Hoved plan vannforsyning o g avløp

Transkript

1 Arkivsak - dok. 16/ Saksbehandler Finn Jenssen Saksgang Møtedato Hovedutvalg for teknisk sektor Formannskapet Bystyret Hoved plan vannforsyning o g avløp R ådmannens innstilling 1: Forslaget til hovedplan for vannforsyning og avløp viser hvordan vann - og avløpsnettet kan fornyes og bygges ut i de neste år. 2: Forslaget til hovedplan legges ut på høring. Bakgrunn for saken Det politiske styret i Skien skal sette krav til hvordan vannforsyningen skal være og hvordan vannressursene i Skien skal beskyttes mot fo rurens ing. Vann - og avløpsenheten i Skien kommune trenger også et styringsdokument for sin virksomhet i årene framover. Hovedplanen gir en status på tingenes tilstand, og er en oppsummering av hvilke tiltak administrasjonen mener er nødvendig for å utvikle vann - og avløpssystemene i årene framover. I planen ligger også økonomiske vurderinger av hva dette vil koste og hvordan kostnadene vil påvirke vann - og kloakkavgiften. Sammendrag Hovedplanen vannforsyning og avløp tallfester og begrunner hvorfor tiltak er nødvendig på ledningsnettet og vann - og avløpsanleggene generelt. Tiltakene vurderes over en 30 - års - periode og det er gjort betraktninger over kostnader og nivå på vann - og avløpsavgiften i årene som kommer. Vann - og avløpsnettet i Skien har fo rtsatt viktige mangler. En stor andel av v annledning ene som er eldre enn 50 år er av dårlig kvalitet, og bidrar sterkt til at oppimot 40% av vannet vi produserer i Steinsvika aldri kommer fram til forbrukeren. Dette er både dårlig økonomi og feil ressurs bruk. Vannlekkasjene må reduseres, slik at vann - tapet kommer under 25%. Vi har totalt 545 km vannledninger, og 150 km må legges om de neste 30 årene. Dette innebærer en omlegging av 5 km hvert år i snitt. Avløpsnettet har også viktige mangler. Av totalt 435 km spillvannsførende avløpsledninger er det 123 km fellesledninger (ledninger som både fører overvann og spillvann). Fellessystemet bidrar til at det kommer for mye «rent vann» inn til renseanleggene når det regner, slik at disse renser dårlig og bidra r til for mye forurensing i elvene våre. Ved kraftig nedbør vil også en del kloakk gå rett i bekker og vassdrag, uten å være renset. Samtidig bidrar fellessystemet til de fleste kjelleroversvømmelser. Separering, der spillvann og overvann skilles i hvert s itt rør, er løsningen på alle disse problemene. En separering av alt fellessystem på 30 år innebærer separering av 4 km/år i snitt. Investeringsbehovet for vann er beregnet til 65 mill kr/år og for avløp 69 mill kr/år. Dokumentnr.: 16/ s ide 1 av 22

2 Saksfremstilling/saksutredning Skien kommune, Byutvikling, kultur og drift Vannforsyning og avløp Hovedplaner for vannforsyning og avløp Sammendrag Saksdokument november 2016 (utkast 30. oktober 2016) Utarbeidet av Gunnar Mosevoll INNHOLD 1. Vannforsyning og avløp i Skien i dag og i de neste 20 år 2. Hovedplaner for vannforsyning og avløp 3. Lovgrunnlag for vannforsyning og avløp 4. Vannressurser og drikkevannsforsyning 5. Vannforsyning og samarbeid i Nedre Telemark 6. Vannkilder og vannbehandlingsanlegg 7. Vannledningsnettet 8. Vannkvalitet i vassdrag og fjorder 9. Avløpsrenseanlegg og utslipp av avløpsvann 10. Avløpsrenseanlegg, slambehandling og slambruk 11. Avløpsnettet 12. Overvannshåndtering, flom og klimaendring 13. Forholdet til abonnentene 14. Økonomi 15. Rådmannens vurdering og konklusjon Dokumentnr.: 16/ side 2 av 22

3 1. Vannforsyning og avløp i Skien i dag og i de neste 20 år Dagens forhold: De kommunale vann- og avløpstjenestene i Skien er i dag gode. I forhold til statlige krav er det imidlertid viktige mangler: Vannforsyning: Reservevannforsyningen er ikke god nok Lekkasjetapet i vannledningsnettet er for høyt Avløp: Utslippet fra avløpsrenseanleggene er noe for stort Utslippet fra avløpsnett bygd etter fellessystemet er noe for stort Som følge av disse utslippene er ikke vannkvaliteten i vassdrag og fjorder så god som den kunne ha vært. Den kommunalt bestemte delen av tjenestekvaliteten har også svakheter: Forholdet til abonnentene: I noen områder er faren for kjelleroversvømmelse for stor. Klimaendring: Prognosene for klimaendring viser at det er fare for mer intenst regn om sommeren. Det småkuperte terrenget i Skien gjør Skien mindre sårbar for «byflommer» enn mange andre norske byer. Mange områder i Skien er likevel ikke godt nok forberedt for mer intenst regn om sommeren. Vannforsyning og avløp i Skien i de neste 20 årene For å kunne opprettholde dagens kvalitet på de kommunale vann- og avløpstjenestene, samt for å forbedre miljøtilstanden i fjorder og vassdrag, må vann- og avløpsanleggene vedlikeholdes og fornyes. En viss utbygging av anleggene er også nødvendig. Den største delen av behovet for vedlikehold og fornyelse er knyttet til den delen av ledningsnettet som er bygd før Forfallet er tydelig i deler av dette ledningsnettet. Dette gjelder både vannledninger og avløpsledninger (om lag 30 % av vannledningsnettet og om lag 20 % av det spillvannsførende avløpsnettet er bygd før 1960). For å kunne opprettholde dagens kvalitet på vann- og avløpstjenestene må det meste av vann- og avløpsnettet (bygd før ) fornyes i løpet av de neste 30 årene. Fornyelsen av denne delen av avløpsnettet vil også løse dagens problemer på avløpsrenseanleggene. Det foreslås en årlig fornyelsestakt på 1,0 % av ledningsnettet, dvs. at ledningene i gjennomsnitt får en alder på om lag 100 år før de fornyes. For å kunne opprettholde dagens kvalitet på vann- og avløpstjenestene må det meste av vann- og avløpsnettet bygd før , fornyes i løpet av de neste 30 årene. Dette betyr at om lag 150 km vannledning og om lag 150 km spillvannsførende avløpsledning fornyes. De fleste ledningene skiftes ut. Fornyelsen av denne delen av avløpsnettet vil også løse dagens problemer på avløpsrenseanleggene. Oppgaven med fornyelse av ledningsnettet er så stor at den har fått en dominerende plass i hovedplanene. Disse hovedplanene gjelder for Investeringene i ledningsnettet for vannforsyning og avløp er svært langsiktig, og planene bygger på analyser for perioden fram til og med Dokumentnr.: 16/ side 3 av 22

4 2. Hovedplaner for vannforsyning og avløp Hovedplan for vannforsyning og avløp er en kommunedelplan etter plan- og bygningsloven 11-1 og Hensikten med denne planen er å vise: Dagens forhold for vannforsyning og avløp i Skien: Kvaliteten på dagens tjenester for vannforsyning og avløp Virkningen av uttaket av vann til drikkevannsformål og utslipp av forurenset avløpsvann Tilstanden til dagens vann og avløpsanlegg Kvalitet og tilstand vurdert etter statlige krav og mål. Mål for vannforsyning og avløp i Skien: Forslag til forbedring av vann- og avløpstjenestene Forslag til utvidelse av områdene der det leveres kommunale vann- og avløpstjenester Nødvendige tiltak for å oppnå målene for vannforsyning og avløp Forslag til fornyelse og utvidelse av vann- og avløpsanleggene Kostnader 3. Lovgrunnlag for vannforsyning og avløp Kommunale vann- og avløpstjenester er regulert i samsvar med en rekke lover og forskrifter. Oversikten nedenfor viser de forskrifter og lover som har størst betydning. Det store antallet lover og forskrifter er en følge av den store betydning vannforsyning og avløpet har i samfunnet. Viktige lover og forskrifter for kommunale vann- og avløpstjenester: Drikkevannsforskriften Forurensningsforskriften Gjødselvareforskriften (gjelder for avløpsslam) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Vannressursloven med forskrifter om vassdragsanlegg Plan- og bygningsloven med teknisk forskrift Vannressursloven for forskrifter om vassdragsanlegg og tiltak i vassdrag Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (gjelder vannforsyning til brannslokking) Folkehelseloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Forskrift om kommunal beredskapsplikt Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg Hovedanlegg for vannforsyning og avløp skal være kommunalt eid Hjemmel for å fastsette gebyrer som dekker kostnadene ved å levere vann- og avløpstjenester 4. Vannressurser og drikkevannsforsyning Kommunal vannforsyning: Hovedvannkilde er Norsjø med inntak i Steinsvika i Fjærekilden. Vannuttaket er svært lite i forhold til tilrenningen til Norsjø. Vannkvaliteten er tilfredsstillende. Den regionale forvaltningen av Norsjø og vassdragene oppstrøms Norsjø er god, og det er ingen tegn til at vannkvaliteten i hovedvannmassene er i ferd med å svekkes. Fjærekilen er sårbar for lokale utslipp, og det er viktig å unngå tiltak i nedslagsfeltet som øker faren for forurensning. Dokumentnr.: 16/ side 4 av 22

5 Norsjø har god vannkvalitet. Fjærekilen er sårbar for lokale utslipp, og det er viktig å unngå tiltak i nedslagsfeltet som øker faren for forurensning. Reservevannkilder er Ørnstjern og Ulvsvann. Det er i tillegg avtalt samarbeid med Porsgrunn, Bamble og Nome kommune om gjensidig levering av vann til enkelte områder nær kommunegrensene. Den bruksmessige vannkvaliteten til Ørnstjern og Ulvsvann er ikke tilfredsstillende. Gjennom et mer omfattende samarbeid med Porsgrunn kommune kan behovet for å ta i bruk Ørnstjern og Ulvsvann reduseres. Både i Porsgrunn og Skien er det behov for bedre reservevannkilder, og økt samarbeid vil gi begge kommuner bedre reservevannforsyning. Privat vannforsyning i spredtbygde områder Boliger med om lag 1200 personer får vann fra private vannverk. Disse vannverkene er stort sett borehull i fjell, og de forsyner vanligvis én eller noen få boliger. Kapasiteten er i de fleste år tilfredsstillende, men i tørre år kan det bli knapt med vann. Vannkvaliteten varierer sterkt. For boligbygging i spredtbygde områder er det vanligvis enkelt å skaffe nok vann og godt nok vann fra borebrønner. Unntaket er områder der flere boliger har avløpsanlegg nær borebrønnene. Ved god planlegging er det likevel mulig å gjennomføre kommuneplanens forslag til boligbygging i spredtbygde områder. Felles kommuneplanbestemmelser for drikkevannskilder i Skien. En del av nedslagsfeltene i drikkevannskildene for Bamble (Flåte), Porsgrunn (Meensvann/Mjøvann), Siljan (Skisjø) og Vestfold (Farris) ligger i Skien. For disse vannkildene, for andre kommuner og for Skien kommunes egne vannkilder, er det i kommuneplanbestemmelsene (fra juni 2016) fastsatt bestemmelser som skal sikre drikkevannskildene mot forurensning. Det er alltid enklere og billigere å sikre drikkevannskilder mot forurensning enn å rense drikkevannet. 5. Vannforsyning og samarbeid i Nedre Telemark Flere av kommunene samarbeider om reservevannforsyning i Nedre Telemark. Dette gjelder gjensidig forsyning av vann over kommunegrensene: Porsgrunn Skien: Vannledningsnettene i Porsgrunn og Skien er knyttet sammen på flere steder; på begge sider av Skienselva. Overføringskapasiteten er begrenset, men Skien kan f.eks. forsyne Vestsida i Porsgrunn med drikkevann. Av og til forsyner Porsgrunn områdene langs søndre del av Håvundvegen. Bamble Porsgrunn: Bamble og Porsgrunn kan utveksle vann ved Stathelle/Brevik. Bamble Skien: Nome Skien: Bamble og Skien kan utveksle inntil 2000 m 3 /døgn over Vollsfjorden, slik at områdene på begge sider av Vollsfjorden får god reservevannforsyning. Skien leverer drikkevann fra Melum til områdene i Nome, som ligger nærmest Melum. Som motytelse opprettholder Nome kommune et reservevannverk; som kan forsyne den aktuelle delen av Nome og Melum. Dokumentnr.: 16/ side 5 av 22

6 Reservevannforsyningen tas i bruk ved alvorlige svikt i vannforsyningen, f.eks. ved brudd på store vannledninger. Samarbeidet mellom kommunene gjør det lettere å opprettholde god vannkvalitet ved alvorlige vannledningsbrudd. Økt samarbeid mellom Porsgrunn og Skien vil gi begge kommuner bedre reservevannkilder. Det er utarbeidet et skisseprosjekt som viser aktuelle, tekniske løsninger. 6. Vannkilder og vannbehandlingsanlegg Hovedvannverk Steinsvika vannverk har inntak på 62 m dyp i Fjærekilen i Norsjø. Råvannet pumpes opp i vannbehandlingsanlegget. I vannbehandlingsanlegget forbedres: Den bruksmessige vannkvaliteten (farge, klarhet, ph osv.) Den hygieniske vannkvaliteten (vannet skal ikke inneholde sykdomsframkallende mikroorganismer). Dagens vannbehandlingsanlegg er bygget i to omganger (satt i drift i 1998 og i 2010). Kvaliteten på behandlet vann er god, og vannbehandlingsanlegget har svært høy driftssikkerhet. Vannbehandlingskapasiteten er mer enn tilstrekkelig for sannsynlig befolkningsvekst de neste 20 årene. Ved å redusere ytterligere lekkasjetapet i vannledningsnettet kan vannbehandlingsanlegget tåle en vesentlig vekst i vannforbruket. Skien kommune kjøpte vannrettighetene for uttak i vann på 1960-tallet. Disse rettighetene er tilstrekkelig i overskuelig framtid. Steinsvika vannverk leverer god vannkvalitet. Driftssikkerheten er god, og kapasiteten er sannsynligvis tilstrekkelig for de neste 20 årene. Ved å redusere lekkasjetapet i vannledningsnettet kan den ledige kapasiteten økes ytterligere. Reservevannverk Drikkevannsforskriften krever at kommunal vannforsyning har reservevannforsyning. Reservevannforsyningen skal koples inn ved alvorlige svikt i hovedvannverket eller ved alvorlige vannledningsbrudd. Reservevannverkene deles vanligvis i to grupper ut fra den vannkvaliteten som leveres: Vannkvalitet som tilfredsstiller alle krav i drikkevannsforskriften Vannkvaliteten tilfredsstiller bare de hygieniske kravene i drikkevannsforskriften For reservevannforsyningen for Skien har vi: Alle krav tilfredsstilles: Bare hygieniske krav tilfredsstilles: Vann fra Porsgrunn kommune Vann fra Bamble kommune Ørnstjern reservevannverk Ulvsvann reservevannverk Vann fra Nome (Langeland reservevannverk) Ørnstjern og Ulvsvann vannverk leverte tidligere vann til henholdsvis Gjerpen og Skien kommune. Skien kommune har full rettighet til å ta ut vann. Den samlede kapasiteten for reservevannforsyningen dekker i dag bare om lag 80 % av behovet. En vesentlig reduksjonen i lekkasjetapet i vannledningsnettet vil øke dekningsgraden for reservevannforsyningen. Dokumentnr.: 16/ side 6 av 22

7 Målene for reservevannforsyningen kan deles i to: Øke andelen av vann som tilfredsstiller alle krav: Øke den samlede kapasiteten og redusere bruken av vannverk som ikke gir fullgodt vann. Porsgrunn og Skien kommuner kan utvide samarbeidet om reservevannforsyning, dvs. at Valleråsen vannverk i Porsgrunn og Steinsvika vannverk i Skien kan helt eller delvis erstatte hverandre. Jo større vannmengde som kan overføres mellom de to kommunene, desto bedre blir reservevannforsyningen. For å kunne være gjensidige reservevannverk, må både Valleråsen og Steinsvika vannverk være i full drift som hovedvannverk. Kapasiteten til reservevannforsyningen er ikke god nok. Reduksjon av lekkasjetapet vil redusere behovet for reservevannforsyning. Det er ønskelig å øke den delen av reservevannforsyningen som leverer vann med fullgod kvalitet. Et utvidet samarbeid med Porsgrunn kommune vil øke andelen reservevann med fullgod kvalitet. Private vannverk Om lag 1600 personer får vannforsyningen fra private vannverk. Dette er i hovedsak små vannverk som leverer vann til ett eller noen få boliger eller gårdsbruk. De fleste av disse vannverkene tar vann fra borehull i fjell. Som nevnt i kapittel 4, er både kapasiteten og kvaliteten vekslende. Det bør vurderes å utvide forsyningen fra Steinsvika vannverk til noen få, mindre områder. Det gjelder f.eks. området langs nordre del av Børsesjøvegen. Det bør utredes om det skal bygges ut kommunal vannforsyning i deler av Valebø. 7. Vannledningsnettet Transportanleggene for vannforsyning er bygd opp av: Vannledninger: Kommunale (offentlige) ledninger Private ledninger (fra en kommunal ledning og til et tappested) Pumpestasjoner: Trykkreduksjonsanlegg: Anlegg som øker vanntrykket og løfter til høyereliggende områder Anlegg som reduserer vanntrykket Høydebasseng: Basseng for midlertidig lagring av vann Jevner ut forskjellen i vannforbruket over døgnet Stabiliserer vanntrykket Sørger for forsyning i tilfelle vannledningsbrudd I områder med pumping opprettholder høydebassengene vannforsyningen i tilfelle strømbrudd til pumpestasjonene. Det kommunale vannledningsnettet i Skien har en samlet lengde på 545 km (juli 2016). De eldste ledningene er mer enn 100 år gamle, mens 65 % av ledningsnettet er mindre enn 50 år gammelt (dvs. lagt etter 1965). Aldersfordelingen er vist i figuren nedenfor. Dokumentnr.: 16/ side 7 av 22

8 Anleggsår for kommunale vannledninger i drift i juli Lengde (km) i perioder på 10 år Anleggsår Behov for fornyelse av vannledningsnettet i de første 30 årene: Det er ingen direkte sammenheng mellom alder og kvaliteten på en vannledning. En omfattende analyse av kvaliteten på vannledningene viser at i løpet av de første 30 årene er behov for fornyelse av følgende grupper vannledninger (materiale / anleggsår): Stål (diameter mm) fra : 11 km Asbestsement (diameter mm) fra Grått støpejern (diameter 80 mm 200 mm) fra : 100 Grått støpejern (diameter 250 mm 450 mm) fra : 15 Polyvinylklorid (PVC) og polyetylen (PE) fra : 6 Annet: 6 Sum: 150 km Dette innebærer fornyelse av om lag 5 km vannledning per år, dvs. fornyelse av om lag 1,0 % av vannledningsnettet per år. I løpet av disse 30 årene er det øvrige vannledningsnettet blitt 30 år eldre. Analyse av egenskapene til de øvrige vannledningene viser at det ikke er nødvendig å bruke kortere tid enn 30 år på fornyelse av gruppen vannledninger beskrevet ovenfor. Det foreslås at 150 km vannledning fornyes i løpet av de neste 30 årene, dvs. i gjennomsnitt 5,0 km i året. Reduksjon av lekkasjetapet i vannledningsnettet I 2015 var lekkasjetapet i vannledningsnettet % av den samlede vannproduksjonen. Lekkasjetapet varierer sterkt fra område til område. I områder der vannledningsnettet er bygget for nøyaktig overvåkning av vannforbruket, ligger lekkasjetapet på 5 25 %. I områder uten god nok overvåkning varierer lekkasjetapet mellom 35 og 60 %. Ved å bygge om deler av vannledningsnettet i 4 soner med høyt lekkasjetap, kan lekkasjetapet reduseres til % for vannledningsnettet som en helhet. Dette er illustrert i tabellen nedenfor. Dokumentnr.: 16/ side 8 av 22

9 Forsyningssoner Vannforbruk i 2016 m 3 /døgn Mål for reduksjonen m 3 /døgn Soner med lavt lekkasjetap (5 25 %) Soner med høyt lekkasjetap (35 60 %) Det foreslås at vannledningsnettet i 4 forsyningssoner bygges om slik at vannforbruket kan overvåkes. På denne måten kan lekkasjer stedfestes grovt, og det blir lettere å stedfeste lekkasjene nøyaktig. Vannforsyning til brannslokking Det meste av det kommunale vannledningsnettet kan levere vann til brannslokking. I om lag 20 mindre områder tilfredsstilles ikke statlige krav til vannforsyning til brannslokking. Gjennom den forslåtte fornyelsen av vannledningsnettet vil kravene til «brannvann» i disse områdene bli tilfredsstilt. Forbedring av driftssikkerheten i vannledningsnettet I den nye drikkevannsforskriften fra 2017 vil kravene til driftssikkerhet av vannledningsnettet bli skjerpet. Gjennom å bygge nye hovedledninger og noen nye høydebasseng vil de nye kravene bli tilfredsstilt: Nye hovedledninger med diameter 250 mm 500 mm: 7,5 km Nye høydebasseng (4 små, 2 mellomstore og 1 stort). Det ene av de mellomstore bassengene vil forbedre driftssikkerheten til sykehusområdet ved Ulefossvegen. Forsyningssikkerheten forbedres gjennom bygging av nye hovedledninger og høydebasseng. Slik forebygges at vannledningsbrudd medfører svikt i vannforsyningen og trykkløst ledningsnett. Utvidelse av forsyningsområdet til Steinsvika vannverk Det bør utredes å utvide forsyningsområdet til Steinsvika vannverk langs nordre del av Børsesjøvegen. En ledning her vil bedre sikkerheten i vannforsyningen til både Sneltvedt og langs Holmsvegen nordover til Limi. Forsterke tilknytningen til vannledningsnettet i Porsgrunn Det er mulig å forsterke den gjensidige vannforsyningen mellom Porsgrunn og Skien. En slik forsterkning kan skje i to trinn: Trinn 1: Utveksling av vann i laveste trykksone Trinn 2: Utveksling av vann også i høyere trykksoner. Dokumentnr.: 16/ side 9 av 22

10 Utveksling av vann i laveste trykksone kan foregå gjennom utbygging av dagens ledningsnett: Ved forsyning fra Skien til Porsgrunn: Fra høydebassengene på Rødmyr leveres vann til Porsgrunn gjennom eksisterende og nye vannledninger. Rødmyr høydebasseng utjevner forskjellene i forbruk mellom dag og natt. Ved forsyning fra Porsgrunn til Skien: Del 1: Direkte forsyning til laveste trykksone gjennom nye og eksisterende vannledninger. Del 2: Fra en planlagt reservepumpestasjon på Kongerød pumpes vann til Rødmyr høydebasseng. Høydebassengene jevner ut forskjellen i forbruk mellom dag og natt. Med denne planen kan Porsgrunn dekke om lag 40 % av vannforbruket i Skien. I Skien forutsetter dette følgende utbygging: Ny vannledning fra Porsgrunn (ved Leirkup like vest for jernbanen) til Borgestad i Skien. Ny vannledning fra Borgestad over Skienselva til Tollnes, samt forsterkning av vannledningsnettet på Borgestad. Delvis ny vannledning fra Tollnes til Kongerød (til en planlagt reservepumpestasjon). I Skien innebærer dette bygging av 3,3 km vannledning (+ forsterkning på Borgestad). Det foreslås at Porsgrunn og Skien kommuner utreder økning i kapasiteten for utveksling av vann over kommunegrensene. Økning av kapasiteten vil forbedre reservevannforsyningen for begge kommuner. Samordning av fornyelse av vannledninger med fornyelse av avløpsledninger Som nevnt i kapittel 11 vil om lag 100 km av avløpsledningene som er aktuelle for fornying, ligge i samme gate/veg som vannledninger som også er aktuelle for fornying i løpet av de første 30 årene. Slik samordning reduserer kostnadene i forhold til områder uten mulighet for samordning. 8. Vannkvalitet i vassdrag og fjorder Dagens vannforvaltning og mål for vannkvalitet i vassdrag og fjorder EUs vanndirektiv ble gjort gjeldende i Norge i Vanndirektivets hovedmål er å sikre god tilstand på overflatevann og grunnvann innen I Norge styres gjennomføringen av vanndirektivet gjennom «forskrift om rammer for vannforvaltningen». Landet er delt inn i 11 vannregioner, og det meste av Telemark hører til vannregion Vestviken. Vannregion Vestviken er delt i 18 vannområder, der Skien kommune i hovedsak ligger i to vannområder (Midtre Telemark og Skien-Grenlandsfjordene). Videre påvirkes ytre Oslofjord av vannet fra Skiensvassdraget og Grenlandsfjordene. Fylkeskommunen har en nøkkelrolle i arbeidet med vannforvaltningen. Vannregionene utarbeider forvaltningsplaner, der viktige arbeidsoppgaver er: Karakterisering av den økologiske og kjemiske tilstanden til vassdrag og fjorder Overvåkning av vannkvaliteten Tiltaksanalyser. Skien kommune deltar sammen med 25 andre kommuner i arbeidet med å overvåke vannkvaliteten i Ytre Oslofjord og sidefjorder sør for Drøbak. Dette arbeidet skjer gjennom Fagrådet for Ytre Oslofjord. Dokumentnr.: 16/ side 10 av 22

11 Utslipp fra kommunale avløpsanlegg: Renset avløpsvann fra tettbebyggelsen i Skien slippes ut i Farelva og i Frierfjorden. De to kommunale renseanleggene (Elstrøm og Knarrdalstrand) har stor tilrenning av overvann, og det svekker rensingen av avløpsvannet. Når det regner mye, klarer ikke renseanleggene å rense alt vannet som tilføres. Det fører til at utslippet av blant annet næringssaltet fosfat og av tarmbakterier blir for høyt. Når det regner mye, slippes det også ut forurenset avløpsvann fra deler av det kommunale avløpsnettet. Utslippene skjer i såkalte regnvannsoverløp. Disse utslippene er tydelige, særlig i mindre vassdrag og bekker. Utslippene skjer fra avløpsledninger bygget etter fellessystemet. Kommunale avløpsanlegg og virkningen på vannkvaliteten i vassdrag og fjorder Rapportene fra forvaltningsarbeidet beskrevet ovenfor viser at: Utslippet fra avløpsanleggene i Porsgrunn og Skien til Grenlandsfjordene utgjør % av tilførselen av fosfor til fjordene. Bygging av avløpsrenseanleggene i Bamble, Porsgrunn og Skien har forbedret vannkvaliteten betydelig, men ytterligere reduksjon av utslippet fra kommunale avløpsanlegg vil likevel ha merkbar nytte. I tillegg til lokal virkning vil utslippene bidra til at vannkvaliteten i Ytre Oslofjord svekkes. Skienselva mellom Skien sentrum og Frierfjorden er tydelig påvirket av tarmbakterier. Det samme gjelder for Hjellevannet, Farelva, Meierelva, Falkumelva/Hoppestadelva, samt en rekke bekker i tettbygde områder. Mortensbekk er en slik bekk. Børsesjø / Leirkup er sterkt forurenset. I 2008 ble det anslått at om lag 30 % av tilførselen av næringssaltet fosfat kom fra kommunale avløpsledninger i Skien og Porsgrunn. Vannkvaliteten i Norsjø og de fleste innsjøene i Skien er god. Dette gjelder blant annet Kilevatnet. I nedslagsfeltet til Børsesjø / Leirkup er Porsgrunn og Skien kommuner i gang med å fjerne det meste av utslippet fra kommunale avløpsanlegg (i samsvar med fylkesplan for Børsesjø/Leirkup fra 2009). I Skien ventes dette arbeidet å være ferdig i Det er sannsynlig at dette tiltaket forbedrer vannkvaliteten vesentlig, men det er lite sannsynlig at målet om god økologisk tilstand vil være nådd i Det er flere årsaker til dette; blant annet at det stadig frigjøres næringssalter fra bunnsedimentene i Børsesjø. Etter at de kommunale avløpsrenseanleggene kom i full drift på slutten av 1990-tallet, har tilførselen av næringssalter til Grenlandsfjordene blitt sterkt redusert, men i de dypeste områdene i flere av fjordene er oksygeninnholdet fortsatt svært lavt. Ytterligere reduksjon av tilførselen av næringssalter er derfor ønskelig. Utslippene fra de kommunale avløpsanleggene påvirker i liten grad det høye innholdet av miljøgifter i sjøbunnen i fjordene. Tiltak for å redusere utslippene fra kommunale anlegg og sannsynlig virkning Som et ledd i arbeidet med fornyelse av avløpsnettet i Skien blir avløpsnett etter fellessystemet bygd om til separatsystemet (egen ledning for spillvann og egen ledning for overvann). Slike tiltak reduserer utslippet både fra renseanleggene og fra deler av avløpsnettet. Denne reduksjonen vil gradvis bidra til en bedre vannkvalitet i Grenlandsfjordene. Den tydeligste virkningen på vannkvaliteten vil være en vesentlig reduksjon av innholdet av tarmbakterier i både elver, bekker og fjorder. Denne virkningen vil gjøre vassdrag og fjorder bedre egnet for friluftsliv og fiske. Avløpsrenseanleggene renser ikke godt nok. Ombygging av deler av avløpsnettet fra fellessystem til separatsystem vil redusere tilrenningen av overvann til renseanleggene. Dette tiltaket vil gi tilfredsstillende avløpsrensing. Dokumentnr.: 16/ side 11 av 22

12 Når det regner mye, slippes fortynnet, men urenset spillvann ut i vassdrag og fjorder. Ombygging av deler av avløpsnettet fra fellessystem til separatsystem vil redusere eller fjerne helt slike utslipp. 9. Avløpsrenseanlegg og utslipp av avløpsvann Kommunale avløpsrenseanlegg Spillvannet fra det kommunale avløpsnettet i Skien føres til Elstrøm avløpsrenseanlegg og Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg: Elstrøm avløpsrenseanlegg ligger ved Farelva (like oppstrøms Hjellevannet). Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg ligger på vestsiden av Skienselva i Porsgrunn (like oppstrøms utløpet i Frierfjorden). Samlet er boliger med knapt personer i Skien tilkoplet disse to renseanleggene: Elstrøm: Knarrdalstrand: ( personer bosatt i Porsgrunn). Det er samlet om lag innbyggere i Skien. Begge renseanleggene er såkalte fosforfjerningsanlegg, der kravet er fjerning av minst 90 % fosfor (fosfor inngår i næringssalter, som bidrar til økt algevekst i vassdrag og fjorder). Renseanleggene fjerner også avløpssøppel og organisk stoff, men de fjerner ikke vesentlige mengder av næringssalter med nitrogen. Renseanleggene mottar mye overvann når det regner. For Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg er dette illustrert i figuren nedenfor. Den store tilførselen av overvann reduserer rensegraden. Det skaper problemer, særlig for Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg. Elstrøm avløpsrenseanlegg har noe ledig kapasitet, mens den store tilrenningen av overvann gjør at den ledige kapasiteten for Knarrdalstrand er svært liten. Ombygging av avløpsnett bygd etter fellessystemet til separatsystemet vil redusere tilrenningen, og gradvis øke den ledige kapasiteten (særlig for Knarrdalstrand RA). Avløpsrenseanleggene renser ikke godt nok. Ombygging av deler av avløpsnettet fra fellessystem til separatsystem vil redusere tilrenningen av overvann til renseanleggene. Dette tiltaket vil gi tilfredsstillende avløpsrensing. Reduksjonen av tilrenning av overvann vil øke den ledige kapasiteten til begge renseanleggene. Dette gjelder særlig Knarrdalstrand RA. I slutten av den foreslåtte 30-årsperioden med ombygging / utskifting av avløpsnettet etter fellessystemet, kan det utredes om Elstrøm renseanlegg kan legges ned (avløpsvannet fra Elstrøm rensedistrikt overføres til Knarrdalstrand RA). Dokumentnr.: 16/ side 12 av 22

13 25000 Tilrenning m 3 /døgn Knarrdalstrand RA Tilrenning fra Skien og nedbør i august Nedbør Elstrøm mm /døgn Nedbør målt på Elstrøm Knarrdalstrand RA: Tilrenning fra Skien (fra Vollsfjorden unntatt) Private avløpsrenseanlegg for spredt bebyggelse Boliger med knapt personer er tilknyttet egne avløpsanlegg med lokale, private renseanlegg. Det er om lag 1850 slike anlegg, og de fleste har slamavskiller etterfulgt av anlegg for naturlig eller kunstig infiltrasjon. Slammet fra disse renseanleggene transporteres til Elstrøm avløpsrenseanlegg for rensing sammen med det vanlige avløpsvannet. Som et ledd i planen fra 2009 for å redusere forurensningen av Børsesjø / Leirkup ble det vedtatt å tilkople boligene i leirområdene i Gjerpensdalen til kommunal avløpsledning og renseanlegg. Da det ble lagt nye hovedvannledninger i deler av Gjerpensdalen ble det derfor tatt med trykkavløpsledning, men det mangler ennå 1100 m trykkavløpsledning før trykkavløpsledningen mellom Grønnerødvegen og Langerødvegen kan tas i bruk. For å redusere forurensningen av Leirkup foreslås det å fullføre trykkavløpsledningen mellom Grønnerødvegen og Langerødvegen. Spredt boligbebyggelse tilkoples denne ledningen. For å redusere forurensningen av nordre del av Leirkup og av Børsesjø bør det utredes å bygge ut trykkavløpssystem på østsiden av Gjerpensdalen mellom Løbergvegen og Holmsvegen. Disse tiltakene gjelder leirområdene i den laveste delen av Gjerpensdalen, der forholdene for lokal rensing av avløpsvannet er dårlige. De øvrige, private avløpsanleggene i spredtbygde områder bør gjennomgås med tanke på å avdekke behov for å forbedre anleggene. Det foreslås at anleggene gjennomgås i første del av kommende 4-års-periode. Dokumentnr.: 16/ side 13 av 22

14 10. Avløpsrenseanlegg, slambehandling og slambruk Avløpsrenseanleggene på Elstrøm og Knarrdalstrand fjerner forurensende materiale: Avløpssøppel (deponeres på fyllplass) Avløpsslam (finkornig materiale med høyt innhold av organisk stoff og næringsstoffer). På renseanleggene blir avløpsslammet avvannet, stabilisert og hygienisert: Knarrdalstrand: Varmebehandling ved hjelp av metangass som vinnes ut fra slammet. Overskuddet av metangass brukes blant annet til oppvarming av renseanlegget. Elstrøm: Varmebehandling og ph-hevning ved hjelp av brent kalk. Begge anleggene leverer slam som er godt egnet til jordbruksformål og til grøntanlegg, og det er god etterspørsel etter slammet. I jordbruksområdene gir slammet et ekstra tilskudd av næringsstoffer, samt at slammets fiberinnhold bidrar til forbedret jordstruktur. En blanding av slam og oppmalt hageavfall har vist seg å ha særlig gode egenskaper. Det foreslås at dagens opplegg for slambehandling og slambruk fortsettes. I løpet av den kommende 4-års-perioden bør slambehandlingsmetoden på Elstrøm utredes. 11. Avløpsnettet Type avløpsledninger: Avløp fellesledninger: Spillvannsledninger: Overvannsledninger: Avløpsledninger som fører både spillvann og overvann (fellessystemet) Avløpsledninger som kun fører spillvann Avløpsledninger som kun fører overvann Ledningssystemet med egne ledninger for spillvann og overvann kalles separatsystemet. I de fleste tilfeller renner avløpsvannet i ledningene med selvfall. Der dette ikke er mulig, må avløpsvannet pumpes. I Skien er det 65 kommunale avløpspumpestasjoner. Det kommunale (offentlige ) avløpsnettet i Skien har en lengde på (september 2016): Spillvannsførende avløpsledninger: Felles avløpsledninger: Spillvannsledninger: Trykkledninger: Overvannsledninger (ledninger som ikke fører spillvann): 123 km 238 km 38 km 435 km 278 km Avløpsledninger alder og tilstand De felles avløpsledningene er de eldste. 22 km (18%) er eldre enn 75 år og 72 km (59 %) er eldre enn 45 år. Aldersfordelingen for felles avløpsledninger er vist i figuren nedenfor. Dokumentnr.: 16/ side 14 av 22

15 Anleggsår for kommunale avløp felles-ledninger i drift i august ,0 35, , , Lengde (km) 20, , ,0 5,0 0,0 0, i perioder på 10 år Anleggsår , Mer enn 99 % av de separate spillvannsledningene og omlag 97 % av de separate overvannsledningene er lagt etter 1960 (er mindre enn 55 år gamle). I nedslagsfeltet til Elstrøm og Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg er det henholdsvis 32 km og 91 km felles avløpsledning. Denne forskjellen er den viktigste årsaken til at overvannstilrenningen til Elstrøm avløpsrenseanlegg er langt mindre enn til Knarrdalstrand avløpsrenseanlegg. Dokumentnr.: 16/ side 15 av 22

16 De forskjellige ledningstypene karakteriseres ved: Felles avløpsledninger: De eldste ledningene Lav, men tydelig økende bruddhyppighet Nesten alle kjelleroversvømmelsene er knyttet til felles avløpsledninger Den store overvannstilførselen til avløpsrenseanleggene kommer fra avløpsnettet bygd etter fellessystemet. Separate avløpsledninger: De yngste ledningene (egne ledninger for Få driftsforstyrrelser spillvann og overvann) Ingen andre tegn på at ledningenes tilstand er svekket vesentlig. Det er derfor tydelig at fornyelse av felles avløpsledninger må prioriteres. Fornyelse av avløpsnettet: Behovet for fornyelse av avløpsledninger de første 30 årene: Felles avløpsledninger: 100 km (81 % av 123 km) Separate spillvannsledninger: 30 km (13 % av 238 km) Trykkavløpsledninger: 5 km ( 7 % av 74km) Overvannsledninger: 30 km (14 % av 280 km) Sum 165 km (25 % av 715 km) De fleste felles avløpsledningene ligger nær vannledninger som bør fornyes. Dvs. at det er i stor grad mulig å samordne fornyelsen av vannledninger og felles avløpsledninger. Det foreslås at om lag 135 km spillvannsførende avløpsledning og om lag 30 km separat overvannsledning fornyes i løpet av de neste 30 årene. For spillvannsførende avløpsledninger betyr dette i gjennomsnitt 4,5 km i året. Økt tilknytning til det kommunale spillvannsnettet Avløpsrenseanlegg for boliger i spredtbygde områder renser ikke så godt som de store, kommunale avløpsrenseanleggene. Derfor har plan- og bygningsloven bestemmelser for å kreve tilkopling til kommunal avløpsledning. I rensedistriktene for de kommunale avløpsrenseanleggene er det noe mindre enn 50 boliger som ikke er tilkoplet kommunal avløpsledning (disse boligene har minimum slamavskiller). Disse boligene blir tilkoplet kommunal avløpsledning etter hvert som de kommunale avløpsledningene i området fornyes og bygges om. Utbygging av boligfelt i utkanten av rensedistriktene gjør det enkelte steder mulig å utvide grensene for rensedistriktene, slik at flere eksisterende boliger kan tilknyttes (eksempel: Nordre Limi). På disse måtene vil antallet boliger med egne avløpsrenseanlegg synke sakte. Dokumentnr.: 16/ side 16 av 22

17 12. Overvannshåndtering, flom og klimaendring Oversikt Stormflo i fjorden og havnivåstigning, flom i vassdragene og lokale flommer i tettbygde områder («byflommer») skaper alle problemer for drenering og overvannsavledning. De kommunale avløpsanleggene kan ikke løse «vannproblemene» for bygninger og veger som er utsatt for stormflo og havnivåstigning i fjorden eller for flom i vassdragene. Det kommunale avløpsnettet har viktige oppgaver for drenering og avledning av overvann fra tettbygde områder. Ved særlig kraftig regn («byflommer») må overvann avledes på kommunale veger. I Skien har den kommunalt bestemte delen av kvaliteten på avløpstjenestene svakheter: Forholdet til abonnentene: I noen områder er faren for kjelleroversvømmelse for stor. De fleste kjelleroversvømmelsene skjer i områder der avløpsnettet er bygget etter fellessystemet. Klimaendring: Prognosene for klimaendring viser at det er fare for mer intenst regn om sommeren. Det småkuperte terrenget i Skien gjør Skien mindre sårbar for «byflommer» enn mange andre norske byer. Mange områder i Skien er likevel ikke godt nok forberedt for mer intenst regn om sommeren. Tiltak for å forebygge overvannsskader i tettbygde områder Skien kommune har valgt å følge det såkalte «tretrinnsprinsippet» for håndtering av overvann i tettbygde områder. (Se kommuneplanbestemmelsene (juni 2016) kapittel 16:) I. Infiltrasjon II. Fordrøyes og avledes i rørledninger eller på bakken III. Avledning på bakken. Infiltrasjon av overvann skjer sakte, og det har vanligvis liten betydning for avledningen av kraftige regnvær. Men infiltrasjon har stor betydning for å forebygge setninger pga. grunnvannsenkning for å sikre vannforsyning til planter og trær. Fordrøyning av overvannsavrenningen har stor betydning. Det kan skje gjennom å slippe takvann ut på bakken; slik at det tar litt tid før regnvannet når fram til nærmeste vegsluk og overvannsledning. I andre tilfeller bygges det egne basseng, som fylles raskt opp av regnvannet. Når det slutter å regne, tømmes bassenget sakte. «Grønne» områder i boligfeltene (dvs. områder uten tette flater) har også stor betydning for å fordrøye (forsinke) og dermed redusere toppene i overvannsavrenningen. Kommuneplanbestemmelsene stiller derfor krav om en minste «blågrønnfaktor» ved utbygging av nye områder. Avledning på bakken i tilrettelagte og åpne «flomveger» er nødvendig ved særlig intense regnskyll. En slik flomtopp avledes til parkområder, kommunale gangveger og bilveger. Det er viktig at både gangveger og bilveger utformes slik at overvannet renner av uten at ulemper og skader blir for store. Dokumentnr.: 16/ side 17 av 22

18 De viktigste «flomvegene» for slike «byflommer» er vist i kartet for kommuneplanens arealdel. For å lette håndteringen av overvann under intense regnskyll gjennomføres følgende tiltak: Felles avløpsledninger erstattes med egne avløpsledninger for spillvann og overvann Mest mulig takvann avledes på bakken. Tilførselen av overvann til kommunale overvannsledninger begrenses. Der det legges nye kommunale VA-ledninger i kommunale veger og gater, utformes gater og veger slik at overvann kan avledes i vegbanen med minst mulig skade og ulempe. Veger og gater utformes slik at det ikke er fare for at det fryser is på store deler av vegbanen. Gjenlagte bekker åpnes der det er teknisk hensiktsmessig og økonomisk mulig. Grensene for de viktige hensynssonene for flomveger justeres i samsvar med endringer i terrenget. Byggesaksbehandlingen forbedres gjennom bedre retningslinjer for bruk av bestemmelser i plan- og bygningsloven og i teknisk forskrift. 13. Forholdet til abonnentene For tiden foregår en nasjonal utredning om kommunene bør overta den delen av stikkledningene for vannforsyning og avløp som ligger i offentlig veg. Denne vil være ferdig i løpet av I 2015 ble det lagt fram en offentlig utredning over overvann i byer og tettsteder «NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs». Det er enighet om mange av anbefalingene i denne utredningen. Men om deler av ansvaret for overvannsskader var det dissens i utvalget, og det er uklart hvordan de nye overvannsbestemmelsene i lover og forskrifter vil bli utformet. Når dette er klarlagt, må dagens avtalevilkår for vann- og avløpsabonnentene i Skien revideres. Skien kommunes vilkår for abonnenter til vannforsyning og avløp må revideres. I løpet av 2017 bør det vurderes om reglementet bør revideres allerede i 2017, eller om revisjonen bør utsettes til nye bestemmelser om overvann i lov og forskrift er fastsatt. Dokumentnr.: 16/ side 18 av 22

19 14. Økonomi Oversikt over foreslåtte investeringer knyttet til ledningsnettet: Vannforsyning - ledningsnett: Fornyelse av vannledninger (samordning med avløp): 3,0 km per år Enhetskostnad: 7,5 millioner kr per år Årlig investering: 22,5 mill. kr Fornyelse av vannledninger (uten samordning med avløp): 2,0 km per år Enhetskostnad: 15,0 millioner kr per år Årlig investering: 30,0 mill. kr Utbygging av hovedledningsnettet, ombygging for å redusere lekkasjetapet, utbygging av høydebasseng Årlig investering: 12,5 mill. kr Sum (alle beløp er eksklusive mva.) 65,0 mill. kr Avløp - ledningsnett: Fornyelse av avløpsledninger (samordning med vannforsyning): 3,0 km per år Enhetskostnad: 7,5 millioner kr per år Årlig investering: 22,5 mill. kr Fornyelse av avløpsledninger (uten samordning med vannforsyning): 2,5 km per år Enhetskostnad: 12,5 millioner kr per år Årlig investering: 31,5 mill. kr Utvidelse av området med kommunale avløpsledninger: Årlig investering: Sum (alle beløp er eksklusive mva.) 5,0 mill. kr 69,0 mill. kr Dette er gjennomsnittstall over periode på 30 år. Enhetsprisen for det enkelte anlegg vil variere sterkt, og det enkelte årsbudsjett vil derfor kunne variere fra år til år. For blant annet å få bygd om vannledningsnettet slik at lekkasjetapet blir redusert, bør investeringene for vannforsyning i de første årene være høyere enn gjennomsnittstallene. Andre investeringer: I tillegg til investeringene i ledningsnettet vil det komme utgifter til periodisk vedlikehold og fornyelse av vannbehandlingsanlegg, vannverksdammer, høydebasseng, avløpsrenseanlegg og pumpestasjoner. Disse investeringene vil komme med ujevne mellomrom, og over en periode på 30 år vil de i gjennomsnitt neppe overstige 5 7 millioner kroner per år (samlet for vannforsyning og avløp). Virkningen på kapitalkostnadene og årsgebyrene Dette investeringsnivået vil øke de årlige kapitalkostnadene i løpet av disse 30 årene. Kapitalkostnadene er avhengig av kalkulasjonsrenten. For 2016 er det forutsatt en kalkulasjonsrente på 1,6 %. Økningen i kapitalkostnadene er beregnet både for rente 1,6 % og 3,0 %. De foreslåtte investeringene i ledningsnettet er nødvendig for at kvaliteten på vann- og avløpstjenestene ikke skal bli dårligere, samt at nye statlige krav til forbedring av vannkvalitet og reduksjon av forurensningsutslipp skal bli tilfredsstilt. Videre vil hensynet til mer intenst regn om sommeren kreve forbedring av avløpsnettet. Den samlede økningen i kapitalkostnader og gebyrgrunnlag over denne perioden på 30 år blir høy. 30 år er en lang periode, og de virkelige investeringene vil blant annet være avhengig av den øvrige verdiskapningen i samfunnet og av endringer i politisk prioritering. Dokumentnr.: 16/ side 19 av 22

20 Tabellen nedenfor viser den betydning tiltakene på ledningsnettet har på kapitalkostnader og på det samlede gebyrgrunnlaget (eks. mva.) Kapitalkostnader Økning i % 1,6 % rente: Vannforsyning: 28 mill. kr 75 mill. kr Avløp: 28 mill. kr 78 mill. kr 3,0 % rente: Vannforsyning: 28 mill. kr 93 mill. kr Avløp: 28 mill. kr 96 mill. kr Samlede kostnader ,6 % rente: Vannforsyning: 57 mill. kr 104 mill. kr 82 % Avløp: 78 mill. kr 105 mill. kr 35 % 3,0 % rente: Vannforsyning: 57 mill. kr 121 mill. kr 112 % Avløp: 78 mill. kr 146 mill. kr 87 % Alle kostnadene i tabellen ovenfor forutsetter: Faste priser Driftskostnadene endrer seg ikke Hensikten med tabellen ovenfor er å vise virkningen av fornyelsen av ledningsnettet. Utgiftene til periodisk vedlikehold og fornyelse av andre VA-anlegg kommer i tillegg til tallene i tabellen ovenfor. Disse tiltakene vil ha stor betydning for det enkelte årsbudsjett, men det vil ha forholdsvis liten virkning på det samlede gebyrgrunnlaget. Hva er sammenhengen mellom samlet kostnadsøkning over 30 år og prosentvis økning per år: Dersom gebyrgrunnlaget øker hvert år i 30 år med henholdsvis 1 % og 2 % per år, vil gebyrgrunnlaget øke samlet med henholdsvis 35 % og 81 %. Sluttord: I «Nasjonale mål vann og helse» (vedtatt av Regjeringen 22. mai 2014) heter det at «Årlig utskifting av vannledningsnettet bør i gjennomsnitt være 2 % på nasjonalt nivå fram til 2035», dvs. at 40 % av vannledningsnettet bør skiftes ut i løpet av 20 år. Utredningene utført for vannledningsnettet i Skien viser at det er tilstrekkelig at det i løpet av de første 30 årene fornyes knapt 30 % av ledningsnettet, forutsatt at driftssikkerheten for utvalgte ledninger forbedres og at ledningsnettet bygges ut i enkelte områder. Dokumentnr.: 16/ side 20 av 22

21 15. Rådmannens vurdering og konklusjon Hovedplan for vannforsyning og avløp viser tydelig at det på vannledningsnettet er store utfordringer knyttet til utviklingen av vannlekkasjer. Lekkasjer i store soner er vanskelig å finne, noe som i enkelte soner innebærer et lekkasjetap på opptil 60%. I snitt forsvinner 35 40% av vannet før det kommer fram til abonnenten. Enkelte steder er hoved-vannledningsnettet veldig sårbart, da det ikke finnes dublering av nettet og lekkasjer vil derfor bety at svært mange står i fare for å miste det. En videre utbygging av ledningsnett og bassenger er derfor nødvendig. På avløpsnettet er utfordringene knyttet til tap av forurensing til bekker og vassdrag. En stor del av avløpsnettet er bygget ut etter fellessystemet (kloakk og overvann renner i samme rør). Dette gir utfordringer spesielt når det regner. Kloakken som kommer inn til renseanleggene er svært fortynnet, og anleggene renser dårlig. Kloakk renner ut fra kummer og ledningsnett og ut i bekker og vassdrag før det kommer til avløpsrenseanlegget. Kloakktilbakeslag (kjelleroversvømmelser) oppstår under kraftig regn. Det viktigste tiltaket for å hindre disse ulempene er separering (kloakk og overvann i hvert sitt rør). Tiltakene som foreslås i Hovedplanen innebærer at vannverket blir sikrere, og reservevannforsyningen blir bedre. Separering av avløpsnettet medfører bedre vannkvalitet i vassdragene og gjør at bruksinteressene som fiske og bading blir bedre tilrettelagt. Hovedplanen har også en økonomisk konsekvens. En økt aktivitet på bygging av nye anlegg vil bety noe økning av vann- og avløpsgebyrene. Tidsperspektivet for gjennomføring av planen kan være gjenstand for diskusjon. I «Nasjonale mål vann og helse» (vedtatt av Regjeringen 22. mai 2014) heter det at «Årlig utskifting av vannledningsnettet bør i gjennomsnitt være 2 % på nasjonalt nivå fram til 2035», (dvs. at 40 % av vannledningsnettet bør skiftes ut i løpet av 20 år.). I framlagte «Plan for vannforsyning og avløp » konkluderes det med at 30 år på gjennomføring (en utskiftingstakt på 1,0%) er forsvarlig for Skien kommune. Det foreslås at forslaget til hovedplan sendes ut på høring, og at en utskiftingstakt på 1,0 % av ledningsnettet legges til grunn for budsjettering og gjennomføring. Effekten av saken Effekter av saken vurdert ut fra noen utvalgte hensyn (obligatorisk) Perspektiv Negativ Nøytral Positiv Ingen Konsekvens for klima på kort og lang sikt X link til sjekkliste Konsekvens for miljøet på kort og lang sikt X link til sjekkliste Økonomiske konsekvenser i et langt perspektiv X Konsekvens for folkehelsen link til sjekkliste folkehelse X Dokumentnr.: 16/ side 21 av 22

22 Referanser Nasjonale mål - Vann og helse (Vedtatt av regjeringen 22/5-2014) Vedlegg: Forslag til Hovedplan for vannforsyning og avløp Dokumentnr.: 16/ side 22 av 22