5 Logistikk - Løsninger for avfallshåndtering

Transkript

1 5 Logistikk - Løsninger for avfallshåndtering Plassering av anlegg for avfallshåndtering utvendig 5.0 Bakgrunn Vi var i utgangspunktet bedt om å se på to løsninger for avfallshåndtering. Som hovedløsning (1) en tradisjonell løsning med avfallsrom. Som alternativ (2) en mulighet for etablering av dypoppsamlingssystem Molok. 5.1 Plassering Begge løsninger krever en utvendig oppsamlingsplass, og i forhold til logistikk i bygget vil naturlig plassering være langs Kommunegata i området rett sør/vest for rådhuset. 5.2 Reguleringsplan med bestemmelser I detaljregulering Reguleringsendring for Narvik Torv (under behandling), viser planen en ny veiforbindelse under Brugata i en forlengelse av Kommuneveien. Langs Kommuneveien legges det fortau, og arealet mellom Rådhusplassen og Kommuneveien (mot sør/vest) viser formål grøntstruktur/park. I reguleringsbestemmelsene 2 og 5 legges det vekt på (1) høy arkitektonisk kvalitet på formgiving av nye byggverk, (2) fokus på siktlinjer, (3) vurdering av form i forhold til de kulturhistoriske omgivelsene i sentrum, (4) i tilknytning til opparbeidelse av park og grøntområder skal alle tiltak ha høy estetisk kvalitet, (5) i området Rådhusplassen og parkhalltaket kan det ikke oppføres bygg eller anlegg eller gjøres terrenginngrep som reduserer områdets grøntstrukturverdi, og (6) grøntstrukturen må ses i sammenheng med tilhørende torv. 5.1 Alternativsvurderinger Reguleringsbestemmelsene for området gir klare retningslinjer for opparbeidelse av grøntstruktur, mulighet for terrenginngrep, og krav om ivaretakelse av høy estetisk kvalitet for byggverk i omgivelsene rundt rådhuset. 1

2 Løsningen med Molok vil komme i konflikt med reguleringsbestemmelsene på flere punkter, i hovedtrekk følgende: (1) Terrenginngrep og grøntstruktur. På grunn av logistikk rundt tømming og høyde på løfteutstyr for 5 m3 store sekker som skal tas ut av containere, vil det være uhensiktsmessig å overbygge oppstillingsplassen med et tak. Det betyr at vi får direkte innsyn til avfallsplassen, både fra Rådhusplassen og Kommuneveien. Avfallsplassen tar areal fra regulert grøntstruktur. (2) Vi har sett på løsning for skjerming fra Rådhusplassen ved å bygge en vegg. For å oppnå ønsket effekt må den bli relativt høy, og vil være problematisk i forhold til siktlinje mot sør/vest. (3) En åpen avfallsplass vil ikke være forenlig med krav om høy arkitektonisk kvalitet på formgiving av nye byggverk i området. I tillegg er det pr. i dag bare en leverandør av tjenester for avfallshåndtering i Narvik som tar hånd om Molok. I praksis vil det bety at tjenesten ikke kan konkurranseutsettes. Ette en samlet vurdering har vi valgt å ikke gå videre med utredning av alternativ med Molok. 5.3 Dimensjoneringsgrunnlag For beregning av mengder avfall har vi tatt utgangspunkt i kommunalteknisk norm, samt erfaringstall for volum fra Sentrumsgården i Narvik. Underveis i arbeidet har vi diskutert løsninger med Narvik VAR, og vært i kontakt med ulike utstyrsleverandører. Når det gjelder utstyr for avfallshåndtering, har vi tatt utgangspunkt i enheter fra EnviroPac AS. Det finnes mange leverandører på markedet, og løsningen vi har vist i planen forutsetter ikke utstyr kjøpt fra én spesiell leverandør. Avfallsmengdene i Narvik rådhus vil være relativt beskjedne, og vi har sett det som viktig å ikke dimensjonere med bruk av utstyr som er for stort og plasskrevende. Plassen vi har tilgjengelig (langs Kommunegata) for avfallshåndtering og vareleveranser er relativt begrenset. I reguleringsplanen er det lagt inn parkeringsplasser langs gata, og for at flest mulig av disse skal kunne opprettholdes er det viktig at utvendig håndtering av avfall ikke tar for stor plass, og at vi ikke legger opp til et system der biler som henter avfall må ha stort manøvreringsrom. 5.1 Volumberegninger og fraksjoner Utgangspunkt for volumberegninger er erfaringstall fra Sentrumsgården i Narvik. Her produserer hver ansatt ca 350 kg avfall pr. år, med følgende fordeling på fraksjoner (tall fra Narvik VAR): Bransje Avfall/ansatt/år (kg) Sammensetning (vekt %) Kontorbygg ca. 350 Papp 3 % Plast 0 % Papir 68 % Matavfall 4 % Diverse (restavfall) 25 % Fordelingen på fraksjoner kan tyde på at system for kildesortering ikke fungerer optimalt (fordelingen avviker ganske mye i forhold til Normal sammensetning Kontorbygg gjengitt i kommunalteknisk norm). I det videre forutsetter vi en Normal sammensetning ved kildesortering Planlagt kildesortering (kun antagelser fra vår side) i % av total mengde. Det vil være opp til Narvik kommune å sette mål for kildesortering. 91% er et ambisiøst mål. 2

3 Normal sammensetning Mål for Mengder kildesortering avfall Avfallstype % kg pr år % kg pr år Papp Plast Papir Matavfall Diverse (restavfall) Totalt Kildesortering Løsningen forutsetter at sortering av avfall starter ved kontorarbeidsplassen og nærområdet på avdelingen. Sortering på kontoretasjer: Arbeidsplassen. To ansatte deler en eske for papiravfall og en bøtte (10 liter) for restavfall. Kopirom. En eske for papiravfall og en eske for makulatur Sosial sone. Sorteringsbøtter for matavfall, plastemballasje, metallemballasje og restavfall i benkeskap. Sortering i kafe kantine: 2 miljøstasjoner med følgende fraksjoner: Matavfall Plastemballasje Plastflasker Spesialavfall Helseavfall. Mindre beholdere ved arbeidsplasser (Medisinrom i Rus og psykiatri, Vaksinasjonskontor, Lege og Jordmor, Lab Helsestasjon). Låsbar beholder á 80 liter for helseavfall i avfallsrommet (varemottak). De ansatte frakter selv avfallet til oppsamlingsbeholder. Beholderen tømmes ved behov. EE avfall +flere småfraksjoner. Egne beholdere i avfallsrommet. Rengjøringspersonalet har ansvaret for å frakte avfall ned i avfallsrommet. Vaktmester/driftspersonale har ansvaret for å betjene komprimatorer og utføre tyngre arbeidsoppgaver i avfallsrommet. 3

4 5.3 Tømmefrekvenser og utstyr Tradisjonell løsning med avfallsrom. Tabellen under angir avfallsmengder og tømmefrekvenser ut ifra valgte beholdere og utstyr. Avfallstype Mengde Planlagt utstyr Egenvekt Volum Utstyrs- Ant tømminger (kg) (kg/m3) (m3) volum pr år Papp * Komprimator 32 baller pr år Papir l beholdere , Plast ** Sekker 250 sekker pr år Matavfall *** l beholdere ,24 58 Diverse **** Komprimator 42 baller pr år (restavfall) * Papp - komprimator. Baller på 200 kg ** Plast. Sekker á 7 kg *** Matavfall. På grunn av utvidet kafe/kantinefunksjon (sammenlignet med et standard kontorbygg) antar vi at volumet for matavfall må økes noe i forhold til tallet som er angitt her. **** Diverse (restavfall) komprimator. Baller på 250 kg (m3) Oppstillingen over gir følgende tømmefrekvens: Papp (komprimert): mindre enn 1 gang pr uke Papir: 3 beholdere á 660 liter tømmes 2 ganger pr uke Plast: Sekker. 4-5 stk 1 gang pr uke Matavfall: 2 beholdere á 240 liter tømmes 2 ganger pr uke (beregner et volum større enn kg) Diverse restavfall (komprimert): mindre enn 1 gang pr uke Papir skal ikke komprimeres, det er kun restavfall og papp som presses. Når det gjelder antall containere for papir, og antatt mengde, er det angitt at man ved å benytte 660L beholdere, vil fylle 263 stk pr år. Med 3 stk, vil en tømmefrekvens på 2 ganger pr uke ta unna det papiravfallet som produseres. Både totalmengden og tømmefrekvens er kun antagelser fra vår side. Dersom kommunen velger å tømme for eksempel bare 1 gang pr uke, vil det bety at de må ha 6 stk containere, 1 gang pr 14. dag 12 containere osv Utstyr Komprimator Vi har vurdert ulike typer komprimatorer for restavfall og plast/papp. For restavfall foreslår vi å benytte en rullekomprimator. Fordelen med denne er at den tar liten plass, og avfallet komprimeres direkte i mindre beholdere som hentes av samme type bil som annet avfall (dvs ikke nødvendig med bil som har spesiell løfteinnretning). Et minus kan være at understellet på containerne (hjul) får hard medfart når avfallet komprimeres, og vil krever en del vedlikehold (ref erfaring fra bruker). Alternativet er en komprimatorcontainer, ca 4,7 meter lang. En komprimatorcontainer kan være på kubikk og komprimerer 7-9 ganger. Den kan også utstyres med ozon slik at lukt ikke blir et problem ved tømming kun 1 gang pr mnd. Dette er en mer plasskrevende løsning, og vil kreve større plass i/ved avfallsrommet. Prismessig vil de to løsningene komme ut på omtrent det samme. Avfallskjøler Som alternativ til tradisjonelt kjølerom for matavfall, har vi foreslått en avfallskjøler ( mini kjølerom). Kjøleren er tilpasset 2 stk 240 liter standart avfallsbeholdere. 4

5 5.4 Utforming av avfallsrom Vi har sett på 2 alternativer til utforming av avfallsrommet. (1) er basert på løsning der avfallet fraktes ut gjennom varemottaket, og føres videre utvendig til avfallsrommet. (2) er en løsning med innvendig kulvert mellom varemottaket og avfallsrommet. I begge løsningene legges anlegget under bakken, og vil ikke kunne ses fra Rådhusplassen. Fra Kommuneveien vil det eneste synlige være veggen med port. Anlegget fundamenteres med banketter direkte i løsmassene. Vegger som ligger under bakken utføres som kjellervegger (drenering, fuktsikring og isolering). Taket utføres av hulldekker, som fuges. Tettes med membran før oppfylling med løsmasser, jord og gress/belegningsstein Med utvendig adkomst AVFALL INN AVFALL UT 4,65 METER PRESSE FOR PAPP BXDXH: 1890X850X1995 AVFALLSKJØLER 2X240 L KOMPRIMERT PAPP (EUROPALL) DIV SMÅFRAKSJONER 35,1 m 2 PAPIR 3X660 L 2 GANGER PR UKE 7,5 METER PLAST BEHOLDER FOR KOMPRIMERT RESTAVFALL RULLEKOMPRIMATOR RESTAVFALL HXBXD: 2170X1150X1650 Den billigste løsningen, men mer tungvint i drift. Løsningen antas å koste ca kr eks mva. 5

6 5.4.2 Med kulvert Kulvert legges fra varemottaket og går under bakken inn til avfallsrommet. Bygningsteknisk er løsningen uproblematisk, forutsatt at eksisterende støttemur (teglvegg langs utvendig trapp) i minst mulig grad røres. Driftsmessig er dette den beste løsningen. Vi antar at kostnad med avfallsrom+kulvert vil ligge på ca eks mva. Konklusjon Dersom merkostnaden på kr eks mva kan aksepteres, vil vi anbefale alternativet med kulvert. Vedlegg: A Avfall tradisjonell A Avfall tradisjonell Kulvert 6