Julianne Dreyer Øving 3 2303 Praktisk Spansk I: PLN- ifisert Denne oppgaven vil ta utgangspunkt i kurset 2303 Praktisk Spansk I ved Høgskolen i Telemark (HiT). Dette kurset går over ett semester og gir ved gjennomførelse 15 studiepoeng. Faget har ingen formelle opptakskrav utover generell studiekompetanse, men det er anbefalt at studenten har hatt spansk på videregående skole eller tatt gjennomført HiT s innføringskurs i spansk. Følgende beskrivelse av kurset er hentet fra HiT sine nettsider: Læringsutbytte Ved avslutta emne skal studenten kunne bruke spansk på ein korrekt og idiomatisk måte, både skriftleg og munnleg. Studenten skal vere i stand til å reflektere over samanhengen mellom språklege uttrykksformer og språkleg innhald, inkludert korleis konkrete grammatiske konstruksjonar påverkar bodskapen ein sender ut. Munnleg skal studenten ha god flyt og uttale for å uttrykke seg nøyaktig. Innhald Kurset krev aktiv deltaking frå alle studentane, både i debattar i timane, individuelt og i gruppearbeid. Gjennom aktuelle tema og med bruk av multimedia skal studentane oppnå dei nødvendige ferdigheiter i språket. Studenten skal vere i stand til å delta i enkle diskusjonar om enkle emne. Oversetning av tekster og oppgåver om morfologi og syntaks vil bli brukt for å forsterke læringskvalitet. (Les hele her) Dette kurset har vært del av mitt studieløp høsten 2013, og er del av et årsstudium i Spansk. Jeg vil ta utgangspunkt i mine erfaringer med faget for å PLN- ifisere undervisningsopplegget. Litt om faget Kursets pensumbok er Meta Ele Final 1 (libro de alumno), en bok som er delt inn i 18 moduler som bygger gradvis på hverandre. Hver modul tar for seg og balanserer spansk vokabular, kultur og grammatisk teori. Det følger også med en CD til boka som brukes til å løse enkelte av oppgavene. Foreleser har pendlet fra Oslo, og kurset har derfor vært lagt opp slik at det har vært relativt få og lange forelesninger i løpet av semesteret. Litt om potensialet Det er mange grunner til at dette faget kan og bør PLN- ifiseres. For det første ligger det stort potensiale i det faktum at dette et språkfag. Språk læres (hovedsakelig) gjennom praktisering, og denne praktiseringen av språk skjer mellom mennesker. Man kan her ta i bruk det personlige læringsnettverket for å
komme i kontakt med personer som en kan praktisere språket med. Og ikke bare med medstudenter! Det finnes mange digitale muligheter gjennom PLN og det digitale hvor man kan komme i kontakt med mennesker som har spansk som sitt morsmål, og som lever i den kulturen studentene ønsker å lære mer om. Faget har også spesielt stort potensiale fordi det bruker en distansert foreleser. Gjennom PLN kan studentene og foreleser få et mye større utbytte, og bedre bygge sitt nettverk i forhold til at de møtes face- to- face relativt sjeldent. Hvis vi tar et tilbakeblikk på emnebeskrivelsen av faget, finner vi at kurset krever aktiv deltagelse fra studentene. Videre spesifiserer emnebeskrivelsen at denne deltagelsen skal foregå i debatter i timene, individuelt og i gruppearbeid. Den forklarer også at multimedia er et av verktøyene studentene skal bruke for å oppnå de nødvendige ferdighetene i faget. Dette er i teorien et godt utgangspunkt, men det konstituerer også det jeg ofte opplever som problemet med den undervisning jeg har vært utsatt for i min skolekarriere: nemlig at det sjeldent kommer av papiret og inn i undervisningen. Jeg er en uke og null forelesninger fra eksamen i dette faget, og vi har hatt minimalt med gruppearbeid, ingen debatter, og det mest avanserte medium vi har vært utsatt for er word- utskrifter av bøyningstabeller. Potensialet av språkfaget og emneformuleringen har ikke blitt utfylt og utnyttet slik det burde, og studentene sitter igjen med mindre enn de kanskje hadde håpet. Så hva kunne vært gjort bedre? Det er ingen tvil om at min spansk foreleser sitter på mye verdifull kunnskap og at jeg har lært mye fra ham dette semesteret, men jeg vil argumentere for at læringsutbyttet mitt ville vært mye større om vi som gruppe hadde blitt utfordret og oppfordret til å bruke vårt PLN i undervisningen. Det er en gammeldags og lite effektiv tradisjon å bare ha én lærer, uansett hvor kunnskapsrik han/hun måtte være, når det er flere tusen tilgjengelig for oss. Det burde legges til rette for at studentene kan bruke sitt PLN for å søke etter og finne sine egne lærere, være noen andres lærer og ressurs, og bygge nettverk på kryss av landegrenser og tidssoner. Som respons til forslag om å fordype oss mer i et emne eller ta i bruk samtale, samarbeid, eller læringsnettverk svarer min foreleser ofte at det da ikke ville vært tid til å gjennomføre kursmaterialet. Han glemmer kanskje da at kunskapsarbeideres verdiskapning er sterkt knyttet til motivasjon. (Lines, 2011) Den gode gammeldagse metode hvor foreleser mater deg med informasjon som du kan hoste opp igjen med nød og neppe på eksamen er umotiverende, og selv om en metode som gir rom og tid til å bruke PLN i læring virker mer tidkrevende kan det argumenteres for at den vil kunne gi mer motiverte studenter, og dermed også et bedre resultat. Det er spesielt lett å se hvordan kombinasjonen umotivert student + fraværende professor/sporadiske forelesninger kan ha et negativt utfall. Studentene får praktisert lite i forelesning, blir umotiverte av undervisningsformen, har lite kontakt med lærer og medstudenter mellom forelesninger, og er umotiverte til å jobbe på egenhånd, og får dermed et dårlig forhold til faget og (mest sannsynlig) et dårlig resultat. Selv hvis studenten er motivert og forelesning motiverende kan det være vanskelig å falle litt av lasset hvis forelesninger er sporadiske og gruppen mangler nettverksfølelse. Heldigvis lever vi i et samfunn hvor man nå kan skape faglig samhold og nettverk uten å møtes ofte (eller i det hele tatt!). Hvis PLN hadde blitt tatt i bruk i faget 2303 Praktisk Spansk I kunne resultatet vært mer motiverte studenter som holdt
faglig aktivitet og kontakt oppe mellom forelesninger, og kanskje også etter endt kurs. Mine forslag til hvordan PLN kunne vært tatt i bruk i undervisningen av Praktisk Spansk I er delt opp i to deler; nettverksbygging mellom studenter og foreleser og nettverksbygning mellom kursdeltagere og andre. Det er viktig å nevne at de sider og verktøy jeg snakker om her kun er forslag, og at mitt hovedbudskap med denne oppgaven er å poengtere at det er endeløse alternativer for hvordan PLN kan brukes i læringssammenheng. Nettverksbygning mellom studenter og foreleser Fronter Verktøy for nettverksbygging mellom studenter og foreleser som for eksempel Fronter og Itslearning er allerede standardisert i mange utdanningsinstitusjoner. Disse verktøyene er relativt gode, men er sjelden noen hit blant studenter. Dette kan skyldes at det er et for stort skille mellom studenter og foreleser på disse plattformene. Frontes brukes ofte som et verktøy hvor foreleser/lærer sender beskjeder og gir informasjon til studentene, og gjenspeiler tradisjonelle læringssituasjoner mer enn de vi finner i personlige læringsnettverk. Det kan også skyldes at plattformer som Fronter blir tvunget på studentene, og bruk av verktøyet er mer en plikt- enn motivasjonshandling. Det er likevel viktig å ha og bruke disse universelle plattformene hvor alle, uavhengig av digitale kunnskaper og lignende, kan finne og hente nødvendig stoff og informasjon. For at verktøyet skal være nyttig for studentene i 2303 må Fronter brukes konsekvent. Dette må være den plattformen hvor elevene kan hente all relevant informasjon til og om kurset. Dette inkluderer lenker til alle de verktøy foreleser har valgt å promotere i sitt PLN- klasserom, i tillegg til eventuelle forelesningsnotater, power pointer, beskjeder og så videre. Facebook Facebook er et verktøy mange bruker allerede og sjekker hver dag. Derfor er en facebook- gruppe et godt verktøy for å skape samhold og bygge nettverk mellom foreleser og studenter som ikke møtes ofte. En facebook- gruppe er også et likestilt rom hvor alle medlemmer har mulighet til å poste innlegg, lenker, bilder, osv. På denne måten har gruppen mulighet til rask, lettvint, daglig kommunikasjon som ikke er preget av klasserommets tradisjonelle hierarki. Disse rammene gir rom for at studentene kan praktisere den skriftlige delen av Praktisk Spansk, som nevnes under læringsutbyttet. Google Plus Google plus er et brilliant verktøy for å arrangere avstands- kollokviegrupper. Om studentene legger hverandre til i egne sirkler kan de bruke hangout funksjonen for å samarbeide over video. Her kan studentene praktisere muntlig spansk med hverandre og får dermed øvd sin uttale og språkflyt samtidig som de får jobbet med oppgaver i fellesskap. Blogg og Wiki
Bruk av blogg og wiki kan løfte gjennomførelsen og opplevelsen av faget Praktisk Spansk I betydelig. Gjennom en kursblogg kan foreleser legge ut ekstramaterialet ved hjelp av tekst, bilder, og/eller video, og organisere materialet etter tagger eller i faner. Tilgang på ekstramateriale kan gjøre det lettere for studenter å repetere stoff, eller lette byrden av å ha gått glipp av en forelesning. Gjennom forskjellige typer media vil studenten kunne øve seg på å lese, høre og forstå Spansk, og det vil også her være mulig for studenter å fordype seg i deler av faget de er spesielt interesserte i og komme med innspill i kommentarfeltet. En fag- wiki kan drives som et påløpende prosjekt gjennom semesteret hvor elevene selv kan bygge opp en informasjonsbase rundt de emnene som gjennomgås. Disse emnene kan for eksempel knyttes opp mot de 18 modulene i Meta Ele Final 1 og jobbes med i forelesningene. Blogg og Wiki kan også benyttes for å komme i kontakt med spanskstudenter ved andre høgskoler og universiteter verden over. Nettverksbygning mellom kursdeltagere og andre Quadblogging Som utvidelse av bruk av blogg i faget kan foreleser undersøke klassens motivasjon for å bruke Quadblogging som verktøy. Det kan oppdrettes en blogg som studenter og foreleser jobber med sammen og denne kan meldes inn i en Quad. Dermed vil studentene kunne knytte seg til et nettverk av tre andre grupper/bloggere med samme interesse (=spansk) rundt om i verden. Dette vil som wikien kunne løpe som et prosjekt gjennom semesteret. Ved hjelp av dette vil studentene både kunne skrive og forstå lengre tekster på spansk, og også få muligheten til å skape relasjoner med spansktalende/interesserte mennesker som de kan legge til (og beholde) i sine nettverk. Disse kontaktene kan bidra til studentenes videre læring, også etter endt kurs. Conversation Exchange Conversation Exchange er også en god mulighet for studenter som ønsker å knytte nettverk med spansktalende personer utenfor klasserommet. På nettsiden conversationexchange.com kan man finne spansktalende personer som ønsker å møtes eller drive annen form for kommunikasjon (brev/e- post - venn, skypesamtaler osv.) for å lære bort språket. Dette kan oppfordres til å gjøre individuelt, men det finnes også lignende sider, som europa- pages.com, hvor foreleser kan komme i kontakt med andre klasser verden over om hele klassen skulle være interessert i å gjøre dette i fellesskap. Studietur Mange høgskoler og universiteter i Norge har utvekslingsavtaler med andre universiteter og høgskoler verden over, og de fleste støtter også språkstudenter som ønsker å reise på kortere studieturer til et land hvor deres språk snakkes. Ved HiT var dette en mulighet, og om foreleser hadde tatt initiativ til å organisere en slik tur hadde studentene fått et enormt utbytte av det. Dette skaper gode relasjoner i klassen ved at studentene blir bedre kjent og ønsker å holde kontakt med hverandre, og gir også en unik mulighet for studentene å skape livslange relasjoner med spansktalende mennesker. For læring av et språk
er det å besøke og oppleve gjeldene kultur på nært hold uslåelig. Det vil i tillegg fungere som en stor motivator for studentene å ha turen i sikte når tumblr. og facebook stjeler unødvendig mye oppmerksomhet fra studier. Avsluttende Kommentarer Det å gjøre PLN til en del av et undervisningsprogram er nyttig og viktig fordi det gjør læring mer interessant og motiverende for studentene. Bruk av teknologi i klasserommet gjør det antagelig lettere for studentene å oppnå gode faglige resultater ved hjelp av samarbeid, i tillegg til at den enkelte student, gruppe, eller klasse får en utvidet mulighet til å finne, diskutere og skape lærestoff i et utvidet nettverk. (PresentIT, Hvorfor PLN i Undervisning) Integrering av PLN i undervisning gjør det ikke bare mulig med en helt eller delvis distansert foreleser, men legger også til rette for at studenter med forskjellige læringsstiler kan oppleve suksess i faget. Dunn&Dunns læringsstilmodell viser at forskjellige studenter kan foretrekke vidt forskjellige læringsmiljøer og forhold, og når mye av læringsstoffet er tilgjengelig på nett legger foreleser til rette for at studentene kan jobbe slik som Daniel H. Pink beskriver the Result Only Work Environment, altså når, hvor og hvordan man vil, så lenge man får jobben gjort. Det at studentene burde får velge hvordan de vil jobbe er viktig å bite seg merke i. Det burde ikke være forelesers intensjon å tvinge på studentene disse læringsverktøyene. De burde simpelthen være verktøy tilgjengelig for å oppmuntre og motivere studenter til å bedre sin prestasjon, og bidra med noe til fellesskapet. I modul 5/6 leser vi at Dersom en digital møteplass etableres som en følge av at noen personer har ønske om å samarbeide og dele kunnskap vil det sannsynligvis fungere langt bedre. Alle deltagerne ser at de vil ha nytte av å delta aktivt. De deltar på eget initiativ og når det passer dem. Og dette er noe man burde ha i minne når man introduserer diverse PLN verktøy til sine studenter. Dette skal være del av den nyskapende hackschoolingen (Logan LaPlante, Hackschooling Makes Me Happy) hvor studentene selv får velge hva som passer og interesserer dem. Dette vil sannsynligvis resultere i mer og dypere læring som ikke tar slutt når semesteret er over.