opp at vår marginaltapsberegning avviker fra den svenske fordi vi har et ulikt nivå på taket i beregningen. Vi mener at vi bør vurdere å harmonisere dette og vil ta det opp med NVE. 5.2 Kostnader for systemtjenester i produksjonstariffen Vi har gode argumenter for at bruk av systemdriftstjenester reduserer behovet for nett spesielt på kort og mellomlang sikt. I dag betales i hovedsak systemdriftskostnadene av forbrukerne gjennom sentralnettstariffen. I EUs forordning 774/2010 er det satt et tak for produksjonstariffen i Norden lik 1 øre/kwh. Det er imidlertid mulighet for å ta et tillegg for systemtjenester. Vi forventer at kostnadene til systemdriften vil øke fremover, blant annet på grunn av ny produksjon med lavere reguleringsevne og økt overføringskapasitet til utlandet. En betaling gjennom fastleddet for innmating på 0,2 øre/kwh for systemtjenester vil utgjøre om lag 250 millioner kroner per år. For å skape forutsigbarhet vil Statnett holde nivået på 0,2 øre/kwh fast gjennom perioden, uavhengig av hva de faktiske systemdriftskostnadene blir. 6 Faste ledd forbruk 6.1 Innføring av tak på samlokaliseringsgevinsten En forbruker som er tilknyttet samme sentralnettpunkt som en produsent, får i dag en lavere regning fra sentralnettet enn annet forbruk. Begrunnelsen har vært at forbrukere som er samlokalisert med produksjon, har mindre behov for sentralnettet enn andre forbrukere. Det er imidlertid noen innvendinger mot dette argumentet: Dimensjoneringen i sentralnettet tar hensyn til at både produksjon og forbruk kan få utfall. Vi har de senere årene observert at produksjonsvolumet på sommeren er blitt svært lavt. Dette er en indikasjon på at alle bruker sentralnettet i løpet av året, og at forbruk og produksjon i samme punkt i større grad foregår uavhengig av hverandre. Produksjon som overstiger forbruket i et punkt er nødvendigvis avhengig av sentralnettet for videreføring. Det vil være urimelig om forbruk i slike punkt får rabatt utover det volumet de faktisk "avlaster" nettet med. Samlet sett vil derfor en videreføring av dagens ordning gi for stor gevinst for samlokalisering. Vi har derfor innført et tak på samlokaliseringsgevinsten på 50 %.

6.2 Differensiering av tariffen for store forbrukere med høy brukstid Grunnlag for differensiering De faste leddene for forbruk er ulike for store forbrukere og alminnelig forbruk. I følge Kontrollforskriften og EUs Eldirektiv må en differensiering ha en nettmessig begrunnelse (besparelse for nettet). Den nettmessige begrunnelsen baserer seg på at store forbrukere med høy brukstid har en stabiliserende effekt på kraftsystemet, samtidig som de kan bidra med fleksibilitet når systemet trenger det. Stabilitet Store forbrukere har høyt uttak og lang brukstid. Dette har en stabiliserende effekt på kraftsystemet. Stabilitet innenfor driftsdøgnet. Uttaket av aktiv og reaktiv effekt til de fleste store forbrukere, varierer lite over timen og døgnet. Dette gjør at de ikke skaper spenningsvariasjoner og ubalanser i systemet. Videre er en konstant lastprofil over døgnet positivt da det reduserer behov for endring av produksjon for å holde balansen. Her skiller store forbrukere med høy brukstid seg fra alminnelig forbruk som varierer over døgnet. Stabilitet på tvers av sesonger: Spesielt i sommersituasjoner med lite alminnelig forbruk, har stort forbruk en nytte for nettet. I slike lettlastsituasjoner er det ofte utfordrende å drifte kraftsystemet på grunn av lite produksjon. Stort forbruk er med på å sikre et minstenivå av produksjon. Dette minstenivået er nødvendig for å stabilisere systemet mht. spenning, kortslutningsytelse og nødvendige reserver. Fleksibilitet Store forbrukeres evne til å variere lasten; enten etter signal fra Statnett eller prissignaler fra markedet, har en stor nytteverdi både i forhold til balansering av systemet og til håndtering av flaskehalser. Kortsiktig fleksibilitet. Flere store forbrukere byr inn kortsiktig fleksibilitet i spotmarkedet i form av priselastiske bud. Videre har store forbrukeres deltagelse i Statnetts fleksibilitetsmarkeder og ulike ordninger (RKOM, regulerkraft, energiopsjoner, systemvern m.m.) en nettmessig verdi. De variable kostnadene for ulike tjenester blir i hovedsak godtgjort i de respektive markeder/systemtjenester. Tariffens differensiering gir et bidrag til faste kostnader og er med på å sikre at bedriftene kan delta i disse markedene som er så viktig i kraftsystemet. Sesongbasert fleksibilitet. Store forbrukere med høy brukstid har mulighet til å redusere forbruket i tørrår og kan bidra til prisutjevning mellom våte og tørre år. Lokalisering Det norske kraftsystemet kjennetegnes i stor grad av at store kraftutbygginger og kraftforedlende industri er bygd samtidig og tett ved hverandre. Nedlegging av kraftintensiv industri kan medføre at vi får områder med lokalt energioverskudd og dermed behov for nettinvesteringer. Tariff for store forbrukere med høy brukstid I dag gis store forbrukere med høy brukstid en gjennomsnittlig reduksjon i tariffens faste ledd på ca. 40 % i forhold til alminnelig forbruk. Nytten av å ha et stabilt høyt forbruk vil øke med flere kabler og mer uregulerbar kraft. Statnett ser et betydelig behov for mer fleksibilitet i kraftsystemet i årene fremover. Kraftsystemet har derfor behov for økt deltakelse i markedene for fleksibilitet. Med økt deltakelse i markedene for fleksibilitet, øker nytten av stort forbruk med høy brukstid for nettet. Dette gir grunnlag for å differensiere denne tariffen ytterligere framover. I tillegg må behovet og verdien av stabilitet og lokalisering gjennomgås. Hvor stor en slik differensiering kan bli i forhold til tariffen for øvrig forbruk må analyseres nærmere. Bedriftene må kvalifiseres og delta i fleksibilitetsmarkedene i større grad enn i dag. Av hensyn til forskriftens krav om nettmessig begrunnelse kreves det imidlertid videre analyser for å kunne avgjøre en eventuell økt differensiering og fastsette et nivå på differensieringen. Analysen vil omfatte alt stort forbruk som har høy brukstid. Analysen vil derfor også omfatte petroleumssektoren. En ytterligere differensiering av denne tariffen må være forenlig med EUs statsstøtteregler.

Petroleumsrelatert forbruk er en viktig driver for å bygge neste generasjon sentralnett både på Vestlandet, Midt- Norge og i Nord-Norge. Under den tidligere tariffmodellen har petroleumssektoren samme tariff som andre store forbrukere. I 2020 vil sektoren stå for 9 % av forbruket og betale 5 % kostnadene som vist på figur 2. Petroleum deltar i heller ikke i noen av våre markeder for fleksibilitet. Kraftprisen har liten innvirkning på deres kjøremønster. Lokalisering av petroleum er ofte ugunstig i forhold til nettet. Nettmeldingen fastslår dessuten at det ikke er mulig med anleggsbidrag i masket nett. Norsk olje og gass har nå bedt om separat drøftingsrett. Dette synes vi er positivt og underbygger at de ønsker å komme i mer direkte dialog med Statnett. Figur 2: Utvikling i forbruk og tariffinntekter fra petroleumssektoren Våre foreløpige vurderinger tilsier at verdien av stabilitet og fleksibilitet for nettet vil være økende etter hvert som kraftutvekslingen med utlandet øker og vi får mer uregulerbar produksjon. Verdien av fleksibelt og stabilt forbruk vil kunne avhenge av hvor forbruket er lokalisert i nettet. Statnett ønsker større deltagelse i fleksibilitetsmarkedene. Som grunnlag for eventuelt å kunne differensiere tariffen ytterligere for stort forbruk med høy brukstid vil vi etablere et prosjekt med oppstart høsten 2013. Prosjektet planlegges ferdigstilt sommeren 2014. Kundeorganisasjonene inviteres til å delta. Spesielt viktig vil her være deltagelse fra Norsk Industri og Norsk olje og gass. Sentrale elementer i dette prosjektet vil være: Kartlegge og analysere behov og nytte for nettet av fleksibilitet, stabilitet og lokalisering av forbruk Kartlegge og analysere hvordan deltagelse i fleksibilitetsmarkeder påvirker nettet og systemdriften Analysere og foreslå hvordan nytte og kostnadsbesparelser for nettet i form av fleksibilitet, stabilitet og lokalisering kan gi ytterligere grunnlag for differensiert tariff 7 Systempris for energileddet Vi har tidligere anbefalt å bruke områdepris i beregning av energiledd framfor systempris som i dag benyttes. På grunn av at nettet er i en sterk utbyggingsfase vil det kunne oppstå midlertidige flaskehalser mellom områder. Dermed vil prisområdene kunne variere. Selv om områdepris vil gi riktigere samfunnsøkonomiske prissignaler vil vi fortsatt benytte systempris. Dette vil gi bedre forutsigbarhet for aktørene i en fase med mye endringer i nettet. Det administrative taket på +/- 15 % på marginaltapet i sentralnettet beholdes, men vi vil vurdere en harmonisering med svenske tariffer (ref. punkt 5.1). 8 Økonomiske konsekvenser av strategien I dag betaler alminnelig forbruk ca. 64 %, produsentene ca. 27 % og store forbrukere ca. 9 % av tariffgrunnlaget. Med en økning av produksjonstariffen til 1,8 øre/kwh og forutsatt uendret differensiering av tariffen til store forbrukere, vil kundegruppenes relative andel av tariffgrunnlaget være omtrent det samme gjennom strategiperioden. Med en ny tariffordning for SFHB som verdsetter stabilitet, fleksibilitet og plassering ytterligere, vil den relative andelen for SFHB reduseres som vist i figur 3 nedenfor.

Figur 3: Utvikling i kostnadsfordeling mellom kundegrupper i sentralnettet Figur 4: Kostnadene for de ulike kundegrupper i øre/ kwh før ytterligere differensiering Som nevnt forutsetter en økt differensiering av tariffen til stort forbruk med høy brukstid at bedriftene i enda større grad deltar i våre fleksibilitetsmarkeder. Inntektsgrunnlaget for tariffen øker først betydelig i 2017. I figuren over har vi lagt inn dagens modell for tariffering av store forbrukere over hele strategiperioden. En vurdering og eventuell beslutning om økt differensiering av tariffen for stort forbruk med høy brukstid planlegges tatt før sommeren 2014. 9 Oppsummering tariffstrategi 2014 2018 Innmatingstariffen for kraftproduksjon økes til 1,2 øre/kwh fra 2014. Statnett vil arbeide videre for å løfte taket på innmatingstariffen som er satt av EU for den nordiske regionen opp til 1,8 øre/kwh, og øke produksjonstariffen til dette nivået tidligst i 2015. Tariffen til store forbrukere med høy brukstid forventes å kunne differensieres ytterligere. Med økt deltakelse i markedene for fleksibilitet, øker nytten av stort forbruk for nettet. I tillegg vil behovet for stabilitet og verdien av lokalisering gjennomgås. Resultatene vil danne grunnlag for ytterligere differensiering fra 2015. Det opprettholdes en samlokaliseringsrabatt for alt forbruk nær produksjon, men denne begrenses til maksimalt 50 % i forhold til alminnelig forbruk. Denne rabatten må vurderes nærmere i forbindelse med ovennevnte gjennomgang. Ytterligere differensiering vil bidra til at store forbrukere med lite fleksibilitet og ugunstig lokalisering vil få økte tariffer.