Arbeidskonflikt Streik Lockout
Innledning I dette heftet vil vi ta for oss hva slags konflikter som kan oppstå i arbeidslivet, og hvordan grupper og avdelinger skal opptre under slike forhold. Alle ledd i organisasjonen må fungere i henhold til forbundets vedtekter og lover som regulerer arbeidskonflikter og avtaler. 1
Innhold Hva slags lovlige konflikter har vi? side 3 Nedkjøringsavtaler og dispensasjoner side 4 FLT i streik eller lockout side 6 Streikeutvalg side 7 Streikebryteri side 10 Arbeidsstans side 12 Grunnlag for stønad under arbeidsstans side 13 Veiledning til medlemmer når andre er i streik side 15 Hva slags lovlige konflikter har vi? Sympatiaksjoner Dette kampmiddelet er lovlig under visse omstendigheter. Arbeidstakerne kan f.eks. boikotte en bedrift som nekter å inngå tariffavtale. De prøver da å hindre tilgang på arbeidskraft til bedriften eller at varer blir levert til og fra. Jfr. hovedavtalens 3.6. Demonstrasjon eller politisk streik Man kan streike mot de politiske myndigheters beslutninger eller for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak. Slike streiker blir ansett for lovlige når formålet ikke går ut på å endre tariffavtalene. De er kortvarige. Streik/lockout Arbeidstakernes våpen i en konflikt er streik. Arbeidsgivernes streikevåpen er lockout (arbeidsstenging). Det vil si at arbeidsgiveren blokkerer våre arbeidsplasser. Reglene for streik og lockout er de samme. Jfr. arbeidstvistlovens 29 og 36. Disse bestemmelser betyr at streik/lockout ikke kan inntre før fire dager etter at forsøk på mekling eller at mekling er brutt. 2 3
Nedkjøringsavtaler og dispensasjoner Hovedavtalens 3.3 har bestemmelser om arbeid i forbindelse med konflikt. I god tid før tariffavtalens utløp skal det, hvor det er behov, sluttes avtaler som regulerer forhold som er knyttet til bedriftens avslutning og gjenopptakelse på teknisk og vernemessig forsvarlig måte, samt arbeid som er nødvendig for å avverge fare for liv og helse eller betydelig materiell skade. Dispensasjoner: Når en konflikt inntrer, er utgangspunktet for våre grupper og avdelinger at alt arbeid på den enkelte bedrift er blokkert. I denne forbindelse står imidlertid gruppen/avdelingen overfor å måtte drøfte med bedriftsledelsen dispensasjoner for personell som må være tilstede på bedriften for å sikre at ikke bedriftens utstyr o.l. blir ødelagt, og at det er i verksatt nødvendige siktingstiltak mot brann, tyveri o.l.. Vanligvis vil det være spørsmål om å få dispensajon for vaktmann. For enkelte bransjer og bedrifter kan det gis dispensajon for hele eller deler av virksomheten. For eksempel rens av tøy til sykehus, produksjon av livsviktige medikamtenter o.l.. Regelen for at gruppen/avdelingen overhodet skal anbefale eller at forbundet skal godkjenne en slik dispensasjon er at det er fare for menneskeliv eller større materiell skade. Forhandlinger om dette skal skje som for nedkjøringsavtaler. Jfr. hovedavtalens 3.3. Nedkjøringsavtale: Enhver nedkjøringsavtale skal først være gjenstand for lokale forhandlinger. Slike stedlige avtaler skal godkjennes av de direkte overenskomstparter før de kan betraktes som gyldig. Dersom det ikke blir oppnådd enighet under stedlige forhandlinger, kan saken bringes inn for overenskomstpartene. 4 5
FLT i streik eller lockout Når samtykke til å iverksette arbeidsstans foreligger, eller om lockout er varslet, velger alle grupper og avdelinger en streikeeller lockoutkomité. Det vil være en fordel, men ingen betingelse, at streike- eller lockoutkomitéen blir gruppe/avdelingsstyret. Se ellers forbundets vedtekter 17 - Arbeidsstans. Streikeutvalg Streikekomitéen skal fordele ulike oppgaver i forskjellige utvalg. Gruppen eller avdelingens størrelse vil som oftest være avgjørende for hvor mange utvalg som bør være i virksomhet. Et viktig prinsipp er at så mange som mulig bør engasjeres under konflikten (lediggang er roten til alt ondt). For ordens skyld vil vi i det følgende operere med egne utvalg for endel av oppgavene. Streikekomitéen Streikekomitéen starter sitt arbeid umiddelbart med tanke på at streiken/lockouten kan bli et faktum. Hvis arbeidsgiverne har gått til lockout av våre arbeidsplasser, endrer ikke dette streikekomitéens oppgaver. Den skifter i så fall bare navn til lockoutkomité. Oppgaver som streikekomiéen bør drøfte og organisere: - Hvem har krav på streikestønad etter forbundets vedtekter 18 - Stønad under arbeidsstans? - Er det behov for et eget økonomiutvalg? - Hvordan organiserer streikevaktene? Trenger vi et eget utvalg? - Informasjonsvirksomheten - Forholdet til grupper ved bedriften som eventuelt ikke er i konflikt Forholdet til lokalsamfunnet - Er det behov for aktivitets- og sosialutvalg? - Kontakten mellom gruppene og avdelingen - Vil det være behov for å ha en viss kontakt med bedriftsledelsen under konflikten? Bør det avtales på hvilket grunnlag dette eventuelt skal skje, og når slike møter skal holdes? Streikeutvalget skal: - drøfte de steder ved bedriften som bør bemannes med streikevakter. - sette opp en instruks for streikevaktene. Deres oppgaver er først og fremst å sørge for at ingen utfører det arbeid som er nedlagt av våre medlemmer. Det er viktig at streikevakter opptrer bestemt og med ro og verdighet, slik at en ikke skaper unødige tilspissede situasjoner. - sette opp en streikevaktliste. Det må alltid settes opp minst to streikevakter på hver post, samt reserver hvis noen skulle utebli. Uteblivelse fra en streikevakt uten gyldig grunn, må betraktes som en alvorlig forseelse. - utstede identitetskort. På større bedrifter bør det utstedes egne identitetskort til de ansatte som ikke omfattes av konflikten. Dette av hensyn til de av våre medlemmer som er streikevakter. - følge opp streikevaktenes arbeid. Det kan oppstå problemer og situasjoner som bør drøftes nærmere i streikevaktutvalget. FLTs medlemmer kan komme i den situasjon at de må utstyres med identitetskort fra streikekomitéer i andre forbund. 6 7
- samarbeide med andre LO-forbund. I bedrifter hvor organiserte fra flere forbund er i streik samtidig, bør det samarbeides om praktiske spørsmål og om organisering, for å gjøre streiken mest mulig effektiv. Informasjonsutvalget: Informasjon er meget viktig under en konflikt. Mangelfull informasjon vil ofte føre til demoralisering, rykter og splittelse. Utvalget skal: - Ta seg av kontakten med media. Informasjonsutvalget må være de som ene og alene har ansvar for kontakten med media. Dersom flere uttaler seg vil dette kunne føre til motstridende informasjoner og splittelse. Medlemmene må av denne grunn opplyses om at de ikke uttaler seg til media da dette kan misbrukes av våre motstandere. - få laget løpesedler. Det er viktig å ha opinionen på vår side under en konflikt. Det bør derfor lages løpesedler beregnet f.eks. på lokalsamfunnet, de av de ansatte som eventuelt ikke er i konflikt osv.. - sørge for møteplakater og informasjonsplakater. Dette er informasjonsutvalgets oppgave å sørge for. Plakatene bør settes opp på faste strategiske steder i lokalsamfunnet. Økonomiutvalget En konflikt vil alltid være en økonomisk belastning for de som er involvert. Økonomiutvalget bør derfor drøfte ulike muligheter, så som dugnadsarbeid o.l.. De bør også se på hvilke muligheter det er for å styrke medlemmenes økonomi. Dersom konflikten vil bli av lengre varighet kan det oppstå gnisninger som familiekonflikter, rusproblemer etc. Andre problemer for den enkelte kan være lån og avdrag som forfaller osv.. Utvalget skal videre: - foreta henvendelser til banker og kredittinstitusjoner for å avtale utsettelse av avdrag og renter så lenge konflikten varer. - vurdere om en av utvalgets medlemmer skal fungerer som en sosialtillitsmann overfor medlemmene så lenge konflikten varer. Det vil være lettere å ha kontakt med kun en person i saker som er mer eller mindre av privat karakter. - organisere aktiviteter som styrker samholdet og aktiviserer medlemmene og deres familier. Utvalget bør derfor i samarbeid med den lokale AOF-forening organisere forskjellige kurstilbud. Muligheten for medlems- og tillitsmannsopplæring kan være større under slike forhold. Kulturkvelder er en fin måte å gi inspirasjon og styrke samholdet på. Vi har en rik arbeiderkultur som spesielt bør nyttes i slike situasjoner. Møtevirksomheten: Under konflikten må avdelings/gruppestyret sørge for at det en gang i uka blir innkalt til mønstringsmøter. Disse møtene skal medvirke til at det blir gitt nødvendige informasjon, og at den nødvendige kontrollen blir ført. Medlemmene har møteplikt til innkalte mønstringsmøter. Det er også viktig at medlemmenes familie får mulighet til å kunne delta. Aktivitets- og sosialutvalget: En konfliktsituasjon vil være en uvant situasjon for de fleste av våre medlemmer og deres familier. 8 9
Streikebryteri I henhold til normalvedtekter for avdelinger i FLT 10 - Utelukkelse av medlemmer, punkt 1, heter det: «Om noen har opptrådt som streike- eller blokadebryter skal vedkommende straks utelukkes som medlem av avdelingen». Det er våre medlemmers arbeidsplass i den enkelte bedrift som er blokkert under en streik. Alle som prøver å overta dette arbeidet er streikebrytere. sasjon ikke er i konflikt. Under en konflikt kan disse arbeidstakere ikke utføre annet arbeid enn det det er inngått kontrakt om. De kan heller ikke utføre arbeid som normalt skulle ha blitt utført av ansatte som er omfattet av konflikten. Dette bør tas opp med bedriften i de kontakter mellom bedriftsledelsen og gruppen/avdelingen vi omtalte under punktet «dispensasjoner». I kontakt med bedriftsledelsen må det også tas opp forholdet til andre arbeidstakergrupper. Disse har etter forbundets syn ikke anledning til å utføre annet arbeid enn det de til daglig er tillagt og kan derfor ikke utføre blokkert arbeid under en konflikt. I de tilfeller det skulle være arbeidstakere innenfor vårt område som ikke er organisert, vil det bli å betrakte som streikebryteri om disse arbeidstakere fortsetter å arbeide på bedriften. Hvis noen bedrifter forsøker å holde virksomheten i gang med uorganisert arbeidskraft, må det søkes øyeblikkelig hjelp fra avdelingens streikekomité. Våre motstandere vil prøve å utvanne streikebryterbegrepet ved å legge en streng tariffsrettslig fortolkning til grunn. På denne bakgrunn kan det nok også hevdes at uorganiserte kan utføre sitt vanlige arbeid under en konflikt. Uorganiserte som føler at de kommer i en uholdbar situasjon, kan finne ut at de vil delta i streik sammen med de øvrige arbeidstakerne i bedriften. De uorganiserte omfattes imidlertid ikke av fristen for den kollektive plassoppsigelse og må benytte de lengre individuelle oppsigelsesfrister. For fagbevegelsen har dette aldri vært bare en lov- eller et tariffsrettslig spørsmål. Først og fremst har det vært et moralspørsmål. Fagbevegelsen finner det derfor helt uakseptabelt at uorganiserte fortsetter å arbeide i en bedrift hvor det er streik, selv om de bare utfører sitt vanlige arbeid. Ansatte i firmaer som utfører arbeid på kontrakt eller entreprise ved bedriften omfattes ikke av konflikten, dersom deres organi- 10 11
Arbeidsstans Vedtektenes 19 har bestemmelser om arbeidsstans med følgende ordlyd: 1. Når samtykke til å iverksette arbeidsstans foreligger eller om lockout er varslet, velger alle avdelinger som berøres av arbeidsstansen en streik- eller lockout-komié. Avdelingen fordeler understøttelsen og øver den kontroll som er nødvendig under arbeidsstansen. 2. Så lenge arbeidsstansen varer, må ingen ta arbeid i bedrifter som omfattes av arbeidsstansen eller i bedrifter hvor det er erklært ubetinget sympatiaksjon. Tar medlemmene annet arbeid, må de gi melding om det til avdelingen. Så lenge medlemmene har slikt arbeid, faller understøttelsen bort. 3. Arbeidsstansen kan ikke heves før avdelingen som er berørt av den har uttalt seg. Avdelingen kan heller ikke heve arbeidsstansen før forbundsstyrets samtykke er gitt. 4. Bare de medlemmer som interessetvisten gjelder, har stemmerett i spørsmålet om å iverksette, avslutte eller fortsette arbeidsstansen. 5. Ved alle avstemninger følges reglene i 16 i disse vedtekter og avstemmingsreglene i Normalvedtektene for avdelinger, 7. Det er viktig å merke seg at avdelingen har ansvaret for utbetaling av streikebidrag og øver den kontroll som kreves under arbeidsstansen. Grunnlaget for stønad under arbeidsstans Vedtektenes 20 har bestemmelser om arbeidsstans med følgende ordlyd: 1A Arbeidsstans satt i verk etter vedtektene, gir alle medlemmer som omfattes av arbeidsstansen, rett til stønad etter forbundsstyrets bestemmelser. Stønaden utbetales også under arbeidsstans iverksatt av arbeidsgiveren. I begge tilfeller kan forbundsstyret sette stønaden opp eller ned etter omstendighetene. 1B Stønad ved arbeidsledighet (permisjon) grunnet lovlig arbeidskonflikt iverksatt av andre organisasjoner behandles av forbundsstyret etter søknad, når medlemmer har fått avslått ledighetstrygd og avslaget er anket inn for alle overordnede instanser med samme resultat. Stønadens størrelse fastsettes av forbundsstyret. Styret kan forskuttere et beløp som fastsettes av forbundsstyret. 2 Stønad kan utbetales det enkelte medlem som var i arbeid på det tidspunkt da arbeidsstansen inntrådte og har betalt kontingent til forbund tilsluttet Landsorganisasjonen i minst 8 uker før arbeidsstansen. 3 Medlemmer som mottar syketrygd kan ikke samtidig heve stønad fra forbundet. Medlemmer som blir friskmeldt under arbeidsstansen mottar stønad i henhold til 1A og 1B fra den dag de friskmeldes. Medlemmer i militærtjeneste/siviltjeneste får stønad fra den dag de blir dimittert i henhold til 1A og 1B. (Se punkt 2) 4 Ved utbetaling av stønad trekkes skyldig kontingent. 5 Får et medlem arbeid under konflikt/permisjon faller stønaden bort for den tid arbeidet varer. Senest 4 uker etter at arbeidsstans er hevet, sender avdelingen forbundet fullstendig og revidert regnskap over de utbetalinger arbeidsstansen har medført. 12 13
Det er forbundsstyret som i hvert enkelt tilfelle fatter vedtak om størrelsen på stønaden og fra hvilket tidspunkt den skal utbetales. Bakgrunnen for bestemmelsen i punkt 1B er muligheten for avslag på søknad om dagpenger under arbeidsledighet, når dette skyldes lovlig arbeidskonflikt iverksatt av andre organisasjoner. Jfr. folketrygdlovens 4-2-3a. Et slikt avslag skal ankes inn for alle overordnede instanser. Til eventuell anke er ferdigbehandlet kan forbundsstyret etter søknad fastsette og forskuttere et beløp. Under punkt 2 er det viktig å merke seg kravet om minst 8 ukers kontingentbetaling til forbund tilsluttet Landsorganisasjonen før arbeidsstansen inntrådte. Medlemmer som under streik eller lockout får syketrygd av trygdekassen, kan ikke samtidig heve streikestønad. Medlemmer som var syke da arbeidsstans ble satt i verk, har krav på stønad fra den dag de blir friskmeldt. Medlemmer i militærtjeneste får stønad fra den dag de blir dimittert. - Friskmelding må forelegges før utbetaling av streikestønad kan utbetales. - Sykemeldte må regne med å hente sine sykepenger på trygdekontoret i den tid arbeidsstansen pågår. - Medlemmer som returnerer fra militærtjeneste får stønad fra den dag de blir dimittert. Dette må dokumenteres. - Medlemmer som er på ferie utbetales ikke stønad under arbeidsstans før ferien er over. Når det gjelder registrering av medlemmer som kommer ut i konflikt, utbetaling av stønad m.v. vil FLT i hvert enkelt tilfelle sende ut retningslinjer. Avdelingene må huske å oppgi post/bankkontonummer før forbundet kan få oversendt konfliktstønaden. Veiledning til medlemmer når andre er i konflikt I lønnsoppgjørene kan vi få situasjoner som gjør at du som medlem av FLT blir permittert som følge av konflikter i andre avtaleområder. Nedenfor har vi forsøkt å gi en orientering om situasjonen som kan oppstå og hvordan du skal forholde deg. 1. Årsak og varsel om permittering A. Deler av bedriften er rammet av konflikt. Dette gjør at andre i bedriften ikke kan sysselsettes på rasjonell måte. B. Konflikt i annen bedrift kan for eksempel føre til at råstofftilgangen stopper og bedriften må innskrenke eller stoppe virksomheten. Kap. VIII i Hovedavtalen regulerer hvordan dette skal håndteres. Vi understreker at før varsel blir gitt skal det konfereres med de tillitsvalgte. Årsaken til permittering skal komme klart fram. Permittering gitt under henvisning til punkt A skal ha 14 dagers varsel, mens permittering etter punkt B ikke har noen frist, men det er en forutsetning at varsel blir gitt så tidlig som mulig. De lokale tillitsvalgte skal forhandle seg fram til rimelige varslingsfrister. 2. Permittering - NAV Når permittering foreligger, har du plikt til å melde deg på arbeidskontoret for registrering og utfylling av søknad om dagpenger. Dagpenger utbetales fra tidligst den dagen du søker om stønad. Du kan altså ikke få etterbetalt dagpenger for en periode da du har gått arbeidsledig, men ikke søkt om dagpenger. 14 15
Vanligvis utbetales det ikke dagpenger de tre første dagene etter man har meldt seg ved arbeidsformidlingen som reel arbeidssøker. Husk å ta med lønns- og trekkoppgave for siste år, samt skriftlig bekreftelse på årsaken til permittering. Du plikt til å ta eventuelt arbeid som arbeidskontoret måtte tilvise i permitteringstiden. 5. Kontakten med avdelingen/tillitsvalgte Ved avslag på søknaden om dagpenger må du ta med avslaget og ta kontakt med de tillitsvalgte/avdelingen, som vil gi deg nærmere informasjon om hvordan dette ordnes praktisk. 3. Kan noen nektes dagpenger? Lov om folketrygd har bestemmelser som gir anledning til å avslå dagpenger under bestemte forhold. Bl.a. tapes retten når den permitterte er ansatt i konfliktrammet bedrift og «det må antas at hans lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten». Dette er i høyeste grad et vurderingsspørsmål. Praksis varierer fra fylke til fylke. 4. Avslag - Anke - Frist Får du avslag på søknaden om dagpenger, skal du anke denne til fylkesarbeidskontoret, direktoratet eller i siste instans Trygderetten. Arbeidskontoret plikter å informere deg om ankemuligheter, samt være behjelpelig med utfylling av skjemaer. Ankefristen er i alle tilfelle seks uker regnet fra den dagen du har mottatt melding om vedtaket. Selv om du har fått avslag på søknaden om dagpenger, skal du fortsatt melde seg hos arbeidsformidlingen på vanlig måte så lenge du er arbeidslledig og anken ikke er endelig avgjort. Blir anken imøtekommet, utbetales dagpenger bare for den tiden kontakten med arbeidsformidlingen har vært opprettholdt. 16 17