FORUM FORNYBAR Kraftsituasjonen i Midt Noreg Naturvernforbundets forslag til løysingar Mads Løkeland 05.04.2011
Hovudutfordringa Ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel av dagens forbruk dersom vi skal kunne bruke tilstrekkelige ressurser til å dekke behovene i fattige land Frå Globaliseringsmeldinga En verden av muligheter (med referanse til UNEPs Global Environmental Outlook 2000 ) Stortingsmelding 19(2002 2003) Bondevik II
Klima og naturinngrep Klimaendring for å rettferdiggjera nye naturinngrep Ny utbygging av vasskraft, småkraft og vindkraft (500 småkraftverk erstattar eitt kolfyrt verk) Nye kraftliner for å hjelpe Europa med fornybar energi Omkamp om vassdragsvernet Bygging av gasskraftverk Mange snakkar om energieffektivisering, men det blir gjort lite for å setja ut i livet det som internasjonalt blir sett på som det viktigaste klimatiltaket
Olje- og energiminister Åslaug Haga fekk desse råda i januar 2008. Ei energisparepakke for Midt Noreg i 2008 hadde fjerna dagens problem, men den kom aldri Mange små tiltak for energifrigjøring + Fleire små tiltak for miljøvennlig, ny energi Løyser «energikrisa» i Midt Noreg på kort og lang sikt Utan gasskraft Utan store vindkraftanlegg Utan nye høgspentliner 4
Energipyramiden ENOVAs resept og prioritering for å skaffe energi og spare klimaet: 1)Energisparing 2)Energigjenvinning 3)Energikonvertering / Energistyring 4)Til slutt: Nye energikjelder Spart og gjenvunne energi har større verdi enn ny energi Kjelde: ENOVA
Internasjonal energipolitikk IEA (internasjonale energibyrået) om energisektorens bidrag til reduserte utslipp av klimagass: 54% frå energieffektivisering 23% frå ny fornybar energi 14% frå CO 2 innfanging 9% frå ny kjernekraft Moden for revisjon etter Japan? Kva konsentrerer vi oss om i Noreg?
EU om energieffektivisering 20% innan 2020 Energieffektivisering er det rimelegaste tiltaket for å redusere utslepp, sikre energiforsyninga og konkurranseevna, gjera bruk av energi rimelegare for forbrukarane (8000 kr mindre pr år) og skape sysselsetting i industrien. Tiltaksrekke 1: Start med bygningar og transport stort potensiale 2: Styrk industriens konkurranseevne ved å gjera den meir energieffektiv 3: Effektivisering av energiproduksjonen 4: Nasjonale gjennomføringsplanar COM (2008) 772
Også Noreg kan klare dette Enovas industrirapport(2009) Energieffektiviseringspotensial i industrien på 27 TWh Lavenergiutvalgets rapport (2009) Energieffektiviseringspotensial i bygg på 11 TWh i 2020, 29 TWh i 2030 og 49 TWh i 2040 (halvering) Energieffektivisering i industrien: 20% i tillegg til generell teknologiutvikling i 2020
Krafttak for riktig kraftbruk 2010: En rapport om hvordan norsk kraft kan brukes til beste for miljø og grønn verdiskapning Viser: Enorme kraftoverskot og god kraftbalanse etter effektivisering av forbruk og produksjon, og etter storstilt elektrifisering Sterkt avdramatisert behov for ny produksjon og nye kraftliner Klimamessig langt betre å bruke overskotet til industri i Noreg enn å eksportere kraftoverskotet Kraftoverskot: 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030
Kraftutviklinga i Midt Noreg utan tiltak Importbehov Normalår: 8 TWh Tørrår: 12 TWh Importkapasitet 2011: 12 TWh 2014: 16 TWh *) Konklusjonar for 2011 Vanskeleg i tørrår 3 TWh løyser krisa *) Med Ørskog/Fardal
Kva kan vi oppnå i Midt Noreg? Alle tal i TWh 2020 2030 Forbruksauke i industri (før effektivisering) 0,5 0,5 Energieff. i industri og primærnæringar 2,5 4,2 Hushaldningar og tenesteytande næringar 1,0 2,5 Produksjon (auka kapasitet og auka tilsig) 2,0 2,8 Sum endring frå 2008 5,0 9,0 Med dette resultatet har vi oppnåd uproblematisk situasjon i 2020 og nesten sjølvforsyning i 2030, utan satsing på ny kraft og utan mange av dei planlagde kraftlinene. Mykje kan skje raskt, 3 4 TWh innan 2015 Er dette realistisk? Lat oss sjå på kvart punkt
Trønderrapporten 2010 ENØK potensiale på 26% i industrien 2 2,5 TWh for industrien i Midt Norge Kan bli oppnådd i løpet av 3 år I tillegg kjem løpande teknologisk oppdatering Rapport bestilt av Trøndelagsfylka, levert av Siemens 10.12.2010 Realistisk med 2,5 TWh i 2020 og 4 TWh i 2030
Ny Produksjon og auka tilsig Ombygging av gamle kraftverk (ikkje utviding) Teknisk potensiale: 15 TWh *) Auka virkningsgrad: 10 TWh Redusert flomtap: 5 TWh Midt Norsk andel: 1,9 TWh Midt Norsk andel med akseptable miljøkonsekvensar 1 1,2 TWh? Mindre linetap ved mindre last 0,2 0,3 TWh? *) NVE 2008 Ny vindkraft: 1 1,5 TWh? Ytre Vikna og litt til Småkraft: 0,2 TWh? Auka tilsig (klimaendring): 2020: 0,25 TWh 2030: 0,5 TWh Kogenerering ved forbrenning 0,5 TWh i 2030? Realistisk med minst 2 TWh i 2020 og 2,8 TWh i 2030
Hushaldningar og tenesteytande næringar Hovudparten av energien er knytt til bygg Lavenergiutvalgets rapport (2009) om endring i bygningsenergi: 2020: 13% reduksjon 2030: 31% reduksjon Alminnelig forsyning i Midt Noreg på ca 8 TWh, og vi får 2020: 1 TWh reduksjon 2030: 2,5 TWh Realistisk med 1 TWh i 2020 og 2,5 TWh i 2030
Stort potensiale i aluminiumindustrien Fleire aktuelle teknologiar Eit døme: energigjenvinning frå elektrolysebad Sunndalsøra ca 3,5TWh tap Gjenvinning til elektrisitet:* 10% med små investeringar 30% teknisk mogleg På landsplan er over 2 TWh teknisk mogleg. *Munnleg informasjon Cronus energy www.cronus.no 15
Felles brev til Ola Borten Moe 29.03.2011 Midt Noreg treng ei energisparepakke Forenkle Enovas støttesystem i Midt Noreg Innføre stønad til rettleiing og energisparetiltak i hushaldningar Tilskot til energirådgjevningsteneste for kommunar i Midt Noreg og på sikt utvide denne til heile landet Styrke kompetansen på energileiing og energieffektivisering på alle nivå, med særlig fokus på kompetanseheving i Midt Noreg Endre mandatet til Statnett og Enova
Endre mandatet til Statnett Statnett har ansvaret for systemsikkerheten i det norske kraftsystemet, med ansvar for å utvikle og ta i bruk andre virkemidler for å ivareta systemansvaret på en samfunnsmessig rasjonell måte. I dag bruker Statnett blant annet disse virkemidlene: Utbygging av sentralnettet Utbygging av reservekraft (mobile gasskraftverk) Oppdeling i markedsområder Oppkjøp av energiopsjoner i områder med vanskelig energisituasjon Vi foreslår et nytt punkt: Tilskudd til energieffektivisering i områder med vanskelig energisituasjon Frå fellesbrevet til Olje og energiminsteren
Rett bruk av pengane? Pengar til energieffektivisering er på plass: Den sterkt omdiskuterte kraftleidninga Ørskog Fardal skal koste 2,3 mrd, for å sikre energiforsyninga i Midt Noreg med 4 TWh (Det same kosta for øvrig også dei mobile gasskraftverka) Med Enovas satsar for tilskot, kan 2,3 mrd frigjera 3 5 TWh elektrisitet i Midt Noreg og løyse energikrisa Storsatsing på effektivisering gir store oppdrag til næringslivet, styrkar kompetansen og styrkar konkurranseevna Kva er rett prioritering av knappe middel?
Kva bruker vi kraftoverskotet til? Skissa til Norsk Industri, NITO og Naturvernforbundet viser at satsing på energieffektivisering gir enorme kraftoverskot. 29 TWh i 2020 og 49 TWh i 2030. Kva bruker vi kraftoverskotet til? Svara våre Erstatt fossil energi og kutt klimagassutsleppa (kan oppnå 10 mill tonn CO 2 ekvivalentar i 2020, ein tredel av krav til norske kutt) Eksporter energi gjennom energiintensive varar / tenester i Noreg, minst mogleg på kabel. Eksport av kraft på kabel gir tap og naturinngrep, og større CO 2 utslepp enn ved grøn produksjon i Noreg Moderat effektutveksling med Kontinentet (i miljømessig akseptable rammer)
Batteriferge: Framtidsretta døme på å erstatte fossilt drivstoff med elektrisitet
Eksport av «rein» energi til Kontinentet som klimatiltak? Kystvindkraft og småkraft Vi må velje Kystvindkraft og vasskraft med kraftliner og store naturinngrep? Lang veg til kundane Eller havvindkraft i sørlege Nordsjøen utafor kjende trekkruter for fugl Teknologien er ferdig for grunne havområde berre å starte 70 x 70 km gir 125 TWh = dagens produksjon Havvindkraft
Men, vil Europa ha energien vår? Aukande tendens i Europa til å ville klare fornybardirektivet på eiga hand. Synkande interesse for import av norsk kraft, men interesse for effektutveksling. Europower Nr 1, 2011 Erik Skjelbred, Statnett 23.03.2011
ADELE trykkluft energilager Byggetid: 2013 2016 Effekt: 200 MW Drift: 5 timar Lagra energi: 1 GWh Metode: Trykkluft adiabatisk Virkningsgrad: 70% Miljømessig godt alternativ til Noreg som Europas batteri? Varmelager for adiabatisk funksjon 600 o C Kompressor og turbin Underjordisk trykkluftlager 70 bar, 0,8 1.5 mill m 3
Kor kostbar er elektrisiteten i Noreg? Key world energy statistics 2009 IEA
Biogass Enova: potensiale 6 TWh + 0,9 TWh frå oppdrettsnæringas slam + 2 3 TWh undervurdert potensiale i halm og kornavrens *) Totalt 10 TWh? *) Bioforsk 2010 Biogass bør bli brukt til transport, ikkje til strøm og varme
Energiutval for langsiktig plan 04.03.2011 sette Regjeringa ned eit utval som skal sjå på utviklinga i kraft og energibalansen til 2030 og 2050 og skal levere innstillinga innen 1. mars 2012 Naturvernforbundet er representert ved Lars Haltbrekken, som ser energieffektivisering og biogass som viktige element i arbeidet.
Konklusjonar Energieffektivisering løyser energikrisa i Midt Noreg, utan satsing på ny produksjon og nye kraftliner Energieffektivisering Sparar naturen for nye inngrep og er klimamessig best Gir raske resultat med minst investering Gir store ringvirkningar for næringslivet Gir enorme kraftoverskot som vi kan bruke til å erstatte fossilt brensle og til å etablere ny grøn industri Potensialet er klårt, og mykje er lønsamt utan stønad det er berre å setja i gang I tillegg behov for kompetanseheving og nye økonomiske tiltak