TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer vi oss til fant? Utfordringer og løsninger Hvor høyt mål må vi sette for fornyelse av VA-nettet Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift leder for vannforsyning og avløp Tekna_VA-dager Innlandet-Status ledningsnett_gm-2010-1a.ppt 1
Noen tall og grove vurderinger I Statistisk sentralbyrå etter KOSTRA-rapporteringen for 2009: Vannforsyning kommunale ledninger: Samlet lengde: 41 400 km Gjennomsnittlig alder for ledningsnettet: 34 år Gjennomsnitt fornyelse siste 3 år: 0,81 % Avløp kommunale ledninger: Samlet lengde spillvannsførende ledninger: 35 200 km Gjennomsnittlig alder for ledningsnettet: 30 år Gjennomsnitt fornyelse siste 3 år: 0,47 % 2
Noen tall og grove vurderinger II Norsk vann Tilstandsvurdering av kommunale VA-tjenester Tall for 52 kommuner med samlet 2,55 mill. innbyggere - 2009: Vannforsyning kommunale ledninger: Gjennomsnitt fornyelse siste 3 år: 0,87 % Avløp kommunale ledninger: Gjennomsnitt fornyelse siste 3 år: 0,75 % Konklusjon: Ledningsnettet forfaller 3
Noen tall og grove vurderinger III Rådgivende Ingeniørers Forening Rikets tilstand ( State of the Nation ) 2010: Vannforsyning kommunale ledninger: Gjennomsnittlig fornyelse 2002-2004: 0,48 % Gjennomsnittlig fornyelse 2006-2008: 0,66 % Fornyelsestakten må øke til 0,9 % i 2020 for at tilstanden ikke skal forverres Avløp kommunale ledninger: Gjennomsnitt fornyelse 2005: 0,56 % Gjennomsnitt fornyelse 2008: 0,45 % Fornyelsestakten må økes vesentlig for at tilstanden ikke skal forverres 4
Kjenner vi oss igjen i beskrivelsen foran? Norsk vanns tilstandsvurdering (basert på nøkkeltall) for 2009: Tilstand - kommunale ledninger: Vannforsyning Avløp God: 10 kommuner 18 kommuner Mangelfull: 35 kommuner 28 kommuner Dårlig: 7 kommuner 6 kommuner Blir tilstanden bedre eller dårligere?: Karakterene Mangelfull og Dårlig dekker et brede områder: I hvor mange av kommunene er tilstanden i ferd med å bli bedre? 5
God drift kan forlenge levetiden og forbedre tjenestekvaliteten Norsk vanns tilstandsvurdering (basert på nøkkeltall) for 2009: Kommune - Lekkasjetap - Reparerte lekkasjer i 2009 Oslo 25 % 0,11 per km (6 av de 52 kommunene Bergen 32 % 0,30 per km har en hyppighet Trondheim 29 % 0,32 per km på 0,20 og større) Skien 30 % 0,23 per km Drammen 49 % 0,22 per km Bergen, Trondheim og Skien må reparere flere lekkasjer enn Oslo for å holde lekkasjetapet nede: Er Oslos ledningsnett best? Drammen har et høyt lekkasjetap, men hyppigheten av reparerte lekkasjer er omtrent som i Oslo. Drammen har gode muligheter til å få redusert lekkasjetapet til 25 30 %. 6
Er fornyelsestakten for dårlig? Gruppe 1: Kommuner med et svært ungt ledningsnett: Kommune Fornyet per år Gjennomsnittlig alder Hvaler Vann: 0,22 % 15 år Avløp: 0,0 % 14 år Ingen grunn til at kommuner som Hvaler bør øke fornyelsestakten vesentlig. Gruppe 2: Kommuner med et gammelt ledningsnett: Kommune Fornyet per år Gjennomsnittlig alder Oslo Vann: 1,17 % 54 år Avløp: 0,84 % 50 år De store kommunene som Oslo har et godt opplegg for å fastlegge fornyelsesbehovet, og det er ingen grunn til en vesentlig økning av fornyelsestakten. 7
Er fornyelsestakten for dårlig? Gruppe 3: Kommuner med et halvgammelt ledningsnett: Kommune Fornyet per år Gjennomsnittlig alder Skien Vann: 0,56 % 41 år Avløp: 0,59 % 39 år - Ut fra disse tallene er det ikke mulig å si noe om fornyelsestakten for Skien er høy nok? I de siste årene er det investert mye i nye vannanlegg; som reduserer faren for alvorlige svikt. - Hvor mye av de årlige investeringer på ledningsnettet går ikke til fornyelse? Gruppe 4: Kommuner med spesielt høy fornyelsestakt: Kommune Fornyet per år Gjennomsnittlig alder Larvik Vann: 2,6 % 31 år Bergen Avløp: 1,7 % 31 år Larvik er den kommune i Norge som har størst andel asbestsementledninger, og Larvik satser stort på å redusere denne andelen. Bergen har bygget bybane, og svært mange ledninger måtte legges om. 8
Min konklusjon: Fornyelsestakten er ikke noen god målestokk Tilstand og risiko gir et bedre grunnlag for fornyelsesplanlegg Framgangsmåte for kartlegging av fornyelsesbehov: 1. Del ledningsnettet i to: a. Særlig viktige hovedledninger, der følgene ved svikt er store b. Resten av ledningsnettet, er følgene ved svikt er middels stor eller liten 2. Analyser: a. Risikoanalyse for særlig viktige hovedledninger b. Hvor stor andel av de andre ledningene må fornyes i løpet av de neste 20 år Ledninger med høy risiko for svikt Vanlige ledninger, som bør fornyes i løpet av de første 20 år Ledninger som ikke trenger fornyes i løpet av de første 20 år 9
Tilstand og risiko gir et bedre grunnlag for fornyelsesplanlegg Eksempel fra Skien Resultat av forenklet risikovurdering: 1. Særlige viktige hovedledninger for vannforsyning: a. Doble overføringsledninger: Første fase er fullført b. Lokale høydebasseng: Første fase er fullført c. Forbedret forsynings- Arbeidet er startet, men det vil ta minst 5 år sikkerhet til sykehuset: før det er fullført d. Utskifting av overførings- Arbeidet starter i 2011 ledninger av et sprøtt materiale og med stor diameter (for å forebygge ledningsbrudd med vannføring på 300 800 m 3 /time 10
Tilstand og risiko gir et bedre grunnlag for fornyelsesplanlegg Eksempel fra Skien - Resultat av forenklet tilstandsvurdering: 2a. Mindre viktige vannledninger som må fornyes i løpet av de neste 20 år : a. Asbestledninger som ikke er malt innvendig: Alle b. Ledninger av grått støpejern: De med høyest bruddhyppighet c. Ledninger av galvanisert stål (diameter 50 mm), særlig i områder med ledningsnett lagt etter spagetti-systemet Alle d. Ledninger av seigt støpejern utsatt for Ledningene med utvendig tæring høyest lekkasjehyppighet 11
Tilstand og risiko gir et bedre grunnlag for fornyelsesplanlegg Eksempel fra Skien - Resultat av forenklet tilstandsvurdering: 2b. Mindre viktige avløpsledninger som må fornyes i løpet av de neste 20 år : a. Omlegging til separatsystem i nedslagsfeltet til Børsesjø / Leirkup: Alle (i løpet av 10 år) b. Omlegging til separatsystem: Ledningene med mest - Nedslagsfeltet til Knarrdalstrand RA fremmedvann - Nedslagsfeltet til Elstrøm RA: c. Utskifting av betongledninger fra før 1970 Ledningene med som ligger i bratte fjellgrøfter : mest sprekker, d. Avløpsledninger med høy svikthyppighet Rangeres ut fra følgene (ledningsbrudd, for liten kapasitet) ved svikt 12
Konklusjon: Gjennomsnittlig alder vurdert ut fra en sannsynlig, gjennomsnittlig levetid på 100 år sier lite om ledningsnettets tilstand og sannsynlig tilstandsutvikling De fleste kommuner har god leveringssikkerhet på vannforsyning Kommuner med lite fellessystem har stort sett god driftssikkerhet på avløpsnettet. Mange kommuner med mye fellessystem har dårlig driftssikkerhet på avløpsnettet. På denne bakgrunn er det ikke mulig å si noe sikkert om hvor høy fornyelsestakt som er nødvendig. Fornyelsesplanleggingen må skje på grunnlag av risiko-vurderinger og kartlagt tilstand for ledningsnettet 13
Utfordringer og løsninger Utgangspunkt: Et godt vann- og avløpsnett er en forutsetning for at det norske samfunnet skal fungere godt. Gjenanskaffelsesverdien til om lag 42 000 km vannledning og om lag 55 000 km avløpsledninger svært høy Vi klarer ikke å håndtere store topper i fornyelsesbehovet: Planleggings- og anleggskapasitet Finansiering Utfordringer: Nye vann- og avløpsledninger må kunne virke godt i minst 100 år. Fornyelsen av vann- og avløpsnettet må planlegges for en periode på 10 20 år Planene må være faglig godt begrunnet. 14
Hvor lenge holder forskjellige typer VA-ledninger? Utvikling av en VA-lednings funksjonsevne over tid: LAST: Innvendig vanntrykk Utvendig jordtrykk Graving ved ledningen Korrosivt vann Korrosive grunnforhold Nedbrytende krefter på tetning BÆRE-EVNE: Strekkstyrke Ringstivhet Korrosjonsbeskyttelse innvendig Korrosjonsbeskyttelse utvendig Tetningens styrke mot nedbrytning Bære-evnen svekkes gradvis Økende sannsynlighet for svikt 15
VA-ledningene svekkes gradvis Tilstandsutvikling skyldes nedbrytende prosesser: Nedbrytende prosesser Materialteknisk tilstand i dag Materialteknisk tilstand om T år Funksjonsteknisk tilstand i dag Funksjonsteknisk tilstand om T år Når den materialtekniske tilstanden svekkes (f. eks. pga. korrosjon eller sprekkvekst), vil den også funksjonsevnen til ledningen blir dårligere. Nedbrytende prosesser å være kjent for å kunne forutsi tilstandsutviklingen. 16
Tilstandsutvikling VA-ledningene svekkes gradvis. Funksjonsevnen kan forbli uendret eller den kan bli dårligere: Ledning 1: Ledning 2: Tilstand Tilstand Meget god Meget god God God Dårlig Dårlig Meget dårlig Meget dårlig Ubrukelig Ubrukelig I dag Om T år I dag Om T år 17
VA-ledningene svekkes gradvis Tilstandsutvikling for en avløpsledning. Tilstand Meget god Kapasitet Typisk utvikling God Driftssikkerhet for en gammel Dårlig Tetthet avløpsledning Meget dårlig Ubrukelig av betong med noen sprekker I dag Om T år 18
Fornyelsesplan: Utfordringer og løsninger Særlige viktige hovedledninger: Resten av ledningsnettet: Plan med tiltak som reduserer risikoen for svikt Rangert etter risiko for svikt Kartlegge ledninger som må fornyes i løpet av de neste 20 årene Tiltakene rangeres dels etter ledningenes tilstand, dels etter følgene for Gradvis overgang fra forenklede vurderinger til vitenskapelig oppbygde metoder. Små kommuner kan klare seg med forenklede metoder. Store og mellomstore kommuner bør etter hvert bruke vitenskapelig oppbygde metoder (se foredragene til Misund og Sægrov) For VA-verkene i England og Wales har det vært krav om en slik plan i de siste 15 20 årene ( Asset Mangement Plan ) 19
Hvor høyt mål må vi sette for fornyelse av VA-nettet? Fornyelsen av VA-nettet blir svært kostbar, og det viktig at fornyelsesplanene er godt begrunnet. Fornyelsesplanene bør gå 10 20 år fram i tid, og de må bygge på risikovurderinger og kartlagt tilstand. Det er viktig å komme i gang raskt - med forenklede planer. Norsk vanns årlige tilstandsvurdering for vann- og avløpstjenestene bør utvides slik at tiltakene på ledningsnett blir delt i: Tiltak på ledninger der følgene av svikt er svært stor Middels viktige og lite viktige VA-ledninger som bør fornyes i løpet av 20 år Investeringsbehov i kr m ledning 20