BESØKSPLAN OG RAPPORT AVFALL Besøkssted Dato Kl Tema BI 01.11.2013 10-12 Kildesortering Gardermoen 11.11.2013 13-15 Kildesortering og avfallssug Jernbaneverket Etter uke 47 N/A Kildesortering Tid: 10:00-11:15 Dato: 01.11.2013 Sted: BI, Nydalen, Oslo, Norge Deltagere: Navn Rune Greaker Torbjørn Bjønness Tom Arild Kjærstad Karin Bergseth Lied Tilhørighet BI BI Hovedfunn De viktigste funnene og observasjonene beskrives i det følgende. Kildesortering BI har hatt kildesortering innendørs i en del år allerede. Ettersom kildesorteringsmøblene ikke var veldig gode og heller ikke estetiske, og man var miljøfyrtårn, ble det fattet en ledelsesbeslutning om at man skulle investere i nye kildesorteringsmøbler. Det ble investert om lag to millioner norske kroner i en ny serie fra Røros Produkter medio 2013. Totalt ble det utplassert ca 110 kildesorteringsstasjoner i fellesarealene. Byggets totalareal er på ca 25 000 kvm. Fraksjonene som ble valgt var pantbar drikkeemballasje, papp og papir og restavfall. I tillegg etablerte man en fraksjon for organisk avfall i spiseområdene og der det blir servert gratis kaffe m.v. På disse stedene ble det også plassert ut en beholder for væskeoppsamling. På den måten vil ikke kaffeskvetter hensettes eller forpurre den organiske fraksjonen. Det benyttes kaffekopper av organisk nedbrytbart materiale. Også avfallsposen for denne fraksjonen er nedbrytbar. Selve væskeoppsamleren består av en beholder med en trakt på toppen. Her heller brukerne væskerestene selv, før de kildesorterer koppene sine. Væsken samles opp i en kanne som tømmes etter behov. Denne sjekkes flere ganger daglig. Dette fungerer problemfritt. Restavfall utendørs håndteres i felles avtale for næringsbygg i Nydalen og følges opp av Avantor.
Kildesortering i opptil fem fraksjoner. Panten fra fraksjonen for pantbar drikkeemballasje tilfaller renholderne. Det har hendt at romfolk har sneket seg inn på kveldstid for å ta flasker herfra, ettersom avfallsbeholderne ikke er låst. Det ble også nevnt at dørene i front av beholderne lukker seg opp selv etter noe tids bruk, men at dette er en kvalitetsfeil som vil bli utbedret av leverandøren. I forbindelse med omleggingen sommeren 2013, ble restavfallsbeholderne fjernet fra auditoriene og de administrative ansattes kontorer. Administrative ansatte fikk i stedet en pose som de selv bringer til nærmeste kildesorteringsstasjon. Vitenskaplig ansatte har fremdeles fått beholde sin restavfallsbeholder. På sikt ønsker man at brukerne kun har en beholder for papp og papir på sine respektive kontorer, og som de tømmer selv. Det sorteres også ut plastemballasje fra innkommende vareleveranser. Møbler gis bort til organisasjoner, kulturhus og andre med dårlig økonomi, men har også blitt auksjonert bort (Ble betegnet som mye arbeid). Møbler med antatt lav restverdi blir separert i en metall- og en trefraksjon (eventuelt også restavfall). Kampanjer I forbindelse med lanseringen ble det informert via informasjonsskjermene i fellesarealene. Man hadde også ønsket seg at det etter forelesninger og foredrag automatisk kom opp på skjermene at man skal ta med seg avfall ut av auditioriene. Dette fikk man ikke gjennomslag for. Man hadde også ønsket seg en større grad av gjennomslag i informasjonskanalene internt. Ønsket om å ikke nedprioritere faglig informasjon fikk imidlertid forrang.
Informasjon og merking Enkelte steder var det hengt opp kildesorteringsinstrukser, og i auditoriene hang det godt synlige informasjonsplakater med informasjon om at man må ta med seg avfallet ut selv, og at det ikke er lov å spise. Den feilsorteringen som forekommer skyldes slik vi vurderer det, mangelfull informasjon og merking ved kildesorteringsstasjonene. Avfallsrommet BI har et stort og velorganisert avfallsrom med komprimatorer for plast, papir, papp og restavfall. Ettersom man får best betalt for papir, ønsker man i større grad å sortere ut pappen. Man ser nå på muligheten for å selge disse fraksjonene på det åpne markedet for å få best mulig pris. BI har nå også bestilt en makuleringskomprimator. Når denne ankommer vil praksisen med å sende makulatur til forbrenning opphøre, og alle sensitive dokumenter vil bli makulert lokalt. Avfallsrommet har også fraksjoner for farlig avfall som omfatter lyskilder, maling, lakk, batterier, m.v. Kildesorteringsstasjoner i ett av spiseområdene. Legg merke til drikkefontenene.
Tettheten er høy.
Besøkssted Dato Kl Tema BI 01.11.2013 10-12 Kildesortering Gardermoen 11.11.2013 13-15 Kildesortering og avfallssug Jernbaneverket Etter uke 47 N/A Kildesortering Tid: 13:00-15:00 Dato: 11.11.2013 Sted: Gardermoen, Norge Deltagere: Navn Willy Helseth Thore Olsen Rune Greaker Torbjørn Bjønness Tilhørighet OSL Hovedfunn OSL genererer om lag 10 000 tonn avfall årlig og har mål om en kildesorteringsgrad på 65 % innen 2015. I dag ligger man på om lag 60 %. Øvrige funn og observasjoner beskrives i det følgende. Avfallssug Oslo Lufthavn (OSL) har et avfallssug som tar unna ca 600 tonn avfall årlig. Mesteparten av dette kommer fra publikumsarealene. Dette er en stor fordel da man minimerer interntransporten, men også fordi man unngår å frakte avfallet mot strømmen av de reisende. Tidligere ble avfallssuget benyttet i større utstrekning, men grunnet tidsklemme og andre forhold ble fraksjonene fra flykabinene ikke så rene som man ønsket. I dag benyttes innkast med kortlesere, noe som gjør at man kan avdekke hvem som eventuelt har kastet ting som fører til tilstopping. Omfanget er også noe mer begrenset enn opprinnelig. Tidligere var tilstopping et problem, og man hadde inntil 200 driftsstopp per år. I dag har man kun unntaksvis slike stopp. Systemet kan styres fra en bærbar PC, og krever ikke tilsyn. Containere byttes automatisk, såfremt disse er tilgjengelige. Sytemet krever rutinemessig vedlikehold og strømforbruket er ikke ubetydelig.
Kildesortering OSL har i en del år benyttet seg av Rørås Produkter sin serie for kildesortering, og det er opprettet ca 85 slike kildesotrteringspunkt på Gardermoen. Fraksjonene er restavfall, flasker og papir og papp. Erfaringsmessig fungerer dette rimelig godt i dag. Det er i tillegg utplassert rene restavfallsbeholdere på steder der det er mye restavfall. Ved innsjekking er tettheten av beholdere for flasker dessuten tettere. Utendørs er det foreløpig kun restavfallsbeholdere. Når det gjelder fraksjonen for flasker, så leveres disse flaskene til Røde Kors uten vederlag. De har da ansvaret for sortering og levering. Også flasker uten pant sorteres ut og leveres på en måte som gjør at man får betalt for ressursen. Årlig gir dette Røde Kors en inntekt på ca 1,5 millioner kroner. Matutsalgene har fraksjoner for organisk avfall, m.v. på sine bakrom. I sittearealene er det som hovedregel kun restavfall. Utsalgene ringer når de har behov for tømming, eller om det skal fraktes varer opp fra lageret. Kontorene har beholdere for papir og papp og restavfall. Restavfallet tømmes av renhold og papir og papp tømmes av den enkelte i beholder ved kopirommet i fellesarealene. Farlig avfall OSL har et eget rom for farlig avfall i tilknytning til avfallsstasjonen. Dette avfallsrommet inneholder en rekke fraksjoner i hovedsak bestående av stålfat med et hardplast stålklemmelokk. Fraksjonene er godt merket på veggene. De har også en væskebeholder i rommet for frityrfett. Virksomheten genererer en rekke ulike fraksjoner, herunder lyskilder, EE-avfall, maling og lakk, batterier, etc. Man har egne containere for gips og fliser.
Miljøstasjonen OSL har en miljøstasjon i underetasjen med svært god og oversiktlig merking. Det henger dessuten egne skilt over hver container. Plasseringen av fraksjonene er som angitt på bildet til høyre. Interntransporten skjer for en stor del med elektriske kjøretøy. For en del av fraksjonene har man valgt å benytte komprimatorer. For treavfallet fant man at dette reduserte antall hentinger med seksgangeren. Fraksjonen for papir har man valgt å holde åpen og ikke komprimere for å holde oppsyn med renheten og kvalitetssikre kvaliteten på fraksjonen inntil denne er så god som man ønsker. Det samme gjelder fraksjonen for papp. Metall avhendiges i egen container og kravet til renhet er ikke større enn at alt som i vektprosent inneholder mer enn 50 % metall kan avhendiges i denne fraksjonen. OSL har valgt å kjøpe utstyret selv framfor å leie dette. Organisering OSL har renovasjonsavtale med Stena Recycling. De leier også inn en person fra denne leverandøren til å bistå med å oppnå høyere kildesorteringsgrad og kvalitetssikre det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Miljøavdelingen hos OSL er pådriver, og det er der krav om oppfølging og handling springer ut fra. OSL er på avfallsområdet et forbilde for andre flyplasser i Norden, og de mottar gjevnlig forespørsler om befaringer og omvisninger.
Egen fraksjon for papp i miljøstasjonen. Legg merke til merkingen.
Besøkssted Dato Kl Tema BI 01.11.2013 10-12 Kildesortering Gardermoen 11.11.2013 13-15 Kildesortering og avfallssug Jernbaneverket 05.12.2013 10-11 Kildesortering Tid: 10:00-11:00 Dato: 05.12.2013 Sted: Cubusbygget, Oslo sentrum Deltagere: Navn Pia Audhild Husstad May-Liss Daljord Rune Greaker Torbjørn Bjønness Tilhørighet Jernbaneverket Jernbaneverket Hovedfunn Jernbaneverket har besluttet at de skal kildesortere avfallet på jernbanestasjonene. I dag sorteres det hovedsakelig i fraksjoner for restavfall, papp og papir og flasker. Man opplever at dagens avfallsbeholdere er små og fort blir fulle. Man har også utfordringer med flaskeplukking, og at en del avfall tidvis da havner utenfor beholderne. Dette gjelder også på generelt grunnlag. Sneiper er også et problem og tidkrevende å fjerne. Merkingen er i dag for dårlig, da den ikke er tydelig nok til at folk kan oppfatte hva som skal sorteres hvor, uten å måtte stoppe opp. Resultatet er en del feilsortering. Fargevalg på fraksjonene er også en utfordring for Jernbaneverket, ettersom de dekker stasjoner i mange kommuner. Disse har hver for seg ofte ulike farger på de ulike avfallsfraksjonene. Vi fikk indikasjoner på at Jernbaneverket også planlegger å legge seg på Oslo kommune sitt fargevalg hva gjelder restavfall, organisk avfall og plast. På bakgrunn av det vi har nevnt i det foregående vurderer Jernbaneverket nå å iverksette tiltak. Redesign av beholderne er i den sammenhengen et av flere tiltak som vurderes. Et annet er røykeforbud på stasjonsområdene og holdningskampanjer. Jernbaneverket har for øvrig fått signaler om at NSB også har utfordringer knyttet til sin kildesortering på togene, først og fremst av kapasitetshensyn og plass i avfallsbeholderne, men også ift fraksjonenes renhet. Jernbaneverket har for øvrig valgt innkast 110 cm over bakken, hvilket er optimalt ut fra hensynet til universell utforming. Vi lovet for øvrig å holde hverandre informert om utviklingen og dele erfaringer som vi gjør i arbeidet framover.
Bilde fra jernbanestasjonen på Dombås