Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann



Like dokumenter
Avløp og lokal overvanns- disponering Avløpssystemet Utfordring 1:

Overvann og blågrønne prinsipper

Disponering av overvann i fremtidens byer

Hovedplan overvann Odda kommune

Løsninger: Overordnede strategier

Kurs i Klimatilpasning og overvann

«Nye» krav til håndtering av overvann?

- som del av byplanleggingen

Kurs i Klimatilpasning og overvann

Overvann og mere overvann - fra tre til mange trinn. dr.ing, Kim H. Paus

Overvann i tre trinn og regnbed

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Håndtering i overvann i byer og tettsteder

Kurs i klimatilpasning og overvann

Overvann Har du en plan?

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Overvannshåndtering i eksisterende bebyggelse

Inspirasjon Overvannshåndtering i Oslo. Emelie Andersson

Håndtering av overvann i byer og tettsteder

Crash-kurs i overvannsberegninger

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

Fremdriften med separering av VA-nettet

Blågrønn struktur i by og tettsted

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Et helhetlig perspektiv på praktisk overvannshåndtering

Slik håndterer Oslo kommune overvann i planer og byggesaker

FREMTIDSRETTET AVLØPS- OG OVERVANNSHÅNDTERING I FORTETTEDE BYFORSTEDER

Oslos overvannsstrategi i praksis

S.E.P. CONSULT AS Prosjektadministrasjon

Modellering og planlegging for separering. Eksempel Løvstien. Norsk Vann Fagtreff Oktober Norsk&Vann&Fagtreff,&22.&oktober&2014,&&BH&og&MAa&

OMRÅDEREGULERING DAMMENSVIKA FAGRAPPORT OVERVANN OG VA-INFRASTRUKTUR

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Håndtering av overvann - hvordan samarbeide?

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

TEKNA MILJØ- OG KLIMATILPASSET BYUTVIKLING VANN OG AVLØPSSYSTEMER VED ENDRET KLIMA

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Overvannshåndtering i Oslo: Fra problem til ressurs

Overvannsstrategi for fremtiden bredere - nærmere - lengre

Bærekraftig overvannshåndtering

Håndtering av overvann i kommunens plansystemer

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

Revidert håndbok N200

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Overvannshåndtering Tekniske løsninger. Friederike Krahner Sweco Norge AS

Overvann til glede og besvær

Kurs i Larvik 29. september 2015 Overvann 3-leddsstrategien

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

OVERVANNSHÅNDTERING HOLSTADÅSEN ØST. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad A Notat ANWT ULRD EHAL

OVERVANNSHÅNDTERING Utfordringer og muligheter. v/sivilingeniør Trond Sekse

VADMYRA BARNEHAGE VA-RAMMEPLAN

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Metoder for å beregne avrenning fra eiendommer Q =? Fagtreff Norsk Vannforening Overvann i kommunal arealplanlegging. 12.

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Fredlundveien 17. GNR. BNR. 18/350 i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan


Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Kolbotnvannet utsatt innsjø i urbant område

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Overvann: fra problem til ressurs!

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Samarbeid plan, byggesak og VA sektor. Erfaringer fra Bergen kommune

Veileder overvann. 1. Klimafaktor, avrenningskoeffisienter og 3-ledd strategien

Kurs i Klimatilpasning og overvann

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Melding INNSPILL TIL NOU - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER. Meldingnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FORSLAG TIL VEDTAK

VA - Rammeplan. Tertnesflaten. Rapport

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Overvann og flom. Vedlegg til kommuneplan for Sørum Høringsutgave

Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

DEN RASJONALE FORMEL OG FORDRØYNING

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Lokal overvannsdisponering, LOD. VA-sjef Signe S Kvandal, Sandnes kommune

Gamle Kirkevei. GNR. BNR. 42/320, 42/321 med flere i Bergen Kommune. Arealplan-ID: VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

Klimatilpasning og overvannshåndtering Tiltak og utfordringer Fylkesmannen i Rogaland, 3. juni 2016 Kirsten Vike Sandnes kommune

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

Urban flom - Økning i flomskader og utslipp. Mulige kompenserende tiltak.

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Overvann, regelverk og praksis Trondheim

Bærekraftig overvannshåndtering

PROSJEKTLEDER. Jens Petter Raanaas OPPRETTET AV. Torbjørn Friborg

Transkript:

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015

Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur Mer nedbørsmengder Større variasjoner Økte nedbørintensiteter og i tillegg: Betydelig befolkningsvekst Økt fortetting Økt press på vann-og avløpssystemer SSB (2015) Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014)

Vannforsyning Konsekvenser av klimaendringer Nedbørfelt og vannkilde Renseanlegg Ledningsnett Økt avrenning Økt forurensning og algeoppblomstring Økt fargetall/nom Redusert perioder med sprangsjikt Endret råvannskvalitet Økt variasjon i råvannskvalitet Økt begroing Økt mekanisk påkjenning Økt risiko for lekkasjer Økt risiko for innlekking Økt korrosjon langs kysten (Sydney water, 2005; Vevatne et al., 2007; Bruset, 2014)

Vannforsyning Klimatilpasning Vannbehandlingsanlegg: 2 hygieniske barrierer (utenom kilde/nedbørfelt) Fargefjerningstrinn Bedre systemer for å håndtere variasjon i råvannskvalitet Ledningsnett: Ivareta økt mekanisk påkjenning ifm. fornyelsesplanlegging Benytte "klimafaktorer" for å ivareta forventet redusert levetid (Vevatne et al., 2007; Bruset, 2014) Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014)

Avløpsvann Konsekvenser av fremmedvann Sammensetning avløpsvann Spillvann og næring Fremmedvann Nedbøravhengig fremmedvann Spillvann fra personekvivalenter Spillvann fra næring Direkte nedbør Fremmedvann som er direkte nedbøravhengig Gatesluk Taknedløp Garasjenedfarter Feil-tilkoblinger Utette kumlokk Indirekte nedbør Fremmedvann som er indirekte nedbøravhengig Drenssystemer Pumpesumper Innlekking i umettet sone Høyt grunnvann Bekkevannsinntak Tørrværavrenning Fremmedvann som ikke er avhengig av nedbør Utlekkende drikkevann Bekkevannsinntak Permanent grunnvann

Avløpsvann Konsekvenser av fremmedvann Sammensetning avløpsvann Spillvann og næring Fremmedvann Gjennomsnittlig 68 % Fremmedvann (15 anlegg; Lindholm et al. 2012) Nedbøravhengig fremmedvann Spillvann fra næring Direkte nedbør Fremmedvann som er direkte nedbøravhengig Direkte Overløp Gatesluk Taknedløp Garasjenedfarter Feil-tilkoblinger Utette kumlokk Indirekte nedbør Fremmedvann som Store er indirekte nedbøravhengig avløpsmengder til RA avløps- Drenssystemer Pumpesumper mengder Innlekking i umettet sone Høyt grunnvann Bekkevannsinntak til RA Tørrværavrenning Tørrværavrenning Fremmedvann som ikke er Store avhengig av nedbør Spillvann fra personekvivalenter Utlekkende drikkevann Bekkevannsinntak Permanent grunnvann

Fremmedvann Utfordringer og tiltak 1. Kartlegging av ukjente bekkeinntak Økt risiko for forringelse av vannkvalitet i vannforekomster som følge av hyppigere overløpsutslipp fra fellessystemet Mer fremmedvann i avløpssystemet og tilhørende konsekvenser for renseanlegg 2. Visuell inspeksjon i utsatte punkter evt. kombinert med mobile mengdemålere (verifisering/identifisering). 3. TV-inspeksjon i eldre ledninger hvor grunnvann forventes å lekke inn. 4. Utplassering av midlertidige vannmålere. 5. Måleprogram for grunnvannstand i utsatte områder. 6. Kombinert avløpsmodell og avrenningsmodell (terrengmodell)

Utfordringer med avløp og overvann Mer styrtregn Konsekvenser av fortetting og klimaendringer Foto: Ullevaal Gazette

Utfordringer med avløp og overvann Mer Gjentetting styrtregnav flater Konsekvenser av fortetting og klimaendringer Foto: Ullevaal Håkon Mosvold GazetteLarsen / SCANPIX (2009)

Utfordringer med avløp og overvann Konsekvenser av fortetting og klimaendringer Illustrasjon: Viktig å vite om kjelleroversvømmelser, Norsk Vann (2012)

Utfordringer med avløp og overvann Konsekvenser av fortetting og klimaendringer Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014)

Utfordringer med avløp og overvann Konsekvenser av fortetting og klimaendringer Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014)

Overvann Konsekvenser av fortetting Avrenning Dagens kapasitet Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices(2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

Overvann Konsekvenser av klimaendringer Avrenning Tre mulige løsninger: 1. Akseptere mer flomsituasjoner 2. Øke dimensjoner på OV-systemer nedstrøms 3. Fordrøye og redusere avrenning oppstrøms Dagens kapasitet Increasing Økende urbanisering Urbanization Figur fra Stream Corridor Restoration Principles, processes, and Practices(2001) USDA-Natural Resources Conservation Service

Overvann Klimatilpasning tilbake til naturen Tilbake naturen

Fra ett grått til ett blågrønt bymiljø Figuromarbeidetfra Norsk Vann Rapport 162/2008 Grå løsninger Kvantitet Blågrønne løsninger Kvantitet Kvalitet Verdi i samfunn

Eksempel, Risvollan regnbed Fordrøyning av flomtopp Reduksjoni flomtopp

Tilbake til den hydrologiske tilstanden før urbanisering Dagens kapasitet Avrenning Tid

Overvann Klimatilpasning ofte "små" detaljer

Overvann Klimatilpasning gjenåpning av lukkede vassdrag Foto: Dronninga Landskap

Overvann Klimatilpasning utnyttelse av vann som ressurs

Overvann Klimatilpasning arealer med flere funksjoner Foto: Søren N. Enevolden, Sne Architects og Rune Johansen

Overvann Klimatilpasning god arealplanlegging Tilpasning til et endret klima (og dagens situasjon) handler mye om god arealplanlegging -Vann er landskapets logikk Foto: architecturendesign.net

Overvannshåndtering Veivalg: København vs. Malmö

Klimafaktor for fremtidig nedbørintensitet Nedbørfeltets areal Nedbørintensitet (historisk) Dimensjonerende avrenning i dag = Avrenningskoeffisient Klimafaktor for fremtidig nedbørintensitet Dimensjonerende avrenning i fremtiden = Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014)

Usikkerhet knyttet til klimafaktorer Klimafaktoren ( ) er en funksjon av flere variabler: 1. Regnvarigheten 2. Gjentaksintervall 3. Fremskrivningsperioden 4. Klimascenariet som er lagt til grunn 5. Geografisk plassering 6. Referanse-periode Foto: Olav Fergus Kvalnes (2014)

Klimatilpasning ifm. eksisterende bebyggelse "Dagvatten-tax" i Växjö, Sverige Store utfordringer med overvann, og forventer økende problemer I 2007 ble vannloven endret slik at overvannsavgiften var juridisk mulig Innført overvannsavgift i 2013, hvor grunneierne betaler avgift etter hvor mye avrenning som tilføres nettet Grunneiere får redusert avgift ved å gjennomføre LOD-tiltak

Oppsummering Behov for systemer som kan håndtere mer ustabilt og forverret råvannskvalitet. Reduksjon av fremmedvann krever langvarig og betydelig innsats. Vi kan ikke dimensjonere oss bort fra problemene (tenk flomveier). Utfordringer med flom og oversvømmelse handler sannsynligvis mer om hvordan vi disponerer arealer enn hvordan klimaendringer slår inn.

Takk for oppmerksomheten Takk for meg