Personlig Wellness Rapport



Like dokumenter
Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile <p> Kort Rapport</p>

Your Brand Ambassador Profile

Your Brand Ambassador Profile

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Your Brand Ambassador Profile

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Organisatorisk Wellness Report

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Personlig Wellness Rapport

Organisatorisk Wellness Report

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hvorfor god bruk av tiden vil forbedre ditt velvære

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

Hva er egentlig (god) helse?

Fysisk aktivitet når vektreduksjon er målet. Jeanette Roede Fysioterapeut, kommunikasjonssjef og hjerterdame hos LHL

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

Gode råd til foreldre og foresatte

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Hva kan Vitaminer og Mineraler

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Omsorgstretthet egenomsorg

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Mestring og egenomsorg

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

Gode råd til foreldre og foresatte

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #08 Stressmestring. Vida Pluss AS

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Mot til å møte Det gode møtet

Stressmestring for person og organisasjon

Leve med kroniske smerter

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

Transkript:

Innhold Introduksjon - Din Personlige Wellness Profil. Seksjon En - Tolkning, refleksjon og handling. Seksjon To - Dine ni PWP dimensjoner. Seksjon Tre - Profiloppsummering. Seksjon Fire - Oppsummering av dimensjonsscoringen. Seksjon Fem - Definisjoner av dimensjonene, subskalaer og forklaringer av scorene dine. Seksjon Seks - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt.. Seksjon Sju - Dine personlige Wellness Utviklingressurser. Merk Vilkår for Tilgang: PWP er produsert og markedsført eksklusivt av WellKom Corporate Services Ltd. Dette dokumentet er tilsendt deg under rettslige vilkår som du har blitt informert om og har godtatt ved å gjennomføre PWP -undersøkelsen. Selv om har vi tatt steg for å forsikre at PWP er pålitelig, avhenger det helt og holdent på den subjektive informasjonen vi får fra brukeren. Svarene på spørsmålene blir påvirket av humøret og livssituasjonen vår og kan endres over tid. PWP er laget for å minimere de potensielt forstyrrende effektene av følelsesmessig humør og svarstiler, i tillegg til kulturelle forskjeller, men uansett hvor god en undersøkelse er kan den aldri erstatte profesjonell veiledning eller rådgivning. Mer spesifikt er det ikke tiltenkt som et klinisk verktøy og gir bare en indikasjon og kan på ingen måte erstatte profesjonell rådgivning spesielt tilpasset et individ. Som med alle undersøkelser kan PWP bare gi et bilde av en persons synspunkt på et gitt tidspunkt. Vi har lokal ekspertise, produkter og tjenester tilgjengelig i store deler av verden som kan hjelpe deg med å oppnå utmerkete og holdbare prestasjoner gjennom personlig og organisatorisk velvære.

Introduksjon - Din Personlige Wellness Profil GODT JOBBET! Du har allerede tatt et av de første viktige stegene for å lære om din personlige velvære og utforske hvordan du kan oppnå et høyere velværenivå for både kropp og sinn. Denne konfidensielle Personlige Wellness Profilen (PWP) er basert på ni forskjellige aspekter av velvære (kalt dimensjoner) som videre er delt i 44 forskjellige subkategorier (kalt subskalaer). Dette gir en detaljert og omfattende måling av alle aspektene av din personlige velvære, både på og utenfor jobb.. PWP-en din er behjelpelig på en rekke måter: Den gir deg en dypere forståelse av hvordan du takler presset i det moderne liv i forhold til andre. PWP-en sammenligner velværenivået ditt med en stor gruppe mennesker i Europa med vidt forskjellige bakgrunner. (Seksjon to til fire). Den gir deg en oversikt over velværestyrkene dine i tillegg til aspekter av velværen din som kan trenge mer utvikling (seksjon fem). Den inneholder en liste med daglige velværevaner med personlig score som indikerer om du allerede har tatt til deg disse vanene (seksjon seks). Den gir deg en måling av hvor fysisk aktiv du er og kroppsmasseindeksen din (BMI) i forhold til anbefalte nivåer for optimal helse og velvære (seksjon seks). Den gir deg en skreddersydd portefølje med Velværeutviklingsressurser (seksjon sju) Den gir deg en mulighet for å følge med på hvordan og hvorfor velværenivået ditt endrer seg og hva du kan gjøre med det. Dette kan oppnås ved å utføre PWP-en med regelmessige mellomrom. Viktig: Noen ganger kan en PWP indikere hvor lavt en persons nåværende velværenivå virkelig er. I denne situasjonen kan personen oppleve regelmessige følelser av ulykkelighet og fortvilelse. Hva kan gjøres? Personen kan ringe Helsedirektoratet for å få informasjon om rådgivning eller veiledning. De kan nås på 810 200 50 eller www.helsedirektoratet.no Personen kan også søke hjelp hos fastlegen sin og diskutere situasjonen med han eller henne. Legen kan så anbefale den rette spesialisten. Dersom du ikke har fastlege kan du registrere deg her http://www.helfo.no/privatperson/fastlegeordningen/sider/default.aspx

Seksjon En-Tolkning, refleksjon og handling Oppsummering: Denne seksjonen forklarer scoringssystemet og fargekodene som blir brukt for PWP-en din. Det er også en kort forklaring om hvordan du kan bruke PWP-en. Resultatene av profilen din blir fremvist grafisk over de ni forskjellige dimensjonene (Seksjon to) og de 44 subskalaene (Seksjon fire). Standardiserte scorer på alle grafene går fra en til fem, og tre er alltid det europeiske gjennomsnittet. Subskalagrafene er også fargekodet for å reflektere høye, gjennomsnittlige og lave scores. Hvis du skriver ut dokumentet i svart-hvitt vennligst legg merke til at subskalagrafene også har forskjellige mønstre for å reflektere score: høy = vertikale striper, gjennomsnittlig = blank og lav = rutete. En score på 4.2 eller høyere indikerer høyt tilfredshetsnivå/effektive vaner (som representerer 20 % av sammenligningsgruppen) En score mellom 1.8 og 4.2 indikerer gjennomsnittlig tilfredshetsnivå/effektive vaner (likt med de midtre 60 % av sammenligningsgruppen) En score under 1.8 indikerer områder med lavt tilfredshetsnivå/lite effektive vaner (som representerer 20 % av sammenligningsgruppen) Reflektere og handle etter PWP-en 1. Ta deg tid til å lese og reflektere over profilen din det vil sannsynligvis ta mellom en og to timer. 2. Marker aspektene av livet ditt som fungerer godt. Vær klar over hva det er du gjør som gir deg tilfredshet og hjelper deg med å fungere effektivt. 3. Marker områder der du føler at du vil gjøre endringer. 4. Les gjennom velværeutviklingsaktivitetene og de andre velværeressursene og last ned de som virker tiltalende for deg. 5. Sett deg klare mål og handlinger ved å fylle ut målsettingsmalen: se Seksjon Sju.

Seksjon To -Dine ni PWP dimensjoner Forklaring: Dess lengre du er unna senteret for hver av de ni velværedimensjonene dess mer tilfreds er du og/eller dess bedre vaner har du utviklet i forhold til andre. Dess nærmere du er senteret dess mer misfornøyd ser du ut til å være og/eller du trenger å utvikle mer effektive velværevaner. Dimensjoner: 1: Tilfredshet med livsstil 2: Takling av press 3: Wellness Atferd 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer 5: Holdning til en aktiv livsstil 6: Mentalt velvære 7: Livstempo 8: Fysisk helse 9: Stress

Seksjon Tre - Profiloppsummering Gratulerer! Dine Wellness-styrker er: Dimensjoner: Subskalaer: 3.1: Helseutdanning og bevissthet 5.1: Nytteverdien av trening 5.2: Positive følelser til trening Områdene du kan utvikle deg på er: Dimensjoner: Subskalaer: 1.3: Familieliv 2.2: Løsningsorientert takling 4.3: Ekstern kontroll 6.2: Angst 6.5: Tvangstanker 7.1: Volatilitet (eller reaksjonspreg) 7.2: Ærgjerrighet 9.1: Negative ringvirkninger 9.3: Familiestress

Wellness Utviklingsaktiviteter Disse Wellness Utviklingsaktivitetene har blitt valgt ut for deg basert på nøye og møysommelig analyse av de 44 PWP subskalascorene dine. Wellness Utviklingsaktivitetene dine er: Reflekterende lytting Mestring av angst Å være selvsikker Lær sunne holdninger til konfliktløsning Disse aktivitetene er basert på nøye research på hvilke velværehandlinger ledende livscoacher ville anbefalt når de gir råd til noen med din velværeprofil Aktivitetene er rangert etter hvor verdifulle de potensielt kan være for deg, basert på profilen din. Du vil sannsynligvis finne det mest effektivt å jobbe med maks to aktiviteter samtidig. Hvordan du finner Wellness Utviklingsaktivitetene Følg denne linken (hold inne ctrl og trykk) for å lese oppsummeringer av de anbefalte Velværeutviklingsaktivitetene i seksjon sju av PWP-en din. Du har tilgang til velværeutviklingsaktivitetene dine enten som PDF-dokumenter eller som en interaktiv e-læringsmodul. Du finner de relevante hyperlinkene i den korresponderende oppsummeringen. Andre Wellness Ressurser Basert på hvordan du har svart på bestemte spørsmål i velværeundersøkelsen kan det vise seg at ytterligere velværeressurser vil være til hjelp for deg. Disse blir beskrevet i Seksjon sju. Hold inne ctrl og trykk på linken for å se Ytterligere velværerssurser. Målsettingsressurser Etter å ha reflektert over profilen og velværeressursene dine kan det hende du vil skrive ned mål og handlinger. Ressursene for dette finnes også i Seksjon sju. Hold inne ctrl og trykk på denne linken for å gå til målsettingsressursene dine.

Seksjon Fire - Oppsummering av dimensjonsscoringen Oppsummering: Denne seksjonen gir deg en tolkning av scorene dine for de ni PWPdimensjonene. (Merk: disse kommentarene finnes også i Seksjon fire under Hvordan score fikk du? ) 1: Tilfredshet med livsstil Skåren din antyder at du er gjennomsnittlig tilfreds med livet ditt, men at der også kan være deler av det du ønsker å forbedre. Hvis du undersøker subskalaene 1.1 til 1.5 vil du få en detaljert oversikt over ulike livsstilsaspekter og hvor fornøyd du er med disse. 2: Takling av press Skåren din antyder at du bruker en rekke strategier for å håndtere press. Men det er ikke alltid at disse strekker til når det gjelder å overkomme de ulike utfordringene du står overfor i hverdagslivet. Ved å lese gjennom subskalaene 2.1 til 2.5 om forskjellige metoder for håndtering av press kan du identifisere styrker og svakheter i atferden din og finne ut hvordan du kan forbedre evnen din til å tilpasse deg og reagere godt på press. 3: Wellness Atferd Du føler at du har en grei kontroll over livssituasjonen din. Dette antyder at du som regel stoler på egne evner noe som får deg til å føle deg mer tilfreds. Men i visse situasjoner, enten hjemme eller på jobb, er du mindre sikker på evnen din til å kontrollere utfall, noe som kan gå på bekostning av selvtilliten og gjøre deg stresset eller misfornøyd. Subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil vise deg hvilke områder du føler deg sikker i og i hvilke du føler du har mindre kontroll. 4: Takle personlige helse- og jobbproblemer Du føler at du har en grei kontroll over livssituasjonen din. Dette antyder at du som regel stoler på egne evner noe som får deg til å føle deg mer tilfreds. Men i visse situasjoner, enten hjemme eller på jobb, er du mindre sikker på evnen din til å kontrollere utfall, noe som kan gå på bekostning av selvtilliten og gjøre deg stresset eller misfornøyd. Subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil vise deg hvilke områder du føler deg sikker i og i hvilke du føler du har mindre kontroll. 5: Holdning til en aktiv livsstil Du er bevisst på at det er viktig å være fysisk aktiv og holde deg i form, selv om du bare bruker gjennomsnittlig mye tid på det. Du er kanskje mer interessert i de sosiale fordelene med sport enn ønsket om å holde deg sunn for sunnhets skyld. Du er opptatt av at fysisk helse har en viktig rolle i livet ditt, men du kan prioritere den høyere. Ved å se på subskalaene 5.1 til 5.4 kan du undersøke holdningene dine til trening og finne nye muligheter for å øke aktivitetsnivået ditt ytterligere. 6: Mentalt velvære Du utviser et psykologisk helsemønster (mental og emosjonell balanse) som virker positivt i

henhold til gjennomsnittet. Du håndterer press og anstrengelser på en variert og generelt bra måte, og som oftest lar du ikke påkjenninger gå utover deg mentalt eller følelsesmessig. Men det ser ut til at noen følelser, som sinne og angst, av og til tar overhånd og svekker konsentrasjons- og beslutningsevnen din. For å identifisere spesifikke psykologiske styrker og svakheter kan du se nærmere på kommentarene til subskalaene 6.1 til 6.5. 7: Livstempo Livstempoet ditt ser ut til være gjennomsnittlig dynamisk. I noen situasjoner, hjemme eller på jobb, er du i stand til å sette opp farta når det er nødvendig, samt at du har evnen til å senke farten, slappe av og ta det med ro. Dette representerer god variasjon og balanse. Ved å se over subskalaer 7.1 til 7.6 kan du få innsikt i spesifikke aspekter av livstempoet ditt 8: Fysisk helse Du er fornøyd med visse aspekter av din fysiske helse, men du ser ut til å bekymre deg over andre. Subskalaene 8.1 til 8.4 gir en mer inngående beskrivelse av dine konkrete fysiske styrker og svakheter, og viser til måter du kan håndtere eventuelle vedvarende problemer på. 9: Stress Du ser ikke ut til å oppleve mye stress i livet ditt for tiden, men enkelte områder i livet ditt kan virke stressende på deg. Å lese gjennom subskalaer 9.1 til 9.5 vil gi deg innsikt i hvilke områder av livet ditt som forårsaker stress og potensielle metoder for å lette på stress som du kan ønske å vurdere. Subskalaene 9.1 til 9.5 går gjennom hvilke områder av litt som stresser deg og potensielle løsninger og metoder for å redusere stress.

Seksjon Fem -Definisjoner av dimensjonene, subskalaer og forklaringer av scorene dine Oppsummering: Denne seksjonen gir deg følgende informasjon for hver av dimensjonene: 1:Tilfredshet med livsstil Denne dimensjonen kan også beskrives som tilfredshet med livsstil. I hvilken grad vi føler oss fornøyd eller tilfreds med vår egen livsstil har blitt sett å forholde seg direkte og indirekte til helse og velvære. Hva ble resultatet ditt? Skåren din antyder at du er gjennomsnittlig tilfreds med livet ditt, men at der også kan være deler av det du ønsker å forbedre. Hvis du undersøker subskalaene 1.1 til 1.5 vil du få en detaljert oversikt over ulike livsstilsaspekter og hvor fornøyd du er med disse. Subskalaer Vi har identifisert fem hoveddomener for tilfredshet (listet nedenfor). Dess høyere poengsum på hver av subskalaene dess mer tilfreds virker du. Dess lavere poengsum på subskalaene dess mindre tilfreds er du. 1.1 - Jobb - hva du gjør, hvor du gjør det, hvem med, hvordan, jobsikkerhet og karriereutvikling 1.2 - Generell helse - fysisk og mental 1.3 - Familieliv - familie, boforhold og forhold 1.4 - Fritid og sosialt liv - fritids-/ sosialaktiviteter og personer du omgås med, inkludert venner 1.5 - Økonomisk trivsel - jobb, boforhold og generell finansiell tilstand

1.3 Familieliv Svarene dine antyder at du er litt misfornøyd med dette aspektet av livet ditt for tiden. Det vil si hvor tilfreds du er med din nærmeste familie, bosituasjonen din, forholdet til ektemaken/partneren, og ditt psykiske velvære. Svarene dine antyder at du er misfornøyd med et eller flere av disse områdene og at dette har en negativ innvirkning på livskvaliteten din utenfor jobben. Vi anbefaler at du tenker over hvilke av disse områdene som plager deg mest og hvilke tiltak du kan ta for å bedre livskvaliteten din. 2:Takling av press Denne dimensjonen viser hvordan man takler eller reagerer på press. Alle opplever press og noen ganger kan en viss mengde press være bra, men vi takler det på forskjellige måter. Det er hvordan vi takler presset som er viktig. Noen av oss handler på sunnere måter enn andre. (For en mer detaljert forklaring, hold inne ctrl og trykk her). Hva ble resultatet ditt? Skåren din antyder at du bruker en rekke strategier for å håndtere press. Men det er ikke alltid at disse strekker til når det gjelder å overkomme de ulike utfordringene du står overfor i hverdagslivet. Ved å lese gjennom subskalaene 2.1 til 2.5 om forskjellige metoder for håndtering av press kan du identifisere styrker og svakheter i atferden din og finne ut hvordan du kan forbedre evnen din til å tilpasse deg og reagere godt på press. Subskalaer Det var fem subskalaer identifisert i "Håndtering av Press" -delen. De er: 2.1 - Takling ved hjelp av unngåelse - av situasjonen eller personen, fornektelse av problemet, bekymring, ønsketenkning, selvklandring og utsettelse av å måtte ta en avgjørelse. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer bruker unngåelse for å takle press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du unngåelse.

2.2 - Løsningsorientert takling - prioritering, bedre tidsplanlegging, bygge en løsning, holde fokus og lære from erfaring. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer bruker du løsningsorientert takling under press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du løsningsorientert takling. 2.3 - Positiv og avslappet innstilling - bruk av humor, positivt selvsnakk, positiv visualisering, unne seg noe, ønsketenkning og dagdrømming. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer positiv og avslappet er innstillingen din under press. Dess lavere du scorer dess mindre positiv og avslappet er innstillingen din. 2.4 - Takling ved hjelp av distraksjon - for høyt bruk av eller merkbar forandring i en eller flere av de følgende aktivitetene når du er under økt press: bekymring, fysisk trening, endrede spisevaner, holder deg selv opptatt, søker sosial støtte, snakker med andre, shopper og bruker alkohol, narkotika eller medisiner osv. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer bruker du distraksjon for å takle press. Dess lavere du scorer dess mindre bruker du distraksjon for å takle press. 2.5 - Takle press med sinne - avreagering ved sinne og konfrontasjon. Dess høyere du havner på denne subskalaen dess mer bruker du sinne for å takle press. Dess lavere du havner dess mindre bruker du sinne. 2.2 Løsningsorientert takling Svarene dine antyder at du ikke alltid finner det enkelt å finne gode løsninger på problemer i hverdagen. Du finner det kanskje vanskelig å prioritere bestemte oppgaver og å holde fokus. Vi anbefaler at du utforsker nye metoder for tidsplanlegging og at du utvikler evnene dine til å fokusere på oppgaver. Regelmessige evalueringer og vurderinger kan også hjelpe deg med å lære fra erfaring. Dette kan hjelpe deg med å bli dyktigere til å løse hverdagsproblemer og press på en god måte 3:Wellness Atferd Beviser indikerer at personer som følger nøye med helsen sin, har en balansert og ernæringsrik diett og trener regelmessig er mer effektive når det gjelder å takle press og derfor står mindre i fare for å bli plaget av stress. De står også mindre i fare for å utvikle kroniske helseproblemer. Hva ble resultatet ditt? Du føler at du har en grei kontroll over livssituasjonen din. Dette antyder at du som regel stoler på egne evner noe som får deg til å føle deg mer tilfreds. Men i visse situasjoner, enten hjemme eller på jobb, er du mindre sikker på evnen din til å kontrollere utfall, noe som kan gå på bekostning av selvtilliten og gjøre deg stresset eller misfornøyd. Subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil vise deg hvilke områder du føler deg sikker i og i hvilke du føler du har mindre kontroll.

Subskalaer Det er fem store subskalaer i denne dimensjonen. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene jo mer viser du denne atferden. Jo lavere score du har, jo mindre viser du denne atferden. 3.1 - Helseutdanning og bevissthet - Går til regelmessige helsekontroller, bruker et betydelig beløp på helse-relaterte produkter og tjenester, leser velvære artikler og helse magasiner, ser på helse-relatert tv-programmer og bruker internettet for å få tilgang til nettsteder som omhandler helse. 3.2 - Ernæringsbevissthet - unngå sukkerholdig mat og rødt kjøtt, spiser frukt og grønnsaker, følger med på spisevanene osv. 3.3 - Helsekontroll - opprettholde en ideell vekt, kontrollere spisevanene og passe på at man kommer seg ut regelmessig. Ta positive valg i forhold til helse og gå til regelmessige helsesjekker. 3.4 - Tid til rekreasjon - Ta regelmessig ferie årlig, og ta en dag i uken og ta helt fri fra arbeidsforpliktelser. 3.5 - Helsetiltak - unngår drikker med koffein- eller alkoholinnhold. 3.1 Helseutdanning og bevissthet Du er veldig flink til å prioritere og ta vare på helsen din. Du er meget bevisst på helse og tar ikke ditt fysiske velvære for gitt. I stedet søker du aktivt en sunn livsstil, noe som hjelper deg både hjemme og på jobb, og er til fordel for din langsiktig helsetilstand.

4:Takle personlige helse- og jobbproblemer Denne dimensjonen gir en oversikt over ens oppfattede mengde kontroll over eget liv. Hvor mye kontroll personer føler at de har over hendelser, sammen med personlige forventninger, har ofte mye å si for hvordan man oppfatter at man selv har det både fysisk og mentalt. (For en mer detaljert beskrivelse hold inne ctrl og trykk her) Hva ble resultatet ditt? Du føler at du har en grei kontroll over livssituasjonen din. Dette antyder at du som regel stoler på egne evner noe som får deg til å føle deg mer tilfreds. Men i visse situasjoner, enten hjemme eller på jobb, er du mindre sikker på evnen din til å kontrollere utfall, noe som kan gå på bekostning av selvtilliten og gjøre deg stresset eller misfornøyd. Subskalaer 4.1, 4.2 og 4.3 vil vise deg hvilke områder du føler deg sikker i og i hvilke du føler du har mindre kontroll. Subskalaer Det er fire delkomponenter av "Håndtering av Personlig Helse og Arbeids Problemer". Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mer virker det som at du gir uttrykk for de meninger og følelser beskrevet. Jo lavere din score er, desto mindre virker det som du gir utrykk for disse meninger og følelser. 4.1 - Personlig jobbkontroll - Troen om at du har kontroll over arbeidet ditt. 4.2 - Positiv holdning til medisinsk praksis - hvordan du ser på medisinske praksiser 4.3 - Ekstern kontroll - følelsen over kontroll over livet ditt. 4.4 - Kontroll over personlig helse - følelsen av at du kan kontrollere din egen helsesituasjon.

4.3 Ekstern kontroll Du føler ikke at du har kontroll over din egen helsesituasjon. Du har en tendens til å legge skylden for helsen din på faktorer som er utenfor din personlige kontroll. Vi anbefaler at du utforsker metoder for å øke tilliten til din egen evne til å påvirke din personlige helse. 5:Holdning til en aktiv livsstil De personlige holdningene og atferden vår med tanke på fysisk trening vil påvirke hvordan vi prioriterer treningens rolle. Trening kan bety å gå, for eksempel tur med hunden, sykle, gå på treningsstudio eller løpe i tillegg til å delta i organiserte sport. Det finnes bevis for en sammenheng ikke bare mellom trening og fysisk helse, men også mental velvære. Hva ble resultatet ditt? Du er bevisst på at det er viktig å være fysisk aktiv og holde deg i form, selv om du bare bruker gjennomsnittlig mye tid på det. Du er kanskje mer interessert i de sosiale fordelene med sport enn ønsket om å holde deg sunn for sunnhets skyld. Du er opptatt av at fysisk helse har en viktig rolle i livet ditt, men du kan prioritere den høyere. Ved å se på subskalaene 5.1 til 5.4 kan du undersøke holdningene dine til trening og finne nye muligheter for å øke aktivitetsnivået ditt ytterligere. Subskalaer Det er fem viktige faktorer eller subskalaer oppført nedenfor. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mer virker du å ha tro, preferanser og interresser som er beskrevet under. Jo min din score er, desto mindre virker du å ha tro, preferansene og interressene. 5.1 - Nytteverdien av trening - ser på fysisk aktivitet som sunt, mener at aktivitet er assosiert med avslapning og å komme til hektene, at trening gir et bedre fysisk utseende, at en sunn kropp antyder et sunt sinn og at regelmessig trening kan forebygge sykdom og helseproblemer. 5.2 - Positive følelser til trening - du trener og ser at det er verdt tiden du bruker på det, og får glede av å delta i trening, føler deg komfortabel under treningen og bedre etter den, og

føler økt selvverd som en følge av fysisk trening. 5.3 - Interesse i konkurransesport - et naturlig ønske om å delta i trening og en preferanse for konkurransesport noen ganger I sammenheng med full-kontakt sporter eller kampsport. 5.4 - Sosiale delen av trening - foretrekker å trene som en del av en gruppe, bruke trening som en måte å møte folk/venner og føler at det hjelper kropp og sinn. 5.5 - Tidsrestriksjoner på trening - liten tid for trening og en tro om at det er umulig å jobbe effektivt og fortsatt ha tid til trening. 5.1 Nytteverdien av trening Du er overbevist om at fysisk aktivitet bidrar positivt til fysisk så vel som psykisk velvære. Du er også positivt innstilt til trening og velger å trene regelmessig. Du prioriterer altså trening høyere enn folk flest. Regelmessig trening har mange fordeler mentalt og fysisk, men såkalt overtrening kan også være avhengighetsskapende og til og med skadelig. Sørg derfor for at trening forblir et sunt bidrag til helsen din og at det ikke utvikler seg til en skadelig besettelse. 5.2 Positive følelser til trening Du later til å ha en positiv innstilling til fysisk aktivitet. Du ser klare fordeler både fysisk og mentalt ved trening og føler deg komfortabel med deg selv når du trener. Du føler deg bra når du får trent regelmessig og misliker å gå glipp av treningsøkter. Du er sannsynligvis enig i at fysisk aktivitet både er avslappende og en kilde til ny giv. 6:Mentalt velvære Mental helse i denne undersøkelsen refererer til den subjektive evalueringen av ditt eget psykologiske velvære og er ingen erstatning for profesjonell hjelp. Vanligvis er vår personlige vurdering av mental helse ganske konsistente med andre helseindikatorer. Hva ble resultatet ditt? Du utviser et psykologisk helsemønster (mental og emosjonell balanse) som virker positivt i henhold til gjennomsnittet. Du håndterer press og anstrengelser på en variert og generelt bra måte, og som oftest lar du ikke påkjenninger gå utover deg mentalt eller følelsesmessig. Men det ser ut til at noen følelser, som sinne og angst, av og til tar overhånd og svekker konsentrasjons- og beslutningsevnen din. For å identifisere spesifikke psykologiske styrker og svakheter kan du se nærmere på kommentarene til subskalaene 6.1 til 6.5.

Subskalaer PWP'en måler fem relativt uavhengige faktorer assosiert med mental velvære. Jo høyere din score er for hver av subskalaene, desto mindre virker du å oppleve den mentale tilstanden eller følelsen beskrevet nedenfor. Jo lavere din score er, jo mer virker du å oppleve den mentale tilstanden. 6.1 - Sinne - inkluderer følelser som irritasjon, frustrasjon, agitasjon, humørsykhet, og manglende konsentrasjon 6.2 - Angst - inkluderer engstelighet og følelsesmessig utmattelse. 6.3 - Føle deg langt nede - dårlig humør, selvtillit og motivasjon, i tillegg til apati. 6.4 - Dårlig konsentrasjon og beslutningstaking - dårlig konsentrasjon, ubesluttsomhet og bekymring. 6.5 - Tvangstanker - sinnet kan ikke kople av og slappe av; engstelighet, apati og depresjon er assosierte karaktertrekk. 6.2 Angst Det virker som at du føler deg engstelig og/eller frustrert ganske ofte for tiden. Noen ganger er slike tilstander forbigående og kan forsvinne ganske fort. Men dersom de er vedvarende kan de lede til kronisk angst og følelsesmessig utmattelse. Hvis du har følt deg slik over enn lengre periode anbefaler vi at du søker profesjonell hjelp for å redusere det følelsesmessige spenningsnivået ditt. 6.5 Tvangstanker Du har en tendens til å dvele på bestemte ting og kan lide av repeterende tanker og handlinger og/eller følelser av håpløshet som påvirker hverdagen din. Du svarer at du føler deg litt engstelig i noen tilfeller. Dette kan føre til at du blir opptatt av bestemte negative

tanker som hindrer deg i å takle situasjonen på en effektiv måte. Det kan hjelpe deg å bruke kognitive teknikker og positivt selvsnakk for å bryte den negative tankebanen. Men dersom disse tankene er vedvarende og skaper problemer kan det være lurt å søke profesjonell hjelp. 7:Livstempo I tillegg til viktigheten av personlig kontroll, har forskning også funnet ut at personers livstempo, ofte målt med tanke på hvor travle de er (bevissthet om tidspress og jobbing mot deadlines), kan påvirke helsen og velværen vår. Hva ble resultatet ditt? Livstempoet ditt ser ut til være gjennomsnittlig dynamisk. I noen situasjoner, hjemme eller på jobb, er du i stand til å sette opp farta når det er nødvendig, samt at du har evnen til å senke farten, slappe av og ta det med ro. Dette representerer god variasjon og balanse. Ved å se over subskalaer 7.1 til 7.6 kan du få innsikt i spesifikke aspekter av livstempoet ditt Subskalaer Seks subskalaer er knyttet mot "Livstempo". Disse er: 7.1 - Volatilitet (eller reaksjonspreg) - reaksjoner til hendelser og personer i dagliglivet og hvor stor risiko disse har for å lede til utålmodighet, irritasjon, sinne, og følelsen av å ha dårlig tid. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer volatilitet viser du når livstempoet ditt går opp. Dess lavere du scorer dess mindre volatilitet viser du. 7.2 - Ærgjerrighet - ambisjoner og konkurranseinstinkt samt tiltrekning til risiko. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer ærgjerrighet og tiltrekning til risiko viser du. Dess lavere du scorer dess mindre viser du. 7.3 - Sosial interaksjon og avslapning - sosialisering og kommunisering med andre og evnen til å slappe av når livstempoet øker. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mindre sosial interaksjon og avslapning viser du når livstempoet øker. Dess lavere du scorer

dess mindre viser du. 7.4 - Tidspress - hvordan tidspersepsjon påvirker livet. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer tidspress har du gjennomgått. Dess lavere du scorer dess mindre har du opplevd. 7.5 - Perfeksjonisme - holdningen til å få ting gjort. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer perfeksjonisme viser du når livstempoet ditt øker. Dess lavere du scorer dess mindre viser du. 7.6 - Hyperaktivitet - mønster i personlig aktivitet både på og utenfor jobb. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess mer hyperaktiv har du en tendens til å være når livstempoet øker. Dess lavere du scorer dess mindre hyperaktiv er du. 7.1 Volatilitet (eller reaksjonspreg) Du ser ut til å ha lett for å bli irritert og er over gjennomsnittlig tilbøyelig til å reagere med sinne. Du har også en tendens til å være ganske utålmodig. Det kan hjelpe deg å ta i bruk en mer avslappet holdning og å øve deg på tålmodighet og toleranse. 7.2 Ærgjerrighet Du viser en høy andel ærgjerrighet med klare aspirasjoner. Du ser på deg selv som ambisiøs, konkurransedrevet og liker nok å ta sjanser. Du er mer enn gjennomsnittlig opptatt av å optimalisere ytelsen din og viser nok dette både hjemme og på jobb. Ambisjonene din kan hjelp deg til suksess, men blir ambisjonene for store kan det få negative følger. Du kan ha en tendens til å overkjøre de du oppfatter som å stå i veien for det du ønsker. Overambisiøse personer kan også noen ganger ta unødvendige sjanser som setter en selv og andre i fare. Ærgjerrighet kan også ha negative følger for forholdet til familie, venner og kolleger. En er også i risiko for å overvurdere ens evner og dermed ikke klare å prestere. Vi anbefaler at du tenker nøye over ambisjonene dine og hvordan du behandler andre i lys av dem, hvor store sjanser du tar og hvilke følger dette kan ha på familielivet og forholdene dine. 8:Fysisk helse Som med mentalt velvære må vi igjen legge vekt på at denne dimensjonen bare er en subjektiv vurdering av din egen fysiske helse. Det er ikke nødvendigvis et nøyaktig bilde av den faktiske helsen din. Hva ble resultatet ditt? Du er fornøyd med visse aspekter av din fysiske helse, men du ser ut til å bekymre deg over andre. Subskalaene 8.1 til 8.4 gir en mer inngående beskrivelse av dine konkrete fysiske styrker og svakheter, og viser til måter du kan håndtere eventuelle vedvarende problemer på.

Subskalaer Dimensjonen "Fysisk Helse" har vist seg å omfatte fire ganske tydelige subskalaer: 8.1 - Energinivå - for livet generelt. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess lavere er energinivået ditt. Dess lavere du scorer dess høyere er energinivået. 8.2 - Problemer med kvalme og sykdom - fysisk og mentalt: hode-, mage- og fordøyelsesproblemer. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess flere problemer med kvalme og sykdom har du. Dess lavere du scorer dess færre problemer har du. 8.3 - Smerter og plager - mentale eller fysiske i tillegg til utmattelse i kropp eller sinn. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess flere smerter og plager har du. Dess lavere du scorer dess færre smerter og plager har du. 8.4 - Allergier og hudproblemer - alle typer. Merk: det kan hende du må finne ut typen og årsaken til utbruddet. For eksempel kan det fysiske ubehaget være relatert til mentalt velvære eller du kan lide av en allergi med en fysisk årsak som høysnue. Dess høyere du scorer på denne subskalaen dess flere allergier og hudproblemer har du. Dess lavere du scorer dess færre har du. 9:Stress Stress betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det som kan være en uutholdelig situasjon for en person kan være en stimulerende utfordring for en annen. Mengden stress man føler er ikke bare bestemt av hendelser og endringer i verden, men også av hvordan vi oppfatter og reagerer på disse endringene. Hva ble resultatet ditt? Du ser ikke ut til å oppleve mye stress i livet ditt for tiden, men enkelte områder i livet ditt kan virke stressende på deg. Å lese gjennom subskalaer 9.1 til 9.5 vil gi deg innsikt i hvilke områder av livet ditt som forårsaker stress og potensielle metoder for å lette på stress som

du kan ønske å vurdere. Subskalaene 9.1 til 9.5 går gjennom hvilke områder av litt som stresser deg og potensielle løsninger og metoder for å redusere stress. Subskalaer Det er fem subskalaer knyttet til stress, både hjemme og på jobb. Jo høyere din score er for hver av disse subskalaene, desto mindre ubehag eller stress virker du å oppleve innenfor de områdene beskrevet under. Jo lavere din score er, desto mer ubehag og stress virker du å oppleve innenfor disse områdene. 9.1 - Negative ringvirkninger - konseptet om at velværer utenfor jobb kan påvirkes av det som skjer på jobb, og vise versa. Negative ringvirkninger er det som skjer når press i en del av livet skaper problemer i en annen del og har negativ innvirkning på velværen din. 9.2 - Arbeidsmiljø - spenning på jobb i tillegg til reisen til og fra jobb. Hvordan en person takler disse spenningene avgjør om han/hun føler seg stresset. Hvis man har en positiv innstilling til spenningen er stressnivået lavt 9.3 - Familiestress - spenning i familielivet og hvordan personen takler dette. Hvis spenningen takles på en god måte er stressnivået lavt. 9.4 - Finansielt stress - personens finansielle tilstand og hvordan personen ser på dette. Et positivt syn resulterer i lavt stressnivå. 9.5 - Kontrollnivå - hvordan personer tror at deres egne handlinger bestemmer hvordan livet deres utvikler seg. Hvis kontrollnivået er høyt vil ikke teknologiske nyvinninger, mediedekning, jobbsikkerhet og arbeidsmengde være jobbrelaterte hendelser som gjør personen nervøs siden han/hun er relativt fornøyd med evnen sin til å ta kontroll og påvirke utfallet. En person med lav følelse av kontroll ville være relativt misfornøyd og slike forandringer ville føre til stress.

9.1 Negative ringvirkninger Resultatet ditt antyder at du er sårbar overfor press i jobbsammenheng og at dette kan få ringvirkninger på privatlivet ditt, eller vice versa. Du rapporterer mer stress enn gjennomsnittet som følge av tidsklemmeri, lange arbeidsdager, at jobb går utover privatlivet, avbrytelser i form av telefonsamtaler osv., noe som får konsekvenser for prestasjonevnen din på jobb og privatlivet ditt. Krevende livssituasjoner utenfor arbeidsplassen som familiekonflikt, økonomiske bekymringer, sykdom og lignende, kan også være kilder til stress og ha negative følger prestasjonsevnen din. Det virker som du har vansker med å skille mellom jobb og privatliv og at problemer i et området av livet ditt vanligvis får negative følger for andre områder. Det kan være lurt å utforske nye metoder for å håndtere stress eller problemer i et område av livet ditt uten at det får negative følger i andre deler. 9.3 Familiestress Du ser ut til å oppleve mye stress på hjemmebane for tiden. Du har kanskje oppgitt at du føler mangel på emosjonell og fysisk støtte fra familie, partner eller venner, eller at du for øyeblikket er i en krevende familiesituasjon. Sykdom kan også være en kilde til stress hvis det forekommer i familie, hos partner, blant nære venner eller når det rammer en selv. Det kan også hende at du i stor grad tar med deg problemene hjem fra jobb og at dette går ut over forholdet til familie og venner. Vi anbefaler derfor at du kultiverer og søker forhold som fostrer sosial støtte samt forsøker å identifisere og løse konkrete livsproblemer.

Seksjon Seks - Daglige Wellnessvaner, fysisk aktivitet, jobbreise og vekt. Oppsummering: Denne seksjonen gir deg informasjon om fire interrelaterte områder som blir oppsummert nedenfor: 1-Daglige Wellness vaner En sjekkliste for Daglige Wellness vaner for alle. Denne seksjonen inneholder en personlig vurdering som indikerer om du allerede har gjort aktiviteten til en daglig vane eller ikke 2-Ditt fysiske aktivitetsnivå En måling av det fysiske aktivitetsnivået ditt sammenlignet med anbefalt nivå for optimal helse og velvære. 3-Hvordan du reiser til jobb Hvordan du reiser til jobb inkludert måter du kan få mer fysisk aktivitet inn i den daglige reisen din 4-Vektkontroll Kroppsmasseindeksen din (BMI) som er en måling av kroppsfett basert på vekt og høyde Finn ut mer på de følgende sidene...

1. Daglige Wellness vaner De Daglige Wellness-vanene nedenfor er basert på internasjonal best practice og er grunnleggende for alles personlige velvære. Scoring: Et kryss nedenfor betyr at du allerede har tatt til den den anbefalte aktiviteten som en vane (basert på svarene dine på velvære undersøkelsen). En strek indikerer at aktiviteten ikke enda er en vane. Er det en vane for deg? Sjekkliste for daglige Wellness-vaner Spis fem eller mer porsjoner med frukt eller grønnsaker En porsjon frukt er for eksempel et eple, en banan, ellet et glass juice. En grønnsaksporsjone er for eksempel en gulrot eller to spiseskjeer av erter eller mais Ha et variert kosthold med mat fra hver av de fem matgruppene: 1. Brød og frokostblandinger. Rundt en tredjedel av det daglige matinntaket ditt (fire til seks porsjoner) burde komme fra denne gruppen. Velg fullkorn, høyfiber og komplekse karbohydrater (som havre). Unngå å spise for mye sukker. 2. Frukt og grønnsaker. Igjen gjelder det for rundt en tredjedel av det daglige matinntaket ditt. 3. Melkeprodukter. Rundt en sjettedel av matinntaket ditt burde komme fra melk, egg og ost osv. 4. Kjøtt og fisk (bønner og belgfrukter hvis du er vegitarianer). Prøv å la noe fra denne gruppen stå for rundt en sjettedel av det daglige matinntaket ditt, og unngå rødt kjøtt og stekt fisk. 5. Fett og sukker. Spis sparsomt. Prøv å velge ummettet fett og virgin olivenolje. Spise lite og ofte Spis regelmessige balanserte måltider som kombinerer proteiner komplekse karbohydrater. Dette vil forsikre en rolig og stødig utløsning av energi utover dagen. Lag mat på en sunn måte Prøv å unngå å steke mat eller bruke for mye olje i matlagingen din å bruke grillen, grillpanne eller ovnen er et sunnere alternativ. Drikk minst to liter væske om dagen Dette er rundt åtte vanlige glass. Hvis kroppen din er dehydrert i løpet av dagen kan ytelsen din synke med ti prosent. Ikke drikk mer enn fire drikker per dag som inneholder koffein (te, kaffe eller cola). Kontroller alkoholinntaket ditt Alkohol øker kroppens lagring av fett. Alkohol har høyere energiinnhold (kalorier) enn sukker og inneholder nesten dobbelt så mange kalorier per gram enn fett. Overdrevet alkoholinntak er koplet til en rekke helseproblemer. Prøv å ikke drikk mer enn tre (kvinner) eller fire (menn) alkoholenheter per dag og ha minst en alkoholfri dag i uka. Et glass med vin (175 ml) = to enheter, en halvliter med øl (3 3,5 prosent) = to enheter, en enkel shot (25ml) med sprit (40 prosent) = en enhet. Sov godt For mye søvn kan gjøre deg slapp, mens for lite søvn kan senke prestasjonene dine. Å legge seg og stå opp til samme tid hver dag er en sunn vane. Kom deg ut i naturlig lys Å komme seg ut i naturlig dagslys i minst 15-20 minutter per dag øker vitamin D nivået ditt og utløser hormoner som får deg til å føle deg bedre. Gjør to positive valg Det viktigste for å lykkes med endringer er evnen til å ta avgjørelser når arbeidet vårt for å ha det bra blir utfordret. Det er viktig å akseptere at å spandere på oss selv til tider og tilfeldige digresjoner er greit og en del av en velbalansert fremgangsmåte. Men nøkkelen til velværesuksess er å utvikle selvkontrollen til å ta avgjørelser som passer inn med de langsiktige målene dine når du står ovenfor en valgmulighet som er enklere på kort sikt.

Jevnlig fysisk aktivitet Å bruke energi gir deg energi. Å være i fysisk aktivitet de fleste dagene iløpet av uke for øke pulsen og gjøre deg litt andpusten vil holde kropp og sinn våken og bidra til å opprettholde god helse på lang sikt.

2. Ditt fysiske aktivitetsnivå Fysisk aktivitet er en viktig del av god helse. Det anbefales at du utøver minst 30 minutter med moderat intenst trening på fem eller flere dager i uka. De 30 minuttene med aktivitet kan deles opp i 10 minutters seksjoner. Fysisk aktivitet med moderat intensitet defineres av perioder med aktivitet der du opplever: * en økning i pusten * en økning av pulsen som du kan føle, samt * en følelse av å være varm Dette kan inkludere hagearbeid, spasering og sykling, i tillegg til et strukturert treningsopplegg eller deltagelse i sport. Du kan se hvordan ditt fysiske aktivitetsnivå er sammenlignet med det anbefalte nivået ved hjelp av informasjonen nedenfor. Ditt fysiske aktivitetsnivå Nivå 2 Lettere aktiv Nivå Beskrivelse Helsefordeler 1 Inaktiv Ingen 2 Lettere aktiv Litt beskyttelse mot kroniske sykdommer. Kan være et steg på veien til det anbefalte nivået (nivå 3). 3 Anbefalt nivå Moderat aktiv I ferd med å oppnå eller å ha oppnådd det anbefalte aktivitetsnivået på 30 minutter med fysisk aktivitet 5 ganger i uka. Meget beskyttet mot kroniske sykdommer. Minimal risiko for skader eller andre helseproblemer. 4 Veldig aktiv Maksimalt beskyttet mot kroniske sykdommer. Litt større fare for skader og andre helseproblemer. 5 Høyst aktiv Maksimalt beskyttet mot kroniske sykdommer. Økt fare for skader og andre mulige helseproblemer. Fra: Minst fem i uka. Bevis for innvirkningen fysisk aktiviet har og hvordan det påvirker helsen. En rapport fra Chief Medical Officer i Storbritannia. April 2004.

3. Hvordan du reiser til jobb - hverdagssport En måte å øke det fysiske aktivitetsnivået ditt og forbedre velværen din er å gå eller sykle til jobb, til den grad det er mulig. Seksjonen nedenfor profilerer hvordan du reiser til jobb og gir deg feedback dette kan inkludere forslag om hva du kan gjøre annerledes på vei til og fra jobb. De individuelle dataene vil bli oppsummert anonymt og delt med interesserte tredjeparter for å hjelpe de med å ta avgjørelser i fremtiden. Du jobber hjemmefra Hvis du jobber hjemmefra har du ikke muligheten til å gå eller sykle til jobb, og får heller ikke utført den daglige velværevanen med å komme deg ut i naturlig lys som en del av reisen til og fra jobb. Hvilke andre velværevaner har du utviklet som reflekterer at du jobber hjemmefra?

4. Vektkontroll Det finnes en rekke måter å måle om du har en sunn kroppsvekt med tanke på den nåværende kroppsstørrelsen og vekten din. Vi har beskrevet to av disse metodene: BMI og måling av midjen. I seksjonen nedenfor finne du BMIen din, en oversikt over midjestørrelse og en personlig kommentar basert på BMI-en din. BMI og midjestørrelse=0.00 BMI Vektkategori Risiko for assosierte sykdommer Midje som er mindred Midje som er større enn enn eller på 40 40 tommer (menn) eller tommer (menn) eller 35 tommer (kvinner). 35 tommer (kvinner). 18.5 eller mindre *Undervektig -- Ikke tilgjengelig 18.5-24.9 Normal -- Ikke tilgjengelig 25.0-29.9 Overvektig Økt Høy 30.0-34.9 Fet Høy Meget høy 35.0-39.9 Fet Meget høy Meget høy 40 eller høyere Sykelig overvektig Ekstremt høy Ekstremt høy Kroppsmasseindeksen (BMI) er en måling av kroppsfett basert på høyde og vekt som gjelder for voksne menn og kvinner. Den er kalkulert ved å dele vekten din på høyden din opphøyd i andre. Resultatet vil være et tall mellom 15 og 50. Merk: Denne indeksen er en veiledning og kan ikke erstatte en medisinsk vurdering. Den er også upassende for kroppsbyggere, gravide kvinner, barn under 16 og de eldre. BMI 20-25 = Ideelt område for å opprettholde trivsel. Dette indikerer at du har en helsemessig bra vekt i forhold til din høyde. Et program for å kontrollere om eventuelle endringer angående din vekt er anbefalt. Skulle endringer starte å skje, vil du trenge å benytte deg av Wellness metoder som opprettholder din egen trivsel.

Seksjon Sju -Dine personlige Wellness Utviklingressurser Oppsummering: For å hjelpe deg med å bygge videre på styrkene dine har vi valgt ut en rekke velværeutviklingsaktiviteter og andre velværeressurser for deg. Du finner oppsummeringer for alle ressursene på de følgende sidene. Du kan laste ned de fulle dokumentene fra nettsiden vår eller bruke interaktive e-læringsmoduler (for noen ressurser); bare trykk på linkene nedenfor.

Wellness Utviklingsaktiviteter Aktivitet Reflekterende lytting Hva er det? Hvordan benytter jeg meg av det? Fordeler Vanen med nøyere og dyktigere Vend oppmerksomheten din lytting. utad. Legg merke til og lytt til Forbedrelse i kommunikasjon, forståelse og det å bli forstått. Kunne takle lydene dine rundt deg. I samtaler informasjonsoverbelastning og problemer med bruk teknikker som refleksjon, livstempoet på en bedre måte. oppsummering og åpne spørsmål for å forbedre kommunikasjonen. Mestring av angst Et sett med kognitive teknikker Bli klar over angstfølelsene dine. Mer stabilitet og styrke i selvtillitsnivå, bedre som fokuserer på å forandre Ranger de etter hvor stort muskelavslapning, økning i ytelsesevne. hvordan du oppfatter hendelser ubehag de skaper. Tenk tilbake Redusering av psykosomatiske lidelser. og planlegger for viktige på situasjonen og prøv å finn hendelser for å minske angst. årsaken: Når? Hvem? Hvor? Hva? Indentifiser tankene og følelsene du hadde I situasjonen. Hvordan kunne du reagert på en mer positiv måte? Å øve gjennom situasjoner i tankene på forhånd kan også forebygge angst. Å være selvsikker En sosial egenskap som kan List spesifikke situasjoner der du Større tiltro til egne egenskaper. Redusert frykt trenes opp og gir deg evnen til å føler at du har vært lite for å bli avvist og mislikt sosialt. uttrykke deg på en selvsikker og selvsikker. List opp personene elegant måte. Det handler om som var involvert. Beskriv balanse, du skal ikke være oppførselen som har hindret deg aggressiv eller underdanig. i å opptre selvsikkert. Øv deg på å opptre selvsikker. Sett ord på oppførselen, effekten deres og følelsene dine, og gi så uttrykk for ønskene og behovene dine.

Lær sunne holdninger til Et sett med atferdsteknikker I stedet for et tankemønster I konfliktløsning beregnet på å løse konflikter konfliktsituasjoner med fokus på å evne til å takle problemer og vinne/tape burde du kultivere et vanskelige personer. Reduksjon i tankemønster med fokus på vedvarende krangling, vinne/vinne. Unngå aggressiv eller sinne/frustrasjon og fysiske og passiv oppførsel. Forbered deg på mentale helseproblemer. forhandlinger ved å identifisere hva som er ideelt, akseptabelt og uakseptabelt utløp. Bruk åpne spørsmål for å klargjøre din egen og andres tankegang. Bedre forhold til andre og forbedret

Andre Wellness ressurser Basert på svarene dine i undersøkelsen har vi satt sammen en mappe med ekstra velværeressurser som kan være til hjelp for deg. Du kan se de som enten PDF fil eller en interaktiv e-lærings-modul. Fysisk aktivitet Du har antydet et ønske om å bli mer fysisk aktiv. Du kan finne ut mer om fysisk aktivitet, inkludert hvordan du kan inkorporere trening inn i din daglige rutine, ved å lese ressursheftet vårt. Trykk på: Fysisk aktivitet for å laste ned PDF dokumentet Vektreduksjon Du indikert et ønske om å gå ned i vekt en gang i nær fremtid. Finn ut hvordan du kan bygge motivasjon og lykkes i å miste vekt ved å lese vår ressurs ark. Klikk på: Vektkontroll å laste ned PDF-dokumentet

Generelle Wellness Ressurser Generelle Wellness Ressurser WellKom har laget en veiledning som gir deg en liste over nettsider og andre ressurser som er relatert til helse og velvære. Veiledningen inkluderer en liste over innovative produkter som er tilgjengelige fra WellKom. For å laste ned veiledningen hold inne ctrl og trykk her. TEXT2 SECTION8 Målsettninger Målsettninger Etter å ha reflektert over profilen din og velværeressursene du har fått kan det hende du ønsker å skrive ned målene og handlingene dine. Målsetting er en viktig del av å gjøre forandringer. For å laste ned målsettingsmalen vår hold inne ctrl og trykk her. Ressursheftet vårt vil hjelpe deg med å skrive ned et oppnåelig og motiverende mål. For å laste ned målsettingsressursheftet vårt hold inne ctrl og trykk her