SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEHELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008



Like dokumenter
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0

Program for et likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen

Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren

Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)

PLAN / TILTAK OVER SKOLEHELSETJENESTEN I RENNEBU KOMMUNE

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?


HELSETJENESTER I UNGDOMSSKOLEN

HANDLINGSPLAN FOR SKOLEHELSETJENESTEN I NESSET SKOLEÅRET 2012/2013

Velkommen til nye 1. klasseforeldre!

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.

Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen. Helsesøster: Silje Johannessen.

Saksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~ ~ Revidert september Side 1 av 11

Velkommen til nye 1. klasseforeldre

Skolehelsetjenesten. Forebyggende helsetjenester for barn og unge Oppvekst og kunnskap

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

HELSESTASJONEN: Helsestasjonen

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Skolehelsetjenesten.

Vedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Psykisk helse i Osloskolene

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Relasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Tiltakskatalog helsestasjon

GALLEBERG SKOLE VELKOMMEN TIL GALLEBERG SKOLE. Trygghet Mestring Kunnskap

Helsesøsters bidrag til det psykososiale arbeid Ved Gjettum skole. May Ullnæss, helsesøster

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR. Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole.

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Zippys venner. For hele småskoletrinnet. Kommunal forankring og tverrfaglig samarbeid. Forankring og organisering i kommunen.

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik

Innspill elevråd/ungdomsråd

Helsestasjonen i Norge 100år

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

SKOLEHELSETJENESTEN I MÅSØY KOMMUNE

Rusforebyggende arbeid for grunnskolene i Follo

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier

ELEVER SOM UTEBLIR FRA SKOLEN

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Skolehelsetjenesten i ungdomsskolen

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

Handlingsplan mot mobbing

HVA KAN MAN BRUKE HELSESØSTER TIL?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf:

TREFFTIDER. Dere er hjertelig velkommen til å ta kontakt ved behov

«Hei, har du litt tid?» Hva prater ungdommen om hos helsesøster?

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Organisasjonen. Voksne for Barn

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

PPTs rolle i skolen. KUO plan

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Disposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

PROSEDYRE VED BEKYMRING

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

NFSS Trondheim mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

Rutinebeskrivelser for oppfølging av elevfravær i grunnskolen

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Sosial læreplan og lokal aktivitetsplan Marienlyst skole Skole- aktivitetsskole

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Forebygge mer for å reparere mindre

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Sammen om en god start

Halden videregående skole

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende skolemiljø

1. OVERORDNET MÅL HVA ER MOBBING? FAKTA OM MOBBING SKOLEN FELLES STRATEGI HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

Zippys. venner Partnership for Children. All rights reserved.

Plan for arbeid mot seksuelle overgrep og vold

KOMMUNEANALYSEN Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Handlingsplan mot mobbing

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen

Barn og unge med kreft skole og sykehus hånd i hånd

Transkript:

SPYDEBERG KOMMUNE SKOLEELSEPLAN FOR SPYDEBERG 2007/2008 1

OVERORDNEDE MÅL Skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeide bidra til å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdommer og skader OVERSIKT OVER MÅLGRUPPEN Grunnskolen i Spydeberg Skoleåret 2007 2008 har ca 669 elever fordelt på barne- og ungdomsskolen. Det forventes en økning i elevtallet i årene som kommer. OVIN SKOLE: SPYDEBERG SKOLE: Ca 283 elever fordelt på 1.- 7. trinn Ca 190 elever fordelt på 1.- 7. trinn SPYDEBERG UNGDOMSSKOLE: Ca 196 elever fordelt på 8.-10. trinn 2

PERSONELL Virksomhetsleder else er administrativ ansvarlig for helsetjenesten i skolen. Tjenesten består av helsesøster, skolelege, kommunefysioterapeut og sosionom. elsesøster I tillegg til å ha åpen dør for elevene, utfører helsesøster de lovpålagte oppgavene i skolen (Lov om helsetjenestene i kommunene av 1982) som: Skolestartundersøkelse Vaksinering etter barnevaksineringsprogrammet øydemåling Målrettet helseundersøkelse av enkelte elever I tillegg drives helseopplysning individuelt og i grupper i 2., 5., 7., 8., 9. og 10. trinn. Skolelege Skolelegen er medisinsk faglig ansvarlig for skolehelsetjenesten. an har overlatt basisundersøkelsen ved skolestart til helsestasjonslegen for å kunne prioritere målrettet oppfølging av enkeltelever og delta i helseopplysning i grupper i 6., 7., 9. og 10. trinn. Kommunefysioterapeut Kommunefysioterapeutens virksomhet i skolen er av helsefremmende og forebyggende art. Sosionom Sosionomen skal, sammen med det øvrige personalet ved skolen, bidra til å ivareta elevenes psykiske helse. Det gjøres gjennom individuelle samtaler og gruppe/klassesamtaler i nært samarbeid med den øvrige skolehelsetjenesten. KONTORTID PÅ SKOLENE: elsesøster og sosionom vil ha kontortid på alle tre skolene. Skolene vil ha oversikt over tidspunktene. Se oppslag på kontordørene. I tillegg bruker skolehelsepersonalet andre tider til avtalte oppgaver på skolene. elsesøster formidler kontakt med skolelege og kommunefysioterapeut ved behov. 3

SKOLEELSETJENESTENS UTFORDRINGER I DAG Integrering av barn med ulik funksjonshemming i skolen Barn har ofte behov for helseovervåking og fysisk tilrettelegging fra skolehelsetjenestens side. Ofte vil de ha sammensatte problemer som krever et nært tverrfaglig samarbeid om utforming og gjennomføring av tiltakene. I tillegg kan de ha kroniske sykdommer som krever samarbeid mellom behandlende spesialister og skolen. Det vil ofte være naturlig at skolehelsetjenesten fungerer som kontakt og koordinerende instans i dette arbeidet. Det er dannet ansvarsgrupper rundt en del barn både i barne- og ungdomsskolen. Kommunen har ansvar for å ta initiativ til å utarbeide individuell plan for brukere med langvarig behov for tjenester. Fysisk aktivitet og belastningslidelser Tilstrekkelig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av kvaliteter som motorikk, styrke, utholdenhet og bevegelighet. Kommunefysioterapeuten kan gi råd og veiledning i forhold til tilrettelegging av aktivitet og kroppsøvingstimer. Kommunefysioterapeuten kan også bistå med undervisning om kropp, helse og bevegelse. Den viktigste måten å forebygge belastingslidelser er å være i aktivitet og eventuelt øke aktivitetsnivået. Psykososiale problemer Skolehelsetjenesten opplever at alvorlighetsgraden av de psykososiale problemer har økt de senere årene. Mange elever gir uttrykk for: behov for omsorg, en voksen å prate med dårlig trivsel ensomhet å være utsatt for mobbing sorg pga livskriser, som samlivsbrudd og død i familien lav selvfølelse stress pga. karakterpress eksistensielle problemer Vi vet utfra statistikken at noen unge har alvorlige belastninger hjemme, som for eksempel psykiske lidelser, rusmisbruk hos foreldre og seksuelle overgrep. Barn og unge er som kjent svært lojale mot sine foresatte. De bærer ofte disse vonde hemmelighetene alene. Alle disse vanskene en kan snakke om, og de mer vonde hemmelighetene barna bærer på, kan gi seg utslag i form av muskelspenning og vondter som: 4

vondt i hodet vondt i magen vondt i brystet søvnløshet angst depresjon og suicidale tanker adferdsforstyrrelser spiseforstyrrelser slapphet konsentrasjonsvansker rusbruk skolefravær På bakgrunn av dette har Spydeberg kommune styrket skolehelsetjenesten med sosionom i hel stilling og utvidet helsesøstertjenesten. TVERRFAGLIG SAMARBEID Årlig kontaktlærersamtale elsesøster gir tilbud om minst en årlig samtale med hver enkelt kontaktlærer om klassens elever. Dette gjøres for å sikre at alle elevene som trenger ekstra oppfølging får det. Skolelegen deltar på disse samtalene på ungdomsskolen. Samarbeid skole/kommunefysioterapeut Kommunefysioterapeuten tilbyr samtale med lærerne og gir veiledning. Månedlig samarbeid skole/helse/barnevern/ppt/sosialtjenesten Samarbeid mellom skolehelsetjenesten, sosiallærer/rektor, barnevernstjenesten, PPT og sosialtjenesten fortsetter med faste månedlige møter for å sikre hjelp til de mest utsatte elevene. Enkeltlærer er med ved behov. Samarbeid skole/helse På barneskolene samarbeider helsesøster og sosionom med skoleledelsen ved behov. På Ungdomsskolen har helsesøster og sosionom ukentlige møter med sosiallærer for å utveksle nødvendig informasjon, og gi mulighet til iverksetting av forebyggende tiltak for enkeltelever eller grupper ved behov. SKOLESTARTUNDERSØKELSEN Basisundersøkelsen før skolestart gjøres av helsesøster og helsestasjonslegen. Undersøkelsen er viktig med tanke på å fange opp barn som trenger ekstra tiltak 5

før og i forbindelse med skolestart, og som trenger målrettede undersøkelser på senere klassetrinn. Undersøkelsen består av en somatisk undersøkelse, syn, hørsel, høyde, vekt og en samtale med foreldre om helse og trivsel (kosthold, fysisk aktivitet og foreldrenes røyke- og alkoholvaner). Fysioterapeuten vurderer nå barna i gruppe på 1. trinn. VAKSINASJONER Vaksinasjonsprogrammet gjennomføres etter anbefalinger fra Folkehelseinstituttet. SCOLIOSE UNDERSØKELSE Undersøkelsen vil bli gjennomført på 5. trinn av kommunefysioterapeuten. Der det er funn, følges disse videre opp og henvises til videre undersøkelse hos fastlegen. ELSEOPPLYSNING I GRUPPER Vi ønsker spesielt å kunne definere og avdekke risikoutsatte barn og ungdom, og i tverrfaglig samarbeid gi dem spesiell oppfølging. Zippys venner på 1. trinn Begge barneskolene har vedtatt å bruke programmet Zippys venner. Sosionomen bistår skolene på 1. trinn i dette programmet. elseopplysning i grupper på 2. og 5. trinn De aktuelle klassene deles i grupper på ca. 6-7 elever, som får en skoletime hver med helsesøster. Foresatte orienteres om tidspunkt og temaer for gruppesamtalene. Grupper med få elever åpner for mange muligheter i omsorgen rundt barn og ungdom, og det er lettere å få elevene i tale og engasjere alle. I gruppene kan elevene dele felles problemer og opplevelser, lære å gjøre seg opp egne meninger og få trygghet til å formidle det til medelever. Gjennom observasjon av adferd og samspill, kan helsesøster/sosionom gi tilbud om individuell oppfølging der de opplever at det er spesielle behov. elseopplysning ved fysioterapeut på 3. trinn Samtale om rygg, fysisk aktivitet og løfteteknikk. Pubertetsundervisning på 6. trinn er skal elevene få kunnskap om fysiske og psykiske forandringer som skjer i puberteten, og få kjennskap til forplantning, svangerskap og fødsel. Etter en felles undervisningstime med skolelege og helsesøster, deles klassen slik at 6

helsesøster samtaler med jentene, og skolelegen samtaler med guttene. Det er da åpent for spørsmål og utdeling av informasjonsmateriell. Selvhevdelsesgrupper på 7. trinn på ovin Skole Målet med selvhevdelsesgruppene er at elevene skal bli kjent med seg selv og egne grenser. Gjennom disse gruppene arbeides det med etiske problemstillinger og oppgaver som åpner for refleksjon. Opplegget åpner ikke for at elevene utleverer seg selv eller andre i sin nærhet. Klassene deles i jente- og guttegrupper med 8-10 elever i hver gruppe. Kvinnelig lærer og helsesøster leder jentegruppene. Lege og mannlig lærer leder guttegruppene. Opplegget går over 6 uker, med 2 skoletimer ukentlig. 8. trinn og 9. trinn elsesøster og sosionom presenterer seg for klassene, forteller om hvilke tilbud Skolehelsetjenesten og Ungdomshelsestasjonen gir enkel helseinformasjon til klassene. Fysioterapeut har helseopplysning i grupper om sammenheng mellom hodet og kropp, stress og muskelspenninger. elseopplysning i grupper på 9. trinn Elevene deles i jente- og guttegrupper med ca. 7 i hver. elsesøster leder jentegruppene og legen leder guttegruppene. Tiden blir brukt til å ta opp spesielle emner som elevene har behov for å snakke om f.eks.: -kosthold -trivsel/omsorg -egenomsorg -barns rettigheter -grensesetting for egen kropp -tobakk/rus/alkohol/narkotika -skolemat/kost generelt/spiseproblemer mestre følelsesmessige problemer -seksualitet/prevensjon -mobbing/vold -kommunikasjon/konfliktløsing Samliv/prevensjonsundervisning på 9. og 10. trinn elsesøster og lege samarbeider om et 2 timers opplegg for elevene. Første timen er felles for elevene, og andre timen deles de i jente- og guttegrupper. 7

Samtalegrupper ved behov. Slike grupper kan opprettes når skolen og helsetjenesten mener det er behov for dette. Samtalegrupper kan være aktuelt for elever som gir signaler om skoletretthet, fravær, ensomhet, mistrivsel, rusmisbruk mm. Det kan også være aktuelt der elever har behov for å bearbeide sorg pga. dødsfall eller samlivsbrudd i familien. I en samtalegruppe kan det være 5-7 elever og to ledere. Gruppen formaliseres ved at den møtes til fast tid, fast sted og med de samme deltakerne og lederne. Samtalegruppen gir mulighet for vekst og modning ved at elever får drøftet sine holdninger og meninger med medelever og voksne. Målet er å styrke elevenes selvtillit og uttrykksevne, forhindre ensomhet og mobbing, oppnå trygghet og tillit. Elevene, foresatte og kontaktlærer informeres alltid før gruppesamtalene om muligheten til å få individuelle samtaler med skolehelsepersonalet ved behov. Røykeavvenningskurs på ungdomsskolen Det er et stående, frivillig tilbud om røykeavvenningsgruppe på ungdomsskolen. ELSEOPPLYSNING i andre fora I tillegg skal skolehelsepersonellet, som før, så langt tiden tillater det, delta i foreldremøter, lærermøter og undervisning der det er naturlig, dvs. når emner innen livsstil og helse tas opp, og lærerne ønsker helsepersonell som et supplement. 8

KORT OVERSIKTSPLAN FOR SKOLEELSEARBEIDET 2007/2008 F=Fysioterapeut, L=Lege, =elsesøster, S=Sosionom 5 ½ år elseundersøkelse og samtale/veiledning med foresatte øyde/vektmåling, syn-og høreprøve /L /L 1. trinn Kontaktlærersamtale Observasjon av barna på 1. trinn Zippys venner F S 2. trinn Kontaktlærersamtale elseopplysning i grupper Vaksine mot difteri/stivkrampe/polio/kikhoste (en vaksine) 3. trinn Kontaktlærersamtale øydemåling elseopplysning, fysisk aktivitet, rygg-løfteteknikk 4. trinn Kontaktlærersamtale 5. trinn Kontaktlærersamtale elseopplysning i grupper Ryggundersøkelse 6. trinn Kontaktlærersamtale Klasseundervisning om pubertetsutvikling Vaksine mot difteri og stivkrampe 7. trinn Kontaktlærersamtale øydemåling Vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder Selvhevdelsesgruppe 8. trinn Kontaktlærersamtale Tuberkulinprøve og BCG vaksinasjon elseopplysning i grupper om sammenheng mellom hodet og kroppen, stress og muskelspenninger 9. trinn Kontaktlærersamtale elseopplysning i gruppe Poliovaksinasjon Samliv/prevensjonsundervisning 10. trinn Kontaktlærersamtale Samliv/prevensjonsundervisning /L/F/S /L/F/S F /L/F/S /L/F/S F /L/F/S /L /L/F/S /L /L/F/S F /L/F/S /L /L /L/F/S /L /L/F/S 9