Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning
Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER I % AV SAMLEDE NETTO DRIFTSUTGIFTER...7 NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER I KR PR. INNBYGGER...7 GRUPPERING AV KOMMUNER ETTER FOLKEMENGDE OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER...8 ADMINISTRASJON OG STYRING...9 GRUNNSKOLEN...11 BARNEHAGER...15 BARNE OG UNGDOMSTJENESTER...19 PLEIE OG OMSORGSTJENESTER...22 HELSETJENESTER...26 SOSIALE TJENESTER...28 KIRKER OG TROSSAMFUNN...31 KULTUR OG FRITIDSTILBUD...32 KOMMUNALTEKNIKK...35 PLANLEGGING...37 BRANN OG FEIERVESEN...39 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 1
2010 oppdaterte tall TJENESTENE Økonomisk bærekraft Innledning: Hovedformålet i denne statistikken er å se kommunens ressursbruk på de ulike tjenestene opp mot andre kommuner. Der det er relevant er dette igjen sett opp mot andre elementer, som sammensetningen av brukergruppen, dekningsgrader, og ulik profil i tjenestetilbudet. Det vises også til statistikk for samfunnsutvikling, som til en viss grad må sees opp mot tjenestestatistikken. Det presiseres at tjenestestatistikken ikke er en dyptgående analyse. Definisjoner: Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene Definisjonen av kvalitet tar utgangspunkt i brukerbehovet for de aktuelle produktene eller tjenestene. Kvalitet og dermed kvalitetsindikatorer kan grupperes fra produksjon av tjenester til den nytten brukerne har av disse, som i figuren. Strukturkvalitet omfatter forhold som kan knyttes til institusjonen (strukturen) som produserer varer og tjenester, og defineres ved den standard som finnes på innsatsfaktorene. Dette er for eksempel økonomiske rammebetingelser, personalets kompetanse og utdanning. Prosesskvalitet er knyttet til produksjonsprosessene, og defineres ved den smidighet og effektivitet som ligger til grunn for tjenesteproduksjonen. Dette kan dreie seg om organiseringen av arbeidet, oversiktlige rutiner, metodebruk og klare ansvarsforhold. Produktkvalitet er egenskaper ved produktet og/eller tjenesten som er viktige for brukeren, og defineres ved tjenestens innhold og service. Resultatkvalitet er den virkning eller det resultat leveransen av produktet og/eller tjenesten har for brukeren. Resultatkvalitet defineres gjerne ved den behovsdekningen som er oppnådd ved hjelp av tjenesten/produktet. Strategidokument 20122015 Del 5 Side 2
Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. I nøkkeltallene er netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa for den aktuelle tjenesten eller i prosent av samlede netto driftsutgifter gjennomgående benyttet for å vise kommunenes prioriteringer. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved kommunens egen tjenesteproduksjon pluss MVAutgift og avskrivninger, minus dobbeltføringer i de kommunale regnskaper som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv. For å vise kommunenes produktivitet/enhetskostnader for den aktuelle tjenesten er det i nøkkeltallene gjennomgående benyttet korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker eller produserte enhet. Strategidokument 20122015 Del 5 Side 3
Hovedsammendrag: Andel av befolkning i sentrale tjenestegrupper: Andelen barn og unge er lavere enn for gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Andelen over 67 år og andelen 80 år og over er vesentlig høyere enn alle sammenligningskommunene og gjennomsnitt for kommunegruppe 13. Unntaket er Sandefjord for gruppen 6779 år. Andelen i gruppen 2566 (yrkesaktiv alder) er marginalt lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13. Det er viktig å merke seg at alderssammensetningen for Larvik er mindre gunstig enn gjennomsnittet for Inn og utflytting: Forholdet mellom inn og utflytting av Larvik er samlet sett positivt, men er lavt sammenlignet med kommunegruppe 13, noe som fører til en svak befolkningsvekst. Andel av samlede ressurser til formålene: Larvik bruker en høyere andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn Larvik bruker en mindre andel av sine totale driftsutgifter til grunnskole, administrasjon og barnehage enn Larvik bruker lik andel av sine totale driftsutgifter til barnevernstjenesten, kommunehelse, kultur og brannvesen sammenlignet med Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til sosiale tjenester, kirke, samferdsel og natur/ nærmiljø og næring enn Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker om lag 14,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 38 mill. kr mindre til grunnskole enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 15,5 mill. kr mindre til administrativ styring enn gjennomsnitt for Larvik bruker tilsvarende beløp til kommunehelsetjenesten som gjennomsnitt for Larvik bruker 11,7 mill. kr mindre til barnehage enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 0,8 mill. kr mer til sosiale tjenester enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Tallene er imidlertid mangelfulle da utgifter til kvalifiseringsprogrammet for langtidsmottakere av sosialhjelp ikke kommer godt nok frem av KOSTRA tallene. Disse må ses i sammenheng med tallene for sosiale tjenester for å få totaloversikten. Strategidokument 20122015 Del 5 Side 4
Larvik bruker om lag 0,5 mill. kr mindre til barneverntjenesten enn gjennomsnitt for Larvik bruker om lag 9,7 mill. kr mer til samferdsel enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 1,3 mill. kr mer til kultur enn gjennomsnitt for Larvik bruker om lag 3,4 mill. kr mer til kirke enn gjennomsnitt for Larvik bruker om lag 2,8 mill. kr mer til næring enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker om lag 6,1 mill kr mer til fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø enn gjennomsnitt for For tjenestene fysisk tilrettelegging og planlegging bruker Larvik 5,8 mill. kr mer og 0,3 mill. kr mindre for naturforvaltning, friluftsliv og kulturminnevern sammenlignet med kommunegruppe 13. Larvik bruker omtrent like mye ressurser til brann og ulykkesvern som gjennomsnittet for Ressursbruk til formålet hensyntatt ulikhet i målgruppen: Larviks utfordring er at en større andel av de som mottar tjenester er under 67 år enn sammenlignet med gruppe 13 og at en større andel av befolkningen er over 67 år (15 % mot gruppe 13 på 12,9 %) og over 80 år (5,4 % mot gruppe 13 på 4,4 %). Justert for innbyggerne i brukergruppen 615 år (elever) bruker Larvik 1,9 mill. kr mer enn gruppe 13. Dette fordi Larvik har en lavere andel innbyggere i målgruppen 615 år enn snittet for kommunegruppe 13. Befolkningsutvikling som påvirker behov for tjenestene: Befolkingsprognoser viser at antall barn i aldersgruppen 05 år vil øke marginalt i økonomiplanperioden 20122015. Befolkningsprognoser viser at antall barn i aldersgruppen 615 år vil gå ned de tre første årene av økonomiplanperioden, men vil deretter stige igjen. Befolkningsprognoser viser at antall eldre i aldersgruppen 6779 år øker i økonomiplanperioden og betydelig fram mot 2023. Med samme kilde for prognose vil antall eldre i aldersgruppen 8089 år være stabilt i økonomiplanperioden, men går opp frem mot 2023. Etter prognosen vil antallet i aldersgruppen over 90 år være stabilt både i økonomiplanperioden og fram mot 2023. Strategidokument 20122015 Del 5 Side 5
Befolkningstall 31.12 2010 Totalt 0 15 615 1618 1924 2566 6779 80 Larvik 42 638 448 2 439 5 196 1 668 3 185 23 338 4 093 2 271 Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommune gruppe 13 Folkemengden i alt 42 638 43 648 39 758 35 043 52 077.. Andel kvinner 50,5 50,8 51 50,5 50,8 50,3 Andel menn 49,5 49,2 49 49,5 49,2 49,7 Andel 0 åringer 1,1 1 1,1 1,1 1,1 1,2 Andel 15 år 5,7 5,7 5,8 5,5 5,6 6,3 Andel 615 år 12,2 12,8 12 12,1 12,3 13 Andel 1618 år 3,9 4,0 3,7 3,9 4,2 4,1 Andel 1924 år 7,5 7,3 7,8 7,7 7,9 7,7 Andel 2566 år 54,7 54,7 55,3 55,2 55 54,9 Andel 6779 år 9,6 9,7 9,2 9,3 9 8,5 Andel 80 år og over 5,3 4,7 5,1 5,1 5 4,3 Innflytting pr. 1000 innbyggere 39,5 52,4 75,8 61,5 45,5 59,2 Utflytting pr. 1000 innbyggere 35,1 41,2 68,3 50,3 39,1 49,5 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 6
Konsern: Netto driftsutgifter på hovedområder i % av samlede netto driftsutgifter Prioritering av de ulike tjenestene ut fra andel av driftsbudsjett 2010 Administrasjon og styring 7,5 8,2 10,5 6,6 7 8,6 Barnehager 2,1 3,6 2 2,5 1,9 2,9 Grunnskole 28,1 32,6 27,3 28,7 28,3 30,5 Kommunehelse 4,5 5 3,7 4,1 3,9 4,5 Pleie og omsorg 36,2 36,6 39,9 38 37 35,5 Sosialtjenesten 8,6 6,6 6,8 6,1 8 6,2 Barnevernstjenesten 3,6 3 3,6 3,1 3,4 3,6 Vann, avløp og renovasjon/avfall 3,9 0,8 1,4 0,8 1,6 1,3 Kulturminne/natur og nærmiljø 1,8 1,3 1,1 1,6 1,3 1,4 Kultur 4,7 4,4 4,2 4,2 5,5 4,7 Kirke 1,5 1 1,4 1,3 1,3 1,3 Samferdsel 2,4 0,7 1,5 2,4 3 1,7 Bolig 0 0,5 0,8 0,9 0,4 0,2 Næring 0,4 0,7 0,5 0,7 0,6 0 Brann og ulykkesvern 1,7 1,5 1,5 2,1 1,5 1,7 Netto driftsutgifter på hovedområder i kr pr. innbygger Hovedområder i kr pr. innbygger Administrasjon og styring 2 691 2 760 3 783 2 540 2 687 3 054 Barnehager 762 1 123 731 956 736 1 037 Grunnskole 9 753 10 859 9 555 11 005 10 607 10 643 Kommunehelse 1 620 1 682 1 323 1 599 1 489 1 611 Pleie og omsorg 12 905 12 377 14 388 14 734 14 217 12 573 Sosialtjenesten 1 682 1 748 1 966 1 811 2 220 1 663 Barnevernstjenesten 1 270 1 011 1 299 1 199 1 322 1 281 Vann, avløp og renovasjon/avfall Fysisk plan/kulturminne/natur og nærmiljø 630 451 407 605 484 487 Kultur 1 683 1 502 1 525 1 644 2 119 1 652 Kirke 501 322 455 444 421 420 Samferdsel 839 225 542 921 1 143 611 Bolig 122 195 390 341 166 66 Næring 145 31 111 122 112 80 Brann og ulykkesvern 615 517 541 806 565 618 Sum pr innb av tjenestene som inngår i tabellen 34 974 34 413 36 236 38 727 37 956 35 664 Diff mellom Larvik og de øvrige kommunene pr innb 561 1 262 3 753 2 982 690 Diff på ressursinsats for formålene som inngår i i tabellen i mill kr 23,9 53,8 160 127,2 29,4 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 7
Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser Statistisk sentralbyrå har foretatt en ny gruppering av kommunene i 29 kategorier. Grupperingen er nærmere beskrevet av Langørgen, Galloway og Aaberge (2006)(1). Kommunene er her gruppert etter følgende 3 kriterier: 1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner. Små kommuner har færre enn 5000 innbyggere, mellomstore har fra 5000 til 19999 innbyggere, mens store kommuner har 20000 eller flere innbyggere. 2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold. For bundne kostnader pr. innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave bundne kostnader omfatter 25 % av de lavest rangerte kommunene etter bundne kostnader pr. innbygger. Kommuner med høye bundne kostnader omfatter 25 % av de høyest rangerte kommunene etter bundne kostnader pr. innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels bundne kostnader 3. Frie disponible inntekter pr. innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. For frie disponible inntekter pr. innbygger har vi valgt å bruke kvartilgrenser for å foreta en gruppering av kommunene. Kommuner med lave frie disponible inntekter omfatter 25 % av de laveste rangerte kommunene etter frie disponible inntekter pr. innbygger. Kommuner med høye frie disponible inntekter omfatter 25 % av de høyeste rangerte kommunene etter frie disponible inntekter pr. innbygger. De øvrige 50 % av kommunene har middels frie disponible inntekter. Klassifiseringen er foretatt på grunnlag av data for 2003. Kommunegrupperingen benyttet for årene 20012004 ble foretatt på grunnlag av data for 1998. Endringene mellom ny og gammel gruppering ser du her. Gruppe 13 består av store kommuner utenom de 4 største byene: 0101 Halden 0502 Gjøvik 1102 Sandnes 0104 Moss 0602 Drammen 1106 Haugesund 0105 Sarpsborg 0604 Kongsberg 1149 Karmøy 0106 Fredrikstad 0605 Ringerike 1247 Askøy 0213 Ski 0625 Nedre Eiker 1502 Molde 0217 Oppegård 0626 Lier 1504 Ålesund 0219 Bærum 0701 Horten 1505 Kristiansund 0220 Asker 0704 Tønsberg 1702 Steinkjer 0230 Lørenskog 0706 Sandefjord 1804 Bodø 0231 Skedsmo 0709 Larvik 1833 Rana 0235 Ullensaker 0805 Porsgrunn 1901 Harstad 0403 Hamar 0806 Skien 1902 Tromsø 0412 Ringsaker 0906 Arendal 0501 Lillehammer 1001 Kristiansand Strategidokument 20122015 Del 5 Side 8
Administrasjon og styring Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre netto andel av sitt driftsbudsjett til formålet enn gjennomsnittet for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker vesentlig mindre ressurser til formålet enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Netto driftsutgifter, administrasjon og styring i % av samlede netto driftsutgifter 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 10,5 8,2 8,6 7,5 6,6 7,0 Omfatter funksjonene: 100: Politisk styring 110: Kontroll og revisjon 120: Administrasjon 121: forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130: Administrasjonslokaler Strategidokument 20122015 Del 5 Side 9
Lønn til administrasjon og styring i % av samlede lønnsutgifter 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 6,5 6,3 6,4 6,5 5,1 4,1 Netto driftsutgifter pr innbygger i kr til administrasjon og styring 4 000,00 3 500,00 3 000,00 2 500,00 2 000,00 1 500,00 1 000,00 500,00 3 783 3 054 2 691 2 760 2 540 2 682 Omfatter funksjonene: 100: Politisk styring 110: Kontroll og revisjon 120: Administrasjon 121: Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen 130: Administrasjonslokaler Brutto driftsutgifter Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommunegruppe 13 F 100 Politisk styring, i kr pr. innb. 169 138 136 231 336 219 F 110, Kontroll og revisjon, i kr pr. innb. 48 122 53 81 61 73 F 120 Administrasjon, i kr. pr innb. 2 124 2 517 3 054 1 842 2 413 2 658 F 121, Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr pr. innb. 195 94 374 134 97 157 F 130 Administrasjonslokaler, i kr pr. innb. 403 261 42 368 370 313 F 170 og 171 (premieavvik), i kr pr. innb. 397 185 430 165 975 481 F 180 Diverse fellesutgifter, i kr pr. innb. 900 1328 47 346 717 90 F 190 Interne serviceenheter, i kr pr. innb. 1 86 15 13 29 192 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 10
Grunnskolen Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre andel av sitt driftsbudsjett til grunnskolesektor enn gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker i snitt kr 1 989 mindre pr innbygger 615 år til grunnskolesektor enn gjennomsnitt for Larvik bruker marginalt mer ressurser til grunnskole pr. elev enn gjennomsnitt for Larvik bruker ca. 2,8 mill. kr mer til skoleskyss, 2,3 mill. kr mindre til inventar/utstyr og 1,7 mill. kr mindre til undervisningsmateriell enn gjennomsnitt for Ressursbruken til den enkelte bruker av SFO er høyere i Larvik enn gjennomsnittet for Tjenesteprofil: Andelen elever som mottar spesialundervisning er noe lavere i Larvik enn gjennomsnitt for Andelen elever med særskilt norskopplæring er noe høyere i Larvik enn gjennomsnitt for Endring i målgruppen: Elevtallet i grunnskolen har vært stabilt over tid, men vil etter befolkningsframskriving gå nedover frem til 2014 før det igjen begynner å stige. I overgangen 20152016 vil man igjen være over dagens nivå. Prognosen viser en økning i antall elever på 46 fra 2012 til 2015. Prognosen viser videre at antall elever øker med 522 i kommende 10års periode. Strategidokument 20122015 Del 5 Side 11
Netto driftsutgifter grunnskolesektor i % av samlede netto driftsutgifter 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 32,1 28,4 30,0 27,4 26,5 27,6 Omfatter funksjonene: 202: Grunnskole 214: Spesialskoler 215: Skolefritidstilbud 222: Skolelokaler og skyss 223: Voksenopplæringa Netto driftsutgifter til grunnskolesektor pr. innbygger 615 år 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 90 652 86 267 84 701 80 036 79 872 82 025 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 12
Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler pr. innbygger 615 år 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 72 788 69 010 67 991 67 853 66 547 66 191 Omfatter funksjonene: 214 spesialskoler og 202 Grunnskole, som inneholder bl.a. undervisning, administrasjon, inventar og utstyr i grunnskolen Prosent Andel elever som får skoleskyss 19,9 Andel elever med ulike tilbud Andel elever som får spesialundervisning 90 80 70 60 50 40 30 20 10 61,1 13,5 9,6 10,6 56,2 17,5 8,0 10,4 77,2 23,4 4,9 Andel 69 åringer med plass i SFO Andel elever med særskilt norskopplæring 7,0 72,0 15 6,4 14,9 61,7 14,1 10,8 13,7 64,8 16,6 7,0 Utgifter til ulike formål i grunnskolen pr. elev Til skoleskyss pr. innb. 615 år Til undervisningsmateriell pr. elev 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1 697 389 1 118 836 1 068 1 282 1 090 1 238 1 486 Til inventar/utstyr pr. elev 878 860 1 382 1 496 1 131 1 144 1 165 834 1 422 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 13
Gjennomsnittlig gruppestørrelse Gj. snittlig gr. størrelse 1. til 4. årstrinn Gj. snittlig gr. størrelse 8. til 10. årstrinn Gj. snittlig gr. størrelse 5. til 7. årstrinn 20 15 15,0 14,5 17,7 13,0 13,4 18,0 13,4 13,8 15,7 12,6 13,3 14,3 13,7 14,2 16,8 14,0 14,2 16,0 10 5 0 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordningen pr. kommunal bruker 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 30 414 27 653 24 739 24 907 23 516 23 490 Befolkningsfremskrivning 615 år (middels nasjonal vekst) 5800 5700 5600 5545 5604 5662 5692 5500 5469 5400 5300 5200 5100 5196 5140 5138 5099 5186 5248 5309 5382 5000 4900 4800 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 14
Barnehager Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en mindre andel av sitt driftsbudsjett til tjenesten enn gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker mindre ressurser til barnehager enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13 målt ut fra antall barn i relevant målgruppe, 15 år. Larvik bruker mer ressurser pr. barn i barnehage enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil Barnehagene i Larvik har en lengre åpningstid enn gjennomsnittet i gruppe 13. Endring i brukergruppen: Befolkningsprognosen viser at antallet i målgruppen vil øke med ca. 63 i økonomiplanperioden 20122015. Prognosen viser videre at barn i målgruppen øker med 240 i kommende 10årsperiode.. Netto driftsutgifter barnehage i % av kommunens totale netto driftsutgifter 4 3,6 3 2 2,1 2,0 2,5 1,9 2,9 1 0 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 15
Netto driftsutgifter til barnehager pr. innbygger 15 år 25 000 21 278 20 000 15 000 10 000 13 317 12 564 17 390 13 179 16 407 5 000 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage 190 000 170 000 150 000 130 000 110 000 90 000 70 000 50 000 165 123 149 134 149 514 156 466 149 780 145 475 Barnehagenes åpningstid Prosent 90 80 70 60 50 40 30 20 10 fra 6 inntil 9 t. fra 9 inntil 10 t. 10 t. eller mer 0,0 16,4 70,9 6,1 57,1 28,6 2,3 84,1 13,6 2,9 38,2 55,9 5,7 64,2 26,4 6,3 53,2 37,8 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 16
Barnehageansattes utdannelse Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning 120 100 Andel as sistenter med førskolelærerutdanning, eller annen pedagogisk utdanning 94,7 92,7 94,6 94,1 96,1 87,2 Prosent 80 60 40 20 19,6 22,6 28,1 19,7 28,5 23,0 Leke og oppholdareal pr. barn i barnehage (m2) 8,0 7,0 7,0 6,0 5,0 5,4 5,4 5,3 5,1 5,3 4,0 3,0 2,0 1,0 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 17
Andel barn med barnehageplass i aktuell aldersgruppe Prosent 120 100 80 60 40 20 15 år 12 år 35 år 89,0 79,2 95,8 88,4 76,8 95,3 92,7 83,4 98,7 93,0 87,6 96,6 88,6 77,1 96,2 90,1 80,1 96,8 3250 3200 3150 3100 3050 3000 2950 2900 2887 2928 2944 Befolkningsfremskrivning 05 år (middels nasjonal vekst) 2997 2991 2994 3024 3048 3078 3106 3138 3168 3192 2850 2800 2750 2700 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 18
Barne og ungdomstjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker like stor andel av sitt driftsbudsjett til barnevernstjenesten som gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker marginalt mindre ressurser til barnevernstjenesten enn gjennomsnitt for Larvik bruker mer ressurser til barnevernet pr. innbygger 017 år enn gjennomsnitt for Larvik bruker vel 2,3 mill. kr mindre ressurser til forebygging og helsestasjonstjenesten enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13, målt ut fra antall barn i relevant målgruppe. Tjenesteprofil: Larvik bruker mindre ressurser pr. barn i barneverntjenesten enn gjennomsnitt for Andelen barn med barnevernstiltak er høyere i Larvik enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Endring i brukergrupper: Befolkningsprognose viser at antallet barn og unge i alderen 017 år er stabilt i økonomiplanperioden, men øker med drøyt 700 i kommende 10års periode. Netto driftsutgifter barnevern i % av kommunens totale netto driftsutgifter 4 4 3 3 2 2 1 1 0 3,6 3,6 3,6 3,4 3,0 3,1 Omfatter funksjonene: 244: Barnevernstjenesten 251: Barneverntiltak i familien 252: Barneverntiltak utenfor familien Strategidokument 20122015 Del 5 Side 19
Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 1 270 1 299 1 322 1 281 1 199 1 011 Netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger 017 år 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 5 882 6 078 6 067 5 642 5 526 4 541 Netto driftsutgifter funksjon 244, 251 og 252 pr. barn i barnevernet 95 000 91 550 91 202 90 000 86 634 85 000 80 000 78 211 77 383 77 539 75 000 70 000 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 20
Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere 017 år i % % 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 5,7 4,7 4,3 4,5 4,2 3,6 Netto driftsutgifter til forebygging, skole og helsestasjonstjeneste pr. innbygger 020 år 2 000 1 500 1 265 1 654 1 768 1 595 1 469 1 477 1 000 500 10 200 10 000 9 800 9 600 9 400 9 205 9 228 9 200 9 265 9 268 Befolkningsfremskrivning 017 år (middels nasjonal vekst) 9 303 9 331 9 421 9 496 9 598 9 702 9 825 9 939 10 026 9 000 8 800 8 600 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 21
Pleie og omsorgstjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn gjennomsnittet for gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker om lag 14,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker kr 11 554 mindre til tjenestene pr. innbygger 67 år +, og kr 49 301 mindre til tjenestene pr. innbygger 80 år + enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker mindre ressurser pr. hjemmetjenestemottaker, men bruker mer pr. institusjonsplass enn gjennomsnitt for Tjenesteprofil: Andelen innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester er høyere i Larvik enn gjennomsnittet for Mottakerandelen av hjemmetjenester er lavere i Larvik for gruppen 6779 år og for gruppen 80 år og over sammenlignet med gjennomsnittet for Andelen innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon i Larvik er lavere enn gjennomsnittet for Larvik har høyere antall legetimer, men lavere antall fysioterapitimer pr. beboer i sykehjem. Andelen enerom, og enerom med eget bad, er høyere i Larvik enn for gjennomsnittet for Endring i brukergruppen: Aldersgruppen 6779 år øker med ca 600 i økonomiplanperioden (20122015) og markant i et 10årsperspektiv. Aldersgruppen 8089 år og 90 år og over er stabile i økonomiplanperioden, men gruppen 8089 øker fremover mot 2023. Strategidokument 20122015 Del 5 Side 22
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i % av kommunens totale netto driftsutgifter 41 40 39 38 37 36 35 34 33 39,9 38,0 37,0 36,6 36,2 35,5 Netto driftsutgifter til pleie og omsorg Pr innbygger Pr innbygger 67+ Pr innbygger 80+ 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 12 905 86 461 242 288 12 377 85 957 265 734 14 388 100 642 283 613 14 734 102 163 286 534 14 217 101 940 287 085 12 573 98 015 291 589 Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommunegruppe 13 Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 066 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 6779 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 22 22 20 24 20 18 71 83 91 62 75 73 323 344 404 290 329 333 4,6 4,1 5,1 6,1 4,9 5,3 Prioritering Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner 168 997 164 223 171 866 192 436 191 012 187 750 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass* 920 248 958 575 865 797 904 429 882 968 895 000 * Brutto driftsutgifter pr. sykehjemsplass er beregnet slik: Brutto driftsutgifter (fratrukket sykepengeinntekter) til pleie, renhold, vaskeri og vaktmester, 60 % administrasjon og kjøkken, og 20 % aktivitetsavdeling Strategidokument 20122015 Del 5 Side 23
Antall 30 25 20 15 10 5 23,9 Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov 14,5 9,1 Under 066 år 6779 år 80 år og over 13,1 8,8 10,1 18,2 11,4 13,6 17,1 10,5 7,5 13,3 6,5 6,4 19,2 12,2 12,0 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning m/fagutdanning m/fagutdannning fra videregående m/fagutdannning fra høyskole/universitet 100 Antall 80 60 40 75 42 33 72 43 29 64 35 29 78 49 29 71 41 30 73 40 32 20 Kvalitet i sykehjem 1 1 0 0 0 0 Legetimer pr uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr uke pr. beboer i sykehjem 0,45 0,38 0,57 0,33 0,32 0,34 0,31 0,20 0,04 0,24 0,06 0,06 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 24
Kvalitet i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie og omsorgsinstitusjoner Prosent 120 100 80 60 40 20 100,0 Andel plasser i brukertilpass et enerom m/eget bad/wc 93,5 77,3 24,5 99,3 71,5 93,3 70,2 93,7 43,8 93,6 78,3 Befolkningsfremskrivning (middels nasjonal vekst) 7000 6000 5000 4000 4093 4296 4401 4678 4886 5096 5292 5416 5573 5742 5960 6174 6338 3000 2000 1854 1785 1829 1778 1762 1769 1766 1812 1857 1902 1947 1966 1970 1000 417 447 447 461 464 459 453 444 444 447 443 435 458 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 6779 8089 90 år og over Strategidokument 20122015 Del 5 Side 25
Helsetjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en lik andel av netto driftsbudsjett til helsetjenester som gjennomsnittet for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker tilnærmet lik ressurs til forebyggende helsetjenester som gjennomsnittet for Tjenesteprofil: Larvik har en tett legedekning sammenlignet med Larvik har en lavere fysioterapidekning sammenlignet med Netto driftsutgifter kommunehelse i % av samlede netto driftsutgifter 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 5,0 4,5 4,5 4,1 3,7 3,9 Omfatter funksjonene: 232: Forebygging, helsestasjons og skolehelsetjeneste 233: Annet forebyggende helsearbeid 241: Diagnose, behandling, re/habilitering Strategidokument 20122015 Del 5 Side 26
Netto driftsutgifter til kommunehelse i kr pr. innbygger 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 1 620 1 682 1 599 1 489 1 611 1 323 Omfatter funksjonene: 232: Forebygging, skole og helsestasjonstjeneste 233: forebyggende arbeid, helse og sosial 241: diagnose, behandling, rehabilitering Lege/fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere 12 Prosent 10 8 6 4 9,9 7,0 7,7 9,0 7,0 8,5 10,0 8,0 8,0 7,2 8,7 8,5 2 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 27
Sosiale tjenester Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker lik andel av netto driftsbudsjett til sosiale tjenester som gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 1,8 mill kr mer til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i relevant aldersgruppe sammenlignet med gjennomsnittet for Larvik bruker netto 1,8 mill. kr mer til sosiale tjenester i relevant aldersgruppe enn gjennomsnittet for Tjenesteprofil: Andel sosialhjelpsmottakere i relevant aldersgruppe er marginalt lavere, men utgifter pr mottaker er vesentlig høyere enn gjennomsnittet for Gjennomsnittlig stønadstid for økonomisk sosialhjelp er vesentlig lenger for Larvik enn gjennomsnittet for Endring i målgruppen: Aldersgruppen 2066 år øker både i økonomiplanperioden og fram mot 2023. Netto driftsutgifter sosiale tjenester i % av samlede netto driftsutgifter 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 5,8 5,2 5,4 4,7 4,7 4,7 Omfatter funksjonene: 242: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243: Tilbud til personer med rusproblemer 281: Økonomisk sosialhjelp Strategidokument 20122015 Del 5 Side 28
Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 2066 år 2 000 1 903 1 500 1 486 1 325 1 471 1 471 1 443 1 000 500 0 Omfatter funksjonene 281 Økonomisk sosialhjelp Netto driftsutgifter til sosiale tjenester kr 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 per innbygger pr innbygger 2066 år 1 682 2 766 1 748 882 1 965 3 185 1 811 2 941 2 220 3 613 1 663 2 716 Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker i kroner 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 91 930 85 383 83 809 75 759 76 319 69 192 * Brutto driftsutgifter benyttes pga økonomisk støtte til sosialklienter (art 470) Strategidokument 20122015 Del 5 Side 29
Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2066 år 5 4 3,9 4,6 4, 7 4,5 4,3 4,1 % 3 2 1 * Antall sosialhjelpsmottakere 1 014 pr 31.12.10 Prosent 8 7 6 5 4 3 2 1 6,8 7,1 6,8 3,9 Økonomisk sosialhjelp Gj.snittlig stønadslengde i mnd Gj.snittlig stønadslengdemottakere 1824 år Gj.snittlig stønadslengdemottakere 2566 år 3,3 4,2 4,2 4,2 4,3 5,6 5,0 5,9 5,3 4,7 5,7 5,0 4,6 5,2 Befolkningsfremskrivning for aldersgruppen 2066 (middels nasjonal vekst) 28000 27500 27085 27190 27299 27328 27388 27461 27000 26500 26000 25930 26106 26279 26380 26531 26702 26876 25500 25000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 30
Kirker og trossamfunn Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en større andel av netto driftsbudsjett til kirker og trossamfunn enn gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 3,4 mill. kr mer til kirke pr. innbygger enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 1,4 1,2 1,1 1,1 1,2 0,9 Omfatter funksjonene: 390: Den Norske kirke 393: Kirkegårder, gravlunder og krematorier Netto driftsutgifter til funksjon 390, 393 pr. innbygger i kroner 600 500 400 300 200 100 501 455 444 421 420 322 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 31
Kultur og fritidstilbud Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en lik andel av netto driftsbudsjett til kultur og fritidsformål sammenlignet som gjennomsnittet for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker noe mer ressurser til kultursektoren pr. innbygger enn gjennomsnittet for Larvik bruker mer ressurser på museer, idrett og kulturskoledrift og like mye på bibliotek sammenlignet med gjennomsnittet for Tjenesteprofil: Besøk til biblioteket er lavere, men utlån er høyere enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Endring i brukergruppen: Antall barn og unge i målgruppen vil gå ned i økonomiplanperioden, og i et 10 årsperspektiv. Netto driftsutgifter kultur i % av totale netto driftsutgifter 6,00 5,5 5,00 4,00 4,7 4,4 4,2 4,2 4,7 3,00 2,00 1,00 Omfatter funksjonene: 231: Aktivitetstilbud barn og unge 370: Bibliotek 373: Kino 375: Museer 377: Kunstformidling 380: Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg 381: Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 383: Musikk og kulturskoler 385: Andre kulturaktiviteter 386: Kommunale kulturbygg Strategidokument 20122015 Del 5 Side 32
Netto driftsutgifter til kultursektoren i kr pr. innbygger 2 500 2 119 2 000 1 500 1 000 1 683 1 502 1 525 1 644 1 652 500 Kvalitet Besøk i folkebibliotek pr. innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek pr. innbygger 12 Prosent 10 8 6 4 3,9 6,1 4,8 7,6 8,3 9,9 4,6 5,3 5,3 4,5 5,2 5,4 2 Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren i prosent Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr 13 Funksjon 231 Aktivitetstilbud barn og unge 7,3 6,4 15,9 9,9 7,9 10,2 Funksjon 370 Bibliotek 14,3 15,6 15,4 17,1 11,6 14,6 Funksjon 373 Kino 0,3 4,8 0 1,8 0 0,7 Funksjon 375 Museer 3,6 2,8 3,2 4,9 2,3 3 Funksjon 377 Kunstformidling 10,8 11,5 4 4 10,5 6,3 Funksjon 380 Idrett 13,5 8,1 7,3 10,5 36,4 11,9 Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg og anlegg 11,2 21,8 31,1 20,3 9,5 20 Funksjon 383 Musikk og kulturskoler 17,8 7,1 9,6 13,6 12 11,9 Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter 7,9 8,3 7,5 12,4 10,4 12,3 Funksjon 386 kommunale kulturbygg 13,3 13,6 5,9 5,4 0,7 9,1 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 33
Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger Prosent 900 800 700 600 500 400 300 200 100 241 68 227 300 Til Bibliotek Til Museer Til Idrett Til kommunale kultur og musikkskoler 234 79 122 106 234 64 111 147 282 27 173 223 247 66 771 255 240 49 196 196 Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 140 120 100 80 60 40 20 0 121 115 91 83 63 52 Kommunale dritstilskudd til lag og foreninger pr. lag som mottar tilskudd 120 000 100 000 102 022 88 192 80 000 60 000 40 000 20 000 35 066 38 748 20 238 39 692 0 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 34
Kommunalteknikk Sammendrag: Kostnadsbilde for tjenestene: Driftsutgiftene pr. tilknyttet person er for Larvik lavere for vann, mens den er høyere for avløp enn gjennomsnitt for Omfang av infrastruktur: Larvik har 34,4 km lenger kommunal vei enn gjennomsnitt for Larvik har om lag ca. 2 200 flere lyspunkter på kommunale veier enn gjennomsnitt for Larvik bruker noe mindre ressurser pr. km til veiformål, men noe mer regnet ut pr. innbygger. Driftsutgifter pr. person tilknyttet Vann Avløp Renovasjon 1 200 1 000 800 600 400 200 539 1 000 811 981 954 781 963 1 134 1 013 467 801 871 548 839 866 702 876 *Det er ikke laget snitt for gruppe 13 på renovasjon Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate 250 000,00 200 000,00 150 000,00 143 914 181 503 181 977 191 451 139 742 160 432 100 000,00 50 000,00 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 35
Lengden kommunale veier og gater i km pr. 1 000 innbyggere 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 7,9 7,0 6,3 5,5 4,4 4,4 Brutto driftsutgifter i kr pr. innbygger for kommunale veier i alt 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 1 333 1 103 905 889 794 801 Antall lyspunkter langs kommunal vei og gate pr. kilometer Antall lyspunkt 60 50 40 30 20 10 0 50 46 37 19 11 11 Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Gruppe 13 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 36
Planlegging Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker langt mer ressurser til fysisk tilrettelegging og planlegging pr. innbygger enn gjennomsnitt for Resultater: Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er litt kortere for Larvik enn for gjennomsnitt for Netto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging pr. innbygger 450 400 350 300 250 200 150 100 50 399 388 261 232 176 76 Omfatter funksjonene: 301: Plansaksbehandling 302: Bygge, delesaker behandling og seksjonering 303: Kart og oppmåling Netto driftsutgifter til rekreasjon, naturforvaltning og kulturminnevern pr. innbygger 400 350 300 250 200 150 100 50 374 252 232 230 217 226 Omfatter funksjonene: 335: Rekreasjon i tettsteder 360: Naturforvaltning og friluftsliv 365: Kulturminnevern Strategidokument 20122015 Del 5 Side 37
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) 50 43 44 40 34 36 Dager 30 20 27 26 10 Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper Antall km 300 250 200 150 100 50 255 250 261 205 162 120 Strategidokument 20122015 Del 5 Side 38
Brann og feiervesen Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker lik andel av netto driftsbudsjett til brann og ulykkesvern som gjennomsnitt for Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker marginalt mindre ressurser pr. innbygger til formålet enn gjennomsnitt for Netto driftsutgifter, brann og ulykkesvern i % av samlede netto driftsutgifter 2,50 2,00 1,50 1,7 1,5 1,5 2,1 1,5 1,7 1,00 0,50 0,00 Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker pr. innbygger 800 700 600 500 400 300 200 100 747 615 618 521 486 461 Omfatter funksjonene: 338: Forebygging av branner og andre ulykker 339: Beredskap mot branner og andre ulykker Strategidokument 20122015 Del 5 Side 39
Del 1 Innledning, bakgrunn og prioriteringer Forord Kommuneplanens samfunnsdel Bakgrunn og forutsetninger Profil og prioriteringer Saksframlegg Del 2 Rådmannens forslag til vedtak Policy Ønsket utvikling 20122015 Økonomiplan 20122015 og budsjett 2012 Del 3 Vedlegg Tjenestebeskrivelser og brukergarantier 2012 Forslag fra Larvik kirkelige fellesråd Forslag fra Kontrollutvalget i Larvik kommune Økonomiske oversikter Del 4 Bakgrunnsdokumenter Økonomiplan 20122015 Betalingssatser og gebyrer Omtale av rapporteringsområder Rammer for Strategidokument 20122015 Del 5 Statistikk Tjenester og befolkning Larvik i verden og verden i Larvik