Håndhygiene. - hvorfor, hvor, når og hvordan. Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013



Like dokumenter
SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene og oppdatering av nasjonal veileder. Horst Bentele Avdeling for infeksjonsovervåking

HÅNDHYGIENE - vårt viktigste våpen?

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Gammel vane vond å vende - på tide å ta av ringene?

Håndhygiene og fingerringer Norsk forening for Sterilforsyning Landsmøte Bergen 4. juni 2015

Håndhygiene i hjemmebaserte tjenester

Håndhygiene i hjemmetjenesten - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

Håndhygiene i boliger - hvorfor, når og hvordan

Håndhygiene i kommunehelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Håndhygiene og hanskebruk i tannhelsetjenesten. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Er dine brukere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i hjemmebasert omsorg

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Håndhygiene som forebyggende tiltak av spredning av resistente gramnegative bakterier

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk i helseinstitusjoner. Nasjonal arbeidsgruppe for markering av 5. mai

Er dine beboere/pasienter i trygge hender? Håndhygiene i kommunale helseinstitusjoner

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

RASK VESTFOLD 12. februar

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Hygiene og smittevern i hjemmesykepleien

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Smitterenhold. Sammenheng mellom hygiene og renhold Smittestoff og smitteveier Håndtering av renholdsutstyr

HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.

Verdens håndhygienedag 5. mai 2015

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem og i hjemmetjenesten. - MRSA, ESBL og VRE

Avdeling for smittevern. Berit Sofie Karlsen, Avd. for Smittevern. OUS

INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

Neglelakk eller ikke neglelakk? Hva sier litteraturen?

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Om infeksjonskontrollprogram og håndhygiene. Smittevernrådgiver Anita Rognmo Grostøl, Smittevernkontoret i Stavanger

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Smittemåter og smittespredning

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

Hvilken håndvaskprosedyre virker best? Forfattere: Madeleine Waskaas og Thea Marie Dalen, Horten videregående skole

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

Håndtering av resistente bakterier, på sykehjem. - MRSA, ESBL og VRE

Forebygging av smitte

Basale smittevernrutiner

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Multiresistente bakterier i sykehjem. Velferdsenteret Radøy, sykehjem , sykehjemslege GF

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

SMITTEVERN 23 NASJONAL VEILEDER. Håndhygiene ISSN

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Smittevern og Renhold

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Tema Hygiene. Urene hender regnes for å være blant de viktigste årsakene til infeksjoner i helsevesenet.

Norovirus i helseinstitusjoner

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Infeksjoner på sykehjem

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Smittevern. Håndhygiene. Nasjonal veileder

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

BEHANDLING AV MRSA-BÆRERSKAP

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Smittevern og infeksjonskontroll

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Undervisning på Dialysen 27/2

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma

MÅNEDALEN DESEMBER. I desember skal vi:

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

Kraftig Mild Umiddelbar effekt Langvarig Dreper 99,9 % av bakteriene 0 % alkohol

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging

Transkript:

Håndhygiene - hvorfor, hvor, når og hvordan Praktisk smittevern i primærhelsetjenesten Sandefjord, 5. november 2013 Mette Fagernes Nasjonalt folkehelseinstitutt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Vestfold

Disposisjon 1. Hvorfor er håndhygiene regnet som et så viktig smitteforebyggende tiltak? Hendenes bakterieflora 2. Når og hvor skal man utføre håndhygiene? My 5 moments 3. Hvordan skal man utføre håndhygiene? Hånddesinfeksjon eller håndvask Bruk av hansker Ringer og armbåndsur 4. 5. mai WHOs globale håndhygienedag

Hvorfor er god håndhygiene så viktig? o o o o o Mange norske pasienter får en infeksjon som følge av kryssmitte fra andre pasienter. Til enhver tid har 6-7 % av beboerne ved norske sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (sykehusinfeksjon). Helsearbeideres hender er en vanlig rute for overføring av smittestoffer mellom pasienter i helsetjenesten. Riktig håndhygiene blant helsepersonell er vårt enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å forebygge helsetjenesteassosierte infeksjoner. Forskningen viser at helsepersonell rengjør hendene i under 50% av de tilfellene hvor det er påkrevet. Forskningen viser en klar sammenheng mellom god håndhygiene blant helsepersonell og redusert antall infeksjoner blant mottakere av helsetjenestene.

Nosokomiale mikrober Litt mikrobiologi.. o Majoriteten av nosokomiale infeksjoner er forårsaket av bakterier. o De humanpatogene, nosokomiale bakteriene finner man i stor grad blant de Gram-positive kokkene (S.Aureus) og de Gram-negative stavene (Enterobacteriaceae, Non-fermentative Gramnegative staver). otjade T. Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. 3 ed. Bergen: Fagboklaget; 2008. oschøyen R. Mikroorganismer og sykdom:lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell. 8 ed. Oslo: Gyldendal akademiske; 2002.

Hendenes bakterieflora

Hendenes normalflora 1. Permanent flora, normalt tilstede på hendene: o Kolonisere dypere lag av huden o Vanskelig å fjerne o Mål for kirurgisk hånddesinfeksjon o Hvite stafylokokker 2. Midlertidig (transient) flora: besøkende mikrober som fester seg på hendene ved kontakt med mennesker og gjenstander: o Festet tiloverfladiske lag av huden o Lettere å fjerne o Mål for alkoholbasert hånddesinfeksjon/ håndvask o Forårsaker ofte HAI (Gule stafylokokker, Enterobacteriaceae, NFERGNS)

Når skal man utføre håndhygiene? o Håndhygiene utføres for å hindre kjent eller ukjent smitteoverføring. o WHO har laget en enkel og funksjonell modell My 5 moments som oppsummerer når håndhygiene må utføres:

Dine 5 indikasjoner for håndhygiene Ref: World Health Organization. Who guidelines on hand hygiene in health care. 2009.

Geografisk konsept for smitterisiko pasientsone og helsetjenesteområde Med fokus på én enkelt pasient blir helsetjenstemiljøet delt i to virtuelle geografiske områder, pasientsonen og helsetjenesteområdet. Ref: World Health Organization. Who guidelines on hand hygiene in health care. 2009.

Pasientsonen Pasientsonen: omfatter pasienten og noen flater og gjenstander som i et tidsrom bare er dedikert til ham/henne, slik som alle flater som blir berørt av eller er i direkte kontakt med pasienten (f.eks. sengegjerde, nattbord, sengetøy, stol, infusjonsslanger, monitorer, knapper og brytere og annet medisinsk utstyr). Ref: World Health Organization. Who guidelines on hand hygiene in health care. 2009.

Helsetjenesteområdet Helsetjenesteområdet: omfatter alle flater (i helseinstitusjonen) utenfor pasientsonen til pasient X. Det inkluderer: andre pasienter og deres pasientsoner og det øvrige miljøet i helseinstitusjonen. Helsetjenesteområdet er karakterisert av nærvær av forskjellige og tallrike mikrobearter, inkludert multiresistente organismer. Ref: World Health Organization. Who guidelines on hand hygiene in health care. 2009.

My 5 moments Rengjør hendene straks før du 1. 5. starter en ren/ aseptisk prosedyre. 3. Rengjør hendene før du 4. Rengjør hendene etter å ha berørt For å beskytte pasienten mot at Rengjør berører pasient når du skadelige hendene mikrober, med én inkludert gang du er gjenstander i pasientens Rengjør nærmeste hendene når du forlater ferdig nærmer deg ham/henne. pasientens med en oppgave egne, trenger som medfører omgivelser når du inn i pasienten forlater pasientsonen, etter å ha berørt risiko kroppen. for at du utsettes for For å selvom beskytte du pasienten ikke har pasienten berørt mot pasienten. og hans/hennes kroppsvæsker (og etter at du har tatt skadelige mikrober på nærmeste omgivelser. For å beskytte deg selv og helsetjenesteområdet dine. mot spredning For å beskytte av mikrober. helsetjeneste- For å beskytte deg selv og av hansker). hendene området mot skadelige mikrober. helsetjenesteområdet mot skadelige mikrober. 2.

Langtidsinstitusjoner er 5 moments en god modell? o Ved stell og pleie til pasienten inne på pasientrom vil kravene til god håndhygiene være som beskrevet i «My 5 moments». o I andre tilfeller, eksempelvis ved enheter hvor beboerne tilbringer mye tid i fellesarealer, vil det kunne være vanskelig og lite naturlig å utføre håndhygiene før og etter enhver fysisk kontakt (som klapp på skulder, hjelp til å sitte bedre i stol etc.). o I disse situasjonene kan man skille mellom normal, sosial omgang, og mer pleierelaterte oppgaver med større fare for overføring av mikrober.

Håndhygiene i bofellesskap God, normal håndhygiene ++ : Utfør alltid håndhygiene: o når du kommer på arbeid/reiser fra arbeid o før du spiser eller tilbereder mat o før du hjelper noen med å injisere insulin, ta tabletter, dryppe øynene, stelle seg etc. o etter at du har hjulpet noen med å stelle seg, injisere insulin,dryppe øynene etc. o dersom det er risiko for at du har vært i kontakt med kroppsvæsker (spytt, slim, blod, urin, avføring) o etter at du har vært på toalettet o etter at du har hostet eller nyst i hendene o etter at du har vært i kontakt med dyr

Hvordan og med hva skal håndhygiene utføres?

Hånddesinfeksjon eller såpe og vann? Hånddesinfeksjon (med sprit tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helseomsorg fordi: o det har bedre effekt enn såpe og vann mot de fleste mikroorganismer o det tar kortere tid (20-30 sekunder vs. 40-60 sekunder ved håndvask) o det er lettere å gjøre tilgjengelig der man trenger det at the point of care o det er mer skånsomt for hendene enn såpe og vann o det er kostnadsbesparende

Hånddesinfeksjon eller såpe og vann, forts.? Hånddesinfeksjon med sprit tilsatt glyserol) er den foretrukne metode innen helseomsorg, med unntak av når: o hendene er synlig skitne o etter direkte kontakt med kroppsvæsker uten at hansker er benyttet o ved utbrudd med oppkast og/ eller diaré (eks. Norovirus, C. difficile ) o etter eksponering for sporedannende bakterier (eks. C.difficile) o etter toalettbesøk I disse nevnte tilfellene skal hendene vaskes grundig med såpe og lunkent vann.

Hvordan utføre håndhygiene?, forts Ved hånddesinfeksjon: o benytt en håndfull middel o fordel middelet godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler og mellom fingre o gni til hendene er tørre. Er hendene tørre før det hår gått 10-15 sekunder har du benyttet for lite middel o berør ikke noe før hendene er tørre (det er først da de er rene)

Hvordan utføre håndhygiene?, forts Ved håndvask: o fukt hendene o benytt en håndfull middel o fordel middelet godt over begge hender. Husk tomler, rundt negler og mellom fingre o skyll hendene godt under rennende vann o tørk hendene godt med engangshåndkle o berør ikke noe før hendene er tørre (det er først da de er rene)

Ref: Taylor, L J. An evaluation of handwashing techniques-2. Nursing Times. 74(3):108-10, 1978 Jan 19

Tilrettelegg for pasienter og beboere! Forskningen viser at pasienter og beboere i institusjoner ofte har store mengder sykdomsfremkallende bakterier på hendene. Studiene viser også at helsepersonell i liten grad legger til rette for god håndhygiene blant pasienter/ beboere. Husk å legge til rette for håndhygiene, som et minimum etter toalettbesøk og før måltider.

Hansker HUSK! Hanskene er ikke tette. Bruk av hansker reduserer derfor ikke behovet for håndhygiene.

Ringer, klokker og negler

Hvorfor ta av ringene? Signifikant hyppigere forekomst av Enterobacteriaceae [odds ratio 2.71 (95% CI: 1.42 5.20), P = 0.003] (N= 465) Ref: Fagernes M, Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcare workers. Journal of Advanced Nursing 2010

Hvorfor ta av klokkene? Signifikant høyere total bakteriemengde (3.25, CI95 [1.73 6.07], p = 0.001) (N= 200) Ref: Fagernes M, Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcare workers. Journal of Advanced Nursing 2010

Hvorfor korte negler (> 2 mm)? Signfikant hyppigere forekomst av S. aureus (OR 2.17, p = 0.004) (N= 456) Ref: Fagernes M, Lingaas E. Factors interfering with the microflora on hands: a regression analysis of samples from 465 healthcare workers. Journal of Advanced Nursing 2010

5. Mai WHOs globale håndhygienedag Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 2005 arbeidet for å bedre helsepersonells håndhygiene, blant annet gjennom kampanjen Clean Care is Safer Care. Som et ledd i engasjementet lanserte de i 2009 den årlige kampanjen SAVE LIVES: Clean Your Hands, og de introduserte med denne 5. mai som global håndhygienedag. I tillegg til daglig oppmerksomheten på håndhygiene og smittevern oppfordrer WHO helseinstitusjoner til å gjennomføre ekstra markeringer i tilknytning til denne dagen. Nasjonalt folkehelseinstitutt og landets fire regionale kompetansesentre inviterer landets helseinstitusjoner og andre som utfører helsehjelp til å delta i en nasjonal markering av dagen.

Oppsummering Mellom 5 og 15% av pasienter innlagt ved norske helseinstitusjoner erverver en HAI Det antas at opp mot 70% av infeksjonene kan forebygges med tildels enkle tiltak Helsearbeiders hender har en viktig rolle ved kryssmitte Mengde og type bakterier på helsearbeideres hender påvirker smitterisikoen for pasientene Helsearbeidere utfører håndhygiene i under 50% av tilfelle hvor det er påkrevet Hånddesinfeksjon er å foretrekke med mindre hendene er synlig tilsølet, etter toalettbesøk og ved utbrudd av C.difficile, Norovirus med flere.

Oppsummering forts Mellom 20-30% av helsearbeiderne ved norske somatiske sykehus bærer klokker og/ eller ringer på arbeid Ringer fører til signifikant høyere frekvens av Enterobacteriaceae på helsearbeideres hender. Klokker fører til signifikant høyere generell bakterieforekomst på helsearbeideres hender. Lange negler fører til signifikant høyere forekomst av gule stafylokokker på hendene. Det er signifikant korrelasjon mellom bakteriemengden på hendene og mengde overført ved håndkontakt.

Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?